johncons

Stikkord: Wikipedia

  • En som heter Roger Robberstad, (som virker å være ganske kjent), skrev en kommentar om tante Ellen og bestemor Ingeborg, (som døde ifjor), på bloggen







    Gmail – [johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    [johncons] New comment on Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme….




    roger

    <roger.robberstad@gmail.com>


    Fri, Sep 3, 2010 at 5:54 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    roger has left a new comment on your post "Bestemor Ingeborg ble ikke begravet, men ble kreme…":

    Hei!
    Søkte på noe helt annet, og kom over denne triste saken. Jeg er helt enig med deg i 99,99% av det du skriver, bortsett fra en ting: Rent juridisk er det barna til avdøde som bestemmer alt og som skal skrive under på alle papirer etc- Om tanta di har andre søsken så lurer jeg på hvor de var "i hodene sine" uten å klare å tenke som du skriver her. Ta å gi tanta di et realt tupp i ræva!

    med vennlig hilsen
    roger.robberstad@gmail.com

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by roger to johncons at 3 September 2010 05:54



    PS.

    Robberstad skriver at rent juridisk, så er det barna til avdøde som bestemmer hva som skal skje, i forbindelse med begravelsen.

    Men, min mor, hun døde jo i 1999, så da blir det vel antagelig sånn, at hennes tre barn, (det vil si meg, min søster Pia og vår lillebror Axel), skulle ha hatt et ord med i dette, på vegne av vår mor da.

    Men dette har jo ikke skjedd.

    Jeg har jo ikke fått noe arv engang.

    Og jeg kan ikke arvelov på rams, men jeg burde vel ha fått advokat, (under Fri Rettshjelp-ordningen), til å hjelpe med disse konfliktene, rundt min mormors død.

    Men det blir jeg nektet, i Norge.

    Så jeg sitter her og får ikke gjort noen verdens ting.

    På grunn av ‘grums’ i det norske samfunnet, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Men takk for kommentar.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Roger Robberstad, som virker å være ortodoks prest og homofil(!).

    Det er rart at man ikke har hørt mer om denne personen, (siden han vel virker litt spesiell?).

    Det kan vel ikke være en falsk Wikipedia-profil?

    (Siden jeg har blitt tullet med så mye på nettet, mener jeg).

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Roger_Robberstad

    PS 3.

    Robberstad var visst også høy frimurer, i en Johannes-losje.

    (Se Wikipedia-linken, i PS-et ovenfor).

    Det samme som min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin fetter, Ola Øivin Ribsskog er.

    Og også min nestlagfører fra militæret, Ketil Juhani Frydenlynd.

    Så her er det kanskje en sammenheng?

    Og kanskje også en link til Johanitterordenen?

    (Som jeg har i slekta gjennom min stesøster, (eller hva man skal kalle henne), Christell Humblen, sin bror på Vestlandet, som er nylig utmeldt av Johanitterordenen).

    Kan det være sånn dette henger sammen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Her er mer om dette:

    http://johncons.org/

    PS 4.

    Jeg er jo også en flyktning, som ble forsøkt drept, i Norge, i 2005.

    Men som ikke blir annerkjent, som flyktning, her i Storbritannia.

    Så jeg får jo ikke gjort noe annet, som flyktning, enn å skrive på nettet, om hva som foregår.

    Helt til de som styrer i Norge og Storbritannia, “får ut finger’n”.

    Så kanskje er det sånn, at Johanitterordenen, i Norge, tuller med min mormor, Ingeborg Ribsskog, og piner henne, i en sykeseng, eller noe, på et hemmelig sted, som Johanitterordenen har?

    (Johanitterordenen kalles jo også Hospitalordenen, og har ambulanser, (ihvertfall her i England), og sikkert kontroll på sykehus, og det som er).

    Men jeg får jo ikke gjort noen verdens ting.

    Først må jeg bli annerkjent som flyktning, her i Storbritannia.

    Og så må alle i Norge, prøve å få ordnet med problemene som er i landet, som gjorde at jeg måtte flykte til utlandet, og som gjør at jeg blir tullet med enda, i Norge og i utlandet.

    (Det er vel Johanitterordenen og Johannes-losjene, (innen frimureriet), som står bak da, antagelig).

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Det virker som at det er skogfinsk, det stedet, hvor huset til bestemor Ågot ligger. Hm

    skogfinsk med bråtan

    http://no.wikipedia.org/wiki/Skogfinner

    PS.

    For det jordet ‘mitt’, hvor jeg leika som barn.

    Som farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’.

    Det er visst skogfinsk, mener jeg.

    For det het vel noe med Bråtan, mener jeg.

    Det skal jeg ihvertfall sjekke opp igjen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    bruksnavn bråtan

    PS 3.

    Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kommune, om disse problemene:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Sep 2, 2010 at 6:21 PM





    To:

    Arvid.Asko@svelvik.kommune.no


    Cc:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    nå har jeg sett gjennom de vedleggene, som du sendte, her om dagen.
    (Beklager at det tok litt tid, å fordøye det her ordentlig).
    Jeg ser at den eiendommen, som farmora mi kalte for 'Jordet til Lersbryggen', og hvor jeg leika som barn, og som jeg mener jeg har hevd på.

    Det jordet, (eller enga), den eiendommen kalles for 'Bråtan'.
    Og da tyder det, ifølge Wikipedia, på at det har vært noen skogfinner, som har holdt på der, og drevet svijordbruk, siden det heter noe med Bråthen:

    Jeg husker det, fra jeg var barn, og var på besøk hos farmora mi, som var nærmeste nabo, til det huset.

    At faren min nevnte det, at farmora mi hadde noe slags slekt, eller lignende, på Finnskogen.
    Så jeg lurer på det, om den eiendommen, som grenser til Bråtan der i nord.
    Altså den eiendommen, som min farfar Øivind Olsen, bygget Strømm Trevare på, på 60-tallet, og som jeg ble fortalt, at tomta til, tilhørte en Lersbryggen.

    Jeg lurte på om jeg kunne være så snill, og også fått sett på papirene for den tomta.
    (Som ligger lengst nord på Sand, øst for riksvegen, og som grenser i nord, til jordene til gården til Gøril og dem, på Høyen.

    Jeg husker ikke hva de heter til etternavn, men hu Gøril hadde vel mørkt hår og sånn, så kanskje de på Høyen var skogfinner?
    Hu Anette Eknes, som også var bondedatter på Høyen, var vel også ganske mørk.

    Og kanskje det samme med bondedatter Turid Sand, på Sand(?).
    Det er jo noen som heter Finn Sand så.
    Men men).
    Farmora mi mente at det het Rokksvoll der.

    Jeg har vært i kontakt med norsk skogfinsk forening, i forbindelse med at jeg har blitt tulla med, og ikke fått rettighetene mine, av norske myndigheter, etter at jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte "mafia'n", i Oslo, i 2003.

    Så det hadde vært kjempefint, hvis dere kunne være så snille og også sende de tegningene.
    Og det at det har vært svijordbruk der, det styrker vel også mine krav, mener jeg, på det jordet, som Jensen Møbler har bygget på.

    Siden ingen har brukt det jordet, etter rug-dyrkinga der, på 1800-tallet kanskje.
    Og at jeg derfor er den eneste som har brukt det jordet, for jeg fanga sommerfugler og gresshopper og humler og sånn der.

