Nå sier hatbloggen igjen at jeg lyver om sølvkruset til min mormor.
Men jeg gjør ikke det.
For hatbloggen linker til brev fra min mormor, fra 2005 og 2006, (som jeg fikk da jeg bodde i Walton).
Men de skjønner ikke det, at jeg snakket med min mormor, på telefon, i 2008, ca. et år før hun døde.
Og da forklarte jeg om alt om det sølvkruset.
At jeg ikke ville ha mer med søstra mi å gjøre.
At jeg ble forsøkt drept, på gården til sønnen hennes Martin.
Og at det kruset lå sammen med tingene min fra Heimevernet, dvs. AG3 og uniform og utstyr osv., og andre private brev og premier fra militæret og NHI, og ting etter min morfar og farfar, og andre ting jeg hadde, (mest ting av sentimental verdi, heter det vel).
Som jeg ikke ville at noen skulle rote i.
For en reservenøkkel til denne boden, lå i kofferten min, (sammen med leiekontrakten fra City Self Storage), som jeg måtte legge igjen på min onkel, Martin Ribsskog, sin gård, (da det dukket opp et slags jaktlag som prøvde å drepe meg der).
Så jeg fryktet at han hadde henta tinga mine i Oslo, bak min rygg.
Og at de brukte dette med sølvkruset som en slags unnskyldning, for å prøve å dekke over dette.
Så derfor ville jeg ikke gi noen tilgang til boden min i Oslo, med den nøkkelen jeg hadde med til England.
Altså av flere grunner.
Så hatbloggen bommer nok igjen.
De har ikke gjort leksa si, når de først skal drive å kveme sånn, hvem det nå er.
Er det det ekle og innsurna norske politiet som tuller?
Hvem vet.
For å dekke over noe dritt de har gjort mot meg.
Helt sikkert noe sånt.
De burde bare ta kvelden, mener jeg, de er helt på bærtur.
Jeg har sendt en del klager på copyright-lovbrudd, når det gjelder den bloggen.
Og har selvfølgelig anmeldt den bloggen, men selvfølgelig til ingen nytte, så korrupte ‘polisen’ er i våre dager.
Så det er kvalmende å tenke på hvordan politiet er i våre dager, mener jeg.
Som en milits, synes jeg det virker som.
Eller en mafia.
De er ikke siviliserte for fem øre, virker det som for meg.
Forkvaklede religionsfantikere, og det som værre er, er det nok politiet består av i dag, mistenker jeg.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så jeg får se om jeg får sendt noen fler klager til YouTube osv., angående ting som er på den bloggen.
Jeg har prøvd å sende til Blogger, men de svarer ikke engang.
Så Amen til politiet og Haleluja og Sharia.
Kjære Politiet du som er som Gud i himmelen, hevet over alle våre lover, i all evighet.
Amen.
Noe sånt må det bli nå for tiden, mistenker jeg.
Så kondolerer til Norge og de landene som er.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Men den siste gangen jeg ringte og pratet med min mormor.
Det var vel på slutten av 2008 en gang kanskje.
Eller helt på begynnelsen av 2009.
Noe sånt.
Og da sa min mormor, at det var så mye trist og leit i Norge, så hun orket ikke å høre på fler dårlige eller triste ting fra meg.
Så hun ble brutt ned i Norge.
Og da ble jeg sur, for jeg prøvde å skjønne hva som hadde foregått i familien osv.
Det var derfor jeg ringte henne sånn en gang i måneden, eller noe.
Men tante Ellen begynte plutselig å svare på telefonen til bestemor Ingeborg.
Så det var som om hun prøvde å sensurere henne.
Noe sånt.
Og jeg sa til min mormor, (den siste gangen jeg prata med henne, som ikke tante Ellen var der).
At hun bare tenkte på seg selv.
Og da sa bestemor at ‘det tror du vel’.
Noe sånt.
Så hun tenkte kanskje ikke bare på seg selv da.
Men jeg ble litt irritert, siden hun ikke ville prate om familien sin og hva som foregikk osv.
Så ringte jeg noen måneder seinere.
