PS.
Her er mer om dette:
Måned: september 2011
-
Min Bok – Kapittel 9: Jegersborggate
Siden jeg skrev det forrige kapitellet, i går, så har jeg kommet på en del ting, som jeg har glemt å ta med om.
En ting var, at like etter at vi flytta til Mellomhagen, så ba mora vår, Pia og meg, om å leke i hagen.
Da var det ikke så mye å gjøre.
Vi var ikke så ‘høye i hatten’ der, så vi endte opp med å grave, i en jordhaug eller komposthaug, eller noe, som var innerst på eiendommen vår vel, like ved en utebod/skjul.
Vi gravde i den haugen, (vi var vel 4-5 år gamle).
Og vi fant masse meitemark.
Vi fant også en mark, som så ut som en meitemark, men som var mye større.
Den var kanskje 10-15-20 centimeter lang, og den var mye tjukkere, enn de vanlige meitemarkene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mora vår, var også et par ganger vel, på en eller flere uke lange opphold, på sinnsykehus, eller nerveklinikk, eller hva det egentlig var.
Det var kanskje derfor vi bodde ute hos Lasse og dem, i en ukes tid, en gang, mens vi bodde i Mellomhagen, Pia og jeg.
Mora var vel også på noe sånt, når vi bodde i Jegersborggate, mener jeg å huske.
Men da var kanskje Arne Thomassen hjemme da, og passa Pia og meg, den uka, eller hva det var, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Noe sånt.
(Det var i hvertfall snakk om mora mi var på noe sinnsykehus, eller noe, mener jeg å huske.
Men men).
Jeg skrev om min farfar, Øivind Olsen, i det forrige kapitellet, og kan også ta med om noe mer han sa, mens jeg husker det.
Han sa at han ikke stolte på leger.
Han sa også at han ikke stolte på journalister.
Han sa at han hadde blitt intervjuet av en avis, en gang, men da han leste intervjuet, så kjente han ikke igjen, noe av det han hadde sagt.
Men men.
(Det var vel på begynnelsen av 80-tallet, at han sa det her vel.
Like etter at jeg hadde flytta til faren min.
Men men).
Øivind sa også det, at han hadde sett russere, eller noe, nede på Høyen, med walkie-talkie-er.
Til faren min vel, som ikke svarte vel.
Øivind sa også en gang, på begynnelsen av 80-tallet det også, at han ikke trodde noe på hydrogenbomba, som amerikanerne hadde laget.
Hvordan kunne den drepe menneskene uten å ødelegge husa, lurte Øivind på.
(Også mens han snakka med faren min vel).
Han likte heller ikke at folk bruke utrykket ‘monitor’, om dataskjermer.
Monitor var et (krigs)skip, stod det i leksikon, sa Øivind.
Han sa også det en gang, at en politiker, hadde sagt, på TV, når det ble funnet olje, i norsk sone, i Nordsjøen, at ‘vi får så mye penger, at vi kan gi det bort’.
Så sånn var det.
Han sa vel også det, at han skjønte ikke hva den spesialenheten for politiklager, skulle være godt for.
Og han ga støtte til det, at en politiker kunne ha en statssekretær, fra et annet parti, i Willoch sin regjering vel.
Det syntes han virket fornuftig, at man kunne se person og ikke bare parti, mener jeg å huske.
Øivind fortalte meg det, at han i alle år hadde stemt Arbeiderpartiet, da jeg spurte.
Jeg tror også at min morfar, Johannes, representerte Arbeiderpartiet, i kommunestyret osv., (i Hurum vel), hvor Øivind sa han var, ihvertfall.
Ihvertfall så var Johannes sin onkel, Ole Konrad Ribsskog, på Stortinget for Arbeiderpartiet.
Så sånn var det.
Faren min stemte Fremskrittspartiet, (ihvertfall på begynnelsen av 80-tallet), husker jeg.
Så også i min fars familie, så var det nok et stort generasjonsskille, vil jeg si, mellom min foreldregenerasjon og besteforeldregenerasjon.
Hverken Ågot eller Øivind hadde førerkort, og de hadde da selvfølgelig heller ikke bil.
Øivind var enten nede på verkstedet, og jobba, ellers så satt han i sin to-seters skinnsofa, og løste kryssord, leste avisa, (de abonnerte på Aftenposten og Drammens Tidende, og kjøpte alle ukebladene, Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad, selv om det kanskje var Øivind som ville ha Norsk Ukeblad. Var det det, som Ågot sa igjen? Hm).
Jeg husker vel bare to episoder, hvor Øivind ikke var i sofaen sin, eller nede på verkstedet.
En gang, så gikk han bort på Jordet til Lersbryggen, mens han smilte vel.
Da stod Ågot og faren min, og glante ut kjøkkenvinduet, og liksom overvåka Øivind da, og prata seg imellom, om hva Øivind gjorde bortpå jordet der.
(Det husker jeg, jeg stod selv og lurte på hva som foregikk, (siden faren min og Ågot var så bekymra eller oppstyrta, heter det kanskje), og så ut av vinduet, i spisestua).
Den andre gangen, var når Ågot og Øivind, var med onkel Runar og dem, (og onkel Håkon og dem muligens), til Rhodos.
En tredje gang, forresten, så dro faren min med både Øivind, og meg, (som var 9-10-11 år kanskje), for å se på materialer, til sengene, som de lagde på verkstedet, (Strømm Trevareindustri, senere Strømm Trevare A/S, som faren min bytta navnet til, når Øivind begynte å bli gammel), ute i Hoff, et sted, ikke langt fra Holmestrand vel.
Øivind sa også en gang, at han huska så langt tilbake, som fra da han lå i vugga.
Men det klarte ikke jeg selv, på den tida, (som jeg var 9-10-11 år), husker jeg.
Men men.
Like etter at min morfar, Johannes Ribsskog, døde, så fortalte vår mormor, Ingeborg Ribsskog, Pia og meg, litt, om slekta hennes og slekta til Johannes, mens hun fortsatt bodde i det store skipperhuset, i Blombakken vel.
(Så dette var vel midt på 80-tallet, før hun flyttet til Stavern).
Noe annet Ingeborg sa, som jeg ikke husket, da jeg skrev det forrige kapitellet.
Det var at Johannes sin mor, Helga Dørumsgaard, hadde skrevet et dikt, om sin mann, Johan Ribsskog, hvor hun utrykker medfølelse, med sin, (da vel avdøde), mann, som hele tiden, lengtet opp igjen, til Flatanger.
(Bestemor Ingeborg sa at Johannes sin mor, visst var veldig streng mot mannen sin, (var det vel)).
Som jeg senere har lest, på skriv/kopier, som Kjell Asak i Leirsund, var snill å sende, til meg, da jeg bodde i Livarpool, (Johannes sine foreldre jobba på Asak skole), at Johan Ribsskog, døde 40-50 år før kona vel.
Noe sånt).
Dette diktet, som jeg mener Ingeborg sa, at het noe med ‘Hvorfor var du’, eller noe sånt.
Det var visst ganske kjent, (mente bestemor Ingeborg), og hadde visst blitt trykket, i flere ukeblader, osv., i Norge.
Men jeg har ikke klart å finne det senere, på nettet, mens jeg bodde i Liverpool, selv om jeg søkte en stund etter det.
Men men.
Bestemor Ingeborg, sa også det en gang, at Johannes sin far, Johan Ribsskog da, sin mor, (Marta Marie Klemetsdatter Høstland, som også var mor til de kjente Bernhof, Ole Konrad og Adolf Ribsskog da. Adolf Ribsskog ble vel ordfører i Steinkjer tror jeg, (på tross av fornavnet), og var tvillingbror, til min oldefar, Johan Ribsskog), var i indremisjonen.
Og hun moren, (og muligens faren og da), var visst så strenge, mot Johannes sin far, at det var såvidt, at han fikk lov å dra på Lærerskolen i Elverum, for å lese til å bli lærer da.
(Det traff han også kona sin forresten, Helga Dørumsgaard).
Men men.
Dette kapitellet skulle være om Jegersborggate.
Jeg husker det som en litt stressende tid, da vi flyttet inn i huset i Jegersborggate, i Larvik sentrum.
Huset var kjøpt av bestefar Johannes, mener jeg.
