Stikkord: YouTube
-
Var kanskje teknisk sett ikke innflytter til Oslo
Fordi, de første 10-12 dagene jeg bodde i Oslo, så bodde jeg i leiligheten til Haldis og faren min, i Uelands gate, i Oslo.
(Rett ovenfor Statoil Kiellands Plass).
For leiekontrakten min på Abildsø, hos Berit og Gunnar Jorås, den starta 1. september.
(For jeg ville ikke sløse penger, og flytte til Oslo, allerede 1. august, for jeg pleide å være mye på ferie, rundt omkring til slekt osv., hos bestemor Ingeborg i Stavern, og onkelen min i Son, og i Brighton osv, om sommeren).
Og en gang, så ringte faktisk faren min meg, (overraskende nok), på jobben, da jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.
For da ringte faren min, like før jeg skulle kjøre hjem fra jobb.
Og jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene.
Og det er like ved Kiellands Plass.
Så hjalp jeg faren min med å bære noe greier ned fra leiligheten dems i Uelands gate, og inn i bilen dems.
Noe deler av en seng, eller noe, tror jeg.
For faren min hadde problem med ryggen.
Men men.
Jeg kunne nesten ikke nekte på å gjøre det, siden jeg fikk lov å bo i den leiligheten, i 10-12 dager, i august 1989.
Selv om jeg ikke hadde noe med Haldis og faren min å gjøre, på den tida her, (rundt 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Rett skal jo være rett vel, så da var jeg kanskje ikke innflytter til Oslo likevel, men Oslo-kar?
Rent teknisk sett.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Uelands gate, så kom Magne Winnem på besøk, en eller to helger vel.
Og Cecilie Hyde kom på besøk fra Svelvik.
(Men da kom også Magne Winnem på besøk, den samme helga, så det skjedde ikke noe mellom meg og hu Cecilie Hyde).
Så sånn var det.
Jeg ringte også Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass.
Ved kiosken der vel.
Og spurte om telefonnummeret til Nina Monsen, som bodde i Oslo.
Men jeg fikk ikke telefonnummeret, Christell bare sa at hu hadde flytta til Lillehammer, på noe hjem, eller noe.
Kanskje Christell var sur, for Christell og jeg hadde også en avtalte om at hu skulle besøke meg i Oslo, sånn som jeg vel hadde avtalt med Cecilie Hyde og.
Jeg spurte kanskje damer litt for mye om at skulle komme å besøke meg i Oslo.
Det er mulig.
Men det ble litt spesielt med Christell, for hu var også som en slags stesøster for meg, siden faren min og mora hennes var samboere.
Så derfor spurte jeg heller etter telefonnummeret til Nina Monsen, som jeg vel hadde rota bort.
For jeg husker jeg ringte hu, i desember 1988, fra Berger vel.
Altså året før.
For da dro vi på kino i Oslo og så ‘Roger Rabit’, på Eldorado.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg flytta til Uelands gate.
Så hadde jeg hengt så mye sammen med søstra mi og Cecilie Hyde, det halve året før jeg flytta til Oslo.
For, søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, i desember 1988 vel.
Noe sånt.
Og Cecilie Hyde, hu hang med søstra mi hele tida, så hu var nesten som ei søster for meg, hu også.
Hu var ikke som dama mi, ihvertfall, så jeg får si hu var som en slags søster, siden hu bodde hos meg.
Eller venninne til søstra mi da.
Men noen ganger så sov hu Cecilie Hyde, imellom meg og søstra mi, i vannsenga mi, i leiligheten på Leirfaret.
Og noen ganger i søvne, så klenga hu skikkelig mot meg, og støtte underlivet sitt i nesten samleie-bevegelser i søvne.
(Husker jeg fra sånn i halvsøvne).
Så jeg kan ikke si at hu var som søstra mi.
Men vi var ikke sammen, eller noe, så hu var kanskje bare veldig ‘laus’, eller noe, selv om det ikke var sånn at jeg hadde ordentlig sex med henne.
(Selv om hu stod og poserte inne på det gamle rommet mitt en gang.
Som også var det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg, før jeg flytta inn i Leirfaret 4B.
Og viste fram puppene sine til meg, og smilte samtidig, da jeg gikk for å legge meg, alene, på det største soverommet mitt, (som egentlig var faren min sitt soverom, men som han vel ikke sov i, en eneste natt, de åtte årene han eide Leirfaret 4B).
Eller ‘pattene’ som hu Lill, fra Svelvik, som bodde i gamlebyen i Oslo, refererte til de som, husker jeg.
Hu sa at Cecilie hadde ikke pupper, hu hadde mer ‘patter’, husker jeg at jeg hørte at hu Lill sa til en eller annen jente fra Svelvik, på en fest der, på Grønland vel.
For de puppene til Cecilie Hyde, de var ikke så faste da, sånn som jeg husker de.
Men de var store og litt avlange kanskje.
Og hang ganske mye vel.
Men f.eks. Christell hadde mye finere pupper, husker jeg.
For de var det så fin form på, mens Cecilies pupper, sånn som jeg husker de da hu og søstra mi stod inne på det gamle rommet mitt, når de visste jeg skulle legge meg.
Cecilies pupper, de var også ganske store, men de hadde ikke på langt nær like fin form, vil jeg si, som puppene til Christell hadde, på den samme tida, sånn som jeg husker det.
For begge de lot meg se på puppene deres, ved forskjellig antall anledninger.
Så det er jeg ganske sikker på, at jeg ikke tar feil der.
Så det var nok derfor at venninne til Cecilie, som bodde på Grønland, Lill var det vel, omtalte puppene hennes som ‘patter’, fordi at det ikke var så fin og sexy form på de da, må man vel si, og det klarte vel de jentene å se og, at de puppene til Cecilie de hang mer liksom.
Sånn tror jeg at jenter ser på hverandre og legger merke til.
For det jeg husker jeg at jeg hørte en gang på Sande Videregående, at noen Svelvik-folk sa, at hu Heidi Uglum, hadde hengepupper.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe imot henne, men om det var Snorre Skaug som sa det, eller om det var noen Svelvik-damer, det husker jeg ikke.
De så på hu Heidi Uglum, og sa, mens jeg hørte det, at hu hadde hengepupper, enda hu gikk i 1. eller 2. klasse på videregående, og bare var 16-17 år.
Og sånn var det nok med Cecilie Hyde og, at hu fikk hengepupper tidlig, og nok kanskje hadde enda mindre sexy pupper enn hu Heidi Uglum gikk for å ha.
(Bare for å ta et eksempel).
Det veit jeg egentlig ikke, for jeg har vel aldri sett de puppene til hu Heidi Uglum fra Svelvik, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men).
Og dreiv med et eller annet.
(De pleide å rappe Boss deoderant av meg, uten å spørre.
Som jeg kjøpte, fordi Magne Winnem kjøpte det, på den dansketuren vel, som jeg møtte hu Hege fra Stavern på, som var 2-3 år yngre enn meg.
Men siden jeg skriver om pupper, så hadde hu også store pupper og sånn, for alderen.
Hu var vel 15-16 vel, og jeg hadde nettopp fylt 18, men jeg var ‘upult’ og nesten ukyssa, for den dansketuren var vel før desember 1988, da jeg hadde et ONS med Nina Monsen, (som var da jeg debuterte seksuelt).
Så ringte jeg til hu Hege i Stavern, høsten 1988, fortsatt mens jeg var jomfru og ikke hadde hatt det ONS-et med Nina Monsen.
Og så prata jeg med faren til hu Hege i Stavern.
Og bare spurte om hu Hege kunne ringe tilbake.
Og det gjorde hu.
Og da hadde hu prata med farmora mi.
Og da ble farmora mi så sur på meg, for hu syntes at hu Hege fra Stavern var så ung og barnslig.
Men det må ha vært fordi at hu prata Stavern/Larvik-dialekt.
For hu var moden for alderen, vil jeg si, hu Hege fra Stavern.
Og jeg var jo nesten ukyssa og seint i puberteten og jomfru.
Så jeg syntes at jeg kunne kysse litt med henne, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde såvidt vært et år i puberten.
Og hu Hege i Stavern hadde nok vært flere år enn det, i puberteten, selv om hu var yngre, hvis jeg skulle dømme av puppa hennes.
Hu virka for meg, som de to jentene jeg hadde kyssa med, i Brighton, sommeren 1988, altså et par-tre måneder før.
De var sånn 15-16, og jeg var noen uker fra å ha fylt 18.
Og da hadde ikke jeg fått oppmerksomhet fra damer, på alle åra i tenårene, på Berger.
Så jeg var ikke vant til å tenke på meg selv som attraktiv.
Så denne sjangsen jeg plutselig fikk på jenter/damer, i 1988, den kom helt bardus på meg, for jeg hadde ganske dårlig selvtillit etter å ha blitt mye mobba i Berger/Svelvik.
Så jeg tenkte bare på hu Hege på danskebåten, som ei pen jente, 2-3 år yngre enn meg.
Jeg tenkte ikke at jeg gjorde noe galt, for jeg så så ung ut selv, og var så uerfaren.
Så jeg og hu Hege var nok på samme nivå, utviklingsmessig og når det gjaldt erfaring.
Begge var nok veldig uerfarne med sex og sånn, tror jeg.
Så vi bare kyssa.
Og vi gikk på kino og sånn.
Så vi passa vel egentlig ganske bra sammen, synes jeg, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde et ungt utseende, og hadde bodd aleine, så jeg kom seinest i klassen i puberteten, (jeg og Ditlev vel), antagelig fordi jeg bodde aleine, at det blir sånn da, at man kommer seint i puberteten.
Hvem vet.
Og det kom også helt bardus på meg, at bestemor Ågot, ville klage, fordi at jeg hadde funnet meg en kjempepen Stavern-jente, som var 2-3 år yngre enn meg.
Jeg hadde jo aldri hatt noe dame, enda jeg var nettopp fylt 18 år, og det visste vel Ågot.
Så jeg trodde at Ågot ville bli glad på mine vegne, over at jeg fant en veldig pen og hyggelig og ålright jente, (virka det som for meg ihvertfall).
