Stikkord: Walton

Min Bok 10 – Kapittel 4

I 72 Mandeville Street, så hadde de, både gass og strøm.

Man måtte gå, til ‘the Corner Shop’, (en liten butikk, på et hjørne, noen kvartaler unna), for å kjøpe: ‘Lecky’, (som de kalte det).

Lecky var ‘Scouser-slang’ for: ‘Electricity’, (altså strøm).

(Og ‘Scouser’, det kommer fra ordet scouse, som betyr lapskaus.

Ettersom at folk i Liverpool, lærte av noen seilere, å spise lapskaus, i gamle dager.

(Noe sånt).

Så blir de kalt scousere, da.

Og man får fortsatt kjøpt scouse, (som er en slags lapskaus-suppe), i noen kafeer, i Liverpool sentrum, (husker jeg)).

Og gassen, brukte de bare, for å varme opp, en ‘boiler’, (en varmtvannsbereder), som så varmet opp noen radiator-ovner, (som vel stod, i alle rommene, i huset).

(Dusjen var elektrisk, hvis jeg ikke tar helt feil).

Og da, (etter at Steven Norris, hadde kjøpt litt gass, (som måtte kjøpes, (nesten som mobil-kontantkort), i Coop-butikker, var det vel)).

Så kom jeg, hjem fra jobben, da.

Og jeg hadde jo, hatt på varmeovnen, (en elektrisk ovn, av olje-radiator-typen, blir de vel kalt).

(For jeg er jo fra Norge.

Og er oppvokst, på 70-tallet.

Så jeg er jo vant med, at strøm, er nesten gratis, liksom.

For å si det sånn).

Og da, så var det nesten, som å komme inn, i en badstu, (å gå inn, på rommet mitt), husker jeg.

(Siden at gass-en hadde blitt skrudd på, mens jeg var på jobb.

Og gass-ovnen, (som ikke hadde blitt brukt, siden forrige vinter vel, (da Taru bodde der), var skrudd, på fullt, (må det vel ha vært), da).

Og Janine klikka, (hu stod utafor døra, til rommet mitt, da jeg kom hjem, fra jobb), og sa, at det kosta fem pund, å ha på ovnen, hver dag.

(Noe sånt).

Og så sa hu, at hu ikke, hadde råd til, å betale, for at jeg, skulle ha på ovnen.

(Men det var jo gass-radiatoren, som nettopp hadde blitt skrudd på, (mens jeg var på jobben), og som jeg ikke hadde brukt før, (som var grunnen til, at det var så varmt, på rommet mitt).

Og Janine hadde også laget, en plakat, som hu hadde festa, på døra, til rommet mitt.

Hvor hu skreiv, at jeg brukte, for mye penger, på varme.

(Noe sånt).

Så jeg kan ikke anbefale nordmenn, å bo i bofelleskap, (med briter), i England.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter dette, så kom en gang husverten, (en som het John vel, og som drev ‘dødsbo-butikk’, i bydelen Anfield, var det vel), inn på rommet mitt, og henta varmovnen.

Og så sa han, at varmovnene skulle inn, for ‘refurbishment’.

(Noe sånt).

Men de varmovnene, kom aldri tilbake.

(Og hvis man kjøpte gass, for 30-40 pund, så var det borte, etter noen timer/dager, liksom.

Så det hadde jeg ikke råd til, å kjøpe, (med min lønn fra Arvato, som var cirka britisk minstelønn), for å si det sånn).

Så fra høsten 2005 til sommeren 2006, så hadde jeg ikke varme, på rommet mitt.

Så jeg husker, at jeg lå i senga der, (en dobbeltseng), på rommet mitt, med laptop-en min, (som jeg kjøpte, på nyttårsaften, i 2005), inntil meg, for å holde varmen.

(Siden at den laptop-en, avga litt varme, da).

