johncons

Måned: september 2011

  • Mer fra One.com

    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 19, 2011 1:36 PM
    Ok, mange takk! Har dere gjort noe for aa etterforske kapringen av mitt domene Godtebutikken.net, for noen maaneder siden? (Et veldig stygt bilde ble linket til, fra min nettbutikk, etter at kaprerne hadde faatt tilgang til mitt domene etter aa ha scam-et deres kundeservice, og faatt registrert domenet paa en ny e-post adresse som ikke tilhoerte meg). Med hilsen Erik Ribsskog
    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 19, 2011 1:35 PM
    Ok, mange takk! Har dere gjort noe for aa etterforske kapringen av mitt domene Godtebutikken.net, for noen maaneder siden? (Et veldig stygt bilde ble linket til, fra min nettbutikk, etter at kaprerne hadde faatt tilgang til mitt domene etter aa ha scam-et deres kundeservice, og faatt registrert domenet paa en ny e-post adresse som ikke tilhoerte meg). Med hilsen Erik Ribsskog
    Re: Betalingsvarsel : Salg – sd
    Added September 18, 2011 10:37 AM
    Kære Erik, Jeg kan oplyse dig om at det er den e-mailadresse, du skriver fra nu. Jeg har sendt et nyt link til online opsigelse.

    Med vennlig hilsen / Best Regards

    ———————————-
    One.com

    Web-site: http://www.one.com
    ———————————

    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 17, 2011 3:02 PM
    Hei, og hvilken e-post adresse er det, om jeg toerr spoerre. Har dere latt enda et av mine domener bli kapret? (Som Godtebutikken.net?) Erik Ribsskog
    Re: Betalingsvarsel : Salg – sd
    Added September 17, 2011 10:47 AM
    Kære Erik, Opsigelseslinket er sendt til den e-mailadresse, der står registreret i dit kontrolpanel.

    Med vennlig hilsen / Best Regards

    ———————————-
    One.com

    Web-site: http://www.one.com
    ———————————

    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 16, 2011 3:37 PM
    Hei, jeg kan ikke se, at jeg har mottatt mail for oppsigelse av abonnement. Mvh. Erik Ribsskog
    Re: Betalingsvarsel : Salg – sb
    Added September 15, 2011 4:44 PM
    Hej Erik, Du har ikke gjort brug af det opsigelseslink sendt til dig d. 14.07.2011, hvorfor dit webhotel fortsat er aktivt. Du opsiger ved at følge nedenstående fremgangsmåde. Bemærk venligst at der findes to måder: 1) Opsigelse online via opsigelseslink eller 2) Indsende en skriftlig opsigelse. Husk underskrift! Desværre kan opsigelse ikke ske pr. e-mail. Du kan dog godt opsige online. Vi har netop sendt dig en e-mail med et link til opsigelse. Opsigelses-mailen er sendt til den e-mailadresse, du står registreret med i webhotellets kontrolpanel. Når du har klikket “Sig op”, sendes en bekræftelse på opsigelsen til din e-mail-adresse. I tilfælde af, at du ikke modtager bekræftelsen eller opsigelsesmailen, så skriv tilbage her, da dit webhotel i så fald ikke er opsagt, og dit abonnement fortsætter. Vær opmærksom på at et webhotel skal opsiges senest 35 dage inden den nuværende abonnementsperiode slutter, da du i modsat fald jf. vores forretningsbetingelser er forpligtet til at betale abonnementsafgiften for den følgende 12-måneders periode. Hvis du har mistet kodeordet til dit webhotel, kan du få tilsendt en mail med et link til ændring af koder hvis du går ind på denne adresse: https://www.one.com/admin/forgotpassword.do (Husk at stave domænenavnet UDEN www. foran og brug kun små bogstaver) Når du har ændret din koder, skal du bruge den nye kode til at opsige dit webhotel hos One.com. Hvis vi skal sende adgangskoder til en alternativ email-adresse, forudsættes en skriftlig tilladelse fra webhotellets ejer. Opsigelsen kan også ske skriftligt: Følgende regler er gældende for opsigelse af webhotel hos one.com; Privatpersoner: Opsigelsen skal være skrevet på papir og indeholde domænenavn og/eller ordrenummer samt underskrift fra ejeren. Firmaregistrerede: Opsigelse skal ske på enten firmabrevpapir eller være afsluttet med firmastempel, samt indeholde domænenavn samt CVR-nummer. Husk underskrift! Opsigelser der ikke indeholder førnævnte oplysninger er ikke gyldige, og vil om muligt blive returneret. Opsigelse kan ikke ske pr. e-mail. Når vi har modtaget opsigelsen vil du inden 8 dage kunne se modtagelsen af denne i dit kontrolpanel. Du vil ligeledes modtage en e-mail fra os på den e-mailadresse du står registreret med i kontrolpanelet, hvor du også kan se udløbsdatoen på dit abonnement. Hvis du ikke har adgang til den emailadresse der står registreret under kontrolpanelet, bedes du ligeledes huske at oplyse din nye emailadresse, så vi kan sende en opsigelsesbekræftelse til dig. One.com Kalvebod Brygge 45, 1. sal 1560 København V Fax: 0045 70205872. Ønsker du yderligere information om frister og betingelser for opsigelse, kan du læse mere herom i forretningsbetingelserne som findes her: http://www.one.com/static/terms/forretningsbetingelser.pdf

    Med vennlig hilsen / Best Regards

    ———————————-
    One.com

    Web-site: http://www.one.com
    ———————————

    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 15, 2011 1:54 PM
    onelogo.gif unknown.txt
    Hei, jeg har allerede kontaktet dere om, (for flere maaneder siden), at jeg oensker aa kansellere alle One.com domener, som jeg leier. (Dette sa jeg fra om, foer det foerste aaret var utloept, for alle domener. Saa jeg mener at jeg ikke skylder dere noen penger. Sammenlign f.eks. med hvordan aviser styrer sine abonnementer. Der sier man opp, og saa slipper man aa betale mer, fra dagen man sier opp). Vennligst kanseller alle mine domener. Med hilsen Erik Ribsskog 2011/9/15 > ** > [image: www.one.com] Dato: 15.09.11 Referanse: > plantagenetsnewsagents.net Ordrenummer: 1915037 > > Kjære Erik Ribsskog > > 14.08.11 sendte vi en faktura vedrørende abonnementet på webhotellet for > domenet plantagenetsnewsagents.net. > > Vi sendte faktura via e-post til adressen eribsskog@gmail.com. > > Vi har lagt merke til at du fortsatt har et utestående beløp på 23,76 GBP > vedrørende ordrenummeret 1915037, som dekker tjenester for domenet > plantagenetsnewsagents.net. > > Du kan se fakturaen(e) i kontrollpanelet, som du kan få tilgang til fra > linken nedenfor: > > https://www.one.com/admin/ > > Betaling av utestående beløp skal gjøres opp via Internett på følgende url > ikke senere enn 25.09.11: > > https://www.one.com/pay.do?ocode=vUMDupsMwJvwsfqJ > > Hvis du betalte det skyldige beløpet i løpet av de siste dagene kan du se > bort fra denne e-posten. > > For å unngå å belaste deg med ytterligere kostnader spør vi deg om å betale > beløpet så raskt som mulig. Vi opplyser om at ytterligere kostnader kan > oppstå hvis beløpet ikke betales innen 25.09.11. > > For informasjon vedrørende betalingsbetingelser, inkludert gebyrer for > betalingspåminnelser viser vi til våre forretningsbetingelser. > > Husk å kontroller at vi har korrekt adresse og mailadresse i > kontrollpanelet på nettstedet vårt (www.one.com). > > Med vennlig hilsen > One.com > 1 Ropemaker Street > London, EC2Y 9HT UK > > Faks nr. +44 (0) 208 895 4001 >

  • Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet

    from [Available] Erik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    to e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk
    cc !enquiries
    date Mon, Sep 19, 2011 at 12:30 PM
    subject Report of crime/Fwd: Thank you for joining Azalea Gay Club
    mailed-by gmail.com

    hide details 12:30 PM (0 minutes ago)

    Hi,

    this is harassment/scam-crime.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Kulin Remailer
    Date: Sat, Sep 17, 2011 at 9:17 PM
    Subject: Thank you for joining Azalea Gay Club
    To: eribsskog@gmail.com

    Hello Erik,

    Thank you for joining Azalea Gay Club (AGC).

    Your membership card will be personally delivered to you

    within 14 days, but you are already a member before you get

    the card.

    Remember our only rule:

    If an AGC-member wants to have sex with you, you can’t say no.

    This also means that you can ask any AGC-member to have sex,

    and he will say yes. 🙂

    Have fun! See you soon.

  • Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet

    fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccCustomer.Sales@jpress.co.uk

    dateSat, Sep 17, 2011 at 2:15 PM
    subjectReport of crime/Fwd: Thank you for emailing the Customer Sales Team
    mailed-bygmail.com

    hide details 2:15 PM (0 minutes ago)

    Hi,

    this isn’t initiated by me.

    Must be identity-theft/harassment-crime/scam.

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Customer Sales
    Date: Fri, Sep 16, 2011 at 3:30 PM
    Subject: Thank you for emailing the Customer Sales Team
    To: Erik Ribsskog

    Dear Customer

    Thank you for emailing the Customer Sales Team, your communication is very important to us. You’ve chosen the fastest, easiest and most cost effective way to deal with your subscription, please continue to talk to us in this way.

    This email is confirmation that your message has been read. We will write to confirm your request has been actioned within the next 24 hours (except weekends where we will respond on the next working day).

    Once again, thank you for your communication.

    The Customer Sales Team

    Kind Regards

    Johnston Press plc Registered in Scotland no. SC015382
    Registered Office:108 Holyrood Road, Edinburgh, EH8 8AS

    Opinions expressed in this email are those of the writer and not the company.
    E-mail traffic is monitored within Johnston Press and messages may be viewed.
    This e-mail and any files with it are solely for the use of the addressee(s).
    If you are not the intended recipient, you have received this e-mail in error.
    Please delete it or return it to the sender or notify us by email at
    postmaster@jpress.co.uk

  • Min Bok – Kapittel 11: Enda mer fra Jegersborggate

    Jeg skrev jo om, i kapittel 9, at Frode Kølner og faren, dro meg med, ut til Nevlunghavn og til Gurvika, (et feriested for hjerneskada folk), for å besøke søstera til faren til Frode Kølner, en gang.

    Men men.

    En annen gang, så dro Frode kølner meg med, til Larvik Sykehus, (som var bare cirka 50 meter fra der de bodde, i Trygves gate).

    Tanta hans bodde nemlig på Larvik Sykehus, til vanlig.

    Hu lå vel i ei seng der, 24 timer i døgnet, mer eller mindre, tror jeg.

    Hu var jo i et vegetarisk stadie, (eller noe), som det vel heter.

    Dette var den samme dagen, som det var fotballandskamp.

    Så på vei ned trappene, i Larvik Sykehus, etter besøket hos tanta til Frode Kølner.

    Så gikk vi forbi, en TV-stue, hvor de viste fotballkampen da.

    Jeg fikk med meg Frode, på å se på kampen der, (ihvertfall første omgang), for jeg heia så på Norge da, når det var fotballandskamper og ski-mesterskap, osv.

    Så dukka det opp ei eldre dame, som begynte å kjefte på oss.

    Det viste seg at dette var avdelingen for sinnsyke, eller noe.

    Jeg prøvde å roe henne, men hu ga seg ikke.

    Vi fikk ikke lov til å se TV der.

    Så vi måtte gå.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Det var også en brusautomat i kjelleren der, husker jeg, at vel Frode Kølner viste meg.

    Men men.

    Mora mi sa en gang til meg, en sommer, (dette var kanskje sommeren etter at jeg flytta til faren min, men jeg var på besøk hos mora mi da, som fortsatt bodde en stund til, i Jegersborggate).

    Mora mi sa da, om Frode Kølner, at han så ut som ‘en stor baby’.

    Dette var vel da vi var sånn cirka 10 år gamle, eller noe, Frode Kølner og jeg, vil jeg vel tippe på.

    Frode Kølner var kanskje lubben, og hadde kanskje litt sånn hvalpefett, (eller hva det heter igjen).

    Det var kanskje derfor at mora mi sa det her.

    Hva vet jeg.

    Også lo hu da.

    Så mora mi kunne være litt slem noen ganger kanskje.

    Men men.

    Jeg kan også ta med om det, at en gang, som jeg besøkte bestemor Ingeborg, i eldreboligen hennes, i Nevlunghavn, på midten av 90-tallet.

    Så var hun på telefonen, med faren til Frode Kølner, i Larvik E-verk, av en eller annen grunn, akkurat da jeg kom på besøk.

    Så det var spesielt, det er helt sikkert.

    Da lurte jeg litt på om det foregikk noe, bak min rygg, eller noe.

    For disse to hadde jo ikke møtt hverandre, (ihvertfall ikke som jeg visste om).

