 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Thank you for contacting us |
autoreply@lht.co.uk <autoreply@lht.co.uk> |
Sat, Jun 9, 2012 at 7:47 AM | |
|
To:
eribsskog@gmail.com | ||
| ||
Måned: juni 2012
-
Jeg sendte en e-post til Liverpool Housing Trust
Gmail – Thank you for contacting us
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thank you for contacting us
-
Min Bok 4 – Kapittel 13: Mer fra Ungbo
Jeg ble litt forbanna, på Sara, (katta til Wenche), etter at den hadde pissa, på jakka mi.
Så en annen gang seinere, da Sara hadde pissa, på gulvet, (var det vel), inne på Ungbo der, da.
Så tok jeg noe salmiakk, (eller noe), som faren min hadde nevnt, da jeg bodde på Bergeråsen, (som jeg muligens har skrevet om, i Min Bok), at man måtte stappe nesa til katta i, hvis den gjorde fra seg inne.
For da skjønte katta, at den ikke måtte gjøre det, da.
Men da begynte det å skumme, fra kjeften, til Sara, husker jeg.
Så da tok jeg og vaska kjeften til katta, under rennende vann, i en eller annen vask der da, (mener jeg å huske).
Men etter det, så kan jeg ikke huske, at Sara pissa noe mer, på gulvet osv., der inne.
Selv om det også lukta kattepiss, av skinnsofaen der, (hvor jeg pleide å ligge og se på TV), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Wenche, hu dreiv jo og solgte Tupperware-varer.
Og den første tida, etter militæret, så hadde jeg dårlig råd.
Så jeg begynte blant annet å rulle sigaretter selv, og kjøpte sånne Winner Tip-filter og hadde en sånn plastmaskin, for å lage sigaretter i, da.
Og jeg pleide også å spise sånn ovnsbakt leverpostei, fra Delikat, som de solgte, på Rimi, da.
Men den leverposteien, den syntes jeg at var litt kjedelig, da.
Og på den her tida, så kom Delikat, med en ny type leverpostei, som het Bostonpostei, som det var sylteagurk og sånn i da.
(Så jeg reklame for, i avisa, eller noe, da).
Så jeg lagde faktisk min egen Bostonpostei-aktige leverpostei, på kjøkkenet, på Ungbo der, da.
(For jeg hakka opp sylteagurk da, og blanda med vanlig Delikat ovnsbakt leverpostei, da).
Også la jeg den blandingen, oppi en sånn spesiell Tupperware-boks, som Wenche hadde lagt igjen etter seg, på Ungbo der, da.
Og da syntes jeg at det pålegget ble godt da, og samtidig ikke kjedelig.
Jeg hadde kanskje litt mye fritid, for jeg kunne vel like gjerne ha spist leverpostei-brødskiver med sylteagurk-skiver oppå.
Og det begynte jeg vel også istedet å gjøre, etterhvert.
Men en gang, som hu Wenche var innom, på et av sine cirka månedlige besøk kanskje, på Ungbo, mens hu drev med sin bortimot halvårs lange utflytting der vel.
Så spurte jeg henne, om jeg kunne få den Tupperware-boksen hennes, som jeg brukte, til å lage sånn ‘Boston-postei’ i, da.
Men da svarte Wenche, at ‘vet du hvor mye de boksene koster, eller?’.
Men det var jo bare en plastboks, (for å si det sånn).
Og jeg hadde jo aldri vært på Tupperware-party, (selv om Wenche vel spurte meg en gang, det siste året, som jeg gikk, på NHI), så prisen på sånne bokser, det visste jeg ikke, (for å si det sånn).
Men hvor mye kunne en sånn plastboks koste, liksom?
Og hu Wenche, hu jobba jo for Tupperware, så for henne så kosta vel ikke de plastboksene så mye, tenkte vel jeg da.
Og dessuten, (og ikke minst), så hadde jo katta hennes pissa på skinnjakka mi, som jo kosta 1400, (eller noe sånn vel), et par år før det her, og som så ut som ny, (vil jeg si).
Sånn at jeg måtte kaste den skinnjakka, da.
Så hu Wenche, hu opplevde jeg som litt urimelig da, må jeg si.
Når hu begynte å gnåle om hvor dyr en sånn plastikk-boks, til å ha i kjøkkenskapet var.
Når jeg ikke hadde mast på henne, i det hele tatt, om erstatning, for den dyre skinnjakka mi, som katta hennes, (som hu bare hadde forlatt, og overlatt til meg, å passe på), hadde pissa på.
Så da lurte jeg litt på hva som foregikk, inne i hue, på hu Wenche, må jeg innrømme.
Men jeg gadd ikke å lage noe scene, ut av det her, da.
Så jeg bare holdt kjeft da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Wenche endelig hadde hentet Sara.
Noe som tok cirka et halvt år, (eller noe sånt), vel.
Så kom Ungbo-dama en dag på besøk, med en ny potensiell beboer.
Jeg hadde sagt til Ungbo, at de nye beboerne helst ikke burde ha katt.
Men hu Hildegunn, fra Stovner vel, hu så så ordentlig ut, så jeg sa det var greit, at hu flytta inn, (for min del), selv om hu hadde katt, da.
(Og på det møtet, så var det bare tre folk.
Nemlig Ungbo-dama, Hildegunn og jeg).
Ungbo visste vel ikke det, (offisielt ihvertfall), at søstera mi bodde, på rommet mitt.
Men etterhvert så fikk jeg forklart dem det, og Pia fikk også sitt eget rom der da.
Litt etter at Hildegunn flytta inn, (tror jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at det var et Ungbo-møte der, med Ungbo-dama, før Hildegunn flytta inn vel.
Og da var vel søstera mi der, mener jeg å huske.
