johncons

Stikkord: 60-tallet

  • Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme

    klassefest 2 klasse videregående

    PS.

    Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

    Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

    Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

    Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

    Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

    Men men.

    Jeg dro på klassefesten.

    Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

    Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

    (Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

    Dette her var skoleåret 1987/88.

    Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

    Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

    Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

    (Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

    Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

    De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

    Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

    På 60 og 70-tallet da vel.

    Men men.

    Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

    De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

    (Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

    Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

    Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

    (Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

    Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

    For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

    Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

    Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

    Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

    Så sånn var det.

    Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

    Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

    Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

    (For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

    For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

    Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

    Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

    (For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

    Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

    (Som kunne rydde opp).

    Men men).

    Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

    (han uro-kråka).

    Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

    Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

    Og da skjedde det ihvertfall noe.

    Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

    Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

    Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

    Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

    Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

    Så det var ikke dårlig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

    Så sa jeg ‘ja’.

    Også spurte jeg om hu skulle dra.

    Så sa hu ‘nei’.

    Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

    Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

    Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

    Det var nok ihverfall delvis fordi.

    At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

    (Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

    Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

    Som bestemor Ågot lagde.

    Men mora mi var der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

    Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

    Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

    Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Ned her et sted, så bodde hu Cecilie Hyde, som flytta inn hos meg, sammen med søstera mi. Jeg bodde her en del, i russetida, når mormora var bortreist

    cecilie hyde bodde ned her

    PS.

    Cecilie Hyde, kunne også fortelle en gang, at mora vår, kjente mora hennes, på 60-tallet, eller noe.

    At de var på kafeteria sammen kanskje, eller noe, på 60-tallet, muligens?

    Siden mora mi bodde på Hurum-sida, og kanskje tok ferga over til Svelvik, noen ganger, siden Svelvik var den nærmeste byen?

    Hvem vet.

    De kjente ihvertfall hverandre, kunne Hyde opplyse.

    Hvor mora og faren hennes egentlig befant seg, det var aldri helt klart for meg.

    Hyde ville absolutt være med på en russekro, i Hokksund, eller Vikersund, eller noe, som jeg skulle på, mens jeg bodde hos Hyde og dem, sammen med søstera mi.

    (For jeg ble vant til å bo sammen med de her, og syntes det var litt kjedelig, når de flytta til Svelvik.

    Men men).

    Og etter at jeg ble sett sammen med Cecilie Hyde, på den russekroa, oppe i ‘Gokk’.

    (Som vi vel kalte det).

    Så ble det sagt, av Lise vel, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    At Hyde hadde hatt tre aborter, før hu ble 18 år.

    Dette ble sagt høyt i klasserommet vårt da, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Noe jeg ikke syntes noe særlig om.

    For hu Hyde bodde jo hos meg, en del, som gjest da, siden jeg nesten måtte la søstera mi bo der.

    (For hu gikk plutselig dårlig sammen med ‘Haldis-familien’

    Men men).

    Så om det var sant, eller ikke, det veit jeg ikke.

    Men Hyde kunne ihvertfall anbefale Bentsebrugata Legesenter, til meg, husker jeg, da jeg flytta til Oslo, i 1989.

    (I tilfelle jeg trengte noe legesenter, i Oslo.

    Av en eller annen grunn.

    Det var ikke fastleger, på den tida).

    Så hu hadde kanskje vært der en del da, mens hu bodde i Svelvik?

    Hvem vet.

    Så det er mye rart.

    Noe av det siste jeg prata om med Hyde.

    Det var at hu hadde fått snike-bøter, for å snike med t-banen i Oslo.

    Hu lurte på om det var hu Lill, fra Svelvik, som bodde på Grønland, sammen med hu Pia, som var adoptert fra Korea.

    (Som hadde oppgitt falsk navn, til Oslo Sporveier).

    Men det kunne jeg ikke svare på dessverre.

    Jeg bodde et annet sted i Oslo, og kunne ikke følge med på alt det hu Lill gjorde, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at det heter Grensegaten der.

    Det er nok det, at grensa mellom Svelvik og Strømm kommuner, tidligere gikk der, hvis jeg skulle gjette.

    Svelvik er kjent som Norges nordligste Sørlandsby, noe hu Gro-Marit, i Svelvik-avisa, en gang sa til meg, på skolebussen fra Sande VGS. vel, uten å forklare sammenhengen.

    Men men.

    Bare noe jeg huska nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • På hjørnet her, så lå den bygningen, hvor faren min fant noen Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet, som jeg og kusina mi Lene fikk

    donaldblader

    PS.

    Den røde bygningen der, den pleide å være svart/brun vel.

    Og jeg mener at det var der, (eller i en bygning, som lå ved siden av, som så cirka lik ut).

    At min farmor, Ågot, sine søstre, Margit og Anne, hadde systue.

    (På 60-tallet vel, før jeg ble født, tror jeg).

    De starta seinere systue, på Strømsø, i Drammen.

    Og de har/hadde ei hytte, nedafor Snippen, hvor dem satt og spilte bingo, når det var drive in bingo der, i regi av Berger IL.

    Men jeg fikk aldri slippe inn i hytta, merkelig nok.

    Jeg fikk kun være utafor der, når jeg var med Ågot ned dit.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til min søster Pia Ribsskog







    Gmail – Mer om Meme







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Mer om Meme





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Jan 19, 2011 at 8:34 PM





    To:

    pia@nfunorge.org


    Cc:

    post.vestfold@politiet.no


    Bcc:

    hv-02.kontakt@mil.no, Postmottak Vestfold <postmottak@fmve.no>, larvik.tingrett@domstol.no, agder.lagmannsrett@domstol.no, "HRET (postmottak)" <post@hoyesterett.no>



    Dessuten Pia,

    du som er kommunist, hadde jeg nær sagt.
    Du har ihvertfall et sånt kommunist-nettverk, eller new age-nettverk, eller hva det er.
    Og du har jo også vært mye på Kongsgården, på Bygdøy, du pleide å gå dit, for du kjente noen gutter der, den første tida du bodde i Oslo, husker jeg du sa.

    Så du kjenner sikkert noen ute på Bygdøy, som kan få Vikingskipmuseet, til å hjelpe meg å grave opp et vikingskip, som jeg har funnet i England.

    Det er lengre enn den havseileren, som faren vår lagde på 80-tallet, hvis du husker den.

    Ihvertfall er det cirka like langt.
    Og det er klinkebygget da, så det er norrønt/norsk da.
    Det ligger under en pub, på the Wirral, på landsbygda, på den andre siden av the Mersey, hvor jeg pleier å dra, hvis jeg trenger frisk luft.

    Og det er vikinghavn, som heter Meols, hvor norske vikinger, mye de som først bodde i Dublin, pleide å være.
    Men britene skjønner seg ikke på vikingskip, og jeg har vært på vikingkonferanse her, og prata om det skipet, foran hundre briter cirka.

