PS.
Her det jeg skrev om Gunde Svan og Petter Northug, på bloggen igår, igjen:
Erik Ribsskog sa, få sekunder siden:
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Og enda mer:
https://johncons-blogg.net/2010/03/jeg-skrev-om-petter-northug-og-gunde.html
PS.
Fredløs er også en cover-versjon, oversatt til norsk.
Her er er originalen vel, med Johnny Cash:
PS.
Noe av det samme temaet som i denne sangen vel, (som jeg husker vi lærte på Torstrand skole, i Larvik, i 2. eller 3. klasse):
Dette så jeg på Sky Sports News, i dag morges vel.
En dame ved navn Amy, har vunnet gull i en slags akeidrett vel, som heter ‘skeleton’, eller noe, med en kjelke som hun kaller ‘Arthur’, sa de.
Dette er noe sånt som femte eller sjette gangen, som Storbritannia vinner gullmedalje i vinter-OL.
Det skjer noe sånt som hvert 14. år, eller noe sånt, i gjennomsnitt.
En gang vant de i ishockey, rundt 1911, eller noe.
Så vant de tre ganger i kunstløp.
Og så vant de en gang i bob også, fortalte de på Sky Sports News.
Og nå også i ‘skeleton’ da.
Jeg tror det kanskje er et par jeg har glemt der og.
Så nå er det altså stor jubel om dagen, her i England, for Amy Williams og olympisk gullmedalje i ‘skeleton’, i vinter-OL, i Canada, osv.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
PS.
Så kan vi tenke på.
Hva hadde Ågot på veggen?
Hu hadde et egyptisk bilde, av noe solgud, eller noe, vel.
Og ei negerdame, som var vanlig å ha på veggen, på 50-tallet vel.
(Kanskje derfor søstra mi sa de var rasister).
Og et bilde av noen kuer osv.
Som så nesten likt ut, med hvis man så ut av vinduet, for der gikk det ofte noen kuer og gressa, eller beita, eller hva det heter, på andre sida av riksvegen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ågot prata også noe om å være snille mot kua, når jeg og søstra mi var små.
Ågot pleide visst å la kua sleike på hånda, for det likte kua, for det smakte salt, sa Ågot.
Så sånn var det.
Og mora hennes pleide å rope, ‘kom kyra’, osv.
Sa Ågot.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Rollag er bare 5-6 mil, fra Kongsberg, som vel kanskje er 4-5 mil fra Drammen.
Noe sånt.
Og Drammen, det er like ved Berger, og faren min og Haldis hadde vannsengbutikk i Drammen, og jeg var der ofte, også før jeg gikk på skole og jobba der.
Men likevel, så tok aldri hverken faren min eller farmora vår, oss med til Rollag.
Enda det bare var kanskje 10 mil unna Drammen.
Og enda vi alltid dro på ferie til utlandet.
Så det var litt snodig, synes jeg.
Da jeg og søstra mi bodde hos mora vår, så pleide mora vår, (og stefaren vår, Arne Thomassen), ofte å ta oss med, på vinterferie, påskerferie osv., på forskjellige steder, på fjellet osv., i Telemark og sånn.
Men faren min pleide alltid bare å dra til utlandet.
Hvis det ikke var bryllup, eller noe, da.
Men mora mi og Arne Thomassen, de kunne dra til landsbygda, enten på fjellet, eller Sørlandet, på ferie da.
Så vi var ihvertfall på 2-3 ferier, hvor vi leide et sånt hus, på gårdstun da, og bodde der.
En påske, husker jeg at vi leide et sånt kar-hus, eller hva det heter, som stod ledig, på et gårdstun, et sted, hvor utleierne holdt til i hovedhuset da.
Og vi ungene, som var 4-5 år kanskje, ble spurt om vi var fra Oslo, av han gutten på gården da.
Noe jeg forklarte at vi ikke var, vi var fra Larvik, sa jeg.
Så sånn var det.
Og en annen ferie, på landet, husker jeg og.
Fra da vi var enda mindre vel.
Med grinder og kukaker osv.
Selv om jeg ikke husker hvor vi var.
Og mora vår kunne ta oss med ut i skogen, rundt Larvik, for å plukke sopp.
Og vi gikk stadig tur i skog og mark, spesielt rundt Nevlunghavn, hvor foreldra til mora vår bodde.
Så mora vår lærte oss hva alle de forskjellige typene med bær osv. het, som vokste fritt da.
Så sånn var det.
Og som sagt hvilke sopptyper som var giftige, og hvilke som kunne spises.
Og hva de forskjellige blomstene het osv. da, som vokste villt.
Så det var ikke sånn at vi bare satt hjemme, da vi bodde hos mora vår.
Spesielt før broren vår Axel ble født, så var vi ofte på søndagstur i skog og mark, enten med mora vår, i marka rundt Larvik, eller i Nevlunghavn da, hos foreldra til mora vår, som alltid gikk søndagstur.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Så når det gjelder besteforeldres oppvekststeder.
Så har jeg bare vært på farfaren min sitt oppvekststed, Bergstø/Arnestø, i Holmsbu, på Hurumlandet.
Men jeg har ikke vært på morfaren min sitt oppvekststed, i Leirsund eller deromkring vel, i Skedsmo.
Og jeg har ikke vært på farmora mi sitt oppvekststed, oppe i Rollag, i Numedalen.
Og jeg har ikke vært på mormora mi sitt oppvekststed, i Frederiksværk, i Danmark, (det største huset der vel), hvor faren eide en av de største fabrikker i Danmark, Dansk Jernstøperi, eller noe.
(Men det siste er vel kanskje ikke så rart, siden Fredriksværk ligger i Danmark, og farmora mi skammer seg kanskje litt, siden faren gikk konkurs.
Hvem vet.
Selv om hu ble sur hvis man spurte om faren, og da sa hun på sitt myndigste som jeg har hørt, ‘min far?’.
Så det var liksom nesten ikke lov å spørre om faren.
Så sånn var det.
De var nok ganske nærme, siden moren døde tidlig vel.
Så sånn var nok det.
De tro på ferie sammen til Sveits/Østerrike vel og Norge osv., var det vel, og Afrika(?)
Noe sånt)
Men min mormor rådet meg til å dra å se på slottet Højriis, på Mors, på Jylland, som hadde blitt forrandret mye, siden det postkortet jeg hadde av det slottet, ble tatt, som lå i et krus jeg fikk av mormora mi, som var en gave til en Lauritz Gjedde Nyholm vel, fra danskekongen.
Så sånn var det).
Og jeg har heller ikke vært på mora mi sitt oppvekststed, Stokmarknes.
Men mora mi har prata om Stokmarknes og Vesterålen, mange ganger, og fortalt om hvor fint det var der, og de lengta nok tilbake dit, tror jeg.
Noe sånt.
Men Stokmarknes, er jo langt å dra, fra Larviksområdet.
Så det skjønner jeg jo egentlig, at mora mi og Arne Thomassen, ikke tok oss med til Stokmarknes, og Nord-Norge, for det var nok for dyrt.
Det var ofte sånn, at Arne Thomassen ikke hadde mer enn såvidt råd til å dra til Danmark osv.
Søstra mi fortalte om en gang, at Arne Thomassen, bare hadde med seg en tusenlapp, til Danmark.
Det var nok sommeren 1980, når de skulle døpe Axel i Danmark vel.
Så fikk de ikke kjøpt bensin.
Så var de på en bensinstasjon, kjempelenge.
Til slutt så fikk de lov å veksle tusenlappen.
Da var ikke jeg med, for jeg var i Jugoslavia, med faren min.
Men men.
(Hvor fetteren min Ove, nok ville ha dytta med ned fra Colusseumet i Pula(!), hvis jeg ikke hadde fulgt med på han).
Men sommeren 1978, så var vi i Danmark.
Men det var helt forskjellig å kjøre nedover til Danmark osv., med Arne-Thormod.
For da fikk vi aldri lov å kjøpe noe omtrent, på bensinstasjonene.
Mens, når jeg dro med faren min, til Jugoslavia, sommeren 1980, da fikk jeg masse penger, (eller ihvertfall tilsvarende 10-20 norske kroner, som var ganske mye på den tida her, for en ti-åring), som jeg kunne bruke på alle bensinstasjonene, som vi stoppa på.
Så det var artig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men når vi kom til Tyskland, så ble Haldis og ihvertfall faren min sur på meg.
Så de to og Christell, lå i en seng.
Mens jeg lå i en seng for meg selv.
Og da sa faren min det.
(Siden vi bodde i et gammelt middelalderslott-hotell, var det vel).
At jeg lå der hvor de kasta knoklene, etter å ha spist dyra, i gamle dager, da slottet var nytt.
Så da tror jeg ikke faren min var noe glad i meg lengre.
Og det tror jeg var på pga. han tyskeren på fergelejet, som ville at jeg skulle sprute vann på armen hans, for han hadde brannsår.
Og sa ‘Waser’, ‘Waser’.
Så tror jeg at Christell sa noe dritt om meg, som at jeg gjorde noe galt, til Haldis og faren min.
For hun forsvant plutselig bort til bilen.
Kanskje de ikke likte at jeg var snill mot han tyske mannen med brannsår over hele armen.
Hvem vet.
Noe var det nok ihvertfall, for jeg syntes det var litt ufortjent tyn, jeg da.
Men det var nok en ferie for å bli kvitt meg, den Jugoslavia-turen, vil jeg si.
Pga. det dyttingsforsøket til Ove, og faren min ville at jeg skulle gå rundt med Moskva OL t-skjorte, overalt.
Noe som nok ikke var så populært i Jugoslavia.
Men men, det er mye rart.
Jeg husker forsatt at faren min og onkel Runar satt og planla, i huset til Ågot, den her Jugoslavia-turen/drapsforsøket på meg da, vinteren 1979/80.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
http://www.dagbladet.no/2010/01/12/nyheter/rokke/innenriks/9884289/#comments
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg mener å huske at Glenn Hesler en gang nynna på den sangen, i PS-et ovenfor, (da vi bodde på Ungbo).
(Og det ligna ikke han i det hele tatt, for han hørte ellers bare på utenlandsk heavy, mener jeg ganske sikkert å huske).
Og en annen gang, så sa Glenn Hesler ‘capiche’, på en megetsigende måte.
Kan det være noe Røkke/Vestlands-mafian.
Med Røkke og Gjeldsten og Glenn Hesler og stesøstra mi Christell Humblen og broren min Axel Thomassen osv.
Kan det være noe sånt som foregår?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er originalen, eller sorry, cover-versjonen, til Johnny Cash, av Nine Inch Nails sin sang ‘hurt’:
PS 2.
Onkel Martin og Grethe, som hadde den gården jeg jobba på, i 2005, Løvås gård, i Kvelde, de pleide å spille den sangen her, hele tida, så det er derfor jeg begynte å filme, for da kjente jeg igjen den sangen da.
Så sånn var det.
Så det er mye rart, det sikkert.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Jeg måtte nesten også finne Nine Inch Nails sin versjon, sånn at folk ikke tror jeg tuller, når jeg skriver at Johnny Cash sin versjon, er en coverversjon, (selv om jeg ikke skal påstå at jeg har hørt Nine Inch Nails sin versjon så mange ganger før, akkurat):
PS 4.
Den enesten sangen jeg har hørt noe særlig på av Nine Inch Nails, er ‘Head like a hole’, som pleide å gå på MTV, den første tiden jeg bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse.
De andre folka som bodde der, (Anne Lise, Per, Wenche og Jan-Arild (typen til Wenche), osv), de syntes ikke at jeg var noe tøff, siden jeg ikke digga heavy.
Men da vi satt i stua og jeg sa at jeg syntes den sangen var litt kul, så sa hu Wenche at jeg var den råeste av alle som bodde i Skansen Terrasse, på Ungbo der.
(Selv om jeg vel var den yngste av de som bodde på Ungbo da, og ihvertfall den tynneste, (jeg veide vel rundt 62 kilo, på den tida her, rundt skoleåret 1991/92, siden jeg bodde alene siden jeg var ni år, så klarte jeg aldri å bli noe kraftig, på Bergeråsen. Og jeg var vel 1.85 høy. Nå veier jeg vel rundt 100 kg, etter mange års jobbing i Rimi, med mye løfting, infanteriet og trening på helsestudio, etter at kneet mitt ble skada, da jeg spilte fotball, i 1995).
Her er den sangen, (selv om jeg ikke klarte å finne videoen, bare sangen):