Og da skrøyt Ungbo-dama, av at det var den mest ryddige Ungbo-leiligheten, som hu noen gang hadde sett.
Og noe lignende sa vel også Øystein Andersen.
At det hadde blitt mye bedre der.
For jeg rydda vekk all mulig krimskrams da, som stod oppå kjøkkenskapene, osv.
Så til så så det mer ut som en vanlig leilighet der, enn som en Ungbo-leilighet da, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siden jeg hadde hatt hele Ungbo-leiligheten aleine, i et halvt års tid ihvertfall.
(Og enda lenger, hvis man tar med tida jeg var i militæret, hvor jeg omtrent var den eneste, som brukte stua der).
Så var jeg ganske vant til å ligge i skinnsofaen og se på TV, osv.
Og da kunne det nok hende det, at jeg klødde meg både her og der, (for å si det sånn).
(Siden jeg var så vant til å ha hele Ungbo-leiligheten for meg selv, da).
Og en gang, som jeg lå foran TV-en og halvsov.
(Og kanskje hadde tatt meg litt på mine private steder, (av en eller annen grunn), mens jeg lå og halvsov, i sofaen der da).
Så kom Hildegunn plutselig inn døra, med storebroren sin, (mener jeg at det var).
Og han skulle absolutt hilse i hånda, da.
Og da mener jeg at jeg overhørte det, at han sa det, at ‘det lukta reker’, (eller noe), av meg.
Men om det fordi jeg hadde tatt meg på pikken, eller fordi at det lukta kattepiss, etter Sara, i den sofaen, eller en blanding, det veit jeg ikke.
Men jeg tror jeg hadde såvidt tatt meg på pikken da, mens jeg lå der.
Jeg var kanskje litt kåt og sånn da, siden Pia jo lå på en madrass, på gulvet, på rommet mitt.
Så var det ikke så lett for meg, å runke og sånn, så ofte kanskje, (for å si det sånn).
Også dusja jeg vel antagelig ikke hver dag, siden jeg var delvis arbeidsledig.
Så det kan hende at det lukta vondt av henda mine, hvis jeg hadde tatt meg på mine private steder, (for å klø, eller noe sånt), mens jeg var aleine hjemme, og lå i sofaen der, da.
For jeg hadde jo ikke forventa det, at det plutselig ville dukke opp noen der, som ønsket å hilse på meg i hånda da, (for å si det sånn).
(Men kanskje han storebroren til Hildegunn trodde at jeg jobba i Ungbo, eller noe.
Hva vet jeg).
Og jeg var vant til å bo der aleine, da.
Men dette her ble jo forferdelig flaut og pinlig da, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at Hildegunn fikk rom der.
Så fikk Pia rom der, og Glenn Hesler ville også ha et rom der.
Så jeg snakka med Ungbo-dama, for både Pia og Glenn Hesler, da.
Og så, etter et måned eller to vel.
Så ville Hildegunn og Pia at Hildegunn sin kjæreste, Rune, (som jobba på den samme skolen eller barnehagen, som Hildegunn, på Stovner vel), også skulle bo der, på det siste ledige rommet.
Pia og Hildegunn sa det, at Rune var ‘homo’.
Men jeg trodde at de misforstod, og at de mente bifil.
Siden han liksom var kjæreste med Hildegunn, da.
Men Hildegunn og Pia, de smiska og maste så fælt, da.
Så jeg sa at det var greit, at han Rune flytta inn der da, for å bevare husfreden, (det jeg sa, det var vel, at ‘det er greit for meg, så lenge det ikke går ut over meg’).
(Noe sånt).
Og Glenn Hesler, han var også i stua der, da.
Den gangen, som Pia og Hildegunn maste på meg, om at han Rune måtte få lov til å flytte inn der, da.
Men Glenn Hesler, han ble vel ikke spurt engang, om hva han syntes, av de her to jentene, tror jeg.
Og han holdt seg bare i bakgrunnen da, og sa ikke noe, mens den her samtalen pågikk, da.
Og jeg orka ikke tanken på at både søstera mi og Hildegunn skulle bli sure på meg da, (for å si det sånn).
For da hadde det nok blitt slitsomt å bo der, (vil jeg nok tippe på).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Rune, han var en høy og kraftig kar, med langt hår.
Så den eneste måten, som man kunne se det, at han var homo/bifil på, det var vel det lange håret, tror jeg.
Rune hadde en kamerat, som var sykepleier, og som lå over hos Hildegunn og Rune, noen ganger.
For Hildegunn og Rune, de brukte etterhvert Hildegunn sitt rom, som stue, og Rune sitt rom, som soverom, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, som Hildegunn, Rune og Runes mannlige sykepleier-venn, lå over, på rommet, til Rune.
Så lå Hildegunn og ulte, hele natta gjennom.
Noen fæle, høye ul, som nesten gikk gjennom marg og bein, (må man vel si).
Og morgenen etter, så gikk Pia og Glenn ut av rommene sine, samtidig som at jeg gikk ut av rommet mitt, vel.
Så vi tre møttes på gangen der da, utafor rommet, til Rune, da.
Og Pia trodde det, at Rune og/eller sykepleier-vennen hans, hadde tatt Hildegunn, i ‘rumpa’, da.
Men jeg synes at de ulene hennes var så høye.
Så at det skal ha vært analsex, da.
Hm.
Jeg har seinere lurt på om de tok ut eggene hennes, av egglederne hennes, (eller noe sånt), for å selge de eggene på svartebørsen, (eller noe).
Siden hu Hildegunn ulte så fælt, da.
(Men dette vet jeg jo ikke sikkert, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, ikke så mange dager etter det her.
Så overhørte jeg det, at Hildegunn og søstera mi, prata sammen, (i den samme gangen der vel).