Så da jeg fikk penger, våren 2006, etter min avdøde grandonkel Otto Bergstø, (fra Holmsbu).

Så leide jeg meg, (sommeren 2006), min egen leilighet, i Leather Lane, (i Liverpool sentrum), istedet for å bli boende, i dette bofelleskapet, fra helvete, (må man vel kalle det), da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Det var også sånn, at varmovnen, på rommet mitt, må ha blitt hentet to ganger.

For en gang, som jeg kom hjem, fra jobb.

Så var varmovnen borte, da.

Men så hadde jeg lagt merke til, at det stod, en varmovn, i en krok liksom, i gangen, i andre etasje, (like ved døra, til rommet mitt).

Og så henta jeg, den ovnen, (siden at ‘min’ ovn var borte), da.

(Eller om dette var samme ovn.

Og at husverten, hadde flyttet den, fra rommet mitt, til den kroken.

En gang, mens jeg var, på jobb).

Så ovnen, på rommet mitt, ble hentet to ganger, da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Det var også sånn, at jeg ikke, kunne låse døra, til rommet mitt.

For Steven sa til meg, (en gang), at de andre som bodde der, var vant med, at hu Taru, ikke låste døra si, (når hu var på jobb).

Siden at hu Taru, hadde en PC, på rommet sitt.

Som de andre, (som bodde der), fikk bruke, da.

(Noe sånt).

Så de regnet med, (sa Steven), at jeg heller ikke, ville låse døra, (til rommet mitt), siden at hu Taru, ikke hadde pleid, å gjøre det, da.

(Så da kunne jeg nesten ikke, låse døra, syntes jeg.

For da hadde muligens Steven, (og kanskje enda fler folk der), klikka.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var også sånn, at like etter, at jeg flytta inn, i Mandeville Street.

Så gikk husleia opp, fra 220 pund til 240 pund, (i måneden).

Og da lurte jeg på, (husker jeg), om jeg ble fakturert, for internett-et der.

(Siden at PC-en til Taru, stod på mitt rom).

Men jeg gadd ikke, å klage, på dette.

(For 240 pund, var fortsatt, ganske billig, da.

Må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Her er kortet, til han husverten, (som gikk inn, på rommet mitt, og henta varmovnen), i 72 Mandeville Street:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/12/jeg-ringte-ogsa-den-tidligere-husverten.html

PS 5.

Her er mer om dette:

https://www.linkedin.com/in/john-sawtell-014064120?trk=seokp-title_posts_secondary_cluster_res_author_name

PS 6.

Husverten, (John Sawtell), er visst Facebook-venn, med Steven Gerrard, (og Steven Gerrard, var også, på en fest, i 72 Mandeville Street, mens jeg bodde der, (og var, inne på rommet mitt), hørtes det ut som, (for meg), på det Melissa og Steven Norris sa, da de prata sammen, på gangen, utafor rommet mitt, under festen):

https://www.facebook.com/john.sawtell1?ref=br_rs

PS 7.

Dette er ‘K’, (eller ‘Kay’), som husvert-John kalte kona si, (som var med, på ihvertfall, et møte der, husker jeg), og disse hadde tre tenåringsbarn, (to gutter og en jente), på den tida, som jeg leide av dem, (fra høsten 2005 til sommeren 2006), sånn som jeg forstod det:

https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10208938049994233&set=pb.1405318011.-2207520000.1464569374.&type=3&theater

PS 8.

‘K’ har visst fått kreft, (det visste jeg ikke):

https://www.facebook.com/kay.sawtell?fref=photo

PS 9.

Her er nettstedet til ‘J & K’:

http://www.jkrsclearances-liverpool.co.uk/

29. mai 2016
Min Bok 10 – Kapittel 3

Den første tida, som jeg bodde, i bofelleskapet, i 72 Mandeville Street, (i Walton, i Liverpool).

Så var det bare tre av husets fem soverom, som var i bruk.