Men neida.
Ågot ’tilta’ skikkelig, og klagde for at hu jenta hadde hørtes så ung ut.
Som en unge, sa hu.
Men hu var ikke barnslig som en unge hu.
Hu var ei ungdomsjente, vil jeg si.
Og helt fin og ordentlig på alle måter, vil jeg si.
Hu kunne sikkert blitt en fin kone hun, (eller ihvertfall muligens).
Men Ågot tilta skikkelig, og klagde fælt da, enda jeg trodde hu heller ville blitt stolt av meg, og glad på mine vegne, siden jeg endelig hadde funnet meg ei fin jente, og ihvertfall ringte til hu osv.
Selv om hu bodde i en annen by.
Men Ågot skjønte vel ikke at hu her bodde i Stavern.
Ågot trodde kanskje det var ei lokal jente, og tok ikke dialekta riktig.
For man kan si mye pent om Ågot, men så veldig smart var hu vel aldri.
Men men.
Så jeg har tenkt litt på om Ågot egentlig var pedofil og ble sjalu.
At det var det som var problemet.
For jeg husker da Øivind døde, så klagde Ågot, og sa at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da jeg besøkte Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, sommeren 1996, da jeg hadde den røde Toyota HiAce-n, så ble Ågot redd for meg, virka det som for meg, når hu så meg.
Så da bare måtte jeg gå, for hu stivna helt, og ble redd, virka det som for meg.
At hu ble helt fra seg av redsel, og ikke ville prate, eller noe.
Så jeg bare måtte gå ut fra rommet til Ågot, på sykehjemmet, hvor jeg hadde begynt å kikke på maleriene fra huset på Sand, som hang på veggene på sykehjemmet da.
For Ågot, hu sa alltid sånn lurt til meg, at ‘jeg går ned for å legge ved i ovnen jeg’.
Også tok hun en sånn ‘lur’ pause, eller så sånn ‘lurt’ på meg, mens hu sa det.
Også pleide hu også sitte i en halvtime, på do.
Og da ville hu være i fred, sa hu til meg, da jeg var ung.
Og hu kjøpte Smørbukk-karameller til meg.
Og skulle alltid ha meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk-damer og jul i skomakergata, og ga meg klementiner osv.
Så jeg lurer litt på om Ågot egentlig var pedofil, og ble sjalu, da jeg fant ei jente fra Stavern, og begynte å tulle med meg da.
Men dette er nok veldig tabu i Olsen og Mogan-slekten.
Så det her har jeg ikke tatt opp med noen tidligere, (og heller ikke mistenkt, før nå de siste 2-3 åra, når jeg har skrevet på blogg om familien min og oppveksten osv).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Ågot oppførte seg ikke på en moden måte, ihvertfall, etter å ha prata på telefonen med hu Stavern-jenta.
Hu kjefta på meg, med høy røst, på en ‘snurt’ måte, og ville ikke la meg forklare, men bare klagde.
Så jeg fikk ikke forklart hvordan det her hang sammen heller.
Jeg tror Ågot ikke ville høre, for hu tålte ikke at jeg hadde andre damer/jenter i livet mitt, enn henne.
Kanskje noe sånt.
Hvem vet.
Nå skriver jeg om alt på bloggen, så da tar jeg med om det her og.
Som jeg har hatt litt i bakhue og lurt litt på sånn innimellom, siden jeg begynte å skrive om familien min og oppveksten min osv.
Men det temaet her, om Ågot var pedofil, har ikke vært så lett for meg å skrive om egentlig da.
Men men.
Så det er mye rart.
Så livet skal ikke være lett alltid, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer).
Selv om vi vel bare kyssa, på danskebåten, og det var vel ikke sånn at jeg klådde henne på puppa, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Jeg prøvde å oppføre meg bra.
Men men).
Så jeg kikka inn på det minste soverommet mitt, for å se om jeg kunne se hva de dreiv med der, og kanskje for å si god natt da.
Så så jeg at Cecilie stod der i trusa, foran søstra mi, og viste fram puppene eller ‘pattene’ sine da.
Mens hu smilte.
Så jeg sa ikke noe, men jeg bare gikk og la meg, alene, i vannsenga da.
(Og det har jeg ikke tenkt på, før akkurat nå, men kanskje søstra mi og Cecilie var ‘lesber’ da, siden Cecilie stod sånn nesten helt naken foran søstra mi, og viste seg fram, inne på det lille rommet, som var det gamle rommet mitt, og før det, det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg.
Søstra mi sa også det, en gang på 90-tallet, til meg og mora mi, da søstra mi bodde det første stedet hun bodde i Tromsøgata, tror jeg det var, at hu plutselig hadde funnet ut at Cecilie var lesbisk, og kutta ut henne.
Men nå lurer jeg på om de hadde noe lesbisk eventyr, på det gamle rommet mitt, i Leirfaret, og at søstra mi nok må ha visst om det her med Cecilies lesbiske tendenser tidligere.
For jeg husker det, at Cecilie, hu ‘flagga’ litt det.
For en gang søstra mi spurte Cecilie, om hu og henne skulle ligge i vannsenga, sammen med meg.
Så svarte Cecilie, husker jeg, (en gang første halvår 1989, må det her ha vært), at hu ikke ville sove i midten i vannsenga, for det pleide å ende med at hu våkna opp svett, enten ved siden av meg, eller ved siden av søstra mi, av å ha klenga/’jokka’ i søvne.
Og hu Cecilie hadde ikke lyst til å være sånn svett, når hu skulle på skolen.
For vi dusja ikke før vi gikk på skolen, vi bare gikk rett til bussen vel.
Og Cecilie hadde ikke så mye klær der heller vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Selv om Cecilie og søstra mi noen ganger pleide å ligge i vannsenga de og.
Men det ble for mye som skjedde i søvne.
Cecilie sa en gang, at enten så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på søstra mi, i søvne i vannsenga, ellers så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på meg i søvne.
Men vi sov med klær på, så det skjedde ikke noe alvorlig som det kunne bli barn av, ihvertfall.
Vi bare pleide å sitte å prate og røyke og noen ganger drikke litt vel, om kveldene, i Leirfaret, og høre på musikk osv., etter at søstra mi og delvis Cecilie, flytta inn der, i desember 1988.
Noe som var litt artig for meg, for jeg var vant til å bo der aleine, og jeg var ikke så glad i være ensom, for jeg var litt sosial, så jeg hadde ofte ønska det, at jeg ikke bodde aleine der, i Helinga 7B og Leirfaret 4B, fra ca. mars 1980 til ca. desember 1988, altså i over åtte år.
Så jeg bodde altså ca. et halv år sammen med faren min, i 1979 og 1980, på Bergeråsen, i Hellinga 7B.
Og ca. et halvt år sammen med søstra mi, (og Cecilie Hyde), i Leirfaret 4B, i 1988 og 1989.
Mens fra 1980 til 1988, så bodde jeg helt alene, først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Lill hadde visst også oppgitt navnet til Cecilie Hyde, når hu ble stoppa i T-bane kontroller i Oslo.
Så Cecilie Hyde hadde visst fått masse regninger fra Oslo Sporveier, sendt til Svelvik.
Og en gang søstra mi og Cecilie Hyde, skulle ligge over hos Lill, og Pia som var adoptert fra Korea, på Grønland, i Oslo.
Da endte det med at søstra mi og Cecilie og hun redaktøren fra UIO-avisa, Camilla Skriung.
De ble uvenner med Lill og Pia fra Korea.
Så det endte med at Cecilie og søstra mi og Camilla Skriung, og ‘dama’ hennes, tror jeg, de sov på fortauet utafor blokka der Lill og Pia fra Korea bodde.
I soveposer, vinteren 1989/90.
Mens jeg sov i leiligheten til Lill og Pia fra Korea, og Lise fra Sande, som jeg vel rota med en gang, tror jeg.
Ei som gikk på handelsgym i Oslo, (Wang?), tror jeg.
(Jeg tror jeg sov i samme seng som henne, (Lise fra Sande), den natta, (At jeg nesten ble plassert der, av hu Lill, eller noen, for vi hadde rota sammen en gang før), men det skjedde vel ikke noe da. (Og jeg ba hu Lise med ut på kino, dagen etter, men hu ville ikke være med, så vi ble aldri sammen, eller noe.
Selv om en gammel kamerat av meg, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, Kjetil Holshagen, han klarte å snappe opp, at jeg hadde rota litt med hu Lise fra Sande da, på en fest hos hu Lill og Pia fra Korea, i Gamlebyen i Oslo da, i 1989, må vel det ha vært da.
På en fest før den episoden, når søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, sov utafor blokka på Grønland der, i soveposer.
Jeg skriver ‘blokka’, men det var en stor og gammel og falleferdig bygård, med masse, stoe reklameplakater på, og som nok er revet for lenge sida.
(I Vogts gate, lurer jeg på om det var.
Noe sånt.)
Det sovepose-greiene, det kan ha vært et triks.
For noen av de Svelvik-jentene, de husker jeg at sa, at de hadde fått gratis røyk osv., av noen innvandrere, i innvandrerbutikken, som var like ved der Lill og Pia fra Korea bodde.
Så om de jentene var så utspekulerte, at de lå på fortauet der, for å vente på at de gutta skulle gå forbi på vei hjem fra butikken, eller noe.
Hvem vet.
Det var bare noe jeg tenkte på nå, at det kan ha vært sånn det hang sammen.
Og at alle de jentene lurte meg, med hu Lise da, for å få konsentrasjonen min vekk fra Cecilie og Pia og Camilla Skriung og dama hennes da, ei ung blond jente vel.
Som jeg mener å huske at også lå utafor den falleferdige bygården, i sovepose, med Pia og Cecilie og Camilla.
Så sånn var det.
For jeg kan ikke huske å ha sett noe mer til søstra mi og Cecilie og dem, den helga, (etter at jeg så dem liggende på fortauet der, i soveposer, etter at de kom hjem igjen, etter å ha sagt at de skulle på Blitz for å kjøpe hasj).
Så det var kanskje sånn at de forsvant med noen pakistanere, eller noe, fra den innvandrerbutikken de hadde fått gratis røyk i, osv., på Grønland, den helga de var på besøk der.
For jeg husker at noen av de Svelvik-jentene fortalte at de i innvandrerbutikken ikke ville ha penger, men sa at de Svelvik-jentene, bare kunne få de røykpakkene osv.
Så det kan kanskje ha vært sånn det her hang sammen og.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det var veldig kaldt å ligge ute, hele natta, men alle jentene, (kanskje 10 Svelvik og Sande-jenter tilsammen), de var enige om at de skulle gjøre det sånn.
Så jeg regna med at de visste hva de dreiv med.
De ville ikke forklare alle detaljene om de hadde hatt konflikt osv., til meg.
Jeg regna med at det var noe jente-krangling, (eller Svelvik-jente-krangling), så jeg begynte ikke å grave for mye i det her.
Men måtte bare slå meg til ro med alle jentene sa at alt var greit da, i forbindelse med at de fire jentene ville sove på fortauet.
Jeg kom ikke noe vei ved å prøve å bruke fornuften ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men
Bare noe jeg kom på).
Noe sånt.
For de jentene som ble i leiligheten de ba meg sove inne og det gjorde søstra mi og Cecilie og, mener jeg å huske at jeg kunne tolke av dem ihvertfall.
Ingen forklarte meg hva det her gikk ut på.
Men det kan ha vært at søstra mi og Cecilie var sure på meg.
For de gikk til Blitz for å kjøpe hasj.
Og det var det værste man kunne gjøre, i 1989/90.
Så jeg prøvde å finne dem, for at de ikke skulle få ødelagt ryktet sitt.
Tenk hva bestemor Ågot hadde sagt hvis hu visste at Pia Charlotte gikk på Blitz for å kjøpe narkotika?
Hu hadde vel dødd av skam.
Så kanskje Pia Charlotte og Cecilie Hyde, ble så sure på meg, at de sverga hevn, og planla å gjøre noe stygt mot meg.
Også kasta Lill og Pia fra Korea dem ut.
Så måtte de sove ute i soveposer.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på).
Men men.
Hu Cecilie Hyde, hu bodde hos bestemoren sin, som hun kalte ‘mor’, i Svelvik.
Men hun må ha fått lov til, av ‘mor’, til å bo hos meg.
Så jeg må nok ha hatt ganske godt rykte, på meg, i Svelvik og på Berger, vil jeg tro.
Eller familien min da.
Farmora mi Ågot, hadde vel godt rykte, vil jeg tro.
Så sånn var nok det.
Men men.
Men hva var det jeg begynte å skrive om nå.
Jo, jeg bodde jo sammen med Pia og Cecilie, i Leirfaret, i et halvt år, og så sammen med Pia og bestemor Ågot, i huset til Ågot, på Sand, i to-tre måneder, sommeren 1989.
Så da jeg flytta til Oslo, så ble jeg helt rar.
For da var jeg ikke vant til å bo aleine.
Så jeg fikk ikke ro på meg, i leiligheten i Uelands gate der.
Så jeg var ute av leiligheten, mange ganger om dagen, og gikk å handla på bensinstasjonen ved Kiellands Plass, (som het Norol da, og var døgnåpen), og på de forskjellige små, (og dyre), matbutikkene i nærheten.
(Jeg tror ikke det fantes en eneste Rema, Rimi, Kiwi eller Bunnpris, på Ila/St. Hanshaugen-området, i 1989.
Så det savna jeg, en sånn kjedebutikk.
Mens nå kryr det av dem.
Jeg savna kjedebutikkene, fordi at de butikkene som var rundt Kiellans Plass, i 1989, de hadde så dårlig utvalg, og var veldig dyre.
Så man kunne nesten like gjerne handle på bensinstasjonen, enn å gå på butikken.
Og det var ingen sentre i nærheten heller, som jeg kunne handle billig mat på.
Så det her irriterte meg, husker jeg.
Så sånn var det.
Ingen ‘ordentlige’ butikker, det var nesten som Paris, sånn som jeg husker det, fra 2005.
Men men).
Så sånn var det.
Det var også derfor jeg ringte Christell, for å spørre om telefonnummeret til Nina Monsen.
For jeg så vel på han tremenningen min Øystein Andersen, som litt barnslig.
Så jeg hadde ikke lyst til å henge så mye med han, i Oslo, i 1989.
Så jeg prøvde å bli kjent med andre da, og hu Nina Monsen, hadde jeg jo hatt et ONS med, på Bergeråsen, i november eller desember 1988.
Da hu var på besøk hos onkelen sin.
(Dette var antagelig noe Christell hadde planlagt, for hu dro med meg opp til hu Nina).
Så sånn var det.
Og jeg tok med hu Nina Monsen, på kino i Oslo og så på ‘Roger Rabit’.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo kontakte henne da, i august 1989, siden jeg hadde flytta til Oslo da.
Jeg holdt ikke kontakten med henne, da jeg bodde på Bergeråsen, i 1989, for jeg syntes det var litt langt å dra til Oslo, bare for å treffe henne.
For å være ærlig.
Hu kjente også andre gutter i Oslo, merka jeg, for vi var vel på Clock, og spiste burger.
(Som ble til Burger King, nederst i Karl Johan).
Jeg og Nina Monsen stod ihvertfall utafor Clock og prata.
Og da traff hu Nina Monsen, en annen ‘kavaler’.
Så jeg trodde ikke at hu hadde mangel på det i Oslo akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men Christell ville ikke gi meg telefonnummeret til Nina Monsen.
Hu sa bare noe om Lillehammer.
Så da ble det ganske ensomt for meg, i begynnelsen i Oslo.
Men jeg flytta til Abildsø, og da ble jeg kjent med en hel gjeng der.
Så da ble det litt mer ‘levandes’ å bo i Oslo, selv om jeg ikke hang med den gjengen hele tida.
Bare en gang i blant, hvis jeg kjeda meg osv.
Så sånn var det.
For jeg syntes de som gikk på NHI, var litt kjedelig.
Sånn data-folk da.
For Pia og Cecilie Hyde og Christell, som jeg hadde hengt mye med, året før, de var litt morsommere enn data-folk fra NHI da.
Det ville kanskje datafolk fra NHI til og med hvert enig med meg i.
Men men.
Men jeg gikk ikke så bra overens med den gjengen på Abildsø heller, hele tida.
(Noen syntes jeg gikk for mye i svarte klær, enda jeg ikke bare gikk i svarte klær akkurat, jeg hadde grønne og hvite gensere og, og hvite t-skjorter osv.
Eller kanskje det var fordi jeg så deppa ut, siden jeg var litt ensom, og hadde litt dårlig råd, siden studielånet ble fort brukt opp, siden det var en dyr skole å gå på, NHI, og siden jeg ikke fikk lov av Berit Jorås, til å lage mat hjemme, for hu hybelvertinnen tålte ikke matlukt, så jeg måtte bruke mye penger på mat, på hamburgerbarer osv).
Så det ble en ganske ensom tid for meg i Oslo, de første året.
Men Magne Winnem fra skolen i Drammen, festa jeg en del med, i helger, når han var i militæret og før de.
Og Siri Rognli Olsen, fra Ranheim i Trøndelag, kom også med en venninne, og besøkte meg, på Abildsø.
Så jeg sa kanskje det til for mange damer, at de skulle komme å besøke meg i Oslo ja.
Men men.
Det var hu Siri Rognli Olsen som jeg har anmeldt for voldtekt nå, for det var ikke helt pent det trikset hu tok, den siste kvelden hu var hos meg, på Abildsø.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men men.
-
Ribsskog kan kanskje høres litt dansk ut. Men det kommer fra stedsnavnet Ribsskog i Flatanger. Ca. ni mil fra Steinkjær og åtte mil fra Namsos
http://www.finn.no/finn/realestate/object?finnkode=17714231
PS.
Familien min har aldri tatt meg med til Ribsskog i Flatanger og vist meg hvordan det var der.
Oldefaren min, flytta ned til Skedsmo, og ble far til min morfar der, Johannes Ribsskog.
Så de følte seg nok mer som Skedsmo-folk kanskje, enn som trøndere.
(Selv om at familien min aldri tok meg med til Skedsmo heller.
Morfaren min, Johannes Ribsskog, bodde på Hurumlandet og i Nevlunghavn, den tida vi levde samtidig, fra 1970 til han døde i Spania, midt på 80-tallet vel).
Fordi mora til Johannes var fra den kjente Dørumsgaard-slekten, fra Romerike.
Men faren til Johannes lengta visst tilbake til Trøndelag.
De var visst i indremisjonen, men de hadde møtt hverandre på lærerhøgskolen vel.
Og det var visst såvidt at faren til Johannes hadde fått lov å dra på lærerhøgskolen, av mora si, som kanskje var hu som var i indremisjonen.
Det var noe sånn som bestemor Ingeborg, (som døde i sommer), fortalte meg på telefon ifjor.
Men det er klart, at hvis jeg hadde vært millionær f.eks., så hadde jeg selvfølgelig kjørt opp en tur, minst, til Ribsskog i Flatanger, for å se hvordan det så ut der.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på, for en svenske dukka opp på en YouTube-video, som jeg lasta opp, av morfaren min Johannes.
(Og svensken sa han het Ribsskog han og).
Så da tenkte jeg mer på det her.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Jeg har forresten leste det, at Ribsskog, kommer fra ‘Ress-skog’.
Og at et ‘Ress’, eller ‘Res’, heter det kanskje, er et landområdet, hvor det er vanlig å dra båten over.
Hvis det er lang vei å ro rundt.
Og det synes jeg man nesten kan se på kartet ovenfor, at der har det nok vært et område, hvor folk heller dro båten over land, i gamle dager, enn at de rodde den lange veien rundt.
Jeg skal se om jeg kan få forklart dette.
Vi får se.
PS 4.
Her kan man se det, at jeg har prøvd å merke av, på kartet, et sted hvor det nok har vært et sånt ‘ress’ da, et sted hvor folk i gamle dager, (kanskje i vikingetiden osv.), dro båten over land:
Også har det vært en skog, like ved det ‘resset’ da, så har den skogen blitt kalt Resskog da, (hvis jeg forstod det riktig).