    Faren til Frode Kølner, (og Frode Kølner), ville jo ikke være med, å besøke bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i huset deres i Blombakken, på slutten av 70-tallet, (den gangen jeg ble med dem å besøkte den hjerneskada søstera/tanta deres, i Gurvika der).

    Men men.

    Så noe rart var det kanskje som foregikk da.

    Det var vel litt rart, hvis det skulle være en tilfeldinghet, at bestemor Ingeborg, snakka med faren til bestekameraten min i Larvik, akkurat da jeg kom inn, på et av mine kanskje årlige eller to-årlige besøk hos henne.

    Hvem vet.

    Men men.

    En gang, mens vi bodde i Jegersborggate, så dro Pia og jeg, og utforsket nye områder, av Larvik.

    Vi gikk over Nansetgata, og gikk litt runt, i gatene nedenfor Bøkeskogen.

    Plutselig traff vi to unger, på vår egen alder.

    Vi sa vel nesten ikke noe til dem.

    Men vi tilbake en seinere gang, og dro da også med oss Frode Kølner.

    Denne gang sykla vi vel.

    Det visste seg at de ungene, var ungene til en prest.

    Og at de bodde, under kirken, eller noe.

    (Dette var vel Pinsemenigheten, eller Betania, eller noe, tror jeg).

    Så det var ikke sånn, at det var mange som tulla, med Frode Kølner og meg, i Larvik.

    Det var heller sånn, at det nesten var vi som begynte å tulle litt, med de prestebarna.

    Men men.

    (Frode Kølner kjente vel nesten alle ungene, i Larvik Sentrum, tror jeg.

    Men men).

    Vi sa at vi kunne ta med de ungene, til der vi bodde.

    Så han prestesønnen, satt bakpå sykkelen til Frode Kølner, og hu prestedattera satt bak på Apache-sykkelen min.

    Og Pia sykla vel på den gamle jentesykkelen min, fra Halsen da.

    Jeg kjørte foran, og sykla ned Nansetgata, litt bort Jegersborggate, og opp ved Falken der.

    Og så bort til de blokkene, ovenfor sykehuset.

    Ved en asfalt-fotballbane der, (hvor vi spilte fotball, hvis vi var for mange, til å spille i parken der).

    Bak den asfalt-fotballbanen, så lå det noen falleferdige bygårder, hvor Frode og Pia og jeg, og noen andre lokale unger, noen ganger gikk inn, fordi det var spennende da kanskje.

    Og vi tok med de presteungene, inn der da, fordi det var litt spennende kanskje da.

    Dørhåndtakene var visst av kobber, eller noe, muligens.

    Så de ble snakket om, at det var mulig å selge, hos en skraphandel, eller antikvitetshandel, men det ble det aldri til at vi prøvde på, av en eller annen grunn.

    Vi viste de presteungene rundt, inne i den fraflytta bygården da.

    Og så gikk de hjem, eller om vi sykla de hjem.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Av andre gutter, som jeg ble kjent med, i Larvik Sentrum, den første sommeren vel, som Pia og jeg, sykla mye rundt, i gatene rundt Jegersborggate, og prata med de andre ungene vi møtte da.

    Det var Johnny, og storebroren, som bodde like ved kiosken, i Øvre Jegersborggate.

    De bodde i samme gata som sykehuset, og holdt begge med Arsenal vel.

    Jeg lurer på om det var Frode Kølner, (eller Jarle), som sa, når jeg nevnte han Johnny.

    Da sa det, ‘Johnny Cash, med rumpa full av bæsj’.

    Av en eller annen grunn.

    Men men.

    Jeg var inne og hilste på dem, i bakgården dems, en gang vel.

    En annen gutt, som bodde like ved Frode Kølner, det var en som het Oskar.

    Han skulle på bingo en gang, (med bestemora, tror jeg det var).

    Og jeg hadde nok da, vært med bestemor Ågot, på bingo, på Snippen, på Sand.

    For da spurte jeg, om jeg kunne bli med han Oskar og bestemora hans, på bingo.

    Men det fikk jeg ikke lov til, sa han.

    Men men.

    Pia ble etterhvert bestevenninne, med Sølvi, (storesøstera ti Jarle), som gikk i klassen min.

    Så noen ganger, så ble jeg med søstera mi, Sølvi og Jarle, og leika, utafor huset deres.

    De bodde i den sidegata, fra Jegersborggate, som Falken lå litt tilbaketrekt i.

    Men men.

    Vi leika, like ved gata der.

    Og Jarle hadde en spesiell uvane.

    Noen ganger, når det kjørte en bil, (ganske sakte), forbi.

    Så løp Jarle ut i veien, og dunka i sida på bilen.

    Så det kom et høyt smell.

    Men men.

    Bilen kjørte videre, av en eller annen grunn.

    (De skjønte kanskje ikke hva som skjedde).

    Hva vet jeg.

    Jeg husker at jeg fikk nesten sjokk ihvertfall, når han Jarle gjorde det her.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, i Jegersborggate, så fortalte han Jarle, (eller om det var en annen gutt), meg, at dem hadde gratis Minolta-klistremerker, i en fotobutikk, på hjørnet nedenfor Albert Bøe der vel.

    Jeg hadde jo nesten ikke hørt om klistremerker, der jeg hadde bodd, i Vestmarka og i Mellomhagen.

    (Selv om det kanskje fulgte med klistemerker, med Donald Duck, noen ganger.

    Men det var ikke sånn, mener jeg å huske, at vi fikk Donald-blader, eller andre blader, så særlig ofte, av mora vår.

    Men men).

    Så jeg sykla til den her fotobutikken da, og fikk klistremerker da.

    Så fikk jeg da en ny hobby.

    Så jeg gikk i nesten alle butikkene, i Larvik, og spurte om de hadde klistremerker.

    (For noen hadde vel sagt det, at det ofte var sånn, at butikker hadde klistremerker).

    Men men.

    Hos ei dame, i en klesbutikk vel, ganske langt nede, i Nansetgata, så fikk jeg et sånt morsomt klistremerke, som var et hologram, eller noe sånt, vel.

    Det ville Frode Kølner bytte til seg.

    Og det sa jeg var greit.

    Frode Kølner lurte på hvor jeg hadde fått det spesielt fine klistremerket da.

    Og da jeg forklarte, i hvilken butikk det var.

    Så sa han noe sånt, som ‘å hu dama der ja’, eller noe.

    Men men.

    (Dette var oppe i det leke/gjeste-rommet hans, i 2. etasje, (med utsikt til ‘lekeplassen’ vår, ved de blokkene, ovenfor sykehuset), ved siden av der farmora hans bodde.

    Jeg sa det var greit, at han kunne få bytte til seg, det klistremerket.

    Jeg regna med at det var sånn, at jeg bare kunne gå tilbake til butikkene, og få flere like klistremerker.

    Jeg gikk mange ganger opp og ned, i Nansetgata, og prøvde å finne, den butikken, hvor jeg fikk det spesielt artige klistremerket, igjen da.

    Men nå svarte alle bare det, at de ikke hadde noen klistremerker.

    Så det er mulig det, at den butikken, bare hadde et sånt klistremerke/hologram da.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Jeg hadde jo tatt bussen alene, de siste ukene av første klasse, fra Larvik Sentrum, til den gamle skolen min, i Storgata, i Østre Halsen.

    Og etterhvert, mens vi bodde i Jegersborggate, så ønsket noen ganger moren vår, eller bestemor Ingeborg og/eller bestefar Johannes, at Pia og jeg, skulle ta bussen, ut til Nevlunghavn, for å besøke besteforeldrene våre der.

    Dette skjedde vel ihvertfall 2-3 ganger, mener jeg, som jeg bodde i Jegersborggate, (altså mens jeg var 7-8-9 år da), at jeg tok bussen, enten alene, eller sammen med Pia, ut til Nevlunghavn.

    Vi hadde jo vært i Nevlunghavn, nesten hver helg, (ihvertfall i begynnelsen), etter at Ingeborg og Johannes flytta dit, fra Sætre, i 1975 vel, (et par år etter at mora vår, og Pia og jeg, flytta ned til Larviksområdet).

    Så det var ikke noe problem, for Pia og meg, å ta bussen alene, ut til Nevlunghavn.

    Vi var veldig kjent der, etter nesten ‘utallige’ søndagsturer, i årene fra 1975 til 1978 da, når vi flyttet til Jegersborggate.

    Så sånn var det.

    Jeg husker en gang, som Pia og meg, tok bussen ut til Nevlunghavn.

    Det var om vinteren, og Blombakken, den stuper ganske bratt ned, i 20-30 grader, eller noe sånt kanskje like etter bedehuset, (som lå på skrått nedenfor huset til Ingeborg og Johannes), og ned mot veien ned til selve havneområdet, i Nevlunghavn.

    Bestemor Ingeborg, fortalte oss det, at de lokale ungene, i Nevlunghavn, de pleide å skli på støvlene sine, ned Blombakken.

    Det var jo skikkelig bratt, og det virka som ‘Gale-Matias’, på meg.

    Så hverken Pia eller meg, ville prøve dette.

    Så bratte bakker, hadde vi ikke i Larvik, dessverre.

    (Isåfall var det vel strødd i dem, tror jeg).

    Jeg kan ikke huske det, at bakkene i Larvik, var så glatte og bratte.

    Men men.

    Så det var nesten sånn, syntes jeg, som at bestemor Ingeborg, ønsket det, at vi skulle falle å slå oss, i den bakken, (Blombakken da).

    Det kunne jo være farlig, å falle der, og slå hue i isen/asfalten, kanskje.

    Men men.

    En annen slik busstur, som jeg husker, var da bestefar Johannes, hadde sendt bud på meg, (må man vel si).

    Jeg behandlet som om jeg var voksen.

    Og bestefar Johannes ville sitte i peisestuen, og prate med meg.

    Bestemor Ingeborg, behandlet meg nesten som en fremmed gjest, og kom med påsmurt horn, til oss, (med pålegg som brunost, osv).

    Men men.

    Jeg husker ikke alt, som bestefar Johannes, prata om.

    Men jeg viste bestefar Johannes, en avis, som Frode Kølner, og jeg, hadde begynt å lage, i det leke/gjeste-rommet hans da, i 2. etasje, i Trygves gate, i Larvik.

    Frode Kølner hadde skrevet noe sånt, som at ‘underbukser til salgs, med fine, gule fartsstriper’.

    Noe sånt.

    Dette mente bestefar Johannes, at var ‘usømmelig’ da.

    Så han likte ikke det her.

    Vi hadde vel ikke skrevet noe mer, i den avisa.

    Og like etter det her, så flytta jeg til faren min.

    Så vi kom ikke noe lenger, på den avisa.

    Frode Kølner, hadde hørt om en avis, som het Vitseposten vel.

    Fortalte han meg, mens vi lagde den ‘tulle-avisa’.

    Og det var derfor jeg begynte å lage nettopp Vitseposten, når jeg flytta til faren min, på kontoret, til Strømm Trevare, som var oppe i huset til Ågot og Øivind da, (hvor jeg gikk til, hver dag etter skolen, på Berger skole, og fikk middag, som Ågot enten varmet opp, (for de andre spiste klokken 13), eller lagde til meg da).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da jeg begynte i tredje klasse, på Torstrand Skole, høsten 1979.

    Så begynte også endelig Pia, i første klasse.

    Jeg lurte vel kanskje litt på det, hva som var grunnen, til at Pia dumpa, det første året.

    Dessuten pleide jo Pia og meg, å henge mye sammen, på fritiden, ihvertfall den første tiden, i Jegersborggate.

    Så jeg gikk bort til Pia da, i skolegården, en del ganger, i begynnelsen av tredje klasse.

    Pia hang med en gjeng med jenter.

    Og det var også en liten gutt der, med briller.

    Og jeg hang litt med de da, siden Pia var søsteren min.

    Så lekte vi sisten.

    Så var det jeg som fikk sisten.

    Også ga jeg sisten til han gutten da.

    Og så var det sånn, at han gutten, han fulgte ikke med.

    Så han mista brillene sine, ned i asfalten, i skolegården.

    Og de ble vel litt ødelagt da.

    Men vi hadde jo en sånn regle, som het det, at ‘den som er med på leken, må tåle steken’.

    Og jeg trodde ihvertfall det, at han gutten, var med å lekte siste da.

    Men kanskje ikke.

    Isåfall må han ha vært helt åndsfraværende, for vi andre, som stod rundt han, lekte jo sisten.

    (Men kanskje de jentene, hadde laget noe ‘tulle-plan’, for å tulle med meg?

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Han gutten bodde på Torstrand, tror jeg, og en dag av de neste dagene, så dukka han opp der, med mora si, og mora kjefta fælt på meg da.

    Jeg ‘frøys’ liksom.

    Det var ikke sånn, at jeg var vant til det, å få kjeft, av voksne folk.

    Men men.

    (Ikke som om jeg var en voksen, ihvertfall).

    Men men.

    De guttene, i klassen min, ropte meg til seg, og spurte om jeg skulle bli med å spille fotball.

    (så de syntes kanskje litt synd på meg).