Men Melissa og Steven, (eller om det var Taru), nevnte noe om, ei Janine England, fra Dover.

Og etterhvert, så dukka hu også opp, i rekkehuset.

(Det kan være, at hu hadde vært, på ferie, hos familien sin, i Sør-England.

Hva vet jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Janine England, viste seg å være, ei lita brunette, (eller om hu hadde svart hår), som vel må ha vært, i slutten av tenårene, (eller noe i duren).

(Siden at hu bodde, i dette bofellskapet.

Og var ferdig, med skolen, mener jeg).

Selv om hu, så enda yngre ut, (som om hu var seksten, eller noe i den duren), må man vel si.

(Noe sånt).

Og det var en episode, (må man vel si), den første dagen, som hu Janine var der, (etter at jeg, hadde flytta inn, på Taru sitt tidligere rom).

Jeg var alene, i huset, (det er mulig, at jeg hadde, en fridag, fra Arvato), med Melissa og Janine.

Og jeg husker, at jeg satt, i TV-stua, (og muligens drakk noen ølbokser), mens Melissa sa til meg, at Janine ville, at jeg skulle gå opp, på rommet hennes, og hilse ‘ordentlig’, på henne.

(Noe sånt).

Og jeg syntes, at dette nesten, kunne virke, litt usømmelig.

(Noe sånt).

Så jeg ble værende, i TV-stua, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at en gang, mens jeg satt, i TV-stua.

(Dette var muligens, den samme dagen, som Melissa ba meg, om å gå opp, på rommet, til Janine, (for å hilse ‘ordentlig’ på henne)).

Så mener jeg, at jeg overhørte, at Janine og Melissa, prata sammen, på gangen, utafor TV-stua.

(For døra, til TV-stua, stod litt på gløtt, vel.

Noe sånt).

Og det de sa, var vel, at hu ene jobba for de, mens hu andre jobba for de, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Klasseforstander Jan Aakvåg, fra Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk, fra høsten 1983 til våren 1986), sa en gang, til klassen vår, at en person, burde veie, minst 45 kilo, for å ha sex, (eller om han mente samleie).

(Noe sånt).

Og så mye, tror jeg ikke, at hu Janine England veide, (hvis jeg skulle tippe).

For hu var skikkelig ‘petite’ da, (eller hva de kaller det), må man vel si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

29. mai 2016
Min Bok 10 – Kapittel 2

Den første uka, som jeg bodde, i Mandeville Street.

Så bodde det også, to afrikanske tenåringsjenter der, (husker jeg).

Dette var Melissa sin kusine, (fra London vel), og hennes venninne, (husker jeg).

Og da jeg gikk ned, i det kombinerte kjøkken/stue-rommet, for å lage meg noe mat, (for eksempel), så hang disse tenåringsjentene, (som var i 16/17-års-alderen muligens), i stue-delen, av dette rommet, da.

Mens hu Melissa, var på rommet sitt, (muligens med en kavaler), da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Melissa, absolutt ville, på kino, med meg, (den første tida, som jeg bodde, i Mandeville Street), husker jeg.

Og da tok vi en drosje, (som jeg betalte vel), til en kino, i London Road, (var det vel), og så filmen: ‘Forty year old virgin’, (som Melissa ville se), husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Når det gjaldt disse afrikanske tenåringsjentene, som besøkte, hu Melissa.

Så forklarte Melissa meg, en gang, hvem av dem, som var hennes kusine, (husker jeg).

Og det var ‘faktisk’, (sa Melissa på engelsk), ikke hu fest-glade, som var kusina hennes.

Men det var hu av dem, som så ut som, at hu var med, i rap-gruppa Kiss Amc, (som er kjent for sangen: ‘A bit of U2’, fra slutten av 80-tallet), som var kusina hennes, (forklarte hu).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Melissa, en gang, dro meg med, i en drosje, til Liverpool sentrum, (var det vel).

