PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
Stikkord: Walton
-
Mer fra England
Jeg pleier vanligvis å klippe meg, hos en frisør, i Matthew Street, (i sentrum av Liverpool).
Men forrige gang jeg var nede i sentrum.
(Nemlig onsdag for snart tre uker siden).
Så ble jeg utsatt for et kvelningsforsøk/mordforsøk, på åpen gate, i Whitechapel, (like ved Matthew Street).
Mens jeg gikk mot Burger King, i Church St./Lord St., (som er en ‘hoved-handlegate’, som kalles ‘high street’ tror jeg, som i Kensington High Street, i London).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg var cirka ved Matthew Street.
Så snek en slags leiemorder, (eller noe sånt), seg innpå meg bakfra, og slo armen sin ganske hardt, mot strupen min.
Så tok han kvelertak, (mener jeg å huske).
Som en slags refleks, så vred jeg hodet bakover, og utstøtte en slags forpint lyd, (i smerte), husker jeg.
Så slapp han leiemorderen, da.
(Av en eller annen grunn).
Jeg snudde meg rundt, og tok et bilde av leiemorderen, med et kamera, som jeg holdt i hånda, for jeg hadde nettopp tatt bilde av et morsomt tårn, som de har nede i sentrum, (med en radio-stasjon, på toppen), for å ha på bloggen, for å liksom vise, (for blogg-leserne), at jeg hadde vært nede i Liverpool sentrum, da.
Men jeg var nok litt omtåket etter dette terror-angrepet, (må man vel kalle det).
Så jeg fikk bare tatt bilde av terroristens sko, (og litt av beina), da.
Han hadde hvite sneakers på seg, husker jeg.
Det var nok derfor at jeg ikke hørte noe, før jeg kjente slaget og kvelertaket, mot strupen.
Han sa at han trodde at jeg var en annen, og sa ‘sorry’.
(Dette gjentok han flere ganger, mens han beveget seg liksom sidelengs vel, i retning av Matthew Street.
Noe sånt).
Jeg var ikke helt meg selv, (etter dette angrepet).
Jeg forstod ikke situasjonen helt.
Var dette en person som hadde sett for mye ‘Jackass’, på TV, og som trodde at jeg var en kamerat, som han ville utføre en slags sinnsyk ‘practical joke’ på?
Nei, dette forstod jeg ikke.
Jeg svarte ingenting, for jeg syntes ikke at det gikk an å unnskylde at man nesten dreper noen, fordi at man er fordervet eller degenerert, (eller hva man skal kalle det).
(Og jeg var ennå ikke sikker på, om jeg hadde fått noen slags varig skade, på stemmen, eller nakken, (eller noe lignende), etter dette brutale angrepet).
Så jeg gikk etterhvert bare videre til Burger King, da.
Men jeg prøvde å se hvor det ble av han angriperen.
(I tilfelle han hadde planer om å angripe meg igjen).
Og det er mulig at han forsvant opp Matthew Street.
Han ble borte for meg, bak en slags salgsbod, som står i Whitechapel, (like ved Matthew Street der), da.
Så jeg klarte ikke å se nøyaktig hvor han ble av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg er litt redd for at jeg skal bli forsøkt drept på nytt, (av en eller annen grunn som jeg ikke forstår), hvis jeg drar ned til sentrum igjen.
Så når jeg fikk arbeidsledighetstrygden min, i forrige uke.
Så gikk jeg istedet ned til Bootle.
(Istedet for å ta bussen inn til sentrum.
Som jeg vanligvis gjør, et par ganger i måneden.
Like etter at jeg får arbeidsledighetstrygden).
For å gjøre ærend.
(Det vil si, for å kjøpe ting, (til leiligheten min og nettbutikken osv.), som de ikke har, på Tesco Walton, da).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg har aldri klippet håret, i Bootle før.
Så det fikk jeg ikke ordnet, i forrige uke, da.
Men jeg tenkte at jeg skulle prøve å få klippet håret mitt, i dag.
(Eller, jeg ville ihvertfall prøve å finne ut hvor lenge frisøren Clippers var åpen.
For der har jeg klippet meg, et par ganger tidligere, da).
