 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Complaint about the Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 25, 2012 at 9:42 AM | |
|
To: Jeffrey.LAMB@ec.europa.eu Cc: gudmundur.einarsson@efta.int | ||
| ||
Fler ting, som jeg husker fra det første året, som jeg bodde i Oslo.
Det var, at Lill Beate Gustavsen, og Pia fra Korea, de dro meg med på Rockefeller, en fredagskveld vel, for å se filmen ‘The Wall’, med Pink Floyd.
Den filmen hadde jeg ikke sett før da.
Og jeg likte dette konseptet, som ble kalt Rock Cinema vel, veldig godt.
For det var kult syntes jeg, at man kunne sitte der, med en halvliter, mens man så på en kul film da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som min tremenning Øystein Andersen og jeg, gikk rundt i Oslo Sentrum, for å finne på noe å gjøre, dette studieåret.
(Vi hadde vel spilt biljard, der hvor det en gang var et bad, (Nedre Torggata bad vel), ved Rockefeller der da).
Og så var det gratis kino, på Rockefeller husker jeg.
(Dette la jeg tilfeldigvis merke til, da vi gikk ikke så langt unna inngangspartiet, til det diskoteket der).
Og det var filmen ‘Apokalypse nå!’, (om Vietnam-krigen), som Rockefeller viste gratis da.
Så jeg dro med Øystein inn der, for å se på på den filmen da.
Siden jeg jo hadde vært på Rockefeller og også på Rock Cinema vel, tidligere da.
Og den filmen virka jo dritkul, (syntes jeg), med helikoptere som fløy i formasjoner, med musikk av the Doors, og med bomber og napalm her og der da.
Men Øystein ville ut da.
Han ville ikke så på denne filmen.
Enda den filmen var gratis.
Og enda Øystein liksom var film-frik da.
Jeg spurte Øystein etter at vi hadde gått ut, hva dette kom av, at han ikke ønsket, å se på den filmen.
Men da svarte ikke Øystein noe klart, (som jeg klarte å forstå, ihvertfall).
Så det lurer jeg vel på ennå, hvis jeg skal være ærlig.
Kanskje grunnen var at Øystein var adoptert, fra Sør-Korea, og likte å se på at ‘kinesere’ ble drept, på lerretet?
Det er mulig.
Hvem vet.
Men Øystein dro meg jo seinere dette studieåret, med for å se på filmen ‘Casualties of War’, som også var med handling fra Vietnam-krigen, på Klingenberg kino.
Så hva som dette skyldes, at min tremenning, Øystein Andersen, ikke ville se på filmen Apocalypse nå!, gratis, på Rockefeller der, dette skoleåret, (enda jeg syntes at den filmen virka rimelig kult), det veit jeg ikke.
Men men.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.
Så var det en kar, som handla der, som ble kalt for Percy.
Og Vanja Bergersen, som jobba deltid i kassa der, hu sa en gang, til butikksjef Kristian Kvehaugen og meg, (på et personalmøte, var det vel), at han Percy hadde sagt det til henne det, (en gang), at ‘vet du hva jeg kan gjøre med deg?’, (eller noe).
Så han Percy hadde et veldig dårlig rykte da.
Og en gang, så rappa han en kurv med mat der.
Så assistent Irene Ottesen og meg, vi løp etter han, til blokka der han bodde, like ved butikken der da.
Men jeg lot han slippe unna.
Percy var en kraftig kar, og kunne nok være farlig å slåss med, (tenkte jeg).
Og han hadde jo et veldig dårlig rykte.
Så jeg tenkte at det var ikke noe vits, i at Irene Ottesen og meg, ofra helsen vår, på grunn av en handlekurv med mat, (som hans slektninger seinere betalte), til drøye hundre kroner da.
Vi visste jo hvem han Percy var liksom.
Det viktigste var vel at vi sørga for at noe lignende ikke skjedde igjen, tenkte jeg vel kanskje da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg lurer på det, om han Percy, var en kar, som bodde på Abildsø der, på den samme tida, som jeg også bodde der.
Jeg husker det, at etter jul, dette skoleåret.
Så fikk jeg mast meg til, å få låne brødristeren, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på besøk hos henne, på Sand der.