Og da var det sånn, at hu festglade venninna, til Melissa sin London-kusine, satt i mellom Melissa og meg, i baksetet, (i London-drosjen), mens hu liksom sklei, fram og tilbake, (mellom Melissa og meg), når sjåføren svingte, da.

Og da, så var det sånn, at Melissa plutselig ikke, ville dra ut, (på byen), likevel.

(Noe sånt).

Og så tok vi bare, den samme drosjen, (var det vel), hjem igjen, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Hu London-kusina, til Melissa M’Betsa, minner meg om, hu med briller, i denne musikk-videoen, (for hu London-kusina, så liksom litt sånn kjedelig/lesbe-aktig ut da, i forhold til venninna, (og Melissa), som så mer dame-aktige/vestlige ut, (eller noe i den duren)):

27. mai 2016
Min Bok 10 – Kapittel 1

De første dagene, i Mandeville Street, så hadde jeg ikke nøklene, til huset, (og rommet mitt), husker jeg.

Så da jeg skulle, på jobb, (en søndag, var det vel), så kom jeg meg ikke ut, av huset, (husker jeg).

Så jeg hoppet da, over en mur, (som markerte grensen, til hagen).

Og da havnet jeg, nede i en smal gang, (omgitt av murvegger), som lå, mellom en rekke eiendommer, (som var cirka like store), husker jeg.

Og i den gangen, så stod det, et gammelt kjøleskap, (husker jeg).

Og for å komme ut, av den gangen.

Så måtte jeg dytte, det kjøleskapet, bort til der, hvor den låste døra/porten var.

Og så måtte jeg klatre opp, på kjøleskapet.

Og så hoppe ned, på gaten utafor, (husker jeg).

Så det var bare flaks, at jeg ikke fikk sparken, (på Arvato), for å ha kommet for seint, en av de første dagene der, (for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Seinere, så forklarte Taru, (i en annen sammenheng vel), at hu ligget, og sovet, i TV-stua, (i første etasje).

Men jeg trodde, at det var, en ung mann, som lå der.

(Noe sånt).

Og jeg hadde ikke ønsket, å vekke noen, heller.

Så det ble litt krøll, de første dagene, som jeg bodde, i Mandeville Street, da.

Siden at hu Taru, bodde der, et par dager, etter at jeg, flytta inn.

(Før hu selv flytta, til Irland, (og jeg fikk nøklene hennes/mine), da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at Margrethe Augestad, (fra Ica, Gulskogen/Drammen og Arvato), en gang, (den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel), var med Taru og meg, til bofelleskapet vårt.

(Etter jobben, på Arvato).

Og da, så drakk Taru og Margrethe Augestad vin, i et kombinert stue/kjøkken-rom, (i første etasje), husker jeg.

(De ba meg, om å åpne vinflaska.

Og det klarte jeg ikke, så bra.

For korken havna oppi flaska, da.

For jeg drikker ikke så ofte vin, (må jeg innrømme)).

Og da, så var det sånn.

At etter, at Margrethe Augestad, gikk hjem.

Så fortsatte Taru og jeg, å drikke, (litt utover kvelden).

Og da, så var det sånn, at hu Taru, (av en eller annen grunn), viste meg, en hvit blondetruse, (var det vel), som hu hadde hengende til tørk, på et tørkstativ, (i første etasje der).

(Og det er mulig, at hu Taru, holdt den blondetrusa, liksom foran buksa si, (av en eller annen grunn) da.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, hadde bodd i Sunderland, (som meg), husker jeg.

Men hvem av oss, som flyttet først, til Sunderland.

Det husker jeg ikke nå.

Men jeg tror det var sånn, at hu flytta dit, etter meg, (hvis jeg forstod det riktig).

Og hva hu dreiv med, i Sunderland, det var vel ikke helt klart.