For at mora vår, og Pia og meg, (og Arne Thomassen), skulle ha et hus å bo i.
(Sånn mener jeg det var).
Dette var et hvitt trehus, med en stor hage, midt i hjertet av Larvik, må man vel kanskje si.
Det var ikke et nytt hus, det var kanskje hundre år gammelt, eller noe.
Jeg kontaktet de som bor der nå, mens jeg bodde i Liverpool, pr. e-post.
Og de sa at hele huset var fullt av husbukk, (eller noe), og de måtte rive det, og bygge nytt, etter at de kjøpte det, av bestefar Johannes, på 80-tallet.
De betalte vel også 50.000 under bordet, skrev de, (men det mener jeg var vanlig, på den tiden, før Willoch-regjeringen fjernet en del tungvinte lover og reguleringer, på 80-tallet vel.
Noe sånt).
Vi flyttet midt i skoleåret.
Like før 17. mai, husker jeg.
På skjemaet fra Folkeregisteret, så står det at vi flyttet, på 170578, (altså på selve nasjonaldagen, selv om vi vel flyttet dit litt før, mener jeg å huske), og flyttemeldingen ble registret 200578.
Dette var Jegersborggate 16, forresten.
Og vår bolig i Mellomhagen, det var Mellomhagen 15B.
Så sånn var det.
Jeg fikk et artig flagg, som også var som en trompet, eller hva man skal kalle det.
Et flagg, med tjukt rør, som man kunne blåse i, og så kom det en trompetaktig lyd da, eller noe.
Det var egentlig ikke lov, med sånne flagg, i 17. mai-toget, mener jeg å huske, at frøken sa.
Men da Arne Thomassen vel, spurte meg, om jeg ville ha sånt flagg, med fløyte da, så sa jeg vel ja, i lekebutikken da, (eller hvor vi var igjen).
Og jeg tok også med det flagget, i 17. mai-toget da.
Jeg skulle jo gå de siste ukene også, av første klasse, på Østre Halsen skole, og måtte da ta buss, de tre-fire-fem kilometerne vel, ut til Halsen.
Mora mi kjørte meg vel til skolen, på 17. mai.
Der var det kaos.
Flagget var ikke heist, selv om det var 17. mai.
Mora mi dro meg med, rundt der, og prata med en kontordame vel.
Det visste seg det, at rektor Ness, hadde dødd, natt til 17. mai.
Så mange elever, ihvertfall i første klasse, fikk nok sjokk.
Rektoren døde, på 17. mai, det første året, som de skulle gå i 17. mai-tog, med skolen.
Det var jo rimelig traumatiserende, sikkert for mange, av de noen hundre, av foreldre og elever og lærere, som møtte opp i skolegården, den dagen, på Østre Halsen skole.
Men men.
17. mai-tog ble det likevel.
Vi gikk og gikk, (som Lalla Karlsen, fra Svelvik, sang om).
Vi gikk over Lågen.
Vi gikk videre til Torstrand, og gikk litt rundt, eller ihvertfall ventet der vel.
Så gikk vi vel opp enten Herregårdsbakken eller den bakken ved Farrishallen.
Og så gikk vi gjennom Jegersborggate.
Der bodde jeg jo da, så det var litt artig.
Det var ganske langt, for en syv år gammel gutt, å gå.
For Østre Halsen skole, var med på 17. mai-feiringen, i Bøkeskogen, i Larvik, selv om Østre Halsen, lå på den andre siden av Lågen, enn selve Larvik by.
Men men.
I Jegersborggate, så kom mora mi, (hun og Pia og Arne Thomassen også kanskje, stod og så på 17. mai-toget), inn i 17. mai-toget, og bytta det morsomme fløyte-flagget mitt, i plast, med et ‘vanlig’ norsk flagg, med flaggstang av tre da.
Så sånn var det.
Så gikk vi videre helt opp til Bøkeskogen, hvor det var et veldig artig arrangement, for barn da.
Jeg var med på mange leker, og fant plutselig ikke mora mi, Arne Thomassen og Pia, i folkehavet.
Faren til Lasse, satt og spiste et sted der, eller noe, og sa til meg, at jeg hadde blitt ropt opp, på høytaleranlegget.
Jeg skulle gå et eller annet sted.
Men jeg skjønte ikke hvor jeg skulle gå.
Så jeg bare fortsatte å være med på leker, og sånn.
Mora mi og dem ble litt sure, når vi til slutt fant hverandre, etter en time eller to kanskje.
Men men.
Mora mi sa da at hu hadde prata med faren til Lasse.
Og han hadde sagt at jeg skulle gå et sted.
Men så hadde jeg ikke gått dit.
Men jeg klarte ikke å forklare det, at jeg ikke visste, hvor jeg skulle gå hen.
Men men.
Det var jo tusenvis av folk der, i Bøkeskogen, ved kafeteriaen og scenen der vel, på 17. mai da.
Men vi bodde jo i Larvik, og jeg visste jo hvor Jegersborggate var, så jeg kunne jo bare gått dit igjen, etterpå.
Så egentlig så var det ikke et så stort problem.
Det hadde vært værre, hvis vi hadde bodd i Halsen, for å si det sånn.
(Selv om jeg sikkert hadde klart å gått tilbake dit og).
Men men.
Det ble sånn, at jeg tok bussen, til skolen da, de siste ukene.
Jeg var ikke vant til å ta bussen alene, og jeg skjønte ikke det helt, med å dra i snora, på bussen.
For noen ganger, så dro noen andre i snora, da vi kom til Storgata, så jeg trodde at bussen kanskje alltid stoppa der.
Men, man måtte visst sjekke, om et skilt, hvor det stod ‘Stopper’ kanskje, lyste rødt.
Hvis ikke, så måtte man dra i snora.
Et par ganger, så ble jeg med bussen, en holdeplass for langt, osv.
Jeg ble vel ikke traumatisert av dette, men litt stressa ble jeg nok kanskje, i begynnelsen.
Noen ganger, så var vi for sent ute, mora mi og jeg, på busstasjonen, i Larvik, og mora mi måtte hive meg inn i en drosje.
(Hun kjente drosjesjåføren, mener jeg å huske).
Men men.
Andre ganger, så måtte jeg ta en gul og grønn buss, som var Tjølling-bussen vel.
Den kjørte ikke ned i Storgata, så da måtte jeg gå, noen hundre meter, for å komme meg til skolen.
Ofte ville jeg da komme litt seint på skolen, eller akkurat da det ringte inn.
Frøken visste vel om dette, at jeg hadde flytta til Larvik.
Men jeg syntes hun at hun kanskje så litt strengt på meg, en gang, likevel, som jeg kanskje var sistemann inn i klasserommet, eller noe.
Men men.
Jeg våkna kanskje litt opp av den her busskjøringa.
Og syntes kanskje det var spenning nok, om jeg klarte å komme meg til skolen riktig, med bussen.
Og tok kanskje ikke det om jeg var sistemann inn i klasserommet, og sånn, så nøye, de siste ukene.
Det var mer spennede/dramatisk nesten, det med bussen, syntes jeg.
Men men.
Så hvorfor frøken så sånn spesielt på meg, (som jeg mener å huske), en gang, det veit jeg ikke.
Men men.
Om det å komme seg til skolen, var kronglete, så var hjemveien enda værre, må jeg vel si.
På veien hjem, så skulle nemlig mora mi og/eller Arne Thomassen, hente meg.
Og de drøyde så fælt, noen ganger.
Jeg måtte kanskje stå i Storgata, opp mot en time, å vente, før de kom å henta meg.
Men men.
Jeg mener jeg var på besøk hos faren min, i påsken, en måned eller to, før det her.
Og da fikk jeg alltid lommepenger, (en del mynter vel ofte), som jeg pleide å ha med, tilbake til mora mi.
Og da var det sånn, husker jeg, at jeg gikk i en kiosk, som lå i Storgata, og kjøpte godteri for en krone kanskje, hver skoledag, mens jeg venta på mora mi og Arne Thomassen da.
Så det var liksom min måte, å holde humøret oppe på, i disse kjedelige ventepausene, mens jeg venta på at mora mi og Arne Thomassen skulle dukke opp der, for å hente meg da.
Jeg vet ikke hvorfor vi flytta fra Mellomhagen.