Og da jeg gikk ut av leiligheten min, cirka klokken kvart på fem, (i ettermiddag).
Så hørte jeg at naboen i nummer 9, låste seg ut av døra si, samtidig med meg.
(Som han noen ganger pleier å gjøre).
Lytter han på meg og mine rutiner.
Og prøver han å tulle med meg.
Lurte jeg.
(Noe sånt).
Dattera hans, (eller hvem det er), ba han om å ‘f*ck off’, sist jeg så henne, i gården her, for en uke siden cirka, (da jeg kom hjem, etter å ha gjort noen ærend), vel.
Så dette er noen slags uhøvla arbeiderklasse-folk, (eller noe lignende.
Og naboen har gått på døra mi, i underbuksa, og bedt meg om å stille tre klokker for han.
Og ei politidame, var på døra mi, for cirka et år siden, og spurte om jeg visste hvor naboen var, da.
Og i sommer, så starta naboen en slags alarm, som var i boligene her, siden disse boligene pleide å være eldreboliger, for noen år siden.
Og da kunne jeg lukte det, (for jeg lurte på om naboen var i en nødsituasjon da), at 9 Keith Court stinket, da.
(Og jeg har også overhørt, (og sett), det, (fra leilighetene min), at han naboen, (i nummer 9), truet en annen nabo, (i nummer 7, eller noe sånt, muligens), med å skrape opp bilen til naboen, mens han samtidig holdt en nøkkel, i lufta, da).
Så han i 9 Keith Court, han er ‘white trash’, må jeg si.
(Noe sånt).
Og han kødder med meg og spionerer på meg, da.
(Virker det som).
Jeg har bedt han ‘white trash’, om å la meg være i fred, da.
Men han hører ikke.
Men jeg bestemte meg for å prøve å roe det ned.
Så istedet for å gå ut av inngangsdøra, (og havne i en ny konfrontasjon, med ‘white trash’), så gikk jeg opp på soverommet.
Og så på det, at ‘white trash’ gikk ut, av gården, da.
(Denne gangen ikke i underbuksa, men i en hvit frakk/jakke).
Og så venta jeg litt.
(For noen ganger, så pleier han ‘white trash’, å liksom stå på vakt, ved porten der, da.
Av en eller annen grunn.
Men i dag, så så jeg en slags ‘lys skygge’, som gikk på fortauet, forbi porten, da.
Så jeg regna med at det var ‘white thrash’, (som hadde gått ut ‘søppel-døra’), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På vei ut av gården.
Så kasta jeg en søppelsekk.
Og låste meg ut ‘menneske-døra’, da.
Mens jeg la merke til det, at det stod en stor, hvit van.
Parkert delvis på fortauet, utafor porten.
(Av en eller annen grunn).
Og den van-en, den stod det ‘LHT’ på da, (så jeg).
(Og ‘LHT’, det er huseier-firmaet).
Og i den bilen, så satt det to svære og røslige briter, (av en eller annen grunn), la jeg merke til.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk forbi Goodison, for å komme meg bort til ved der Clipper ligger, da.
(Clipper ligger i County Rd., som ligger i parallellgata, til Goodison Road, (blir det vel), hvor Goodison Park ligger, da.
Og Goodison Road er på en måte en slags forlengelse, av City Road.
Og Keith Court, (som jeg bor i), ligger i Keith Avenue.
Som er en sidegate til City Road, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bankkjeden Barclays har en filial, i County Rd., rett ovenfor Clippers, da.
Og jeg tok ut ti pund, i minibanken der, da.
Men Clippers var stengt, så jeg.
(Enda klokka ikke var mer enn cirka 17).
Og jeg kunne bare se metalplater, som hadde blitt dratt ned, foran vinduene og døra, hos den frisøren.
Jeg kunne ikke se noe skilt, hvor det stod åpningstidene, da.
Så det syntes jeg at var litt dårlig, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det ligger også en annen frisør, (i Walton Road vel), like ved Clippers, (husker jeg).
Men sist jeg var der, så ba de meg bare om å gå til Clippers, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så dit gadd jeg ikke å dra, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens jeg gikk mot Tesco Walton, (hvor jeg hadde tenkt å kjøpe matvarer).