    Eller, jeg satt i salen da.
    For en brite jeg traff i Meols, fortalte meg om det vikingskipet da, som ligger under leire.
    Det trengs kunnskap om hvordan det skipet skal males, for at det skal holde seg, for britene tror at det vil bli ødelagt, med en gang det graves opp.

    Men i Norge så finnes det jo mange vikingskip i museer, så det er bare tull det britene sier, sånn som jeg kan forstå det.
    Det trengs også folk til å grave opp skipet da.
    (Men det kan også britene gjøre, hvis de får midler).

    Så jeg trenger hjelp fra vikingskipmuseet, tror jeg.
    Det kan også være snakk om å bygge et ganske lite vikingmuseum uti Meols der og, hvis jeg får tak i støtte.

    For jeg har prata med noen som jobber på den puben da, og synes at vikingskip er artig da.
    Spesielt nå som jeg har skjønt at jeg er etter Odin og Balder og Frigg osv.
    På forhånd takk for svar!

    Beklager at det blir mange e-poster.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/1/19
    Subject: Fwd: Mer om Meme
    To: pia@nfunorge.org

    Hei,

    jeg driver jo også med slektsforskning osv., og også siden jeg bor i England.

    Så må jeg nesten spørre deg Pia, hvor var mamma au-pair i England.
    Vet du det?

    Eventuelt hos hvem og når?
    Jeg har jo bodd her i England, i 5-6 år nå, så jeg burde kanskje finne ut hvor muttern bodde, da hun var her i England.
    Sorry at det blir mange e-poster!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/1/19
    Subject: Fwd: Mer om Meme

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/1/19
    Subject: Fwd: Mer om Meme

    To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Sorry jeg sendte det feil.

    Får så mye mail-bombing her.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/1/19

    Subject: Fwd: Mer om Meme
    To: post.nord-trondelag@politiet.no

    Hei Pia,

    Sothebys gir gratis verdi-bedømmelse av antikviteter, etter fotografier:

    Det er vel dumt å selge sånne gamle ting.
    Men kanskje vi kan selge noe av det?
    Hun i gullrammen er jo etter Odin og Plantagenet og de gamle danske konger.

    Så det bildet kunne jeg godt tenke meg å hatt, som bor i England, hvor jo Plantagenet var konger.
    Men men.
    Men kan dere ikke gjøre det ordentlig da?
    Jeg leste om barokken på Wikipedia, og det er jo 1600-1700-tallet:

    Så de møblene må vel være verdt en formue.
    Mange av maleriene ser fine ut for meg og, et av Høyriis vel, og den hesten, og de med blomster på svart bakgrunn, fra Højriis, og det hjørneskapet.

    Dette er nok verdt en formue.

    Slutt å være som djeveldyrkere/illuminister nå da.
    Jeg har lest at Maren Gjedde, bestemor Ingeborgs oldemor, var etter Charlotte von Geldern, etter Simon von Geldern?, jødisk-aktig mystiker?

    Det er vel ikke noe heksekunst dette Pia?
    Dere får gjøre det ordentlig med arven nå.
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/1/19
    Subject: Re: Mer om Meme

    To: Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Hei Pia,

    Martin har jo uføre-trygdet, grunnet psykiske problemer, har du sagt til meg.
    Også tar du han med på sånne ting.
    Og han er ikke normal i huet, hvis han tror han har rett på arv etter mora vår.

    Tror Martin at han er Karens sønn?

    Det er jo helt på trynet.

    Jeg har lurt på hvordan sinnsykdom mamma hadde, og har prøvd å få sykehuset i Tønsberg, til å sende journal, men de sier jeg må bevise hvem som var hennes nærmeste, av oss søskene.

    Noe rart synes jeg.
    Jeg synes også at mora vår så veldig fæl ut da hun døde.
    Hvordan hadde bestemor Ingeborg fått ødelagt det runde bordet, (i barokk), som du ba meg sette på igjen, til tante Ellens 50 årsdag, i Nevlunghavn, som var i 2001?

    Jeg er ikke sikker på om jeg vil la arveoppgjøret etter bestemor Ingeborg, gå gjennom deg.

    Du er som en kriminell, synes jeg.

    Hvor holder tante Ellen til nå?

    Pia, du sa du ville ordne med gjelden min, i påsken 2005.
    Jeg flyktet til England, på 35 års dagen min, 25. juli 2005.
    Hvorfor brukte du så lang tid på å sende brev om fullmakt?

    Det virker veldig rart for meg.

    Jeg må si at det virker sannsynlig for meg, at du lyver, og dikter opp røverhistorier.
    Er det han i Fremskrittspartiet med lapp foran øyet, som får deg til å gjøre alt dette fæle.

    Jeg skrev e-post til han, og han sa at du ikke har jobbet i Tussebo Barnehage, på Slemdal, hvor jeg og Axel var med og besøkte deg en gang.

    I 1991 var det kanskje.

    Da du bodde i barnehagen vel.

    Mellom at du bodde i Røyken-bofelleskap i Dops gate og Christies gate.
    Jeg var på 22 årsdag hos Magne Winnem, i januar 1992.
    Og vi dro på byen.
    En leder i Unge Høyre og en regionssjef, eller noe, i Rimi, samt Tim Jonassen og Andre Willassen, fra russe-klassen min på Gjerde, samt Winnems kone nå, Elin Winnem, var med.

    I Karl Johan, så møtte vi deg, da du tvang han Glenn fra Røyken, (en med lyst hår, fra Dops-gate kollektivet deres vel), til å tigge penger, i en beholder av noe slag, i Karl Johan.
    Hva var dette om?

    Du gjorde at jeg mistet ansikt i Oslo, vil jeg si.
    Høyre-lederen og den høre butikk-lederen og Drammensfolka, bare stakk.
    Hva drev du med da Pia?
    Det var kanskje før du bodde i Dops gate at du bodde i den barnehagen igjen?

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/1/19 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Mamma døde av kreft, hun var dødssyk og

    kunne ikke gå det var derfor hun satt i rullestol. Det var veldig trist alt

    sammen og en forferdelig tid, og det er tungt å tenke tilbake på det. Jeg

    husker ikke hvem som spurte om å hjelpe, men det var i hvert fall bra at Martin

    hjalp. Jeg hadde ingen erfaring med hvordan man ordner opp i dødsbo jeg

    heller. Det var vel ingen ordentlig fordeling den gangen, det innrømmer jeg,

    men det var mer sånn at jeg spurte om det var noe noen ville ha. Du sa du ville

    ha bøkene og det var bra, jeg vet ikke om Martin ble sur for det, det har jeg

    aldri hørt noe om. Axel ville ikke ha noe, jeg hadde ikke plass til noe særlig,

    men fikk en stol og ett bord. Smykkene var det ikke noe særlig igjen av, hun

    hadde vel solgt de. Sorry for at jeg sa noe om det med faren til Axel da, mente

    ikke å gjøre deg sint.

    Jeg sendte deg brev om fullmakt, men det

    er mulig at du hadde dratt før du fikk det.