Det kan kanskje ha vært fordi at jeg, (muligens i den nevnte påskeferien), for andre gang, (jeg gjorde det samme, et par år tidligere og), låste meg inne, på doen, til Ågot og Øivind, når mora mi og Arne Thomassen, dukka opp på Sand, for å hente meg.
(Faren min var heller ikke da der).
Jeg ble vel enda lenger inne på doen, denne gangen.
Jeg kom ikke ut, før mora mi sa det, at bestefar Johannes, hadde lovet meg ny sykkel.
For jeg hadde jo en jentesykkel, i Mellomhagen, noe som var flaut.
Og tiden i Mellomhagen, var ikke så utrolig morsom for meg, siden jeg var uvenn med de tre naboguttene, og ikke likte den gjengen, som søstera mi var i der heller.
Så jeg var mye ensom, tiden i Mellomhagen.
Så jeg mistrivdes litt, må jeg kanskje si.
Jeg syntes ikke at skolen var så artig heller, egentlig.
Selv om vi vel bare hadde tre-fire timers skoledag, eller noe, i første klasse.
Men men.
Jeg husker det, at jeg tenkte sånn, at det er bare som to fotballkamper, (som jeg så på, på TV, i helgene), så er denne kjedelige skoledagen ferdig.
(Fotballomganger og skoletimer varte nemlig begge, i 45 minutter.
Men men).
Så jeg syntes at å se fotballkamper, var mye mer artig da, enn å gå på skolen.
Allerede i første klasse, så syntes jeg at skolen var kjedelig da.
Men men.
For meg, så var det mye artigere, i Jegersborggate, enn i litt søvnige Mellomhagen vel, må jeg vel si.
Jeg fikk en skikkelig kul Apache-sykkel, (17-ramme vel), av bestefar Johannes da, fra DBS.
(Det var den kuleste sykkelen man kunne ha på 70-tallet, tror jeg.
Og man kunne også få kjøpt ting som ‘katteøyne’ og speedo-meter, til den sykkelen.
Og jeg kjøpte også speedo-meter, til den sykkelen, for noen lommepenger, en gang, i en sportsbutikk, (G-sport vel), i Larvik.
Men men).
Hagen vår var også kjempeflott.
Det var to morelltrær der, blant annet.
Det eldste hadde blitt slått ned av lynet, eller noe, (det var ihvertfall knekt).
Stammen lå langs bakken, noen meter, før treet gikk oppover igjen.
Likevel var treet fem meter høyt, eller noe, kanskje.
Og morellene, på det treet, var så gode, at de nok må sies å ha vært bedre, enn de man får kjøpt i butikken, vil jeg si.
Men men.
Arne Thomassen fikk meg også, til å bygge en hytte, i det treet.
Det var egentlig ikke en hytte, som jeg lagde, men en slags platting kanskje, som man kunne sitte på.
Og Pia og jeg, kunne være lenge oppi det treet, og spise moreller, osv., eller bare få litt tid vekk fra mora vår, osv., den første tiden, i Jegersborggate.
(Før vi liksom vokste fra den klatringa litt, må man vel si).
Man kan nesten si det sånn, at det morelltreet, var Pia og meg, sitt andre hjem, i Jegersborggate.
Noe sånt.
Men men.
Hagen skrånet ned, mot Frelsesarmeen, (det huset til Frelsesarmeen, som brant ned vel, en gang på 90-tallet vel).
Det var derfor ikke så greit å for eksempel spille fotball der.
Eller, Pia og jeg spilte noen ganger fotball der.
Jeg var vel keeper da, og Pia skøyt.
Men å spille flere folk der, det gjorde vi vel aldri.
Fordi hagen skrånet, må jeg vel si, så det var ikke så egnet, for å spille fotball der.
Men men.
Pia og jeg, bodde på samme rom, i andre etasje.
(Vi hadde køyeseng, som sikkert faren vår hadde kommet med da, fra verkstedet deres).
Det huset var dårlig isolert, og jeg husker at det rommet var kaldt.
Men jeg hadde vel en varm dyne der, (og pleide å sove i pysjamas), så jeg husker at jeg syntes det var greit, å sove i et kaldt soverom, for da sov jeg godt, mener jeg å huske.
Hvis det er kaldt i det rommet jeg sover i, nå for tiden, så hender det fortsatt at jeg blir minnet på det rommet, til søstera mi og meg, i Jegersborggate.
(Selv om jeg bare bodde der fra mai 1978 til oktober 1979).
Men men.
Pia fikk jo min gamle jentesykkel da, når jeg fikk ny sykkel av bestefar Johannes.
Og Pia og jeg, fikk lov å sykle rundt i Larvik sentrum, fra dag en.
Vi hadde en utgangsdør, som gikk rett ut i Jegersborggate, (som var en ganske travel gate), så det var litt artig.
Vi hadde også en kjøkkendør, ut mot et portrom-område, heter det kanskje, som vi delte med to nabohus.
Så vi måtte gå gjennom det fellesområdet, for å komme til hagen vår da.
Så det var litt spesielt kanskje.
Der satt det noen ganger ei jente som het Lillan, som har kontaktet meg på irc, da jeg bodde i Liverpool.
For tanta hennes bodde i nabohuset.
Lillan var en god del år yngre enn Pia, men de ble venninner likevel.
Pia og jeg, sykla rundt i Larvik da.
Vi sykla oppe ved sykehuset, og ble kjent med mange andre lokale unger da.
Blant annet Jarle, som var broren til Sølvi, som gikk i klassen min, i andre klasse, og da gikk jeg på Torstrand skole.
Han, (var det vel), introduserte meg for Frode Kølner, som ble bestekameraten min der, må jeg vel si.
Frode gikk i parallell-klassen min, på Torstrand skole.
Jeg var ofte hjemme hos dem, og Pia ble også med i begynnelsen, for hun hadde ikke så mange venninner, de første månedene der.
Faren til Frode Kølner, (Hans vel), var et kapitell for seg.
De bodde i et grønt hus, i Trygves gate, på hjørnet, over gaten, fra de blokkene ovenfor sykehuset, hvor vi pleide å spille fotball, i en park/hage, som hørte til de blokkene da.
Pia pleide som sagt å bli med meg, når jeg besøkte Frode og dem.
Og faren til Frode fant raskt på et kallenavn, på Pia.
Han kalte henne for ‘Pipa’.
Faren til Frode, spurte om hva min morfar het.
Jeg sa ‘Johannes Ribsskog’.
Og da visste faren til Frode det, at han hadde vært rådmann.
(Det var mer enn jeg visste da, for å si det sånn).
Men men.
Frode og faren, tok meg også ut, til Gurvika, i Nevlunghavn, for å hilse på søstera til faren, som var veldig hjerneskada, (sånn at hun ikke kunne prate, for eksempel).
Jeg klagde på at de hadde boble, (for det hadde faren min vel sagt, at ikke var like bra som Mercedes, som faren min pleide å kjøre, på 70-tallet. Men men).
‘Det er jubileumsmodell altså’, smalt det fra Frode Kølner da, i forsetet.
(Han visste meg noe sånn spesielt merke, eller noe, da, som forklarte det, at den bobla var en spesiell jubileumsmodell da.
Men men).
Så kom vi til Gurvika, (like ved der bestemor Ingeborg og bestefar Johannes bodde, i Nevlunghavn).
Jeg ble med og så på søstera til faren til Frode Kølner, som var forferdelig hjerneskada da, og vel ble pleiet av noen sykepleiere, eller noe, i Gurvika.
Men men.
Hun var vel nesten som i et vegetabilsk stadie, heter det vel.
Men men.
Etter besøket, så prøvde jeg å dra med Frode Kølner, og faren, ned i Blombakken, for å hilse på bestefar Johannes og bestemor Ingeborg da.
Men det ville dem ikke.
Faren til Frode Kølner, stoppa ganske øverst i Blombakken vel, og ville bare gå tilbake til bilen, oppe ved Gurvika.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg får fortsette å skrive mer om tiden, i Jegersborggate, i neste kapittel.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til One.com
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
tosalg@no.one.comdateThu, Sep 15, 2011 at 12:50 PM
subjectRe: Betalingsvarsel
mailed-bygmail.comhide details 12:50 PM (0 minutes ago)
Hei,
jeg har allerede kontaktet dere om, (for flere maaneder siden), at jeg oensker aa kansellere alle One.com domener, som jeg leier.