Så la jeg merke til det, at pakistanerne, (er det vel), nå har begynt, å ta over mer og mer, av Walton.
(Noe sånt).
Skal Walton bli det nye Tøyen eller Grønland, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hos Clippers, så koster det sju pund, å klippe seg, (husker jeg).
Og på veien fra Barclays til Tesco.
Så gikk jeg forbi to frisører, (som var åpne), hvor det også kosta sju pund å klippe seg, (la jeg merke til).
Men disse frisørene var nye, (og vel ‘muslimske’), tror jeg.
Den ene het Raya.
(Eller noe sånt).
Ei nord-europeisk jente satt med en lue på seg, i en sofa vel, og bare daffa, liksom.
Mens en pakistaner eller tyrker, (eller noe sånt), som ligna litt på en greker, (eller noe lignende), var arbeidsledig liksom, da.
Jeg orker ikke å bli klipt av en muslim, i 20-åra, tenkte jeg.
Jeg husker hvordan det gikk, da jeg gikk til en muslimsk frisør, i Park Lane Metro-stasjonen, i Sunderland, for et par år siden.
Frisøren skjønte ikke hvordan jeg ønsket å klippe meg.
(På grunn av språkproblemer muligens, vel.
Enda jeg sa det samme, som jeg alltid sier, når jeg klipper meg, i England.
Kort over ørene, litt lenger over der igjen, og litt lenger enn fingerkort, på toppen.
Og at de pleier å bruke ‘number 4’, (en slags innstilling på barbermaskinen), på håret mitt.
Noe jeg lærte, en gang jeg klippet meg, i Sunderland, mens jeg studerte der, i 2004/05).
Og det endte med at jeg måtte gå til en annen frisør, (som faktisk også het Clippers vel), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg så også over gata, mens jeg gikk mot Tesco.
Der hadde de en data-butikk, så jeg.
Stod det noe om at man kunne ringe derfra til den tredje verden, osv?
(Sånn som i ‘innvandrer-data-butikkene’/internett-cafe-ene, i Paris.
Hvor jeg bodde, i noen måneder, i 2005).
Nei, Walton blir muligens mer og mer som Grønland, (i Oslo), tenkte jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg kom bort til Tesco, så så jeg over gata, igjen.
Var det ikke et sånt rødt og hvitt ‘snurre-skilt’, jeg så der.
(Et skilt som betyr barber-salong, i England).
Og frisøren het noe med Smith & Wesson’s.
Den er ihvertfall ikke muslimsk.
Jeg så at det stod noen klippe-priser, på døra.
Fem pund, (og sånn), stod det.
Jeg gikk inn døra, og ei brunette klipte en kar med mørkt hår, vel.
En bestefar med grått hår, tok jakka mi, og hang den bak et speil.
Jeg sa den vanlige ‘frisørsalong-regla mi, (om kort over ørene, osv).
Og ‘bestefaren’ pekte på et skilt, med en kar, som hadde en amerikansk 50-talls-frisyre, (eller Top Gun-frisyre), eller noe sånt.
Var det noe sånt jeg mente?
Ja, noe sånt, forklarte jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Bestefaren hadde en kroppslukt, som minte om bestefar Øivind, onkel Martin eller min halvbror Axel.
Han stinka.
Selv om han så velklippet ut, osv.
Så det er siste gang jeg orker å dra dit, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Tesco Walton er en Tesco Metro-butikk, som er ‘skviset’ inn, i et gammelt Sommerfields-lokale.
Så den butikken er alt for trang, (vil jeg si).
Men det er min lokale matbutikk, da.
Og folk handler oftest i sin lokale butikk.
Uansett om de liker den, (eller ikke), mener jeg å huske, at jeg lærte, mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi.
(Noe sånt).
Men de moderne mødrene.
De passer ikke på ungene sine, (vil jeg si).
Butikken blir lekeplass.
Og man må nesten brøyte unna ungene, som går i veien for en, mens man prøver å finne matvarer, (eller komme seg ut), av butikken, da.
(Når disse varene ikke er utsolgte, da.
Siden det er for lite hylleplass, i den butikken, vil jeg si.
I dag var for eksempel fire-pakninger med dopapir, til cirka 70 pence, utsolgt.