Men jeg tror ikke, at hu studerte, (ved University of Sunderland), som meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, dreiv og fordelte maten, som hu hadde, i skapene sine.

(Den første dagen, som jeg bodde, i Mandeville Street, var det vel).

Eller, Taru viste meg, hvilket skap, som var mitt, (på kjøkkenet, i Mandeville Street), var det vel.

(Noe sånt).

Og da, så sa hu Taru til meg, (av en eller annen grunn).

At hvis man spiste: ‘Baked beans’, (altså tomatbønner), som hu hadde stående, (noen bokser av), i skapet sitt, og toast.

Så fikk man i seg, alt man trengte, av vitaminer osv., (mente Taru).

(Noe sånt).

Men hvorfor hu fortalte meg dette, det veit jeg ikke.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at under et møte, (i første etasje), i Mandeville Street.

Så fortalte hu Taru, (mens husverten var der), at hu kom til å skaffe seg, et nytt telefon-nummer, (etter at hu hadde flytta, til Irland).

Men det nummeret, kom hu ikke, til å gi, til noen av oss andre, (som var på møtet), sa hu.

Så hu Taru, ønsket visst ikke, å ha noe mer kontakt, med sine ‘house-mates’ Melissa M’Betsa og Steven Norris, da.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var også sånn, at hu Taru, skulle ta fly, til Irland.

Og derfor, så fikk hu ikke med seg, sin PC, (når hu skulle flytte).

Så den PC-en, kom hu bare, til å ha stående, på mitt rom, (sa hu).

Og så ville hu seinere, reise tilbake, (eller noe sånt), og hente PC-en, da.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og det som skjedde, var at etter at jeg hadde bodd, i Mandeville Street, i 2-3 måneder.

Så sa Melissa M’Betsa til meg, at hu, hadde kjøpt PC-en, til Taru.

Og hu ville da, at jeg skulle hjelpe henne, med å bære, den PC-en, ned til rommet hennes.

(Noe jeg gjorde).

Og så kjøpte jeg meg, en laptop, (på PC World, i Aintree), på nyttårsaften, i 2005.

Og noen måneder etter det, så fikk jeg en e-post, (på min jobb-e-post-adresse, (hos Arvato), vel).

Og da, så skrev hu Taru, at hu ville hente, PC-en sin.

Men da hadde hu solgt den, til Melissa, trodde jeg.

Og det stod bare Taru sitt jobb-telefonnummer, i e-posten.

Og det var litt komplisert.

For det var et kundeservice-telefonnummer.

Så jeg regnet med, at jeg ikke kunne ringe det.

(For da hadde jeg vel bare, kommet til, et call-senter.

Og da kunne hu Taru, ha mista jobben, hvis jeg begynte, å spørre, etter henne, forestilte jeg meg).

Så jeg ringte da Margrethe Augestad.

(Som på denne tida bodde, i Manchester, vel.

Noe sånt).

Og jeg anmeldte også Melissa, til politiet.

(For jeg var ganske ofte, hos politiet, på den her tida.

Siden at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, i Norge.

Noe jeg ringte Kripos om, flere ganger.

Men uten at jeg fikk mine rettigheter, (fra de da), for å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt, mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Mandeville Street.

Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve, å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 10.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Taru og Steven har fortsatt kontakt:

26. mai 2016
Dagbladet.no sliter, med sine sosiale media-knapper, (kan det virke som). Disse klarte jeg, å få til, å stå på linje, da jeg lagde nettbutikker, (mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra 2012 til 2014), i Walton). Men men

http://www.dagbladet.no/2016/03/09/nyheter/mat/nering/forskning/43452851/

PS.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/03/na-er-jeg-ferdig-med-ny-design-til-bags.html

PS 2.