(Dette sa jeg fra om, foer det foerste aaret var utloept, for alle domener.
Saa jeg mener at jeg ikke skylder dere noen penger.
Sammenlign f.eks. med hvordan aviser styrer sine abonnementer.
Der sier man opp, og saa slipper man aa betale mer, fra dagen man sier opp).
Vennligst kanseller alle mine domener.
Med hilsen
Erik Ribsskog
2011/9/15
– Hide quoted text –Dato:15.09.11
Referanse:plantagenetsnewsagents.net
Ordrenummer:1915037Kjære Erik Ribsskog
14.08.11 sendte vi en faktura vedrørende abonnementet på webhotellet for domenet plantagenetsnewsagents.net.
Vi sendte faktura via e-post til adressen eribsskog@gmail.com.
Vi har lagt merke til at du fortsatt har et utestående beløp på 23,76 GBP vedrørende ordrenummeret 1915037, som dekker tjenester for domenet plantagenetsnewsagents.net.
Du kan se fakturaen(e) i kontrollpanelet, som du kan få tilgang til fra linken nedenfor:
https://www.one.com/admin/
Betaling av utestående beløp skal gjøres opp via Internett på følgende url ikke senere enn 25.09.11:
https://www.one.com/pay.do?ocode=vUMDupsMwJvwsfqJ
Hvis du betalte det skyldige beløpet i løpet av de siste dagene kan du se bort fra denne e-posten.
For å unngå å belaste deg med ytterligere kostnader spør vi deg om å betale beløpet så raskt som mulig. Vi opplyser om at ytterligere kostnader kan oppstå hvis beløpet ikke betales innen 25.09.11.
For informasjon vedrørende betalingsbetingelser, inkludert gebyrer for betalingspåminnelser viser vi til våre forretningsbetingelser.
Husk å kontroller at vi har korrekt adresse og mailadresse i kontrollpanelet på nettstedet vårt (www.one.com).
Med vennlig hilsen
One.com
1 Ropemaker Street
London, EC2Y 9HT UKFaks nr. +44 (0) 208 895 4001
-
Det annonsetilbudet var visst et tilbud om skjult reklame
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
to”Mari no.pokerlistings.com”dateThu, Sep 15, 2011 at 12:45 PM
subjectRe: Re: Förslag angående din blogg
mailed-bygmail.comhide details 12:45 PM (0 minutes ago)
Hei,
nei jeg oensker ikke den formen for reklame, paa bloggen.
Jeg vil gjerne beholde integriteten min.
(Min blogg er om rettigheter osv., saa jeg er litt avhengig av at folk kan stole paa at det som staar der er sant).
Jeg ser heller for meg Leaderboards osv., eventuelt.
Saa det passer nok daarlig dessverre.
Men takk for tilbudet!
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/9/14 Mari no.pokerlistings.com
– Hide quoted text –Hej Erik,
Kul att höra från dig 🙂
Det vi är intresserade av är att du skriver ett inlägg på din blogg
som vi kan integrera ett par länkar i. Vad inlägget handlar om är helt
upp till dig, så länge det är relevant till länkarna på något sätt,
och vi har inga krav på speciellt omtal eller liknande. Orden som ska
länkas får du av mig, och du får fläta in dem i texten som du vill.För detta kan jag erbjuda 800 NOK.
Vad säger du om det här? Sänd mig gärna eventuella spörsmål.
Mvh
Mari Johansen
no.pokerlistings.com>Hei,
>
>jeg er kanskje litt skeptisk til aa annonsere for poker, men hvor mye er
det
>betalt i saafall?
>
>Mvh.
>
>Erik Ribsskog
>
>2011/9/12 Mari no.pokerlistings.com
>
>> Hej!
>>
>> Jag heter Mari Johansen och jobbar med marknadsföring för
>> no.pokerlistings.com.
>>
>> Vi letar efter nya partners och är väldigt intresserade av att få
synas
>> på din blogg!
>>
>> Detta är ett samarbete som vi självklart erbjuder betalning för.
>>
>> Tveka inte att ta kontakt om detta låter intressant, så ska jag
gärna
>> berätta mer om konceptet.
>>
>> Ha en fin dag!
>>
>> Mvh
>> Mari Johansen
>> no.pokerlistings.com
>>
>>
>> -
Noen vil annonsere paa min blogg
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
to”Mari no.pokerlistings.com”dateWed, Sep 14, 2011 at 12:43 PM
subjectRe: Förslag angående din blogg
mailed-bygmail.comhide details 12:43 PM (3 minutes ago)
Hei,
jeg er kanskje litt skeptisk til aa annonsere for poker, men hvor mye er det betalt i saafall?
Mvh.
Erik Ribsskog
2011/9/12 Mari no.pokerlistings.com
– Hide quoted text –Hej!
Jag heter Mari Johansen och jobbar med marknadsföring för
no.pokerlistings.com.Vi letar efter nya partners och är väldigt intresserade av att få synas
på din blogg!Detta är ett samarbete som vi självklart erbjuder betalning för.
Tveka inte att ta kontakt om detta låter intressant, så ska jag gärna
berätta mer om konceptet.Ha en fin dag!
Mvh
Mari Johansen
no.pokerlistings.com -
Min Bok – Kapittel 8: Mer om mine besteforeldre
Etter at jeg skrev det forrige kapitellet, så har jeg kommet på noen fler erindringer, som jeg kanskje burde ha tatt med der.
Noe som hendte, da Pia og jeg var sånn 2-3-4-5 år gamle, var at bestefar Øivind, på et av våre besøk, vil leke ride ranke, med søstera mi Pia.
Jeg stod like ved siden av, i stua til Ågot og Øivind, og så på.
Det så ganske voldsomt ut, husker jeg, jeg syntes det så vondt ut.
Pia lo og syntes det var morsomt, å sitte på kneet til bestefar Øivind, som virkelig lot henne få en humpete ridetur, husker jeg.
Jeg var bare glad for at jeg slapp, husker jeg.
Så sånn var det.
Jeg husker også det, at jeg som barn, i Mellomhagen, kunne få så høy feber, at jeg så noen sånne figurer, som liksom bevegde seg, i jevn fart bortover, i taket.
En gang var feberen ekstra ille.
Jeg ropte på mora mi, (jeg lå i senga mi da, i Mellomhagen).
Men mora mi hadde besøk av en venninne, og ignorerte meg, husker jeg.
Arne Thomassen kom til slutt, med et vått håndkle, som han tok mot panna mi, for å kjøle meg ned.
Han kom også med en brødskive, eller to, men maten smakte helt rart for meg, og det var ikke mye jeg fikk ned, av de brødskivene.
Men men.
Så mora må nesten ha hatet meg, tror jeg.
Hun var nok mer opptatt av å være en moderne kvinne, enn å være en god mor, vil jeg si.
Så hun var nok følelseskald og kynisk kanskje og kanskje egoistisk, vil jeg nok si.
Men men.
Hun var vel ikke akkurat snill, for å si det sånn.
Hun var kanskje litt umoden.
HVa vet jeg.
Jeg husker det hendte en gang i Hellinga 7B og, den to-roms leiligheten til faren min, at jeg fikk sånne feberfantasier, eller hva det heter, og så sånne ting som bevegde seg opp mot taket, osv. da.
(Men ikke så ille som på det værste i Mellomhagen da).
Men men.
Når Pia og jeg, var på besøk, fra mora vår i Larvik, hos faren vår, på Berger og Ågot og Øivind, på Sand.
Så husker jeg fra et besøk, at jeg lurte hvor alle de radiorør-radioene, fra 1930-årene, i kjelleren, stammet fra.
(Det var kanskje 8-10 sånne radioer, nede i kjelleren, i huset til Ågot og Øvind.
Jeg har senere lurt på om det var radioer som tyskerne konfiskerte under krigen.
Hvem vet).
Ågot svarte da at det var Håkon, som var så glad, i å skru på gamle radioer.
Håkon hadde også, som ung gutt/tenåring, fått en jente til å bli så forelsket i seg, at hu klatra opp i et tre, og satt der hele natta.
Hu dama, besøkte faktisk faren min, Haldis, Christell og jeg, når vi skulle til Jugoslavia, på sommerferie, (i nåværende Kroatia), sommeren 1980.