    Og leika med kamerater der til og med.
    Hvis man kan kalle Hans Martin Fallan for kamerat.
    Det spørrs vel litt.
    Men men.
    På forhånd takk for eventuell hjelp, ihvertfall.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/8/31
    Subject: Re: VS: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen
    To: Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Cc: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    takk for svar!
    Men jeg mener det, at uansett hvordan man vrir og vrenger på dette, så skjemmer det nybygget til Jensen Møbler noe j*vlig, for bolighuset til farfaren og farmora mi, som jeg har hevd på.

    Jeg har ikke lest de vedleggene enda, men jeg skal se over de.
    Jeg mener også det, at når jeg lekte på det jordet, som barn, så blir det mitt jorde, pga. sedvane-retten.

    Og det er uansett helt for jævlig byggeskikk, som Jensen Møbler har gjort, ved å bygge på hele eiendommen, midt blant boliger og hyttefelt.
    Det hadde nok ikke blitt akseptert i andre deler av landet.

    Hvorfor skulle dem ha industrifelt der, midt blant boliger på Sand, i det hele tatt.
    Nei, det er bare 'Gale-Mathias', mener jeg.
    Det ble annerledes, at farfaren min bygde, for han bygde på grensa mellom Sand og Høyen.

    Men Jensen, han splitter opp Sand, og skjemmer fælt, for huset til farmora og farfaren min, som blir nesten 'knust', mellom Høyen og det fæle industribygget, til Jensen Møbler.
    Jeg tror at farfaren min hadde snudd seg i graven hvis han hadde visst hva dere dreiv med.

    Og jeg har hevd på det huset, og har ikke fått nabovarsel.
    Så jeg sender om dette til Tingretten i Drammen igjen, så får vi se om de klarer å finne ut av de.
    De burde kunne disse lovene på rams, og straks se det, at her er det noen som har tatt for seg.

    Men takk for svar uansett!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/8/31 Arvid Askø <Arvid.Asko@svelvik.kommune.no>

    Hei igjen Erik Ribsskog!

    Takk for e post med mye interessant lesestoff!

    Jeg har lagt ved målebrev, utskrift

    fra Matrikkelen     og kart over eiendommen.

    Ønsker du ytterligere informasjon om tidligere eierforhold, avtaler

    og servitutter kan     du ta kontakt med Statens kartverk.

    Adr.: Statens kartverk, Tinglysingen, 3507 Hønefoss.

    Tlf. 32118800 (Telefontid 9.30 – 14.00)

    E-post: tinglysing@statkart.no

    Hjemmeside: www.tinglysing.no

    Hilsen Arvid Askø

    Svelvik kommune

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 24. august 2010 06:09

    Til: Postmottak Svelvik

    Emne: Klage på at Jensen Møbler har bygd utafor alt som heter

    folkeskikken/Fwd: Bygging på jordet til Lersbryggen

    Hei,

    jeg ser at dere har tulla og kost dere, hadde jeg nær sagt,

    de åra jeg har bodd i Oslo og England.

    Min farfar, Øivind Olsen, han fikk lov å bygge snekkerverksted, Strømm Trevare,

    på tomta til en som het Lersbryggen, på Sand, på grensa til Høyen, på

    60-tallet.

    Og han bygde også et bolighus, på den tomta.

    Og det var også et jorde, som hørte til den tomta.

    Så jeg tror det må ha vært en gård der, i gamle dager.

    Men jeg bodde først hos mora og faren min på Bergeråsen, så hos mora mi i

    Larvik, og så hos faren min igjen, Arne Mogan Olsen, på 80-tallet.

    Og da lå Jensen Møbler i Svelvik, ved Svelvik Kroa.

    Men så bygde Sandbu Tepper, med Bjørn Havre, eller hva han het, de bygde der

    Liv hadde hatt kiosk, på 70-tallet, for hyttegjestene på Krok osv.

    Men der har Jensen tatt over nå.

    Og ikke nok med det, han har bygd på det som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen'.

    Og jeg har litt hevd på huset til farfaren min, for jeg

    disponerte noen skuffer i reolen i stua der.

    Og siden familien min ikke eier tomta, så mener jeg at jeg har eiendomsretten,

    eller ihvertfall bruksretten, til det huset.

    Og jeg satt også mye på kontoret, på snekkerverkstedet, og pakka skruer, og

    leika og tegna osv.

    Så jeg mener jeg har litt hevd på snekkerverkstedet og, av

    samme grunn som for huset.

    Og den tomta har jo vært i bruk, av min fars familie, siden 60-tallet, så jeg

    mener at det jordet, også må tilhøre min hevd da, på bygningene/eiendommene,

    etter min farfar, Øivind Olsen.

    En som heter Lersbryggen, kan jo ikke plutselig dukke opp, etter 50 år, og

    kreve tomta.

    Da er den tomta blitt tilhørende vår familie, (eller rettere sagt meg), gjennom

    sedvane-retten(/kutyme), som vi lærte om, da jeg gikk på handel og kontor, på

    Sande VGS., mot slutten av 80-tallet.

    Og jeg husker godt det, at det blei industriområde der.

    Men det må være fra tomta vår/Lersbryggens, til mot Snippen der.

    For jeg mener at Jensen også bygger for tett, i tillegg til

    å bygge på det jordet som jeg har hevd på da.

    Og dette la jeg merke til på Google Maps, og da ser man også at han har bygd

    tvers over Kjelleråsveien, som det heter der.

    Så Jensen har gjort bare galt, mener jeg, (som en assistent

    jeg hadde da jeg var butikksjef i Oslo, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden,

    pleide å si).

    Men men.

    For jeg har vært litt i politikken, (for Høyre), mens jeg

    har bodd i Oslo, på 90-tallet, (og fram til at jeg overhørte, at jeg var forfulgt

    av noe som ble kalt "mafia'n", i Oslo, i 2003, og ikke får noe hjelp

    fra politiet etc., i forbindelse med det).

    Og jeg var bl.a. på et møte hos en som heter Magne Winnem,

    fra Røyken, og da var det ei dame, fra Oslo Høyre der.

    Og hu lærte oss om hva fortetning var.

    Og det betyr det, at selv om du eier tomta, så kan du ikke

    bygge på hele tomta.

    Kun på en ganske lav prosentandel av tomta.

    (Dette er et kjent tema inne i Oslo, hvor de har dårlig plass osv., så hele

    møtet var om dette.

    Og jeg hadde jo aldri tenkt på det her, for jeg fikk ingen penger av min

    familie, før jeg flytta til Oslo, så jeg kun leide og levde på studielån og lav

    Rimi-lønn, så Holmenkollåsen-problemstillinger, det var helt ukjent for

    meg.

    Jeg kan ikke si at jeg hadde lest om det i avisa heller.

    Så det møtet var lærerikt for meg, må jeg si).

    For Jensen Møbler og antagelig Svelvik kommune da, dere har ignorert mange ting

    her.

    – Det ligger et bolighus, like ved der Jensen har bygget ut så fælt. Det er

    bygget på et alt for stort prosentområde av tomta, så det skjemmer forfærdelig.

    – Jeg lekte på det jordet til Lersbryggen, som barn, og har en del hevd på det,

    vil jeg si. Det var ikke noe jorde egentlig, for det ble ikke dyrka noe, men

    det var som en eng, med gresshopper, sommerfugler, (admiral osv.), og bier,

    osv.