    Noe jeg ble med på.

    Men men.

    Jeg sa fra til mora mi, da jeg kom hjem fra skolen, at det var mulig hun ble kontaktet, av skolen eller hu dama, angående en regning, for å fikse de brillene vel.

    (Men jeg klarte ikke å forklare helt ordentlig, hva som hadde skjedd.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han Moten, som bodde opp mot Bøkeskogen, og var sønn av en kamerat, av Arne Thomassen.

    Han inviterte meg til bursdagen sin, en gang, mens jeg bodde i Mellomhagen.

    Mora mi hadde dårlig råd, så jeg sa det, at jeg kunne gi en av Hardygutt-bøkene mine.

    Men da skjedde det, når jeg kom opp i den bursdagen, at han Morten, kunne se det, at den boka ikke var ny.

    Så det var litt flaut.

    Men men.

    Han bodde på andre siden av byen da, og holdt med Larvik Turn, (og ikke Fram, som jeg vel holdt med, etterhvert ihvertfall), og gikk på annen skole enn meg.

    (Nanset skole kanskje?

    Hvem vet).

    Frode og jeg, (og også noen ganger Pia vel), vi pleide å sykle rundt, i Larvik Sentrum, og leite etter tomflasker.

    Så fant jeg ut det, at den panteautomaten, på Domus, (som var eiet av Forbrukersamvirke), den gikk det ann å lure.

    En gang, så veltet kanskje en flaske da, og da prøvde jeg kanskje å ta den ut igjen, og sette den inn på nytt, i pantemaskinen.

    Også fikk jeg pant for to flasker da, istedet for en.

    Også prøvde jeg vel det, en gang senere, å bare ta ut flaska, og sette den inn på nytt.

    Men da kom det en kar, ut fra lageret, og tok fra meg pantelappen kanskje.

    Noe sånt.

    På Domus, så var det også sånn, at man måtte kvittere, for pantelappene.

    Man måtte skrive navnet sitt, i en bok, ved siden av pantebeløpet.

    Dette var bak ei luke, i et kontor, må man vel kalle det, som lå rett fram cirka, når man kom inn hovedinngangen der.

    Den kiosken/kontoret solgte også pastiller, mener jeg å huske, fra da jeg var sånn 3-4-5 år kanskje, og mora vår dro med Pia og meg, på handleturer, i Larvik Sentrum.

    Men men.

    Så det var kanskje en litt rar ordning, fra Domus.

    Hvem vet.

    Men men.

    Litt nærmere Nansetgata, fra der vi bodde, i Jegersborggate.

    (Det var bare 10-20 meter, og over en gate, fra huset vårt).

    Så hadde Fru Landhjem, en kolonialbutikk, på et hjørne, i noen ganske moderne 50/60-talls blokker kanskje.

    Noe sånt.

    En gang, som jeg var ute og syklet kanskje da.

    Så så jeg plutselig det, at katten vår Pusi, gikk over gaten, som Politistasjonen lå i, drøye hundre meter lenger nede vel, og ned til en dør, på baksiden av de nevnte blokkene.

    Dette skjønte jeg, at var lagerinngangen, til butikken, til Fru Landhjem.

    Så en dag, noen dager senere, så gikk jeg inn til Fru Landhjem, (som var alene i butikken), og kjefta på henne, for at hun tok inn Pusi da.

    Fru Landhjem, tok meg med, inn bak disken, ned en trapp, til kjelleren og viste meg det, at i et pauserom der vel, så hadde hun et par skåler da, med kattemat og vann vel, til byens katter.

    Så jeg måtte si at det var greit da.

    For vi ble vel enige i det, at mora vår, (og Arne Thomassen), nok ga litt lite mat, til Pusi da.

    Men men.

    (Vi hadde vel ganske dårlig råd, og vi drakk ofte vann, husker jeg, til middagen.

    Og ikke saft eller melk.

    Siden vi hadde dårlig råd da.

    Men men).

    Etter dette, så stakk jeg ganske ofte innom Fru Landhjem, bare for å ta en prat, om Pusi osv. da.

    Og Fru Landhjem tålte vel det, tror jeg.

    Noen ganger, så sendte hun meg til Posten, (som også lå i Jegersborggate, helt borte ved Nansetgata), for å hente en pakke, som hu hadde fått brev om da.

    Det var alltid, (begge de to gangene vel, som jeg gikk på Posten for henne), snakk om sånne papprør, med reklameplakater i.

    (Så jeg ble like skuffa hver gang).

    Og jeg fikk en is, til en krone da, for å gjøre det ærendet.

    Men men.

    En gang, så fikk jeg også en fotball-pocket, om Roger of the Rovers, eller noe sånt vel, (på norsk da), som jeg leste oppi den platting-hytta mi da, i morelltreet, i hagen vår, i Jegersborggate.

    (Så dette var nok antagelig sommeren 1978/79, (den andre sommeren, som vi bodde i Jegersborggate.

    Så sånn var nok det.

    Men men).

    Noen ganger, når Arne Thomassen jobba i Oslo, så hadde vi en tenåringsgutt, på cirka 16 år, som mora vår hadde truffet et eller annet sted, som barnevakt, Pia og meg.

    Mora mi sendte meg en gang, til en ‘bule’, (hvor dem hadde en enarmet banditt, husker jeg, som vel ikke var lov å ha, i Norge, på den tiden vel), for å gi bud, til han barnevakten da, om at mora mi ønsket å snakke med han.

    Dette var vel i 20/21-tida, om kvelden, kanskje.

    Og han gutten kjefta på meg, om at politiet kunne ta meg, hvis jeg var så sent ute.

    (Selv om det var mora mi som hadde sendt meg).

    Eieren sa vel noen ord, til han gutten, tror jeg, om at han ikke likte det, at jeg var der, så sent, i bula/biljardhallen hans da.

    Men men.

    Kameratene til han gutten, lo eller heia også, når dem hørte meg hilse fra mora mi, til han, i den biljarhallen da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Han gutten bodde vel i Josefinegate, tror jeg, parallellgata nedenfor Jegersborggate, hvor Frelsesarmeen, også lå vel.

    Men men.

    (På Frelsesarmeen, så var forresten Pia og meg, noen ganger, for å lage julepynt, var det vel, (på noe slags ‘juleverksted’, heter det vel kanskje), før jula 1978, mener jeg å huske.

    Uten at dette var initsiert, av meg.

    Så hvem som fant på det, at Pia og meg, skulle gå dit, det veit jeg ikke.

    Men det var kanskje mora mi da.

    Hvem vet).

    Men men.

    Han barnevakten, han gikk litt nærme.

    Han pumpet nærmest meg og Pia, for informasjon, (sånn tror jeg det må ha vært, ihvertfall), i stua vår, om kvelden, før vi skulle legge oss.

    Da Pia og jeg gikk opp for å legge oss, så sa jeg det til Pia, (jeg var litt stressa da, siden han barnevakten spurte om så mye rart, antagelig), at ikke si det, at vi har pult.

    Men vi hadde jo ikke pult.

    Jeg var bare litt stressa.

    Vi hadde bare leika sånn, at vi så på hverandre nakne, da vi bodde på den ganske øde hytta, ute i Brunlanes, osv.

    Men da mener jeg det var sånn, at han barnevakten, fulgte etter oss, opp trappa omtrent.

    Ihvertfall så hørte han vel det jeg sa, tror jeg.

    Så etter det, så ble det sånn, at både Pia og meg, måtte ned i stua, hver for oss, til nesten ‘tredje grads forhør’, hos han cirka 16 år gamle barnevakten vel.

    Så sånn var det.

    Så det var vel litt spesielt kanskje, kan man vel kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Lillebroren vår Axel, han grein mye, nesten hver kveld, fra han ble født, i november 1978 vel, til jeg flyttet til faren min, et snaut år seinere.

    Pia og jeg, måtte vanligvis vugge Axel.

    For eksempel hvis det var lørdagskveld, og noe artig på TV.

    På den tiden, så var det ‘Kruttrøyk’, eller ‘Røtter’, eller et eller annet populært TV-program, som ble vist, på norsk TV, på lørdagskveldene.

    Stua ville ofte være så tjukk av sigarettrøyk der, husker jeg, (mora mi røkte sigaretter, og Arne Thomassen røyka rullings), at Pia og jeg ville klage da.

    (Jeg kjøpte vel også et askebeger, i bursdag eller julegave, til Arne Thomassen en gang, på Albert Bøe, husker jeg.

    Men men).

    Det hang et speil, i stua, og hvis jeg så i det speilet, når jeg satt og vugga Axel, (som hadde vugga si, i soverommet til mora mi og Arne Thomassen, vegg i vegg med TV-stua, i første etasje), så kunne jeg følge med litt, på TV-en.

    (Selv om teksten ble speilvendt da.

    Men men litt trening, så klarte jeg faktisk noen ganger, å få med meg hva det stod, (husker jeg), selv om teksten var speilvendt da, og vanskeligere å lese.

    Men men).

    Pia var venninne, med niesa, (Lillan), til dattera i huset, til de som bodde, i det huset, i Jegersborggate, som var ved siden av vårt hus, i retning Herregårdsbakken.

    Jeg ble også bedt inn der en gang, sammen med Pia, (når ikke hu Lillan var der).

    Men hu Lillan hadde en tyggegummipakke der da.

    Og tanta, (som var sånn 16-17 år gammel vel), sa det, at Pia og jeg, kunne få en tyggegummi hver.

    Lillan huska nemlig det, hvis det bare var to tyggegummier igjen.

    Men om det var tre eller fem, det huska hu ikke.

    (Så tanta kjente kanskje niesa litt vel godt?

    Hvem vet).

    Vi ble også invitert inn til dattera i huset, (Trine?), i huset, som var nedenfor der tanta til Lillan og de bodde.

    Der lå det et tredje hus, som delte oppkjørsel, eller port da, sammen med vårt hus, og huset til tanta til Lillan og de.

    Pia og jeg, ble bedt opp på rommet til hu Trine da, (eller hva hu het), som vel gikk i fjerde klasse da, tror jeg, og var et par år eldre enn meg vel.

    Vi bare stod på rommet hennes, en stund, og sa vel ikke så veldig mye.

    Men vi fikk komme på besøk, ihvertfall.

    Så Pia og jeg, vi var på besøk, hos begge de naboene, som vi delte portrom med da, (heter det kanskje).

    Så sånn var det.

    Selv om de naboene kanskje var litt misunnelige, på oss, siden vi var det eneste, av disse tre husene, som hadde hage.

    Det hadde sikkert vært en hage, der hvor Trine og de bodde, tidligere, men så hadde noen bygget ut der da.

    Så der kunne det sikkert blitt bygd enda et hus, i hagen vår der, så hvis morfaren min hadde tenkt litt økonomisk, så hadde han kanskje solgt den tomta, som var hagen vår da.

    (Men det hadde han kanskje ikke hjerte til, for morfaren vår var så begeistret for hagedrift og hagearbeid da.

    Men men).

    En eller to ganger, så dukka det opp en fyllik, (som de kalte han), i portrommet vårt, og lagde masse fyllebråk, og grein kanskje litt, og spurte etter søstera si, i huset til tanta til Lillan og de.

    Da sa mora til tanta til Lillan, til mora vår, (husker jeg), at det var bare en fyllik, som ikke huska det, at søstera hans hadde flytta dit og dit da, for så og så mange år siden.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Klokka begynner å bli 23 her, i hostellet nå.

    Så jeg får fortsette det her kapittelet, i morgen, tror jeg.

    Jeg har fortsatt mye notater, fra Jegersborggate, hvor det hendte mye, må man vel si.

    Spesielt tatt i betraktning, at jeg bare bodde der, i et år og fem måneder vel.

    Men vi får se om jeg får fortsatt på dette kapitellet, i morgen.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Mer fra One.com

    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 17, 2011 3:02 PM
    Hei,

    og hvilken e-post adresse er det, om jeg toerr spoerre.

    Har dere latt enda et av mine domener bli kapret?

    (Som Godtebutikken.net?)

    Erik Ribsskog

    Re: Betalingsvarsel : Salg – sd
    Added September 17, 2011 10:47 AM
    Kære Erik,

    Opsigelseslinket er sendt til den e-mailadresse, der står registreret i
    dit kontrolpanel.
    Med vennlig hilsen / Best Regards

    ———————————-
    One.com

    Web-site: http://www.one.com
    ———————————
    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 16, 2011 3:37 PM
    Hei,

    jeg kan ikke se, at jeg har mottatt mail for oppsigelse av abonnement.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Re: Betalingsvarsel : Salg – sb
    Added September 15, 2011 4:44 PM
    Hej Erik,

    Du har ikke gjort brug af det opsigelseslink sendt til dig d.
    14.07.2011, hvorfor dit webhotel fortsat er aktivt.

    Du opsiger ved at følge nedenstående fremgangsmåde. Bemærk venligst at
    der findes to måder:

    1) Opsigelse online via opsigelseslink eller
    2) Indsende en skriftlig opsigelse. Husk underskrift!

