dette synes jeg at høres unødvendig byråkratisk ut.
Og nettstedet deres, synes jeg, at virker, veldig ustrukturert og uoversiktlig.
(Menyen er gjemt.
Så man begynner å kikke, på masse ‘svada-informasjon’, som man må scrolle gjennom, på forsiden.
Og når man først finner menyen, (og trykker på den knappen), så kommer det opp flere hundre valg, og det tar mer enn hele skjermen, så man må også der scrolle.
Og jeg finner heller ikke noe valg, som heter: ‘Firmainformasjon’, eller noe lignende).
Så jeg tror at det er bedre å gjøre dette, på gamlemåten, via mail.
Nettstedet deres er en vits, (eller om man skal si at det er ‘sovjetisk’).
Så dette må jeg klage på.
Erik Ribsskog
PS.
For et par år siden, så var jeg, og besøkte dere, i deres store bygg, ved Sognsvann.
Men når jeg spurte dere om firma-arkiv, så fikk jeg ikke noe hjelp.
Og jeg gikk rundt og kikket der, men jeg fant ikke noe.
Så det hjelper jo ikke uansett om man skriver eller besøker dere.
Det blir nesten som noe ‘Kafka-aktig’, (vil jeg si).
Så dette må jeg klage på.
PS 2.
Sender også kopi til Sivilombudsmannen.
Siden at dere nå her begynt å nekte å gjøre jobben dere.
(Må man vel si).
Skjerpings!
man. 2. des. 2019 kl. 08:42 skrev Postmottak <postmottak@arkivverket.no>: > > Dette er et automatisk svar på din henvendelse til Arkivverket. Vi beklager, men Arkivverket besvarer ikke henvendelser på e-post om opplysninger fra arkivene vi forvalter. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkivene, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via et av skjemaene du finner der. > > Vennlig hilsen > Arkivverket > > Dette er eit automatisk svar på førespurnaden din til Arkivverket. Vi beklagar, men Arkivverket svarar ikkje på førespurnader på e-post om opplysningar frå arkiva vi forvaltar. Dersom du vil ha hjelp til å finne fram til dokumentasjon i arkiva, ber vi deg gå til www.arkivverket.no/tjenester og kontakte oss på nytt via eit av skjemaa du finn der. > > Venleg helsing > Arkivverket > > —–Opprinnelig melding—– > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> > Sendt: 29. november 2019 01:43 > Til: Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no> > Kopi: Statsarkivet Kongsberg <Statsarkivet.Kongsberg@arkivverket.no>; Statsarkivet Oslo <Statsarkivet.Oslo@arkivverket.no>; Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>; Postmottak <postmottak@arkivverket.no>; PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no> > Emne: Fwd: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100] > > Hei, > > nå har jeg funnet ut mer om Snakehill Trading. > > Det står i Oslo Adressebok 1986/87, at min ‘bonusbror’ Jan Christian Snoghøj, drev den virksomheten, sammen med Kerry Winsor. > > (Kerry var amerikanker, mener jeg at ble sagt). > > De drev fra Uelands gate 34, som var en leilighet som min far kjøpte sammen med sin partner Haldis Humblen, (noen år tidligere på 80-tallet). > > Stua til Jan og Kerry, var pauserom, for min far og meg, når vi var i Oslo/Stor-Oslo, for å levere køyesenger/vannsenger, på midten av 80-tallet. > > Så dette er linket til min farfars møbelfabrikk Strømm Trevareindustri, på mange måter. > > Så lurte på om dette har noe om Snakehill Trading, (se vedlegg). > > (Enten hos Statsarkivet eller i Brønnøysund). > > På forhånd takk for eventuelt svar! > > Mvh. > > Erik Ribsskog > > > ———- Forwarded message ——— > Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> > Date: lør. 26. okt. 2019 kl. 07:15 > Subject: Oppdatering/Fwd: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100] > To: <kjersti.refseth@brreg.no> > Cc: statsarkivet.kongsberg <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no>, Seksjon for brukertjenester <post@arkivverket.no>, PFU Pressens faglige utvalg <pfu@presse.no> > > > Hei, > > I Deres e-post fra 3. mars 2017, så skriver dere at Norske Vannsenger holdt til i Kristiansand. > > Men dette er min far og hans samboer Haldis Humblen sitt Drammens-firma. > > Jeg