    Så jeg ble oppmuntra av bl.a. min Håkon Mogan Olsen, til å fange humler osv, på

    det jordet, og ha de i glass, med hull i lokket, som 5-6 åring kanskje, da jeg

    var på besøk, på ferie fra mora mi i Larvik.

    – Min farmor, Ågot Mogan Olsen, som bodde i det huset, fram

    til midten av 90-tallet, hu klagde på at alarmen til Jensen alltid gikk, så det

    var nesten umulig å få søvn der.

    Og jeg merka det, da jeg besøkte henne en gang, at hu var nesten brutt ned,

    antagelig av det her osv. da, og ville at jeg skulle gi opp jobb og utdannelse

    i Oslo, for å bo hos henne og trøste henne, i huset på Sand da.

    Enda hu hadde sønnen sin Håkon, på Bergeråsen, men han var liksom ikke noe da.

    Og heller ikke faren min.

    Jeg syntes dette ble litt drastisk, for Ågot visste det i alle år, at jeg

    skulle flytte vekk, sånn som sønnen hennes Runar, for å få meg karriære osv.,

    det lå i kortene hele tiden, for faren min lærte meg ikke opp i

    hoved-arbeidsoppgavene på verkstedet der, men ville at jeg skulle studere på BI

    osv., (selv om jeg ikke ville være 'pappa-gutt', så jeg valgte NHI osv.

    Og Håkon ville at jeg skulle jobbe i butikk, men det ville egentlig ikke jeg.

    Men det var vanskelige tider, på begynnelsen av 90-tallet, så jeg havna i Rimi

    gitt, istedet for å jobbe med data, etter to år på privat datahøyskole, NHI,

    som nå heter NITH).

    Men men.

    Så her tror jeg dere har brutt en del med regelverk og det

    som finnes, i Svelvik kommune.

    Jensen kunne ha bygd på Grunnane, mener jeg, for der så jeg i Aftenspostens

    arkiv, at Standard Oil vurderte å mudre opp, og bygge oljeraffineri, på

    50-tallet vel.

    Og hvis det er plass til oljeraffineri, da er det plass til fabrikken til

    Jensen og, mener jeg.

    Her har jeg blitt overkjørt, og ingen i Svelvik kommune har vist noen respekt

    for meg eller mine rettigheter.

    Så det var bånn i bøtta.

    Så jeg vil gjerne at Svelvik kommune gjennomfører tvangs-riving, av den delen

    av Jensen møbler, som er bygget utafor industriområde, på 'jordet til

    Lersbryggen', som jeg ser på som min eiendom, som jeg har hevd på, gjennom

    sedvane-lovgivningen.

    (På samme måte som dere fikk noen til å rive et gjerde, her for et par år

    siden, inne i sjølveste Svelvik by.

    Men men).

    Så jeg vil gjerne ha dagsbøter, av 10.000 fra Svelvik kommune, frem til dette

    er revet.

    Pengene kan sendes på sjekk til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/3/7

    Subject: Bygging på jordet til Lersbryggen

    To: jensen@jensen.no

    Hei,

    jeg heter Erik Ribsskog, etter mora mi, for hu het Ribsskog,

    og skifta navn på meg etter at hu skilte seg fra faren min, Arne Mogan Olsen.

    Så jeg er altså barnebarn, til Øivind Olsen, som starta Strømm Trevare, og som

    solgte elementer til Jensen Møbler på 70-tallet, husker jeg at han prata om.

    Nå har jeg overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av noe

    'mafian', i 2003 og 2004, så nå har jeg flykta til England.

    Jeg så på Google Maps, at det ser ut som at dere har bygget på jordet til

    Lersbryggen.

    Så jeg lurte på om dere eier den tomta nå, og har kjøpt den

    av etterkommerne til Lersbryggen?

    (For jeg lurer på om ikke farfaren min egentlig hadde hevd

    på den tomta da, og at jeg kanskje jeg har hevd på den nå, for jeg er eldste

    sønn, av eldste sønn til farfaren min, Øivind Olsen).

    For jeg vet ikke hvordan det hang sammen, men Leirsbryggen eide tomta, som min

    farfar bygde fabrikk og hus på, og jeg husker at en gang jeg var der, så var

    Lersbryggen og inspiserte jordet sitt, som lå mellom Strømm Trevare og den

    gamle saga, som det ble kalt.

    Jeg har ikke noe kontakt med familien min, for faren min lot

    meg bo alene på Bergeråsen, fra jeg var ni år, og flytta ned til Haldis Humblen

    der.

    Men jeg har hevd på det huset etter besteforeldrene mine,

    for farmora mi, Ågot Mogan Olsen, var nesten som ei mor for meg, og jeg hadde

    to skuffer i en reol der.

    Så jeg mener at jeg har bruksrett til det huset.

    Og nå ser jeg på Google Maps, at dere har bygd helt bort til det huset.

    Jeg synes det ser ut som at det skjemmer litt, og har blitt mer trafikk.

    Så jeg lurte på om kanskje dere skulle flytte tilbake til Svelvik igjen, ved

    Svelvik-kroa der, hvor jeg husker at dere holdt til, da jeg flytta tilbake til

    Berger i 1979.

    Bare et forslag!

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Dagbladet skriver at Norge produserer barbariske våpen, fordi at oljefondet eier aksjer i et amerikansk våpenfirma

    dagbladet skriver

    dagbladet skriver 2

    http://www.dagbladet.no/2010/09/01/kultur/debatt/kronikk/vapen/vapeneksport/13212751/

    PS.

    Men det som er, er at da jeg var inne til førstegangstjeneste, i infanteriet, på Terningmoen, i Elverum, i 1992/93, så lærte vi å bruke et anti-panser våpen som het M-72.

    Og M-72, det våpenet er utviklet og produseres i Norge, av enten Raufoss Våpenfabrikk eller Kongsberg Våpenfabrikk.

    (Jeg skal sjekke opp dette, på Wikipedia etc., for å finne helt sikkert, hvilken våpenfabrikk det er snakk om).

    Og hvordan dreper M-72?

    Jo, det dreper mye på den samme måten, som det amerikanske våpenet, som Dagbladet skriver om, ovenfor.

    M-72, er en rakett, som skal skytes mot tanks eller stormpanservogner.

    (Og Rambo brukte dette våpenet, i First Blood II, mot en russer vel.

    Mener jeg vi fikk høre av en sersjant, eller noe, i militæret, under undervisning, om M-72 da.

    Og et lignende våpen var det nok ihvertfall, for jeg mener jeg husker den scenen enda, ganske på slutten av First Blood II, nede i Vietnam der, var det vel.

    Så det var vel da snakk om en russisk militær rådgiver, antagelig, mener jeg det må ha vært.

    Så sånn var nok det).

    Den raketten, har et hode, som består av flere deler.

    Først, så sprenger noe TNT, eller noe annet slags sprengstoff, et ganske lite hull i tanksen.

    Og så, så sprayer raketten inn en slags brennende væske/guffe, inn i tanksen, og den væsken/guffen, vil så brenne opp alle som er inni tanksen.

    Altså, så får jeg dette til å bli på den samme måten, som det amerikanske våpenet, i Dagbladet-artikkelen virker.

    Bare at det amerikanske våpenet, det må skyte to raketter.