Jeg kom ganske langt, med web-designen min, i England, (ihvertfall på enkelte områder), men jeg måtte til slutt, bare rømme tilbake, til Norge, for jeg fikk nesten aldri arbeidsledighetstrygd, (til slutt), så jeg måtte gå og lete etter mynter, på gata, i lange perioder, (og jeg ble også ofte bortført, av mer eller mindre ekte politi, som brøyt seg inn, hos meg, og terroristerte meg):

http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/06/na-har-jeg-brukt-css-css3-og-float-pa.html

PS 3.

Her er mer om dette:

http://johncons.angelfire.com/

9. mars 2016
Her kan man se, at jeg drev med jobbsøking, CV-oversetting og testing av G-mail, mens jeg bodde, på International Inn

PS.

Her bruker jeg Taru sin PC, (som hu ikke tok med seg, (til Irland), men lot bli stående, på mitt rom), i Mandeville Street:

PS 2.

Det i 2006, er forresten fra min egen laptop, (som jeg kjøpte meg, på nyttårsaften, i 2005, hos PC World, i Aintree), og Arvato.

For min ‘house-mate’ Melissa M’Betsa, sa at hu hadde kjøpt Taru sin PC.

(En gang, like før jul, i 2005, må det vel ha vært).

Så hu ba meg, om å flytte den PC-en, ned på rommet hennes, (rom 1, var det vel).

Og så, våren 2006, (var det vel), så kontakter Taru meg, (i en e-post, som hu vel sendte, til min Arvato-e-post-adresse), og ville hente PC-en.

(Noe sånt).

Noe jeg da ikke kunne ordne.

(Siden at PC-en da, ikke lenger stod, på mitt rom).

Og jeg gikk da til politiet, (i Walton), og fortalte, at hu Melissa, hadde tulla, (med den PC-en).

(Og det var også noe med et Visa-kort, som jeg ikke hadde fått, enda Barclays hadde sendt meg det, i et brev, vel).

Og jeg ringte også Margrethe Augestad, (fra Arvato), om dette, siden at hu var venninne, med Taru, og hadde vært på besøk, hos Taru og meg, (de delte en vinflaske, som de ville, at jeg skulle åpne, men jeg surra, så det ble kork i flaska), den første dagen, (eller noe i den duren), som jeg bodde, i Mandeville Street).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

En dag, som det var stille, på jobb, så tenkte jeg, at jeg skulle kontakte University of Sunderland, om studiepengene, (men jeg ville ikke, bruke min ‘vanlige’ G-mail-konto, for mye, på jobben, så jeg opprettet en ny G-mail-konto, fra jobben, (innimellom at jeg svarte, på telefoner, fra folk som ringte, for å aktivere Windows, osv.)):

PS 4.

Men den nye e-post-adressen, ble ikke hetende noe, med: ‘G-mail’, for et engelsk firma, hadde, (siden jeg fikk min første G-mail-konto, (da jeg bodde, i Sunderland), i 2004), vunnet en rettsak, sånn at G-mail, (etter 2005, eller noe sånt), måtte kalle sine e-post-kontoer, for noe med: ‘Googlemail’, i England:

PS 5.

Her kan man se, at jeg hadde mobilt bredbånd, (muligens med ubegrenset bruk, hvis jeg ikke tar helt feil), i Mandeville Street, (jeg måtte fakse inn Randstad-kontrakten min osv., for å få dette mobilt bredbånd-kortet, (som ikke brukte USB-porten, (som i ‘våre dager’), men en annen port, som jeg ikke husker nøyaktig, hva heter nå), som det fulgte med reklame for, da jeg kjøpte laptopen min, på PC-World, (på nyttårsaften, i 2005):

PS 6.

Etter at jeg fikk mobilt bredbånd, (mens jeg bodde, i Mandeville Street).

Så turte jeg, å sende e-poster, til Eva Joly, osv.

(Som på den tiden jobbet, i et norsk departement, av noe slag).

Siden at hu var kjent, for å stå opp, mot organisert kriminalitet, osv.