har nå funnet mer om dette, (gjennom ‘Bokhylla’/Nasjonalbiblioteket), i DT/BB fra 20. august 1995. > > (Se vedlegg). > > Så jeg lurer på om dere har mer info om dette foretaket. > > (Siden at jeg driver med industrihistorie-forskning. > > For dette er snakk om virksomheter som mer eller mindre har sprunget ut fra min farfars industribedrift Strømm Trevareindustri. > > Og jeg er fra Berger, hvor industrihistorie står høyt i kurs). > > Og jeg purrer også angående Snakehill Trading, som jeg oppdaterte om, i den forrige e-posten. > > Samt Casa Leonardo, i Flekkefjord, (som visstnok skulle være verdenskjente, eller noe i den duren). > > Jeg skjønner at dette kan tolkes som mas, at jeg sender så mange e-poster om dette. > > Men jeg har vært hos deres lokaler, (Statsarkivet), ved Sognsvann. > > Og der fant jeg ikke noe firma-arkiv, (for å si det sånn). > > Så hvor denne informasjonen gjemmes, (på Østlandet). > > Det kan man kanskje lure på. > > Mvh. > > Erik Ribsskog > > PS. > > Jeg fant også i DT/BB, (gjennom ‘Bokhylla’), at min far Arne Mogan Olsen, (og onkel Håkon Mogan Olsen), fikk som forskudd på arv/gave, fra min farfar Øivind Olsen, virksomheten Strømm Maskinstasjon. > > Men det har jeg sendt om til PFU. > > For det riktige skulle være Strømm Trevareindustri. > > Har dere, (jeg tenker da både på Statsarkivet og Brønnøysund-registeret), mer om Strømm Trevareindustri og/eller Strømm Maskinstasjon. > > Som kan oppklare mer om dette? > > På forhånd takk for eventuelt svar! > > > ———- Forwarded message ———- > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> > Date: Sun, 18 Aug 2019 17:09:44 +0200 > Subject: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger [trackid=JN197051100] > To: “Refseth, Kjersti” <kjersti.refseth@brreg.no> > Cc: “statsarkivet.kongsberg” <statsarkivet.kongsberg@arkivverket.no>, > statsarkivet oslo <statsarkivet.oslo@arkivverket.no>, Statsarkivet Trondheim <Statsarkivet.Trondheim@arkivverket.no> > > Hei, > > nå har jeg funnet mer om en av de aktuelle virksomhetene. > > I Adressebok for Oslo, for 1986/87, så nevnes min fars stesønn Jan Snoghøj sitt foretak Snakehill Trading. > > (Se vedlegg). > > Firmaet nevnes under adressen Uelands gate 34, og dette var en leilighet som min fars samboer/partner Haldis Humblen, (Jans mor), eide, husker jeg. > > Jeg husker at en amerikaner ved navn Carry, også bodde hos Jan, (og jobbet med bipollen-varene fra Arizona), i Uelands gate. > > Men står det noe om Carry, hos statsarkivene osv., lurer jeg. > > Jeg lurer på om Carry egentlig kan ha vært min fars kamerat Atle, (moren hadde telefonnummeret (02) 46 14 46, på Skarpsno, har jeg funnet ut hos ‘Bokhylla’, for hu var min fars telefondame, og solgte køyesenger for vår Berger-slektsfabrikk Strømm Trevare). > > Når det gjelder Neptun Trading, så fant jeg et telefonnummer, i kretsen rundt Atle, (ved å søke på ‘Bokhylla’). > > Så jeg lurer på om min fars kamerat Atle, (fra Skarpsno), som han ble uvenn med, (da Atle ble køyeseng-kunde rundt 1980), var en av de tre nevnte kompanjongene, til min far, for firmaet Neptun Trading/Neptun Vannsenger, på Billingstadsletta 22, på 80-tallet. > > For Atle begynte med carvaner, og Neptun Trading delte visst et telefonnummer med Autocaravan A/S, på samme adresse. > > Så lurte på om dere hadde noen informasjon om Autocaravan A/S, (og Neptun Trading). > > Det er mulig at Snakehill Trading kan ha vært et amerikansk-registrert foretak. > > De solgte propolis og bipollen fra Arizona, (husker jeg). > > Men da måtte de vel registres, som et NUF-firma, (hvis jeg skulle tippe). > > På forhånd takk for eventuelt svar! > > Mvh. > > Erik Ribsskog > > PS. > > Norske Vannsenger i Kristiansand, var nok et annet foretak, enn min far og Haldis sitt firma. > > Min far og Haldis hadde ikke skilt over døra, (på vannsengbutikken). > > Men de kalte det Norske Vannsenger i annonser, osv. > > Og jeg mener å huske at de prata om, at det også var noen andre, som