Og da svarte igjen tante Ellen, hos bestemor Ingeborg.
Og da sa hun at ‘bestemor er veldig syk’.
Og da sa jeg at du får ønske god bedring da.
For jeg hadde prata med tante Ellen, på hennes telefonnummer.
Men hun ville ikke hjelpe meg, med å få sendt meg kofferten min, som lå hos onkel Martin.
Så derfor kutta jeg ut tante Ellen.
Men når hun svarte på bestemors telefon, så ba jeg henne ønske god bedring da.
Og da hørte jeg ikke mer, før jeg fikk en rar e-post, hvor det stod at hun var død.
Og det var vel etter begravelsen, hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var ingen som ringte og sa fra, på en ordentlig måte.
Så hvorfor bestemor Ingeborg, ble brutt ned, i månedene før hun døde.
Da må man nok lete i Norge, etter synderen, mistenker jeg.
Uten at jeg vet om det kan være tante Ellen, onkel Martin, min far Arne Mogan Olsen, eller min søster Pia Ribsskog, eller min bror Axel Thomassen, eller noen andre.
Noen har laget en YouTube-video, med masse bilder av meg.
Så lurer jeg nå på hva jeg skal gjøre med det.
Skal jeg klage til YouTube med en gang på grunn av brudd på copyright-loven?
Det ville vel vært det vanlige å gjøre.
Men poenget med bloggen, er jo å varsle, om at jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’ og ikke får rettighetene mine fra politiet, blant annet.
Så sånne videoer hjelper kanskje å varsle?
Jeg tror jeg må ha det her i bakhue litt, før jeg bestemmer meg hva jeg skal gjøre med det her.
Jeg burde kanskje tenke ut en policy iforhold til videoer og bilder, som jeg publiserer på blogg osv., og som jeg har copyright til.
Det har jeg ikke fått tenkt så mye på, hvis jeg skal være ærlig.
Men vi får se om jeg klarer å tenke ut noe som kanskje kan være fornuftig.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg er litt treig idag.
Men jeg tenkte litt mer her.
Og dette er jo åpenbart noen som bare prøver å latterliggjøre meg.
(Og som ikke prøver å hjelpe meg, å få rettighetene mine, f.eks.
Men prøver å få meg til å se ut som en useriøs person, som bare flyr rundt å tar bilder av seg selv.
Men grunnen til at jeg tar bildene er for å vise at jeg er en vanlig, oppegående person, som har rettigheter som alle andre.
Og for å vise hva jeg driver med i England osv. da.
Sånn at folk kanskje kjenner meg igjen, fra jobb som butikksjef i Rimi, i Oslo, f.eks., og kanskje lurer på hva som har skjedd, siden jeg har blitt flyktning, osv.
At jeg prøver å skape litt oppmerksomhet da.
Det å publisere mange bilder av meg selv, er ikke noe jeg dreiv med, før jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003, enda jeg hadde kameramobil i Oslo og, og enda jeg har vært på internett siden 1996.
Så jeg kunne sikkert ha publisert masse bilder av meg selv, i Oslo og, men det er liksom ikke noe jeg vanligvis ville ha gjort.
Jeg er en litt mer diskret type person liksom.
Hvis jeg ville i Oslo, så kunne jeg sikkert laget en sånn her blogg da og, men jeg hadde ikke noe ønske om å bli kjent eller bli lagt merke til.
Dette er utelukkende pga. situasjonen som har oppstått, dvs. at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’ i Norge, og jeg prøver å få oppmerksomhet om dette.
Og jeg får ikke engang mine vanlige rettigheter, som alle folk får.
Så dette er helt på jordet, av folk i Norge, (dvs. politiet og byråkrater osv.), som ikke skjønner at de må la folk få rettighetene sine.
Spesielt når de er i en vanskelig situasjon som dette, når jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Fra da jeg bodde i Norge, så er jeg ikke kjent for å være noen ‘linselus’, f.eks.
(Som f.eks. Thomassen i militæret.
Det var ikke jeg som var linselusa i militæret, f.eks., det mener jeg var han Thomassen, på lag 1.
Bare for å prøve å forklare det på den måten).