    Mens med M-72, så behøver man bare skyte en rakett, som har både sprengladning og som også siden brenner opp menneskene, som er inni det kjøretøyet, som raketten treffer.

    Så jeg tror nesten dette må være snakk om den samme teknologien.

    Fra sånn jeg skjønner det i hue nå, ihvertfall.

    Men jeg skal prøve å finne mer om dette på nettet.

    Jeg skøyt selv med en sånn M-72 forresten, og traff en tanks da, som var ødelagt fra før.

    Man så ikke noe forskjell på den tanksen, på Terningmoen, på lang avstand, etter å ha skutt på den, med en M-72, eller femti.

    For den hadde nok blitt truffet mange tusen, (eller ihvertfall mange hundre), ganger tidligere, av M-72.

    Men, de våpnene lager bare et ganske lite hull, som våpenet så sprøyter brennende væske gjennom.

    Så alle inni tanksen blir grillet.

    Så at det norske M-72 våpenet, skal være mindre barbarisk, enn det amerikanske, i artikkelen ovenfor, det skjønner ikke jeg.

    Selv om det amerikanske våpenet ovenfor, er ment å brukes på hus da.

    Sånn at fler sivile sikkert vil dø på grunn av bruken av det våpenet, enn fra M-72.

    Men for de som sitter inni en sånn tanks, som blir truffet av M-72, så er nok den døden like grusom, vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se om jeg klarer å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se, at M72, blir produsert av våpenfabrikken Nammo, i Raufoss, (Men det ble utviklet i USA, og ikke i Norge, som jeg skrev ovenfor):

    m72 wiki

    http://no.wikipedia.org/wiki/M72

    PS 3.

    Merkelig nok, så stod det ikke noe på Wikipedia, angående hvordan M72 dreper.

    Dette blir kanskje dysset ned?

    For, på bakgrunn av det vi lærte i militæret, så vil ihvertfall jeg tippe på, at også M-72, er et ‘termobarisk’ våpen, (eller ihvertfall et brannstiftende våpen), som Dagbladet kaller det, altså et våpen som dreper, ved å brenne opp, uten at de som dør, mister bevisstheten.

    Noe som blir kalt barbarisk, i artikkelen ovenfor.

    Så dette blir vel kanskje forsøkt dysset ned, av det norske og amerikanske militæret og NATO da, tipper jeg litt på nå.

    Hvem vet.

    Vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

  • Min fars onkel, Gunnar Bergstø, (som min far ikke ville arve, men ga arven rett til meg og min søster), han har malt altertavlen i Kinn kapellkirke

    gunnar bergstø malte altertavle

    PS.

    Her er mer om dette, (selv om at her har det også dukket opp en Arne Sørum, som også har malt på den nevnte altertavlen, visstnok. Hm):

    altertavle gunnar bergstø

    http://img6.custompublish.com/getfile.php/854821.1116.yqebsywree/Kinn+kirke+-+Jubileumsskrift.pdf?return=www.nordre-land.kommune.no

    PS 2.

    Kinn kirke så ganske norsk ut, synes jeg forresten.

    Det kunne ha vært artig å dratt dit, og sett mer på den altertavlen, til han grandonkelen min, Gunnar Bergstø, hvis jeg hadde hatt tid og råd til det.

    Men men, jeg er jo flyktning i England så, så det blir nok en stund til, i såfall.

    Så sånn er nok det.

    Her er mer om dette:

    kinn kirke

    http://norske-kirkebygg.origo.no/-/bulletin/show/478903_kinn-kirke

    PS 3.

    Her er mer om at jeg arvet noen penger og en del av et hus og en eiendom, i Holmsbu, (med utrolig fin utsikt til Drammensfjorden og mitt tidligere hjemsted Bergeråsen), etter maleren Gunnar Bergstø, og broren hans Otto.

    Siden faren min ikke ville ha arv, etter disse.

    De var kanskje for norske, sånn at faren min, (som vel kanskje er mer ‘tysk’, eller noe, illuminist?), ikke likte dette.

    Hvem vet.

    Her er ihvertfall mer om dette:

    ikke arv holmsbu

    PS 4.

    Her er mer om min grandonkel, Gunnar Bergstø, sin lærermester, Henrik Sørensen, som blant annet malte religiøse malerier:

    min grandonkels lærermester henrik sørensen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_S%C3%B8rensen

    PS 5.

    Man kan se ovenfor, at han kom hjem fra Paris, på 1920-tallet, og kjøpte stedet Støa, i Holmsbu.

    Og Støa er det samme stedet som Bergstø, (ettersom jeg har skjønt).

    Så det er nok det stedet, som jeg har arvet en del av, og tilsammen kommer til å arve ca. 1/12 av vel, med tid og stunder, (for jeg kommer vel også, (ihvertfall muligens), til å arve han siste grandonkelen min, som bor der, nemlig Idar Sandersen).

    (Hvis ikke noen forandrer mening da.

    Vi får se).

    Så det stedet jeg har arvet en del av, (Støa/Bergstø), det er visst et kjent sted, kan det virke som.

    (Hvis jeg har skjønt det riktig da, at Støa og Bergstø er det samme stedet).

    Vi får se.

    Så det var artig, at det stod om Bergstø/Støa, på Wikipedia.

    Det er helt sikkert.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Faren min kalte det stedet, for ‘Støa’, på telefon, her i forfjor, eller noe, vel.

    Så jeg regner med at det er det samme stedet, som Bergstø.

    Her er forresten noen fler dokumenter om denne arven, som jeg fikk i 2006.

    (Grunnen til at jeg har skrevet tall på de arkene, er fordi at jeg fakset dem til Nordea, i forbindelse med en lånesøknad, som ble avslått, (noen måneder før jeg måtte overtrekke kontoen hos dem, og Nordea sletta kontoen min, selv om jeg hadde avtalt med dem, at jeg skulle få beholde kontoen. Så sånn var det).

    Her er mer om dette:

    img128

    img129

    img130

    img131

    PS 7.

    Her er mer om den nevnte lånesøknaden, (som ble avslått, uten noen særlig god grunn vel), fra 2006, fra Nordea:

    https://johncons-blogg.net/2009/03/jeg-gikk-gjennom-noen-gamle-papirer-og.html

    PS 8.

    Faren min sa forøvrig, på telefon, i forfjor, (før han begynte med telefonterror, som jeg anmeldte), at i det huset, så skulle det være masse malerier etter Kittelsen osv., som var verdt masse millioner osv.

    (Uten at jeg vet hvor sant det var).

    Men jeg har ihvertfall sendt om det til Tingretten i Drammen.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • En som heter Trine Grung, har visst drivi og sendt linker om bloggen min, eller noe sånt

    en som heter trine grung

    PS.

    Her kunne jeg se dette:

    her kunne jeg se dette

    PS 2.

    Og hun Trine Grung, hun var visst gift med Jostein Flo:

    gift med jostein flo

    http://no.wikipedia.org/wiki/Trine_Grung

    PS 3.

    Så det er tydelig at neanderthalene trives i Drammen.

    Ikke bare Jostein Flo, men også min fars stedatter Christell (Humblen), som har sånne neanderthal/innavla tomler, som hun klarer å bøye det ytterste leddet på, 180 grader.