Jeg prøvde dette, siden at det liksom ikke hjalp, å kontakte politiet, om dette.

Jeg ringte politiet, mange ganger, fra Mandeville Street.

(Det var snakk om telefoner til Kripos og politiet i Oslo).

Men til ingen nytte.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

4. mars 2016
Gjør som amerikanerne, les johncons-blogg

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg samarbeider ikke lenger, med Amazon forresten, (som er de, (fra Amerika), som leser så mye, på bloggen min).

Jeg har byttet, til Lulu, når det gjelder samarbeidspartner, for å selv-publisere, mine bøker.

(Etter at Amazon var veldig uhøflige og trakasserte meg, per e-post, (må jeg si).

Og Createspace/Amazon surret også veldig mye, med datoen, for en utbetaling, (som jeg hadde budsjetert med).

Så jeg gikk derfor, i flere dager uten mat, (eller noe i den duren, for dette er noen år siden nå, må jeg si), i England, mens jeg bodde, i Keith Court, (hvor jeg bodde, fra våren 2012 til høsten 2014), i Walton, i Liverpool).

Jeg har allerede publisert, en bok, på Lulu, (mens jeg bodde, i Keith Court, i Walton).

Og jeg håper å få tid til, å publisere, flere av mine memoar-bøker der, innen ikke alt for lenge.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:

http://www.lulu.com/shop/erik-ribsskog/min-bok-del-1/paperback/product-21598170.html

PS 4.

I går, så ble det ‘plutselig’, mer enn dobbelt så mange lesere, som vanlig, (på johncons-blogg):

PS 5.

Og disse nye leserne, var for det meste, amerikanske Amazon-ansatte, (av en eller annen grunn), kan det virke som:

PS 6.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet, følger også med, (var det sånn, at det var de, som fikk meg tvangsinnlagt ifjor, (på ‘sovjetisk’ vis), tro. Hm):

21. januar 2016
Mer om PC

Jeg blogget jo litt, om den nye laptopen, som jeg kjøpte meg, tidligere denne måneden.

(For jeg fikk noen penger av Nav, som jeg ikke hadde ventet meg.

Og jeg fikk også pengene tilbake, for noen Doc Martens-sko, som jeg kjøpte meg, i februar, (var det vel)).

Og noe av det jeg blogget om, har jeg nå funnet ut mer om.

Denne laptop-en har nemlig ikke CD/DVD-spiller.

Og det fulgte heller ikke med en Windows-CD.

Men jeg har nå søkt litt, på Google.

Og noen skriver, at på de fleste laptop-er, så er det nå installert, en slags ekstra harddisk, istedet for å ha Windows-CD.

Så man trenger visst ikke Windows-CD.

Det fulgte ikke med brukermanual, med denne laptop-en.

Men jeg fant brukermanualen, på nettet.

Og det jeg må gjøre, hvis jeg får virus.

(Sånn at laptop-en blir, (mer eller mindre), umulig, å bruke).

Det er å trykke ‘alt+F10’, når laptop-en starter.

Og så kan jeg visst trykke en knapp, for å gjenopprette laptop-en.

(Sånn at den blir stilt inn, sånn som den var, da den var ny.

Det vil si uten virus, forhåpentligvis).

Så da trenger jeg visst ikke noe Windows-CD, for denne laptop-en.

Men det kunne kanskje ha fulgt med, en brukermanual.

Og virker dette ‘trikset’, tro?

Det får jeg eventuelt finne ut mer om, hvis jeg får virus, (på denne PC-en).

Vi får se.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://www.tomshardware.co.uk/forum/242195-44-restore-acer-laptop-factory-settings

PS 2.

Enda mer om dette:

http://mans.io/files/viewer/58974/29

PS 3.

Jeg mener å huske, fra da jeg jobba, for Microsoft sin skandinaviske produktaktivering, (et sted jeg jobbet, fra høsten 2005 til desember 2006), at noen av de som ringte inn, for å aktivere, vel ville si det, at de hadde, en _recovery-partisjon_.