Så jeg kjøpte noen ’tissues’ istedet.
Siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe sånne dyre dopapir-pakker, til 3-4 pund, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer om Min Bok 5
Når det gjelder Min Bok 5.
Så har jeg mista litt oversikten nå, over hvilke kapitler det var, som jeg publiserte, fra to forskjellige bibliotek, her i Walton.
Så jeg får bare gå videre med Min Bok 5, tror jeg.
Og så får jeg heller skrive i forordet, til den boken.
At enkelte kapitler, kan være litt ‘harry-e’, siden jeg ikke har fått redigert alle kapitlene like bra.
(Siden jeg har publisert noen kapitler, fra biblioteket.
Og på bibliotekene her i England, så kan man bli litt stressa noen ganger, når man bruker internett.
Siden man bare kan være logget på, i en time, av gangen.
Og det finnes også begrensninger, for hvor lenge man kan være logget på, i løpet av en hel dag.
Og det finnes jo heller ikke norske bokstaver, på tastaturene, her i England.
Så noen av de siste kapitlene, har nok blitt litt (ekstra) harry-e, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Problemer med matbutikkene i England
Jeg har jo jobbet mange år, som butikkleder, i Norge.
(Jeg jobbet jo i tilsammen ti år, som butikkleder, i Rimi.
Først i cirka fire år, som assistent, (det vil si aspirant og assisterende butikksjef), på Rimi Lambertseter aka. Rimi Nylænde og på Rimi Bjørndal.
Så i cirka fire år, som butikksjef, (først på Rimi Lamberseter, så på Rimi Kalbakken og så på Rimi Langhus).
Og så i cirka to år, som låseansvarlig, (ved siden av studier), på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus).
Og jeg pleide ofte å jobbe seinvaktene, (siden jeg er litt b-menneske, må man vel si), da.
Så jeg er ganske vant med å stenge travle butikker, som Rimi Bjørndal, (som er vanskelig å stenge, på lørdager, vil jeg si), i Norge.
Så jeg har litt erfaring selv, med å stenge matbutikker, da.
Men her i England, så hender det noen ganger at jeg får litt ‘bakoversveis’, når jeg liksom har planlagt å handle meg mat, da.
For eksempel så handler jeg mye på Asda Walton, for tida.
En butikk som ligger cirka tjue minutter, å gå, fra der jeg bor.
Men jeg har jo jobbet, på OBS Triaden, (i Norge), før jeg begynte å jobbe, i Rimi.
Så jeg synes det er artig å handle på et stort hypermarked, da.
Og prisene er også lave der.
Og utvalget er veldig bra, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Asda Walton reklamerer med at den er åpen 24 timer i døgnet.
(Se bildet ovenfor).
Men det er en sannhet med modifikasjoner, (for å si det sånn).
For den butikken stenger klokken 22 på lørdager.
Og klokken 17, (eller noe deromkring), på søndager.
Så det er bare på ukedagene, at den butikken, holder det den lover, da.
(Nemlig å være åpen 24 timer i døgnet).
Så da jeg skulle handle, i går, så var jeg ikke sikker på om jeg kom til å slippe inn i butikken, (husker jeg).
For jeg var der cirka 21.35, da.
Og i England, så blir man noen ganger stoppet i døra, hvis man er der, like før stengetid.
En dag like før jul, så stengte Asda Walton klokken 24, (husker jeg).
Og da ble jeg nektet å handle der, når jeg dukket opp der, cirka klokka 23.45, (husker jeg).
Og det samme skjedde meg også i London en gang, (da jeg var på sommerferie der, sommeren 2003 vel), og jeg skulle handle på et Sainsbury’s supermarked, i nærheten av Kensington, vel.
Nemlig at en sikkerhetsvakt, (som engelske matbutikker ofte har), nektet meg å komme inn i butikken, enda det fortsatt var cirka ti minutter igjen, (eller noe lignende), før klokka hadde passert stengetiden, for denne butikken, da.
Og jeg har jo som sagt hatt ansvaret for å stenge norske matbutikker, i mange år, da jeg bodde i Oslo, og jobbet i Rimi.
Og for eksempel fra da jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Så husker jeg at jeg kikka på den klokka, som var i tippekassa.