Så har kanskje det blir ‘forpenet’, eller hva man skal kalle det, under dansketida, eller noe, til Ribsskog.
Uten at jeg vet nøyaktig hvorfor det stedsnavnet ble forrandra.
Men jeg mener å ha lest det her på nettet en gang, mens jeg vel fortsatt bodde i Norge, tror jeg.
Altså før 2005.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg lagde en norsk versjon av ‘bjeffevideoen’. Videoen om at Bertelsmann og Microsoft behandler sine medarbeidere som hunder
PS.
Jeg skrev om på bloggen, at Haldis hadde noen gamle plater, (singler), på loftet i Havnehagen.
Som hun fant fram igjen fra loftet, den første sommeren, tror jeg det var, som hun var sammen med faren min.
Så det her må ha vært sommeren 1980 vel, etter at vi kom tilbake fra Jugoslavia vel.
Noe sånt.
Altså 2-3 år før søstra mi flytta til Bergeråsen.
Og jeg og Christell hadde blitt enige om at vi skulle være som søsken, den forrige gangen jeg var på besøk hos dem, var det vel kanskje.
Noe sånt.
Og Christell satt med alle de platene, og en platespiller, på gulvet, i spisestue-delen av den åpne stue-spistestue-kjøkken-gang leiligheten til Haldis.
Og da sa jeg, at hvis vi skulle være som søsken, så kunne vel jeg få halvparten av platene da.
Og da hørte vi gjennom alle singlene, og bestemte hvem som skulle få hvilken singel.
Christell fikk den ‘Jeg vil ha en liten hund’-singelen da, og hun spilte den ganske mange ganger, det var visst favoritten hennes da.
Så var den sangen på VG sin norske musikksamling, i anledning hundreårsjubileet for frigjøringen fra Sverige, som jeg lasta ned gjennom PirateBay.
Så da passa den sangen bra, å ha som ‘bjeffesang’ på den videoen da, tenkte jeg.
Så kanskje Christell våkner opp og, og vil prate om gamle dager, noe hun nekta sist jeg prata med henne, og jeg måtte kutte henne ut.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den neste dagen jeg besøkte Christell og faren min og Haldis og dem.
En halv uke seinere, kanskje.
Så hadde Christell prata med faren sin, i Ålesund, på telefonen, og han hadde sagt at jeg ikke fikk lov til å få noen av de platene likevel.
Så da var vi nok ikke som søsken lengre.
Så vi var som søsken i ca. en dag, eller noe, Christell og jeg.
Den dagen vi delte platene vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 3.
Men sånn jeg tenker at det egentlig er.
Det er at Christell er noe ‘mafian’-leder, etter faren sin, eller noe.
At det var derfor at Haldis skjemte henne bort så fælt, og kalte henne ‘Gullet’ osv.
Og at det var derfor hun hadde hun Nina Monsen, som et slags kosedyr, hun som tok selvmord for noen år siden.
Og jeg tror at Christell, som 7-8 åring, (mafian), må ha håpa på å få et nummer av meg.
Doggie-style da, at det var derfor hun spilte den ‘jeg vil ha en liten hund’.
Det var tydelig forberedt, når jeg kom ned dit.
Siden jeg og søstra mi, vi bodde på en hytte, i Brunlandnes, da vi var 3-5 år gamle.
Og da var det ikke noe å gjøre der, det var ikke asfaltert vei der en gang, det var bare en gårdsvei og en skog.
Så vi lekte doktor et par ganger da, i kjedsomhet, en søndag morgen, før mora vår og Arne Thormod stod opp, for det var ikke noe annet å gjøre der.
Så hadde vi barnevakt, i Jegersborggate, da jeg var åtte år og søstra mi syv år da.
Og Arne Thormod var i Oslo.
Og da, så begynte han 16 år gamle gutten, fra gata nedafor, der Frelsesarmeen var vel.
En som gikk på et biljardsted, husker jeg, hvor jeg ble sendt som 8-9 åring, av mora mi, for å hente han.
Så sånn var det.
Og da sa jeg til søstra mi, ikke si at vi har pult.
Men vi hadde ikke gjort det.
Det var bare leke doktor, som jeg mente.
Og da kalte han 16 år gamle gutten meg og søstra mi ned, en og en, til noe forhør da.
Og han gutten må ha vært i samme ‘mafian’ som Christell.
For da har sikkert søstra mi sagt det, at vi har hatt sex.
Men det var ikke sant.
Og da trodde Christell, gjennom ‘mafian’-nettverket sitt, at hun kunne bruke meg til sex.
På samme måten som hun brukte hun Nina Monsen, som noe kosedyr.
Så derfor fikk den ‘mafian’ manipulert det sånn, at jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger.
For å utnytte meg da.
Sånn mener jeg det må ha vært nå.
For det passa med noe Christell sa på 3 brødre, i Karl Johan, da jeg og Pia og Christell var der, en 17. mai.
På begynnelsen av 2000-tallet vel.
Da sa jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med faren min å gjøre, grunnet det Christell og Jan og Pia sa i 1989, i Kristiansand, at faren min hadde misbrukt Pia.
Og da sa Christell at jeg også hadde gjort det.
Men det må hun ha fått fra den 16 år gamle barnevakt-gutten, til mora mi, i Larvik, fra 1978, vil jeg tippe på!
Fy faen.
Så nå har jeg avslørt deg Christell og Haldis, og sikker Humblen-familien.
Dere er ‘mafian’ eller noe orden, som utnytter barn og andre folk og bruker de som leketøy.
Nå forklarte jeg i detalj om sånn doktor-leking og sånn, men det må vel til for å avsløre det her ‘mafian’-nettverket eller Johanitterorden-nettverket, eller hva de nå er.
De Haldis og Christell og dem.
Vi får se.
Nå er dere avslørt, mener jeg, det samme med han barnevakten i gata nedafor Jegersborggate, i Larvik.
En gutt med lyst hår, tror jeg ihvertfall.
Som vanka på en biljardhall, med enarma banditt i, i gata nedafor der igjen, Storgata, eller noe sånt.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Nå fant jeg et kart over Larvik.
Den biljardhallen/puben, lå ikke i Storgata.
Nå har jeg ikke sjekka kartet så nøye, men fra hukommelsen:
Så bodde han 16 år gamle barnevakten til mora mi.
Som var 16 år, i 1978.
Han bodde i kryss nr. 1 der ca.
Og biljardhallen/puben, den var ved kryss nr. 2 der ca.
Og Frelsesarmeen ved kryss nr. 3 der ca.
Vi bodde i Jegersborggate, like ovenfor der Frelsesarmeen er/var, (det brant vel der, leste jeg i en landsdekkende avis, men jeg vet ikke om de flytta, eller ikke).
Legg merke til hvor nærme sykehuset i Larvik var.
Likevel så dro mora mi til Tønsberg sykehus, for å føde halvbroren min Axel, også i 1978.
(Hvis det var det året han 16 år gamle gutten var barnevakt.
Noe jeg tror, siden jeg bare bodde der i 1978, og flytta til faren min, i 1979).
Så jeg tror det med broren min må ha vært noe Johanitterorden-plott, eller noe.
Mora mi hadde mange gutter, som var yngre enn henne selv, på 70-tallet.
Jeg husker to fra Halsen-tida, og han 16 år gamle gutten der, fra Larvik-tida.
Så mora mi var kanskje i Johanitterorden, eller noe, og fikk unge gutter, gjennom de.
En av de, fra Halsen-tida, var homo tror jeg.
Og skulle absolutt se på meg sparke fotball.
Før han gikk inn i huset til mora mi og søstra mi, men da fikk ikke jeg gå inn i huset, men måtte være i hagen alene, og spille med fotballen jeg fikk av morfaren min.
Johannes Ribsskog.
Så sånn var det.
Men da må det nok ha foregått noe i huset i Mellomhagen.
Og på barnehagen, så ba de meg ta av meg underbuksa, før mora mi dro meg med på stranda, i en alt for kort shorts, hvor vi traff han gutten hennes.
Det må ha vært noe plott for å utnytte meg, for da jeg måtte ta av meg underbuksa, så falt tissen min ut av shortsen, og de var sommer og sol og masse jenter på stranda, så da skjedde det som kan skje, at jeg fikk ereksjon, selv om jeg bare var syv år, eller noe.
Og da hang han unge gutten seg etter meg og søstra mi og mora mi.
Så han var nok homo, og tente på at jeg fikk ereksjon.
Noe som barnehage-bestyrerinna og mora mi, nok må ha organisert, siden de fikk ei 16 år gammel jente der, til å få meg til å ta av underbuksa.
Og hu jenta fortalte meg, at hu heller ikke hadde underbukse.
Dette var etter stengetid, i et rom som jeg vanligvis ikke var i.
Så her har Johanitterordenen, utnyttet meg, i noe spill.
Sånn gjør nok disse ordnene og underverdenen, med vanlige folk.
De utnytter de som brikker i et spill, for å tilfredsstille sine egne seksuelle og ofte perverse lyster.
Mens vanlige folk, som meg, blir stigmatisert, hvis vi kjøper oss en vanlig hore.
Fordi disse ordnene og disse maktmenneskene, de vil ikke at vanlige folk skal få kontroll i livene sine.
For da kan de ikke så lett utnyttes, av ordre og ‘mafian’ og frimurer og det som er da.
Så her ser jeg det som at både mora mi og Haldis og Christell har vært i noe Johanitterorden, eller ‘mafian’, eller lignende.
Som utnytter vanlige folk seksuelt og som slaver i firmaer, gjennom kløktige plott, spikra sammen og forberedt, allerede fra de går i barnehagen.
Så dette gir jeg meg ikke på.
Sånn er nok dette, det er jeg helt sikker på.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
PS 5.
Nå skjønner jeg det.
Han barnevakten, fra PS-et ovenfor.
Han var nok faren til Axel.
For han hadde lyst hår, sånn som jeg husker det.
Og mora mi hadde mørkt brunt hår, og Arne Thomassen hadde mørkt, krøllete hår vel.
Så han barnevakten i Josefinesgate, han var nok faren til Axel, vil jeg tippe på.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart.
Derfor ville nok mora mi dra vekk, når Axel ble født, for hu syntes kanskje det var litt flaut, med en lyshåret sønn, når begge foreldra var mørkhårede.
Og flaut å bli oppdaget da, hvis hun hadde et forhold til han 16 år gamle gutten, som jeg mistenker, siden jeg plutselig, som åtteåring, måtte gå med bud til han, sent om kvelden, (klokka var kanskje 20 eller 21), sånn som jeg husker det, til en luguber kneipe, i Prinsegata vel.
Innehaveren klagde, siden jeg dro dit, til han barnevakten, sånn som jeg husker det.
Siden jeg var så ung, (bare åtte år).
Så det var ikke et sted for barn.
Og de kamerata hans, de lo av at mora mi sendte bud etter han barnevakten.
Så det er tydelig at det var et eller annet mer enn vanlig barnepass, som foregikk der, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Så det er mye rart, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Så faren til Axel er altså en kar som er åtte år eldre enn meg, som bor i Larvik.
Jeg er 39.
Faren til Axel, er nok en 47-åring med lyst hår, fra Josefinegate i Larvik, vil jeg tippe på.
Så sånn er nok det.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
-
Jeg trodde faren til Christell het Odd Bjørn, (og ikke Oddbjørn), for jeg søkte på nettet etter pikenavnet til Haldis, som Viggo bruker på YouTube
http://home.online.no/~stsamuel/slekt/NAVN/d0001/g0000043.html#I565
PS.
De ‘innavla’ folka i familien til Christell, de har jeg aldri møtt, forresten.
Men jeg lurer på hvem av de som begynte med å ha sånne innavla tommelfingre, som kan bøyes nitti grader, sånn som Christell har.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Vi ser at Haldis er født i 1938, så hun er 72 år nå vel, eller noe.
Og hun er vel da altså 6 år eldre enn faren min, som er født i 1944, var det vel.
Så sånn er det.
Hm.
Vanligvis er jo mannen eldre, så det er kanskje Haldis som har kontroll her da, over faren min.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Christell har en oldemor som het Anna Mikkelsdatter, det var et fint navn vel.
Så Christell må nok sies å være norsk, for de brukte den gamle nordiske skikken, (som fortsatt brukes på Island), nemlig å navngi barna etter fedrene.
Så hvis faren heter Mikkel, så heter sønnen Mikkelsen og datteren Mikkelsdatter da.
Så det er en gammel norrøn tradisjon da.
Og det kan man også nesten se på Christell, synes jeg, at hun er ganske nordisk med lyst hår osv.
Selv om hun har fregner da, det passer kanskje ikke så bra.
Det er mulig.
Vi får se.
Så sånn er det.
Selv om Mikkel kanskje er mer et sånt same-navn(?)
Så det er kanskje derfra hun har fregnene da.
Hvem vet.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Bare fleiper.
PS 4.
Men det som er verre, er jo at faren til Haldis, (Christells morfar), heter Hans Martin Brekke.
Og Hans, det er jo det samme navnet, som Johannes.
(St. Hans er jo til minne om Johannes døperen).
Så Johannes som i Johanitterordenen.
En i klassen til Christell på Bergeråsen het også Hans Martin, forresten, lillebroren til Karl Fredrik Fallan i klassen min.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart.
Så jeg tenker vi sier Johanitter-Christell fra nå.
Vi får se.
Så sånn er nok det.
PS 5.
Så Hans Martin, det betyr Johannes Martin.
Og da har vi Hans Martin Brekke, Christells morfar, og Hans Martin Fallan, Christells tidligere klassekamerat.
Men, vi har også i slekta mi, Johan Martin Ribsskog, min onkel, som jeg jobba på gården til, i Larvik, i 2005.
Og Johan Martin, det betyr jo også Johannes Martin.
Og vi har også Johan Martin Beichmann, tante Ellens nye mann, som hun ble forlovet med ifjor vel.
Så vi kan si, at i slekta mi, så har vi tre Johannes Martin, som jeg mistenker at kan være/har vært i Johanitterordenen.
Pluss Hans Martin Fallan, fra Bergeråsen da, som alltid skulle utfordre meg til slåsskamp, av ukjent grunn for meg.
Så her har vi fire stk. Johannes Martin, vil jeg si, i familien min og i nabolaget på Bergeråsen.
Er ikke det litt mange Johannes Martin-er?
Eller er det bare jeg som overdriver, og at Johannes Martin er verdens vanligste navnekombinasjon?
Hvem vet.
Jeg sier ikke mer ihvertfall.
Ihvertfall ikke akkurat nå.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Nå har jeg spist tre-retters julemiddag her
Jeg har selfølgelig tatt noen bilder.
(Men ikke med det nye kameraet, for det fusker litt, med displayet, dessverre).
Men men.
Det er litt ’tiltak’ å laste opp de bildene.
Men jeg kan si hva jeg spiste ihvertfall.
Til forrett, så spiste jeg to brødskiver, (helkorn), med smør, (Flora), og jumbo konge-reker.
Med kniv og gaffel da.
Til middag spiste jeg en halv kilo mager karbonadedeig.
Men ‘Balti’ karri/krydder-saus, (av indisk type, som er populær, her i England).
Sammen med fire brødskiver.
Til rekene drakk jeg appelsinjuice og cola.
Og til middagen drakk jeg en øl og cola i starten vel.
Det var ganske mye middag, en halv kilo karbonadedeig.
(Men jeg trente idag da, så det gjorde susen, med litt kjøtt, for å komme seg etter treninga).
Og reker i tillegg.
Det ble jo over en halv kilo kjøtt og saus osv.
Og seks brødskiver i tillegg.
Men men.
Til dessert spiste jeg noen sånne ‘Quality Street’ sjokolader, som er nesten som twist kanskje.
Og jeg lagde en sånn drink, med den 12 år gamle Glenfiddich-whiskyen, som jeg kjøpte i går.
En god ‘dert’ av den.
Og blanda ut med Cherry-cola, for å få en litt søt drink da, for det synes jeg nesten passa, for avslutte den middagen.
For å få bort den karbonadedeig-smaken av kjeften.
Og da satt den drinken litt som et skudd, eller hva man skal si.
Den satt ikke som et skudd.
Men den liksom sneik seg inn i huet.
For cherry cola og Glenfiddich, det smakte ikke så mye alkohol egentlig synes jeg.
Ihvertfall ikke etter den middagen, som var litt krydra da.
Men jeg skal få lasta opp noen bilder av den her juleaftenen min, etterhvert.
Men juletrening, julehandling og tre retters julemiddag-spising da.
For da er det ikke så ille, å være aleine i England, på julaften, hvis man er litt aktiv, og sånn.
Og går og svømmer og går i butikken, og lager et ordentlig måltid da.
Så det var nok ikke så ille, som jeg hadde trodd, å være alene på julaften.
Det hjelper også, det at engelskmenna feirer julaften, på første juledag.
Så da kan jeg tenke på julaften, at jula er i morgen, (siden jeg er i England).
Og på første juledag, så kan jeg tenke, at jula var jo i går, (siden jeg er fra Norge).
Så jeg får se om jeg klarer å komme meg gjennom den her julen, uten å klikke, sånn som jeg gjorde ifjor.
Da jeg dro til London for å brenne ned julegrana på Trafalgar Square, (og nesten klarte det, jeg var under treet, med to flasker rødsprit, men noen så at jeg klatra under treet, (noen kommune-arbeidere, som begynte å hoie etter meg), ved Nelson-statuen der, så jeg droppa påtennings-prosjektet, i tilfelle noen skulle bli skada, av at det treet begynte å brenne eksplosivt fort, eller noe).
(For jeg klikker noen ganger, siden jeg ikke får rettighetene mine, hverken i Norge eller England da).
Men vi får se hva som skjer.
Jeg skal prøve å få lasta opp de bildene etterhvert, ihvertfall.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om fjorårets London-tur:
https://johncons-blogg.net/2008/12/pictures-from-todays-protest-in-london.html
PS 2.
Da må vi ha med en 80-talls julesang, det er Wham med ‘Last Christmas’.
Vi får se om vi overlever den.
Vi får se.
Her er mer om dette:
-
Igår var jeg i London og i Brighton, (hvor jeg var på språkreise og så ferie, fire somre, som tenåring). Her er noen videoer fra den turen
Jeg dro tidlig fra Liverpool, her er billetten forresten:
(Jeg kjøpte billett, på internett, og betalte med RBS Solo-kort, forresten, og printa ut billetten hjemme, så det var bare å gå rett på bussen.
Bortsett fra at jeg plutselig fant ut at jeg måtte klippe negla mine, før jeg dro til den gamle vertsfamilien, fra 80-tallet, så jeg måtte ta taxi, til busstasjonen, i går morges, her i Liverpool, så det kosta 3-4 pund, noe jeg egentlig ikke hadde råd til, men det var litt tidlig for meg, så jeg var litt treig på badet osv. Men jeg tenkte jeg måtte jo bli rein, siden jeg skulle besøke foreldrene i den vertsfamilien, som jeg hadde i Brighton, for ca. 20 år siden da, og som jeg ikke har sett siden 1990, når det var fotball-VM, blant annet. Men men).
Man kan se at det koster £27, tur-retur London, med National Express-buss.
Det er ikke så ille, det kan man overleve hvis man er arbeidsledig.
(Ihvertfall hvis man har en husvert, (George), som glemmer å hente husleia, noen ganger, innimellom, når han er på ferie osv.
Men men.)
Men man kan se at det gjerne tar 5-6 timer med buss, mellom Liverpool og London.
Mens med toget tar det bare ca. to timer vel.
Men toget koster dobbelt så mye da, ca. 60 pund tur-retur, hvis jeg husker riktig.
(Det kosta ihvertfall 84 pund, tur-retur Brighton, med den billigste togbilletten).
Og jeg tenkte jeg måtte prøve å spare litt, siden jeg var arbeidsledig.
Det er litt dårlig plass til beina, på de bussene.
Så heldigvis, så fikk vi en halvtime pause, på et sted som het Norton Canes, så jeg fra bussen, på et skilt.
Og det stedet, så jeg jeg på Google Maps her nå nettopp, det er like ved Birmingham.
Selv om jeg ikke skulle ha trodd det, for det virka som et litt øde landeveis-sted, først for meg, og Birmingham er jo Englands nest største by, men det kunne ikke jeg merke, da jeg var i Norton Canes, ihvertfall, syntes jeg.
(Men jeg var litt trøtt da, det var litt tidlig for meg).
Men men.
Jeg måtte strekke litt på beina, men jeg måtte jo finne på noe å gjøre, på den halvtimen vi hadde der, så jeg prøvde å spille et pund, på Elvis-maskinen.
Og da vant jeg faktisk 20 pund, enda jeg bare spilte en gang!
Så det kom veldig bra med, for meg som er arbeidsledig, det er helt sikkert.
Her er mer om dette:
PS.
Da måtte jeg også ta med en sånn brosjyre, sånn at jeg ikke skulle bli spilleavhengig.
(Den brosjyra brukte jeg også som notat-ark, da jeg var hos han litt eldre kælen, eller karen, som nå bodde i huset til Rick og Tina Hudson, siden han sjekka telefonkatalogen, om han fant telefonnummeret dems, (i en sånn lokal telefonkatalog).
Og da skreiv jeg opp hus-nummeret, 112, mens jeg stod der, (og han karen kikka i telefonkatalogen, etter Rick og Tina Hudson da), bare sånn at jeg skulle huske hvor jeg hadde vært).
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
Engelskmenna finner ut av det, de har bare en sånn brosjyre, ved spilleautomatene.
Istedet for Trond Giske, som lager et veldig innvikla system, som vel kanskje få skjønner, i Norge, med detaljkontroll av spillerne vel.
Men men.
Så i Norge, så har man bestemor-staten, eller hva man skal kalle det.
Det står også i den brosjyra, at ‘In advance of playing you should set strict limits on how much you will spend’.
Og de tinga som står i den brosjyra, det har vel egentlig jeg lært meg, fra kronespill-spilling, som guttunge i Larvik, og fra spilleautomat-spilling, på språkreise i England, mm.
(Og faren min var også en ivrig roulett-spiller, så allerede som guttunge, så hadde jeg stått på Kiel-ferga, og sett på at faren min spilte ordentlig roulette.
Og faren min kjøpte sånn roulette-spill, på slutten av 70-tallet vel, så vi spilte noen ganger roulette, i stua til Ågot, blant annet, meg og faren min og onkel Runar.
Men faren min ble sur, for jeg krevde at han måtte gi meg et mynt-sett eller noen utenlandske penger, siden jeg vant mye på roulette.
Og da måtte jeg mase mye, for å få det.
Men men, jeg ble vel oppildna av rouletten da, og syntes at det var spennende.
Noe sånt).
F.eks. en gang da jeg og Magne Winnem, dro med danskebåten, fra Larvik til Fredrikshavn, da fulgte jeg det rådet, ovenfor.
Da ble jeg enig med Magne, at vi kan spille roulette, (som var litt ‘skummelt’ da, for i Norge så hadde vi vel bare spilt kronespill), men vi skulle ikke spille bort mer enn hundre kroner, og det var det. Hvis vi gikk tom for penger da, så skulle vi slutte å spille. Og det gjorde vi, så da hadde vi fortsatt penger til å kjøpe noe i Danmark og, vi blakka oss ikke helt på roulette, samtidig som vi hadde spilt roulette da, med ti-kroners innsats, som var litt som å være i Las Vegas, for oss folka fra Norge.
Noe sånt.
Selv om jeg overdriver litt nå, så fikk vi ihvertfall råd til å både spille roulett, og til å feste på båten, men det er mulig vi ikke gadd å handle noe i Danmark, vi var der kanskje mest for å prøve å sjekke damer, og handle på tax-freen, og for å ha noe å finne på.
Vi var vel på ihvertfall tre dansketurer, mener jeg å huske, (for Magne fikk de dansketurene veldig billig, for han hadde en eller noen få aksjer, i det firmaet, som eide Larvik Line da).
Men men.
En gang var Andre Willassen også med, og alle de tre turene var vel fra Larvik, tror jeg.
Men men.
Så jeg ble nesten lei av dansketurer, etterhvert, for både mora og faren min pleide også å dra til Danmark.
Og jeg var jo fra Larvik, så jeg fikk lov å dra aleine til Danmark, med Petter Wessel, da jeg var tenåring.
Så jeg og Kjetil Holshagen, vi dro på et par dansketurer, mens vi fortsatt gikk på ungdomsskolen vel.
Og en gang var også søstra mi med, husker jeg, og også mora mi.
Det var vel meg og Kjetil og Pia og mora mi, tror jeg.
Så jeg lurer på om ikke også Kjetil Holshagen traff mora mi en gang, hvis ikke jeg blander dansketurene nå.
Men jeg var ihvertfall på så mange dansketurer, under oppveksten, at en gang David Hjort, spurte om jeg skulle være med på dansketur, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så droppa jeg å være med, for jeg hadde ganske mye å gjøre på jobben osv., så jeg stod over det gitt.
Så det er ikke sånn at jeg ikke var ansvaret mitt bevisst, da jeg jobba i Rimi, jeg ofra egentlig mye av ‘orken’ min, som butikksjef, og jobba ihvertfall en god del overtid, så på kveldene og i helgene, så satt jeg ofte hjemme foran PC-en, bare for å hente meg inn igjen, jeg jobba ofte hardt og det var stress på jobben ofte, så på en god del fridager, så satt jeg bare hjemme og slappa av.
Sånn som Irene Ottesen, tidligere butikksjef på Rimi Bjørndal sa det, at hu fikk det hu trengte, av det sosiale, fra jobben.
Og det var også litt sånn, at jeg prata alltid med masse ansatte, kunder og selgere, og Rimi-sjefer, på jobben, så på fritida, så var det digg ofte, å bare slappe av, for å komme seg igjen, fra alt Rimi-maset og stresset.
Det er ihvertfall sånn jeg husker det nå.
Så sånn var det.
Så selv om jeg hadde få gode venner, så var ikke det et så stort savn, for jeg hadde kjente på internett, og jeg omgikks mye folk, på jobben, så så lenge jeg møtte folk på jobben, (som kunne være slitsomme og litt dumme kanskje), men ihvertfall på internett, så overlevde jeg det, at jeg ikke hadde så mange gode venner, som oppførte seg hyggelig da.
(For jeg synes ikke, når jeg tenker tilbake, at f.eks. søstra mi og Magne Winnem, var så veldig hyggelige personer.
De var veldig sånn strenge og myndige, eller hva man skal si, begge de to.
Og de to hadde jeg en god del med å gjøre.
Men det var en befrielse å få internett, for de to var ikke noe hyggelige.
Men jeg ble kjent med og chatta med folk på internett, som ikke hadde den strenge og myndige tonen, som oppførte seg mer vennlig og hyggelig da, så det var en befrielse for meg å få internett, det er helt sikkert, sosialt sett, og jeg leste også mye nyheter og fotball-nyheter osv., så det var artig når internett kom, husker jeg at jeg syntes, i 1996, var det vel jeg fikk det, det er helt sikkert).
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg tok masse bilder på turen, men Photobucket virka litt treigt nå, tidligere i kveld, da jeg prøvde å laste opp bildene, så derfor skriver jeg om mobilvideoene først, (siden YouTube funka som vanlig, mens Photobucket sleit da, som sagt, ihvertfall på min PC).
Men men.
Jeg tenkte først at jeg skulle dra rett til Brighton, så jeg kjøpte noen billetter til Brighton, på en maskin, på Victoria Station.
(Hvor jeg betalte med Solo-kortet mitt, fra RBS igjen da).
Jeg får scanne den billetten da.
PS 3.
Det er ikke alltid, at kontrollører skal ha billetten din, så her er noen av de billettene, som jeg hadde i lommeboka, og sikkert i noen lommer og sånn, for det blir mye billetter, når jeg kom hjem idag tidlig:
PS 4.
Jeg hadde ikke helt bestemt meg, om jeg skulle dra rundt i London litt.
Jeg kom til Victoria station, og spiste på McDonalds, siden jeg ikke har så bra råd.
Og da tenkte jeg, at jeg drar rett til Brighton.
Men, det var mye avlyste tog, for det var snøvær faktisk, i England, igår.
Så jeg orka ikke tanken på å stå og vente i en time, og så stå på et overfylt tog, i over en time, så jeg kjøpte meg dagskort med undergrunnen.
Jeg kunne tatt buss helt til Brighton, men da måtte jeg ha sitti i ni timer, eller noe, på den trange bussen.
Og jeg klarte såvidt å gå av bussen, idag morges, etter seks timer, fra London til Liverpool, for jeg har ganske lange bein, og jeg fikk vondt i knæra, siden jeg ikke fikk strekt ut beina ordentlig, der jeg satt.
Så ni timer på buss, for å dra til Brighton, det syntes jeg var litt mye.
Selv om jeg kanskje hadde spart fem eller ti pund, på billetten.
Så derfor brukte jeg heller de timene jeg sparte, på å se meg litt rundt i London igjen.
Jeg dro til St. Simeons Hotel, i Kensington, hvor jeg bodde, både i 2003 og 2005.
Og jeg gikk til den puben, ved Glouchster St. undergrunns-stasjon, hvor jeg hørte at folk banna, fordi jeg gikk for mange ganger forbi puben, i februar 2005, etter at jeg dro til London fra Sunderland, etter at studiene mine i Sunderland gikk i vasken, grunnet krøll med studielån og HiO.
Jeg gikk også på den Sainsbury-butikken, som er så stor og kul, at den til og med har egen Starbucks-cafe, som jeg la merke til, at noen nevnte, i 2005.
(Selv om jeg aldri har kjøpt noe på Starbucks, for kaffe for meg, det er liksom termos og vafler og sånn, litt sånn kjedelig.
Men men).
Jeg spurte, på St. Simeons hotel, om sjefen var der.
For jeg fikk en sånn kredittnota, for jeg betalte for et par dager for mye der, når jeg dro fra London, med fly, i februar 2005, før jeg endte opp i Amsterdam, for British Airways, på Heathrow, sa at de bare hadde billetter til enten Amsterdam eller Paris.
Så da hørtes Paris litt kjedelig ut, så da valgte jeg Amsterdam gitt, hvor jeg vel havna et stykke ut i februar 2005 da.
Etter at jeg overhørte at noen var etter meg, i London.
Folk så rart på meg og sånn, så noe foregikk der, merka jeg, jeg hørte også at folk snakka utafor døra mi, på hotellet da.
Men han sjefen var ikke der, for jeg lurte på om jeg kanskje kunne fått den kreditten likevel.
Selv om kredittnotaen, ligger på Løvås Gård, i Larvik, hos onkelen min Martin, som ikke vil sende meg tinga mine.
Men sjefen var ikke der, og jeg forklarte, men han som jobba i resepsjonen da, tilbudte meg ikke å få kreditten da.
For da kunne jeg ha blitt natta over.
For den National Express-billetten, den var nemlig ‘amendable’, dvs. at den var mulig å om-booke, hvis jeg har forstått det riktig.
Så hvis jeg hadde fått kreditten min, på det hotellet, (hvis han sjefen hadde huska meg. For jeg hadde to kofferter, men la igjen den ene, for å prøve å ikke bli kjent igjen, siden jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, som kanskje også er i London, tenker jeg nå, kanskje muslimsk mafia, for jeg merka at ihvertfall en muslimsk kar, stod og kikka på meg, i London, ved Ravenscourt Park, mens han prata i mobilen, og egentlig skulle ha gjort noe jobb, som å tømme søppelkasser, eller noe. Hm.).
Men jeg fikk ikke kreditten min, så da bare ønska jeg God Jul, siden de hadde pynta så fint til jul der.
(Se bilder som jeg skal laste opp seinere).
For da kunne jeg gått på en club i London, Nr. 13, eller noe, i Gerrard St. vel, som jeg var mye på, (eller to kvelder ihvertfall), sommerferien 2003, og jeg ble kjent med en afrikaner, eller noe, som var dørvakt der, og som kjente folk fra Norge osv.
Så det var litt kult.
For der var det også norske folk, og ei islandsk dame, husker jeg, som jeg ble litt kjent med.
(Det er et sted det er lett å bli kjent med folk da).
Så jeg festa og drakk og prata fælt der, i en kort sommerferie jeg hadde, i London, sommeren 2003, husker jeg, for da ble det for mye Rimi og HiO, så da var det artig å komme seg litt til England igjen, siden da hadde jeg ikke vært i England, siden 1990, så da var det artig å få litt forrandring igjen, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Jeg tok med en brosjyre fra det hotellet og, (St. Simeons Hotel, i Kensington), så jeg skal se om jeg finner den.
Vi får se.
PS 4.
Her er den brosjyra jeg tok med fra St. Simeons Hotel.
Bare for moro skyld, eller for å se hva det var.
Kanskje det var noe jeg kunne skrive om på bloggen.
Jeg har ikke fått lest den brosjyra enda, så jeg får se hva det står der seinere.
Men det er om nyttårs-fyrverkeri og parade i London da.
Så jeg får lese den brosjyra seinere vel, når jeg har fått oppdatert bloggen.
Vi får se.
Her er den brosjyra ja:
PS 5.
Så tenkte jeg det, at jeg fikk dra til det hostellet, Globetrotter In, som jeg bodde på, før jeg flytta over til St. Simeons Hotel, i 2005, (for jeg syntes jeg hørte at folk prata dritt om meg, bak ryggen, på hostellet, så derfor flytta jeg ut, enda jeg hadde vel noen dager tilgode der og.
Så jeg tenkte, at kanskje de hadde meg registrert i systemet enda, på dataen, så kunne jeg kanskje få en kopi av kvitteringen, for da jeg bodde der.
Og kanskje ta noen bilder derfra, for det var et veldig kult hostell, med kino fult av saco-sekker, til å sitte i, en liten butikk med pizza osv., internett-rom, bar/diskotek, og biljard og to tv-rom, og treningsrom, til og med.
Sentralt midt i Hammersmith, Ravenscourt Gardens, ved Ravenscourt Park.
Og det kosta bare 15-20 pund, pr. natt, å bo der.
Men man bodde på et sånt felles soverom, nesten som i militæret.
Men det var nesten bare amerikanere og italienere og utenlandske turister der da.
Så det hostellet, tror jeg må ha vært et av de kuleste i verden, sammenlignet med hvor mye det kosta å bo der.
Jeg hadde jo nettopp fått godt over 100.000 i studielån.
Men jeg ville ikke sløse de pengene, så derfor flytta jeg inn på et hostell da, i London, istedet for å bo på hotell, mens jeg leita etter leilighet og jobb da, i London.
Før jeg overhørte mye rart i Kensington og på Harrods, til og med, så jeg dro til Amsterdam istedet da.
Så sånn var det.
Så jeg tok undergrunnen til Hammersmith da.
Hvor jeg prøvde å finne den butikken, hvor jeg kjøpte meg min første engelske mobil, da jeg bodde på det hostellet, Globetrotter In, i februar 2005, da jeg tok toget, med to kofferter fra Sunderland, fra Newcastle, hvor jeg tok drosje til fra Sunderland, for jeg var litt flau, siden jeg avbrøt studiene mine i Sunderland.
Men det viste seg at det hostellet i Ravenscourt Gardens, det hostellet var lagt ned nå da, fortalte en fastboende og høflig kar der, som gikk forbi meg, mens jeg leita etter hostellet der da.
Men men.
Men først så leita jeg etter den mobilbutikken, (som jeg ikke fant), men jeg fant en morsom katte, som noen hadde putta i en pose, i en postkort-butikk, så de London-folka er ikke så snille alltid:
Så gikk jeg for å finne hostellet, som er ca. 10 minutter å gå vel, fra Hammersmith t-bane stasjon.
(Selv om det også finnes en Ravenscourt Road eller Park undergrunnstasjon, men den er litt bortgjemt, så jeg synes det er greiest å finne fram fra Hammersmith da.
Men men).
Men jeg hadde ikke vært der, siden 2005.
Så jeg surra litt på veien, og gikk innom parken, hvor det viste seg at det var fullt av artige ekorn, som jeg ikke så der, i 2005, for da gikk jeg langs hovedveien, og bare forbi parken, den drøye uka jeg bodde på hostellet der, Globetrotter In da.
Her er mer om de ekornene, i Ravenscourt Park:
PS 6.
Så fant jeg ut etter å ha gått lenge rundt der og leita da, at det hostellet var stengt.
Jeg ringte til og med 118 118 fra en telefonboks, men de ville ikke si gateadressen.
Men en vennlig brite, i slutten av 20-åra kanskje, som gående forbi, han fortalte meg det, at bygningen stod der enda, men hostellet var stengt.
Og den gata hadde jeg gått gjennom allerede da.
Så da bare tenkte jeg at jeg hadde rota nok rundt der, og fikk se å komme meg til Brighton da.
Så da gikk jeg til Hammersmith igjen, (for jeg fant ikke den nærmeste undergrunns-stasjonen, som vanlig.
Så tok jeg undergrunnen til Victoria, og et tog til Brighton.
Da var egentlig ikke min billett gyldig.
For jeg hadde en billett-type, som heter ‘off peak’, som egentlig bare er gyldig, utenom rushtiden.
Men da var klokka ca. 16 eller nærmere 17, så da var det egentlig rushtid.
Men jeg spurte i informasjonen, om det var greit at jeg brukte den billetten, siden det hadde vært avlysninger, og de sa at det var greit, og at det var spor 16-19, selv om en uhøflig kone, begynte å avbryte meg hele tida, da jeg spurte om det med billetten.
Men men.
Så gikk toget til Eastbourne, eller noe, akkurat da, og da så jeg at det stod Hove og Shoreham, som er like ved Brighton.
Så jeg trodde det toget stoppa i Brighton og.
Men det gjorde det ikke.
Så da måtte jeg gå av toget på Gatwich Airport da, og ta det neste til Brighton, som kom ganske kort tid etterpå.
Så gikk jeg litt rundt i Brighton, og så på piren osv. da.
Og på kinoen der, jeg traff hun Sari Arokivi, fra Finnland, sommeren 1989, da jeg var på ferie i Brighton aleine.
Men den baren var flyttet nå da, virka det som, så den fant jeg ikke.
Så det var ikke sånn, at det at Rick og Tina hadde flytta, var den eneste forrandringen, i Brighton, siden 1989, for 20 år sida, de hadde også bygd om Odeon kinoen, virka det som.
Og skifta navn på diskotekene Top Rank og Pink Coconut, hvor jeg var mye, siden det var språkreise-diskotekene.
Pink Coconut, høres litt tvilsomt ut, men der husker jeg at jeg rota med hu Sari Arokivi.
Og da var en av de engelske lærerne henne der, mener jeg, og han gjorde et poeng av, at jeg måtte passe på henne, for hun var en fin jente.
Og det var hun vel også, så vi satt i en sofa, var det vel, og klinte da, husker jeg, på Pink Coconut.
Hun var nok litt skuffa over meg, siden jeg ikke var sånn at jeg ville feie over henne inne på doen på Burger King, hvor hun fulgte etter meg, husker jeg, den dagen jeg møtte henne og venninna, i baren ved Odeon kino, (jeg skulle egentlig ned på piren og møte to italienske damer, som jeg møtte litt tidligere, på Churchill Square. Men hadde litt tid til overs da, så jeg dro innom baren på Odeon, på veien, for å bruke litt tid da), og sa at ‘I can go in here’, om doen på Burger King, var det vel, ihvertfall en burger-resturant, som stengte akkurat da, så noe personale kom inn, og jagde oss ut, jeg skulle bare pisse jeg da, for vi drakk oss ganske fulle, i baren på Odeon da.