Jeg vet ikke helt hva som er smart å gjøre, for å få rettighetene sine.
Men jeg tar bilder av ting som skjer da.
For å få noe å skrive om på bloggen, for eksempel.
Sånne ting).
Men jeg sendte en klage på det her, for det er vel kanskje ikke for å hjelpe meg.
Det her er vel mer sånn at det er laget _av_ noe mafia, enn _mot_ noe mafia?
Jeg aner ihvertfall ikke hvem det er som har brukt så lang tid, og så mye arbeid, på å lage en video om meg.
Men noe er det som foregår ihvertfall, når folk bruker så mye energi på meg.
Uten å forklare om dette til meg, f.eks.
Så jeg bestemte meg for å sende en klage på dette til YouTube.
Og jeg skal prøve å bli flinkere, til å rydde opp i sånt.
Det er bare det at det er mange ‘tullere’, og jeg har mye å gjøre, siden jeg blir så mye tulla med.
Så når tusen personer tuller med en person, så blir det vanskelig for den som blir tulla med, å beholde kontrollen.
‘Mobstere’ eller ‘mob’ kalles dette i England.
Og så leser hundrevis av folk om dette hver dag, i Norge, og ingen gjør noenting for å hjelpe meg mot mobben.
Politiet gjør ikke jobben sin, og avisene skriver ikke.
Norge er et feigt land, vil jeg si.
Norge burde gå i skammekroken nå.
Ingen hjelper folk som ikke får rettighetene sine lengre.
Her er det alle for seg selv.
Ingen står opp mot uretten.
Dette er dårlig, av Norge, vil jeg si.
Så det er sånn at man lurer på hva som foregår i Norge.
Photos/video that I took: http://farm4.static.flickr.com/3332/4613 (This is a picture I've taken, and have copyright to, and one can see it at 1.01 in the video). (There are also many pictures that have been ripped).
Country where copyright applies:
GB
I, in good faith, state that:
I am the owner or an agent authorised to act on behalf of the owner of an exclusive right that has allegedly been infringed.
I have a good faith belief that the use of the material in the manner reported by complaint is not authorised by the copyright owner, its agent or the law; and
This notification is accurate.
I acknowledge that there may be adverse legal consequences for making false or bad-faith allegations of copyright infringement by using this process.
I understand that abuse of this tool will result in termination of my YouTube account.
Hvis du skal blande det at jeg legger ut musikk på YouTube, med at noen mobstere mobber meg.
Da er du så usakelig at det er verdensrekord i usaklighet, vil jeg si.
Dette minner om noe forskrudd kristen-moral.
Er du Roger Edvardsen i Johanitterordenen?
Jeg skjønner at ‘saklighet’ står i fremmedordboka.
Du blander som en gris, for å si det sånn.
Du kan ikke blande saker sånn, for da tar du ting så ut av sammenhengen.
Så det gir ingen mening.
‘Kristen-pakk’, blir jeg fristet til å kalle sånne moralister som deg.
For dere er helt forskrudde, er min mening.
Og det er kanskje greit hvis dere bare plager hverandre.
Men dere forskrudde korsfarere, dere driver også å forfølger vanlige folk, som meg, pga. noe familieproblemer, da vi var unger osv.
Sånn virker det som for meg.
Ta pilla di, og gjør verden et bedre sted, er min oppfordring.
Amen.
PS 5.
Igjen, ‘Edvaldsen’.
Dette å legge ut musikk på YouTube, som andre har copyright til.
Det er for å få oppmerksomhet, rundt min sak, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, og at politiet nekter meg rettighetene mine.
Dette var ikke noe sånt, som jeg drev med, da jeg bodde i Oslo f.eks.
Og så kommer dere ‘kristen-pakket’ da, og skal straffe meg da.
Ved å gjøre det samme mot meg.
(En flyktning som blir forfulgt av mafia).
Men dere har ikke noen rett til å sette dere over meg, og dømme og straffe meg.
Da har jeg rett til å sette meg over dere da, og dømme og straffe dere.
Da dømmer jeg dere til døden, for jeg er så jævla irritert over dere forskrudde moralister.