Hu bodde da i en ‘betong-forstad’, i København, sammen med en danske vel.
Bare noe jeg tenkte på.
Når faren vår henta Pia og meg, hos mora vår, i Larvik, så pleide vi å stoppe ved Tønsberg et sted, langs E-18, for der var det en dam med svaner, som faren min likte å vise oss.
Så sånn var det.
En gang jeg besøkte faren min, og var hos Ågot, så hadde jeg fått et LEGO-sett av faren min, for å lage en lastebil.
Jeg skjønte tegningen helt til et visst punkt, og så skjønte jeg ikke helt tegningen, men da bare bygde jeg en lastebil.
Banker og sånn i Larvik, pleide å ha lego, (på et bord hvor ungene kunne leke), så jeg var vant til å leke med lego, for å si det sånn.
Da satt liksom faren min der for å inspisere da, men han hjalp ikke.
Men men.
Da Pia og jeg flytta til Jegersborggate, i Larvik, våren 1978, så var vi kjent i Larvik fra før.
For mora vår, hu var glad i å shoppe, og pleide å kjøpe klær og mat, osv., i Larvik.
Og da pleide hu alltid å ta med Pia og meg, på kafeteria.
Da kjøpte mora vår kanskje en kopp kaffe, (hu hadde lagt til seg vanen, med å drikke kaffe, mens hu hadde bodd hos Ågot, (antagelig før jeg ble født), fortalte mora mi meg en gang), og et stykke kake, til seg selv.
Mens Pia og jeg kanskje fikk et glass brus da.
Og kanskje også kake, (det husker jeg ikke helt).
Vi pleide også å få et kronestykke hver, som vi spilte på kronespill, fra Røde Kors, med.
Man kunne vinne 7 kroner, på det vinnerfeltet i midten, og kronespill var noe av det artigste jeg visste, på 70-tallet, husker jeg.
(Og det var det mora mi som egentlig fikk meg til å få øynene opp for.
Siden hu ga Pia og meg penger til å spille på de, før vi ble gamle nok til å mase om å få prøve til spillene vel.
Men men).
De kafeteriaene mora vår pleide å gå på, med oss, var den ved siden av Thorfinns, (i Jegersborggate vel), Carina, het den kanskje.
Den over Narvesen, ved Torget.
Den i Domus-bygget, i 2. etasje der.
Det var også en kafeteria, i Albert Bøe sitt varemagasin, mener jeg, (litt gjemt bort, opp en trapp og bort en gang og sånn vel). Men der var vi ikke så ofte, men kanskje en gang eller to.
Så sånn var det.
Jeg husker også, fra da vi bodde på Mellomhagen vel, at på en av strendene i den delen av Larvik, (enten Hvittensand eller Langestrand vel), så var det noen perler nesten, enkelte steder, i sanda.
Jeg har sett nå i England, at såkalte ‘pebles’, småstein, kan være fra kull eller menneskeskapte materialer som murstein.
Hva kan disse perlene ha vært fra, har jeg tenkt, nå de siste dagene.
Skjellet?
Hvem vet.
Hm.
Nå Pia og jeg var på ferie, hos faren vår, da vi var sånn 4-5-6-7 år, så hendte det et par ganger, noe som Pia har ‘gura på’, seinere, husker jeg.
Jeg er jo et år og fem måneder, eldre enn Pia.
Så faren min ville noen ganger gi meg 20 kroner, og Pia 10 kroner, siden jeg var eldst.
Og det har Pia tatt opp noen ganger, mens vi var ungdommer vel.
Og da har nok Pia vært arg på meg, på grunn av dette.
Så Pia har kanskje skyldt på meg, (som da var 6-7 år kanskje), på grunn av noe faren min bestemte.
Så noen ganger gir Pia et litt forrvirret inntrykk, vil jeg si.
(Hvis hun ikke bare later som at hun er såpass forstyrra/forvirra da.
Hva vet jeg).
Men men.
En gang jeg var på besøk hos faren min, som 5-6-7 åring kanskje.
Så var vi ute i Cabin Cruiser-en hans, faren min, naboen i Hellinga, hans to tvilling-sønner, som var et par år eldre enn meg, og meg selv.
Plutselig satte faren min meg til å kjøre båten.
Gassen rørte jeg ikke, men jeg måtte ha noe å styre etter, så jeg styrte etter et fyr, eller noe skjær, ved Holmsbu, (vi kjørte i retning Drammen).
Plutselig begynte tvillingene å skulle advare, om at jeg styrte rett mot det skjæret da.
Men hva skulle jeg liksom styre etter?
Hvis jeg ikke kjørte rett fram, så kunne det være farlig, med tanke på at vi kunne ha kolidert, med andre båter.
For det var midt på sommeren, og mange båter på fjorden.
Men men.
Og jeg styrte kanskje båten, i 10-15 minutter, mens faren min og naboen skravla, bak i båten vel.
Så sånn var det.
Så faren min var uansvarlig, som far, vil jeg si.
Man kan vel ikke bare sette en unge, til å styre en rask motorbåt, uten opplæring.
Men men.
Faren min sa også, 2-3-4 år seinere kanskje.
Etter at jeg hadde flytta til Bergeråsen.
At han naboen, (i Hellinga), bare satt inne og røyka og aldri vaska gardinene, så de var av gule, av røyk/nikotin, enda de egentlig var hvite.
(Sa faren min til Ågot en gang, husker jeg).
Så sånn var det.
Men men.
I dette kapitellet hadde jeg tenkt å skrive mer om mine besteforeldre.
Jeg har jo alt skrevet en god del, om bestemor Ingeborg, i et av de forrige kapitellene.
Men jeg har ikke skrevet så mye om mine andre besteforeldre.
Men de siste par årene, (mens jeg bodde i Liverpool), så har jeg gjort en del slektsforskning, og da tenkte jeg at jeg kunne skrive litt mer om de, siden de er med i denne boka.
Min farmor, Ågot Mogan Olsen, født Mogan, var fra Rollag, i Numedal.
Hun var vokst opp på gård, som en av de i midterste alder vel, i en søskenflokk på rundt åtte vel.
Noe sånt.
Mora til Ågot, het Bergit Mogan vel, og hadde visst vært hos steforeldre i Amerika, noen år, som ungjente.
Faren ble kalt ‘Nils i Dalen’.
Han het også ‘Nils Me-Tråen’, og mye annet ‘rart’, etter gårdene de bodde på, men het til slutt Nils Mogan, siden de slo seg ned på Mogan gård, til slutt.
(De bodde også noen år ned mot Tønsberg, mener jeg bestemor Ågot sa en gang.
Men flytta tilbake da).
Faren min sa en gang, på 80-tallet, at noen i slekta til Ågot, var fra Finnskogen, eller noe.
Så sånn var det.
Faren til mora til Ågot, kalte seg ‘To-eiet’, som mellomnavn, mener jeg, og eide vel både i Norge og Amerika, (eller var det Finnskogen?), da.
Jeg lurer på om det var han som het Gullek To-Eiet Gulleksrud.
Noe sånt.
Men men.
Mora til Ågot pleide å si ‘kom kyra’ og ‘je vet itte jeg, (sa hu mor)’, ifølge Ågot, på 80-tallet.
Men men.
De hadde også en seter, husker jeg at Ågot sa.
De hadde to eldre tjenestedamer, på et fotografi jeg fikk sendt på e-post, av min tremenning, som også het Mogan Olsen, (var det Siri hun het?), fra Sand/Drammen vel.
De tjenestedamene, hadde svarte og hvite uniformer/drakter, mener jeg å huske.
Men men.
Ågot jobbet som tjenestepike, på Glassverket, eller noe vel.
Før hu begynte som tjenestepike, for familien Jebsen, på Berger, noen år før krigen vel.
Der traff hun min farfar, Øivind, som også jobba for Jebsen.
Kanskje de møttes på dans, på ‘lokalet’, Samhold, en lørdagskveld?
Hva vet jeg.
Øivind snekra noen stamper, som ble brukt i produksjonen av tekstiler.
På søndagene, så pleide han å snekre fruktkasser, (har min far sagt), borte på Sand, (der Jensen Møbler ligger nå), på eiendommer, som han leide for 50 år, (har jeg funnet ut på nettet), sammen med en Eastwood, fra Berger, (grandonkel til Frank og Anne Eastwood vel).