brukte, det firmanavnet. > > PS 2. > > Min stesøster Christell, (eller om man skal si min fars stedatter), jobba for Casa Leonardo, på Gulskogen-senteret, skoleåret 1988/89, (mens jeg var utvekslingselev i Drammen), husker jeg. > > (Hu viste meg hvordan de telte kassa der, en gang, husker jeg. > > Av en eller annen grunn). > > Så hvis dere ikke finner noe om det firmaet, (som visstnok skulle være ‘verdenskjent’ ifølge en stillings-annonse i Aftensposten, på 80-tallet), så er det litt merkelig, må jeg si. > > > 03.03.2017 skrev Refseth, Kjersti <kjersti.refseth@brreg.no>: > > Hei! > > > > Det er mulig å søke på foretaksnavn på vår hjemmeside > > www.brreg.no<http://www.brreg.no>. Under > > «kunngjøringer/kreditorvarsel» har du et valg som heter «avansert søk» > > hvor det er mulig å søke på slettete selskaper. Du vil få opp informasjon fra 01.11.1999. > > > > Vi har funnet følgende informasjon om de selskapene du etterspør i > > e-posten: > > > > NORSKE VANNSENGER > > Når det gjelder Norske Vannsenger finner vi kun et selskap med navnet > > AS Norske Vannsenger med organisasjonsnummer 950 332 352. > > Dette selskapet hadde adresse i Kristiansand og ble slettet den 07.05.1991. > > > > HAJ Vannsenger AS > > HAJ VANNSENGER AS var registrert med organisasjonsnummer 950 282 398 > > og > > adresse: > > Tordenskjoldsg 36 > > 3044 Drammen > > Det ble slettet den 09.11.1999 > > > > MADRASSHUSET AS > > Her finner vi et selskap med organisasjonsnummer 951 407 216 hvor > > adressen er i Trondheim. Videre var det også registrert et selskap med > > navnet Madrasshuset I Sandefjord AS, organisasjonsnummer 980 959 813. > > > > CASA LEONARDO > > Her finner vi kun et selskap med navnet Casa Leonardo Gjøvik AS med > > organisasjonsnummer 977 249 023. Dette selskapet er fortsatt registrert. > > > > SNAKEHILL TRADING > > Vi finner ingens selskap som er eller har vært registrert med det navnet. > > > > NEPTUM TRADING > > Vi finner ingen selskap som er registrert med det navnet i området du > > nevner. > > > > Ønsker du å bestille kopi av dokumenter fra noen av disse selskapene > > kan disse bestilles til en pris av kr. 241,- pr dokument i nettbutikken vår. > > Her<https://w2.brreg.no/eHandelPortal/ecomsys/> er en direkte link til > > bestillingssiden. > > > > Med vennlig hilsen > > > > Kjersti Refseth > > Førstekonsulent > > > > [cid:image001.png@01CBFE81.B33BFB40] > > > > Tlf: 75 00 75 00 > > www.brreg.no<http://www.brreg.no/> > > > > > > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com] > > Sendt: 31. oktober 2016 15:42 > > Til: Seksjon for brukertjenester > > Kopi: > > statsarkivet.kongsberg@arkivverket.nostatsarkivet.kongsberg@ar
> > kivverket.no>;
> > statsarkivet.oslo@arkivverket.nostatsarkivet.oslo@arkivverket.
> > no>;
> > Statsarkivet Trondheim; Firmapost
> > Emne: Re: Spørsmål om arv/skifte og firmaopplysninger
> >
> > Hei,
> >
> > takk for svar!
> >
> > Jeg har også sendt til dere, om en rekke virksomheter, (som jeg undrer
> > over, i forbindelse med min industrihistorie-forskning, etter min
> > farfars slektsbedrift Strømm Trevareindustri, med mere).
> >
> > Det er Norske Vannsenger, HAJ Vannsenger, Madrasshuset, Casa Leonardo,
> > Snakehill Trading, Neptun Trading.
> >
> > De tre første virksomhetene, hadde butikk, i Drammen, (det er egentlig
> > snakk om samme geskjeft).
> >
> > Casa Leonardo hadde butikk i Drammen og adresse i Flekkefjord.
> >
> > Og Snakehill Trading var muligens Oslo-basert, (dette var min far sin
> > stesønn Jan Snoghøj sin geskjeft).
> >
> > Og Neptun Trading/Vannsenger holdt til, på grensa mellom Asker og
> > Bærum, på 80-tallet.
> >
> > På forhånd takk for eventuell hjelp!
> >
> > Mvh.
> >
> > Erik Ribsskog
> >
> > PS.
> >
> > Sender kopi av denne e-posten til Brønnøysundregisteret, som dere
> > foreslo, i e-posten deres.
> >
> > Så kanskje de vet noe mer, om Idar Sandersen sin geskjeft, i Sverres
> > gate, (var det vel), i Oslo.
> >
> > Igjen takk for svar!