Og da begynte Hildegunn, å herme etter, den lyden, som hu hadde hørt, at søstera mi hadde lagd, når hu hadde sex med Keyton, på naborommet, til Rune der, da.
Og det var visst noe stønning av noe slag da, ‘uuu-uuu’, (eller noe sånt, da).
Men den stønninga til Pia, den hadde jeg aldri hørt noe til.
Mens den ulinga til Hildegunn, den var jo helt forferdelig, da.
Så det var sånn at jeg lurte på om jeg hadde mareritt, (eller noe sånt), nesten.
Og både Glenn Hesler og jeg var nærmest i sjokke vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), dagen etter den her ulinga, da.
(Selv om Pia vel mente at det bare var analsex, men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, denne tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 12: Mer fra Rimi
En gang, da jeg jobba, på Rimi Karlsrud, så husker jeg at hun ene lederen der, Liv, spurte meg om hva jeg syntes om noe politiske greier.
(Kastrering av voldtektsforbrytere, eller noe sånt, vel).
Men jeg hadde lest det, i VG eller Dagbladet, at det er to ting man ikke bør diskutere på jobb, og det er religion og politikk.
Så jeg svarte ikke noe.
Og da kom det fra hu Liv, at ‘er du ikke samfunnsbevisst da gutt?’.
Men da svarte jeg ikke noe.
For hu var litt sånn ovenpå vel, hu Liv, må man vel si.
Jeg pleide jo ikke å jobbe, på Rimi Karlsrud, så ofte, så jeg følte meg vel ikke så utrolig hjemme der kanskje.
(Det var masse nye koder å huske på, for døra til spiserommet og døra til lageret osv. da, blant annet).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den tida jeg jobba på Rimi Karlsrud, (som ringehjelp da), det må vel ha vært høsten 1993, mener jeg.
For jeg husker at jeg en gang fikk i jobb, å fylle opp klementiner der.
(En lørdag før jul vel).
Og da var det sånn, at det var bare å hive på de nye klementinene, oppå en kjempesvær eksponering der, (mener jeg å huske).
Det var ikke sånn at jeg behøvde å rullere dem.
(Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten ei jente, som jobba på Rimi Karlsrud, som hadde anoreksia.
Og hu hendte det, at var så syk, at hu ikke kunne jobbe, da.
Så derfor var det visst at dem ringte meg, (ihvertfall etter at jeg fikk meg personsøker vel), for å høre om jeg kunne jobbe, enkelte dager, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg jobba også en del, på Rimi Karlsrud, når den butikken ble utvidet, fra grunnsortiment til mellomsortiment, husker jeg.
(Jeg bygde om hyller, etter planogram, (altså et slags kart), og sånn, da.
Hvis jeg husker det riktig).
Og da var også distriktsjef Anne-Katrine Skodvin der, husker jeg.
Og han fruktkonsulenten der, (som var fra Finstad eller Bama vel), han reagerte på noe da, husker jeg.
Han reagerte på at distriktsjef Skodvin og butikksjef Winnem fikk meg krype rundt på alle fire og vaske gulvet der.
(Etter at noen hyller hadde blitt flytta på).
Han fruktkonsulenten, han mente at vi burde heller bruke en sånn langkost, (eller noe), når vi vaska der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han fruktkonsulenten, fra Finstad, (eller om det var Bama), han var også på et Høyre-møte, hjemme hos Elin og Magne Winnem, på Bergkrystallen, i 1994 eller 1995, (mener jeg å huske).
(Som Magne Winnem hadde arrangert da.
Av en eller annen grunn.
Og som han ville ha meg med på, for å være sosial, eller noe, vel).
Hun Ine Eriksen, i Høyre, (lurer jeg på om det var, ihvertfall), hu holdt et foredrag, hjemme hos Elin og Magne Winnem, om fortetning, husker jeg.
Hu prata om fortetning, i rundt en time vel, ihvertfall, tror jeg.
Mens vi fikk servert noe brus og sikkert noe lettvint å spise, også.
Men fortetning, det var et tema, som jeg personlig, ikke syntes, at var noe særlig interessant da, husker jeg.
Siden jeg jo bodde på Ungbo.
Fortetning, det gikk på hvor mye av tomta ens, som man hadde lov til å bygge på da, osv.
Og dette pratet hu Høyre-dama om, i det lange og det breie, da.
Som om hu var en slags byråkrat nesten, må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, som jeg skulle på jobb, på Rimi Nylænde, i 1995, (eller noe), vel.
Så traff jeg han Finstad/Bama-konsulenten, til Rimi Karlsrud da, (husker jeg).
Han dreiv og surra utafor senteret, på Lambertseter der, (som er et gammeldags senter, hvor det ikke er tak, mellom butikkene og det senteret heter forresten Lambertseter Sentrum).
Han fruktkonsulenten var stressa, og jeg spurte han vel hva som foregikk da, (eller noe).
Og han fortalte det da, at kona hans skulle føde, så han var på vei til sykehuset, da.
Så han var nervøs da, husker jeg.
Og han hadde kanskje kjøpt blomster, eller noe, på Lambertseter Sentrum, da.
Hvem vet.
Så sånn var kanskje det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener å huske, at jeg jobba, på Rimi Munkelia, på åpningsdagen, av Lillehammer-OL, i 1994.
For dem hadde plassert en liten TV, ved flaskebordet der, husker jeg.
Og jeg var jo vant til å se det Vikingskipet i Hamar, bli bygd, fra ‘helgeperm-toget’, da jeg var i militæret, i Elverum.
Så jeg syntes at det var veldig morsomt, med vinter-OL, i Norge, da.
Så en gang, så ble jeg kanskje stående litt for lenge, å glane på åpningssermonien, (eller noe), da.
Så da fikk jeg litt kjeft, av Leif Jørgensen, husker jeg.
(Eller han kom ihvertfall med en kommentar, da).
Så han, (Leif Jørgensen), han jobba nok på Rimi Munkelia, en del måneder lengre, enn Magne Winnem.
Og da jobba nok han som assisterende butikksjef, under den nye butikksjefen Kristian Kvehaugen, (vil jeg vel tippe på, ihvertfall).
(Hvis jeg ikke husker helt feil, da).
Og så, våren 1994, (eller noe sånt), så ble Jørgensen butikksjef, på Rimi Ljabru da.
Og dit tok med seg sin betrodde medarbeider, Terje Sjølie, (som seinere er mer kjent som nazist), da.
Mens Ihne Vagmo, (som seinere er mer kjent, for å ha vært med, på Robinson-ekspedisjonen vel), hu slutta vel på Rimi Munkelia, på rundt den samme tiden, som Magne Winnem slutta der, tror jeg.
Det begynte ei ny assistent der, som het Hilde, (husker jeg), og hu slutta etter noen måneder, for å begynne å jobbe på kontor, (husker jeg).
Og da husker jeg det, at distrikssjef Anne-Katrine Skodvin sa til henne det, at det var kjedelig å jobbe på kontor, så hu burde ikke slutte å jobbe i butikk.
(Noe sånt).
Men hu Hilde, hu hørte ikke på Skodvin da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall), og begynte å jobbe på kontor likevel, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Før vi alle tre slutta å jobbe, på Rimi Munkelia.
Så var Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, (og noen fler vel, som jeg ikke husker nøyaktig hvem var nå), med på Manpower-stafetten, i 1993, i Holmenkollen, (husker jeg).
Og den ble vel arrangert høsten 1993, (mener jeg å huske).
(Jeg søkte på nettet nå, og fant ut det, at Manpowerstafetten, i 1999, den ble arrangert, 21. august.
Så det var vel rundt september 1993 kanskje, at Magne Winnem begynte som ny butikksjef, på Rimi Karlsrud da, (hvis jeg skulle tippe).
Og så begynte Kristian Kvehaugen vel samtidig, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia, da.
Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På Manpowerstafetten der, så fikk jeg meg forresten en ubehagelig opplevelse, når jeg skulle på do, (husker jeg).
Det var lang kø, til dame-doen der.
Og når jeg skulle gå på herre-doen, (ved siden av), så skreik ei dame, i køen til dame-doen, at jeg måtte gå på den samme doen som dem.
Jeg fikk ikke lov å bruke herre-doen da, mente hu.
Og ingen av de andre damene der, sa noe mot henne.
Så jeg skjønte jo det, at dette her var en bøling med mannevonde feminister.
Så da gikk jeg heller inn og fant en slag resepsjon, (eller noe), i et bygg, i Holmenkollen der, og fikk låne doen der da, av de som arrangerte løpet, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg hadde også problem med det, (husker jeg), at jeg måtte spytte hele tida, mens jeg løp.
En uvane jeg fikk, mens jeg var i militæret.
(Av en eller annen grunn).
Og som jeg husker at noen damer, som var med i løpet, kommenterte da.
Men jeg mener at jeg klarte å løpe de fem kilometerne på rundt 25 minutter, (eller noe), enda det vel var en ganske tung løype, med en del bakker.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker at Ihne Vagmo, Magne Winnem og jeg, vi gikk ned, fra Holmenkollen igjen, da.
(Istedet for å stå i kø, til T-banen, oppe i Holmenkollen, eller noe, da).
Og vi gikk forbi en Matkroken-butikk, (eller noe sånt), tror jeg.
Vi gikk ihvertfall og kikka litt og prata litt der, på vei ned fra Holmenkollen da, husker jeg.
Så vi var nesten på noe slags ‘Holmenkollen-safari’, (eller noe), kan man kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Jeg lurer forresten på om det var Ihne Vagmo, som klagde så fælt, på Magne Winnem, en gang.
For de hadde vært på en slags begivenhet, for ledere, i Rimi, da.
Også var det sånn, at alle butikkene, de skulle ta med seg noe fint, som de skulle lodde ut da, (eller noe).
Også hadde Magne Winnem bare tatt med seg en Solo-parasoll, sa Vagmo, (mens hu nesten skreik, da).
En Solo-parasoll, som Magne Winnem nok hadde fått gratis, av en selger, (fra Ringnes da antagelig), som kanskje hadde brukt den parasollen, i en kampanje, på Rimi Karlsrud da, (eller noe).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ihne Vagmo, hu hadde også et annet sånt utbrudd, mens jeg jobba, på Rimi Munkelia der.
Og da stod hu ikke så langt unna melkedisken der vel.
Også babla hu noe om at hu ikke hadde lyst til å råtne på Rimi Munkelia, og jobbe hele livet der, osv., da.
(Noe sånt).
Mens hu hadde tårer i øya vel, omtrent.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og etter at jeg ble butikksjef selv, på Rimi Nylænde, i 1998.
Så kom også Ihne Vagmo inn der en gang, for å handle, mens hu jobba i Stabburet, (som seinere skifta navn til Spis), vel.
Og da, så tenkte jeg, at jeg skulle si hei, og slå av en prat da, med min tidligere leder, på Rimi Munkelia.
Men da fikk Ihne Vagmo et utbrudd igjen.
Og fortalte det, at hu var så lei av det, at hu ikke kunne gå inn i en butikk, uten å møte noen folk, som hu måtte prate med der, da.
Så hu ville ikke prate med meg da, skjønte jeg.
Så jeg lot henne bare gå, da.
Selv om jeg nesten fikk sjokk, (eller ihvertfall rimelig bakoversveis), av den oppførselen, til hu Ihne Vagmo da, (må jeg vel si).
Men jeg så henne ikke noe mer, etter det her.
Og det var sånn, at om kveldene, på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, så satt jeg mye foran PC-en og chattet og quizzet på irc, mm.
Så det var ikke sånn at jeg så på Robinson-ekspedisjonen, på TV, der hvor hu Ihne Vagmo var med.
Men jeg leste jo VG og Dagbladet da, på vei til og fra jobb, osv.
Eller, jeg leste ihvertfall flere nettaviser, hver dag, da.
Så jeg fikk jo med meg det, at hu Ihne Vagmo var med, på den her Robinson-ekspedisjonen, da.
Men detaljene, om hva som hendte, i hvert TV-program, osv.
Det fikk jeg ikke med meg.
For det var ikke sånn at jeg satt klistra til skjermen, bare fordi at hu Ihne Vagmo, var med, på et sånt reality-program.
Nei, så godt kjente jeg ikke hu Ihne Vagmo, at jeg syntes, at det var så morsomt.
Så da dreiv jeg heller og chatta med kjente osv., på irc, istedet for å se på hu litt uhøflige dama der, på TV3, (eller hvilken kanal, som dette TV-programmet var på igjen, da), må jeg innrømme.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min Bok 4 – Kapittel 11: Mer fra Ungbo
Jeg har også tenkt på det, nå i det siste.
At grunnen til at den katten Sara, (som tilhørte hu Wenche, som flytta fra Sara), pissa på jakka mi.
Om det kan ha vært det, at Sara lukta at hu Solveig, på Rimi Nylænde, hadde klenga på meg.
(Den gangen, som hu var så kåt og gæern, i kassa, på Rimi Nylænde, og hviska til meg, om hvordan det var å være ensom, osv).
For jeg tror det kan ha vært den skinnjakka, som hu Solveig ikke tålte.
Når jeg gikk med den skinnjakka, og en svart og hvit-rutete skjorte, som jeg hadde fått av Jan Snoghøj vel, til jul, mens jeg var i Geværkompaniet vel.
Så kanskje Sara lukta lukten, av hu Solveig, på den skinnjakka, da.
(Som jeg la fra meg, på den minste sofaen, i stua der, som ikke pleide å bli brukt.
Siden jeg var vant til at det bare var meg som bodde der da, (unntatt Pia da, som bodde som en slags gjest, på gulvet, på rommet mitt), i flere måneder, etter at jeg dimma, fra militæret, da).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, (en søndag ettermiddag), som jeg skulle bli med Glenn Hesler og spille fotball, på Ellingsrud, (sammen med Tom, (som forresten seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen), og dem), så fant jeg ikke joggeskoa mine, i gangen, på Ungbo.
Pia sa da at Keyton hadde lånt joggeskoa mine.
Men hverken Pia eller Keyton hadde spurt meg om lov til dette.
Og hvorfor ville Keyton låne mine joggesko?
Hadde han ikke sko selv?
Nei, dette virka helt rart.
Men jeg fant noen andre joggesko, i boden der, på Ungbo, (må det vel ha vært).
Men disse skoa var for små, så det var omtrent som et mareritt, å spille fotball, den dagen da, husker jeg.
Likevel klarte jeg å score et mål, husker jeg.
Og da skreik Tom, ‘Nei, ikke la Giraffen score, da’, (mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen gang, som jeg skulle spille fotball, med Glenn Hesler og dem, på Ellingsrud.
Så var det noen som hadde tatt skolissene, fra joggeskoene mine, som jeg hadde lagt i boden, i vinterhalvåret, (mener jeg at det var).
Og det var visst Pia, som hadde rappa de skolissene, (mener jeg å huske at jeg mistenkte, ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en søndag formiddag, (sommeren 1994 vel), at jeg ble vekt, av Axel og Glenn Hesler, som gikk inn på rommet mitt vel.
(Eller om de bare banka på døra).
Fordi vi skulle spille fotball, med Tom og dem, nede på Ellingsrud, da.
Og da gikk jeg inn på kjøkkenet/stua, for å finne noe drikke, i kjøleskapet.
(For vi pleide å spille lenge, og jeg pleide å ha noe drikke liggende, i kjøleskapet da, mener jeg å huske).
Og da lå det to afrikanere, (som jeg ikke visste hvem var), og sov, på sofaene, i stua.
(Stua og kjøkkenet var liksom et rom, da).
Og de lufta ikke engang, så det var veldig dårlig luft der, da.
Og noen hadde rappa juice av meg, fra hylla mi, i kjøleskapet, så jeg, for noen hadde åpnet juicekartongen min da, (som jeg husket at var uåpnet, og som jeg alltid pleide å drikke i en omgang, forresten).
Og husreglene var sånn, at man skulle si fra, hvis man hadde gjester, som skulle ligge over, i stua.
Så jeg ble så sur, på grunn av at det lå noen folk i stua som jeg ikke visste hvem var, (enda jeg var den som hadde bodd i det Ungbo-bofelleskapet lengst).
Og siden noen hadde rappa juice av meg.
(Og jeg hadde jo nettopp blitt vekt opp, og det var også veldig dårlig luft, i stua der, så jeg var litt sånn i ‘ørska’, da).
Så jeg sparka fotballen vår, (som lå på gulvet, i stua, og som Glenn eller Axel hadde hentet i boden, eller noe, vel), inn i stueveggen, da.
Sånn at de to afrikanere i stua våkna opp, og også en afrikaner, (nemlig Keyton vel, regner jeg med), som sov på rommet til søstera mi, dukka opp der, (sammen med søstera mi, da).
De to afrikanerne i stua, de klagde på noe, til Keyton, (på engelsk vel, mener jeg å huske).
Og så dro alle de tre negerne, bort til T-bane-stasjonen, på Ellingsrudåsen Senter, (regner jeg med, ihvertfall), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I dagene etter denne episoden, så fortalte Pia, at hu også hadde vært inne på rommet mitt, den natten til søndag, og henta flere røykpakker, som hu og de tre afrikanske vennene hennes, hadde røyka opp, da.
Jeg mente at hu ikke kunne ta røyk av meg uten å spørre.
Men Pia mente at de afrikanerne, var _våre_ gjester.
(Så derfor hadde jeg plikt til å varte de opp, da, mente hu).
Mens jeg mente at dette var _hennes_ gjester.
(Jeg visste jo ikke hvem dette var engang, og hadde ikke vært med på å invitere dem dit, eller så mye som noen gang snakket med de afrikanerne, som lå og sov, i stua på Ungbo, den her nevnte søndagen, da).
Og dette ble vi vel aldri enige om.
Og etter dette, så begynte jeg å låse døra, til rommet mitt, (når jeg huska på det, ihvertfall), om natta da, (noe jeg ikke hadde pleid å gjøre, før det her).
Og grunnen til at jeg hadde en kartong med røyk, på rommet mitt, forresten.
Det var at Glenn Hesler, han tømte noen spilleautomater, for firmaet til han og Øystein Andersen, (nemlig Arcade Action, (eller om det var Action Arcade)), på et sted, nære svenskegrensa.
Så Glenn Hesler pleide å spørre meg, før han skulle tømme automater, på det stedet, ved svenskegrensa der da, om jeg ville det, at han skulle kjøpe med noe røyk for meg, i Sverige.
For røyken kosta cirka bare halv pris, i Sverige, sammenlignet med i Norge, da.
Så derfor pleide jeg å sende med 200-300 kroner, (eller noe), når Glenn Hesler skulle til Sverige, for en kartong med svenske Prince Mild-sigaretter, da.
(For jeg tjente ikke så utrolige bra, i Rimi.
Så penger spart var penger tjent, liksom, tenkte nok jeg, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og enda noen dager seinere, (var det vel), så sa Pia også det.
At det kunne ikke ha vært hennes afrikanske venner, som hadde tatt juice av meg, i kjøleskapet, for ‘vi har jo ikke noen saks’, som Pia sa, mens hu gliste, mens hu gikk inn på rommet sitt, vel.
Men det var jo et fullstending idiotisk utsagn, mente jeg.
For man trengte jo ikke å bruke en saks, for å åpne en juicekartong.
Man kunne jo for eksempel bruke en kniv, eller ‘klypa’, som jeg pleide å gjøre, siden jeg var så sterk i hendene, etter å ha vært i Geværkompaniet og jobba i butikk, (eller hva det kan ha kommet av).
Og hvis dette var en klage fra Pia, for at Ungbo ikke hadde saks.
(Kanskje Pia var spydig, eller noe).
Så kunne hun vel bare kjøpt en saks selv, hvis hun trengte det.
Det må ha vært noe morsomt med det her, for Pia gliste sånn, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), mens hu sa det her, da.
Så noe rart var det nok.
For dette var jo som noe fullstendig idiotisk, fra Pia, syntes jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, den tiden, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Nå er også Min Bok 3 tilgjengelig, i flere forskjellige format, for lesebrett, på Smashwords
https://www.smashwords.com/books/view/169823
PS.
Her er mer om hvilke format man får tilgang til, (foreløbig ihvertfall, jeg skal også prøve å få den i Kindle-versjon der, etterhvert), for i underkant av en hundrelapp:
(Samme link som ovenfor).
-
Min Bok 4 – Kapittel 10: Skøyenåsen badmintonklubb
Etter at Glenn Hesler flytta inn på Ungbo, (må det vel ha vært).
Så foreslo jeg det, at vi kanskje kunne drive med badminton, om vinteren.
(For vi spilte nemlig mye fotball og tennis, om sommeren).
For jeg hadde jo vært på en trening, med Skøyenåsen badmintonklubb, det første året, som jeg jobba, på OBS Triaden.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så jeg kjente til den klubben da.
Og jeg ringte vel antagelig dem da, og spurte når treningstidene var, osv.
Så etter dette, så begynte Glenn Hesler og jeg, (og noen ganger Magne Winnem), å trene badminton, med Skøyenåsen badmintonklubb, i Ekeberghallen, (på tirsdagkveldene), og i Haugerudhallen, (på lørdagene).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Når det gjaldt tennis, så dro Magne Winnem med meg, en del ganger, for å spille tennis, på noen kommunale asfaltbaner, like ved Lambertseter Gård, (eller hva det heter der).
Der var det gratis å spille, og det passet meg bra, som var delvis arbeidsledig, etter militæret, da.
Og jeg mener at vi begynte å spille tennis der, allerede de siste månedene, som jeg var, i Geværkompaniet.
For jeg husker det, at en pakistansk tenåring, på sykkel vel, begynte å mase på meg, om jeg hadde spilt fotball, like ved T-banen, på Lambertseter.
Når jeg vel hadde spilt tennis og lånt racket av Magne Winnem.
Og dette mener jeg at var mens jeg fortsatt var i Geværkompaniet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etterhvert, så pleide jeg å dra med Glenn Hesler og/eller halvbroren min Axel, for å spille tennis, på Lambertseter da, for eksempel i helgene, osv.
Og vi pleide også å spille fotball der, noen ganger.
Og jeg var så god i fotball, før jeg skada kneet, at jeg klarte å drible både Glenn Hesler og Axel, så lenge jeg ville, oppe på en gressplen, ved Lambertseter Gård der, husker jeg.
Og Magne Winnem, han ville også noen ganger samle sammen en gjeng, med Rimi Karlsrud-folk, for å spille fotball der, på søndager.
Og en gang, så spurte han assistenten der, Geir, (som seinere fikk sparken, for å ha tulla med safen), meg, om jeg var fotballspiller.
Siden han syntes at jeg spilte så bra da.
Og hu andre assistenten der, Liv, hu hadde en gang tårer i øynene og var veldig nølende, husker jeg, en gang som hu dukka opp der, for å spille fotball, med Rimi Karlsrud, en søndag, (husker jeg).
Og Morten Jenker, han prøvde å skade meg der, en gang, virka det som for meg.
Han liksom subba inn i akillesene mine, på en veldig bemerkelsesverdig måte, da.
Som for å skade meg, husker jeg.
Så da tok jeg og klinte til han i ryggen, husker jeg, med armen/albuen.
(For han stod med ryggen mot meg da.
Og subbet vel baklengs mot akillesene mine, tror jeg.
Noe sånt).
Så da ljomet det ganske høyt, (husker jeg), sånn at man kunne høre det, på hele Lambertseter omtrent vel.
For jeg var fortsatt forbanna på han, fra noe som hadde skjedd tidligere, da.
For han hadde nemlig kødda, en gang, da jeg sa hadet, til hu Sophie, fra Rimi Karlsrud, på en fest hos Geir, (som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Og sa at hu hadde sagt det, at hu skulle ‘suge pikken min’.
Noe som jeg syntes at hørtes rart ut, (at hu skulle si noe sånt, foran alle folka der).
Og Jenker hadde også brukt meg som en slags slave, for å bære øllen sin, husker jeg, den kvelden.
Så jeg var rimelig forbanna på han, før han i tillegg begynte å prøve å skade meg der, da.
‘Er det krig eller’, (eller noe), sa Jenker da etterhvert, når han fikk bøyd seg opp igjen, (etter det slaget mitt da), husker jeg.
Men jeg sa ikke noe da.
For da hadde jeg vel fått ut frustrasjonen min, da.
Og holdt kjeft da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Magne Winnem og Elin fra Skarnes.
De var jo naboer, med Morten Jenker, på den her tida.
De hadde kjøpt seg en to roms leilighet, (var det vel), i Avstikkeren, på Bergkrystallen, like før jeg dimma, fra militæret, (tror jeg at det var).
Og Winnem dro Glenn Hesler, Axel og meg, opp dit, for å spille fotball, (husker jeg).
For Winnem hadde en grus-fotballbane, rett utafor blokka han bodde i, da.
Og da var jeg i bra form, husker jeg.
For Axel og jeg, vi slo Magne Winnem og Glenn Hesler, 10-0, i en fotballkamp, i Avstikkeren der, like etter at jeg hadde dimma, fra militæret da, husker jeg.
(Selv om Axel, (som vel bare var 14-15 år, på den her tida), ikke hadde spilt så utrolig mye fotball, før det her, vel.
(Så han spilte forsvar, da).
Men Axel var også i god form, for han hadde trent en god del karate osv., i to-tre år, før det her, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Glenn Hesler, han også, dro meg forresten med, på å spille fotball.
Dette var sammen med noen Lørenskog-folk, (som jeg visste hvem noen av var, fra før, siden tremenningen min Øystein Andersen, var fra Lørenskog, og siden jeg hadde jobba, på OBS Triaden), på en del søndager.
De her folka, (lederen var vel forresten Tom, som jeg hadde spilt remis mot, i sjakk, en god del år før det her vel, mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen vel, men var med Øystein Andersen, på besøk til han, da), de spilte, på Ellingsrud, da.
Ellingsrud, det lå like på nedsida, av Ellingsrudåsen.
Så Glenn og jeg pleide vel å gå ned dit, noen ganger.
(Og Axel var vel også med å spille der, noen ganger, tror jeg).
Men Glenn, han var litt snobbete kanskje, siden han eide automatfirma, sammen med Øystein Andersen, da.
Så Glenn tok taxi ned dit, en gang, (mener jeg å huske).
Og da fikk han ‘tyn’, av Tom, (var det vel).
Som mente at det ikke var sporty, å ta taxi, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å score en del mål, når jeg spilte fotball, sammen med de her folka, (husker jeg).
Og Tom og dem kalte meg for ‘Giraffen’, (av en eller annen grunn).
Jeg skjønte ikke hvorfor de kalte meg Giraffen, så jeg sa ingenting, når de kalte meg det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han karen, med det mørke håret, som jeg hadde jobba sammen med, i ferskvareavdelingen, på OBS Triaden.
Det siste halve året, (eller noe), som jeg jobba der.
Han var også med å spille fotball, forresten.
For han var i samme gjeng, som Tom da, (mer eller mindre, ihvertfall vel).
Og en gang, som han hadde ballen, helt på sida av banen.
Så tok jeg, (som hadde blitt litt sterkere, og i litt bedre form, av å være i Geværkompaniet, et år, vel), en skikkelig skuldertakling, på han tidligere ‘sjefen’ min nesten, da.
Sånn at han mer eller mindre spratt ut av banen, (må man vel si).
Og bare ga opp å kjempe om ballen, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Så det var litt artig da, husker jeg.
At jeg liksom hadde blitt sterkere enn han tidligere kollegaen min nesten, da.
(På det året i Geværkompaniet).
Enda han vel hadde vært litt spydig mot meg, og bedt meg om å holde meg unna, da han med blond hockeysveis, i ferskvaren der, hadde vist han jeg taklet, om hvordan et kjøttstykke, kunne bli som en fitte, hvis man skar et bestemt snitt i det, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også en god del mer som hendte, dette året, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Twitter
Gmail – #5420650 Twitter Support: update on "Impersonation – BaronErikAdeler"
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
#5420650 Twitter Support: update on "Impersonation – BaronErikAdeler"
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Jun 7, 2012 at 9:18 PM
To:
Twitter Support <support+id5420650@twitter.zendesk.com>Hi, first, this is impersonation, and what the person writes about my nick is very rude.So if you go ahead and just close this you are being ignorant regarding abuse like this.I'm also being harassed on Facebook, and I think they have good ruitines for dealing with harassment there.
They don't just ignore my comlaints, like here.
Erik Ribsskog
On Thu, Jun 7, 2012 at 9:02 PM, Twitter Support <support@twitter.zendesk.com> wrote:##- Please type your reply above this line -##Hi there!
You've got an open support ticket and it's been awhile since we've heard from you. Hopefully this means your issue has been resolved; we're closing this ticket in hopes that it's true. If it's not, please respond to this email to reopen the ticket and confirm that the issue is not yet resolved.
The latest comment to your ticket was:
johncons, Jun 02 12:45 pm (PDT):
Full name: Erik Ribsskog
Username of reported account: @BaronErikAdeler
Description: My mother inherited the last baron-pair Adeler, so I have a claim of being Baron Adeler. Here someone pretends to be me and claimes the same, they use 'Baron', 'Adeler', 'Erik', (my first-name), and write they live in Liverpool, (where I live).
Email address: eribsskog@gmail.com
Twitter username (optional): @johncons
Anything else? (optional): Yes, he also writes an obscene tweet about me: BaronErikAdeler @BaronErikAdeler
@johncons sugde meg, med og uten kondom, og lot meg fingre ham, og pule ham både forfra og bakfra på det minste soverommet mitt, i Leirfaret.
In this tweet he/she prentends to be me:
BaronErikAdeler @BaronErikAdeler
@konservativ Tror du det er fylkesmenna som tuller? Fordi grandonkelen min, som var stiftamtmann, så rart på meg, i 1989. Mvh Erik
Thanks!
Twitter Support
Message-Id:0WD56C35_
4fd108ea65a88_ 2ab16a027417253c_sprut -
Min Bok 4 – Kapittel 9: Mer om Pia
Pia er jo en marxist, (må man vel si, hun pleide å ha sosialistisk ungdom-plakater på veggen, da hu bodde på Sand, mener jeg å huske, ihvertfall), hun er en rebell, må man vel si, siden hu flytta opp fra Haldis og faren min, og til meg, (skoleåret 1988/89), og hu er feminist, (tror jeg), og afrikansk borgerrettighetsforkjemper, da.
Hu er nesten som Krutsjov, (som banket med skoen sin, i bordet, i FN, på 60 eller 70-tallet), eller som Yngve Hågensen eller Gro Harlem Brundtland, som liksom skriker fælt da, ofte, istedet for å prate vel.
En enda mer skrikete versjon av Gro Harlem Brundland, kan man vel kanskje kalle søstera mi.
Mens jeg er mer som Kåre Willoch, da.
Så Pia og jeg, vi er som hund og katt eller Kåre og Gro, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men selv om Pia og jeg, er veldig forskjellige, så støttet jeg hennes opprør, mot faren min.
For jeg syntes at faren min var så uansvarlig, siden han hadde latt meg bo alene, siden jeg var ni år, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og siden at begge mine foreldre hadde liksom støtt meg fra seg, da.
Så prøvde jeg heller, (som ung voksen), å få det til sånn, at vi hadde et samhold, oss tre søsknene, Pia, Axel og meg.
Siden jeg liksom hadde en slags tomhet da, i livet mitt.
Siden jeg hadde et dårlig forhold, til begge mine foreldre, (må man vel si).
Og siden jeg derfor heller ikke hadde så mye kontakt, med mine andre slektninger, annet enn søstera mi og broren min da, som begge bodde i samme by som meg, nemlig Oslo.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det er altså sånn, (vil jeg si), at man liksom må tenke seg om, før man spør Pia om noe.
For hu er sånn, at hvis man spør henne om noe hu ikke liker å prate om.
Så begynner hu å hyle og skrike, da.
Så man kan nesten ikke bare spørre henne om ting.
Man må nesten vente og høre hva hu velger å fortelle selv, om forskjellig, da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og man kan også si det, at Pia, er litt sjuskete.
Når for eksempel mora vår, var på besøk hos oss, på Ungbo.
Så husker jeg at hu sa det, at det var meg hu måtte låne reine håndklær av.
Og at søstera mi ikke hadde noe særlig bra rutiner for å vaske klær da.
(Noe sånt).
Og en gang, som Pia vaska klær, (i en vaskemaskin, som vi på Ungbo, spleisa på å leie, fra Thorn, siden den vaskekjelleren var så upraktisk).
Så lot Pia tøyet sitt ligge, i vaskemaskinen, i flere dager, da.
Og da jeg turte å ta opp det, neste gang jeg så søstera mi.
At hu måtte huske å ta ut tøyet etter seg, når hu vaska klær.
Så ble søstera mi fly forbanna, og sa at jeg ikke måtte blande meg opp i hennes liv.
Men jeg blanda meg bare opp i den vaskemaskinen, (som jeg var med å spleise på), egentlig.
Så søstera ga et litt forvirra inntrykk, vil jeg si.
Når hu mente at jeg blanda meg opp i hvordan hu levde sitt liv, bare fordi jeg mente at hu måtte ta ut tøyet etter seg, av vaskemaskinen.
Men jeg blanda meg egentlig ikke opp i livet hennes.
Men jeg blanda meg bare opp i hvordan hu brukte vaskemaskinen.
Og den ble leid i mitt navn, fra Thorn, og jeg betalte like mye som henne, for å bruke den.
Og så begynte Pia å overdramatisere da, (eller hva man skal kalle det), å si at jeg blanda meg opp i livet hennes.
Så Pia har ikke beina på jorda, vil jeg si.
Hun har en dårlig virkelighetsoppfatning da, (vil jeg si).
(Hvis hu ikke bare spiller, da).
Så det er nesten som et mareritt, å bo sammen med søstera mi, (vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg jobba, i Rimi.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