    Grunnen til at jeg ikke svarer på alt er

    at du legger det på bloggen.

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 19. januar 2011 10:24

    Til: Pia Ribsskog

    Kopi: post.vestfold@politiet.no

    Emne: Re: Mer om Meme

    Hei,

    ja, du var takknemlig, men du sa ikke fra ordentlig.

    Du sa bare til meg at vi skulle 'rydde leiligheten', til mora vår.

    Men så kom vi dit, og da, så skulle vi plutselig fordele innboet.

    Dette var dårlig planlagt, synes jeg.

    Og Martin kunne sikkert hjelpe til, men han hadde ikke krav på å få noe

    etter mora vår.

    Du skulle ha skrevet en liste, over innboet, og så skulle du og jeg og Axel, ha

    valgt etter tur, hva vi ville ha.

    Dette med at vi skulle fordele boet, etter mora vår, kom helt 'bardus' på meg.

    Og jeg har overhørt senere, at Martin var sur på meg, for at jeg fikk alle

    bøkene, etter mora vår.

    Så derfor var det dumt å ta med Martin.

    Du kunne fått et dødsbo-firma til å gjøre det.

    Eller vi kunne ha leid en varebil.

    Jeg vet ikke hvorfor Axel ikke fikk noen ting etter mora vår.

    Hadde du prata med han?

    Sånn som jeg skjønte det, så ville du ordne med boet etter mora vår, og du var

    arbeidsledig, mens jeg hadde en travel butikksjef-jobb, i Rimi, som jeg ikke

    kom fra.

    Men jeg kjørte jo ned til Moss sykehus, hvor mora vår døde, to ganger.

    En gang noen dager før hun døde, med deg og Axel, og med deg, dagen

    etter hun døde.

    Dr. Ness i Helgeroa, (som Martin dro meg med til, han ville få noen

    trygde-støtte tror jeg, fra Larvik kommune, for å sette opp noen brakker som

    jeg skulle bo i, på gården), skrev noe som kunne tyde på at mora vår tok

    selvmord, i min journal.

    Hvorfor satt hun i rullestol?

    Hun hadde vel ikke prøvd å ta livet av seg.

    Det sa ingen noe om til meg, ihvertfall.

    Og jeg kjørte også deg og Axel, til begravelsen

    Og du sendte ikke noe regnskap, etter at mora vår døde.

    Og fine smykker, som mora vår hadde, etter adelsfamilien/den kongelige

    famillien, til bestemor Ingeborg.

    De vet ikke jeg hva som skjedde med, ihvertfall.

    Så jeg synes du har litt å gå på selv, når det gjelder kunnskap om arve-lover

    osv.

    Så jeg likte ikke at du begynte å kritisere meg for det med arv etter

    Arne Thomassen.

    Jeg har ikke spurt deg om råd angående det, såvidt jeg kan huske ihvertfall.

    Men men.

    Ok, så hun datteren til Christell, heter Erika, etter noen i barnefarens

    familie.

    Du sa han hadde falt under gressklipperen, og blitt hemma/skada av det.

    Du sa også at Viggo var gigolo i USA en gang.

    Du svarte ikke på om hvordan forholdet ditt var til Christell og

    'Haldis-familien'.

    Jeg synes det er komplisert.

    Christell ville ikke prate med meg om gamle dager.

    Men hun kan vel ikke hate meg, hvis hun kaller datteren sin 'Erika', som er

    nesten det samme som mitt navn.

    Jeg vet ikke helt hvor jeg har Christell, (og mange andre i familien, må jeg

    innrømme).

    Hun kunne jo ha kommet seg på internett, og prøvd å oppklare noen ting hun og,

    sånn som vi mer eller mindre får til nå.

    Men men.

    Det er mulig du var takknemlig for Martin sin hjelp.

    Men jeg synes det gjorde arvesaken etter mora vår mer komplisert.

    (At du 'tøysa' det til, må jeg vel si).

    Var det Martin som kontaktet deg, om å hjelpe.

    Eller var det du som spurte Martin om hjelp?

    Hvis det er lov å spørre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/1/19 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Hei.

    Jeg mente barnefarens familie.

    Jeg kontaktet de inkassofirmaene og

    skifteretten den gangen, sendte brev og ringte, men de sa at jeg ikke hadde

    fullmakt til å gjøre noe med det.

    Jeg sendte deg en fullmakt til signering, men

    du sendte den aldri tilbake. Det var rundt den tiden du dro til England igjen,

    så du fikk kanskje ikke anledning. Jeg prøvde å hjelpe deg så godt jeg kunne.

    Når mamma døde så var det ingen andre som

    viste noe interesse i å ordne med papirer og sånt. Og Martin var med den gangen

    for å hjelpe til. Leiligheten måtte jo tømmes og han hadde plass til tingene,

    han hjalp masse og tok mange flyttelass. De som mamma leide av ville leie ut

    leiligheten igjen og vi måtte jo flytte ut tingene og vaske ut leiligheten. Jeg

    er veldig takknemlig for at Martin hjalp til. Og det var heller ikke noe særlig

    midler i boet å fordele, det var jo derfor det ble privat skifte, det som var

    ble brukt til å betale regninger og resten ble fordelt.

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 18. januar 2011 17:41

    Til: Pia Ribsskog

    Emne: Re: Mer om Meme

    Hei,

    er du sikker på at det er tradisjon i Christell sin familie å kalle

    ungene noe med Erik/Erika?

    Jeg har drevet med slektsforskning, og kan ikke si at jeg har lagt merke til

    det.

    Men men.

    Du får få deg internett hjemme vet du, så kan du svare hjemmefra.

    Men men, jeg har annet å gjøre noen ganger jeg og.

    Jeg trenger ikke de inkasso-papirene.

    Hvorfor kontaktet du ikke de firmaene forresten, du ønsket jo å ta deg

    av mine smålån, husker jeg, at du sa, påsken 2005.

    Men du gjorde det ikke, så hun sosionomen fra Sandefjord måtte gjøre det.

    Det er ihvertfall fakta at Bjørn Humblen, Christells bror, og hans

    kone, har vært i Johanitterordenen.

    Jeg lurer på, familien vår er jo komplisert.

    Regner du deg som søster av Christell?

    Regner du deg som adoptivbarn av Haldis?

    Du bodde jo nede hos Haldis og dem, fra 1983 vel, til 1988.

    Kan jeg spørre hvorfor du flyttet opp til meg?

    Du trenger ikke hente de papirene hos Martin, du kan jo bare ringe og

    be de sende de.

    Når jeg søker jobber osv., så kunne jeg trengt de papirene.

    Fordi Rimi sender ikke kopier av disse til meg, av en eller annen grunn.

    Nei, det er rart at du er interessert i arv etter dine slektninger da,

    hvis du ikke er interessert i det som står på 300 sider, etter Holger baron

    Adeler og Meme da.

    Men arv skal du ha.

    Dere er en håpløs gjeng, hele gjeng.