> >
> > 2016-10-31 15:14 GMT+01:00
> > <post@arkivverket.nopost@arkivverket.no>>:
> >
> > Vår ref.: 2014/14567
> >
> > Erik Ribsskog
> >
> > Vi viser til din henvendelse 20.10.2016 vedrørende Idar Sandersens
> > dødsbo fra 2005.
> > Arkivverket mottar ikke dokumentasjon vedrørende arv, skifte eller
> > firmaopplysninger av så ny dato.
> > Du nevner også Idar Sandersens firma. Her må vi vise til svaret
> > Statsarkivet i Trondheims svar av 5.10.2016.
> > Vi anbefaler at du henvender deg til Brønnøysundregistrene.
> >
> > med hilsen
> > Jon Sandven
> > Statsarkivet i Oslo
> >
> >
Det er, hvor dumt det var, at Thomas Seltzer liksom representerte meg, på Tweet4Tweet.
For eksempel, så klarte han ikke, å få fram ‘cuet’/poenget, om nettbutikken min.
Nemlig, (som jeg forklarte om, på ‘Om’-siden).
At det var en Isbre Mint-butikk, (den engelske versjonen Glacier Mints), med ‘nogo attåt’.
(Etter ønske, (må jeg si), fra norske forbrukere.
Som klagde på nettet, over at isbre mint-en hadde forsvunnet, fra butikk-hyllene, (i Norge).
For å si det sånn).
Seltzer hang seg bare opp i, at nettbutikken min, solgte m&m’s.
Noe som han kanskje ble fornærmet over, (har jeg tenkt), siden at han er fra Amerika, (nærmere bestemt Canada), som Mars-firmaet, (som produserer denne varen).
Og det er bare toppen av isfjellet, liksom.
(Seltzer prøver for eksempel ikke å forsvare meg, når Jenny Skavlan sier, at jeg blander børs og katedral.
Men det skulle jeg nok klart, å forklart om selv, at var tull å si, (jeg begynte jo nød-blogg i 2007, (nettsted i 2008), og nettbutikk i 2010, etter at nød-bloggen min, hadde vært ignorert i tre år, og etter at den britiske arbeidsformidlingen la press på meg, om å bruke tiden min, på å jobbe gratis, for veldedige organisasjoner, (i Liverpool), osv.).
For å si det sånn.
Så dette programmet må vel kalles, noe slags uhøflig/frekk/åndssvak baksnakking.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Nå fant jeg ut, at det faktisk var Freia, som hadde Isbre Mint.
Og det mistenkte jeg litt.
(De har muligens kopiert den, fra den engelske Glacier Mints.
Eller om det var snakk om Glacier Mints, fra England.
Som ble pakket inn der, med norsk-språklig emballasje.
Hm).
Og jeg vurderte sterkt, å kalle nettbutikken min, for Isbre.net, (jeg kjøpte til og med domene-navnet).
Men nå var dette, min første virksomhet, (hvis man ser bort fra Vitseposten på 70/80-tallet).
(Og det at jeg begynte nettbutikk, var litt ‘nudget’, av QXL.
Som nektet meg å selge Glacier Mints osv., på sin nettauksjon.
Og det var også litt ‘nudget’ av at One, solgte et nettsted-shell-produkt til en veldig lav pris, i 2010.
Prisene på shell, hadde gått ned, og det kosta noe sånt som 100 kroner i året, for et shell og domene-navn.
Noe sånt).
Og jeg ønsket ikke, å liksom, gå i ‘klinsj’, med noen.
(For det kun godt tenkes, (vil jeg si), at Freia/produsenten ville ha forsvart merkevaren Isbre Mint.
Selv om de hadde slutta å selge denne varen.
For å beskytte sitt omdømme/renome, (for eksempel), eller av andre grunner.
Må man vel si).
Så derfor tonet jeg ned bruken av navnet Isbre Mint litt, (istedet for å skrive det X antall steder, på nettstedet, (som på forsiden), for eksempel).
Så forretningsideen bak nettbutikken min, (å selge Isbre Mint/Glacier Mints til kunder i Norge, som var skuffet, siden at denne varen hadde forsvunnet, fra butikkhyllene), var kanskje ikke så lett, å se, med en gang, (for Thomas Seltzer og andre).
Så jeg vil nok ha forklart om dette, (og andre ting), en del bedre, enn Thomas Seltzer, (på TV), vil jeg si.
Og jeg har jo ikke, mitt eget TV-konsern, som jeg kan bruke, til å ta motmæle.
(Det er svært få som har.
Kanskje med unntak av Berlusconi).
Så jeg ble litt urettferdig behandlet, av NRK, (må jeg si).