(For jeg regna med at Norsk Tipping sin klokke, gikk riktig, da.
Siden de har spill som har har tidsfrister, for når man kan spille osv.).
Og når så klokka i tippekassa passerte 18, så gikk jeg bort til inngangsdøra, og stilte på en bryter, sånn at man ikke kunne gå inn i butikken lenger, da.
Så i Norge, så kommer man inn i butikken, helt fram til det siste sekundet, før stengetid.
(Det husker jeg godt, fra da jeg jobba, som butikkleder, i Norge).
Men her i England, så nekter de ofte kunder å handle, hvis de dukker opp for eksempel ti minutter _før_ stengetid osv., da.
(Og de begynner også å rope over høytaleranlegget i butikkene, om at man må gå til kassa.
Og dette begynner de med, (på Asda Walton), cirka tjue minutter, før butikken stenger).
Så jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk hjemover igjen, fra Asda Walton, i går.
(Etter å ha vært heldig denne gangen, og fått gjort unna handelen min, selv om jeg ikke var i butikken, før cirka en halvtime, før den stengte).
At skal jeg late som at Asda Walton stenger klokka 21, (istedet for klokka 22), på lørdager, tro?
For når skal man være der da, hvis de noen ganger stenger før stengetid liksom, (tenkte jeg da).
Jeg har ikke funnet noe svar på dette ennå.
Men på dette området så synes jeg at Norge er bedre enn England, (må jeg si).
For hvis en butikk stenger klokka 22, i Norge.
Så menes det at inngangsdøra stenger klokka 22 og ikke ti minutter før, liksom.
(Mens det er litt mer uklart, hva som menes, i England, da.
Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om åpningstidene til Asda Walton:
-
Noe musikk jeg hørte på da jeg bodde i Mandeville St. (På nettradio vel, på laptopen jeg kjøpte meg på slutten av 2005 da)
PS.
Det hendte også at jeg hørte på den her sangen, (kanskje mest til ære for hu jenta som bodde på naborommet, Janine England. Eller, det var vel mest for å ha noe å høre på, eller jeg trodde vet at hu lå og lytta, så derfor skulle jeg kanskje tulle litt med hu. Noe sånt. Men men.):
PS 2.
Den her sangen hørte jeg også en del på, på den her tida:
PS 3.
Og den her sangen:
PS 4.
Og den her sangen:
PS 5.
Og den her sangen vel:
PS 6.
Den her pleide jeg å høre på i Sunderland, (sammen med en god del annen musikk da, for vi hadde ikke TV der):
PS 7.
Og den her sangen var vel ny da:
PS 8.
Ikke akkurat den sangen jeg leita etter kanskje, men jeg tar den med den her og:
PS 9.
Den her kanskje:
PS 10.
Da mora mi, Karen Ribsskog, døde, så fikk jeg og søsknene mine, (Pia og Axel), drøye 100.000 hver av oss, i noe livsforsikringspenger.
Jeg hadde litt problemer på jobben osv., og på denne tida.
(Og følte meg kanskje litt trist, eller tom innvendig.
For selv om jeg og mora mi ikke gikk så bra sammen, så var hu liksom mora mi likvel da.
Eller hvordan man skal forklare det.
Hu var liksom ganske opptatt av meg, kan man vel kanskje si.
Selv om hun ofte kunne være slem og hakke på en.
Men ble kanskje likevel en slags tomhet da, når hun døde.
Det må man vel kunne si.
Men men).
Så de pengene forsvant ganske fort.
(Selv om de ikke forsvant så utrolig fort heller da.
De varte vel i et år eller to vel.
Jeg hadde mye utgifter med bilen osv., og.
Men men).
(For jeg hadde også hatt ganske dårlig råd, i de cirka ti årene som var før dette, siden jeg flytta til Oslo, i 1989, (dette var vel i 1999 eller år 2000).
Så jeg kjøpte blant annet parabolantenne, og fikk inn Canal+, med filmer og engelsk fotball.
Jeg fikk da også inn MTV2, (som jeg ikke hadde hørt noe særlig om før, men som spilte alternativ musikk), og jeg fikk da etterhvert litt sansen for den nye alternative musikken, som var rundt år 2000 og 2001, med band som Blink 182 og Deftones da, osv.
