Ove hadde vel forklart meg, at jeg kunne ta toget, til Sonsveien stasjon.
Når jeg skulle besøke Runar og dem, ute i Son, sommeren 1990 da.
Så det gjorde jeg da.
Det er mulig at Ove var ved togstasjonen, på sykkelen sin, og viste meg veien å gå da.
For dette var et lite stykke utafor Son.
Og jeg hadde aldri tatt toget til Son før, (bare sitti på med faren min, i bil eller båt), så jeg var ikke helt sikker på hvor Sonsveien stasjon lå da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Pia og jeg, vi hadde besøkt Ove og dem før.
Pia og jeg vi lærte å spille poker der, (av onkel Runar), husker jeg, en ferie vi var på besøk der, mens vi gikk på ungdomsskolen vel.
Men mens jeg gikk på videregående, så var jeg ikke så ofte uti der.
Jeg husker at jeg var der en gang, mens kusina mi Susanne, satt og sa ‘kødd’ ved matbordet.
‘Vet du hva det betyr’, sa onkel Runar da.
Uten at Susanne svarte så særlig klart vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne sommeren, var vel den sommeren, som Susanne hadde begynt å snakke som Donald, ved matbordet.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Plutselig så begynte Susanne, å snakke som nettopp Donald da, ved frokostbordet en morgen vel.
Etter at vel Ove hadde fortalt det, at Susanne hadde lært seg å prate som Donald da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var et stort og flott hus, som Runar og dem bodde i, ute i Isdamveien, i Son da.
Faren min, (og onkel Håkon og også Erik Thorhallsson), hadde jo bygget dette huset, for onkel Runar, på begynnelsen av 80-tallet.
De hadde ikke bare kjøleskap, men også etort kjølerom, husker jeg.
Og huset var på to etasjer, med mange soverom, (jeg vet ikke nøyaktig hvor mange), og også svømmebasseng.
Men svømmebassenget, det hadde ikke Runar råd til å lage ferdig, sammen med resten av huset.
Så selv om Runar og dem, hadde flytta inn i dette huset, kanskje fem år tidligere, (eller noe).
Så var fortsatt ikke svømmebassenget ferdig.
Svømmebassenget ble ikke ferdig, før rundt 1997, (husker jeg), altså 10-15 år etter at Runar og dem hadde flytta inn der.
Dette husker jeg fordi Runar og dem hadde et eget slektstreff, ute i huset sitt i Son, i 1997, mens jeg jobba som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal, og hadde en rød Toyota HiAce, (som jeg hadde kjøpt brukt, av automat-firmaet til tremenningen min Øystein Andersen og Glenn Hesler).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar pleide å spise kneipskiver med gulost, husker jeg.
Fra et tidligere besøk der.
Så selv om han tjente mye penger, som tannlege, så var det ikke så mye luksus-pålegg osv., der.
Dem hadde nok ikke så høyt matbudsjett, (tror jeg), for å si det sånn.
Noe jeg var vant til å ha, så jeg klagde kanskje litt, når jeg var på besøk der da.
Siden jeg kanskje savnet cola-en min, osv., da.
Det er mulig.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men de pleide å ha sånne frosne juice-konsentrat-bokser der.
Som man måtte blande ut med vann da.
Så jeg husker det, at det hendte at Ove spurte faren sin, om vi kunne få lov å ta en sånn juice-konsentrat-boks, i kjøle/fryse-rommet der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove var litt forfengelig, må man vel si.
På rommet sitt så hadde han en plakat, (eller klistremerke), hvor det stod at, ‘alt kler den smukke’.
Så Ove syntes selv at han var pen da.
Så selvtilliten hans var det nok ikke noe galt med.
I kjelleren der, så hadde ungene sitt eget oppholdsrom liksom.
Og der, så stod den gamle, grønne sofaen, til faren min, (som han hadde lagd selv), fra Hellinga 7B da.
Den hadde vel Runar fått eller fått kjøpe billig av faren min da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar tok oss med ut i båten deres.
Som lå nede i Son havn vel.