    Nesen som sigøynere, noen av dere.

    Sender ikke regnskap på arv osv.

    Det gjorde til og med vår far.

    Så han blir jo som en speidergutt sammenlignet med min mors familie, synes jeg.

    Men men.

    Du får ha mange takk for svar, uansett!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/1/18 Pia Ribsskog <pia@nfunorge.org>

    Hei J

    Ja, det blir litt mange mailer og jeg har

    ikke så god tid til å svare, så du kan kanskje begrense mailene litt?

    Jeg kan nok ikke svare på alt du spør om,

    det blir litt mye rare ting, men det er bra at du har noe å drive med og finne

    ut av.

    Jeg vet ikke hvorfor de kalte henne Memé,

    men ja det var hun som var gift med baron Adeler. Det stemmer det du husker om

    moren til bestemor.

    Jeg vet ikke hva mamma mente med det hun

    sa, hun sa mye rart.

    Jeg kommer nok ikke til å dra til Martin

    med det første, så du må nok vente en stund før du får de papirene (hvis jeg

    finner kofferten din). Jeg tror at jeg har noen gamle papirer hos meg og, men det

    er vel mest inkassosakene dine tror jeg. Vil du at jeg skal sende de til deg?

    De er jo så gamle nå så du har sikkert ordnet opp i det.

    Du er opptatt av slekten, det skjønner jeg

    og det er jo bra det. Det at adelen er avskaffet i Norge betyr vel at det

    systemet som var med adel ikke gjelder lenger. De har ikke de fordelene de

    hadde før i tiden og at man ikke har den type titler. Men dette vet du sikkert

    fra før, du var jo veldig flink på skolen så du husker jo sikkert hele

    Norgeshistorien. Jeg tror ikke det har noe å si om tittelen kommer fra Danmark

    eller et annet sted, men dette er hva jeg tror. Det er det samme for meg hva du

    velger å tro og velger å kalle deg, men du får nok ikke de godene og fordelene

    som adelen hadde før. Samme det.

    Jeg er ikke så veldig interessert i det

    testamentet egentlig, men du er visst veldig interessert i sånne testamenter.

    Jeg så at du mente du skulle arve faren til Axel, du er jo ikke i familie med

    han. Det er jo regulert i loven hvem som arver, og den er jo enkel å finne ut

    av. Det var litt mindre enn 3000 mener jeg å huske, men jeg rundet bare av.

    Jeg så akkurat den siste mailen din. Jeg

    vet ikke hva disse ordenene er engang, har bare lest om det på bloggen din.

    Alt det du skriver om og tenker på blir

    litt surrealistisk for meg, jeg vet ikke hva jeg skal svare.

    He, he, nei barna til Christell er nok

    ikke oppkalt etter deg
    J Det hadde vel vært litt rart? Nei, det er en familietradisjon

    etter farens familie.

    Nå får det være nok tror jeg, jeg har ikke

    tid til å sitte og svare deg hele dagen. Det er vel ikke mulig at du ikke

    legger alt på bloggen? Jeg vet ikke om mine mailer hjelper deg i arbeidet ditt

    med å få rettighetene dine eller oppklarer så mange ting, kanskje du heller

    begynner å tenke på nye ting du vil ha svar på. Du har jo en veldig god

    hukommelse så du husker mange ting som ikke jeg husker, men du legger nok litt

    mye i ting som skjedde. Og så en ting til slutt, jeg skjønner at du synes det

    er morsomt med blogg, men det er lov å bruke litt skjønn og ikke legge ut alt

    du tenker hele tiden, det er ikke alt som er humor, bare et lite velmenende

    tips.

    Du får ha en fin dag da. Prates.

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 18. januar 2011 06:48

    Til: Pia Ribsskog

    Kopi: post.vestfold@politiet.no

    Emne: Mer om Meme

    Hei,

    jeg begynte på ny e-post jeg, siden det ble mange e-poster.

    Sorry hvis jeg skriver mange e-poster.

    Jeg lurte på om det var sånn med Meme, som med tanta til Christell, i

    Stavanger, at hu ble kalt 'tante Lete', fordi at vel Christell ikke klarte å si

    Anne Margrethe?

    Eller har dette navnet oppstått på andre måter?

    Det høres jo fransk ut mener jeg.

    Mora vår, Karen, sa jo på midten av 90-tallet vel, da hu møtte oss i Oslo en

    gang, at vi så 'franske' ut.

    Hva mente hu med det?

    Det er jo en kjent slekt, Adeler, som hu Meme er i.

    Hu var jo gift med Holger baron Adeler.

    Og de er etter Cort Adeler, en kjent norsk sjøhelt, fra Brevik.

    Og mens jeg har drevet med slektsforskning, så har jeg sett det, i Aftenpostens

    avisarkiv, at Cosmos Adeler, het han vel, en grandonkel, eller noe, av Holger

    Adeler, måtte dra til Brevik, for mange år siden, under Cort Adeler, sin runde

    fødselsdag, for å representere han.

    Nå er vel den siste 'ekte' baron Adeler død.

    Men baron Adeler var jo en tittel.

    Kanskje en av oss må dra til Brevik, har jeg tenkt, neste gang det er Cort

    Adeler-jubileum.

    Hvem vet.

    Jeg husker jo det, fra da jeg som 9-åring, ble sendt med toget, av vår

    fars familie, med Vestfoldbanen, fra Drammen.

    At Brevik var en eller to stasjoner etter Larvik.

    Så selv om vi ikke har vært i Brevik.

    Så hendte det at jeg tenkte på det, at jeg måtte være våken på toget, hvis ikke

    havna jeg i Brevik.

    Men vi har vel aldri vært der, ihvertfall ikke jeg vel.

    Selv om vi bodde ikke så langt unna i Larvik.

    Men men, bare noe jeg kom på.

    Beklager hvis jeg skriver mange e-poster.

    Jeg har også bestilt et testamente etter Holger (og Magna) Adeler, fra et

    Landsarkiv, på Sjælland.

    Det er på 300 sider, og jeg lurer fælt om det er noe artig som står der.

    Danskene er litt gjerrige, så det koster flesk å få sendt det.

    Men hvis jeg får råd nå, så skal jeg kjøpe de kopipengene, fra Danmark, for

    pengene etter Ingeborg.

    Det var noe med tre tusen danske, som det kosta.

    Så får jeg se om jeg får lagt det på bloggen, hvis det er noe artig.

    Vi får se.

    Det er mulig jeg ikke har råd til hele beløpet.

    Var det nøyaktig 3000 etter bestemor Ingeborg, det var rart at beløpet var så

    rundt, synes jeg.

    Men vi har jo ikke fått noe regnskap så.

    Det er litt dårlig etter et og et halvt år, synes jeg.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det testamentet til Holger Adeler, er jo kanskje sånn som du og Axel og Martin

    og Eller er interessert i og, tenker jeg.

    Dere får jo lese det bloggen, (hvis dere vil).