    Desværre kan opsigelse ikke ske pr. e-mail. Du kan dog godt opsige
    online. Vi har netop sendt dig en e-mail med et link til opsigelse.
    Opsigelses-mailen er sendt til den e-mailadresse, du står registreret
    med i webhotellets kontrolpanel.

    Når du har klikket “Sig op”, sendes en bekræftelse på opsigelsen til din
    e-mail-adresse. I tilfælde af, at du ikke modtager bekræftelsen eller
    opsigelsesmailen, så skriv tilbage her, da dit webhotel i så fald ikke
    er opsagt, og dit abonnement fortsætter. Vær opmærksom på at et webhotel
    skal opsiges senest 35 dage inden den nuværende abonnementsperiode
    slutter, da du i modsat fald jf. vores forretningsbetingelser er
    forpligtet til at betale abonnementsafgiften for den følgende
    12-måneders periode.

    Hvis du har mistet kodeordet til dit webhotel, kan du få tilsendt en
    mail med et link til ændring af koder hvis du går ind på denne adresse:

    https://www.one.com/admin/forgotpassword.do

    (Husk at stave domænenavnet UDEN www. foran og brug kun små bogstaver)

    Når du har ændret din koder, skal du bruge den nye kode til at opsige
    dit webhotel hos One.com. Hvis vi skal sende adgangskoder til en
    alternativ email-adresse, forudsættes en skriftlig tilladelse fra
    webhotellets ejer.

    Opsigelsen kan også ske skriftligt:

    Følgende regler er gældende for opsigelse af webhotel hos one.com;

    Privatpersoner:
    Opsigelsen skal være skrevet på papir og indeholde domænenavn og/eller
    ordrenummer samt underskrift fra ejeren.

    Firmaregistrerede:
    Opsigelse skal ske på enten firmabrevpapir eller være afsluttet med
    firmastempel, samt indeholde domænenavn samt CVR-nummer. Husk
    underskrift!

    Opsigelser der ikke indeholder førnævnte oplysninger er ikke gyldige, og
    vil om muligt blive returneret. Opsigelse kan ikke ske pr. e-mail.

    Når vi har modtaget opsigelsen vil du inden 8 dage kunne se modtagelsen
    af denne i dit kontrolpanel. Du vil ligeledes modtage en e-mail fra os
    på den e-mailadresse du står registreret med i kontrolpanelet, hvor du
    også kan se udløbsdatoen på dit abonnement. Hvis du ikke har adgang til
    den emailadresse der står registreret under kontrolpanelet, bedes du
    ligeledes huske at oplyse din nye emailadresse, så vi kan sende en
    opsigelsesbekræftelse til dig.

    One.com
    Kalvebod Brygge 45, 1. sal
    1560 København V

    Fax: 0045 70205872.

    Ønsker du yderligere information om frister og betingelser for
    opsigelse, kan du læse mere herom i forretningsbetingelserne som findes
    her: http://www.one.com/static/terms/forretningsbetingelser.pdf
    Med vennlig hilsen / Best Regards

    ———————————-
    One.com

    Web-site: http://www.one.com
    ———————————
    Re: Betalingsvarsel : Erik Ribsskog
    Added September 15, 2011 1:54 PM
    onelogo.gif unknown.txt
    Hei,

    jeg har allerede kontaktet dere om, (for flere maaneder siden), at jeg
    oensker aa kansellere alle One.com domener, som jeg leier.

    (Dette sa jeg fra om, foer det foerste aaret var utloept, for alle
    domener.

    Saa jeg mener at jeg ikke skylder dere noen penger.

    Sammenlign f.eks. med hvordan aviser styrer sine abonnementer.

    Der sier man opp, og saa slipper man aa betale mer, fra dagen man sier
    opp).

    Vennligst kanseller alle mine domener.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    2011/9/15

    > **
    > [image: www.one.com] Dato: 15.09.11 Referanse:
    > plantagenetsnewsagents.net Ordrenummer: 1915037
    >
    > Kjære Erik Ribsskog
    >
    > 14.08.11 sendte vi en faktura vedrørende abonnementet på webhotellet
    for
    > domenet plantagenetsnewsagents.net.
    >
    > Vi sendte faktura via e-post til adressen eribsskog@gmail.com.
    >
    > Vi har lagt merke til at du fortsatt har et utestående beløp på 23,76
    GBP
    > vedrørende ordrenummeret 1915037, som dekker tjenester for domenet
    > plantagenetsnewsagents.net.
    >
    > Du kan se fakturaen(e) i kontrollpanelet, som du kan få tilgang til
    fra
    > linken nedenfor:
    >
    > https://www.one.com/admin/
    >
    > Betaling av utestående beløp skal gjøres opp via Internett på følgende
    url
    > ikke senere enn 25.09.11:
    >
    > https://www.one.com/pay.do?ocode=vUMDupsMwJvwsfqJ
    >
    > Hvis du betalte det skyldige beløpet i løpet av de siste dagene kan du
    se
    > bort fra denne e-posten.
    >
    > For å unngå å belaste deg med ytterligere kostnader spør vi deg om å
    betale
    > beløpet så raskt som mulig. Vi opplyser om at ytterligere kostnader
    kan
    > oppstå hvis beløpet ikke betales innen 25.09.11.
    >
    > For informasjon vedrørende betalingsbetingelser, inkludert gebyrer for
    > betalingspåminnelser viser vi til våre forretningsbetingelser.
    >
    > Husk å kontroller at vi har korrekt adresse og mailadresse i
    > kontrollpanelet på nettstedet vårt (www.one.com).
    >
    > Med vennlig hilsen
    > One.com
    > 1 Ropemaker Street
    > London, EC2Y 9HT UK
    >
    > Faks nr. +44 (0) 208 895 4001
    >

  • Jeg sendte en ny e-post til Northumbria-politiet

    fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
    toe-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    ccCustomer.Sales@jpress.co.uk

    bccenquiries@ipcc.gsi.gov.uk,
    TAYLORG@unhcr.org

    dateFri, Sep 16, 2011 at 3:30 PM
    subjectReport of crime/Fwd: Delivery WebForm
    mailed-bygmail.com

    hide details 3:30 PM (0 minutes ago)

    Hi,

    someone are ordering stuff on the internet, in my name.

    They also call me ‘Miss’.

    This is some kind of crime, I think.

    (I’m not ‘Miss’, I’m ‘Mr’).

    You call this e-mail address e-policing.

    I don’t see any e-policing from you, since you haven’t replied to my earlier e-mails regarding similar and other problems, to this e-mail address.

    I’m also sending copy e-mails to the IPCC and the UN, due to this.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Customer Sales
    Date: Fri, Sep 16, 2011 at 2:10 PM
    Subject: RE: Delivery WebForm
    To: eribsskog@gmail.com

    Many thanks for your enquiry regarding a subscription to the Morpeth Herald
    The cost for this is £2.00, if you would like to place an order, please contact one of our dedicated Customer Service Administrators on 0844 292 0216 who will take payment over the telephone.

    Kind Regards
    Customer Sales Team

    P Please consider the environment. Do you really need to print this email?

    From: info@nepress.co.uk [mailto:info@nepress.co.uk]
    Sent: 14 September 2011 21:09
    To: readerservices@nepress.co.uk
    Subject: Delivery WebForm

    Title:Miss
    Name:Erik Ribsskog
    Address:Azalea Lodge Azalea Terrace North Sunderland
    NewspaperSelected:Morpeth Herald
    PostCode:SR2 7ES
    Day:Monday
    Month:September
    Date:19
    Tel:7905206018
    Email:eribsskog@gmail.com
    DirectDelivery:on
    Newspaper_other:
    AcceptTerms:Yes
    Submit:Submit
    ReceiveOffers:Yes
    ReceiveOffers_BusinessPartners:on

    Johnston Press plc Registered in Scotland no. SC015382
    Registered Office:108 Holyrood Road, Edinburgh, EH8 8AS

    Opinions expressed in this email are those of the writer and not the company.
    E-mail traffic is monitored within Johnston Press and messages may be viewed.
    This e-mail and any files with it are solely for the use of the addressee(s).
    If you are not the intended recipient, you have received this e-mail in error.
    Please delete it or return it to the sender or notify us by email at
    postmaster@jpress.co.uk

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Brede Randen, fra Gevaerkompeniet/Oppland Regiment

    for noen sekunder sidenErik Ribsskog
    Hallaa Randen,

    fant deg paa Facebook siden noen soeker etter deg og Bricen og Schellum osv., fra Color Line.

    Jeg har overhoert at jeg er forfulgt av ‘mafian’ og har flyktet til England.

    Bor paa hostell i Sunderland, fylt av junkier og kriminelle.

    Jeg har en sak mot Forsvaret angaaende at jeg fikk frostskade, under vinteroevelsen.

    Husker du dette?

    Du fullfoerte vel ikke tjenesten i Gevaerkompaniet, pga. psykiske problemer, eller noe, sa lagfoereren din Warming, husker jeg.

    Da jeg var hos faren min og hans nye familie i jula, det aaret vi var i militaeret, saa sa min fars stedatter, Christell, noe med at militaeret var et sted noen hun kjente fra Drammen ble feite.

    Kan du bekrefte dette?

    Var Terningmoen/Gevaerkompaniet toeft, eller ble vi feite?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mer om soekene:

    Search Engine Phrase skjellum bricen
    Search Engine Name Google
    Search Engine Host www.google.no
    Host Name
    IP Address 193.160.28.7 [Label IP Address]
    Country Norway
    Region Buskerud
    City Drammen
    ISP Color Line As
    Returning Visits 2
    Visit Length 18 mins 38 secs
    VISITOR SYSTEM SPECS
    Browser IE 8.0
    Operating System Win7
    Resolution 1280×1024
    Javascript Enabled

    PS 2.

    Enda mer:

    www.google.no/url?sa=t&source=web&cd=10&ved=0CE4QFjAJ&url=http%3A%2F%2Fjohncons-mirror.blogspot.com%2F2010%2F04%2Fprver-disse-russejentene-fortelle-oss.html&rct=j&q=brede%20randen%20terningmoen&ei=HiBzTqP1BMPLtAa9vpzTCw&usg=AFQjCNGDEWpN7HQNRgMCZppC-DDwtKAHIA

  • Min Bok – Kapittel 10: Mer fra Jegersborggate

    Siden jeg skrev det forrige kapittelet, i går, så er det en del mer, som jeg har kommet på, som kanskje burde ha vært med, i de tidligere kapitlene.

    Jeg skrev det, at farfaren min Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, (den norsk-danske sjøhelten).

    Iver Huitfeldt, giftet seg med en Gyldenløve-frøken.

    Gyldenløve, det er ‘bastardene’, til danskekongene.

    Hver gang en Fredrik eller Kristian fikk en lausunge, med en hoffdame, (eller hva det kan ha vært).

    Så fikk disse navnet Gyldenløve.

    Dette har visst skjedd, ved 3-4 anledninger ihvertfall, på 1800-tallet osv., mener jeg å ha lest om, på Wikipedia.

    Så min farfar Øivind Olsen, var også direkte etterkommer av Oldenburg’ene.

    Og Oldenburg’ene er jo også, (som min mormor), direkte etterkommere av kong Christoffer II, av Danmark.

    Og han var jo etter Odin, farao, cesar, osv., som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Ågot og Øivind, de hadde også noe egyptisk kunst, (eller kanskje ‘kitch’), av noe slag, på den ene stueveggen, over TV-en vel, der den pleide å stå, rundt 1980, (altså mot pipa/sentralfyringa).

    Det var bilde av en farao, eller noe, og noen hieroglyfer vel.

    Så sånn var det.

    Uten at jeg vet om det har noen sammenheng, med det, at Øivind var direkte etter noen faraoer, fra det 14. dynasti, (eller hva det var igjen. Jeg har skrevet mer om dette, på min blogg, johncons-blogg, men har dessverre ikke internett, her jeg sitter nå, på et hostell, i Azaela Terrace North, i Sunderland. Men men).

    Øivind lagde forresten, (i tilegg til køyesenger, osv.), elementer for madrassene, til Jensen Møbler.

    (Det vil si innmaten, eller ramma, av tre, som var inni madrassene.

    Så sånn var det).

    Jensen Møbler holdt da til i Svelvik, like ved Svelvik Kroa, nord i Svelvik sentrum.

    (Jeg husker at jeg var med faren min dit, et par ganger, og gikk rundt i et lagerrom, i 2. etasje der vel, (med noen høye hyller i), mens faren min snakka med Jensen, eller en annen kar, på begynnelsen av 80-tallet, en gang).

    Men faren min var ikke så begeistra, for å produsere de elementene, for Jensen Møbler.

    Han ville heller lage vannsenger, osv., som var moderne, på den tiden, (på begynnelsen av 80-tallet).

    Men nå i våre dager, så ser man jo det, at Jensen Møbler, (som har flytta til like ved siden av verkstedet til Øivind, som nå huser bilverkstedet Berger Bil), nå er hjørnesteinsbedriften, i Svelvik kommune, (må man vel kalle den), og de selger vel til og med Jensen-madrassen, på Harrods i London, mener jeg å ha lest, på nettet.