Som blander dere opp i livet mitt, som dere ikke har noe med.
Ta pilla deres, og ikke bland dere opp i andre folks liv, som dere ikke har noe med.
Liberale-konservative som meg, blir forfulgt av korsfarer-moralister.
Sånn tolker jeg dette.
Dette er terrorisme.
Dere hører hjemme i Guantanamo, som de terroristene dere er, mener jeg.
Halleluja.
Amen.
PS 6.
Edvaldsen, du er så dømmende.
Skal du drive stråmann-virksomhet på vegne av NRK nå?
Jeg mener det, at hvis noen prater ‘på vegne av andre’, så er det ofte noe gæernt, mener jeg.
Da er det nok noe humbug, og noe galt.
Så slutt å døm meg, for det har du faktisk ingen rett til.
Helvetes-predikanter kalte man sånne som deg i gamle dager.
Men men.
Er du sikker på at du ikke er Roger Edvardsen, fra Berger?
PS 7.
Og jeg skal ikke ta noen piller.
Jeg spiser ingen piller faktisk, ikke engang vitaminpiller.
Nå passer jeg bare på å spise variert kost.
Så jeg har vel ikke en eneste pille her, tror jeg.
Kanskje med unntak av noe paracet-greier.
Jeg tror det, at hvis man spiser for mye vitaminpiller, så merker man ikke hvor sliten kroppen egentlig er.
Søstra mi råda meg til å spise ginseng en gang, på en tid som jeg var overarbeida.
Men jeg tror det, at det bedre å ikke spise vitamintabletter, og heller la kroppen merke hvor sliten den er.
For ellers så kan man slite ut kroppen på få år, mistenker jeg.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det her er bare min personlige teori da.
Det er ikke akkurat noe jeg har forska på.
(Bare for å si fra om det).
Men jeg prøver å passe på å drikke mye appelsinjuice og sånn, og få i meg mer naturlige vitaminer da, enn de som er i de vitaminpillene.
Og å spise litt mer variert da.
Det er mulig det er noe i det.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Her kan man se at en fra Berger, er på kommentarfeltet, til denne bloggposten.
Stemmer de tidspunktene med Edvaldsen sine kommentarer?
Jeg tipper at Eldvaldsen må være Roger Edvardsen.
(En som gikk i klassen over meg, på Berger, og som jeg egentlig ikke kjente, for jeg bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer unna.
Men som var slem og ekkel mot meg, og kalte meg for ‘fingersprikeren’, blant annet.
(For jeg syntes det var så gøy å spille fotball, på Berger skole, for da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, så fikk jeg ikke så ofte ballen, og en gang jeg scorte, så begynte de på nytt.
Det kan ha vært fordi at jeg bodde på Halsen, nabo-bygda, før jeg flytta til Larvik, (og mora mi insisterte på at jeg måtte bruke en Halsen gym-bag, også etter at vi flytta til Larvik sentrum, hvor Fram og Larvik Turn, var lagene som folk holdt med, og de likte ikke Halsen, og vel heller ikke Halsen-folk, tror jeg).
Så jeg gikk nesten inn i ekstase, når jeg fikk ballen og hadde målsjangser osv., på Berger, for jeg fortalte det her til morfaren min da, (da jeg bodde i Larvik), at de i Larvik hadde begynt på nytt, den gangen jeg scorte.
Så jeg var litt sånn nedtrykt, når det gjaldt fotball, (eller ihvertfall fotballsparking som skjedde i skolegården).
For de sentra vel aldri noe særlig til meg, de folka i Larvik.
(På Torstrand skole, de folka i klassen osv.)
Så jeg syntes det var så artig å spille fotball på Berger, hvor jeg stort sett ble behandla som alle andre, i begynnelsen, så jeg sprikte med fingra, tydeligvis, av fryd, mens jeg spilte.
Men det la jeg ikke merke til selv.
Men Roger Edvardsen, han hadde øynene sine retta mot meg, på en måte som virker ganske ‘klam’ for meg nå.
Og begynte ganske raskt å kalle meg for ‘fingersprikeren’, mens vi spilte fotball, på grusbanen, på Berger skole.
