Man kan se det, at Nick Ewans, han har til og meg en egen blogg.
Hvor han skriver at han er ‘Private Investigator’, og hvor han skriver dritt om meg, at jeg skal være ‘nuts’ osv. Altså ikke tilregnelig.
Men det er vel bare noen, (Bertelsmann kanskje, (siden jeg har en arbeidssak mot Microsoft-aktiveringa, til Bertelsmann Arvato i Liverpool, mener jeg), for han prata noe om at han jobbe for noen i Guterslo, hvor hovedkvarteret til Bertelsmann ligger), som har betalt han for å skrive sikkert, kanskje som en slags skuespiller-jobb, siden han kanskje gikk mye arbeidsledig, som skuespiller, eller noe?
Gmail – Spørsmål om tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Spørsmål om tidligere Raufoss Ammunisjonsfabrikk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Oct 2, 2010 at 2:32 PM
To:
info@nammo.com
Hei,
jeg har en blogg, hvor jeg skriver om alt mulig.
Jeg har også vært i Geværkompaniet.
Og derfra lærte jeg en del om deres ammunisjon, 'multi-purpose', til 12.7.
Og også om M72, de bazokaene, som dere lager.
Siden jeg var geværmann 1, så bar jeg på to sånne.
Jeg har siden lest/tenkt mer på, at dette er inhumane våpen.
Ettersom at M72, dreper de inne tanksen, på den måten, at de brenner opp, uten å miste bevisstheten.
For M72 har ikke sjokk-granat-virkning, så ofrene mister ikke bevisstheten.
(Hvis jeg har skjønt det riktig).
Og multi-purpose-ammunisjonen, til 12.7, som er i bruk av Forsvaret, i Norge og i Afganistan.
Den inneholder jo høy-eksplosiver, osv.
Så den bryter vel mot Haag-kommisjonens forbud, mot eksploderende kuler, som jeg har lest såvidt om, på Wikipedia?
Dessuten, så ligger vel Raufoss, i Toten.
Og dere er halvt finsk-eid.
Er dere i Finnskog-distriktet?
Det sies litt fleipete, noen gang, blant folk i Oslo, at alle i Oslo-politiet er fra Toten.
Jeg blir tullet med av Oslo-politiet og har måttet flykte til England.
Er det noe link mellom inhumane våpen/ammunisjon hos Raufoss Ammunisjonsfabrikk/Nammo, og tullingen med de som har vært i Geværkompaniet, og lært om disse våpnene/ammunisjonen, (som meg?).
Er dette linket til skogfinner, f.eks.?
Eller er det amerikanere, som står bak, (denne eventuelle tullingen)?
Bare lurte.
Beklager hvis noe av dette ble litt utenom Nammo, og var mer fokusert på Toten.
Men hvis dere kan svare på noe av dette, (f.eks. det med Haag-kommisjonens forbud mot eksploderende kuler), så på forhånd takk for svar, isåfall!
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det var Dag Anders Rougseth, aka. ‘Dagga’.
Tidligere vokalist, i Hamar-bandet Autopulver.
Og som også har vært med å regissere en film, sammen med en av Wam og Vennerød.
Det var han som fortalte meg denne halvveis fleipen.
Mens vi studerte sammen, og var studiekamerater da, (må man vel nesten si, siden vi samarbeidet om gruppeoppgavene, og siden han ofte var hjemme hos meg, i Waldemar Thranes gate, for å jobbe på skoleoppgaver, og jeg var en gang, hjemme hos han og dama hans, i Uelands gate, hvor han også var vaktmester, deltid, i en bygning litt opp mot Sagene fra Kiellands Plass der).
Så fortalte han meg denne halvveis fleipen, at ‘alle’ i Oslo-politiet var fra Toten.
Og vi studerte sammen, fra høsten 2002, til våren 2004.
Så det må ha vært i løpet av den tida, at han sa det.
Sannsynligvis før desember 2003, da jeg var overhørte, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, og fikk ødelagt trynet, på en hudpleiesalong, på St. Hanshaugen, når jeg bare prøvde å dempe noen rynker, som jeg begynte å få i trynet, etter å liggi for mye i sola vel, da jeg var i Syden, sommeren 1998.