    Og jeg kan eventuelt sende det videre til dere, etter å ha skrevet om det på

    bloggen.

    Hvis dere er interessert da.

    Jeg synes det er litt kjipt å bruke alle de 3.000 på kopipenger, hvis du

    skjønner.

    Men jeg veit jo ikke hvor god råd dere har da, eller om hvordan interesser dere

    har.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.






  • Mer om militær-greier, osv.







    Gmail – [johncons] New comment on Det her er nok Løvenskiold, fra militæret, som skr….







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    [johncons] New comment on Det her er nok Løvenskiold, fra militæret, som skr….





    Shreck

    <noreply-comment@blogger.com>





    Wed, Jan 12, 2011 at 2:22 AM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Shreck has left a new comment on your post "Det her er nok Løvenskiold, fra militæret, som skr…":

    Finnene lagde ikke stealth fly under WW2, det er selvfølgelig riktig. Vi snakket om den kalde krigen, og flyet jeg tenkte på er SR71 Blackbird, som ble tatt i bruk midt på 60-tallet. Det var amerikanernes første forsøk på å lage et fly med minimal radar- og varme-signatur. Nå er jo stealth et ganske relativt begrep. Ingen fly er helt usynlige, men nyere fly har selvfølgelig lavere radar- og varme-signaturer enn SR71.

    Publish

    Delete

    Mark as spam

    Moderate comments for this blog.

    Posted by Shreck to johncons at 12 January 2011 02:22




    PS.

    Mitt svar:

    Der er mulig at det ble jobba med Stealth-teknologi, på 60-tallet.

    Men Stealth, som begrep, kom på 80-tallet, mener jeg, for jeg så på nyhetene, når noen amerikanske Stealth-fly, ble presentert.

    Og da ble den teknologien presentert som en nyhet, (mener jeg).

    Og det mener jeg var på slutten av 80-tallet.

    Rifle-teknologien er nok minst hundre år eldre.

    Hvis man leser Morgan Kane, så snakker de vel om Krag-rifler.

    Og handlingen der skal jo være på slutten av 1800-tallet vel.

    Så rifle-teknologien er nok mye eldre enn Stealth-teknologien.

    Men men.

    Det var forresten min fars stesønn Jan Snoghøj som var Morgan Kane-fan.

    Og noen av de bøkene havna oppe hos meg, ved at faren min, Arne Mogan Olsen, tok dem med vel, eller noe.

    Hvis ikke det var noen bøker faren min hadde kjøpt selv da.

    Det er mulig.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det viste seg at min far, Arne Mogan Olsen, har sendt meg mange e-poster, til en e-post adresse, som jeg nesten aldri bruker

    Google Mail – ting og tang

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    ting og tang


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 17 June 2010 19:31

    To: erikribsskog@gmail.com

    ERIK min sønn. dine ting du vil ha kan jeg ta med til deg . pappa arne


    Google Mail – pappa

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    pappa


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 29 September 2010 17:02

    To: erikribsskog@gmail.com

    hei ERIK alt det røret du skriver på dine blogger er nok bevis på at du må få deg en lege som kan ta vare på deg. Jeg kan hjelpe deg med det. pappa arne.


    Google Mail – bestilling

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    bestilling


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 10 October 2010 17:11

    To: erikribsskog@gmail.com

    Hei pappa Arne ønsker en leveranse fra din gottebutikk på dine spsialiteter. Jeg har aldri spist engelsk sjokolade før, så dette blir første gangen.

    Sendt meg ordrebekreftlse og hvordan jeg skal betale. Jeg har mastercard og visa. Blekkpatroner til skrivere er et meget bra produkt.

    Betalte over 600 kr for to blekkpatroner til dell skriver.

    med vennlig hilsen


    arne mogan olsen


    Google Mail – slekt

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    slekt


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 10 October 2010 17:28

    To: erikribsskog@gmail.com

    det var noe jeg kom på. min bestemor, moren til øyvind fortalte meg en gang at hennes bestemor kunne føre slekten tilbake til Iver Hvitfeldt

    som var fra hurum. slaget i køge bukt i 1710. sjekk dette.


    Google Mail – opplysning

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    opplysning


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 6 November 2010 11:15

    To: erikribsskog@gmail.com

    Hei på deg. Jeg lurer på om min bestilling kommer snart. Den mafia som du tror var etter deg, kan hende det var overvåkinga til usa

    av norske avdanka overvåkingsfolk som sto bak. Les VG og Dagbladet så for du et innblikk hvordan de gjør det i Norge.


    Google Mail – tull

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    tull


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 18 November 2010 16:54

    To: erikribsskog@gmail.com

    hei erik du må ha misforstått dette med miter 12,7. det geværet du viser bilde av er et skarpskyttergevær som bruker 12,7 amu. det er ikke automatgevær

    men et drapsvåpen som brukes mye i afganistan det dreper på 1250 meter med 100% sikkerhet og har en total rekkevidde på 2500 meter du må lese

    VI menn. det våpnet du nevner som jeg husker som carl gustav er ikke brukanes til å skyte på stridsvogner med men det vi hadde i militæret var

    et amrikansk basuka våpen som hadde slagkraft jeg har skutt med det våpnet og de fleste andere som vi hadde i hæren og nå må du se å få sendt

    min bestilling pappa arne


    Google Mail – vikinger

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    vikinger


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 21 November 2010 16:17

    To: erikribsskog@gmail.com

    det må du være klar over at engelskmenn er flæve over at først danske vikinger og siden både norske og svenske dro på

    vikingtokt til engeland og røvet på både den ene og den andre siden av fjorende jeg har lest en del bøker om dette snorre har skrevet en del men det er

    mange andre som har skrevet om dette også jeg skal sende deg en utfyldene liste om bøker du kan lese om våre forfedre odin kom fra et område nede i

    svarteområdet les om heierdal er du i slekt med han så er også jeg det ågot sin slekt i numedalen har presten i rolag dokmomentert for meg tilbake til

    1714 ca. arne


    Google Mail – familie

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    familie


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 5 December 2010 17:57

    To: erikribsskog@gmail.com

    hvorfor kan du ikke ha en normal kontakt med meg,så skal du få en mengde familieopplysninger av meg. jeg har blandt annet slekta til ågot

    skrevet ned tilbake til begynelsen av 1700 tallet. den gangen jeg var gift med karen leste jeg en slektsbok om om familien til ingeborg

    der det også omhandler jernverket. karen og jeg kjørte forbi der i 60 åra en gang. de lagde blant annet kanoner der. kan du ikke sende meg en epost

    slik at du kan spørre meg om familie istedet for å ringe idar i bergstø. det er bedre enn å være avisene til familien. jeg kan også hjelpe deg med

    dette vikingskipet ved å kontakte musset på bygdøy. det skulle ikke forundre meg om ikke røkke eller en annen riking kan sponse.

    med ærbødigst hilsen din far arne mogan olsen


    Google Mail – bestilling

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    bestilling


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 8 December 2010 19:20

    To: erikribsskog@gmail.com

    jeg har sendt deg en bestilling for lenge siden og har også purra på den det er på mintsjokolade hvis du vill ha mer bekreftlse svar meg

    arne brunmark mogan olsen


    Google Mail – slektsgransking

    Google Mail Ante Valente <erik.ribsskog@googlemail.com>

    slektsgransking


    Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com> 4 January 2011 19:52

    To: erikribsskog@gmail.com

    Jeg skal snakke med Idar om slekta og sende deg rapport. Også Ågots slekt.