Og jeg var jo også op, (og quizzer), på #quiz-show, så jeg kunne prate med musikkinteresserte folk, om denne musikken også.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 11.
Den her sangen syntes jeg også var litt rå, av de sangene som ble spilt på MTV2, rundt år 2000 og år 2001 da:
-
FreeLiveFooty, det meldte jeg meg visst på i mars 2006. For jeg satt bare aleine på rommet mitt, i 2006. For hu Melissa, prøvde få ‘overtaket’ på meg
Gmail – Welcome to FreeLiveFooty!
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Welcome to FreeLiveFooty!
FreeLiveFooty
<webmaster@freelivefooty.com>
Sat, Mar 25, 2006 at 12:14 PM
To:
erik.ribsskog@googlemail.com
Dear johncons,Thanks for registering at FreeLiveFooty! We are glad you have chosen to be a part of our community and we hope you enjoy your stay.
All the best,
FreeLiveFooty
PS.
Hvordan prøvde hun Melissa M’Betsa, (fra Zimbawe vel, opprinnelig), å få overtaket på meg, lurer kanskje noen.
Jo, for eksempel, så var det sånn, at hu, på slutten av 2005 en gang vel.
Da fortalte hu meg, at hu hadde blitt kjent med Everton-spillerne Joseph Yobo, Tim Cahill og Marcus (Bent).
Og hu var vel først sammen med Tim Cahill, tror jeg, og så med Joseph Yobo, en god del lengre.
Men jeg vet ikke om dette var sant, for jeg holdt meg bare på rommet mitt.
(Unntatt de første to-tre månedene der, da var jeg ganske sosial, og holdt meg mye i loungen der, og så på TV, og drakk øl, og spiste ferdigpizza, (såkalt ‘papp’-pizza).
Men jeg ble mer og mer skeptisk til de andre folka som bodde der da, så til slutt så bare ‘murte’ jeg meg inne på rommet mitt der, liksom.
Så sånn var det).
Men hu fortalte meg at hu og Joseph Yobo hadde ligget i rommet under meg da, og sånn.
Og han australieren som bodde over gangen for meg, (Steven Norris), hadde visst fått hilse på Tim Cahill, husker jeg overhørte at han takket hu Melissa for en gang, mens jeg var i, eller i nærheten av, rommet mitt der, eller noe.
Men da var det sånn, som at hu Melissa, venta seg, at jeg liksom skulle gjøre alt hu ville, eller noe.
(At hu forventa seg, at jeg da liksom skulle bli som en slags slave for henne).
Siden hu kjente de her fotballspillerne.
Og jeg fant aldri ut om dette her med fotballspillerne, egentlig var sant, eller ikke.
Men men.
For jeg var bare på rommet mitt.
For jeg ville ikke være slaven til hun Melissa liksom, som hadde en tøff kar, på besøk, som ligna på Snoop Doggy Dog osv., en gang, (og som jeg mistenkte var kriminell).
Og hu gikk alltid på døra mi og skulle tigge om ting da.
Og hu stod på kjøkkenet en gang toppløs og sånn.
Hun betalte nesten aldri noe strøm.
Hun, (eller noen andre), rappa maten min i fryseren.
Hu Melissa ville ha PC-en som stod på rommet mitt, og sa hun hadde kjøpt den av hu finske Taru, som bodde der før.
Men det sendte hu Taru seinere e-post om, at hu ville ha PC-en sin, så det stemte nok ikke.
Det var da jeg kjøpte laptop-en, på slutten av 2005, etter at hu Melissa hadde fått meg til å flytte den PC-en, (som egentlig tilhørte Taru), ned på rommet sitt.
Etter å ha fortalt meg, (en løgn?), om at hun hadde kjøpt den PC-en av Taru.
Og hu Melissa fikk også ei slektning av seg, ei dame, til å kikke inn på rommet mitt, for å spionere på noe, husker jeg.
Hu fortalte også at hu hadde fått en dyr bil, av Joseph Yobo.
Og lurte på hva jeg rådet henne å gjøre.
Jeg rådet henne til å forsikre bilen.