Så sånn var det.
Rougseth sa også, at han skulle klare å få seg en bachelor-grad, i IT, fra HiO IU, uten å lære seg programmering.
(For han var vel litt for opptatt med vaktmesterjobb og musikken sin osv., kanskje.
Eller kanskje han ga opp?).
Så jeg er litt skeptisk til Rougseth nå.
For f.eks., når vi hadde et kjempesvært programmerings-prosjekt, i 2. semester vel.
Så ble det meg, som måtte lage hele det programmet, (eiendomsmegler-firma, i Java/objekt-orientert programmering, (som var nytt for meg, for jeg kjente godt til Basic og Pascal, fra før militæret, i 1992, som var strukturerte programmeringsspråk.
Så jeg kunne programmering, men sleit, for jeg tok det litt lett, dette med HiO IU, (for jeg var litt overarbeida, etter å ha jobba som butikksjef i Rimi, i fire år, i tre forskjellige butikker, og jeg hadde jo studert to år, på NHI, fra før, som også var data-studier da, hovedsakelig), og dette med objekt-orientert programmering, det var nytt for meg da.
Men men).
Så han Rougseth, han utnytta kanskje meg litt da.
Siden jeg måtte gjøre en god del mer jobb, enn han vel, vil jeg nesten si.
På gruppe-oppgavene.
Siden han ikke kunne programmering.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så jeg skjønte at det var et eller annet, med Toten da, antagelig.
Uten at jeg skjønte nøyaktig hva.
Men jeg tenkte vel det da, at Rougseth mente at Oslo-politi-folka var litt enkle/dumme, siden de var fra landsbygda da, (eller ihvertfall fra distriktet da), ute på Toten.
Så sånn var det.
Så dette, med at folk i Oslo sa at alle i Oslo-politiet var fra Toten, det medvirket vel til, at jeg ikke har hatt full tillit, til Oslo-politiet, og at de er helt på høyden, når det gjelder å takle sånne problemer, som jeg fikk, i 2003, da jeg overhørte det, at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, i Oslo.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man høre nevnte ‘Dagga’, (Dag Anders Rougseth), som vokalist, i Hamar-bandet Autopulver da:
PS 3.
Jeg lurer på om han ‘Dagga’, er illuminist.
Siden han liksom nesten litt ‘egla’ seg innpå meg, etter at han dukka opp på HiO IU, andre skoledag, eller noe vel.
(Hvis jeg husker det riktig).
(Eller om det var litt seint, første skoledag.
Noe sånt).
Kanskje han visste det, gjennom illuminati-nettverket, at jeg var god i programmering?
Også skulle illuminati utnytte meg, under studiene også, kanskje etter å ha utnytta meg i Rimi, bl.a. ved å bruke Glenn Hesler, som noe ‘kamerat-agerende’ spion?
Hvem vet.
Navnet på bandet, ‘Autopulver’.
Det er jo litt rart.
Men jeg husker at Rougseth også jobba med en sang, på HiO IU, som het ‘Ramsund’.
Så spurte jeg om det navnet da, på skolen, i et av data-rommene da.
Og da sa Rougseth det, at ‘har du hørt om Rammstein’.
Så ‘Ramsund’, det var et tysk-inspirert navn da.
Og Autopulver.
Er det fra ‘auto’, som i det tyske ordet for bil?
Da blir det litt mye tysk, synes jeg.
Altså tysk, det er jo det språket de prater, i Bayern.
Hvor illuminati jo er fra.
Illuminati het jo opprinnelig ‘det bayeriske illuminati’.
Bare noe jeg tenkte på.
Men det er mulig at jeg tar feil og altså.
Det er ikke umulig det.
Men jeg får prøve å tenke mer på det her.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Og Rougseth holdt med Liverpool da.
Og jeg holdt med Everton.
Så Rougseth skulle vedde da, hver sesong, (i to sesonger), om hvem av Everton og Liverpool, som kom høyest på tabellen.
Vi vedda en kasse øl da.
Og hvert år kom Liverpool høyest da.
(Kanskje ikke så rart, siden de har/hadde bedre økonomi, enn Everton da).
Men, det siste året, av bachelor IT-studiene våre.