    Jeg har også noen bøker om vikinger både danske og norske, skal se om jeg finner alle og sende de til deg.

    Godt nytt år hilsen Arne. Har bestilt isbremint sjokolade prøvepakke.


    PS.

    Hvorfor har faren min mine ting?

    Det syntes jeg var litt rart.

    Jeg har nesten ikke hatt noe med faren min å gjøre, siden jeg bodde på Berger, (hvor min far lot meg bo alene, fra jeg var ni år), på 80-tallet.

    Sist jeg så mine ting, så var de hos City Self Storage i Oslo.

    (Og en koffert lå på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin gård, i Kvelde).

    Hva har foregått?

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det nytter heller ikke å skrive til faren min, så jeg gidder ikke å prøve engang.

    Sist jeg prøvde, så svarte han bare at jeg måtte på sinnsykehus som min mor, Karen Ribsskog.

    Så det orker jeg ikke å prøve på engang.

    (Faren min har kanskje drikki litt mye, hva vet jeg).

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se det, at Svelvik er sentrum i Strømm. Så det er ikke sånn at f.eks. Sand er i Svelvik. Men Sand, Nesbygda, (og Svelvik), er i Strømm

    svelvik er sentrum for strømm

    PS.

    Men den sammenslåtte kommunen, den ble hetende Svelvik, og ikke Strømm.

    Som jeg har skrevet om, på johncons-blogg, tidligere.

    Det stod i Aftenpostens arkiv, at ca. 30 kommunestyre-representanter, stemte for navnet Svelvik.

    Mens kun 11 stemte for Strømm, var det vel.

    Noe sånt.

    Men det, tenker jeg nå.

    Det kan ha vært muligens, fordi man syntes synd på Svelvik, som ikke hadde lyst, til å slutte å være by.

    Og derfor lot ‘felleskommunen’, som Aftenposten kalte den, bli kalt ‘Svelvik’ da, og ikke ‘Strømm’.

    Noe sånt?

    Uansett hva grunnen var, så er jo det kommunenavnet en konstruksjon, uansett.

    Svelvik er jo bare navnet på kommunen.

    Men den kommunen, er jo en sammenslått kommune.

    F.eks. så heter det vel ikke Larvik, i Brunlanes nå, selv om Brunlanes ligger i Larvik kommune.

    Larvik er forsatt en by.

    Og Brunlanes er fortsatt Brunlanes, vil jeg si.

    Det samme kan man si helt nord i Vestfold og.

    Svelvik er fortsatt en by, (ihvertfall nå igjen, de siste årene).

    Og Strømm er fortsatt Strømm, må man vel si.

    (Selv om mange kanskje har slutta å bruke det navnet).

    Men men.

    Så forvirringen, den skyldes nok mye det, at Svelvik, det er både navnet på en by, og på en konstruert (felles-/sammenslått) kommune.

    Man kan jo ikke slutte å kalle Nevlunghavn for Nevlunghavn, selv om det ligger i Larvik kommune nå, mener jeg.

    Nei, det blir feil, mener jeg.

    Derfor blir det også feil, mener jeg, å slutte å kalle Strømm for Strømm, vil jeg si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Svelvik ville altså ikke bli ‘landkommune’, vel altså en vanlig kommune da.

    Svelvik-folk ville ikke være bekjente av, av å ha på seg, at de bor på landet.

    Men nå for tiden, så får jo nesten hver eneste husklynge rundt omkring, lov til å kalle seg by, har jeg inntrykk av.

    Mens i ‘gamle dager’, så var det kanskje mer status da, å bli kalt by.

    Mens folk kanskje ikke bryr seg så mye om det lengre.

    Har jeg inntrykk av, ihvertfall.

    Forøvrig, så har jeg lest på nettet, at Svelvik har fått tilbake by-statusen sin igjen, for noen få år tilbake.

    Så det Berger og Nesbygda kunne eventuelt ha gjort.

    Nå som det snakkes om å legge ned skolene der.

    Det er at de kunne eventuelt ha gjenopprettet gamle Strømm kommune.

    Og kjøpt og solgt tjenester til Svelvik kommune da.

    Hvis det fortsatt blir krevet det, at man skal legge ned skolene på Berger og på Nesbygda, mener jeg.

    Men nå har det vært mye tull, på Berger skole, vil jeg si, da jeg gikk der.

    Faren min, Arne Mogan Olsen, han lot meg jo bo alene, fra jeg var ni år.

    Og jeg kom ofte for seint på skolen, og var ofte hjemme, og skrev ‘rare’ unnskyldninger da, i meldingsboka.

    Men faren min hadde jugi, til Allum, og sagt at han var ofte på forretningsreiser, (skjønte jeg på Allum, ihvertfall).

    Men det var han egentlig ikke noe særlig ofte.

    Men problemet var egentlig det, at han bodde nede hos Haldis.

    Men som barn, så er man jo ofte lojal, mot foreldrene sine.

    For faren min skremte meg, med at barnevernet var fæle, osv.

    Men Allum, og Berger skole, de tok ikke de signalene jeg ga, på at noe var galt.

    Så det hadde kanskje vært like greit, å stengt den skolen.

    Når man ser hvordan lærerne er der, mener jeg.

    For rektor Borgen, dreiv jo også og tulla, og gikk inn i jentegarderoben der, husker jeg at min fars stedatter, Christell Humblen, fortalte meg, da hun gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Så det hadde kanskje vært like greit å stenge den skolen?

    Når lærere og rektorer tuller så mye der, mener jeg.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skrev mer om dette, fra PS-et ovenfor, også på Berger skole sin Facebook-side:

    mer på berger skole facebook side

    http://www.facebook.com/#!/group.php?gid=2348696867

  • Jeg bestilte Magasinet For Alle, nr. 41, som bl.a. inneholder en novelle av min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Helge Ribsskog

    img226

    img227

    img228

    img233

    img230

    img231

    PS.

    Han Helge Ribsskog, det var altså grandonkelen min, som var forstmann, dvs. skogvokter.

    Min morfar var rådmann, (i Hadsel i Vesterålen).

    Og den tredje broren, Øyvin Ribsskog, han var lensmann i Aurskog-traktene.

    Moren deres, det var Helga Dørumsgaard, søster til den kjente Romeriksdikteren og ordfører i Fet og Rælingen, Asbjørn Dørumsgaard.