Vi kjørte litt rundt i Oslofjorden der, og bada fra båten husker jeg.
Ove og jeg og muligens Heidi vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at Ove og jeg, vi løp noen runder, på den idrettsbanen, ute i Son der, en gang.
Og jeg lurer på om det kan ha vært denne sommeren.
Jeg klarte ikke å holde følge med Ove, husker jeg.
Jeg røyka jo, og det gjorde ikke Ove.
Og jeg hadde jo ikke hatt gym engang, (men bare festa og tulla ganske mye), inne i Oslo, når jeg hadde studert på NHI da.
Runar kom ned til løpebanen, etter at Ove og jeg hadde løpt rundt i bortimot en time vel.
Runar syntes at jeg gjorde det ganske bra.
Til å være utrent, (eller noe), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove hadde vært et år i USA, på high School, (eller noe).
Og der hadde han begynt å spille amerikansk fotball.
En gang hadde en kar der borte takla han bakfra, utenfor spillets gang, sånn at han fikk en skade, fortalte Ove, en gang, (på Sand vel).
Men Ove hadde fortsatt å spille amerikansk fotball, med Kolbotn Kojaks, (var det vel), etter at han kom tilbake fra USA da.
Og Ove ble norgesmester, i amerikansk fotball, sammen med Kolbotn Kojaks, et år på 80 eller 90-tallet da.
Og Ove var også med i NM, i Aerobic, et år.
(Uten at jeg husker om han ble norgesmester, eller ikke).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove fortalte det, en gang, på Sand, at mens han var i Amerika, så hadde to kamerater av han der, tatt han med opp på toppen, av en høy skyskraper.
Også hadde de liggi oppå toppen av skyskraperen, og røyka marijuana/’pot’, sa Ove da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kusina mi Heidi, var visst mer eller mindre sammen med den ganske mye eldre nabogutten, på den her tida.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Heidis lillesøster, Susanne, hu hadde Ove sagt om til meg, en gang, husker jeg.
At hu var så populær på skolen, at de andre jentene i klassen hennes, stod og venta på henne, når hu kom på skolen, om morgenene.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette var vel før hu yngste datteren til Runar og Inger, (som er i Jehovas Vitner, og er fra Sande), ble født.
Nemlig Benedicte vel.
Så den yngste av ‘ungane til Runar’, på den her tida, det var vel Øystein, (mener jeg).
(Så jeg hadde altså både en tremenning og en fetter, som begge het Øystein da).
Ove hadde vel fått en kassett, med musikk, som jeg hadde tatt opp for han.
(Det var kanskje det jeg dreiv med, når jeg var tilbake i Oslo.
Når jeg hadde fått nok av Ove, ute på Sand, tidligere denne ferien.
At jeg var hjemme på Abilsø, og tok opp en kassett, med forskjellig musikk, for Ove da).
Og jeg husker at Øystein, (som vel omtrent ikke engang hadde begynt på skolen, på den her tida), dreiv og digga en sang, som jeg vel hadde tatt opp, for Ove da.
Og det var the Cure, med ‘the Hanging Garden’, (husker jeg).
‘Liker du den musikken?’, husker jeg at jeg overhørte at onkel Runar spurte Øystein om da.
‘Ja’, svarte vel Øystein da, mener jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei pen tenåringsjente, som Ove og dem kjente, dukka opp der, hos Ove og dem da, en dag.
Ove og dem lurte på om jeg ville bli med dem hjem, til hu pene tenåringsjenta.
Men dette var kanskje etter at jeg hadde vært hos han Roger på Fjell, som jeg syntes det virka som, at ble sur på meg, siden jeg liksom hadde prøvd å hevde meg og sånn, (som vanlig nesten da).
Så jeg orka ikke mer krangling om damer, (som jeg forestilte meg, at dette nok kanskje sannsynlig ville ende i.
Mellom Ove og meg da).
Så jeg bare sa det, at jeg ikke gadd, å være med, til der hu pene tenåringsjenta bodde da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Seinere, mens jeg jobba på Rimi vel.
