http://da.wikipedia.org/wiki/Alexander_Foss
PS.
Hans andre kone, (som var min grandtante Unse sin mormor), Edda Marie Elisabeth Hostrup-Schultz, var visst av blant annet tysk slekt:
http://da.wikipedia.org/wiki/Hostrup-Schultz
PS 2.
Så da er det vel ikke nødvendig, å si så mye mer, om den saken?
Jeg synes også at min grandtante Unse, kanskje oppførte seg litt vel ‘tysk’.
At hun kanskje var litt sånn høyrøstet og oppfarende da.
Og skulle liksom sette en på prøve, osv.
Så jeg kan ikke jeg si at jeg kom så utrolig bra overens med henne, da de var på besøk hos min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn, sommeren 2002.
For det var noe med at hun absolutt skulle vite hva jeg syntes om hennes ene sønns bil.
(Den andre sønnen dro visst tidlig, mener jeg).
Som var en Rover da.
Som stod parkert hos bestemor Ingeborg, sånn at den sperret for ‘min’ bil.
Som var en VW Jetta, som jeg måtte leie på Statoil Kiellands Plass, (de hadde ikke noen fler Golf-er e.l., visstnok).
Fordi min Ford Sierra, hadde noe feil, som vanlig.
Så skulle hun sjekke hva jeg syntes om Rover-bilen deres da.
(Det må vel ha vært han Thomas Heegaard sin bil.
Han som er direktør i Disney.
De hadde sett kampen England-Danmark, (hvor Danmark tapte 3-1).
Under Fotball-VM i 2002.
På en eller annen TV, i Gurvika, i Nevlunghavn.
Et sted som er for utviklingshemmede.
Men min mormor hadde så mye kontakter, i Nevlunghavn.
Så hun hadde leid Gurvika forsamlingslokale, for sin runde bursdag.
Som vel må ha vært en 80-års dag.
En engelsk lord var der også.
Og jeg kunne ikke drikke, for vi måtte sove over hos Martin og dem, ute i Kvelde.
Og ikke som året før, da vi sov over i biblioteket i Nevlunghavn.
Som min mormor leide, til kunstutstillingen sin, den sommeren, 2001.
Untatt Axel, som stakk fra oss andre søsknene og som kanskje hadde seg med hun Sophia, vår kusine Rahel sin danske venninne?
Noe sånt må han ha gjort, for han sov ikke i biblioteket, sammen med meg og Pia og Daniel.
Som var meningen fra vår mormor.
Så det var spesielt.
Men men).
Som om det var noe forberedt og sermonielt nærmest.
Jeg sa ikke noe.
For jeg ble da litt nedfor.
Når Unse spurte meg om Rover-en.
For jeg hadde jo bare leiebil.
En liten VW Jetta.
Så det ble litt dumt.
(Det var vel kanskje noe mobbing, av meg, fra min grandtante Unse Heegaard).
Så sånn var det.
Selv om den Rover-bilen sikkert var helt fin den.
Selv om jeg syntes at designen av grillen/fronten på bilen, kanskje var litt spesiell.
Det var jo ikke noen Jaguar akkurat, for å si det sånn.
Jeg har sett penere Rover-e faktisk.
Blant annet en som mora mi kjørte, som tilhørte vår nye stefar, Arne Thomassen, på 70-tallet.
Og som hu tok en 360 grader piruett med, på isen, på veien mellom Nevlunghavn og Helgeroa.
Etter å ha besøkt bestemor Ingeborg og bestefar Johannes der.
Da vi bodde på hytta i Brunlanes, eller i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.
Noe sånt.
Rundt 1975 kanskje.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det var forresten sånn.
At alltid når jeg skulle på noen sammenkomst med familien.
Uansett om det var til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.
Eller om det var til min fetter, (på farssiden), Tommy sitt bryllup i Fredrikstad.
Eller på familietreff, (på farssiden), hos min onkel Runar i Son.
Så var det alltid noe galt med bilen.
Så jeg tenkte nå, den tanken.
At om det var det noen ‘mobstere’ av noe slag, som tulla med bilen min.
På parkeringsplassen, utafor Waldemar Thranes gt. 5, i Oslo?
Det var hver gang jeg skulle noe liksom.
Ikke langt unna ihvertfall.
Og dette kosta også mye penger, alle de feilene med den bilen.
Jeg tørr ikke å tenke på hvor mye den Ford Sierraen kosta meg.
100.000?
150.000?
200.000?
På de fire årene jeg jobbet som butikksjef.
Det var alltid et eller annet av utgifter, til den bilen.
Så det var ikke sånn at det var lett å spare for meg, på den tida.
Og jeg var så utslitt fra jobben, og hadde bare et sånt mikroskopisk hybelkjøkken nærmest, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.
Så det gikk en del penger de årene, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Så det var ikke noe sånn ‘spare-tid’ for meg, det her.
Det var mest som at jeg var i krigen nesten.
For det var så tøft miljø, å jobbe som butikksjef i Rimi.
Og jeg var også slitt ut, av å jobbe som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.
I to og et halvt år, før jeg fikk begynne som butikksjef.
Og jeg jobbet også hardt, i årene før det, som leder på Rimi Nylænde.
Og før det så var jeg i infanteriet, som også var tøft.
Og før det så satt jeg i kassa på OBS Triaden, som også var ganske slitsomt.
Så jeg hadde bare slitsomme jobber, vil jeg si, fra 1991 til 2004.
Så det tærte på litt, vil jeg si.
Så sånn var det.
Så når jeg ble plottet mot, i tillegg, som jeg ble på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.
Så ble det litt mye.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