Og man må vel muligens kalle det, et slags makt-overgrep.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette, (fra Rogalands Avis 1. februar 1973):
Isbre Mint forsvant visst, fra butikkhyllene, (i Norge), rundt årtusenskiftet, (og folk likte visst den sterke smaken, så den var kanskje først og fremst, for å klare halsen/rense luftveiene, og ikke egentlig ment å være, et godteri):
Isbre-mint var visst ikke kjent for å være populær, blant korps, (som en Posegodt-kunde mente), men den var visst mer kjent for, å være populær, blant russen, som fikk ha en isbre-mint i lua, hvis de badet, før 1. mai:
PS 7.
Russen ville nok ikke da, være helt fornøyd, med Glacier Mints.
(Hvis jeg skulle tippe).
Nå vet jeg ikke, om Isbre Mint, ble produsert, i Norge eller i England, (for Freia).
Men man kunne kanskje ha spurt Fox’s Confectionary, (i England), om de kunne ha laget, en norsk versjon, av Glacier Mints, med norsk-språklig emballasje, og med navnet ‘Isbre Mint’, (istedet for Glacier Mints).
Men da ville kanskje Freia, (som det virker som, at var leverandøren, av Isbre Mint), ha laget et helvete.
Og Freia er jo nå eiet, av et stor amerikansk konsern, ved navn Mondelez.
Så de ville muligens fått hjelp, av CIA osv., med å tulle.
(Så det er kanskje noe sånt, som foregår.
Siden at jeg ikke kan gå en meter liksom, uten at noen går på meg/spiller gateteater.
For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Papirene som Glacier Mints er pakket inn i.
De er fargede.
Mens ‘papirene’ til Isbre Mint.
De var delvis gjennomsiktige, (og laget av et slags plast-materiale).
(Sånn som jeg husker det).
Så det kan tyde på, at Isbre Mint, ble laget, i Oslo/på Grunerløkka, (i Freia sine fabrikker).
(Og ikke ble importert, fra England.
For å si det sånn).
Og Isbre Mint-dropsene var også muligens, litt mindre hardkokte, enn Glacier Mints-dropsene.
For sånn som jeg husker det, så var Isbre Mint-dropsene, muligens litt lettere, å tygge/knekke, med kjeven/jekslene.
(For å si det sånn).
Og noen ganger, så kunne man se, at Isbre Mint-dropsene, hadde fått seg en trøkk, gjennom det delvis gjennomsiktige ‘innpaknings-papiret’.
(Sånn som jeg husker det).
Og det kan jeg huske, at er på samme måte, med Glacier Mints.
(Selv om de Glacier Mints-dropsene jo har farget papir.
Og derfor er ikke dette, (om dropsene har fått seg en trøkk), så lett å se, når det gjelder denne varen.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Jeg fikk designen ganske avansert tilslutt, på Posegodt, (jeg var under et ‘helvetes-regime’, hos Aintree Jobcenter).
Jeg brukte vektor-grafikk, på meny-element-‘dropsene’, osv.
Men etter å ha jobbet med johncons-web sin nye design, (på fritiden liksom), siden 2015.
Så ville jeg nok ha valgt, å heller hatt et mer sømløst ‘hoved-vindu’, (for vare-sidene osv.).
(På Posegodt).
Istedet for ‘boble-løsningen’, på bildet nedenfor.
(For å si det sånn).
Og jeg burde kanskje, ha brukt mer tid, på å finne mer matchende farger, osv.
Så hadde Glacier Mints, en ‘nymoderne’ emballasje-design.
Det dropset som liksom flyter/smelter.
Det bringer kanskje tankene, til global oppvarming, osv.
Mens da jeg ‘oppdaget’ Glacier Mints, (det var vel i 2008 eller 2009, på Home Bargains, i Liverpool sentrum).
Så hadde Glacier Mints, en mer tradisjonell emballasje-design.
Og da jeg bodde, i et snaut halvår, i Liverpool/Tuebrook, i 2017.
Så hadde Glacier Mints fått tilbake, en mye mer tradisjonell emballasje-design.
(Som muligens gjør varen lettere å selge.
Til Norge osv.
For å si det sånn).
Så det kan nesten virke som, at de saboterte/tulla, rundt 2014.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Denne designen, var kanskje mer vellykket/harry, (selv om jeg ble litt frika ut, av det ‘kaptein-greiene’, og derfor så tok jeg bort Facebook-kommentarer etterhvert, for å si det sånn):
Grunnen til at Freia, har sluttet å selge Isbre Mint.
Det er vel antagelig, på grunn av helse-trendene, i samfunnet.
(Som er på grensen til fanatisme.
Må man vel si).
Folk spiser et godteri på julaften, liksom.
(Og knapt nok det).
Ellers går det i frukt, (og frokostblandinger), osv.
(For å si det sånn).
Så Isbre Mint, (som vel består nesten kun av sukker).