For jeg merka det, at jeg ikke hadde så mye penger igjen, av studielånet, (etterhvert).
Så jeg tenkte det, at jeg kunne kjøpe sånne ferdig-oppskjærte brød, og så riste dem, i en brødrister, på kjøkkenet, som var ved siden av hybelen min, på Abildsø der da.
For jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza der, av familien Jorås, (som jeg leide av da).
Men å riste brød, i en brødrister, det hadde dem ikke sagt noe om.
Også kjøpte jeg også sånne ferdig oppskjært Norvegia-ost-skiver da.
(Som Magne Winnem hadde tatt med, den gangen, da også Cecilie Hyde var på besøk hos meg, i Uelands gate der).
Også spiste jeg toast med hvitost da liksom.
Siden dette var en god del billigere enn burgere da liksom.
(Selv om jeg merka det, at det liksom mangla noe, når jeg bare spiste de her osteskivene da.
Det ble jo som at noe mangla, når jeg ikke fikk i meg skikkelig middag, mener jeg.
Og det merka jeg også, at jeg ble ikke helt fornøyd, av bare brødskiver med ost.
Man måtte vel ha litt proteiner, som i kjøtt fra okse, svin eller kylling, i kosten også, for å bli fornøyd, skjønner jeg nå ihvertfall.
Og det skjønte jeg vel også ganske klart på den her tida og.
Men jeg hadde litt dårlig råd da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og den dagen, som jeg dreiv på, og prøvde hvordan det blei, å bare leve på disse her rista brødskivene, med hvitost da.
Så dukka plutselig han Percy opp, (lurer jeg på om det var ihvertfall), på døra mi, på Abildsø der da.
Han hadde jeg vel såvidt møtt, utafor Abildsø-kiosken der en gang før vel.
Noe sånt.
Ihvertfall så dukka han opp på døra mi da.
Og ville inn og si hei da.
Og han var tydelig opprørt.
Han hadde krangla, med faren sin, var det vel.
Percy, (hvis det var han), sa det, husker jeg, at han ville ‘bli som meg’.
(Eller noe).
Og ha egen hybel, osv., da.
Og så fikk han noen rista brødskiver med hvitost da.
Som vi mekka i den brødristeren til bestemor Ågot der da.
På hybelkjøkkenet, som jeg delte med den andre hybelen der, i første etasje, i huset til Berit og Gunnar Jorås der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det er mulig at han karen, som jeg spanderte toast med hvitost på, ikke var han Percy da.
Det er mulig at jeg roter, og at dette var to forskjellige folk.
Det er mulig.
(Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Men jeg har lurt på om dette kan ha vært den samme personen seinere.
(Uten at jeg er helt sikker på det da).
Som både spiste brødskiver med hvitost, hjemme hos meg, på Abildsø der.
Og som bodde på Bjørndal, og rappa en handlekurv med mat, mens jeg jobba, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal der.
Det er mulig.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Han Kjetil, som pleide å dra på ‘Haleluja-møter’.
Han var også på besøk hos meg, på hybelen min, på Abildsø der da.
Og da spilte jeg blant annet et band som het Nitzer Ebb for han, husker jeg.
For han digga sånn ekstrem musikk, (mener jeg å huske).
Så jeg syntes at jeg måtte sette på noe ekstremt noe da.
Og dette var jo musikk som Cecilie Hyde og søstera mi, hadde ‘hypet’, (og ufarliggjort), skoleåret før, da jeg gikk på skole i Drammen.
Så jeg satt på en maxi med de da.
Og så begynte vel han Kjetil å høre på det bandet etter dette da.
Det er mulig.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
For skoleåret etter at jeg bodde på Abildsø.
Så var jeg sammen med ei dame, (fra Stovner), som het Ragnhild, (i noen uker ihvertfall), som jeg møtte på Radio 1 Club en gang, som Magne Winnem gikk tidlig hjem.
Like etter at jeg hadde fått meg jobb, på OBS Triaden, i oktober 1990 vel.
Og en gang, som jeg var ute med hu Ragnhild.
I Oslo Sentrum der.
(Fordi hu ville vel hilse på kameratene mine, Magne Winnem og Andre Willassen, som vi møtte på Burger King, nederst i Karl Johan der da).
Da møtte vi også like etterpå han Kjetil fra Abildsø.
Ved Jernbanetorget der.
(Like etter at vi hadde møtt Winnem og Willassen på Burger King der da).
For hu Ragnhild og jeg skulle vel ta T-banen, tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da hadde visst han Kjetil fra Abildsø begynt å vanke på Blitz.
For han fortalte meg først det, og så fortalte han meg det, at Nitzer Ebb, det var ‘nazi-musikk’.
Jeg svarte vel det, at det visste jeg.
Men jeg gikk jo sammen med hu Ragnhild der.
Så jeg fikk vel ikke forklart meg ordentlig.
For dette var jo musikk som sosialister og friker, i Lyche-gjengen, i Drammen, (som søstera mi var med i), hadde hørt på, og ufarliggjort da.
(Skoleåret før).
For de hørte jo på masse forskjellig ‘sær’ og ekstrem musikk da, (sånn som jeg husker det ihvertfall).
Og det var jo ikke sånn, at man ble nazist, fordi om man hørte på den og den sangen, mente jeg da.
Så det er vel diskuterbart, om Nitzer Ebb var nazi-musikk, mener jeg.
Nazistene hørte vel på hornmusikk og sånn, tror jeg.
Noe sånt.
Så sånn var vel antagelig det.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg mente ihvertfall det, at selv om jeg hørte på samme musikk, som noen nazister også hørte på.
Så betydde jo ikke det, at jeg var nazist da.
Jeg er vel liberal da, (heter det vel).
Så jeg liker å ha frihet til å gjøre ting liksom.
Selv om hadde lest i ‘Mein Kampf’, av Adolf Hitler, (for nysgjerrighetens skyld da), så betyr jo ikke det, at jeg er nazist liksom.
For hvis man skal skjønne hva nazismen egentlig er.
For å argumentere mot den, for eksempel.
Så kan det vel kanskje lønne seg, å for eksempel lese Mein Kampf, for å forstå mer om hva dette dreier seg om da.
Det er jo ikke sånn, at noe musikk eller noe du leser, bare går rett inn i hodet ditt, og programmerer deg, mener jeg.
Man har jo en dømmekraft, og en kritisk sans, som man kan bruke, når man leser for eksempel Blitz-avisa, Klassekampen eller Mein Kampf da.
Det er jo ikke sånn at man er blitzer selv om man leser i Blitz-avisa liksom.
Eller at man er kommunist fordi at man leser i Klassekampen.
Eller at man er nazist fordi man leser Mein Kampf.
Det kan jo være at man kjeder seg, eller er nysgjerrig også, (for eksempel).
Men noen folk er kanskje litt trangsynte da, og ignorante, og tror kanskje at det er sånn, at hvis man leser i en bok, så går det man leser, rett inn i hjernen ens, og programmerer en, sånn at blir kommunist, eller noe.
Jeg tror ikke at det er sånn.
Jeg tror at mennesker har en fri vilje, (heter det vel), som gjør at man kan lese i sånne bøker, uten at man blir for eksempel kommunist eller nazist da.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, dette skoleåret, så stoppet noen som jobba for Levis meg, i Karl Johans gate der, husker jeg.
De lurte på om jeg ville være med på en markedsundersøkelse.
Levis ville prate med tenåringsgutter/unge menn, i Oslo, om sine nye klær.
Og man fikk et gavekort da, på hundre kroner, (eller noe sånt).
Møterommet, som Levis hadde leid, lå i Karl Johans gate der, (husker jeg).
Ved Egertorget der cirka vel.
Og i en pause så fant vi som var med på dette ut.
At Levis også hadde leid nabo-rommet.
Og der satt det noen og filmet oss da.
(Fikk vi bekreftet etter pausen da).
Mens vi var på møte der da.
Noe som var uvant, i 1989 liksom, at man ble filmet da, når man var på møter, osv.
Jeg gikk da i en svart bomullsbukse, husker jeg.
Som jeg hadde kjøpt, i en klesbutikk, som lå i første etasje, på Oslo City der.
(Carlings muligens, men det husker jeg ikke helt sikkert).
Dette var nok antagelig i 1990 da.
Jeg hadde slutta å alltid gå i olabukser.
Siden de var litt dyrere, enn den bomullsbuksa, (som så nesten ut som en dressbukse), som jeg kjøpte da.
For jeg hadde vel kanskje funnet ut det, at Hennes & Mauritz ikke var så kult lenger.
Noe sånt.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så jeg dreit meg nok litt ut, på det Levis-møtet der da.
For jeg svarte det, at jeg ikke alltid gikk med olabukser, men også med bomullsbukser da, til vanlig.
(Og når jeg gikk ut på byen, så gikk jeg jo i dress).
Og jeg sa vel også det, i det møtet, at jeg ikke syntes det var så stor forskjell på hvordan folk, som gikk på de forskjellige utestedene, i Oslo da.
Jeg syntes vel at jeg måtte si noe, mens jeg var på det møtet, liksom.
For jeg var ganske vant til å hevde meg, på skolen, ved å svare riktig på ting som lærerne spurte om da.
Så det var liksom nesten litt min jobb det, (syntes jeg), å prate litt høyt, når jeg var i møter/forsamlinger og sånn liksom da.
(Av gammel vane, fra skolen nærmest).
Det var ihvertfall det jeg var vant med, fra da jeg gikk på videregående, (og spesielt på Sande Videregående), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg var altså med på to sånne Levis-markedsførings-møter, dette studieåret.
En gang aleine, og enda en gang, seinere, sammen med han Kjetil fra Abildsø da.
Da han dro meg med, på et annet sånt Levis-møte, i Stortingsgata der.
Hvor man ikke fikk et like bra gavekort, (mener jeg å huske).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt en god del mer, som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.
Men det får jeg vel skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, tenkte jeg.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Report of crime/Fwd: Kontaktskjema
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jan 25, 2012 at 12:38 AM | |||||||||||||||
|
To: gbrlo <gbrlo@unhcr.org> Cc: gudmundur.einarsson@efta.int | ||||||||||||||||
| ||||||||||||||||
Jeg møtte også Kenneth Sevland, fra Svelvik, (og språkreisen til Weymouth, sommeren 1986, som jeg har skrevet om i Min Bok), på Oslo City en gang.
Han skulle på platebutikken der, og jeg stod og hang like ved den, etter å ha spist en burger til frokost, som vanlig vel, på burgersjappa Wendy’s, (eller om det var Wimpy’s), på Oslo City der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Sevland fortalte det, at han gikk på noe slags datalinje, på en folkehøgskole, ute i Bærum der.
(Sevland hadde jo gått Kontor og Administrasjonslinjen, på Handel og Kontor, på Sande Videregående.
Så han hadde jo ikke fått artium.
Så han måtte jo begynne på folkehøgskole, istedet for på en vanlig høgskole, sånn som meg da, som begynte på NHI.
Likevel har jeg forresten sett det, tidligere iår, at Sevland faktisk er på Facebook-gruppen, til NHI.
Men om han faktisk har gått der, eller ikke, det vet jeg ikke.
Jeg kan ikke huske å ha sett han der ihvertfall.
Og jeg gikk på NHI skoleårene 1989/90 og 1991/92.
Men det er mulig at han kan ha gått der seinere da.
Hvem vet).
Sevland sa også det, at han bodde ute i Bærum der, sammen med en medelev-dame, fra Sande Videregående, som han var sammen med da.
Jeg spurte hvem det var.
Og Sevland sa at det var ei som pleide å ha masse kviser.
Jeg skjønte fortsatt ikke hvem det var.
Men Sevland inviterte meg ut for å besøke dem, ute i Bærum der da.
Men jeg skjønte ikke hvilken skole det var, som Sevland gikk på.
Så jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg dit liksom.
Og jeg visste heller ikke hvem dama hans var.
Samtidig så hadde det skjedd så mye, det skoleåret, som jeg gikk på den samarbeidsavtalen, i Drammen, på Gjerdes Videregående.
Så jeg syntes vel ikke at jeg kjente Sevland så bra lenger kanskje.
Så jeg droppa bare det, å dra ut til et sted jeg ikke skjønte noe om, ute i Bærum der.
For å besøke han Sevland da, (som kunne være litt sur/grinete/sippete-aktig kanskje), og ei dame med masse kviser der liksom.
Da ville jeg bare blitt det tredje hjulet på vogna, (vil jeg si).
Det var vel derfor at jeg droppa det besøket, vil jeg vel tippe på.
Jeg husker ihvertfall at jeg ikke hadde lyst til å besøke Sevland ute på Bygdøy der, (eller hvor dette var igjen).
Jeg hadde jo allerede vært å besøkt Magne Winnem, ute på Rimi Nadderud der.
Så jeg var kanskje litt lei av å kjøre buss uti Bærum der og.
Hvem vet.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og etter denne episoden, så så jeg vel aldri Sevland igjen, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg var ferdig, med de siste eksamene, (var det vel), på NHI.
Så møtte jeg også Brunkremtrynet, (ei jeg dessverre bare husker kallenavnet til, hos den ‘Abildsø-gjengen’, på), igjen, da jeg var på vei ned til byen, for å feire.
Hu var vel russ, eller noe, tror jeg.
Hvis ikke hu gikk i andre klasse på videregående da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også møtt Brunkremtryne igjen, en gang, noen måneder før det her og.
Ved bussholdeplassen, i Dumpa der vel.
Det samme stedet hvor jeg hadde møtt henne, den første gangen.
(Den første dagen, som jeg bodde på Abildsø.
Da jeg hadde forvilla meg ut i Enebakkveien der, og satte meg ned på benken, ved bussholdeplassen der, for å ta meg en røyk da.
Siden det ikke var lov å røyke, i hybelen, som jeg leide av familien Jorås der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg sa vel da bare ‘hei’ til Brunkremtrynet.
Men Brunkremtrynet tok dette lenger, og begynte å si at hun ikke hadde tid til å ha noe kjæreste.
For hun hadde skole, jobb og trening, var det vel.
(Noe sånt).
Dessuten så tok det vel litt tid, å ta på seg all den brunkremen i trynet og, hele tida, kan jeg vel tenke meg.
(Bare for å tulle litt).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men den tredje gangen, som jeg møtte henne.
Så skulle hu ut og feste da, på Rockefeller.
Og jeg skulle også ut og feste, for å feire at eksamenene var overstått, (mener jeg at det var).
Brunkremtrynet og venninnene hennes, de spurte meg, om jeg skulle bli med dem, på Rockefeller da.
Og jeg hadde ikke noen spesielle planer.
Så jeg ble med dem dit da.
Men det var et slags ungdomsdiskotek der, i første etasje vel.
Og alkoholservering i andre etasje der da.
Så det var ikke sånn at jeg bare hang med Brunkremtrynet og dem, hele tida der da.
For Brunkremtrynet var vel bare 17 år gammel, tror jeg.
Så hu hadde ikke lov til å kjøpe alkohol da, hvis jeg husker det riktig.
Så derfor måtte jeg liksom være litt overlegen da.
Siden jeg var over 18 år, og dem ikke var det.
Så det var ikke sånn at jeg akkurat hang sammen med Brunkremtrynet og venninnene hennes, inne på Rockefeller der, hele tida.
Men jeg gikk vel bort til dem på dansegulvet og sånn, i fylla, noen ganger, tror jeg.
Så det var ikke sånn at jeg feira at eksamenene var ferdig, med noen kamerater, eller med noen medstudenter, fra NHI.
For Magne Winnem var jo i militæret, på den her tida.
Og det var ikke sånn at jeg pleide å feste så mye, sammen med de andre studentene, på NHI da.
Men jeg hadde mer eller mindre flaks da.
Siden jeg møtte hu Brunkremtrynet, ved bussholdeplassen, på Abildsø der, (som vanlig, kan man vel nesten si.
De gangene som jeg møtte henne, så møtte jeg henne alltid ved bussen der, sånn som jeg husker det).
Og ble med hu og venninnene hennes, ut for å ‘rocke’, på Rockefeller der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men dette var vel den siste gangen, at jeg så noe mer til henne og, tror jeg.
(Selv om jeg også vagt husker det, at hu babla noe om det, at jeg egentlig ikke skulle ut, den gangen.
En senere gang.
Men det skulle jeg faktisk.
Jeg hadde jo på meg dressjakke og alt.
Og det her var vel på en torsdag, som var den faste kvelden, for studentkroer og sånn da.
Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, på den tida, som jeg bodde på Abildsø.
Så dro hu Lene og hu Anne Lise, meg med hjem, til ei katolsk jente, som bodde i Dumpa på Abildsø der da.
På en slags fest der da.
Da satt vi bare rett opp og ned, i stua dems der, husker jeg.
Uten å drikke eller si så mye vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da sa Lene og Anne Lise, om hu jenta, at hu ‘var katolsk’, mens jeg satt der da.
Jeg kjente ingen katolske folk, fra Bergeråsen, (for å si det sånn).
Så jeg bare svarte ‘å ja’, (eller noe).
Og det ble vel ikke forklart noe mer.
Jeg syntes det var litt uvant, at hu jenta var katolsk.
Det var ikke sånn at jeg hadde møtt noen norske katolikker før, tror jeg.
Men katolismen er jo en ganske kjent religion da.
Og en europeisk en, må man vel nesten også si.
Så det var ikke sånn at jeg fikk sjokk akkurat, av dette, at hu jeg hadde blitt dratt med på besøk/fest hos, var katolikk da.
Men jeg syntes nok at dette kanskje var litt uvant da.
Så jeg oppførte meg kanskje litt reservert da, da jeg var hjemme hos hu katolske jenta på Abildsø der da.
På en slags fest der da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men meg.
Magne Winnem, han klarte også å lire ut av seg, en mer eller mindre lur kommentar, da han var på besøk hos meg, en gang, på Abildsø der da.
‘Synes du at jeg er stygg, Erik’, spurte Winnem om da.
Det syntes jeg at ble litt flaut.
Winnem så vel helt vanlig ut, egentlig kanskje.
Og var høy og stor.
Men han hadde kanskje dårlig selvtillit da.
Og jeg selv hadde jo også vært utsatt for mobbing, på ungdomsskolen og var sent i puberteten.
Så jeg hadde kanskje ikke så god selvtillit selv heller.
Etter å ha måtte bo alene, fra jeg var ni år og.
Og vi var jo jevngamle, så det var litt vanskelig for meg, å være som en far, for Winnem da.
Så jeg bare svarte ikke noe.
Winnem fortalte også, at han hadde vært hos tannlegen, og at han hadde hatt noen hull, på fremsiden, av fortennene sine.
Jeg hadde faktisk lagt merke til det, at Winnem hadde hatt noen gule flekker, på forsiden av tennene sine.
Men det måtte han vel ha lagt merke til selv og, når han pussa tennene sine, osv.
Men det var nesten sånn, syntes jeg, at Winnem bebreidet meg, fordi at han hadde hatt misfargede tenner da.
Men jeg var jo ikke noen tannlege heller akkurat.
Så jeg kunne vel ikke vite hva de flekkene hans på tennene kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Winnem er jo liksom sånn ovenpå ofte, og skal hele tiden finne på noe da.
Og jeg hadde jo bare kjent han, fra skoleåret før.
Så det var jo ikke sånn at jeg visste alt om han liksom.
Så det ble som noe litt rart dette, at Winnem spurte meg, om jeg syntes at han var stygg, osv.
Og Winnem ville jo også, (som jeg skrev om, i det forrige kapittelet), at jeg skulle kjøpe en lik walkman til han, som jeg selv hadde kjøpt meg, på Fritjof Arngren sin butikk, ute i Skøyen der.
Så kanskje Winnem ikke syntes at han var noe kul da, og liksom prøvde å bli like kul som meg, (hvis jeg var noe kul), ved å henge sammen med meg da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
Men Winnem fant jo alltid på ting.
Som å dra på diskoteker og dansketurer, osv.
Så at han skulle ha dårlig selvtillit, det passet jo ikke så bra med det, at han jo var en person, som alltid fant på mye å gjøre, i helgene, osv.
Så hvordan dette egentlig var.
Det tørr jeg ikke å gjette på.
Det kan hende at Winnem bare tulla med meg og.