    Og hun ville noen ganger skryte av, (ifølge min mormor, Ingeborg Ribsskog, på 80-tallet vel, mener jeg at det var), at hun fikk tre sønner, som alle ble noe med ‘menn’, en ble lensmann, en ble rådmann og en ble forstmann.

    Så hun var nok stolt av min morfar og hans to brødre, hun oldemoren min, (som jeg aldri møtte, men som jeg husker min far, Arne Mogan Olsen, fortalte meg om en gang, da jeg var barn, på midten av 70-tallet, var det vel, at var dø, (‘hu er død nå, oldemora di’, noe sånt sa han vel), Helga Dørumsgaard.

    Min morfar tok oss aldri med, tilbake til Romerike, eller lignende, så jeg traff aldri noen av brødrene hans, eller moren hans, f.eks.

    Ihvertfall ikke som jeg kan huske.

    Men jeg pratet med ei som het Torunn Ribsskog Nagelsett, i Nesttun, i Bergen, tidligere i år, og det er datteren til han Helge Ribsskog, som skrev den novellen ovenfor da.

    Hun er gift med en Svein Nagelsett, og de hadde to telefoner, så begge prata samtidig, da jeg ringte andre gangen, på en dag, om noe slektsforskning, her for noen måneder siden.

    Og da ba hun Torunn han Svein om å ‘ti still’, husker jeg.

    Men men.

    Han var visst i slekt med en kjent fotballspiller for Brann og Norge, han Svein Nagelsett.

    Men men.

    Mer da.

    Min morfar skrev også, han skrev en barnebok, som het ‘Mannen i Skogen’, som jeg skrev på skrivemaskin, da jeg gikk første klasse handel og kontor vel, på mitt største soverom, (eller min fars soverom), i leiligheten på Bergeråsen, hvor jeg bodde på 80-tallet.

    Jeg hadde en Casio skrivemaskin, som jeg kjøpte for stipendet fra Lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor.

    Så sånn var det.

    Jeg skrev fra notater etter min morfar da, som døde i Spania, noen år før dette.

    Som nok var i 1986, eller noe.

    Så dro jeg ned til Stavern en søndag da.

    Jeg lurer på om det her var mens jeg gikk 2. året på handel og kontor.

    Og min mormor klagde på at jeg var så bleik, eller noe sånt.

    Jeg dro ned til Stavern ens ærend, for å levere det jeg hadde skrevet, og kopiert opp, i fem eksemplarer da.

    Min mormor klagde på at jeg var litt kortpustet, men jeg tror jeg var forkjøla, eller noe.

    Men men.

    Så sendte min mormor den boka til noen norske forlag da.

    Men de klagde på at min morfar brukte navn som ‘Sorte Mand’, på romanfigurene, så de refuserte den boka, husker jeg.

    Min mor skrev også en bok, senere, som jeg skrev på skrivemaskin, det første året jeg bodde på St. Hanshaugen, i 1996, altså ti år senere.

    Om en norsk middelalder-prinsesse, som dro ned til Spania, på pilgrimsreise, eller noe.

    Så min mor var religiøs, og da jeg vokste opp på Østre Halsen og i Larvik, så var jeg og min søster i hvertfall en 10-20 søndager, på søndagsskole.

    En i Østre Halsen og en i Larvik sentrum.

    Men i Larvik sentrum, så var det så mange kirker.

    (Det var sånne som Betania og Filadelfia og sånn vel.

    Noe sånt.

    Frikirker, heter det kanskje.

    Og pinsevenner og det som er.

    Noe sånt).

    Og jeg er ikke sikker på at den vi gikk på, var noe med statskirken.

    En julaften, så ville mora mi gå i kirken, men da var det stengt.

    Så mora mi var ikke så god på det her med kirker osv.

    Men men.

    Min mors bok ble også refusert av et forlag husker jeg, for det var ikke nok historiske detaljer osv., skrev de.

    Men den var ikke så verst.

    Selv om min mor var veldig spesiell, så jeg var ikke sikker på om hun ikke hadde kopiert det, fra et eller annet sted.

    Men men.

    Det var nesten sånn at hun kunne være troendes til det.

    Min far sa at min mor var sinnsyk, ofte, da jeg og min søster var barn.

    Og jeg pratet med hennes fetter, Ola Øyvin Ribsskog, (sønn av min morfars bror, lensmannen i Aurskog, Øyvin Ribsskog), på telefon, tidligere iår, og han sa at min mor hadde nerveproblemer.

    Og min mor kunne si ting, (ifølge min søster sa min mor dette), at ikke gå forbi det huset der, (et hus i Øvre Jegersborggate, i Larvik, parallellgaten til Jegersborggate, hvor vi bodde, selv om jeg flyttet derfra til min far. Men min søster sa dette, en helg når jeg var på besøk hos dem i Larvik, noe jeg var ca. hver fjerde uke, jeg tok tog og buss da fra Berger, til Larvik).

    Min mor hadde visst sagt, (ifølge min søster), at ‘ikke gå forbi det huset der, (i Øvre Jegersborggate), for der bor tante Ellen, (som egentlig da bodde i Sveits, hvor hun hadde bodd siden begynnelsen av 70-tallet, altså i ti år, for dette var på begynnelsen av 80-tallet), og hun maner dere’.

    Men men.

    Han lensmannen skrev også bøker.

    Og noe av det som ble utgitt i navnet til Asbjørn Dørumsgaard, var visst skrevet av min morfars mor, Helga Dørumsgaard, ifølge hva jeg husker min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg og min søster, like etter at min morfar Johannes døde vel.

    Men det ble utgitt i brorens navn.

    De tok visst ikke det så nøye, sa min mormor.

    Men men.

    Min morfar og også min mor, de var veldig glad i naturen.

    Noe som også min onkel Martin er.

    Min mor, hun tok med min søster og meg, som barn, til stranda, til skogen for å plukke sopp eller dra på picnic, (da hadde hun sjekka opp en ung Larvik-kar, husker jeg).

    Min mor kunne få min stefar, til å kjøre langt inn i skogen, for å gå tur, og se på naturen om vinteren osv.

    Og min morfar og min mormor, de gikk alltid lang søndagstur, gjennom skog og forbi strender, ute i Nevlunghavn.

    Og min onkel Martin, som sagt, han er nesten som en villmann, og hadde dårlig hygiene, husker jeg at hans samboer, Grethe Ingebrigtsen sa, da jeg jobbet på gården hun eide, og de bodde på, Løvås, i Kvelde, i 2005.

    Men men.

    Og min mor var også sånn, at hun ikke vaska opp så fint.

    Tallerkener og glass, som stod i skapene hennes, det siste stedet hun bodde, i Drøbak.

    De var dekket av et lag med fett, husker jeg, fra en gang jeg var på besøk der, som min søster også var der da.

    Da hadde vel min mor fått en av sine rare ideer da, at man ikke skulle bruke oppvaskmiddel, når man vasket opp.