De vil nok falle i populæritet.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og russen savner vel kanskje ikke Isbre Mint noe særlig.
Jeg husker fra da jeg var russ.
(Jeg var Russ 89).
Da var det vel ølkork i russelua, (å drikke en kasse øl, på X antall timer), som var den mest kjente russe-knuten, (sånn som jeg husker det).
(Ved siden av våkenatt-knuten, muligens).
Og nå som panteautomatene har slutta å ta imot glassflasker.
Så er nok den ølkorken for lengst bytta ut, med en sånn ‘åpner’, (som de sier i Coca-Cola reklamene), hvis jeg skulle tippe.
(Eller en ølboks blir visst brukt, (ihvertfall av noen skoler).
Fant jeg ut da jeg søkte litt på nettet nå).
Og Isbre Mint-knuten, var muligens bare, en lokal knute, som de hadde, i Romerike, og på et par andre steder, liksom.
Så russen har antagelig klart, å komme seg over det, at Isbre Mint, ikke lenger blir solgt.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så da er det bare de vanlige kundene igjen, (må man vel si).
Og de er det kanskje ikke så mange av.
Som savner Isbre Mint-en så mye.
Det finnes jo sukkerfrie drops, (som Dent osv.), som kanskje er mer populære.
(Jeg husker at min halvbror Axel sin stemor Mette Holter, tygde en sånt eske, med grønn Dent, hver dag.
Hvis jeg ikke tar feil.
Men i løpet av de årene, som jeg jobba, i matbutikk, (fra 1988 til 2004).
Så kan jeg ikke huske, at noen nevnte Isbre Mint, en eneste gang.
(For å si det sånn).
Så det var en såkalt hyllevarmer-vare.
(Må man vel si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Isbre Mint i russelua, (for å bade ute før 1. mai), hadde visst blitt til ispinne, i 2010, (så russen er kreative, og har ingen problemer med, å komme seg over det, at det ikke lenger finnes Isbre Mint, i norske butikkhyller):
For vi skulle ikke begynne å gå med russelua, før natt til 17. mai.
(Var det vel).
Og de jeg var russ sammen med, (Magne Winnem osv.).
De gadd da ikke, å kjøre innom ‘min’ leilighet, (i Leirfaret), på Bergeråsen.
For å hente russelua mi.
(Bare for at jeg skulle gå med den, i noen få timer.
For å si det sånn).
Så jeg lagde vel aldri noen russeknuter, (sånn som jeg husker det).
(Selv om jeg hadde X antall våkenetter, osv.
Og jeg hadde et forsøk på kassa, (en kasse øl på 24 timer), som vel muligens kunne godkjennes.
For jeg drakk ikke de fire siste flaskene, dagen derpå.
For jeg ville ikke at buss-sjåføren, (tilbake til Bergeråsen), skulle bli forbanna.
For å si det sånn.
Og noen russedamer, (blant annet Giske og ei som Laila Johansen, (fra Skøyen), møtte).
De kjørte rundt, i en rundkjøring, (med meg bak i bilen/van-en), på Strømsø, (ved Globusgården vel), kjempemange ganger.
Mener jeg å huske.
Muligens den dagen jeg prøvde å ta kassa, (da vi var på Rockefeller, på noe slags russe-disco/fest)).
Russelua lå bare, i skapet vel, (på det første/minste soverommet mitt, i Leirfaret, (et soverom som min søster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), mer eller mindre flytta inn på, det året jeg var russ, for hu ‘rømte’ fra vår far og sin adoptivmor Haldis)).
Så jeg er ikke så ekspert, på russeknuter, osv.
(Siden at jeg faktisk ikke brukte russelua mi, en eneste gang, (må jeg innrømme).
Men jeg skreiv noe med blanko, på skyggen, (mener jeg å huske).
Og det lurer jeg på om var: ‘Olsen’, (som jeg/folk pleide å kalle meg, på 80-tallet).
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Glacier Mint, (og Isbre Mint), inneholder visst 0.1 prosent mintolje, og resten er glukose/druesukker og sukker.
Så noen vil nok si, at de er usunne.
Men det er relativt, vil jeg si.
Druesukker og sukker, er jo næringsstoffer.
De i Thailand for eksempel, som ble sperret inne i en grotte, for et par år siden.
De ville nok ment at Isbre Mint var sunt.
Hvis det var den eneste maten de hadde, (de dagene de var sperret inne).
(For å si det sånn).
Så å si at Isbre Mint/Glacier Mint kategorisk er usunt.
Det blir vel litt feil.
Selv om ‘alle’ norske mødre, (på 70/80-tallet osv.), vel antagelig har ment, at Isbre Mint er usunt.
Så var det ikke, i mine tanker, å lage en design, for næringslivs-nettsteder.