De leide av en fru Bøhmer, som kjøpte av en (tidligere stortingsrepresentant vel, for Høyre), Lersbryggen, under krigen vel.
Fru Bøhmer delte opp den store eiendommen, som hun kjøpte av Lersbryggen.
(Øvre Høyen gård vel).
Og leide ut ‘små’ deler av den eiendommen, for 99 eller 50 år da, (har jeg sett i noen arkiver, på nettet).
Så mange hytteeiere, får seg kanskje en smell, når de mister tomta si, om noen år.
Hun Bøhmer solgte like etter krigen, så i 2040-årene, så mister nok antagelig mange hytteiere på Krok/Baskomti tomta si.
(Sånn som jeg skjønner det ihvertfall).
Men men.
Etterhvert så leide Ågot og Øivind, en annen tomt, i Ågots navn, (har jeg sett), på Sand.
(Også av fru Bøhmer, for 50 år vel).
Og Øivind bygget snekkerverksted.
Dette var vel på 50-tallet, at byggingen kom igang, og med seg, da de flyttet til Sand, så hadde de sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.
Så faren min og brødrene er altså oppvokst på Berger.
Som nabo med Eastwood, tror jeg.
(Faren min sa han fikk peanøttsmør, fra USA, av noen naboer, eller noe, da han var liten gutt).
Og de bodde vel også oppe ved skolen, (den gamle på Berger, ovenfor arbeiderboligene, eller noe), ettersom jeg har forstått.
(Selv om dette var det ei bibliotek-dame fra Drammen, som har sagt, på Facebook, Ingeliv noe vel.
Og ikke faren min.
Men men).
Min farfar Øivind, var fra Holmsbu.
Faren hans var fisker, og mormora, (eller noe), var visst direkte etter Iver Huitfeldt.
Jeg har snakket med Øivinds bror, Idar Sandersen, på telefon, fra Liverpool, mens jeg bodde der.
Og Sandersen sier at den slekta oppstod da ei budeie, fra Eggedal, dro ned til Røed-gårdene, på Hurumlandet, og ‘hadde seg’, men en ung tenåring, fra den sida av Hurum, som grenser mot Oslofjorden og kanskje Røyken, eller noe.
De flytta så til Holmsbu, og ble fiskere.
I Holmsbu så har en koloni, av Oslo-malere, (såkalte sommermalere), holdt til, ikke langt unna.
Og min farfars bror, Gunnar Bergstø, var en såkalt Holmsbumaler, som blant annet har malt en altertavle, (sammen med en annen maler), for en kirke, i innlandet et sted vel, i Buskerud vel.
Noe sånt.
Min farfar hadde også 6-7 søsken vel.
Men det er vel bare hans søster Harriet, tror jeg, bortsett fra han selv, som har fått noe avkom.
Det kan man se av det, at hans tre brødre, Gunnar Bergstø, Otto Bergstø og Idar Sandersen, har bodd på Bergstø, i Støaveien, i Holmsbu, fram til dags dato.
(Idar Sandersen er den siste av dem).
Men ingen av de kara har noen avkom, så Øvinds tre sønner, arver halvparten, og dattera til Harriet vel, den andre halvparten.
Så det er kanskje rart, at nesten ingen av de søskene til Øvind, har fått unger.
Men men.
Min far ville ikke ha arv, etter sine onkler, så Pia og jeg, har fått halvparten av min fars arv.
(Av en eller annen grunn).
Men men.
Idar Sandersen, sa det, at flere av dem ikke ble døpt vel.
(Kanskje det er de kristne som tuller?).
Gunnar og Otto het Bergstø etter eiendommen.
Øvind het vel Olsen, siden faren hans het Olsen vel.
Sandersen har vel tatt navnet sitt fra etternavet til farfaren sin, eller noe.
Så det er komplett kaos der, med tre etternavn.
Jeg så på noe slektsforskning jeg har her.
Og min farfars far, het Hans Otto Olsen, (og var fisker fra Holmsbu da).
Hans Otto Olsen sin far, het Ole Martin Sandersen.
Han var fra Arnestø, i Holmsbu, og det er vel like ved Bergstø, men lenger ned mot Drammensfjorden vel.
Disse var fiskere i Drammensfjorden da.
Fra vinduet til huset deres i Holmsbu, så er det panoramautsikt, til Strømm-landet, som det vel heter.
Rett over fjorden, så ligger Bergeråsen da, som er det første stedet, som jeg husker noe fra, og hvor jeg bodde i mange år, under oppveksten.
Så sånn er det.
Øvinds mor, het Ingeborg Olsen, og var fra Svelvik.
Hennes mor het Randi Kittilsdatter, og var fra Nesbygda.
Faren, (til Ingeborg Olsen), het Olof Olsson (Brumark).
Han var fra Sverige, og jobbet som skomaker, i Svelvik vel.
Men men.
Jeg kan ta med de jeg har her for Ågot og.
Hennes mor het Bergit Tovsdatter Mogan.
Bergits mor het Jøran Gulleksdotter Gulleksrud.
Og Bergits far het Tov Pedersen Toeiet (Mogan).
Ågots far het Nils (Torstensen) (Dalen) (Me-Tråen) Mogan.
(Og han var vel uekte født, mener jeg å huske, etter å ha lest noen kirkebøker, som var digitalisert, på nettet, da jeg drev med slektsforskning, mens jeg bodde i Liverpool).
Nils far het Tosten Nilsen.
Og Nils mor het Anne Kristoffersdatter.
Han var fra Flesberg, Nord for Kongsberg, (i Numedalen, langs Lågen vel), mener jeg å huske.
Men men.
Ingeborg sin slekt, har jeg jo skrevet en del om.
Men jeg kan ta med det som står her, fra slektsforskinga.
Menes mor var Karen Margrethe Nyholm.
Hun var søster av Magna Dorothea Nyholm, (som min mor kalte Meme), som ble gift med Holger baron Adeler, (som var direkte etter Cort Adeler, den norske sjøhelten).
Adelers døde barnløse, og min mormor arvet det meste etter sin tante.
Min mor er nevnt i testamentet til Adelers, (som jeg fikk fra Danmark, mens jeg bodde i Liverpool).
Mora mi arvet en ring, etter baronessen.
Min mormor og bestefar Johannes satte pengene etter Adelers inn i et hus, for min mor, på Tagtvedt.
(Husker jeg fra Ingeborgs testamente).
Karen Margrethe Nyholm sin mor, var Mary Eva Carla Fog, (som var direkte etter Foss, Løvenbalk, Christoffer II av Danmark, og Odin, Farao og Cesar, osv).
Mary Eva Carla Fog, var datter av Julie Fanny Hobøll og Ludolp E. Fog, (som var general i Danmark vel).
(Min mormor, Ingeborg, var jo født i Danmark, så alle hennes foreldre, besteforeldre og oldeforeldre, var danske).
Kanren Margrethe Nyholm sin far, var Anders Gjedde Nyholm, som var Chef for Generalkommandoen, i Danmark, i 1930-årene.
(Han var nesten som en preusisk general, da tror jeg, med kontrollen over alle Danmarks stridskrefter.
Men men).
Hans mor var Maren Gjedde, (som min mormor sa var ‘gammel dansk uradel’, selv om jeg ikke har klart å finne bekreftelse for dette, på nettet).
Hans far var L. C. Nyholm, som var Hofjægermester, og hadde herregården Bangsbo, i Fredrikshavn.
Han var også stortingspolitiker for Venstre vel, mener jeg å ha lest.
Maren Gjedde var vokst opp på slottet Højriis på Mors.
Min mormor far, var Hans Louis Anker Heegaard.
Han eide jernværket, i Fredriksværk.
(Sammen med en svoger vel).
Men ville ikke være ‘jovial’, sa min mormor, på telefonen, da jeg bodde i Liverpool, og mistet Jernværket.
De flyttet til Tyrol et års tid vel, og Heegaard ble agent for to store tyske firma, innen skipsfart vel, (et skipsverft fra Hamburg blant annet vel, mener jeg å ha sett på Google Books), og flyttet tilbake til Danmark, denne gang til København.
Hans mor var Caroline Hagerup, datter av Andrine Werner og Hans Hagerup.
Ingeborg sin far, sin far, var Lous Carl Anker Heegaard.