    Så det kan virke som at Drammen er neanderthalenes hovedstad, utenfor Ytre Sogn?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    (Bare tuller).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om kontortid. (Igjen!)

    Jeg får prøve å forklare, for nye lesere, hva meningen med kontortid er.

    Kontortid er innført, for å beskytte folks fritid.

    Derfor har offentlige kontorer osv., kun åpent fra ca. 9 – 16, mandag til fredag.

    Og f.eks. ligningskontoret, de ringer f.eks. ikke opp folk, på søndager.

    Heller ikke Sivilombudsmannen gjør dette.

    Og ikke Fylkesmannen.

    Det skal være for alle egentlig.

    Noen sier at jeg forstyrrer rektors fritid, ved å sende e-post seint.

    Men, jeg sender til rektors jobb e-post, som han leser på jobb.

    (Ihvertfall så burde han ha det valget, å kun lese de e-postene på jobb).

    Så det er ikke en invasjon av rektors fritid.

    Hvis jeg hadde ringt han opp hjemme, midt i ferien, så hadde jeg invadert rektors fritid.

    Men det gjorde jeg ikke.

    Men det gjorde f.eks. hun stabsjefen ved Sande VGS., hun sendte meg en e-post kl. 19-20, var det vel.

    Det var en invasjon av _min_ fritid.

    Hun burde sende sånne jobb/formelle e-poster, innenfor kontortiden.

    Noe hun ikke gjorde.

    Det her er kanskje enklere for folk som har gått på handelsskole, å forstå.

    Eller kanskje de som skriver kommentarer på bloggen, bare gjør seg litt vanskelige/dumme?

    Hva vet jeg.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mer om kontortid, eller ‘business hours’, her:

    http://en.wikipedia.org/wiki/Business_hours

    PS 2.

    Noen skriver at jeg har fritid hele tiden.

    Det er riktig at jeg er arbeidsledig og jobb-søker.

    Men det er ikke poenget.

    Poenget er at jeg ønsker å bli behandlet som alle andre.

    Hverken dårligere eller bedre.

    Og byråkrater skal ikke tenke på om den og den personen er f.eks. arbeidsledig.

    De skal behandle alle likt.

    Sande VGS. har inget datasystem, hvor det står at jeg er arbeidsledig.

    Da ville Datatilsynet ha reagert.

    Så Sande VGS. de skal bare ha akkurat så mye informasjon de trenger, på sine datasystemer.

    For å motvirke ‘Storebror ser deg’ og ‘1984’-samfunnet.

    Dette finnes det lover om.

    Som jeg lærte om på nettopp Sande VGS., da jeg gikk på handel og kontor der.

    Så sånn er det.

    Så Sande VGS., de skal behandle meg som om de var Sande VGS., og ikke som om de var det hemmelige politiet Stasi Sande VGS., eller noe.

    Norge er ikke i noe formell krig, og Norge har ikke noe politi ala Stasi, som man hadde i Øst-Tyskland, som tuller med borgerne.

    Ihvertfall ikke meg bekjent.

    Men det kan kanskje tyde på noe sånt nå, synes jeg.

    Som at Norge også, (som Øst-Tyskland hadde), har et slags Stasi, som tuller med borgerne.

    Når f.eks. Sande VGS. sender meg e-poster etter kontortiden.

    Da kan man ihvertfall begynne å lure, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her kan man se det, at hun stabsjefen ved Sande VGS., hun sender jobb e-poster, kl. 20, norsk tid:







    Gmail – Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.




    Helle Brynildsen Jahre

    <hellej@vfk.no>


    Mon, Aug 2, 2010 at 7:06 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>




    Sande videregående skole har aldri hatt noen tannlege.

    Tannhelsetjenesten er i dag under fylkeskommunen, men jeg vet ikke om de var

    det på den tiden. Dersom din fetter ønsker å klage på tannbehandling må han

    selv ta det opp. Han får ta kontakt med tannhelsetjenesten i fylket for å finne

    ut om det er de som er rette vedkommende.

    Med vennlig hilsen

    Helle Brynildsen Jahre

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 2. august 2010 15:44

    Til: Helle Brynildsen Jahre

    Emne: Re: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.


    Hei,

    ja, men jeg kan ikke kontakte fylkeskommunene med noe sånn

    synsing.

    Jeg må ha noen som helt sikkert husker mer om hvordan det

    var med den avtalten.

    Og hva med fetteren min Tommy, som fikk underbitt pga.

    tannlegen deres.

    Er det ti dagers klagefrist på det og?

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2010/8/2 Helle Brynildsen Jahre <hellej@vfk.no>

    Samarbeidsavtalen du omtaler har ikke

    Sande videregående skole noe med. Dette var nok en avtale mellom Buskerud

    fylkeskommune og Vestfold fylkeskommune. Vi kan derfor ikke gi noen uttalelse i

    den forbindelse.

    For øvrig er klagefristen for karakterer

    i den videregående skole 10 dager. Det er derfor for sent å klage på nedsatt

    ordenskarakter nå.

    Mvh

    Sande videregående skole

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Lagt inn: 27. juli 2010 18:17

    Lagt inn i: VFK-SVS Postmottak

    Diskusjon: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Emne: Spørsmål om samarbeidsavtalen mellom Buskerud og Vestfold mm.

    Hei,

    for

    et par år siden, så var jeg i kontakt med dere, ettersom alle mine papirer lå

    på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Kvelde, i Larvik, hvor

    jeg ble utsatt for et mordforsøk, av et slags jaktlag, i 2005.

    Jeg har fortsatt ikke fått rettighetene mine, fra politiet, i forbindelse med

    dette, (de vil ikke etterforske), eller i forbindelse med at jeg overhørte i

    Oslo, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Jeg fikk jo gode karakterer, på Sande Videregående, så jeg kom inn på en

    samarbeidsavtale, som fantes da, mellom Sande VGS./Vestfold og

    Drammen/Buskerud, om at de ti beste søkerne, kunne få lov å gå på skole, i

    Drammen.

    (Ettersom

    Sande VGS. f.eks. ikke hadde datalinje, som jeg ville gå på tredje året, på

    Gjerdes VGS., hvor jeg kom inn, skoleåret 1988/89).

    Jeg

    bor jo i England nå, og her er det nesten litt som i USA, så her skal man

    liksom skryte litt av seg selv, på CV-en.

    Så da har jeg prøvd å få dette bekreftet, at jeg kom inn på samarbeidsavtalen,

    mellom Vestfold og Buskerud, i 1988/89.

    Jeg har kontaktet både Vestfold og Buskerud fylkesadministrasjon om dette.

    Men ingen har klart å bekrefte dette for meg, at grunnen til at jeg kunne gå på

    skole i Drammen, var at jeg var blant de ti beste søkerne, fra Sande/Vestfold.

    Noe som jeg vel syntes hadde vært greit å ha dokumentasjon på.

    Men disse fylkeskommunene, de sier de ikke kan finne noe slik.

    Kanskje dere hos Sande VGS., har noe slik dokumentasjon?

    Dessuten

    så vil jeg klage på nå, som jeg er litt mer vant til å klage.

    At jeg fikk nedsatt orden, skoleåret 1986/87.

    Det som skjedde var at vi hadde en mattelærer, som senere fikk sparken.

    Og det var vilt kaos i timene, han mattelæreren løp bl.a. etter Gro-Marit, som

    seinere har jobbet i Svelvik-avisa, sa Cecilie Hyde, min søsters venninne, på

    slutten av 80-tallet/begynnelsen av 90-tallet.

    De

    løp etter hverandre gjennom klasserommet, lærer og elev.

    Gro-Marit foran og mattelæreren, (en kar i 50-årene vel, som hadde gått litt

    konkurs og sånn mener jeg han sa), etter.

    Og

    sånne ting var mer regelen enn unntaket, i hans timer.

    Så

    det var jo helt sirkus i timene.

    Så jeg tok opp det her med walkman jeg hadde, med opptaksfunsjon da.

    Og da ble jeg sendt på gangen, enda jeg mente at det måtte være lov, å ta opp

    på en sånn walkman, med diktafon-funksjon.

    Så jeg satt på walkmanen utafor klasserommet, ganske høyt, for jeg ble

    provosert.

    Det var et klasserom ved treningsstudioet der.

    Så

    ble jeg sendt til rektor Stige, som klagde på at jeg drakk cola på møtet.

    Men det var jo cola-automat på skolen, og det var lov å drikke cola i timene,

    så jeg trodde det var lov å drikke cola i møte med rektor og.

    Men det var visst fælt da.

    Så

    skjedde det, at ei dame fra Svelvik, som var i 20-åra vel, brukte det opptaket

    mitt vel, for å forklare hvordan det var i timene til han læreren.

    Og da fikk han sparken.

    Jeg mener det var sånn det var.

    Og rektor Stige måtte unnskylde seg, på vegne av skolen, foran hele klassen, i

    en time seinere.

    Og

    elvene slapp det, at karakteren, på den siste matteprøven, skulle være

    tellende.

    Men

    min nedsatte ordenskarakter, ble stående.

    Så

    det burde jeg ha klagd på før, men jeg fikk litt nok av han rektor Stige.

    Jeg syntes han var litt sånn spesiell, han var liksom ikke som en vanlig

    person, men som en sånn byråkrat som gjorde seg viktig.

    Og damene i resepsjonen, hos dere, de lo av han, før møtet, husker jeg, og

    latterliggjorde han da, seg imellom, mens jeg hørte hva dem sa da.

    Så orka ikke mer av han rektoren.

    Så det ble ikke til at jeg klagde.

    Men jeg kan ta det opp nå, siden jeg alikevel skriver e-post.

    Jeg husker også at ei fille-tante jeg har, på Bergeråsen, Tone Løff Olsen, som

    er gift med min far, Arne Mogan Olsen, sin bror, Håkon Mogan Olsen.

    Hun sa på begynnelsen av 90-tallet, at tannlegen deres, på Sande Videregående.

    At han tulla med kjeften på sønnen hennes, (min fetter), Tommy Andre Løff Olsen.

    Sånn at han fikk underbitt, mener jeg det var hu sa, mens bl.a. han andre

    fetteren min Ove var der, husker jeg.

    Så det vil jeg også klage på, at tannlegen hos dere, tulla med fetteren min,

    (ihvertfall hvis det hu fille-tanta mi sa, var riktig).

    Så på forhånd takk, hvis dere kan svare på dette.

    Spesielt en sånn bekreftelse på at jeg kom inn på den nevnte samarbeidsavtalen,

    mellom Buskerud og Vestfold, for skoleåret 1988/89, hadde vært artig.

    For

    jeg syntes at et år med markedsføring, ble nok.

    Spesielt med han læreren, som visstnok hadde fått jobben, fordi han var sønn av

    en annen lærer, eller noe.

    Han

    ga de peneste jentene, 5-ere, og de fikk 2 på eksamen, både Lene Andersen og ei

    fra parfymeriet i Sande, med mørkt, litt krøllete hår vel.

    Så

    han var litt under standard, mistenker jeg.

    Og

    Samland, han satte meg til 4 istedet for 5, i norsk muntlig.

    Fordi Kristin Sola, lo så mye.

    Så jeg ble distrahert.

    Men han Samland, sa etter at jeg hadde lest, at det var hu Kristin Sola sin

    feil, at jeg ikke fikk høyere karakter.

    Så da gjorde Samland en feil, mener jeg, for han visste at jeg egentlig var god

    nok til å få karakter 5.

    Og da burde han fulgt det, mener jeg, å gitt meg karakter 5, når han egentlig

    visste det, at jeg egentlig var god for den karakteren, men at en tilfeldighet,

    tilfeldigvis ødela.

    Så det ble litt dumt.

    Skolen ligger kanskje litt isolert til, inne i skogen, så litt spesielle lærere

    og tannleger, får kanskje holde på å tulle mye i fred?

    Hva vet jeg.

    På

    forhånd takk for eventuelt svar ihvertfall!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg tenker på det med Berger kirke og Ytre Arna kirke igjen

    berger kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Berger_kirke

    ytre arna kirke

    http://no.wikipedia.org/wiki/Ytre_Arna_kirke

    PS.

    Og det var jo sånn, at det bodde en gutt fra Bergen, som het Arve, men ble kalt ‘Bergen’, på Berger.

    Og da lurte jeg på det, som jeg har skrevet om på bloggen tidligere, om han hadde forvillet seg inn i Ytre Arna kirke, som barn.

    Hvem vet.

    Men Christell sa jo også noe om dette.

    Det var en gang, at jeg sa det, at jeg skulle si noen alvorsord, til faren min, om et eller annet da, (som jeg har glemt hva var nå. Men men).

    Og da sa Christell, flere ganger, ‘Hvorfor drikker Jeppe, Erik’.

    Og det var antagelig noe Christell hadde lært om på ungdomsskolen i Svelvik.

    Så det her var vel et av de første åra jeg gikk på videregående.

    Kanskje da jeg var 17 år, eller noe.

    Og søstra mi, Pia, (som ikke sa noe kommentar om det her), var sånn 15-16.

    Og Christell var sånn 15 da.

    Noe sånt.

    Og da tolka jeg jo det diktet.

    Og det viste seg det, at det var sånn, at ‘Degnen’ gjorde Jeppe til ‘hann-rei’.

    Og det betydde visst noe sånt, som at Mor Nille, (eller Haldis da, i dette tilfellet), stod i med kirketjeneren, eller om det var klokkeren.

    Men jeg kunne ikke huske det, at det bodde noen kirketjener på Berger.

    Men kanskje hu mente en som ble kalt ‘kappelan’, som vi hadde til konfirmasjons-undervisning?

    Som ble sur når jeg sa jeg skulle gå på plikt-besøkene i kirken, hos mora mi i Larvik, (hvor vi pleide å leike kappe-land, oppe ved Bøkeskogen der, når vi bodde hos noen folk der en ukes tid, før vi skulle flytte inn i et nytt hus i Jegersborggate, i Larvik).

    (Men det fikk jeg aldri gjort.

    Det ble litt for ‘prosjekt’.

    Men jeg husker at jeg var i Berger kirke, en gang, ihvertfall.

    Selv om jeg dukka opp litt i seineste laget vel.

    Men ihvertfall ganske på starten på gudstjenesten, vil jeg si.

    Men men).

    Da ble han kappelan’ litt sur, kanskje fordi han ikke likte at foreldra mine var skilt?

    Hvem vet.

    Konfirmert ble jeg ihvertfall til slutt.

    Som de fleste andre i klassen.

    (Untatt Geir Arne og Ditlev vel.

    Men men.

    Som kasta isklump på handleposen min, fra Prima, sånn at sitronkaka jeg hadde kjøpt, til å ha med opp til Skjellsbekk, på konfirmasjonsmøte hos dem,(hos Ole i klassen), fikk merke i seg.

    (Fordi Ole sa, på skolen, at alle måtte ta med masse kake, osv., på det møte i leiligheten, eller rettere sagt huset, (på Øvre, på Bergeråsen), til foreldra hans da).

    Men men).

    Mer da.

    Jo, så om da Haldis hadde en klokkervenn i Ytre Arna?

    Og sneik seg ned til rundt der hvor Lene Andersen og dem bodde, om kvelden eller natta da.

    For dem bodde vel kanskje i presteboligen, tenker jeg nå.

    I den gamle presteboligen kanskje.

    Det var kanskje faren til Lene Andersen, som Haldis tulla med da.

    Det var vel litt rart kanskje, at han skulle dø, året etter, at Christell sa det her.

    Faren til Lene Andersen, han døde, skoleåret 1987/88, mener jeg.

    Og da sa søstra mi, at det gjorde ikke noe for Lene Andersen, for hu var så glad i å gå med svarte klær.

    Så her kan søstra mi ha tolka dette Christell sa, om hvorfor Jeppe drikker, sammen med noe ‘mob’ hu var i.

    Også har dem kommet til det samme som meg.

    At Christell mente det, at Haldis tulla med faren til Lene Andersen.

    Også har dem kverka han da.

    Det var stygge greier.

    Hvordan mob er dette?

    Jeg tror at søstra mi og faren min, er med i den moben.

    Og kanskje Christell og.

    Det var mystisk.

    Lene Andersen gikk jo i klassen min, og jeg husker det, at hu ble vel litt ugle-sett nesten da, når faren hennes døde.

    For det var ikke vi 17-åringene vant til, at en av våre jevnaldrende, mistet en av foreldrene sine.

    For foreldrene våre var jo da ofte bare i slutten av 30 eller begynnelsen av 40-åra.

    Så han var nok i 40-åra da han døde, han faren til Lene Andersen.

    Og det kan ha vært mord, tenker jeg nå.

    Siden at søstra mi antagelig har sagt det her videre.

    Det Christell sa til meg, om faren min, som hu kalte Jeppe da, når hu spurte hvorfor han drakk.

    Så her er det noe veldig utspekulert mob/mafia, vil jeg si.

    Kanskje illuminati, som søstra mi og faren min er med i.

    Eller noe ku klux klan-aktige greier kanskje.

    Hm.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Hvis ikke så kan jo Haldis ha dratt til Klokkarstua, hvor det også var kirke, som jeg har skrevet om før.

    Hvor min mors foreldre bodde, på begynnelsen av 70-tallet, i nabohuset til kirken, hvis jeg husker riktig.

    Men det er kanskje ikke noe snilt, å spøke mer om dette nå.

    Siden dette muligens er knyttet til at han faren til Lene Andersen, som jeg tror het Arne Andersen, døde, på 80-tallet.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Og Haldis mente kanskje at faren min var litt bøg, siden hu dro til Ytre Arna?

    Faren min heter jo Arne, mener jeg.

    Så det var vel kanskje litt uhøflig av Haldis, (ifølge det Christell sa).

    Så nå kan jo jeg si det, (for tull), at Christell har sagt det, at faren min er litt bøg/homo.

    Men men.

    (Selv om jeg egentlig ikke skulle tulle mer med det her).

    Men det er jo en del år siden 80-tallet nå da.

    Men men.

    Jeg får se om jeg klarer å skjerpe meg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så da må det vel bli sånn.

    At det Christell sa.

    At det betydde noe sånt.

    At faren min drakk.

    Fordi at Haldis var sur.

    For hu var lesbisk.

    Og dro derfor til Ytre Arna, for å signalisere det, at hu ville at faren min skulle bytte kjønn, og bli til Arna istedet for Arne, og få seg ihvertfall ytre (jeg vet ikke om jeg kan skrive det ordet).

    Men men.

    Så faren min drakk fordi Haldis var lesbisk og tulla med en klokker for å prøve å få faren min til å bytte kjønn.

    Noe sånt.

    Det var vel kanskje litt spesielt, at Christell skulle si det her.

    Men sånn er det med den ungdomsskolen i Svelvik, at de lærer elevene ganske mye rart.

    Men men.

    Norsklærerne smiler nok fælt, (inni seg), fra øre til øre, når de (tulle-)lærer bort dette diktstykket, (om drikk og hor), til de unge elevene, som ikke skjønner noen ting sikkert.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Mer om Baroniet Strømm

    baroniet strømm

    PS.

    Nå tenkte jeg på det, at jeg var jo mye på verkstedet til farfaren min, Strømm Trevare, og pakka skruer osv.

    Og jeg skøyt med spikerpistoler innpå der, om kvelden, når faren min og onkelen min hadde gått hjem.

    (Etter at farfaren min var død da).

    Og jeg kjørte også med jekketralle rundt innpå der.

    Og jeg har jo bruksretten, til huset til Ågot og Øivind.

    Men en som heter Lersbryggen eier tomta.

    Men vi etter farfaren min, Øivind Olsen, vi har jo da bruksretten.

    Og da mener jeg, at siden jeg har bruksretten til huset.

    (Eiendomsretten følger nok da kanskje bruksretten, når det er andre som eier tomta?).

    Så burde verkstedet følge med og.

    Og hagen til huset, (hvor jeg pleide å spille fotball).

    Og jordet til Lersbryggen, hører jo også til eiendommen.

    Der pleide faren min å brenne bråte, (av en eller annen grunn).

    Og han murte også skroget til en havseiler, på det jordet.

    Og jeg pleide å fange humler, (på det jordet til Lersbryggen), når jeg var enda mindre.

    (For onkel Håkon og dem, sa vi kunne gjøre det da.

    Og farmora vår ga oss noen tomme syltetøyglass da.

    Og onkel Håkon sa vi skulle spikre hull i lokket, sånn at humlene kunne puste).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og jeg leika med en som het Hans Martin Fallan der, (fra Bergeråsen, bror til Karl i klassen min).

    Og jeg leika der med noen lange jernstenger, som faren min sa jeg skulle leike med.

    (De kan du leike med, sa han).

    Under strømledningene.

    Så det var kanskje noe mordforsøk mot meg?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg har nok hevd på Jordet til Lersbryggen og.

    Men, der er det et lite problem.

    Og det er at Jensen Møbler har bygd på Jordet til Lersbryggen.

    (Etter at jeg har flytta til Oslo).

    Så da må de nesten betale noen form for kompansasjon, til Baroniet, tenkte jeg da.

    At de da nok må betale noen hundre tusen i kompansasjon, i året, til Baroniet.

    (Men så kan de kanskje bruke det i markedsføringa si da eventuelt.

    Og skryte av at de holder til i Baroniet Strømm kanskje).

    Så kan jeg kanskje starte som underleverendar, til Jensen, på verkstedet der.

    Vi får se.

    Eller kanskje det kan bli noe museum, eller garasje, eller noe sånt.

    (Der hvor Strømm Trevare var).

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg ser nå på Wikipedia, at Baroniet Rosendal, de har ‘Museet Baroniet Rosendal’.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Baroniet_Rosendal

    PS 3.

    Så jeg kan jo da ha ‘Museet Baroniet Strømm’, tenkte jeg.

    (Sånn at jeg hermer litt etter Baroniet Rosendal, som jo har holdt på med det her, i en del år).

    Og i det museet, så kan jeg jo da ha testamentet til Bestemor Ingeborg f.eks.

    Hvor det står om at hu arva Holger (baron) Adeler osv., på begynnelsen av 80-tallet.

    Det blir nok bra.

    Og kanskje leserinnleggene hennes, fra Aftenposten, hvor hun skriver om da hun fikk arven fra baronen osv.

    Og eventuelle møbler og malerier, som jeg får i arv etter bestemor Ingeborg.

    Og det sølvkruset, fra 1700-tallet, som jeg fikk av bestemor Ingeborg, til bursdagen min, i 2004, osv.

    Sånne ting.

    Det hadde kanskje blitt artig.

    Vi får se om jeg klarer å tenke ut noe mer om dette.

    Vi får se.

  • Norsk Skogkatt var nok med på arken, vil jeg tippe på

    norsk skogkatt var nok med på arken

    http://no.wikipedia.org/wiki/Norsk_skogkatt

  • Det her var min grandtante Unse sin morfar

    grandtante unse sin morfar

    http://da.wikipedia.org/wiki/Alexander_Foss

    PS.

    Hans andre kone, (som var min grandtante Unse sin mormor), Edda Marie Elisabeth Hostrup-Schultz, var visst av blant annet tysk slekt:

    av tysk slekt

    http://da.wikipedia.org/wiki/Hostrup-Schultz

    PS 2.

    Så da er det vel ikke nødvendig, å si så mye mer, om den saken?

    Jeg synes også at min grandtante Unse, kanskje oppførte seg litt vel ‘tysk’.

    At hun kanskje var litt sånn høyrøstet og oppfarende da.

    Og skulle liksom sette en på prøve, osv.

    Så jeg kan ikke jeg si at jeg kom så utrolig bra overens med henne, da de var på besøk hos min mormor Ingeborg, i Nevlunghavn, sommeren 2002.

    For det var noe med at hun absolutt skulle vite hva jeg syntes om hennes ene sønns bil.

    (Den andre sønnen dro visst tidlig, mener jeg).

    Som var en Rover da.

    Som stod parkert hos bestemor Ingeborg, sånn at den sperret for ‘min’ bil.

    Som var en VW Jetta, som jeg måtte leie på Statoil Kiellands Plass, (de hadde ikke noen fler Golf-er e.l., visstnok).

    Fordi min Ford Sierra, hadde noe feil, som vanlig.

    Så skulle hun sjekke hva jeg syntes om Rover-bilen deres da.

    (Det må vel ha vært han Thomas Heegaard sin bil.

    Han som er direktør i Disney.

    De hadde sett kampen England-Danmark, (hvor Danmark tapte 3-1).

    Under Fotball-VM i 2002.

    På en eller annen TV, i Gurvika, i Nevlunghavn.

    Et sted som er for utviklingshemmede.

    Men min mormor hadde så mye kontakter, i Nevlunghavn.

    Så hun hadde leid Gurvika forsamlingslokale, for sin runde bursdag.

    Som vel må ha vært en 80-års dag.

    En engelsk lord var der også.

    Og jeg kunne ikke drikke, for vi måtte sove over hos Martin og dem, ute i Kvelde.

    Og ikke som året før, da vi sov over i biblioteket i Nevlunghavn.

    Som min mormor leide, til kunstutstillingen sin, den sommeren, 2001.

    Untatt Axel, som stakk fra oss andre søsknene og som kanskje hadde seg med hun Sophia, vår kusine Rahel sin danske venninne?

    Noe sånt må han ha gjort, for han sov ikke i biblioteket, sammen med meg og Pia og Daniel.

    Som var meningen fra vår mormor.

    Så det var spesielt.

    Men men).

    Som om det var noe forberedt og sermonielt nærmest.

    Jeg sa ikke noe.

    For jeg ble da litt nedfor.

    Når Unse spurte meg om Rover-en.

    For jeg hadde jo bare leiebil.

    En liten VW Jetta.

    Så det ble litt dumt.

    (Det var vel kanskje noe mobbing, av meg, fra min grandtante Unse Heegaard).

    Så sånn var det.

    Selv om den Rover-bilen sikkert var helt fin den.

    Selv om jeg syntes at designen av grillen/fronten på bilen, kanskje var litt spesiell.

    Det var jo ikke noen Jaguar akkurat, for å si det sånn.

    Jeg har sett penere Rover-e faktisk.

    Blant annet en som mora mi kjørte, som tilhørte vår nye stefar, Arne Thomassen, på 70-tallet.

    Og som hu tok en 360 grader piruett med, på isen, på veien mellom Nevlunghavn og Helgeroa.

    Etter å ha besøkt bestemor Ingeborg og bestefar Johannes der.

    Da vi bodde på hytta i Brunlanes, eller i Mellomhagen, på Østre Halsen, i Larvik.

    Noe sånt.

    Rundt 1975 kanskje.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det var forresten sånn.

    At alltid når jeg skulle på noen sammenkomst med familien.

    Uansett om det var til bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Eller om det var til min fetter, (på farssiden), Tommy sitt bryllup i Fredrikstad.

    Eller på familietreff, (på farssiden), hos min onkel Runar i Son.

    Så var det alltid noe galt med bilen.

    Så jeg tenkte nå, den tanken.

    At om det var det noen ‘mobstere’ av noe slag, som tulla med bilen min.

    På parkeringsplassen, utafor Waldemar Thranes gt. 5, i Oslo?

    Det var hver gang jeg skulle noe liksom.

    Ikke langt unna ihvertfall.

    Og dette kosta også mye penger, alle de feilene med den bilen.

    Jeg tørr ikke å tenke på hvor mye den Ford Sierraen kosta meg.

    100.000?

    150.000?

    200.000?

    På de fire årene jeg jobbet som butikksjef.

    Det var alltid et eller annet av utgifter, til den bilen.

    Så det var ikke sånn at det var lett å spare for meg, på den tida.

    Og jeg var så utslitt fra jobben, og hadde bare et sånt mikroskopisk hybelkjøkken nærmest, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

    Så det gikk en del penger de årene, det er helt sikkert.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Så det var ikke noe sånn ‘spare-tid’ for meg, det her.

    Det var mest som at jeg var i krigen nesten.

    For det var så tøft miljø, å jobbe som butikksjef i Rimi.

    Og jeg var også slitt ut, av å jobbe som assistent for butikksjef Kristian Kvehaugen, på Rimi Bjørndal.

    I to og et halvt år, før jeg fikk begynne som butikksjef.

    Og jeg jobbet også hardt, i årene før det, som leder på Rimi Nylænde.

    Og før det så var jeg i infanteriet, som også var tøft.

    Og før det så satt jeg i kassa på OBS Triaden, som også var ganske slitsomt.

    Så jeg hadde bare slitsomme jobber, vil jeg si, fra 1991 til 2004.

    Så det tærte på litt, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Så når jeg ble plottet mot, i tillegg, som jeg ble på Rimi Kalbakken, i år 2000 og 2001.

    Så ble det litt mye.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.