(For å si det sånn).
Men da jeg studerte ved HiO IU, (hvor jeg studerte fra høsten 2002 til våren 2004).
Så var det arbeidsdeling, (mellom studentene).
Og jeg drev mest med programmering, (i Java og Perl osv).
Og en medstudent, ved navn Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, (kjent for å være vokalist i bandet Autopulver osv.).
Han spurte meg, hva jeg hadde tenkt å gjøre, hvis jeg måtte lage web-design seinere.
For jeg lærte meg ikke like mye web-design, som programmering.
(Jeg fikk i oppgave å lage innhold, (om Midi-filer), på gruppe-oppgaven, i faget web-design, husker jeg.
Jeg fikk denne arbeidsoppgaven av gruppelederen, som var nettopp Rougseth).
Og da sa jeg, (for å ha noe å si liksom), at jeg skulle printe ut et kompendium, (som lå på HiO sitt nettsted vel), om web-design, og ta vare på det.
(Sammen med mine andre bøker, fra NHI (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi) og HiO IU).
Sånn at jeg bare kunne slå opp der, hvis det var noe jeg trengte å finne ut.
(Dette snakket vi om, foran en mer eller mindre full datasal, (på HiO IU).
Sånn som jeg husker det).
Selvfølgelig kunne jeg bare ha søkt på nettet, om HTML/CSS-kodene.
Men jeg husker fra datalinja, (på Gjerdes videregående i Drammen, skoleåret 1988/89).
At det var lettere å finne ‘bug-er’ osv., i Pascal-programmerings-koden, hvis man printet ut programmet, på en printer, (vi hadde en egen matrise-printer, for datakode liksom, som hadde A4-ark med hull på sidene, (såkalt traktormating vel), sånn at arkene hang sammen, sånn at man fikk en god oversikt, over koden).
Så derfor ville jeg ha dette nevnte webdesign-kompendiet, i en perm, sammen med mine andre data-bøker, da.
(For å si det sånn).
Men nå hadde jeg jo ikke denne permen, når jeg drev med web-design, i England, (som da jeg lagde blogg-designen nevnt ovenfor).
For den nevnte permen, lå i min lagerbod, hos City Self-Storage, sammen med mine HV-ting, og mange andre personlige eiendeler, (som jeg av forskjellige grunner, ikke tok med med, da jeg skulle studere et år ved University of Sunderland, studieåret 2004/05).
Men da jeg ble arbeidsledig under finanskrisen, (var det vel).
(Dette var vel høsten 2008).
Så tenkte jeg, at nå kan jeg prøve å lære meg litt mer web-design, (siden at jeg ikke prioriterte det, på HiO IU, og også siden at jeg hadde mange rettighetssaker osv., og da passet det som hånd i hanske, (må man vel si), å drive med web-design og rettighetssak-publisering, for å si det sånn).
Og det første jeg da tenkte på.
(Når jeg skulle begynne å lære meg mer web-design.
På fritida.
I leiligheten min, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
Det var de annonsene, som fantes, på nettaviser osv., på den tida.
Da skulle man peke med musepilen, på en annonse, (eller et ‘banner’, som man vel også sier).
Og så morfet liksom den annonsen, (eller om man skal si at den blinket), og man fikk se et annet bilde, hvor for eksempel prisen på en vare stod.
(Noe sånt).
Og da søkte jeg litt på nettet, (muligens en natt, som det ikke var bråk fra diskotekene utafor Leather Lane).
Og så fant jeg ut hvordan man gjorde dette.
(Utifra et ‘public domain-eksempel’.
Var det vel).
Og så begynte jeg å bruke den teknologien, på bloggen min.
Og jeg hadde en egen ‘Liverpool-knapp’, med bilde av en Superlambanana, (en statue som ble veldig kjent da Liverpool var europeisk kulturhovedstad, noen måneder/år seinere).
(Liverpool var europeisk kulturhovedstad, i 2008, (sjekka jeg på nettet nå).
Så det kan ha vært i 2007, at jeg lærte om disse nevnte ‘morfe-annonsene’, og begynte å bruke den teknologien, i min blogg-design.
Noe sånt).
Og hvis man trykte på Superlambananaen, (som egentlig er et kunstverk, (laget av en japansk kunster-dame vel), som var plassert, et steinkast fra der jeg bodde, (og som jeg pleide å se, fra bussen, før jeg flytta til Leather Lane, (da jeg bodde i Mandeville Street, i Walton), på vei til og fra jobb, osv.)).
Så fikk man se blogg-postene om Liverpool.
Og jeg hadde også en musikk-knapp, (husker jeg).
Så det var vel sånn, at bloggen bare ble som den ble, da jeg skulle rydde opp litt, i blogg-designen.