Et økenavn som vel delvis hang litt igjen seinere og.
Men mest blant folk i klassen til Roger, tror jeg.
Jeg hørte ikke det bli sagt mer enn 5-10 ganger kanskje.
Så jeg tror ikke det spredde seg noe særlig til Bergeråsen, f.eks.
Men det var et litt ekkelt økenavn, husker jeg at jeg syntes.
Jeg skjønte ikke helt hvorfor han Roger Edvardsen hadde et horn i siden til meg da, som det heter.
Så det tærte litt på meg, men han gikk jo i klassen over meg.
Så jeg brydde meg ikke så særlig om det egentlig.
Det ville vært værre, hvis det var folka i klassen min, som hadde kalt meg det, for eksempel.
Og prøvde jeg også å bli bevisst på det, om jeg sprika med fingra, mens jeg spilte fotball.
Så det ødela kanskje litt for spillet mitt, siden jeg begynte å tenkte på ting som om fingra mine sprika osv., mens jeg spilte.
For jeg husker jeg scorte mye mål, i begynnelsen, på Berger skole.
Men jeg dabba litt av, mener jeg å huske.
Og det kan kanskje ha vært fordi at jeg måtte konsentrere meg om fingra mine osv., mens jeg spilte, pga. han Roger Edvardsen.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så han Roger Edvardsen, overvåket fingrene mine og resten av meg, med argus-øyne, vil jeg si.
Så han hadde nok hørt om meg, fra min mormor i Nevlunghavn kanskje.
Og var derfor kanskje obs på meg, da jeg flytta til faren min på Berger.
Kanskje min mormor, Ingeborg Ribsskog, (som bodde i Nevlunghavn, ca. 10 mil fra Berger), tullet med meg gjennom Roger Edvardsen?
Var det defor han var så fiendtlig mot meg, (uten at jeg skjønte hvorfor?).
Var begge disse i Johanitterordenen, eller et beslektet nettverk, lurer jeg.
jeg har jobbet i utlandet, (for Bertelsmann Arvatos Microsoft
Scandinavian Product Activation, i Liverpool).
Det fikk jeg opplyst av en team-leader at de ble lært opp til å bruke
'forsterkning' eller 'reinforcement',
som hun sa, som ledelsesmetode.
Jeg kikket tilfeldigvis på ukeavisen ledelse, for jeg tenkte jeg kunne
sende de et spørsmål.
Så så jeg at du skrev der, og jeg så også at du er utdannet innen psykologi.
Såvidt jeg forstår, så er forsterkning, en del av det faget.
Og siden det virker som for meg, at både ledelse og psykologi, er dine
felt, så tenkte jeg, at jeg kunne
prøve å sende en e-post for å høre om du hadde noen synspunkter, på
bruken av forsterkning, som
ledelsesmetode.
Jeg mener at dette er en tvilsom (har også fått beskrev det de gjorde
som ulovlig) metode. (Etter å ha
jobbet ti år med ledelse, i Rimi, i Norge, og hatt org. og ledelse som
fag, på vgs. og høyskole).
Det som foregikk, var at hvis medarbeideren ventet mer enn 5 sekunder
mellom samtalene,
så skrek team-leader gjennom rommet, at 'navn, your on wrap-up'.
Altså en slags psykologisk straff, som ble skreket gjennom rommet,
etter 5-15 sekunder.
Noe slikt.
Og lederne ble lært opp til å bruke 'reinforcement', som
ledelsesmetode, på lederopplæringen.
Jeg bare lurte på om du tilfeldigvis hadde mulighet til å gi noen
kommentarer til dette, ettersom
jeg driver og skriver om det som foregikk i firmaet på nettet, og også
prøver å få en arbeidssak
i gang, siden det var mye annen mobbing osv., i firmaet, i tillegg.
Med forbehold om at dette er en korrekt gjengivelse, så er «forsterkning» som prinsipp noe av det mest effektive og samtidig det mest humane som kan brukes som metode for å endre atferd, og det finnes en hel vitenskap rundt dette, med filosofisk grunnlag, forskningsmetodikk, resultater og metoder.