Så foreslo Runar og faren min, ute på Sand en gang.
At jeg skulle bo hos Runar og dem, og jobbe gratis, med å programmere et dataprogram, for tannleger.
Men det gadd jeg ikke, for å si det sånn.
Jeg hadde ikke noe lyst til å bo hos Runar og dem.
Jeg var jo vant til å bo for meg selv inne i Oslo, (og på Berger), og også ha min egen inntekt.
Så det å bo hos Runar og dem, uten å engang ha noen fast inntekt, det hørtes ut som tortur, for meg, husker jeg.
Så det svarte jeg rimelig bestemt nei til, husker jeg.
Jeg kan ikke si at Runar og faren min kjente meg, (som jo er en veldig uavhengig person, må jeg vel si), noe særlig bra, hvis de trodde at jeg skulle synes at det var et bra forslag.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Runar og dem, de fortalte også, på Sand en gang, noen år etter dette.
At Ove hadde kjørt bilen til mora si vel, i fylla og kræsja, i en rundkjøring, i Son.
Og så hadde Runar lurt forsikringsselskapet, og sagt at det var noen som hadde stjålet bilen.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etterhvert, så var ferien min i Son over, for denne gang.
Seinere fikk jeg høre det, av Heidi vel, at jeg hadde klaget på Runar i matbutikken, for jeg hadde synes at dem kunne kjøpe cola og ikke melk/juice/saft, (eller hva det var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg passa nok ikke så bra, sammen med Runar og dem lenger.
Jeg var nok litt for vant til å bo for meg selv, og ha en litt bohem-aktig og uavhengig livsstil, inne i Oslo.
Og jeg hadde jo også bodd for meg selv, siden jeg var ni år.
Mens onkel Runar vel var ganske kontrollerende, ovenfor ungene sine, må man vel si.
Så det ble litt som et ork for meg, å være på besøk hos dem.
Og det var ikke sånn, at jeg dro på besøk til dem, i noen ferier igjen, etter dette.
Jeg var der vel bare på et overnattingsbesøk, i forbindelse med et slektstreff, en god del år etter dette, i 1997.
Så det var sånn at jeg følte meg mer hjemme, hos bestemor Ingeborg, eller hos bestemor Ågot, for å si det sånn.
Enn hos Runar og dem.
Selv om mine bestemødre var gammeldagse, så var det nok litt friere hos dem, enn hos Runar, må man vel si.
Ihvertfall så var det ikke sånn, at jeg savnet det så mye, å være på besøk, hos Runar og dem, i Son.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ove dro meg en gang med til en kar, i Son, (på min alder da), som var litt ‘tufs’ vel.
Og så sa han til meg, (på sin uhøflige måte, som han la seg til, i årene etter, at jeg hadde mest med han å gjøre vel), at han syntes at jeg var ganske lik han snodige karen da.
Så Ove var veldig ovenpå og uhøflig, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg lurer også på om Ove og jeg, dro på Son-kroa, (eller hva det stedet het igjen), en gang.
Men for meg, som var vant til å gå ut, på de største diskotekene i Oslo og i Brighton, osv.
Så var det vel ikke sånn, at jeg våkna så særlig mye opp, på Son-kroa der heller.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Denne sommeren, så var jeg også på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.
Før jeg flytta til Axel og dem, på Furuset.
Hvordan det var, hos bestemor Ingeborg, (hvor også tante Ellen, hennes datter Rahel og hennes venninne Sophia fra Danmark var, denne ferien), det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Ove fulgte meg ikke helt til togstasjonen, da jeg skulle dra hjem igjen, fra denne ferien.
Men han syklet ved siden av meg, et stykke på veien vel.
(Av en eller annen grunn).
Da jeg kom til Sonsveien stasjon.
Så så jeg det, at noen hadde skrevet en vits, med en penn, på en treplanke der vel.
Og det var denne vitsen:
‘Alle barna kom lykkelige hjem fra ferien.
Unntatt Gerda og far, for de var ombord på Scandinavian Star’.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