(Etter at jeg hadde laget, egne logoer, for mine tre ‘interesse-blogger’.
Nemlig johncons-MUSIKK, johncons-REISE og johncons-FOTBALL).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Men hvis man lager nettsteder, sånn som min blogg-design.
Så tar de kort tid å lage.
Men de blir selvfølgelig ikke like skreddersydde/fleksible/bra, som hvis man bruker ‘ordentlig’ web-design, (som jeg har brukt på johncons-web, blant annet).
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Det er forresten noen utfordringer, med å lage Blogger-nettsteder, som jeg ikke tenkte på med en gang.
For eksempel så passer det ikke da, å ha dato, på sidene, (for de skal fremstå som web-sider).
Og noe arkiv, passer det da ikke å ha, (for kontakt-, om- og produkt-sidene osv., vil nok da dukke opp i arkivet).
Men sånt skal det være mulig, å stille, fra Blogger sitt kontrollpanel, (for å si det sånn).
Men for å få disse Blogger-nettstedene bra, så må man kanskje bruke litt tid, (og sammenligne med WordPress-nettsteder osv.).
(For å si det sånn).
Og om Blogger/Google liker tanken på, at kommersielle Blogger-nettsteder, bruker deres ‘gratis-sky-driver’ osv.
Det veit jeg ikke.
Men det er sikkert mange som har tenkt på dette før meg.
Og det er mulig at det finnes mange Blogger-nettsteder.
Bare at jeg ikke kommer på noen i farta.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis man spoler tilbake til 2007.
(Da jeg skulle begynne å blogge om rettighetssaker/arbeidssaker).
Så var det nesten hipp som happ, om man fikk seg en Blogger-blogg eller en WordPress-blogg.
(For å si det sånn).
Men spol så fram til rundt 2013.
Da spurte the Jobcenter Aintree meg, om jeg kunne lage WordPress-nettsteder.
(Noe sånt).
Å spørre en webdesigner om å WordPress-nettsteder.
Det blir vel som å spørre John Carew om bedriftsfotball.
Hva synes han om de forskjellige hallene, og laglederne, osv.
(Noe sånt).
For webdesign er liksom premier league, (må man vel si).
Og så er WordPress-nettsteder som bedriftsfotball, da.
(Noe sånt).
WordPress-nettsteder er egentlig noe som har kommet, fra WordPress-bloggene.
Disse bloggene har liksom hatt en evolusjon, (som man kanskje kan ane fra min blogg-design, (som forklart ovenfor), bare at den er på Blogger).
Og så har bloggene blitt til nettsteder, på en mer eller mindre luguber, (eller ‘bastard-aktig’), måte.
(Må man vel si).
Man kan si, at i 2007, så var Blogger og WordPress, som Burger King og McDonalds.
Og så begynte McDonalds med tapas (les: WordPress begynte med nettsteder).
Men Burger King begynte ikke med tapas.
Og så begynte alle å forbinde McDonalds med tapas.
Men å spørre en spansk kokk om McDonalds-tapas, (les: Spørre en web-designer om WordPress-nettsteder).
Det er kanskje ikke det man da ville ha gjort, (uten å samtidig fornærme den spanske kokken).
Og det er også muligens litt rart, at Burger King ikke begynte med tapas de og, (siden at alle hypet McDonalds sin tapas).
(På samme måte som at det er rart, at Blogger ikke har begynt med nettsteder.
På samme måte som WordPress.
For å si det sånn).
Og så spør folk om man har smakt McDonalds-tapas-en, (for de har begynt å forbinde McDonalds med tapas).
Og så svarer man at man har spist burgere på McDonalds, (les: Har hatt en WordPress-blogg, når the Jobcenter spør om man kan lage WordPress-nettsteder).
Og så sier the Jobcenter at man er dum kanskje, fordi at man forbinder McDonalds med burgere, (les: Forbinder WordPress med blogger).
jeg så Deres annonse på Finn.no og søker med dette på stillingen som
Front End Software Developer.
Jeg har en høyskolekandidatgrad i IT, fra HiO IU, etter studier på
NHI, HiO IU og University of Sunderland, (egentlig er det nok
studiepoeng til å få en bachelor-grad, så jeg er i kontakt med
høyskolene om dette).
Jeg har drevet med web-design, i mange år, (blant annet for min egen
nettbutikk i England og mitt personlige nettsted http://johncons.angelfire.com), og jeg har i den forbindelse brukt
blant annet HTML, CSS og Javascript.
Jeg har også bodd i England, (Liverpool og Sunderland), i mer enn ti
år, så jeg er vant til å både snakke og skrive engelsk.
Jeg legger ved min CV, og håper å høre tilbake fra dere.