Jeg måtte også fjerne virus for henne, på Taru sin (gamle) PC, som stor på rommet til Melissa da, etterhvert.
Det skjedde vel ihvertfall to ganger, at hu Melissa ba meg fjerne virus.
Og den andre gangen var det så mye virus/trojaner, at jeg måtte formatere PC-en hennes, (eller om det var Taru sin PC).
Hu kom på døra mi for alt mulig, og det gjorde også hu andre jenta som bodde der, da hu Taru og Marianne Høksås på Arvato, fortalte meg at det var ledig rom der.
Hu Janine England, hu var også på døra mi hele tida, og skulle ha røyk og sånn.
Og hu heiv en gang ut tøyet mitt av tørketrommelen, på kjøkkenet, og heiv det på gulvet, for at hu skulle bruke tørketrommelen.
Noe sånt.
Så det var ikke noe koselig å bo der, i Mandeville St.
Jeg kunne ha fortsatt i hele kveld, om alle de ‘ujavne’ tingene, som skjedde der.
Så jeg lurte fælt på, om jeg skulle kjøpe bil, (og dra på besøk til Norge), for arven min fra grandonkelen min i Holmsbu, eller om jeg skulle få meg en ny leilighet.
Og jeg bestemte meg etterhvert for det siste.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Da jeg bodde i Walton, så ønsket jeg å debattere på VGD, (som jeg hadde gjort i Oslo), så jeg kjøpte et norsk mobilabb. Men VG’s SMS-system virka ikke
Gmail – Registrering hos Noextras.net
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Registrering hos Noextras.net
kundeservice@noextras.net
<kundeservice@noextras.net>
Sun, Feb 12, 2006 at 12:57 AM
To:
erik.ribsskog@googlemail.com
Registrering hos Noextras.netViktig informasjon:
Du er nå registrert hos Noextras.net med kundenr. 128586
Ditt passord er 2437
Bruk enten kunde- eller fødselsnummer for å logge på dine private sider hos oss.
Gå til http://www.noextras.net/home/
mypageslogin for å logge inn.
PS.
Dette mobilnummeret står listet på meg nå.
Men hvilken mobil dette er, det husker jeg ikke helt sikkert.
Det mulig det er en ‘reservemobil’, som jeg kjøpte da jeg jobba som fungerende butikksjef, på Rimi Langhus, sommeren 2004, som Sølvi hadde priset ned til halv pris, og som lå på kontoret der, og som assistent Sølvi sa at hovedkontoret hadde sagt var greit, at de solgte til halv pris, for å få solgt dem unna.
Det er mulig.
Jeg får kontakte Gule Sider om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=erik+ribsskog
PS 3.
Jeg sendte en e-post til Gule Sider nå, fra denne nettadressen, så får vi se om de får ryddet opp i dette.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
http://www.gulesider.no/gs/kontaktskjema.html
PS 4.
Enda mer om dette:
Gmail – Registrert bestilling av mobilabonnement
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Registrert bestilling av mobilabonnement
kundeservice@noextras.net
<kundeservice@noextras.net>
Sun, Feb 12, 2006 at 12:57 AM
To:
erik.ribsskog@googlemail.com
Registrert bestilling av mobilabonnementDin registrering er under behandling
Vi har nå registrert din bestilling av mobiltelefoni hos Noextras.net.
Din bestilling gjelder:
Kunde: Erik Ribsskog
Adresse:LØVÅS, 3282 KVELDE
Mobilabonnement hos Noextras.net
Nytt telefonnummer: 45883384
Leveranseadresse SIM: 72 Mandeville Street, 1234 L4 5TL, Liverpool, Merseyside
——————————
— Startpakken sendes innen 3 virkedager etter bestillingstidspunkt. Normalt tar postgangen 3 til 4 virkedager.
I forsendelsen finner du SIM-kort og informasjon om betaling av ønsket ringetid. Når vi mottar din innbetaling vil vi aktivere SIM-kortet i nettverket og du kan begynne å ringe.
Har du spørsmål vedrørende bestillingen eller abonnementet, se Hjelp-sidene på www.noextras.net. Finner du ikke svaret du leter etter kan du kontakte oss på kundeservice@noextras.net.
Vi ønsker deg velkommen som mobilkunde.