(Noe sånt).

Jeg kjøpte min forrige laptop, i desember 2005, (i England).

(For jeg hadde dårlig råd, den meste av tiden, som jeg bodde, i England.

Så når den ‘2005-laptop-en’ ble utslitt.

Så kjøpte jeg bare brukte, stasjonære PC-er).

Så dette er nok ganske kjent, dette med recovery-partisjon, (hvis jeg skulle tippe).

Det er bare jeg, som ikke har fått fulgt med.

Men ‘cluet’ her, er vel kanskje, å ha brukermanualen i sitt hjem, når PC-en får virus.

Da kan man bare slå opp, i brukermanualen, og lese, hva man skal gjøre.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Man bør også huske, å ta back-up, av viktige filer, (som bilder, osv.).

Men jeg har jo mine bilder, på Flickr.

Så jeg har jo back-up der.

(Selv om jeg kanskje burde hatt enda en back-up, av de bildene.

For hva hvis min Flickr-konto blir hacket.

Og noen sletter bildene?).

Og CV-en min, den har jeg jo, (ihvertfall vanligvis), på nettstedet mitt og også i noen e-poster, som jeg har, på G-mail.

Så for min del, så er jeg fornøyd, hvis jeg kan få PC-en til å bli, som den var, da den var ny.

(Hvis jeg får virus).

Det som skjer da, er at jeg må bruke Internet Explorer.

Og det programmet, er jeg ikke så vant med, å bruke.

(For jeg synes vel det, at andre browsere, er mer brukervennlige.

Noe sånt).

Men da bare laster jeg ned Firefox, for eksempel.

(For å si det sånn).

Så sånn pleier jeg å gjøre det, hvis jeg får virus.

Men andre folk, foretrekker kanskje, å gjøre det, på andre måter, (når de får virus).

Men man kan ihvertfall prøve, å tenke litt fremover, når man får en ny PC.

Hva gjør jeg, hvis jeg får virus, (og PC-en slutter å virke)?

Dette, (med virus), var ihvertfall et problem, (husker jeg), for en del år tilbake.

Jeg husker, at da jeg bodde, i Mandeville Street, (i Walton), fra 2005 til 2006, så var det en av mine ‘house-mates’ der, (Melissa M’Betsa), som stadig fikk virus, på PC-en, (som vel egentlig tilhørte ei Taru, fra Finland, som hadde flytta, til Irland).

Og da måtte jeg stadig tilbringe timer, (på mine fridager, fra Arvato), på Melissa sitt rom.

(Det var ihvertfall to dager, (med noen ukers mellomrom, vel), som jeg var, på Melissa sitt rom, (mener jeg å huske).

Og dreiv på, med ‘virus-fjerning’, (etter ‘ordre’, fra hu Melissa, da).

Mens hu var på jobb, var det vel).

Mens jeg prøvde å bruke, diverse anti-virus-programmer.

For å fikse PC-en, til Melissa/Taru, da.

Men til slutt, så gikk det ikke an, å bruke, disse anti-virus-programmene, lenger, (husker jeg).

(PC-en var umulig å få ren for virus.

Virket det som).

Og da måtte jeg bruke, en recovery-CD, (husker jeg).

Men da mistet jo hun Melissa, de filene hun eventuelt hadde, på PC-en.

Så det kan kanskje lønne seg, å tenke litt fremover, når man har hjemme-PC.

Hva gjør jeg, hvis jeg får virus?

Selv om det vel er mange år siden, at jeg selv, fikk noen sånne datavirus, (som gjorde at jeg måtte re-instalere), sånn som jeg husker det.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. august 2015
Nå har de begynt med 17. mai i England og, (kan det virke som). Noe sånt

19. april 2014
Dette var noe jeg fikk i posten før jul

6. januar 2014