Han var sønn av den kjente Anker Heegaard, (som har en side, på dansk Wikipedia), en fabrikkeier/industriherre, fra København, hvor han har en gate oppkalt etter seg.
Hans kone var Louise Feilberg.
(fra en slekt som har drevet med polarekspedisjoner, blant annet, mener jeg å ha lest, mens jeg drev med slektsforskning, da jeg bodde i Liverpool).
Min morfar, Johannes Ribsskog, var fra Leirsund, i Romerike.
Slektsnavnet er fra Flatanger, i Nord-Trøndelag.
Johannes, var blant annet Romeriksmester, for junior, mangekamp vel, som ungdom.
(Har jeg lest i Aftenpostens tekstarkiv).
Hans mor var Helga Dørumsgaard, søster av den kjente Asbjørn Dørumsgaard, (som var Romeriks-dikter, ordfører og redaktør, mm).
Min mormor sa en gang, at det var visst litt hipp som happ, der i gården, hvem som skrev diktene, som Dørumsgaard publiserte.
Noen dikt var skrevet av Johannes sin mor, men publisert i Asbjørn Dørumsgaard sitt navn, sa min mormor, i Nevlunghavn, på 80-tallet, året etter at Johannes døde, i Spania, vel.
Men men.
Dørumsgaard var blant annet etter Ole Moene, en kjent treskjærer, fra Oppdal.
Moene hadde en konflikt med en tysk keiser, som syntes sa at når Moene ikke forlangte mer penger, for treskjæringen sin, så måtte det være dårlig kvalitet.
men Moene var en veldig flink treskjærer.
(Kanskje det er derfor jeg blir tullet med, og ikke får rettighetene mine, på grunn av denne tyske keiseren, Willhelm vel?
Hvem vet).
Johannes sine foreldre, Helga Dørumsgaard og Johan Ribsskog, jobbet som lærere, ved Asak skole vel, i Skedsmo vel.
De møttes på lærerskolen i Elverum, (hvor jeg var i militæret, i Geværkompaniet, en del år seinere, men likevel).
Johannes studerte jus, ved Universitetet i Oslo.
Arne Thomassen sa det en gang, da jeg leide et rom av han, og hans samboer, Mette Holter, på Furuset, i Oslo, på begynnelsen av 90-tallet, at Johannes noen ganger visstnok gikk på ski, helt fra Skedsmo, til universitetet, for å gå på forelesninger.
Hvem vet, karakterene til Johannes, (som jeg så i Aftenposten sitt tekstarkiv), var vel ikke så utrolig bra, så kanskje det var sant.
Men Johannes bestod ihvertfall, og begynte å jobbe som aktor, for myndighetene, i landsvikerrettsakene, etter krigen.
Ingeborg har fortalt det, at de bodde i Nittedal, hvor hennes ‘snobbete’ bror, fra København, kom på besøk.
Og han ble lurt av de lokale ‘arbeiderklasse-folka’, på bussen, og de lurte han til å gå av en holdeplass, for seint.
Noen hadde også sagt til bestemor, at ‘du mistet en handske, din dumme danske’.
Ingeborg sa forresten også, om sin morfar, Anders Gjedde Nyholm, at han var ‘best i alt’, men var offer for jantelov, (selv om ‘jantelov’ var midt ord, i den samtalen, men Ingeborg var enig i det ordet. Gjedde Nyholm ble mobbet kanskje da, av sine jevnaldrende. Noe sånt).
Ingeborg sa også det, at da hun fødte Ellen, så passet Johannes sin mor, Helga Dørumsgaard, min mor, Karen.
Men da var det visst fullt av uvaskede gryter, i kjøkkenet, da Ingeborg kom hjem fra sykehuset.
Så Ingeborg var ikke helt fornøyd da.
Men Helga Dørumsgaard var jo datter av hu som Asbjørn Dørumsgaard skriver om i ‘Skytilen hennar mor’, så Helga Dørumsgaard burde vel ha kunnet sånne ting som husarbeid.
Men men.
Ingeborg fortalte også, da hun fortalte om Asbjørn Dørumsgaard og Didrik Nyholm, (som måtte være som en far, for Anders Gjedde Nyholm, (min tippoldefar), og hans andre 10-11 søsken), at Johannes, var fetter av en kjent komponist, som flyttet til Italia, Arne Dørumsgaard.
Men men.
Ingeborg og Johannes flyttet så til Lillehammer, hvor Johannes jobbet som aktor i landsvikeroppgjøret, (igjen vel).
Så ble Johannes rådmann, i Hadsel kommune, i Vesterålen.
Der var det bare en gate, sa min mor, en gang.
Ingeborg, sa at hennes (snobbete vel) bror, fra København, (Louis vel, som var stiftamtmann i Fyn, og bodde på Odense slott).
Han likte jentene i Stokmarknes, (han syntes de så pene ut), men det var før de åpnet munnet.
(Han likte ikke nordlands-dialekten deres).
Ingeborg hadde visst gått seg vill, i tåka, på et fjell der en gang, og sitti og venta, på redningsmannskapet, på trappa til ei hytte, fant jeg ut på nettet, da jeg bodde i Liverpool.
Johannes og Ingeborg spilte visst bridge, og kjente en prest der, var det vel.
Johannes hadde mange kåseri, på radio, og jeg fikk NRK til å sende meg et, hvor han sa farvell til Hadsel, (‘Hav og fjell farvell), som jeg har lagt ut på YouTube, under nicket ‘johncons123’, forresten.
Johannes og Ingeborg, flytta så til Holmsbu, (hvor mine foreldre traff hverandre, for faren min hadde bygget en båt, på verkstedet til Øivind, og kjørt over til Holmbsu da).
Min mors yngre datter, Ellen, begynte på forsøksgym, i Oslo, og Johannes måtte noen ganger inn til Oslo, for å leite etter Ellen, som vel var hippie vel, (og kanskje syntes det var morsommere, enn å gå på forsøksgymnas).
Øivind fortalte en gang, at Johannes hadde møtt en mann, i Oslo, som spurte han hva han gjorde, gående rundt i Oslo, (i Slottsparken kanskje?).
‘Jeg leter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, og så ‘du da’?.
‘Jeg leter etter begge mine’, hadde han andre mannen svart.
(Ifølge Øivind).
Jeg spurte Øivind en gang, (like etter at jeg flytta til faren min, i 1979), om hva han syntes om Johannes.
Øivind sa at Johannes var sånn, at han i kommunestyremøter, (i Hurum da sikkert, hvor Øvind var fra), kunne foreslå en ting, men siden stemme mot det forslaget, når det ble endelig avstemning.
Så Øivind kunne ikke gå god for Johannes, sa han, (han vridde litt på huet og sånn, mens han prata vel).
Men da Øivind døde, noen år seinere, så ringte jeg bestefar Johannes, og sa fra, om at ‘Øivind er død’.
(Selv om Ågot ikke ville at jeg skulle ringe han og Ingeborg, forresten.
Men jeg var vel litt trist da over å ha mistet en bestefar, og husket vel da, at jeg hadde en annen bestefar også.
Noe sånt).
Men men.
Johannes lærte Pia og meg å spille sjakk.
Han skrev også en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’.
Som jeg skrev inn på maskin, noen få år etter at han døde, (på oppdrag av bestemor Ingeborg).
Forlagene sa at boken var for gammeldags.
Et forlag likte ikke at bestefar Johannes brukte utrykket ‘Sorte Mann’, om en afrikaner, var det kanskje, i boken.
Så den ble ikke utgitt.
(Bestemor Ingeborg viste meg et av brevene, fra Gyldendal, eller hvilket forlag det var igjen).
Men men.
Jeg bodde på gården, til onkel Martin, (min mors yngre bror), og hans samboer Grete Ingebrigtsen, i Kvelde, i 2005.
Og Martin sa det, at Johannes, (hans far), hadde sagt til han, da de bodde i Sætre i Hurum, (etter å ha bodd i Holmsbu i Hurum og Klokkarstua i Hurum), at ‘hvis du får en ungjente gravid, så skyter jeg meg’.
Så bestefar Johannes, var nok deprimert, av at tante Ellen, ble borte i Oslo, osv.
Og fikk visst grått hår, på den tiden, mener jeg å ha hørt.