Dette som beskrives her virker, hvis det er korrekt gjengitt, som noe helt annet, hvor ordet forsterkning brukes helt annerledes enn det vanligvis gjør. Dette virker direkte sanseløst og uten støtte verken i teori eller metode.
Jeg har kanskje ikke vært så flink til å beskrive denne negative forsterkningen, når jeg har skrevet om forholdene på Bertelsmann/Microsoft, på bloggen, og andre steder.
Men dette med forsterkning, kan være litt komplisert, mener jeg.
Og, dette med forsterkning, er egentlig en del av psykologien.
Det er ikke egentlig en del av ledelse-faget.
Så dette er ikke mitt felt, i det hele tatt.
For jeg har ikke lært noe om psykologi, på NHI, som var en skole som underviste i datafag, med et næringslivsperspektiv, så vi lærte økonomi, markedsføring og organisasjon/ledelse også.
Og fra tre år handel og kontor, lærte vi heller ikke noe om forsterkning, eller psykologi som metode for å styre organisasjonen da.
Så hovedpoenget her, (etter at jeg hatt fordøyd den YouTube-videoen øverst i denne bloggposten), må vel bli det, at Bertelsmann/Microsoft, ikke bruker ledelse, som metode, for å styre organisasjonen, (i dette tilfellet Microsofts skandinaviske produktaktivering), men de bruker heller psykologi.
Og heller ikke på butikksjefkurs i Rimi, snakket de om dette, å bruke forsterkning, eller psykologi, for å kontrollere bedriften.
De snakket om motivasjon.
Selv om Rimi kanskje også lærte oss butikksjefene å bruke psykologiske metoder, under kurser og personalmøter osv.
Rimi lærte oss butikksjefene ihvertfall å bruke metoder, som jeg ikke lærte om på videregående eller høyskole, (dvs. NHI).
Men dette med Microsoft sin produktaktivering, det må vel sies å være ekstremt, sett i et nordisk eller europeisk perspektiv vel.
I Norge, så blir Microsoft kåret til beste arbeidsgiver, har jeg lest i Nettavisen, var det vel.
Mens på Microsoft sin norske produktaktiveringen, i Storbritannia og i Tyskland, så prøver de ikke engang, å motivere de ansatte, men tar tida på de, når de går på do osv.
(Men Bertelsmann og Microsoft bruker heller en metode, (negativ forsterkning), som gjør hunder, (og vel da også mennesker), passive og nervøse, og viser ingen tillit til sine medarbeidere da).
Så her er det noe slags klasseskille nesten, vil jeg si, som Microsoft opererer med, kan man nesten mistenke.
Kjempebra arbeidsmiljø, for de i eliten, som jobber hos dem, i Norge.
Og kjempedårlig arbeidsmiljø, for de fra lavere samfunnslag, som jobber på vegne av dem, (Microsoft har outsourcet disse jobbene til det tyske firmaet Bertelsmann), i Storbritannia, (og muligens også i Tyskland, for alt jeg vet).
Så dette blir rarere og rarere dess mer jeg tenkte på det, vil jeg nesten si.
Så her er det på tide å rope et varsko igjen, synes jeg.
En annen bruker, (Arja), sier at det jeg skriver er ekkelt, og sa sier hun egentlig at jeg er ekkel, og det er trakassering, så det vil jeg også klage på:
Det va ettermiddag oppi Ulvilla å æ va urvin i haue Æ va oli i kroppen, det kribla i magan æ va furåt på håret
Å får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Mutter og fatteren i ei høtt oppi Sul, dit kan æ fårrå, plokk moltkart te jul Etterpå koinn æ ta bussen tebakers te Ulvilla.
Å får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Skull ha firri på jobben te ein bonde på Stekstad, å hårva å hyppa med ein eldgammel Dexta, men æ ha vårti gælin, æ får itj nå betaling hos Stekstad’bon
Får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Å syndan så ska æ opp på Ælnes-høgda å hei på Helgådal, beste laget i bygda, men koffer æ ska dit , det veit berre ei i frå Sjækerfoss.
Å får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Det va ettermiddag oppi Ulvilla å æ va urvin i haue Æ va oli i kroppen, det kribla i magan æ va furåt på håret
Får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
Får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva, får æ itj pøls så hoppe æ i elva i Ulvilla
(Jeg mener at jeg såvidt møtte ei dame fra Ørebro, i Brighton, sommeren 1988, (da tremenningen min Øystein var med, på språkreise), som kalte seg Madde, eller noe vel.
Ulvika er jo en vik, og ikke en elv også, dessuten.
Kanskje Christell mente Fossekleiva, en elv som går fra Blindvann vel, og forbi Berger-fabrikkene og ut i Drammensfjorden.
Men, Fossekleiva høres ikke ut som Ulvika.
Så her rota nok Christell.
Christell var litt dum, må jeg nok nesten si, som ville ha det til at de sang om Ulvika, i den sangen, siden Ulvika er del av Drammensfjorden, og ikke noen elv.
Men men.
Hvis man tråkker rundt en hel dag, så finner man kanskje en bekk, eller noe, nedi der, rundt Ulvika.
Hvem vet.
Det er mulig.
Vi får se.
Mer da.
Jo, så det her viser at neanderthaler, (som Christell), er (litt) dumme, vil jeg si.
Så dette var nok antagelig noe Cecilie Hyde kjøpte i plateforretningen på varemagasinet Lyche, i Drammen, (eller et annet sted), før hun ble ‘fjortiss’, til og med.
(For jeg fylte 13 år i 1983, og Cecilie Hyde gikk i parallellklassen min, første året på videregående, så hun var nok også født i 1970, vil jeg tippe, som meg).
Så hvorfor Cecilie Hyde dro med noe av Ole I’Dole, til Sand, (hvor jeg bodde hos farmora mi), i 1989, som hun antagelig kjøpte, (eller ihvertfall ble gitt ut), i 1983, altså seks år tidligere.
Det kan man kanskje lure på.
Var dette noe lureri av noe slag fra Cecilie Hyde, lurer jeg på nå.
Vi får se om det er mulig å skjønne mer av dette senere.
Dette er fra den skandinaviske kirken i Liverpool, (som egentlig er en svensk kirke, men det var mye rødt, hvitt og blått på den idag ihvertfall).
Til venstre så ser vi Telemarksbunad, og damen til høyre har på seg Buskerud-bunad.
(Men sølvet var fra et annet område, for det var arvet).
Jeg spurte om jeg fikk lov å ta bilde, (for det husker jeg, fra da jeg var i bryllup med slekta til min fars stedatter Christell og dem, at man kan spørre om å ta bilder, av ‘damen i folkdrakten’, som f.eks. svensker kaller bunad, (husker jeg fra det bryllupet i Kristiansand, i 1989, da søstra mi og Christell og Jan (Snoghøj), fortalte meg at søstra mi hadde blitt mishandlet av faren min, da hun var liten, eller misbrukt, var det kanskje).
Jeg måtte spørre hvor disse bunadene var fra, (selv om jeg jo hadde en farmor fra Rollag, i Numedal, i Buskerud, som jeg fortalte hun damen til høyre på bildet om).
Jeg fortalte at jeg skulle skrive om 17. mai i England, på bloggen, og det syntes hun var fint.
Så det var hyggelig å møte noen fra Buskerud, siden jeg har gått på skole der, og siden farmora mi er derfra osv.
Men hun var nok ikke så veldig norsk da, farmora mi, for jeg har aldri sett at noen av damene, på min fars side av familien, har gått med Buskerud-bunad eller noen annen bunad.
Men men.
Og min mor var jo halvt dansk.
Og hun var oppvokst i Nordland, og hennes far var fra Romerike, og de flytter fra Nordland til Buskerud, og siden til Vestfold.
Så min mor gikk heller ikke med bunad.
Så ingen i min familie, har gått med bunad, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men.
Så min familie er nok ikke så veldig norske.
Jeg er kanskje den som er norskest i min familie, vil jeg tro, for jeg har gått i flaggborgen, i 17. mai-toget, på Berger, ihvertfall, i 1983, eller når det var.
(Og jeg har også gått i 17. mai-toget til Østre Halsen skole, hele veien fra Østre Halsen og til Bøkeskogen i Larvik, da jeg gikk i første klasse, i 1978, den dagen rektor Ness døde der, og de ikke visste om de skulle flagge, eller ha flagget på halv stang, eller ikke flagge, selv om de vel hadde flagget på halv stang).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er noen videoer fra den norske 17. mai-feiringen i Liverpool:
Losby Arbeiderforening – Tore, Fogden og episoden på Østby gård (Buer/Fargerlid/Tønnesen)
Prolog: På den tida da det lakk for Unionen Ut i Leireskogen levde det en mann av Østby bondeætt med rykte for å gjør rett Han gikk god for 75 tønneland
Noen sier han en dag gikk fra forstanden Andre sier om ham han en dag gikk lei Man kan kall ham idiot, i blant mange andre navn, men man kan aldri kalle Tore Østby feig
Vers: Fogden kom til vanlig tid midt i Desember til et frostlagt juleforberedt Østbytun Før han fikk sitt øk steget av, en stemme til seg kjenne gav “Her ønskes ei velkommen fogd eller fut”
Fogden svarte uten å se en tilhører; “Jeg har her kommet i Unionens navn Jeg er Kongens representant, og vil Dem gi en reprimand, hvis De, min herre, ikke snart trer fram”
Tore Østby steg frem fra en låves skygge med sin velsmurte Krag-Jørgensen i sin favn Ropte: “Du taler gjevt, min venn, men du virker å ha glemt at du er på mitt, ikke Oscar den annens land”
“Min Herre, jeg vet godt hvis land jeg har ankommet Spørsmål er nok heller vet De hvor De bor?” Fogden spyttet og fortsatt: “De har utestående skatt Noe fra forrige halvår og i fjor”
Refreng: Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre Vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Vers: Fogden trakk pusten og begynte på ny setning Men ingen vet hvordan den setning ville ha lydt Gjennom hans øye kula fór Sendte ham englenes kor Et skudd mang en jeger siden på seg skrytt
Tore senket byttet sitt og så sin rifle Siden kalte han på sin lojale mann; “En kilde til irritasjon, den mannen var endestasjon for mitt samarbeid med Oscar den annen”
Med hjelp fra flere fikk Tore løftet opp fogden Spente han over den hest som han med ankom Hang fogden som en sekk med mel, ba til Vårherre for hans sjel, før Tore Østby ville sette punktum
“Min døde fogd, du gjorde mang en drittsekks ærend Ditt siste oppdrag skal du utføre for meg” Tok grep i luggen og sitt blad, rykket til, og inn i pannen skar initialene T.Ø og ordet “Nei!”
Refreng: Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre Vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Vers: Tore fikk svar, men først rakk vinter bli til sommer I mellomtiden levde han med sine menn Han var på jordet med sin sønn Marken ga løfter om sin lønn Et halvår rant fort bort i optimismens brønn
En julidag skulle bli Tore Østbys siste Han våknet av sitt fjøs som i full flamme sto Til lyden av kyras dødssang, skjenket han en siste dram før han befalte: “Sønn, ta løp mot Hammer bro!”
Tore tok stilling, siktet rifla mot skogslinja, tok ut to i Kongens klær med Kragens ild Et sted fra trærne ut det sang: “Gi opp, gi opp i Kongens navn, du er en, vi er tredve og flere til”
“Det var da faen til et leven lørdagsmorgen men til din oppfordring har jeg følgende svar: Jeg har samme tilbud til deg; snu dem rundt og gå din vei Hvis du vil leve, må du gi alt du har”
Refreng: Mens vi legger våre kvinner, mens vi legger våre barn, ber vi om den dag de våkner opp i eget land Vi gravlegger våre brødre Vi gravlegger tapre menn Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm Selvom de feilet oss så ga de oss en drøm
Epilog: Skulle du en gang befinne deg i Lørenskog, kikk sør-øst der grensa mot Rælingen skrår Der ligg et staselig gårdsbruk, hvor man lev godt av jordens buk og den heter fortsatt Østby gård