Skoleåret, (og sesongen), 2004/05.
Den sesongen, så kom Everton før Liverpool, på tabellen.
(Men Liverpool fikk klaget seg til å være med i Champions League, likevel.
Ved å få laget en slags ny regel, må man vel si.
Om at fjorårets vinner, i Champions League, må få være med året etter.
Noe jeg jeg synes at kanskje virker litt rart nå.
At FIFA godtok dette.
Men men).
Mer da.
Jo, men det året, så hadde jo jeg flykta til Sunderland.
For jeg hadde jo overhørt, i desember 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.
Så jeg fikk aldri noe kasse øl av ‘Dagga’ da.
Men han fikk en kasse øl, (eller ihvertfall fire six-pack-er), to ganger.
Våren 2003 og våren 2004.
Så sånn var det.
Så hvis jeg hadde blitt i Oslo, også skoleåret 2004/05.
Så kunne det ha hendt da, at jeg fikk noen øl tilbake også, fra han Dagga da.
Våren 2005, siden Everton endte foran Liverpool, på tabellen, den sesongen.
Men akkurat den våren/forsommeren, så jobba jeg på gården til samboeren, til min onkel Martin, i Kvelde.
Og der var det også jeg som betalte nesten all ølen.
For jeg hadde dårlig samvittighet da, siden jeg hadde med dårlig nyheter.
At jeg var forfulgt av ‘mafian’, osv.
Og siden studielånet mitt, i Sunderland, var fire måneder forsinket.
Så gikk studiene mine i Sunderland i vasken.
Og som jeg har skrevet om, på bloggen, flere ganger, så endte jeg da opp i Kvelde, til slutt, på gården til min onkel Martin sin samboer da, Grete Ingebrigtsen.
Og der var aldri han Dag Anders Rougseth.
Ihvertfall ikke mens jeg var der.
Og jeg studerte jo i Sunderland, og ikke på HiO IU, høsten 2004.
Så derfor ble det ikke sånn, at vi vedda om en kasse øl, det skoleåret, eller den sesongen da.
Jeg har faktisk ikke sett han Dagga aka. Dag Anders Rougseth da, siden våren 2004 da, på noen forelesninger på HiO IU osv.
Så sånn var det.
Men jeg kunne nesten ikke si fra, at jeg dro til Sunderland.
Siden jeg var forfulgt.
Så jeg fikk en e-post av han da, som jeg svarte på fra Sunderland da.
Men det var vel en av de få e-postene jeg svarte på, etter at jeg flykta til utlandet, i 2004.
Jeg er eieren eller en representant som er autorisert til å handle på vegne av eieren av eneretten som angivelig er krenket.
Jeg er i god tro om at bruken av materialet som er påklaget, ikke er godkjent av opphavsrettinnehaveren, dens representant eller av loven, og
Denne meldingen er korrekt.
Jeg erkjenner at det kan oppstå negative rettsfølger ved å bruke denne prosedyren til å fremsette med falske påstander eller påstander mot bedre vitende om krenking av opphavsretten.
Jeg forstår at misbruk av dette verktøyet vil føre til at min YouTube-konto blir avsluttet.
jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).
Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.
Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).
Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
(Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).
Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.
For å skyte spikere, var det vel.
Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
Og en klesklype, fungerte som avtrekker.
Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
(Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).
Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
På det jordet til Gøril og dem da.
Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.
Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.
Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.
Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.
(Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).
Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
Mvh.
Erik Ribsskog
gikk på ski.JPG 170K
PS 2.
Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.
(Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).
For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.
Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.
(For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.
På kassetten, i bil-stereoen.
For å høre den sangen her på nytt.
Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.
Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.
Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?
Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.
Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.
Så jeg tok igjen litt med henne.
Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.
Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.
Og hu Gøril skulle et eller annet da.
Hu hadde bare sommerjobb der.
Men men.
Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.
Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.
Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.
At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.
Så jeg bare tok en spansk en.
Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.
Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.
Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.
Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.
Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.
Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.
For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.
Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.
Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.
Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.
Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.
Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.
Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.
Sikkert noe sånt.
Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.
Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.
Men det var kanskje anstrengt.
Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.
Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.
Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.
Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.
Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.
Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.
Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.
Også måtte jeg haike tilbake.
Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.
Hvem vet.
Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.
Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.
Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.
Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