Martin mente at Johannes, var en ‘jævel’ vel, pga. det.
‘Tenk å si noe sånt da’, sa Martin.
Martin er nok mye mer moderne, enn Johannes var.
Men Martin er også litt sånn som en 1% kar, mistenker jeg.
(Han kjører MC, osv).
Så han er ikke så lett å komme inn under huden på alltid vel.
Så jeg spurte ikke om alt mulig, om hvorfor han syntes det var så ille, å høre.
Han manglet kanskje litt forståelse for hvordan Johannes så på situasjonen, mistenker jeg.
Selv om det kanskje ikke kan ha vært artig, for Martin, som tenåring kanskje, å måtte beherske seg, seksuelt, (eller hva man skal si).
Men men.
Johannes var veldig sportslig, og likte å gå på lange søndagsturer, i Nevlunghavn, og både han og Ingeborg likte å gå på lange skiturer.
De traff vel hverandre, når Ingeborg var med faren sin, på skiferie, til Norge, like etter krigen, mener jeg.
Men men.
Johannes sin far, var Johan Ribsskog.
Han var bror, av den kjente skole-pioneren, Bernhof Ribsskog, som var mannen bak normalplanen for grunnskolen, etter krigen.
En annen bror, Ole Konrad Ribsskog, ble ordfører i Trondheim, og var på stortinget for Arbeiderpartiet.
Hvor han var leder for kirkekomiteen, mener jeg å ha lest, i Aftenpostens tekstarkiv.
Johan hadde en tvillingbror, Adolf, som også ble ordfører, eller ihvertfall klarte seg bra, vel.
En fjerde bror ble ordfører i Stavanger, mener jeg, (hvis jeg ikke roter fælt nå).
Men men.
Ingeborg sa en gang, at Johannes sin mor, Helga Dørumsgaard, en gang sa noe sånt som at, ‘jeg fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘mann’, en ble Rådmann, (Johannes), en ble forstmann, (skogvokter), og en ble lennsmann’.
Lensmannen var Øivin Ribsskog, som var lensmann i Aurskog, og det står i Aftenposten og VG sine tekstarkiv, at han fanget både nazi-rømlinger og finske fanger, etter krigen.
(De flyktet vel fra Oslo, og ble tatt i Aurskog da).
Øivin Ribsskog var med i Kvitt eller Dobbelt, om Asbjørnsen og Moe, på Romerike vel.
Han spilte sjakk mot Trotsky, da han var som en slags fange vel, i Norge.
Han skrev en bok som het ‘hemmelige språk og tegn’, (eller noe), for politiskolen vel, om ‘taterspråk’, ‘forbryterspråk’, og ‘tivolifolkenes språk’, osv.
Og også mange andre bøker.
Hans sønn, Ola Ribsskog har jeg snakket med, på telefon, fra Liverpool.
Også hans datter som bor på Frogner.
Ola Ribsskog visste det, at min gudmor, Anna/Anniken Holmsen bodde i Sverige.
Han har jobbet som rektor, i Bærum.
Og han var frimurer, (noe som jeg var litt skeptisk til).
Jeg snakket også med datteren til forstmannen.
Hun bodde i Bergen, og er gift med en kjent fotballspiller der.
Hun sa at Johannes og Ingeborg besøkte dem en gang.
(Men hun likte vel ikke Ingeborg så godt).
Men men.
(Jeg fant disse i Bjørn Ribsskog sin slektsforskning, fra 2002 vel.
Som han sendte meg, da jeg bodde i Liverpool, etter at jeg kontaktet han på e-post).
Johan Ribsskog sin mor, het Marta Marie Klemetsdatter Høstland.
(Høstlandet og Ribsskogen er nabosteder, oppe i Flatanger, fortalte ei Høstland-dame, som jeg kontaktet på Facebook, meg, da jeg bodde i Liverpool).
Johan Ribsskog sin far, var Johannes Olsen Ribsskog.
Min morfars mor var som tidligere skrevet Helga Dørumsgaard.
Hennes mor var Karen Pedersdatter (Fladeby), datter av Anne Helene Eriksen og Peder X-tensen.
Helga Dørumsgaard sin far, var Arnt Olsen Dørumsgaard, (fra Oppdal).
Han var sønn av Marith Arntsdatter og Ole Larsen Dørumsgaard.
Så sånn var det.
Da får jeg vel si at det var greit, jeg har vel fått tatt med litt om mine besteforeldre osv., også nå.
Jeg kjente jo alle mine besteforeldre, som barn.
Men kun bestemor Ingeborg, (og kanskje bestemor Ågot, selv om hun ble litt senil vel, på slutten), kjente jeg som voksen.
Så man må ta med i betraktingen at dette er jeg som er barnebarn, som skriver, om mine besteforeldre.
Og det er ikke så lett for meg, å skjønne om hvordan de er, som hvis det hadde noen jevnaldrende, som jeg hadde gått på skole sammen med, for eksempel.
Så sånn er det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
I det neste kapitellet, så får jeg endelig gå videre litt, og skrive om tiden i Jegersborggate, i Larvik, hvor mora mi, Arne Thomassen, Pia og jeg, (og Pusi), flyttet til, våren 1978.
Vi får se om jeg klarer å få endelig skrevet om dette nå.
Vi får se.
PS.
Min farmor hadde også flere søsken, (fra oppe i Rollag), som slo seg ned rundt Sand/Svelvik, 10-15 mil syd/syd-øst for Rollag vel.
Hennes søstre, Margit og Anne, hadde systue, på Sand, i lokalet, som nå huser Smia MC vel, (på ihvertfall 60-tallet vel).
De flytta inn til Strømsø, i Drammen, og hadde systue der, på ihvertfall 70-tallet vel.
Ågot hadde vel også en bror, med navn Ola, som bodde på Sand.
Det er artig historie, om Ågot, og Ola.
Under krigen, så hadde fabrikkeier Jebsen, bestilt ei flaske dram, fra polet i Drammen, (fortalte Ågot meg, på 80-tallet).
Problemet var det, at Jebsen hadde brukt Ågot sitt rasjoneringsklipp, for sprit da.
Og postmannen, (var det vel), erta Ågot, (som var kristen), siden han trodde hu hadde bestilt sprit da.
Så da tok Ågot med dram-flaska, ned til ‘n Ola, (som jeg tror var broren hennes, som bodde på Sand, like ved Berger, vel), og de drakk sammen opp flaska vel.
(Enda Ågot nesten aldri drakk).
Så sånn var det.
Jeg syntes den historia var artig.
Og ba Ågot om å seinere fortelle historia, igjen, for min klassekamerat, Ulf Havmo, som hadde blitt med meg bort på Sand, hvor jeg pleide å spise middag, etter skolen, de første årene, som jeg bodde hos faren min, (fra høsten 1979 og utover).
Men da ville ikke Ågot fortelle historia, (til Ulf Havmo), men ble flau.
Seinere tulla Ulf Havmo, når han var gjest hos meg, og pleide noen ganger å si, ‘Å så godt – Ågot’.
Uten at jeg skjønte noe særlig av hvorfor.
Jeg skjønte ikke hvorfor Ulf Havmo prata sånn om farmora mi, men han var kanskje glad i bestemødre da.
(Ulf Havmo smilte vel lurt, mens han sa disse ‘glosene’).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg fortsetter aa soeke paa jobber. Denne gang som Assistant Manager
fromErik Ribsskog eribsskog@gmail.com
tojbarrie@berghaus.comdateWed, Sep 14, 2011 at 12:34 PM
subjectAssistant Manager
mailed-bygmail.comhide details 12:34 PM (0 minutes ago)
Hi,
I read about this job on the Jobcentre website, and wanted to please apply for this job.I’ve been working as a Shop Manager and Assistant Manager for a total of ten years, in Scandinavias largest retail-chain ICA/Rimi. I was HR-responsible for up to 25-30 employees in this job, and I even won a prestigious in-house competition, in shop-running, and got a letter from Rimi-founder Stein Erik Hagen, who wrote that I was very hard-working and a very good manager.
I’ve also learned skills like Economy, Marketing, Management and IT, from studying five years at university-level, in Norway and the UK.
I’ve also gone to economy-line at Upper Secondary level where I spesialised in Marketing and Information Management.I attach my CV and hope to hear back from you!
Yours sincerely,
Erik Ribsskog