    Så hvis faren min hadde fortsatt å lage de elementene, så hadde kanskje Strømm Trevare vært en kjempebedrift, i våre dager, med mange ansatte.

    Hvem vet.

    Kanskje jeg har en slags hevd på å lage de elementene, siden min farfar lagde de?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hos Ågot og Øivind, så spiste de forresten middag, klokken 13, hver dag.

    (Kanskje borsett fra i helgene).

    Så det var kanskje litt tidlig middag.

    Og så jobbet de til klokken 16.

    Så dro onkel Håkon hjem, til kona si, Tone, på Bergeråsen.

    Mens faren min gjerne jobba en time eller to ekstra, (av en eller annen grunn. Han var vel mer ansvarlig da kanskje. Han var jo den eldste sønnen også. Hvem vet).

    Jeg spurte Håkon en gang, om hvorfor han dro hjem allerede klokka 16.

    ‘Jeg har kjærring og ungær jeg’, svarte han.

    Det var vel det samme, som bestefar Øivind, sa, da han ble spurt, under krigen, av Gutta på Skauen, om han ville være med på skauen.

    ‘Jeg har kjærring og ungær jeg’, svarte Øivind da.

    Det er mulig at Håkon var litt vrang da, (eller ikke ga maks, på verkstedet), på grunn av noe med krigen?

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens Pia og jeg, bodde hos mora vår i Mellomhagen.

    Så dukka plutselig onkel Martin, (vår mors lillebror), opp, uten at dette var noe han pleide å gjøre så ofte vel. Vi kjente ikke Martin så bra.

    Men men.

    Han hadde med sin kone, (eller om de var forlovet, på den tiden), Ann vel, fra Sætre.

    Og de dro med Pia og meg, til Hvittensand, (også på Østre Halsen), hvor vi lekte med en drage.

    Det blåste fælt, så det var vel Martin som holdt den dragen, for det meste.

    Men men.

    Så dette var kanskje om høsten, siden det blåse fælt.

    Hvem vet.

    En gang, mens vi bodde i Jegersborggate, så tok mora mi meg ned, på politistasjonen, som var like nedenfor Jegersborggate der.

    (På hjørnet, i en parallellgate, to gater nedenfor).

    Men men.

    Jeg måtte sitte på trappa, utenfor politistasjonen, i mellom en halvtime, og en time, mens mora mi prata om noe, med politiet.

    Men men.

    En kar i sivil, (som jeg har lurt på om var politimann da), kom ut, og kikka såvidt på meg vel, og gikk inn igjen, mens jeg satt på trappa der, og venta på mora mi.

    Men men.

    Pia og jeg måtte legge oss tidlig, i Jegersborggate også, og jeg var ofte tidlig ute, på skolen.

    En dag, så var jeg den første eleven, på skolen, husker jeg.

    (Alle elevene pleide å gå til den skolen, så fem minutter seinere, så var det nok tjukt av elever der.

    Men men).

    Det var jeg også en gang, på Østre Halsen skole, husker jeg.

    De hadde noe som het ‘halv dag’, som mora mi og jeg ikke skjønte.

    Det betydde at vi skulle begynne klokken 11 eller klokken 12.

    Men jeg trodde det betydde, at vi skulle begynne klokken 9, og gå hjem tidlig.

    Så jeg gikk rundt på skolen, og det var ingen noen steder, og jeg var litt ‘fjern’ da.

    Men men.

    Frøken dukka opp der, tror jeg, og fortalte meg det, at det var klokka 11, eller klokken 12, som skolen begynte.

    Men men.

    Faren til Frode Kølner jobba i Larvik E-verk, forresten, har jeg skrevet et notat om her.

    Men men.

    Og den kjente maleren, Henrik Sørensen, var lærermester for min farfars bror, Gunnar Bergstø, som var Holmsbu-maler da.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Ihverfall så sa Idar Sandersen det, (da jeg ringte han, mens jeg bodde i Liverpool), at Henrik Sørensen, hadde vært gjest i huset der, på Bergstø.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Da jeg gikk på Torstrand skole, så hadde vi idrettsdag, i Bøkeskogen.

    Det var artig, husker jeg, for meg som var fra Halsen.

    Skolen min, på Halsen, gikk jo også inn til Bøkeskogen, for å feire 17. mai.

    Og jeg feiret jo også 17. mai der, da jeg gikk i Ulåsen barnehage, i 1976, var det vel.

    Så Bøkeskogen var et spesielt sted for meg nesten.

    Men men.

    Jegersborggate var jo sånn, at den nesten band Larvik sammen til en by.

    (Hvis man overdriver litt).

    Den forbandt liksom området rundt Torstrand med området rundt Bøkeskogen, Torget og Nansetgata.

    Jegersborggate gikk fra toppen av Herregårdsbakken og fram til Nansetgata da.

    Så Pia og jeg, vi gikk forbi herregården, og det fjellet, hvor man i Larvik, hogget inn en tekst, for hver gang, som en dansk-norsk, og senere norsk, konge, hadde vært på besøk i byen.

    Den seneste innskriften, var vel fra da Kong Olav, åpnet den nye Vestfoldbanen, eller noe, noen år før.

    Og da hadde mora vår tatt med Pia og meg, som stod og vinket fælt, med noen norske flagg, da kongen gikk forbi, husker jeg.

    (Nede vel Larvik Togstasjon).

    Men men.

    Så vi hadde en litt snobbete skolevei, for å si det sånn.

    Selv om vi også måtte gå forbi fengselet, på veien.

    Fengselet i Larvik, lå på tomta ved siden av Torstrand skole.

    Og en vinter, (det må vel ha vært vinteren 1978/79), så brøt det ut snøballkrig, mellom fangene, i luftegården, og elevene på barneskolen, husker jeg.

    (Det husker jeg, for jeg herma etter noen som kasta.

    Og var med litt på den her krigen da.

    Så sånn var det.

    Selv om fengselet begynte, for å ta med om det og.

    Plutselig kom det bare en snøball over muren.

    Og så flere.

    Men men).

    Jeg får også skrive en takk, til Rollag bibliotek, som sendte meg, på e-post, noen skannede bilder, fra Rollag Bygdebok, hvor det blant annet stod det, at Ågot sin mor, Bergit, var oppvokst som fosterbarn, i Amerika.

    Men men.

    Noe annet som jeg har kommet på, som skjedde, den vinteren vi bodde i Skreppestad-blokkene.

    (Det var mens vi egentlig bodde i Mellomhagen, og før jeg begynte på skolen.

    Så det må ha vært vinteren 1976/77, mener jeg).

    Så kjøpte mora mi ferdig marsipan og konditorfarge, på Samvirkelaget, like ved.

    Vi bodde ganske høyt opp i en av de blokkene, husker jeg.

    Så farga vi marsipanen rød og grønn og gul og sånn da, var det vel.

    Og lagde figurer, av marsipanen.

    Dette må vel ha vært i juleferien, fra barnehagen.

    Og det husker jeg som noe artig.

    Jeg syntes at marsipan var veldig godt, og mora mi kalte meg ofte for ‘Erik Marsipan’, etter dette, (av en eller annen grunn.

    Men men).

    En gang, så spiste jeg også på en brødskive, opp/ned, i det kjøkkenet, husker jeg.

    Og da klagde mora mi.

    (Det var vel leverpostei, eller noe, som ikke falt av skiva.

    Så jeg kjeda meg kanskje litt der.

    Men men).

    Noen andre ting jeg husker derfra, er at jeg fant et kronestykke der vel, da vi flytta inn.

    (Jeg tror det må ha vært ferdig møblert.

    Og av vi bare lånte det, eller leide det, av noen Arne Thomassen kjente, antagelig).

    Jeg lærte også å snyte nesa mi der, (og slutte å være snørrunge, da kanskje).

    Mora mi fikk Arne Thomassen, til å forklare meg det, at man måtte blåse luft ut, av nesa, i noe papir da.

    Jeg skjønte ikke det med at man måtte blåse luft ut, før det her.

    (Så Arne Thomassen var vel ganske flink til å forklare, må man vel si.

    Flinkere enn mora mi, som ikke klarte å forklare meg dette, av en eller annen grunn).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så var Pia og jeg, med mora vår, og Arne Thomassen, (som kjørte), til Sandefjord, (for å besøke noen, eller noe, vel).

    Og da sa Arne Thomassen et eller annet.

    ‘Se her’, eller noe, til meg.

    Og jeg skjønte ikke noe.

    Men det var et eller annet spesielt med det området av Sandefjord da, skjønte jeg.

    (Men jeg så bare noen vanlige trehus).

    Men men.

    Hm.

    Pia og jeg, vi sykla som sagt rundt, den første tiden, vi bodde, i Jegersborggate.

    Vi ble også kjent med Willy, som også bodde i Trygves gate.

    (Men han var vi bare på besøk hos en gang vel, siden vi fikk nye kamerater/venner.

    Men men).

    Da jeg gikk i andre klasse, på Torstrand skole, så hadde vi en stavekonkurranse, som gikk på hver rad.

    Og frøken sa en gang, i andre klasse, at etter at jeg begynte på Torstrand skole, så vant den raden jeg var på, alltid stavekonkurransene.

    Så sånn var det.

    Så jeg var en av de beste i klassen, også på Torstrand skole, (som jeg hadde vært det, på Østre Halsen skole), vil jeg si.

    Men men.

    En gang, så snakka frøken, (hun var litt eldre vel, og litt strengere, enn hun jeg hadde hatt, som klasseforstander, på Østre Halsen skole), at skoleelver kunne få kjøpe en billett, til skolekino, (som var på Munken kino, like ved siden av det gamle biblioteket, i Larvik).

    Det var tre billetter, som man fikk rabatt på da, (til halv pris, eller noe, kanskje).

    Jeg spurte mora mi, om jeg kunne kjøpe en sånn skolekino-billett, og det fikk jeg lov til.

    En av filmene var Zorro.

    (I svart/hvitt vel.

    Men men).

    Den andre filmen husker jeg ikke hva var.

    Og den tredje filmen, den fikk jeg ikke sett.

    For da dro plutselig mora vår med Pia, Pusi og meg, til Rauland, i Telemark.

    Her jobbet Arne Thomassen, som sjef vel, for noe hyttebygging.

    Døra holdt på å falle av bobla vel, (til passasjersetet foran), på veien opp, (etter at vi fikk et snøras på taket vel), og jeg måtte sitte å holde på døra, hele veien opp, til Rauland.

    Men men.

    Mora vår savna Arne Thomassen så fælt.

    Og jeg husker det, at han jobba sammen med mange karer, et sted, hvor det lå Glava isolasjon, eller noe, på gulvet, på noen halvferdige hytter da.

    (Den isolasjonen hadde jeg vært borti før, når Arne Thomassen bygde hytta, i Brunlanes kanskje, og den klør fælt, å ta på, husker jeg.

    Men men).

    Vi ble boende, på et hotell, i Rauland da.

    Pusi fikk noe kaffefløte, som var gått ut på dato, (men som var helt fin, sa hun ene som jobba på hotellet, en hyggelig, ganske ung dame vel).

    Men men.

    En gang, så gikk Pusi inn i spisesalen, og gikk bort til en mann der, og hoppa vel opp på bordet og tror jeg.

    Ihvertfall gikk den bort til en mann da, som ble litt plaga.

    Så jeg måtte rushe etter Pusi, og bære den ut av spisesalen.

    Men men.

    Mora vår dro også med Pia og meg, og sto på langrenn der, en dag, på leide ski.

    (Selv om det var utafor sesongen det her.

    Jeg skulle jo egentlig ha vært på skolen).

    Men men.

    Vi var også hjemme hos en eldre kar, og venta, før vi fikk rom, på hotellet.

    Noe sånt.

    Det var hyggelig på Rauland.

    Det stod ‘mjølk’, eller noe sånt rart noe, på melkekartongene.

    Men men.

    Men jeg skulle jo egentlig vært på skolen, den dagen.

    Og jeg var litt skuffet over, at jeg ikke fikk sett den tredje filmen, av skolekino-filmene.

    (En film jeg jo hadde billett til).

    Men men.

    Pia skulle ikke ha vært på skolen.

    For hu dumpa, allerede den første dagen, i første klasse, husker jeg.

    Pia var i klasserommet, den første dagen.

    Men det ble bestemt, av Torstrand skole, at Pia skulle vente et år, med å begynne i første klasse.

    (Av en eller annen grunn.

    Pia begynte kanskje å gråte, eller noe, i klasserommet.

    Hva vet jeg).

    Men men.

    Pia ble riktignok født sent, i 1971, (25. desember), men hu er 71-åring.

    Likevel så gikk hun på skolen, sammen med for eksempel min fars stedatter Christell, etterhvert, som er 72-årgang.

    Så Pia dumpa en klasse, allerede den første skolendagen, på Torstrand skole.

    Så hva som skjedde der, det veit jeg ikke.

    Jeg fikk ikke oppgitt noen grunn, til at Pia dumpa.

    Selv om jeg syntes det var rart da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde 2-3-4 Hardy-bøker, da jeg bodde i Jegersborggate.

    Jeg hadde vel fått de til jul, eller i bursdaggave, eller noe.

    Jeg pleide å lese de, under dyna, med lommelykt, noen ganger, husker jeg.

    (For mora vår la oss rimelig tidlig.

    Og Pia lå jo i det samme rommet, i køyesenga over meg.

    Så jeg kunne vel ikke ha på lyset da.

    Så sånn var det).

    Den første sommeren, i Jegersborggate, så dro Arne Thomassen, mora vår, Pia og jeg, på telttur, til Danmark.

    Vi bodde på en campingplass, ganske sentralt, i København.

    Vi dro på Tivoli og Zoo, husker jeg.

    Jeg hadde vel vært hos faren min, på Bergeråsen, like før denne sommeren.

    Og mora mi og Arne Thomassen, ville en gang, at jeg skulle kjøpe kaffe til dem, for noen sparepenger, som jeg hadde fått av faren min, og som jeg hadde på en sparebøsse, som jeg hadde fått av bestemor Ågot, eller faren min vel, til jul, litt før det her vel.

    Så sånn var det.

    Og de pengene ville mora mi og Arne Thomassen, at jeg skulle kjøpe kaffe for, til dem.

    (For de var tomme for både penger og kaffe da).

    Jeg ble liksom befalt å gjøre det, av Arne Thomassen, så jeg turte ikke å si nei, men klagde i butikken til fru Landhjem da.

    Jeg kjøpte en karamell til meg selv da.

    Og da stod det jo en sladrekjærring der da, som sa at det fikk jeg ikke lov til, eller noe.

    Men så sa jeg det, som det var, at det var mine penger, så det gjorde jeg som jeg ville med.

    Så skulle jeg liksom få tilbake, pengene som de skyldte meg, i Danmark da.

    Så jeg fikk fire kroner, i Tivoli.

    Jeg spilte på flipperspill, for to av kronene.

    Og kjøpte et kandisert eple, til Pia, for en av kronene.

    (Den siste krona, husker jeg ikke hva jeg brukte til.

    Men jeg fikk ikke så mye penger, som de skyldte meg, så jeg var fortsatt litt irritert, husker jeg).

    Men den siste dagen, i Danmark, så dro Arne Thomassen oss med, på en galloppbane, like ved København.

    Jeg maste, og fikk lov å spille fem kroner, på en hest.

    Jeg spilte på en hest, som hadde en kusk, som het Olsen.

    Min far het nemlig Olsen, og jeg var sur på Arne Thomassen og mora mi da, siden de var strenge, syntes jeg, og jeg gikk ikke så bra sammen med de da.

    Men men.

    Så vant den hesten da, som han danske Olsen-kusken kjørte.

    Og jeg hadde plutselig mange fine danske sedler, (kanskje 20-30 kroner), som jeg vekslet i en bank vel, når vi kom tilbake, til Larvik.

    Vi var vel også på en campingplass, i Sverige, på veien tilbake, mener jeg å huske.

    Det syntes jeg var litt kjedelig, husker jeg.

    Det var ikke som i København, hvor vi fant på ting å gjøre, hver dag.

    Mora mi sa, på campingplassen, i København, at noen hollendere, i naboteltet, skrek ‘nei’, hele tida.

    Mora mi sa det, at de herma etter meg, som alltid skreik ‘nei’.

    Men men.

    (Jeg var nok litt sur den ferien, fordi jeg hadde blitt lovt alle pengene, som mora mi og Arne Thomassen, skyldte meg, men de ga meg bare fire kroner, i Tivoli.

    Og jeg fikk ikke mer penger i Zoo, sånn som jeg husker det.

    Jeg husker bare at de viste meg en stor gorilla, eller orangutang, eller noe der, som stod inne i et forholdsvis lite glassbur vel.

    Så den nesten ikke fikk beveget seg.

    Det var nok ikke som hos Julius og de, i dyreparken, i Kristiansand, på langt nær, vil jeg tro.

    Så dansker er kanskje ikke så snille, hvis man skal dømme fra hvordan de behandlet den store, gamle apen, som bare måtte stå der, hele dagen vel, omtrent.

    Men men).

    Da vi kom tilbake til Larvik, så var det enten i 2. eller 3. klasse, noen svenske barn, som hadde begynt på Torstrand skole.

    Og de mente at jeg var svensk, husker jeg at de sa, til noen andre barn.

    De hadde kanskje sett meg, på den campingplassen, i Sverige da, kanskje.

    Så det var veldig flaut husker jeg, og jeg klagde til Arne Thomassen og mora mi da, på at det var noen svenske barn, på skolen, som sa jeg var svensk da.

    Men men.

    (Faren min likte for eksempel ikke Sverige.

    Han pleide ihvertfall å si det, at ‘Volvo er ikke bil’.

    Når han kjørte mellom Larvik og Bergeråsen, med Pia og meg.

    Da ville han noen ganger, be meg, om å si hvordan bilmerker, som alle bilene vi møtte, var.

    Så han lærte meg det, å gjennkjenne de forskjellige Volvoene, Mercedesene, osv., da.

    Av en eller annen grunn.

    Men men).

    En gang jeg var hos faren min, mens jeg bodde hos mora mi.

    Så sa faren min, at jeg kunne lese i de pornobladene, (Alle Menn, Aktuell Rapport, osv.), som han hadde liggende, i stuereolen, hos seg, i Hellinga 7B.

    Jeg var alene hjemme der, noen dager, og leste sex-historiene, som leserne hadde sendt inn, og sånn, da.

    Så en gang, da jeg kom tilbake, til Jegersborggate.

    Så skulle mora vår bade Pia og meg, samtidig, i badekaret.

    (Enda jeg var vel åtte år, og Pia 6-7 år vel).

    Og da var jeg blitt interessert i sex da, og nakne jenter/damer, fra å ha lest de pornobladene, (eller hva man skal kalle de), til faren min.

    Så jeg reagerte på Pia, og tok tåa borti underlivet hennes, i badekaret, osv., husker jeg.

    (Men da kjefta mora mi).

    En annen gang, så spurte jeg Pia, om hun kunne suge tissen min.

    (For det hadde jeg lest om, i bladene til faren min, at var så godt da).

    Det ville ikke Pia, sa hun.

    Jeg prøvde å tilby henne, at jeg kunne sleike på tissen hennes.

    (For da tenkte jeg det, at da ville hun gi seg).

    Så jeg sleika litt da, må jeg innrømme, med tungespissen, på tissen til Pia, oppafor trappa, i 2. etasje, i Jegersborggate, en gang.

    Det smakte litt, nettopp piss vel.

    Så det var ikke så artig.

    Men men.

    Men Pia ville fortsatt ikke sleike meg på tissen, husker jeg.

    Men men.

    Så jeg ble litt gæern, av å lese de pornobladene, til faren min, som 7-8 åring, husker jeg.

    (Jeg hadde vel såvidt lært å lese, på skolen, da jeg fikk lov å lese de bladene, med sex-historier og nakenbilder av damer i 20-årene osv., av faren min).

    Men men.

    Men etter den siste episoden der, så skjedde det ikke noe mer sånt, i Jegersborggate, husker jeg.

    Men men.

    Jeg husker da jeg fylte ni år, (sommeren 1979), så lå den en dag, en gave til meg, fra tante Ellen, i Sveits, som postmannen hadde klart å få gjennom brevsprekken, i døra.

    Mora mi ville ikke at jeg skulle få den gaven, (av en eller annen grunn).

    Og dytta meg ned trappa.

    Likevel fikk jeg tak i gaven først, og det var nougat, blant annet.

    Jeg spiste noen av disse, før jeg flytta til faren min, men lot Pia få de siste.

    (Så jeg sparte de lenge da, for bursdagen min var jo 25. juli, mens jeg flytta til faren min, i oktober).

    Men men.

    Faren til Frode Kølner, fikk meg til å begynne å samle på frimerker.

    Frode gjorde dette, og jeg fortalte det, at jeg hadde fått noen førstedagsbrev, av faren min.

    Men jeg samlet ikke på ‘vanlige’ frimerker, men faren til Frode Kølner, forklarte hvordan man skulle gjøre da.

    Man måtte legge frimerkene i vann, og så tørke de, på noe papir, for å få av restene av konvolutten.

    Men kunne kjøpe små flasker med bensin, på apoteket, for å se det, om det var vannmerke, på frimerkene.

    (Om det var vannmerke, eller ikke, kunne avgjørde det, om frimerket var verdifult, eller mindre verdifult.

    Men men).

    Man brukte en pinsett da, til å ta i frimerkene med, og en dråpeteller, til å dryppe bensinen med, på frimerkene, og det fantes også en spesiell, svart, plastskål, til å la frimerkene ligge i, mens man dryppet bensin på dem.

    Men men.

    Faren til Frode Kølner, tok også med Frode og meg, på en frimerkeauksjon, i DNC-bygget, ved Larvik Torg.

    Jeg hadde bare 3-4 kroner, og klarte å by 3.50 da, for en pakke, på auksjonen.

    Det var bare lov å by i hele kroner, så da lo folk fælt, på frimerkeauksjonen, husker jeg.

    Men men.

    Jeg ble også med, på en frimerkeklubb, som var på Torstrand skole, husker jeg.

    Det var kanskje litt kjedelig, (og nesten som på skolen), noen ganger.

    Men men.

    Noen dager, så kunne man vinne, noen frimerke-premier, som ble trukket, tror jeg.

    En gang, så fikk jeg et stort frimerke-ark, som bestod av flere frimerker da, som var ustemplede, og som sammen dannet et ark da.

    Det var russisk, og forestilte det russiske romfartsprogrammet.

    Pia syntes det frimerke-arket var spesielt artig, husker jeg.

    Jeg hadde vel lært det, av faren til Frode og Frode, at russisk og andre utenlandske frimerker, ofte ikke var så mye verdt.

    Men men.

    Men det var fint å se på da.

    ‘Glansbilder’, kalte vel faren til Frode, sånne frimerker, som det med Sputnik, osv., på.

    Men artig var det, å se på, husker jeg.

    Så det frimerke-arket, det ligger fortsatt sammen med noen førstedagsbrev og et kort fra danskekongen, til min tippoldefar, som bestemor Ingeborg ga meg en gang, på City Self Storage, i Oslo.

    (Hvis de ikke har tulla med det da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Atle Farmen og Jakob, (sønn av en advokat vel, mente mora mi), og en til, i klassen min, på Torstrand skole, skulle ha frimerkeklubb, husker jeg de sa.

    Jeg hadde jo da samlet frimerker, en stund allerede, og lurte på om jeg også kunne få være med.

    MOra mi sa at Pia skulle bli med meg.

    Jeg sa vel at det var greit.

    Og når vi kom til Atle og dem, så satt de gutta bare der, i stua til Atle Farmen og dem, i en time kanskje.

    Ikke mye ble sagt.

    Men, Atle Farmen og de, de hadde også en utendørs grus-fotballbane.

    Så vi spilte litt fotball der, ihvertfall, husker jeg.

    Men men.

    (De bodde på Torstrand, og hadde en båtbutikk, eller noe, mener jeg å huske.

    Men men).

    Neste gang, så sa de gutta i klassen det, at frimerkeklubben, skulle være hos Jakob.

    Jeg gikk dit, og da sa mora til Jakob, at frimerkeklubb-møtet, var hos Atle Farmen og dem, den gangen også.

    Så fikk jeg en bolle, eller to, som mora til Jakob, hadde bakt selv vel, og gikk ned til Atle Farmen og dem, igjen da.

    Det møtet ble vel som det forrige, det ble ikke sagt eller gjort stort.

    Men men.

    Så det var vel noe slags utfrysing av meg da, må jeg vel kanskje si.

    Men men.

    Atle Farmen, gikk for å være den beste i klassen, til å sparke fotball.

    Bestefar Johannes, i Nevlunghavn, spurte meg en gang, hvordan jeg gjorde det, i sport, osv.

    Jeg svarte det, at jeg hadde scoret et mål, i en fotballkamp, i skolegården.

    (Det var oftest veldig mange som spilte, så det var ‘mølje-fotball’, som det vel ble kalt, og ganske vanskelig å score).

    Men den gangen jeg scorte, så begynte de andre bare på nytt.

    (Av en eller annen grunn).

    Bestefar Johannes, spurte meg om hvorfor det.

    Og jeg svarte bare, at det visste jeg ikke.

    Men men.

    (Jeg spilte nok bedre, når vi spilte på gresset, oppe ved blokkene ved sykehuset der, for der var vi oftest færre som spilte.

    Så da ble det ikke så møljefotball.

    Men men).

    Mora mi ble gravid igjen, i Jegersborggate.

    Hu spurte meg en gang, hva jeg ville, at ungen skulle hete.

    Jeg visste ikke hva jeg skulle si.

    Men jeg huska det, at Atle Farmen, i klassen, var best i fotball.

    Så jeg svarte det, at ‘hvis det blir en gutt, så burde han hete Atle, for da blir han god i fotball’.

    Så sånn var det.

    Nå ble ikke ungen kalt Atle da, men Axel.

    Mora mi forklarte aldri det, om hvorfor ungen skulle hete Axel.

    Men kanskje hu valgte et navn på A, siden jeg foreslo Atle?

    Hvem vet.

    Så det er ihvertfall en mulighet for, at (halv)broren min Axel, er oppkalt etter Atle Farmen.

    Hvem vet.

    Men men.

    Bestemora til Frode Kølner, (antagelig farmora), bodde i 2. etasje, i det samme huset, som Frode og dem.

    Men hu så jeg aldri noe til, enda jeg var der ganske mye.

    Frode hadde et leke/gjeste-rom, eller noe, i 2. etasje, (hvor vi pleide å leke butikk, mm.), men han sa ikke noe om at farmora, bodde i rommene ved siden av, før etter at hu var død, (et godt stykke ut på 80-tallet vel).

    Da viste han meg rommene til farmora, (som fortsatt var møblerte), og jeg fikk litt sjokk, over at hu hadde bodd der, hele tiden, mens jeg hadde vært på så mange besøk hos de, uten at jeg hadde sett hu hos dem, eller utafor rommene sine der.

    Så det var litt spesielt, det er helt sikkert.

    Men men.

    Mora til Frode, var fra Kristiansand, eller ihvertfall Sørlandet vel.

    Hu hadde mørkt hår, husker jeg, og litt pløsete ansikt kanksje vel, og snakka fortsatt sørlandsdialekt da.

    Hu var husmor, og dro noen ganger på ferie, alene, hjem til Sørlandet.

    Da hendte det seinere, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, at jeg ble invitert til Frode og de, når de skulle på hytta i Brunlanes, (ikke langt fra Lyshus-stranda, og der hvor Pia og jeg bodde det halve året vel, sammen med mora vår og Arne Thomassen).

    Men men.

    I huset vårt, så var det TV-stue, og en liten spisestue vel, (som vi sjelden brukte).

    Det var et kjøkken, og soverommet til mora vår og Arne Thomassen.

    (For å komme fra TV-stua, til kjøkkenet, så kunne man både gå gjennom spisestua og soverommet.

    (Noe som kanskje var litt spesielt, at det var dør mellom kjøkkenet og soverommet til mora mi og Arne Thomassen).

    Men men.

    TV-en stod i TV-stua da selvfølgelig, men en radio, stod på soverommet, til mora mi.

    Så hvis jeg ville høre radio, (noe som var artig, hvis det var landskamper i fotball osv., som vel ikke alltid ble TV-sendt, på 70-tallet. Ihvertfall husker jeg at jeg hørte på en landskamp, i fotball, mellom Norge og Skottland, i det rommet. Men men).

    Vuggen til Axel ble også plassert i det soverommet, til mora mi og Arne Thommassen.

    Vugga, som de kjøpte ny, var i brunmalt tre.

    Jeg sa vel noe sånt, som at det ville gjort seg, med noen utskjæringer osv., i treet.

    Det neste som skjedde, var at søstera mi, (en gang jeg var ute med mora mi og Arne Thomassen), dreiv og skar i vugga til Axel, med en kjøkkenkniv, når vi kom inn utgangsdøra.

    Pia var nok mora mi sitt favorittbarn, (som aldri gjorde noe galt, liksom), så Pia fikk ikke kjeft, men trøst, av mora vår, siden søstera mi begynte å grine, da vi kom hjem.

    Men men.

    Arne Thomassen, dreiv og jobba inne i Oslo, på den tida, som Axel var nyfødt, og han sa til meg, at jeg måtte være mannen i familien.

    Så jeg måtte handle masse mat og sånn, for mora mi, i mange butikker, i Larvik.

    Jeg fikk penger og handlelapp da.

    Jeg var vant til, (fra før jeg ble interessert i kronespill), at jeg fikk lov å spille en krone, på kronespill, når vi var på kafeteria, og sånn, med mora mi.

    Så jeg telte etter, når jeg var på supermarkedet Thorfinns, om jeg hadde råd å spille en krone, på kronespill.

    (Som en slags betaling for handlerunden, men kanskje mest fordi jeg kjedet meg litt.

    Noe sånt).

    Og da spilte jeg en krone da, og kanskje mer, hvis jeg vant på det spillet.

    (Men ikke uten å holde oversikten, over hvor mye jeg kunne spille for.

    Jeg spilte aldri for så mye, at jeg ikke fikk råd, til å kjøpe tingene, på handlelappen).

    Den andre gangen, som jeg handla for mora mi, eller noe sånt.

    Så dukka Pia opp på Thorfinns, og så på at jeg spilte på kronespillet.

    Jeg vet ikke om noen sendte henne.

    Hvem vet.

    Ihvertfall, så var det sånn, at når jeg dro på Domus, en gang, for å handle, for mora mi, så ble jeg angrepet av to eldre unger, (Egil aka. Tin-tin og Laila, som var begge et par år eldre enn meg vel).

    De løp mot meg, og jeg fløy, med handleposer og alt, inn i heisen, på Domus.

    Jeg tok så heisen først ned i første etasje vel, og så opp på taket, der hvor parkeringsplassen var.

    Da finta jeg ut Tin-Tin og Laila litt.

    Jeg gjemte meg, på parkeringplassen på taket, og så at hue til Laila, stakk ut, fra der trappa opp til parkeringsplassen var.

    Så gikk jeg hjemover, den veien, som bilene kjørte, ned fra Domus-bygget, og videre hjem til Jegersborggate da.

    Men hvorfor de to ungene angrep meg der, det veit jeg ikke.

    Men jeg fikk rimelig sjokk, for begge de ungene var eldre enn meg.

    Var det mora eller søstera mi som skulle gi meg en moralistisk lærepenge?

    Det var uansett mora mi som hadde fått meg hektet, på de Røde Kors-automatene, så det blir bare som noe inbisilt for meg, isåfall.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Frode Kølner hadde også en kar, som gikk i klassen sin, som het Morten, og hadde rødt hår.

    Han bodde noen få hundre meter, i retning Tagtvedt, fra der Frode Kølner bodde.

    Jeg var litt sånn ‘needy’, på den tida, tror jeg.

    (Jeg var ikke så vant til å ha kamerater, etter å ha bodd i Mellomhagen, og hatt de tre nabogutta som uvenner, osv).

    Så jeg pleide noen ganger å spørre Frode Kølner, om jeg var bestekameraten hans.

    Og da svarte han i begynnelsen ihvertfall, at Morten, nok var bestekameraten hans.

    Men han skifta mening, mener jeg ihvertfall, etter en del måneder, og da sa han vel at jeg var bestekameraten hans.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil da).

    Men men.

    Jeg var også noen ganger hos han Morten, og ble også bedt i bursdagen hans, husker jeg.

    Da hadde dem godteposer, gjemt over hele huset, husker jeg.

    Vi skulle også ha gjettekonkurranse, og en på laget mitt, sa at den tegneseriefiguren, vi skulle gjette navnet på, var Sølvpilen.

    Men jeg sa Månestråle.

    Men han på laget mitt, var eldre, og fikk viljen sin.

    Men svaret var Månestråle da.

    (Så jeg hadde egentlig riktig).

    Men men.

    En gang jeg var hos dem, så fikk jeg rabarbera, i en kopp sukker, av mora til Morten, husker jeg.

    Men men.

    Seinere en gang, en gang Kjetil Holshagen, fra Bergeråsen, (da ihvertfall), og jeg, dro på Danmarkstur, og lå over, hos Frode Kølner, så så vi filmen Gjøkeredet, (med Jack Nickelson), hos Morten og dem, mener jeg, (kanskje rundt 1986, eller noe. Hvem vet).

    (Ihvertfall så husker jeg det, at jeg så den filmen hos Morten og dem, sammen med Frode Kølner da, rundt den tida).

    Så sånn var det.

    Mora mi kjente noen som bodde, opp mot det stedet, i Nansetgata, hvor det pleide å være tivoli, osv.

    (Like nedenfor der Larvik Bibliotek er nå).

    Sønnen i huset, var et eller to år eldre enn meg.

    Og like etter at vi flyttet til Jegersborggate, så dukka han opp på døra vår, og skulle ha meg med på bedebuset, på noe kristelige greier da, for gutter.

    Så sånn var det.

    Mora mi ville at jeg skulle bli med.

    Og det var jo litt artig, i begynnelsen.

    Jeg var yngst der vel.

    Dette var om vinteren.

    (Det må ha vært vinteren 1978/79 da).

    Og lederne dro med oss kanskje cirka 15-20 guttene, bort til ved Tollerodden der, (en badestrand, like ved Larvik kirke).

    Det var kanskje 20-30 centimeter, med snø.

    Så det ble gått opp ganger, som vi skulle løpe, og leke sisten i.

    Jeg syntes det var artig, og fryda meg, for jeg syntes det var litt gjevt, siden jeg var yngst da, og fikk være med, å leike, med alle de eldre guttene da.

    Så jeg hoppa noen ganger ut av sporet, må jeg innrømme, for jeg syntes det var så artig der.

    (Men jeg tok det ikke så særiøst da kanskje.

    Men som å leike med kamerater kanskje.

    For jeg hoppa jo noen ganger ut av de spora, for å slippe unna de som ville gi meg sisten.

    Mens jeg lo kanskje.

    Men men).

    Vi fikk også noen blokker, til å samle inn penger på.

    Dette var vel første gangen min der.

    Jeg gikk aleine gjennom gatene i Larvik, og ringte på hos folk, og samla inn penger, uten at jeg visste, hva den organisasjonen het, osv.

    Så ringte jeg på hos mora mi og Arne Thomassen da, og spurte om de ville støtte.

    Arne Thomassen ble sur, og sa at dem hadde dårlig råd.

    (Men jeg bare ringte på, for å forklare for dem, hva jeg dreiv med mest.

    Mest for morro skyld da, for å vise at jeg hadde fått ansvar.

    Men men.

    Så han behøvde jo ikke å gi penger, jeg ville ikke ha sagt noe jeg, for å si det sånn.

    Men han ga en femmer da.

    Men men).

    Så gikk jeg videre.

    Noen steder fikk jeg kanskje et glass vann, eller et glass saft.

    To eldre damer, som bodde i en leilghet, i noen blokker, nærmere sentrum, i Jegersborggate, spurte meg nøyere, om hvilken organisasjon det var, osv.

    Men jeg klarte ikke å gjøre rede for det.

    (For dette var jo den første gangen jeg hadde vært på møte der, og jeg var yngst).

    Men jeg mener jeg overhørte, den neste gangen der, at noen hadde skrevet leserinnlegg, i Nybrott eller Østlands-Posten, om at den organisasjonen da, (som jeg nå lurer på om var Statskirken, for den bygningen vi hadde møter i, det heter visst bare Bedehuset, har jeg skjønt, og ligger ovenfor Herregården, like nedenfor der, som man hogger i fjellet, i Larvik, når en dansk eller norsk konge, har vært på besøk.

    Jeg gikk også i de blokkene, ovenfor sykehuset.

    (De blokkene, som hadde den fine, (dog lille), parken, (på skrått ovenfor der Frode Kølner og dem bodde), hvor vi pleide å spille fotball).

    Et sted, så hørte jeg bare noe jamring.

    Da skjønte jeg ikke hva jeg skulle gjøre.

    Så jeg ringte på, tre ganger vel, tilsammen.

    Og da, så kom det til slutt ei ung dame ut, som var skikkelig sjuk.

    Åja, sa jeg, og gikk videre da.

    Jeg var ikke vant til å ringe på, på så mange dører, for å si det sånn.

    Men men.

    (Det var noen andre gutter, som hadde fått en donering, fra en blind mann.

    Før vi andre hadde fått begynt ordentlig, å samle inn penger.

    Derfor ble vi så gira da, på at vi også måtte samle inn penger.

    Derfor var jeg ganske ivrig da.

    Så sånn var det).

    Jeg fikk vel samlet inn et sted mellom 150 og 200 kroner, mener jeg å huske.

    Noe som ikke var så dårlig, i 1978 vel.

    Men, Arne Thomassen, og muligens også mora mi.

    De konfiskerte/lånte de pengene.

    (Antagelig fordi de hadde dårlig råd).

    Og de fra bedehuset måtte masse på meg, etter at jeg hadde slutta der, om de pengene.

    Da måtte jeg mase på Arne Thomassen da.

    Og etter et halvt år kanskje, eller noe.

    Så fikk bedehuset endelig de pengene da.

    Så sånn var det.

    Jeg maktet ikke å gå der mer, etter det andre møtet, var det vel.

    For på slutten av møtene, så måtte vi ned på alle fire, for å be.

    Og en av lederne, begynte å tale i tunger.

    Da ble det for mye for meg, (som egentlig ikke trodde på Gud, skal jeg være ærlig).

    Men men.

    Så jeg bare så meg rart rundt der, mens jeg smilte og nesten lo vel, (mens vi stod på alle fire da), mens han ene lederen talte i tunger.

    Etter det, så orka jeg ikke å dra dit mer.

    (Selv om vel mora mi og han gutten, (som gikk i 4. klasse, eller noe vel), som mora mi kjente mora til, maste).

    Så sånn var det.

    Pia begynte på turn, og mora mi ville at jeg også skulle gå der.

    Jeg var ikke noe flink i turn.

    Jeg var for stiv i kroppen, etter å ha spilt mye fotball vel og syklet rundt i Larvik.

    Så jeg var bare med, et par ganger, der og.

    Pia ville dusje der, som den eneste, av alle guttene og jentene vel, og kringkastet det, foran alle guttene, i guttegarderoben.

    Men men.

    Den siste gangen, som vi gikk fra turninga, (som var på Torstrand skole, like ved bedehuset).

    Så fant vi en rar mus, like ved siden av det fjellet, hvor det hugges inn, hver gang, som en dansk eller norsk konge, hadde besøkt Larvik.

    Den musa så ikke ut, som den musa, som Pia og jeg, hadde funnet, i Vestmarka, noen år før.

    Denne musa, stod på bakbena, omtrent som en kenguru.

    Og den så veldig søt/morsom ut, husker jeg.

    Plutselig, så dukka det opp en gutt, fra ved bedehuset der.

    (Han var vel 2-3-4 år eldre enn meg, kan jeg tenke meg).

    Han begynte å jage oss, og sa at vi var slemme mot musa da, eller dyret, eller hva han sa.

    Så det var en rimelig spesiell episode, husker jeg.

    Men men.

    Noen gutter, i klassen min, babla om at de skulle på fotball-trening.

    Jeg spurte om jeg kunne få bli med.

    Og jeg var så på en trening vel, og en kamp, for Fram.

    Vi spilte mot Nanset.

    Vi var vel bare tredjelaget, tror jeg.

    Og det laget fra Nanset, det var gutter, som var et par år eldre enn oss.

    Så vi tapte 5-0 eller 6-0, eller noe.

    Jeg var vel reserve, men fikk spille litt etterhvert.

    Det gikk trått, mot store og ‘gampete’ Nanset-forsvarere.

    Men men, det eneste jeg fikk til, var å kline et skudd, rett i reklameskiltene, kanskje 10-15 meter, til side for målet.

    Men det smalt ihvertfall litt.

    Jeg hadde ingen å sentre til, og en forsvarer helt inni meg, så jeg måtte bare gjøre noe, liksom.

    Det var vel det nærmeste vi kom mål, i den kampen, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så glemte jeg vel det her med fotballtrening.

    Og de gutta sa vel heller ikke noe.

    Så det ble ikke noen flere treninger, eller kamper, på meg, etter dette.

    Seinere, så ble det vel gjort om, sånn at ikke lag, hvor aldersforskjellen var så stor, møtte hverandre, i knøtte/lilleputt-kamper, eller hva det var.

    (Mener jeg å huske, fra da jeg spilte på Berger, utover 80-tallet, osv).

    Frode Kølner og jeg, vi sykla rundt, mange steder, i Larvik.

    Jeg fortalte vel det, at jeg pleide å pante flasker, på travbanene, når jeg var med Arne Thomassen.

    Frode Kølner, dro meg med til Mesterfjellet, (het det vel, forbi varemagasinet til Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), der).

    Vi så ned mot Larvik, fra jernbanestasjonen cirka, og langs Farriselva, (heter den vel), et stykke mot Farris da.

    Vi så den delen av Larvik, kanskje 50 eller 100 meter under oss da.

    Noe sånt.

    Og Frode Kølner sa det, at rundt der, så pleide det å være fylliker.

    Og man kunne finne tomflasker da.

    Så sånn var det.

    Vi fant vel noen tomflasker da.

    Men seinere, så var jeg der mange ganger, men fant vel aldri så mange tomflasker der, etter det.

    Men men.

    Jeg var ikke så mye hjemme, hos mora mi og Arne Thomassen, i Jegersborggate, på den her tida.

    For de var så strenge og anspente og masete, må man vel kanskje si.

    Så jeg var mest ute, sammen med kamerater, eller Pia, eller at jeg sykla rundt aleine kanskje.

    Jeg samla flasker da, som jeg panta, og tulla i de mange bankene som var i Larvik, og spurte om de hadde gratis sparebøsser og veksla pengen jeg fikk, fra pantinga, i ruller med 5-ører, osv.

    (For jeg syntes at de rullene var artige.

    Det var kanskje Frode Kølner, som fortalte meg det, at man kunne få mynter, i ruller da.

    Hvem vet).

    Pia dumpa jo et år, men når hun endelig fikk begynt på skolen, (det året jeg gikk i tredje klasse), så hadde hun plutselig en dag, med en eller annen gutt hjem.

    Som hun hadde møtt, sa hun.

    Og han stod bare i hagen vår, (ved det morelltreet, som jeg skrev om, i det forrige kapitellet), rett opp og ned, uten å si noe.

    Det såret meg kanskje litt, at søstera mi bare fant en gutt, som hun tok med hjem, (en med lyst hår vel), sånn helt uten videre.

    Men men.

    Søstera mi sa vel så til han gutten, at han kunne gå hjem igjen, tror jeg.

    Noe sånt.

    Søstera mi tærte også på meg litt, på denne tiden.

    Hu kunne plutselig si til meg, at ‘du er stygg’.

    Noe jeg ikke hadde tenkt så mye over, egentlig om jeg var stygg eller pen.

    Så hvorfor søstera mi, Pia, sa det her, det veit jeg ikke.

    Men det var kanskje for å få meg nedstemt da, og for å liksom få et ‘overtak’ på meg da.

    Hva vet jeg.

    Men men.

    En gang, mens Pia og jeg, var alene hjemme, en kveld vel, i Jegersborggate.

    (Før Axel ble født vel).

    Så kom plutselig politiet på døra, og spurte om det var vi, som eide en boble, som stod, (uten skilt muligens), utafor huset vårt da, på en parkeringsplass, i Jegersborggate.

    Jeg forklarte det, at det var vår boble.

    (Selv om jeg ble litt skremt da, av de her to politifolka, i uniform, som kom på døra vår da, når vi ungene var aleine hjemme).

    Så sånn var det.

    De lurte visst på hvorfor den bobla, stod på det samme stedet, så lenge, (eller noe).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Mora vår var veldig glad i soft-is, som kosta sånn cirka 3 kroner kanskje, på den her tida.

    Pia og jeg, vi pleide også å få soft-is.

    Og noen ganger, så kunne mora vår ta oss med, til Tollerodden, som var en strand, nede ved Larvik kirke.

    Tollerodden var ikke en sandstrand, sånn som Hvittensand, men et basseng, som var fylt med sjøvann da.

    Så sånn var det.

    Jeg likte vel bedre å bade på en vanlig strand, kanskje, og mora mi ønsket å inspisere, at jeg kunne svømme.

    Den første eller andre sommeren, i Jegersborggate, vel.

    Jeg skjønte ikke poenget med det.

    Jeg hadde fortalt mora mi det, at jeg kunne svømme, så jeg skjønte ikke poenget liksom.

    Jeg gadd ikke bare å bade, på kommando liksom.

    Det ble for dumt liksom, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da Axel ble født, så var mora vår ekstra spesiell, vil jeg si.

    Hu sa til Pia og meg, at vi ikke fikk lov å si, på skolen, at mora vår skulle føde.

    Så glemte jeg meg, og sa det, til svømmelærerinna vel, (som var vikar i norsk, eller noe, vel).

    Så sa jeg det til mora mi, at jeg hadde glemt meg.

    Og da mora mi skulle føde, så sa hu det, at jeg måtte ligge i dobbeltsenga, sammen med henne, i første etasje.

    Så dukka Arne Thomassen opp, (som egentlig jobba i Oslo, på den her tida).

    Han spurte meg ‘skjønner du hva som skjer’.

    Jeg regna med at mora mi skulle føde, og svarte ‘ja’.

    Mora vår hadde fortalt meg hvor det lå noen mynter, som Pia og jeg, kunne kjøpe godteri for.

    Men, jeg måtte også kjøpe Nybrott, dagen etter, eller noe.

    (Så det var litt komplisert).

    Jeg tenkte på å roe ned Pia, så etter at jeg kom hjem fra skolen, (dette var mens jeg gikk i 2. klasse).

    Så dro jeg med Pia, til kiosken, og vi kjøpte masse godteri.

    Dette var en kiosk i Øvre Jegersborggate vel.

    Og der fant jeg ut, at det fantes artigere godteri, enn karameller, (som jeg var så glad i, da vi bodde i Storgata).

    Dunder salt, til 10 øre, var en stor favoritt, som jeg begynte å kjøpe, i den kiosken der.

    De smakte salmiakk og lakris og samtidig søtt vel, og var vel favorittgodteriet, til både Pia og meg.

    Sammen med Hubba Bubba, som man fikk i både rød pakning og med lakrissmak vel.

    Og også Shake-tyggegummi, med lakrissmak, syntes vi var gode.

    Potetgull med paprika, var også en favoritt.

    Og brus da, selvfølgelig.

    Vi likte også potetmos, som de solgte, for 1.50, eller noe vel, pr. beger, i en kiosk, nederst i Nansetgata, ovenfor busstasjonen vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Så kom bestefar Johannes, og henta oss, og kjørte oss til Nevlunghavn.

    Der skulle vi bo, mens mora vår var på sykehuset, og fødte Axel da.

    Så kjørte de meg, på skolen, dagen etter.

    (Pia hadde jo dumpa, så hu slapp skolen.

    Men men).

    Bestemor Ingeborg, spurte meg, på en omstendelig måte, (må man vel si), når skolen min sluttet, dagen etter.

    Jeg er sikker på at jeg sa riktig klokkeslett.

    (Hun spurte like omstendelig, om hvor de skulle møte meg, og jeg svarte, ved Televerket der, øverst i Herregårdsbakken).

    Likevel, så klarte de å rote med tidspunktet.

    Jeg husker jeg gikk samme vei, som han Jakob, fra frimerkeklubben til Atle Farmen, (og sønn av en advokat vel, ifølge mora mi), hjem fra skolen, den dagen.

    (Det var en annen vei, som gikk nesten parallelt, med Herregårdsbakken, på den andre siden av skolen.

    Selv om den veien, var en omvei egentlig, for den gikk litt bue vel, mens Herregårdsbakken gikk ganske rett opp).

    Så jeg kom fram til Mazda-en, til bestefar Johannes, fra baksiden, av der de stod vel.

    De så vel kanskje etter meg ned Herregårdsbakken.

    Hvem vet.

    Så kjefta bestemor Ingeborg på meg, og sa at jeg hadde sagt feil klokkeslett, og at de hadde stått der i 2-3 timer, eller noe.

    Men, jeg gikk jo bare i 2. klasse.

    Vi hadde vel ikke så mange skoletimer.

    Så det tror jeg kanskje må ha vært en røverhistorie, fra bestemor Ingeborg, (av en eller annen grunn).

    Men men.

    (Hvis ikke, så hadde hun nok surra fælt.

    men men).

    Vi kjørte så til Nevlunghavn vel, og så kjørte bestefar Johannes, Pia og jeg, til Tønsberg sykehus(!), hvor mora vår hadde født Axel da.

    Selv om vi bodde et steinkast unna Larvik sykehus, så fødte mora vår Axel i Tønsberg.

    Det var spesielt, må jeg si, og det har jeg vel aldri fått noe forklaring på akkurat.

    Men men.

    Mora vår kom ut med Axel på armen, mener jeg å huske, og virka som å være i fin form vel.

    Så kjørte bestefar Johannes oss, til Jegersborggate, og mora mi ‘gura’ for jeg hadde brukt opp de to kronene, til Nybrott, på godteri.

    (Så hu må ha hatt veldig dårlig råd).

    Men jeg hadde kontrollen egentlig.

    For jeg huska det, at i en skrivebordsskuff, eller noe, i stua, så lå det to kronestykker.

    Så jeg viste mora mi det.

    så måtte jeg gå i den kiosken, nederst i Nansetgata, å kjøpe Nybrott da.

    (Den ovenfor busstasjonen, hvor de hadde Shake tyggegummi og potetmos i beger da).

    For mora mi sa at det var så viktig, med den avisa.

    Så viste det seg det, at noen hadde satt inn fødselsannonse, for Axel, i den avisa.

    (Eller, Axel hadde vel ikke fått noe navn ennå da.

    Så det stod vel bare at Karen Ribsskog og Arne Thomassen, hadde fått en sønn.

    Noe sånt).

    Men men.

    Arne Thomassen var ikke der da, han var vel på jobb, i Oslo, eller noe.

    Men men.

    Det var enda mye mer. som skjedde, i de et år og fem månedene, som jeg bodde i Jegersborggate.

    Jeg får se om jeg klarer å få skrevet mer om det, i det neste kapitellet.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.