(For alt hva jeg vet).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Så godt kjente jeg ikke Winnem, (at jeg tørr å si det her helt sikkert), for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde også noen tøffe kamerater, fra ute i Røyken vel.
En het Karl, (eller noe), tror jeg.
Winnem dro meg med ut med de, på et utested, ved St. Olavs Plass, en gang.
Ei dame spurte meg Winnem og meg om, ‘er det noe jeg burde vite om Karl(?), før jeg blir bedre kjent med han eller?’.
Winnem og jeg svarte det, at han Karl var vel ok.
(Noe sånt).
Uten at jeg kjente han Karl så mye.
Men hva skulle jeg svare da liksom.
Jeg måtte vel svare noe, og jeg regna vel med at kameratene til Winnem var ok da.
Så jeg sa vel det da, til hu dama som spurte meg om hvordan han kameraten til Winnem var da.
(Mens hu gliste eller halvveis lo litt vel.
Mens vi satt på det utestedet ved St. Olavs Plass der da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Winnem hadde også vært på en vinterferie eller påskeferie, (var det vel), dette studieåret, sammen med disse kameratene sine, fra Røyken da.
Ei jente hadde visst gått rundt i bare en sånn body der.
(Kanskje en sånn som Christell fikk til jul, året før vel, da vi feira jul hjemme hos hu Solveig som var telegrafist på Scandinavian Star, som jeg skrev om, i Min Bok).
Og da hadde visst den body-en vært for stor, sånn at fitta hadde syntes da, fortalte Winnem.
Etter at han kom hjem fra den her slalomferien da, i Hemsedal, (eller hvor det var).
Hvor de vel også hadde hatt ‘after-ski’ og sånn vel.
(Hvis jeg husker riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nå er det fortsatt rimelig varmt, her på det rommet jeg bor på nå, i Fairfield, i Liverpool.
Så dette kapittelet blir nok ikke så veldig langt, merker jeg.
Men jeg ser på notatene mine her, at det fortsatt var en del mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde, i Oslo.
Så jeg får skrive mer om dette, i de neste kapitlene, (tenkte jeg).
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Hallå Ole-Petter
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 24, 2012 at 8:11 PM | |
|
To: opm@hotmail.no Cc: jan.henrik.hakestad@politiet.no | ||
| ||
PS.
Og så gikk batteriet tomt, på kameraet mitt, så jeg fortsatte å ta bilder med mobilen:
PS 2.
Jeg skjønte det, at jeg ikke bodde så langt unna Matalan og tidligere Netto, (der hu svenske Amanda jobba, som en gang stoppa meg i kassa, og spurte om jeg var norsk, for hu mente at hu klarte å høre det, på engelsken min da).
Så jeg traska litt rundt her, til jeg fant det området igjen da.
Og Netto hadde nå blitt til Ugo, (som jeg aldri har hørt om før).
Og jeg spurte om hu Amanda jobba der, (som jeg har prata såvidt med, et par ganger før da, og gitt web-adressen til bloggen osv., da).
Men hu hadde dratt tilbake til Sverige, svarte en kollega av henne der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
(Siden jeg har skrevet om hu Amanda på bloggen før, mener jeg.
Det er ikke så ofte at man finner skandinaver, i butikkene her, for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Og når det gjelder de politifolka i sivil, på et av bildene ovenfor.
(For det er vel politifolk i sivil, som det er snakk om, hvis jeg skulle tippe, på det bildet, av den politibilen).
Så er det ikke første gang, at jeg har sett det, at folk kledd i sivil, (unge damer osv.), har gått og satt seg, inn i en politibil, her i byen.
Jeg så det en gang, ved St. John’s-senteret, i Liverpool Sentrum, for 4-5 år siden vel.
(Eller noe).
At en gjeng med unge voksne, (kledd i sivil), gikk og satt seg, bak i en politi-van da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
|
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
FW: Complaint about the Domstoladministrasjonen in Norway/Fwd: Ny oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Oppdatering til direktør Langbach/Fwd: Klage til direktør Tor Langbach/Fwd: 201100001 Henvendelse vedr klage
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Jan 24, 2012 at 4:57 PM | |
|
To: Jeffrey.LAMB@ec.europa.eu Cc: gudmundur.einarsson@efta.int | ||
| ||