    Antagelig for å spare hendene for oppvasksåpe, eller noe sånt.

    Min mor var forfengelig, og fikk blant annet overtalt staten til å ordne en gratis brysthevelse-operasjon, eller noe, for henne, på midten av 80-tallet, husker jeg.

    Så mora mi var litt spesiell, husker jeg at jeg har syntes, det meste av livet.

    På et besøk i Drøbak, (muligens det samme), så satte jeg på TV-en, i kjedsomhet, og da tålte ikke min mor det, men satt seg ut på kjøkkenet.

    Og hun hadde en kassett, med Scorpions, som hun hørte på hele tiden.

    Men men.

    Og en gang hun Siv, (som av en eller annen grunn besøkte meg i Sunderland, sammen med søstra mi, jula 2004).

    Hun Siv, hun var med meg og søstra mi, på min mors 50 årsdag, i Drøbak, av en eller annen grunn.

    Og hun tok plutselig en tidligere buss, og var nesten på gråten, husker jeg.

    Så hva det var med henne, det vet jeg ikke.

    Men sånn var det alltid hos mora mi, at det skjedde noe spesielt.

    Så det var kanskje mora mi som hadde sagt en sårende kommentar da, som hun noen ganger kunne komme med, etterfulgt av et sprudlende latterutbrudd, og et smil.

    Hun visste at hun var slem, og gjorde noe galt.

    Men hun var kanskje bare sånn for morro skyld.

    Hva vet jeg.

    Hun mente kanskje ikke å såre, men hun skjønte kanskje ikke at andre folk kunne være mer nærtagende, enn hun selv.

    Eller hun latterliggjorde ofte folk da.

    Men men.

    Sånn som at hun mobbet meg, noen år før hun døde, fordi jeg ikke hadde noen forlovede eller kone.

    Og da sammenlignet hun seg selv med meg, og fortalte at hun var gift da hun var så gammel som jeg var da, osv.

    Så hun skulle liksom hevde seg da.

    Men hun følte seg nok underlegen meg, siden jeg var så flink på skolen osv.

    En gang, da jeg besøkte henne i Larvik, så ringte hun kjøpmann Albert Bøe, (faren til Anette Bøe), av en eller annen grunn, og lurte på hvordan jeg kunne være så god i matte, når hun ikke var det.

    Noe som jeg syntes var så spesielt, så jeg måtte gå ut av rommet.

    Men stefaren min da, Arne Thormod Thomassen, han satt og hørte på, (mens han røyka på en rullings, (som vanlig, må man vel nesten si), og leste i trav-programmet, eller noe sånt).

    (Kanskje min mor bare tullet, og bare lot som at hun ringte Albert Bøe?

    (Det ville vært som å ringt eieren av Steen og Strøm i Oslo, kanskje.

    Albert Bøe sitt varemagasin, var veldig kjent i Larvik, da jeg vokste opp der på 70-tallet, og var på besøk hos moren min der, på 80-tallet).

    Hva vet jeg.

    Jeg visste ihverfall ikke at hun kjente han.

    Hun var jo ikke fra Larvik, engang.

    Selv om hun raskt fikk mange venninner der, det er sant.

    Bl.a. søsteren til han som eide Grans Bryggeri i Sandefjord, osv.

    Så moren min kan godt ha vært i noe nettverk, (Johanitterordenen), for alt hva jeg vet.

    Eller at hun ble tullet med av de.

    Hva vet jeg).

    Min fars familie, var helt forskjellig fra min mors.

    Jeg var vant til å spise middag hos min farmor, fra etter jeg flyttet til min far.

    Og der var alt av glass og tallerkener osv., alltid skinnende rene.

    Min farmor hadde jobbet som tjenestepike, (hos fabrikkeier Jebsen, på Berger, blant annet), så hun holdt alltid hele huset skinnende rent, faktisk.

    Hun var en ekte husmor, av den gammeldagse typen.

    Nesten som en amerikansk husmor, på 50-60 tallet, vil jeg nesten si.

    Men men.

    Hun kunne også gå ut i naturen, f.eks. for å plukke tyttebær, eller dra på ferie, på fjellet, en uke, en sjelden gang.

    (Og en eller to ganger, så var hun også på hvilehjem, husker jeg.

    Dette var før jeg flyttet til Berger.

    Men jeg ble fortalt det en gang, etter at jeg flyttet dit.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, min far, han var nesten aldri ute i naturen.

    Ihverfall ikke i skogen.

    Han ville ikke, (som min mor), dra på ferie, i Norge, med meg og søstra mi, på en bondegård, e.l., noe som mora mi og vår stefar Arne Thomassen, gjorde flere ganger.

    De dro på høstferie eller påskeferie, eller sommerferie, på gårder rundt om i Norge.

    Vi var også på hotell, på Rauland, og på Bergsjø Høyfjellshotell.

    Og på tre gårder, som jeg kan huske, hvor vi leide en sånn feriebolig da, som var i tilknytning til en gård.

    En gang, et sted ved en elv, som vår stefar Arne Thormod Thomassen falt oppi.

    Og han kunne ikke svømme, men han overlevde, og kom hjem til den hytta, med bare våte klær, etter en slags svømmetur, i den elva da, som kanskje var Numedalslågen, eller noe sånt.

    Hva vet jeg.

    Og en gang var vi på en hytte, hvor vi måtte hente vann i en bekk, i Kristiansand, i forbindelse med en gård som hadde selvplukk på jordbær, husker jeg.

    (Da var også lillebroren vår Axel med, selv om han bare var et år, eller noe).

    Og en tredje gang, så bodde vi en påskeferie, på et gårdstun, i en bolig der.

    Og sønnen på gården, lurte på om vi var fra Oslo.

    (Han spurte vel nesten aggressivt, mener jeg å huske.

    Jeg var ikke så mange år).

    Men ble litt beroliget vel, når jeg sa vi var fra Larvik.

    Dette var nok i Telemark, et sted, mistenker jeg.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mens min far ikke ville dra på sånne ferier, på landsbygda, i Norge, som min mor, og vel også min stefar Arne Thomassen, syntes var artig.

    Så de var nok mer norske enn min far, vil jeg tippe på.

    Min far ville oftere dra til Sverige eller Danmark eller Tyskland eller USA på ferie, for eksempel.

    Selv om faren min vel var glad i å dra på fjorden.

    Han tok oss med ut på fjorden noen ganger, for å bade og en sjelden gang kunne man overtale han til å også prøve å fiske fra båten.

    Selv om jeg da sjelden fikk fisk, kanskje en mort eller en sild, eller to, hvis jeg var heldig.

    (Og en gang, som onkel Håkon dro meg ut, sammen med dem, for å fiske i en båt han hadde lånt kanskje, så fikk jeg en makrell.

    Vi fikk en hel haug av makreller tilsammen, men jeg fikk bare den første fisken, så gjorde jeg noe galt kanskje, når det gjaldt fiskinga.

    Hvem vet).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog