http://skattelister.no/skatt/profil/johan-martin-ribsskog-22249614/
PS.
Som jeg skrev om på bloggen, igår, så huska jeg det, at da onkel Martin, var på besøk, hos oss, (dvs. hos mora vår, Karen Ribsskog, og vår stefar Arne Thomassen og lillesøstra mi, Pia Ribsskog, og meg), i huset vår stefar vel eide, i Storgata, på Østre Halsen.
Da drakk onkel Martin sjokolademelk, husker jeg.
Men jeg og søstra mi ble ikke tilbudt det.
Vi ble oppdratt strengt osv.
Så det var nesten et slags apartheid, mellom hvordan jeg og søstera mi ble oppdratt, tror jeg, og hvordan onkel Martin, ble skjemt bort, av mora si og sine to eldre søstre, vår mor Karen, og vår tante, tante Ellen da, som på den her tida, allerede hadde flytta til Sveits.
Men når var det onkel Martin drakk sjokolademelk, lurer sikkert folk.
Jo, det husker jeg helt sikkert, at var mens vi bodde i Storgata, på Østre Halsen.
Når var det her da, lurer sikkert folk.
Jo det var rundt 1973-74, mener jeg.
Jeg skal se om jeg finner det her helt sikkert, på et skjema jeg fikk fra Folkeregisteret.
Vi får se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, når vi bodde i Storgata, på Østre Halsen, som da lå i Tjølling kommune:
PS 3.
Det var fra 7. mars 1974 til 30. juni 1975, at vi bodde der, på Østre Halsen.
(Noe som jeg husker som en ganske fin tid.
Vi hadde masse venner der.
(Morten og Jorunn og nabojenta, som het Inger Lise, eller noe vel.
Og fler og, jeg husker ikke alle navna.
Det var en vertikalt-delt villa, hvor loftet ikke var delt, så en gang gikk jeg over til naboen, gjennom loftet der da.
Men men.
Og nabogutten, det var en som het Hermann, som var på alder med søstra mi vel.
Så sånn var det.
En del av de, besøkte oss også, på den hytta vi seinere flytta til, ute i Brunlanes, en helg.
(I forbindelse med noe bursdag, eller noe sånn, tror jeg).
Men på stedet var det ikke så mye å gjøre, for å være ærlig.
Men kunne se etter haglepatroner, på loftet, (som jeg og han Morten gjorde vel).
Og man kunne gå ut i skogen, (for den hytta lå lengst opp på en skogsvei, midt ute i skogen da, mer eller mindre).
Men ikke noe særlig mer.
Men men).
Og det var mange artige matbutikker, på Østre Halsen, som man kunne kjøpe karameller til ti øre, og sånn i.
Så sånn var det.
Selv om mora vår og stefaren vår, var litt strenge.
Men men).
Og Martin er født i 1955.
Og det var nok våren/sommeren 1974, vil jeg tippe, at Martin drakk sjokolademelka hos oss.
Enten det, eller våren/sommeren 1975.
Så Martin, (han ble aldri kalt Johan Martin av noen sånn at jeg hørte det. Kanskje bestefar Johannes kalte han det, men jeg var sjelden i samme hus som bestefar Johannes og onkel Martin samtidig, så det veit jeg ikke. Men men).
Så Martin, han drakk sjokolademelk, da han var 19-20 år da.
Men jeg og søstera mi, vi var 3-4 år, og vi ble ikke tilbudt noe sjokolademelk.
Så onkel Martin, han er nok litt som en unge enda.
Han tilhører den moderne generasjonen, som vokste opp i Norge, etter krigen.
Så han er ikke så gammeldags, som bestefar Johannes, vil jeg si.
Men jeg tror at onkel Martin, han har nok blitt litt skjemt bort.
Han er veldig tøff og sterk, for han har jobba med skogbruk og jakt, osv.
Så han klarte å bære fler planker av gangen, enn jeg og broren min Axel klarte.
Enda f.eks. Axel ikke er noen smågutt heller.
Men men.
Men når det kommer til å liksom sette grenser, og sette ned foten, ovenfor kjente og kamerater osv.
Da tror jeg ikke at Martin er så god til det.
Hvis han kjenner noen som er kriminelle, så tror jeg ikke at Martin er så tøff mot de.
Han er vel mer redd for kriminelle, tror jeg.
Så onkel Martin er sterk, og veldig skogvant og klarer å tenne opp bål overalt.
Og er nesten som Lars Monsen, eller litt som en villmann kanskje.
Og onkel Martin har også en våpensamling, av en annen verden nesten.
Men er onkel Martin en man ville gått i krigen med?
Nei, det tror jeg ikke.
I de senere år, så har kanskje onkel Martin, prøvd å late som at han er tøffere enn han er, og har begynt å drikke Whiskey, osv.
Men, han er nok minst like glad i soft-is og kanskje også sjokolademelk enda.
Hvem vet.
(Jeg selv er glad i iskrem osv., så jeg sier ikke at det er noe galt med det.
Selv om min yngre halvbror, Axel, pleier å drite ut norske folk, for å være glad i iskrem.
‘De er så glade i iskrem’, sa han til elektrikker-kameraten sin, nyttårsaften 1999, husker jeg, i et middagsselskap, på Helsfyr, (hjemme hos han elektrikkeren), hvor jeg var bedt av Axel, siden det var år 2000-feiring.
Men men.
Men jeg tror at onkel Martin, har litt for nærme bånd til masse, mer eller mindre, kriminelle folk.
Så hvis man er forfulgt av noe “mafia’n”, fra Oslo, så veit jeg ikke om onkel Martin er den smarteste å kontakte.
Selv om han har mye våpen osv.
For onkel Martin er kanskje litt myk mann, noen ganger?
Hvem vet.
Jeg hørte han sa til noen kriminelle, at ‘det skjer vel ikke noe med oss, på grunn av det her, osv’.
Den sommeren, som jeg bodde på gården dems.
Så onkel Martin har nok solgt meg til noe mafia, eller noe, vil jeg tippe på.
Og da hørte jeg også at Martin, og hans datter Liv Kristin, (som er på alder med hun Andrea, som jeg såvidt skrev om på bloggen igår. De var stesøstre da).
Martin og Liv Kristin, prata sammen, mens jeg gravde noen grøfter, nede på enga på gården.
Og det var noe om at jeg ikke ‘hadde noe driv’.
Og derfor skulle bli drept da, eller noe.
Også sa Liv Kristin, at ‘har han ikke driv da’.
Og da sa Martin, ‘at jo du ser jo det nå’.
Og før det så sa han til henne, at ‘han (om meg) var jo den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta’.
Men det siste der har ikke jeg hørt noe om.
Det må være noe med Stein Erik Hagen, mistenker jeg.
At onkel Martin og dem, solgte meg til Stein Erik Hagen.
Siden Stein Erik Hagen, ikke likte at jeg ville slutte som butikksjef, etter at jeg ble utrolig mye tulla med, av sjefene oppover i systemet, i Rimi, i de årene som var før jeg begynte å studere igjen.
Noe sånn, tipper jeg at det må ha vært.
Men hva f*en har onkel Martin med å si at jeg er den som skulle få Ribsskog-familien opp av grøfta.
Jeg har ikke sett på meg selv, som noe særlig del av hverken Olsen eller Ribsskog-familien.
Og har aldri hatt påtatt meg noe ansvar for hele familien.
Her har noen pratet om meg, bak ryggen min.
Og behandlet meg som det insektet, i den Kafka-romanen, som heter ‘matamorfosen’, eller noe.
Så de andre i Ribsskog-familien må ha vært i noen underverden, (Illuminati?), som har utnyttet meg, bak min rygg, i samarbeid med illuminister, som Stein Erik Hagen da for eksempel da.
Noe sånt?
Og det sitter hele ‘pottit-Norge’, (hadde jeg nær sagt), og ser på.
Og avisene er stille som mus, (eller hva man skal si).
Så det er nesten bare å gi opp hele Norge, for folk der, (særlig pressen), er så udugelige.
Så jeg må innrømme at jeg blir litt oppgitt noen ganger.
Nå har jeg snart skrevet 10.000 bloggposter, på denne bloggen.
Om alt som har skjedd i livet mitt.
Og hva har det hjulpet?
Ingen verdens ting.
Det har bare vært helt bortkasta, virker det som for meg.
Det blir som å kaste perler for svin, nesten, som det kalles.
Hvorfor sitter alle i Norge på de innavla henda sine, lurer jeg.
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