Så gikk ikke bussene, av en eller annen grunn, og hu Sari visste ikke veien, når hu tok toget, så jeg måtte gå av på Southwick togstasjon, og vise henne hvor skolen hennes lå, som var på Soutwick Community Center, hvor jeg selv gikk på språkskole, sammen med Øystein Andersen, tremenningen min, med flere, i 1988, altså sommeren et år før.
Så jeg og hu Sari, vi bare klinte mye, for jeg viste henne at jeg hadde et eget soverom, men hu virka ikke så hypp på ligge der, den siste dagen, jeg var i Brighton, hun rynka litt på nesa vel.
Det var det rommet jeg var i, hos han kællen, i Shoreham, på fredag, hvor han hadde gjort om til en slags stue nr. 2.
Det var der hu Sari ikke likte å se sengene.
(For jeg hadde hele rommet aleine, men det stod vel to senger der, tror jeg).
Så hu prøvde å dra med meg til stranda i Brighton, på finsk EF-språkreise-kurs fest, hu ville ikke feste hos vertsfamilien.
Men jeg syntes at jeg måtte feste hos vertsfamilien, for de hadde en fest for meg der.
Så det siste jeg så av henne, (etter at vi var sammen ca. en uke vel), det var da jeg fulgte etter henne til toget.
Så sa jeg, at vi ‘had some fine time’.
Og da holdt vi rundt hverandre da, mens toget venta.
Og ingen maste, så toget bare stod der i flere minutter og venta på hu Sari da.
Så jeg var vel ihvertfall forelska, tror jeg, ihvertfall så syntes jeg hun var fin, som han ene engelske læreren hennes, sa vel, på det diskoteket, Pink Coconut.
Og vi må vel sies å være kjærester, for vi traff hverandre, hver dag eller kveld, i nesten en uke vel.
Så jeg har vært sammen med en fin dame, med pene grønne øyne, husker jeg, i Brighton, i 1989, husker jeg ihvertfall.
Så om jeg ikke akkurat har vært sammen med noen fine damer i Oslo, så var jeg ihverfall sammen med en fin dame i Brighton en gang, tror jeg at jeg kan si ihvertfall.
Så sånn var det.
Skal jeg se om jeg finner de sangene jeg mener å huske at jeg og hu Sari hørte på, mens vi satt og rota vel, på det utestedet, Pink Coconut.
Vi får se.
Bare noe jeg kom på.
Men jeg hadde jo vært i Brighton, også sommeren 1985, med STS Språkreiser, forresten, og sommeren før, med EF Språkreiser, så jeg var kanskje ikke så hypp på å drive å tulle for mye, på doen på Burger King osv., siden jeg følte meg ganske hjemme i Brighton egentlig da.
Det var sånn at jeg hadde postkort med bilde av Brighton på osv., på veggen foran skrivebordet mitt, i leiligheten jeg bodde alene i, i Leirfaret 4B.
Postkort som jeg nok må ha kjøpt i 1985 kanskje, men som jeg hang opp i 1986 kanskje.
Hvis jeg ikke kjøpte de i 1988 da, det er vel også mulig.
Hm.
Vi får se.
De sangene ja.
Vi får se om jeg klarer å finne de.
PS 7.
Her var de to sangene jeg husker, fra da jeg var med hu Sari, på det diskoteket den gangen, Pink Coconut, i Brighton, sommeren 1989, altså for mer enn 20 år siden:
PS 8.
Sommeren 1989, når jeg var på en ca. ukes ferie, i Brighton, da skjedde det mye forresten.
Hu Siri Rognli Olsen, som jeg anmeldte for voldtekt, i leiligheten min, på Abildsø, i Oslo, som skjedde påsken 1990, hun traff jeg på Breamar, der hvor jeg kjøpte den skjell-sjokoladen, til hu Tina Hudson, mora i vertsfamilien, i Shoreham da.
Så da traff jeg hu Siri Rognli Olsen og to venninner, på den samme overfarten da, og festa med de, en eller to kvelder vel.
Vi dro på kino, og så Dangerous Liasons vel, på båten, og hu Caroline, eller hva hu heter, som var så Alarm-fan, fra mjøsregionen, hu hadde huet sitt på skuldra mi, under kinoforestillingen da, uvisst av hvilken grunn, for jeg rota ikke med henne, eller noe.
Men men.
Bare noen ting jeg kom på, jeg har visst litt klisterhjerne ja, som enkelte klager på.
Men men.
PS 9.
Hu Sari Arokivi, hu var så full, den første kvelden, som jeg traff henne.
Men seinere så klagde hu på at jeg røyka osv.
Så hu merka ikke det, da vi klinte første kvelden, sa hu, men seinere, så sa hu at hu ikke likte at jeg røyka, når vi klinte.
Så det var kanskje etter at jeg traff henne, som jeg begynte å bli nøyere på dusje og pussa tenna hver dag osv.
Siden jeg hadde jo vokst opp aleine, fra jeg var ni år, så det hendte vel, at jeg slurva litt med sånne ting, og ikke skjønte hvordan jeg skulle bruke ting som deo og hårgele osv., men bare improviserte litt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 10.
Her er hun Sari Arkovi da.
Hun gikk på ballett, i 1989, men hun fortalte meg, da vi satt var en kveld på stranda, at hu ikke kunne jobbe som ballettdanserinne, for hun hadde for brede hofter, sa hun.
Hun hadde veldig pent ansikt og pene grønne øyne, og pent smil vel.
Men hun kunne kanskje hatt litt større pupper, det er mulig.
Men hun var veldig pen og vakker, så man kunne nesten ikke klage, syntes jeg.
Men men.
Her er mer om henne, nå jobber hun som ballettinstruktør, for barn.
Jeg har prøvd å kontakte henne, og sendt e-post til jobben hennes, men hun har ikke svart.
Hun sendte meg et postkort en gang, da jeg bodde på Abildsø, skoleåret 1989/90, da hun var på klassetur til Sverige, men etter det så har jeg ikke hørt noe.
Så hun er vel sur på meg for et eller annet da.
Hvem vet.
Men hun har ikke sagt noe om at hun er alvorlig sur på meg for noe.
Hm.
Hvem vet.
Jeg var jo fra Berger jeg da, og var vant til å gjøre ting som å kjøre båt og skyte med luftgevær og spille fotball osv.
Så jeg var kanskje litt for tøff for henne.
Hun var fra der hvor flyplassen er, ved Helsinki, Vantaa vel, som vel er en snobbete del av Helsinki, tror jeg.
Så hun var kanskje som en Oslo Vest-jente, mens jeg var fra et sted, litt i utkanten, som Berger.
Så hun hadde kanskje passa bedre sammen med en kar fra Bærum eller Oslo, eller noe, det er nok mulig.
Så sånn er nok det.
Men men.
Her var mer om henne ja:
PS 11.
Her er hun Sari Arokivi, som vel er 37 eller 38 år nå, (for hun var vel et år yngre enn meg, tror jeg).
Jeg mente å huske at hu hadde lyst hår jeg da, men det var kanskje mørkt.
Hun hadde ihvertfall veldig pene, grønne øyne, det husker jeg enda.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
http://www.tost.fi/opettajat/sari_arokivi/
PS 12.
Så dro jeg til Shoreham.
Men, jeg dro med en buss, som gikk til Worthing, så jeg klarte å gå av på feil holdeplass.
Så jeg måtte spørre om veien til togstasjonen da.
(For Gordon Rd., ligger like ved togstasjonen).
Jeg dro innom videobutikken, i Shoreham.
Der tremenningen min, Øystein Andersen, aka. ØA, leide 4-5 VHS-filmer, den siste dagen vi var på språkreise, i 1988.
Hvis det ikke var siste dagen av ferien, i 1990.
En av de.
(Jeg lurer på om ikke jeg også tulle-leide en film, og tok den med til Norge, bare for å være med på det, og ikke være en kjedelig kar).
Men men.
For Rick og/eller Tina, hadde forklart Øystein om den videobutikken da.
Så han tok et sånt leie mange video-filmer, og ta de med til Norge triks.
Enda dama i videobutikken sa, ‘you wont fool me, will you boys’.
Noe sånt.
Så vi var ihvertfall fortsatt tenåringer, til vårt forsvar.
Jeg slutta med alt sånt, da jeg flytta til Oslo, høsten 1989.
(For jeg ville ikke ha problemer med politi, eller noe, for å ha stjålet en videofilm, eller snike på trikken, eller noe.
Det så jeg på som barnslig, og noe jeg burde prøve å heve meg over, og heller prøve å ha kontroll over økonomien.
Det gikk heller dårlig, det første året.
Men det var kanskje fra sommeren år 1990 da, som jeg begynte å tenke sånn, i Oslo, at jeg skulle slutte å snike på t-banen, og butikktyveri, det slutta jeg vel med, før jeg flytta til Oslo, jeg kan ikke huske at jeg har stjålet noe, i noen butikker, etter at jeg flytta til Oslo.
Selv om jeg pleide å gjøre det når jeg var hos mora mi i Larvik, blant annet, i begynnelsen av tenårene, fordi jeg kjeda meg, eller for spenningens skyld, var det vel.
Men det slutta jeg med, før jeg ble myndig, for da syntes jeg det var på tide og vokse av seg sånne uvaner, vil jeg kalle det, fra oppveksten da, og heller bli litt mer moden.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Det kan ha vært en annen videobutikk vi lurte og, jeg og Øystein, det skal jeg ikke si sikkert.
Men her er ihvertfall den videobutikken jeg dro innom, i Shoreham, så skal jeg ikke si hundre prosent sikkert, at det var den jeg og Øystein lurte, for ca. 20 år siden, men en videobutikk i Shoreham, var det ihvertfall at vi lurte sånn, kom jeg på.
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
PS 13.
Her er endelig bildene fra London og Brighton, siden Photobucket virker litt raskere nå.
Jeg har også en gammel laptop, som jeg skriver på, fra 2005, som går ned, noen ganger, hvis arbeidsoppgavene blir for slitsomme, som å laste opp 100 bilder på Photobucket, f.eks., så akkurat det kan noenganger ta litt tid.
Så jeg får prøve å få meg en jobb her, tror jeg.
Så sånn er nok det.
Her er mer om dette:
