johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Dårlige nyheter for min fars stedatter, Christell, (som har en slags ‘neanderthal-tommel’). De var visst ikke så smarte, selv om de likte å pynte seg

    dårlige nyheter stesøster christell

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3893251.ece

    PS.

    Altså, min stesøster, eller ihvertfall min far, Arne Mogan Olsen, sin stedatter, Christell Humblen.

    Hun har noen sånne tomler, som hun kan bøye det ytterste leddet på, opp mot 180 grader kanskje, (eller noe), husker jeg at hun skrøt av som barn.

    (Eller om venninnene hennes sa det.

    Så det virker ikke helt menneskelig, synes jeg.

    Men men).

    Min søster Pia Ribsskog, hadde også et spesielt forhold til sin tommel, husker jeg.

    Hun sugde på tommelen til hun var langt oppi tenårene, tror jeg.

    Ihvertfall gjorde hun det veldig lenge.

    Selv om jeg husker at ihverfall vår stefar i Larvik, Arne Thomassen, klagde på dette, mener jeg å huske.

    (Han var min stefar, på 70-tallet i Larvik, og også litt på begynnelsen av 80-tallet, de helgene som jeg besøkte mora mi i Larvik, etter at jeg flytta til faren min.

    Noe som var kanskje ca. hver fjerde helg.

    Ihvertfall de første årene.

    Senere ble det sjeldnere av forskjellige grunner, blant annet fordi mora mi rappa til seg penger jeg hadde fått av faren min, for å ha under besøket hos mora vår da.

    (Noen av de pengene var kanskje mora mine sine, som hu fikk av faren min, det er mulig.

    Men jeg betalte jo for mat og sånn, på matbutikken, på Domus, i Larvik.

    En påske på begynnelsen av 80-tallet.

    Så gir jeg kassadama en 500-lapp, som faren min, Arne Mogan Olsen, hadde sendt med meg, til Larvik.

    Også krever mora mi å få de 300-400 kronene tilbake av kassadama.

    Så Domus i Larvik skylder meg noen hundrelapper, for det var jo jeg som ga pengene i hånda.

    Så det var noe dritt.

    Men jeg sa ikke noe, for jeg ville ikke lage noe oppstyr.

    Men det var en kjedelig påske, husker jeg, hvor mora mi bare beholdt pengene.

    (Som egentlig jeg skulle disponere vel, forestilte jeg meg det, ihvertfall).

    Så etter det, så ble forholdet mellom meg og mora mi en del surere da.

    Så etter den episoden, så var jeg ikke så god å be, når mora mi ville ha meg på besøk, til Larvik, i helger osv.

    Men men.

    Det er vel sånn som skjer.

    Mora mi hadde nok dårlig råd.

    Og jeg var vel kanskje helt i begynnelsen av tenårene.

    Så jeg var kanskje litt umoden også da.

    Og jeg var bortskjemt også, på den måten at jeg var vant til å få penger av faren min, Arne Mogan Olsen, når jeg dro på helgebesøk til mora mi.

    For jeg måtte jo ta tog og buss.

    Og da fikk jeg gjerne et rundt beløp da.

    Også fikk jeg kanskje 30-40 kroner til overs, som jeg kunne bruke selv da, på godteri osv., i løpet av den helgen i Larvik.

    Og det var mye penger for en gutt som fortsatt gikk på barneskolen, på slutten av 70 og begynnelsen av 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Samt at han klagde på at søstera mi, Pia Ribsskog, spiste så mye kaviar, (sånn fra tube), på brødskivene sine, at det ‘tøyt ut av ørene på henne’, (ifølge vår stefar da, Arne Thomassen, rundt 1977 eller 78 vel, mens vi bodde i Jegersborggate, i Larvik, skjedde dette, husker jeg. Vel før vår halvbror Axel ble født, tror jeg, høsten 1978).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så det var kanskje sånn, at min mor, Karen Ribsskog, overbeskyttet søstera mi, Pia Ribsskog, under oppveksten.

    Min mor var vel litt feministisk, tror jeg, og behandla nok gutter og jenter forskjellig.

    Dette var på 70-tallet, da uni-sex klær og vel feminisme, var på det høyeste vel.

    Og mora mi ble vel også påvirket av sin venninne, fra Stavern, mora til Katrine Gran, tror jeg, i denne retningen, (eller ihvertfall i en eller annen retning).

    Så hvis jeg hadde sugd på tommelen, til jeg var 12-13 år, (som søstera mi kanskje var, da hu slutta å suge på tommelen, hu sugde ihvertfall på tommelen lenge).

    Så ville nok mora mi ha erta meg fælt, og driti meg ut fælt, ovenfor andre, om dette.

    (Hu kalte meg jo alltid ‘Erik Marsipan’ siden jeg var så glad i marsipan osv.

    Og hu kjøpte en rød/lilla cord-fløyel bukse til meg.

    Sikkert for å være ekkel.

    Kanskje hun mente jeg, som åtte år gammel gutt i Larvik, var ‘homo’ sammenlignet med hennes skjeggete mann, Arne Thormod Thomassen, som gikk mye på travbanen, og som var barsk og maskulin da).

    Så mora mi var ikke noe snill mot meg.

    Men hu var nok snillere mot søstera mi, Pia.

    Og overbeskyttet kanskje henne.

    Og klagde ikke på at hu sugde på tommelen.

    Og den gangen Pia spikket et slags mønster, i den nye, fine, (brunmalte vel), tre-vugga til Axel, (som da var nesten nyfødt vel, så dette var vel på slutten av 1978 da).

    Så ble søstera mi tatt på fersken, mens hu gjorde dette, av meg og mora mi og Arne Thormod da, (da vi kom hjem til Jegersborggate 16, fra et eller annet ærend).

    Men søstera mi begynte bare å grine, og så trøsta mora mi henne.

    Og jeg fikk sikkert skylda.

    Så mora mi var ikke helt virkelighetsnær, når det gjaldt oppdagelse av gutter og jenter, tror jeg.

    Hu trodde nok at det var sånn, (kanskje pga. 70-tallets feministiske ånd?), at jenter alltid var snille og flinke, mens gutter alltid var slemme og dårlige.

    Nærmest uansett nesten, tror jeg.

    Men men.

    Så søstera mi var kanskje så beskyttet, av mora mi, men også av meg, som fikk i jobb å passe på søstera mi da, (av mora mi, for eksempel, før søstera mi følte seg trygg, alene i Larvik sentrum, i Jegersborggate, når hun skulle gå til venninner, for eksempel).

    Så jeg lurer på om søstera mi, Pia Ribsskog, noen gang ble ordentlig voksen.

    Er hun en liten, (og vel også slem), jente enda liksom?

    Jeg husker at knapper på TV-en vår, i stua, i Jegersborggate, plutselig kunne forsvinne.

    Det må nok ha vært Pia, tror jeg.

    Mens mora mi nok skulle ha det til at Pia ikke kunne gjøre noe galt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og da søstera mi skulle begynne i første klasse, på Torstrand skole, høsten 1978.

    Så sendte Torstrand skole henne hjem et år.

    For de syntes hun var for ung til å begynne på skolen.

    Så kanskje hu satt der med tommelen i munnen da, den første dagen på skolen?

    Hva vet jeg.

    Men har søstera mi Pia Ribsskog noen gang vokst opp, lurer jeg.

    Hun søkte seg jo til meg, og bodde på rommet mitt, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, fra sommeren 1993 og i nærmere et halvt år vel, ihvertfall i en del måneder.

    Og fra den tida, (1993 til 1995), da jeg og Pia og Glenn Hesler, (en kamerat av min tremenning Øystein Andersen fra Lørenskog), bodde sammen, i bofelleskapet, eiet av Oslo kommune, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23.

    Så husker jeg søstera mi som fortsatt umoden.

    Og hu kunne juge og stjele og være sleip.

    (Hvis jeg skjønte hva som skjedde med dyner som var julegave fra faren vår og Haldis riktig.

    Og hva som skjedde med joggesko og skolisser og sånn).

    Så søstera mi, hu er nok fortsatt som en litt slem og sleip jentunge, mistenker jeg.

    Hun er nok ikke som en mann, som har ære, tror jeg.

    Jeg vet ikke om kvinner har ære.

    Men jeg tror ikke at søstera mi har noen ære.

    Altså på den måten at hun ikke juger og sleiper til seg som en slange nesten, og er ekkel og ufordragelig og egoistisk, sånn som jeg husker henne.

    Så søstera mi er ikke noen fin pålitelig kvinne, i mine øyne dessverre.

    Etter ting som jeg husker skjedde, da vi bodde sammen på Ungbo, blant annet, fra 1993 til 1995 da.

    Nei, søstera mi er nok mer som en grisk og slem og ufordragelig jenteunge er jeg redd.

    Så sånn er nok det dessverre.

    Men sånn er kanskje de fleste norske damer.

    Hvis du kommer nærme nok inn på dem.

    Det er nok mulig.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg rotet meg inn på Nyhetsspeilet, hvor det stod noe interessant, om Illuminatis 13 blodslinjer

    mer om illuminatis blodlinjer

    http://www.nyhetsspeilet.no/2010/10/illuminati-for-folk-flest/

    PS.

    Her er hva jeg fant, om Davids hus, (kong David av Israel, som jeg har funnet ut at jeg er etter, via slektsforskning, her for noen få uker siden, nemlig at jeg var etter kong David og Batseba):

    davids hus

    (Fra en PDF-fil, som det linkes til, i linken ovenfor).

    PS 2.

    Så jeg tenker nå med meg selv, at kanskje det er slik, at min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin slekt, var illuminister?

    Jeg har jo skrevet opp og ned på bloggen, om de merkelige tingene, som har foregått, i min familie.

    Min søster, Pia Ribsskog, for eksempel, hun vet alt mulig som foregår, virker det som for meg.

    (Om at hennes stebror Viggo Snowhill, er gigolo i USA, og at vår stesøster Christell Humblen sin ektemann, (en svenske ved navn Mathias), har blitt hjerneskadet, etter å ha ligget for lenge under gressklipperen i hageselskapet hans, for eksempel).

    Er hun med i dette Illuminati-brorskapet?

    Jeg har jo skrevet om det, at jeg som barn, på besøk hos mine besteforeldre, i Nevlunghavn.

    (Min mors foreldre).

    Ble forsøkt brutt ned, virker det som for meg.

    Av min mormor, Ingeborg Ribsskog, min morfar Johannes Ribsskog, min mor Karen Ribsskog, etter at min søster, Pia Ribsskog, på forsiden av huset i Nevlunghavn, fikk meg til å ta et strå mellom leppene, et slags siv, som hadde noen slags skarpe, små, deler, (som virket som usynlige for meg), som skar opp leppene.

    Sånn at det gjorde vondt.

    Jeg var nok nedbrutt av min mormor, eller noe, før min søster spurte om dette, (med en vennlig tone).

    For jeg husker det, at min søster hadde jo tatt det samme trikset på meg, en gang før.

    (Men hvem hadde min søster lært dette trikset av, som 4-5 åring lurer jeg.

    (For det husker jeg, at jeg også lurte på da).

    For vi bodde jo sammen hos min mor, Karen Ribsskog, og var vel nesten alltid sammen, og gjorde vel nesten alltid de samme tingene, på den tida.

    Det var vel før vi begynte i barnehagen, og sånn, tror jeg.

    Men men).

    Så det var den andre gangen, som jeg gikk på det trikset, (husker jeg, at jeg egentlig hadde i hue, da dette skjedde. Men jeg tenkte ikke på søstera mi, som min uvenn liksom, jeg var nok mer fokusert på mora mi og bestemor Ingeborg, sånn sett, så dette var et slags sleipt bakholdsangrep, vil jeg si. At jeg var litt ukonsentrert da, eller åndsfraværende, da søstera mi lurte meg igjen da, med dette trikset. Siden jeg kanskje tenkte mer på noe med mormora mi, eller noe da, noe ‘faenskap’ som hu dreiv med, for eksempel. Noe sånt).

    Så da må jeg ha vært nedfor, mener jeg.

    Så gikk jeg til baksiden av huset, hvor min mormor og de satt da.

    For min mormor hadde sagt det, at jeg ikke skulle sladre.

    Så husket jeg det da, og sladret ikke.

    Så dette var kanskje noe fra min mormor, at hun fikk min søster Pia, til å lure meg, med det trikset.

    For å teste om jeg ville sladre da.

    Også satt min mor og min morfar der da, og var med på det da.

    Så det var noe som foregikk bak min rygg, ihvertfall.

    Så jeg liksom stålsatte meg da, og ville ikke ha trøst av noen av disse, siden jeg forstod det, at de liksom var sammensverget mot meg da.

    Så ble jeg sendt helt øverst i den store hagen de hadde.

    For å leke.

    Men det var jo ikke så mye å gjøre der akkurat.

    Men jeg kan tenke meg det, at de ville at jeg skulle være på litt avstand fra dem.

    At det var derfor de sendte meg lengst opp i hagen.

    For at jeg ikke skulle kunne høre hva som ble sagt om meg, av disse ‘sammensvergerne’ da, må jeg vel må kalle dem.

    Kanskje de var illuminister?

    Hm, hvem vet.

    Jeg ble ihverfall sendt til min far, Arne Mogan Olsen, på Bergeråsen, et par år etter dette.

    Så kom min søster, Pia Ribsskog, etter meg, til Bergeråsen, en 3-4 år seinere.

    Men hadde min søster, Pia Ribsskog, gått på noe ‘Illuminati-kurs’, eller noe, i mellomtiden, hos min mormor, Ingeborg Ribsskog, i Nevlunghavn kanskje?

    Hvem vet.

    Jeg har ihvertfall skrevet om på bloggen, så seint som i går vel.

    At min søster, Pia Ribsskog, hun er en nettverk-person, som har tilgang til mye informasjon osv.

    Og som nok ikke er som en vanlig person, som folk var, på 70-tallet, f.eks.

    Så jeg lurer på om jeg har noe Illuminati i familien.

    Det er nok mulig.

    Men det er ikke så lett for meg, å finne ut nøyaktig hva som foregår, så lenge alle disse folka i familien min, (som f.eks. min stesøster Christell Humblen), er stille som mus.

    Det er helt sikkert.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mora mi besøkte søstera mi, det første stedet hu bodde i Tromsøgata. Jeg hadde kjøpt den CD-en her, men mora mi skjønte ikke humoren. Hu så ikke på TV

    PS.

    Men søstera mi, Pia Ribsskog, hu var veldig oppmerksom på den serien her.

    (En serie som het ‘Lille Lørdag’).

    Hu var stor fan av 70-talls kameratene.

    Og spesielt ‘Gjedda’, nevnte hu ofte.

    Kanskje litt rart, når jeg tenker tilbake på dette.

    At søstera mi prata så mye om ‘Gjedda’, på 90-tallet, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

    Når vår mormor Ingeborg Ribsskog, var etter Maren Gjedde osv., en dansk adelsslekt, (eller eventuelt ‘tulle-adelsslekt’, som jeg mistenker at den slekten var).

    Hva er det med søstera mi, Pia Ribsskog?

    Hm.

    Jeg vet ikke, men jeg tror ikke hun er en vanlig person, sånn som folk flest var på 70-tallet, ihvertfall, mistenker jeg.

    Jeg vet ikke helt, men her er det nok noe nettverk på nettverk, eller noe, som spinner og spinner sikkert.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en e-post til Atle Farmen, direktør i Mars/Masterfood, fra Larvik







    Gmail – Til Atle Farmen, direktør Mars







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til Atle Farmen, direktør Mars





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Oct 29, 2010 at 3:40 PM





    To:

    contact@no.mars.com



    Heisann Atle,

    jeg prøver igjen jeg.
    Husker du meg fra 2. og 3. klasse på Torstrand skole, i Larvik, på 70-tallet?
    Vi gikk jo i samme klasse, (som han advokat-sønnen Jacob og Kai osv. vel, og venninna til søstera mi, Sølvi, som bodde ikke så langt fra meg, i Jegersborggate, og som hadde en bror som het Jarle).

    Jeg var jo med i frimerkeklubben, som du og Jacob og en til hadde.
    Mora mi ville at jeg skulle ta med søstera mi, Pia Ribsskog, men da ble dere stille som mus nesten vel.
    Og vi spilte fotball på grusbanen til familien deres, husker jeg, på Torstrand.

    Mora mi spurte meg, i 1978, hva jeg ville at broren min Axel skulle hete.
    Og da sa jeg 'Atle, for da blir han sikkert god i fotball'.
    Men det ble visst Axel Nicolay Thomassen istedet.

    Men men.
    Det var det mora mi som bestemte tror jeg.
    Men hu spurte ihvertfall meg.
    Men men.
    Mer da.
    Og i frimerkeklubben, på det neste møtet, så sa dere at det var hos Jacob.

    Også gikk jeg til Jacob, så sa mora hans at det var hos deg den gangen og.
    Og jeg fikk en bolle, eller noe, som hu hadde bakt.
    Men men.
    Jo, nå til det jeg egentlig skulle skrive om.

    Jeg ser at du er direktør i Mars.
    Jeg har måttet flykte til England, for jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003.
    Og ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer, Grete Ingebrigtsen sin gård, i 2005.

    Men jeg får ingen hjelp av politiet, så jeg lever som en flyktning i England, selv om jeg ikke får lov å flyktning formelt heller.
    Jeg er arbeidsledig nå, men jeg hørte at de hadde slutta å selge isbre-mint, i Norge.

    Så jeg driver å setter opp en web-butikk, for å selge de til Norge, over internett.
    Så sender jeg en konvolutt, som luftpost, med 2-3-4 poser godteri, til Norge.
    Jeg har vært i kontakt med Fox, og skal kjøpe inn direkte fra de nå, i neste måned.

    Men de nevnte også, at man også kan kjøpe fra cash & carry-butikker, som de kalte det.
    Og jeg kjøper også fra sånn budsjett-butikker, her i England, for det er nesten like billig, (hvis ikke billigere), der.

    Jeg kjøper den Mars Planets, til 1 pund.
    Og den selger jeg for 29.90 inklusiv frakt.
    Da regner jeg en tier i avanse, (som skal dekke emballasje osv.), og en tier i gjennomsnittlige fraktutgifter, (for kundene bestiller ofte opp mot 200 kroner, som er grensa).

    For dere selger vel ikke Mars Planets, i Norge?
    Er det forresten dere som har m&m's-en?
    Jeg lurte på om jeg kunne kjøpe direkte fra Mars/Masterfood, i England, skjønner du, sånn som jeg har avtalt med Fox, at jeg skal gjøre nå.

    Men da tenkte jeg det, at siden jeg var tidligere klassekamerat, (fra Larvik), med direktøren i Norge.
    Så var det kanskje mest høflig å kontakte han først, tenkte jeg.
    (Selv om det vel ble litt 'mobbings' av meg, i den frimerkeklubben deres).

    Men men, jeg prøver ihvertfall, igjen, (for jeg har visst sendt en e-post tidligere og).
    Beklager hvis det blir mange e-poster!
    Med Torstrand skole og Frimerkeklubben-hilsen

    Erik Ribsskog






  • Bestemor Ågot

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    Og at hu var kristen og aldri drakk osv.

    Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.

    Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.

    At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)

    Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.

    Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?

    Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.

    Så en ting hadde kanskje vært greit.

    Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.

    Hm.

    Det blir kanskje litt mye?

    Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.

    Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.

    Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.

    Noe sånt ihvertfall.

    Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Sånn helt ut av løse lufta.

    Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.

    Eller snill da.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.

    Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.

    Siden de synger om en liten djevel i den.

    Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Mer enn ti år tidligere.

    Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.

    Så spilte broren til Heidi, Ove.

    Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.

    Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.

    Og skal ha det til at jeg er en djevel?

    Hvem vet.

    Et råd ihvertfall.

    Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.

    Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.

    De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.

    Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).

    Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).

    Men det jeg egentlig kom på nå.

    Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.

    En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.

    Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.

    For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.

    Så det kan ha vært da.

    Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.

    Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.

    Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.

    Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.

    Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.

    Om sommeren da.

    Noe sånt.

    Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.

    I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.

    Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.

    Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.

    Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.

    Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men det Heidi gjorde da.

    Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.

    Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.

    Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.

    Dem kjente vel ikke hverandre så bra.

    For broren min var jo der bare noen få ganger.

    Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.

    Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.

    Før hu plutselig kalte han Axa da.

    Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.

    Det er mulig.

    Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.

    Hu Heidi Sundby f. Olsen.

    Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.

    I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.

    Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.

    Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.

    Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.

    Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.

    Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.

    Og jeg sa vel ‘ja’.

    Og da var jeg homo, skjønte jeg.

    Så den oppførselen der.

    Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.

    Og så skulle vi gå ut og ta en øl.

    Vi havnet på Grønland vel.

    Men så ble ikke det noe av.

    Muligens fordi det var i romjula tror jeg.

    Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.

    Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.

    Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.

    På slutten av 90-tallet.

    Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.

    Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.

    Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.

    Det er mulig.

    En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.

    Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.

    (Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.

    Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).

    Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.

    Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi frå se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Enda fler sender tulle e-poster. Denne var for dum, så den tok jeg bare som en spøk







    Gmail – Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm





    Rudolf Bering

    <rudolfberingkoben@gmail.com>





    Sun, Oct 10, 2010 at 8:33 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hej Erik,

    tilbuddet lyder jo ret spændende. Det glæder mig at du vil donere dit

    sølvkrus til museet. Du skal sende det til:

    Bangsbo Museum

    Dr. Margrethes Vej 6

    9900 Frederikshavn

    Danmark

    Pas bare på emballagen, så det ikke bliver skadet under forsendelsen!

    Det ville jo være synd.

    Med venlig hilsen

    Rudolf Bering

    On 10 Oct 2010 21:23 Bangsbo Museum <bangsbo@bangsbo-museum.dk> wrote:

    > hej rudolf, gider du kigge på den her henvendelse? kirsten

    >

    >

    > ———- Forwarded message ———-

    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > Date: 10 Oct 2010 4:31 PM

    > Subject: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar,

    > Lauritz Christian Nyholm

    > To: bangsbo@bangsbo-museum.dk

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg er tipptippoldebarn, av Lauritz Christian Nyholm, som eide

    > Bangsbo, og var Hofjægermester der.

    >

    > (Jeg er barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fra Danmark).

    >

    >

    > Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    >

    > Og ble forsøkt drept, i Kvelde utenfor Larvik, i 2005.

    >

    > Men jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, så jeg vet ikke engang

    > hvilken mafia dette er snakk om.

    >

    >

    > Så jeg lever som flyktning og arbeidsledig i England.

    >

    > Til min 34 årsdag, i 2004, så fikk jeg L. C. Nyholm sitt sølv-ølkrus,

    > i gave av min mormor.

    >

    > Det var visst en gave fra danskekongen til Nyholm.

    >

    >

    > Kanskje dere vil ha det, i museet deres?

    >

    > Det ligger i en oppbevaringsbod, hos City Self-Storage.

    >

    > (En tagg på kronen til løven, ble litt skadet, for bestemor Ingeborg,

    > hun bare stappet kruset oppi bagen min, i Nevlunghavn, så den taggen

    > brakk, da jeg prøvde å bøye den tilbake igjen.

    >

    >

    > Men men).

    >

    > For jeg er redd for at City Self-Storage, i Oslo, skal kaste tingene mine.

    >

    > Eller gi de bort.

    >

    > For jeg får ikke lov å være flyktning, i England, men får bare lov å

    > være arbeidsledig.

    >

    >

    > Så jeg har ikke råd å betale City Self-Storage-regninga.

    >

    > Men, jeg prøver å redde det kruset.

    >

    > (Som har ligget der siden 2004).

    >

    > Kanskje de har det kruset enda, tenker jeg.

    >

    >

    > Er dere interessert i det kruset.

    >

    > Det burde vel kanskje ikke være i England?

    >

    > Det er vel ikke så lett å ha i en vanlig bolig.

    >

    > Det kan jo bli stjålet.

    >

    > Kanskje det kan stå på museum, tenkte jeg.

    >

    >

    > Jeg får ikke svar fra City Self-Storage, så jeg tenkte at de kanskje

    > svarer, hvis dere spørr de.

    >

    > For jeg blir bare tullet med av alle lands myndigheter, virker det som for meg.

    >

    >

    > Kanskje fordi at min grandtante, i Danmark, Unse Heegaard f. Trock

    > Jansen, er direkte etter Karl den Store og Odin osv?

    >

    > Hvem vet.

    >

    > Så tullet politiet med meg, pga. dette?

    >

    >

    > Noe er det nok ihvertfall.

    >

    > Så jeg prøver desperat å komme meg ut av denne fellen, (må man vel

    > kalle den), som alle lands myndigheter, (virker det som ihvertfall),

    > driver og plasserer meg i, (virker det som).

    >

    >

    > Noe sånt.

    >

    > På forhånd takk for eventuelt svar!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >






    PS.

    I Fredrikshavn, så var jeg ganske ofte, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet.

    Både med mora og faren min, (og seinere aleine).

    (For vi pleide ganske ofte å dra dit med danskebåten, enten fra Oslo eller Larvik.

    Og det syntes jeg var veldig artig som barn og tenåring.

    På 70 og 80-tallet da.

    Men det ble liksom sånn at fra 90-tallet av, så hadde jeg vært på så mange reiser med danskebåten, og med ferje til England og Tyskland.

    Så etterhvert, så var ikke dansketurer så artige lengre.

    Men men).

    Det var egentlig greiest å reise med faren min, (skal jeg være ærlig), for han var mye mer ‘laid back’, enn mora mi da.

    Hu kunne være veldig slitsom, å reise sammen med.

    Eller å være sammen med, må man vel si.

    Hvis jeg skal være helt ærlig, sånn som jeg husker det, når jeg tenker tilbake.

    Og i Fredrikshavn, (husker jeg), så har de sånne kiosker, eller godtebutikker, som jeg har på nettet nå.

    Hvor de også selger vin og sprit osv.

    Så jeg tror jeg får sikte meg inn på de godtebutikkene, som de har i Danmark.

    At Godtebutikken.net, får være som en dansk godtebutikk.

    Av den typen jeg husker de hadde i Fredrikshavn, på 80-tallet.

    Siden jeg er kvart dansk, (etter min mormor Ingeborg Ribsskog), så burde det være greit, mener jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, angående Godtebutikken.net




    hei

    Mellom Deg og Anders Hauge

    Anders Hauge 8. oktober kl. 17:33 Rapporter

    veldig bra godtebutikk du har starta! Eg skal bestilla 4 påsar med snop av deg på tirsdag når eg får lønning. Me får sjå kå som skjer. Men eg lurte på når du skal ta inn potetgull, og om det er mange gode sortar potetgull der som ikkje finnes i norge ? Uansett lykke til med både butikken og bloggen!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 19:52

    Hei,

    ja, jeg tenkte jeg skulle selge Walkers crisps, og Hoola Hoops og Doritos tortilla chips, f.eks.

    Disse kommer i 6-7 pakninger a ca. 30 gram.

    Så det blir da ca. 20 kroner i porto, som sjokoladen.

    Problemet er å finne en emballasje, som gjør at potetgullet overlever ferden i posten, fram til Norge.

    Så det sliter jeg litt med.

    Men jeg har jobbet i emballasjeindustrien, som Company Researcher, for Packaging Europe.

    Så jeg vet at det finnes der ute.

    Men jeg har sett emballasje, som koster ca. 20 kroner.

    Og det er litt mye, for da blir prisen kanskje 50-60 kroner, for en samlepose med ca. 200 gram potetgull/snack.

    Så jeg skal prøve å finne en billigere emballasje først.

    Så jeg kan ikke love når jeg skal begynne å selge potetgullet.

    Hvis det blir mye etterspørsel, så kan jeg selge det for 49 kroner, for ca. 200 gram.

    Men det er litt drøy pris, synes jeg.

    Men hvis noen har spesialbestillinger, så kan de sende det på e-post.

    Så kan jeg legge ut det, som en egen vare.

    Og kjøpe det her i England.

    Men da tar det litt lenger tid å få sendt.

    For da må jeg gå rundt i butikker her, og finne den varen, en dag jeg har tid.

    Så da kan det ta kanskje opp til en uke, å få sendt det.

    Men det er bare å bestille spesialbestillinger.

    Eller komme med forespørsler, så kan jeg regne ut en pris.

    Og da finner jeg også ut hva som er populært av godteri/snacks.

    For kanskje også andre i Norge er på utkikk etter disse varene.

    Vi får se.

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog

    Anders Hauge 8. oktober kl. 22:26 Rapporter

    Takk for svar! Eg får berre smørja meg med tolmodigheit da, ang potetgullet. Kan eg spørja kva som er ditt personlige favorittsnop ? Eg og kameraten min Stig Andresen likar best toblerone og M sjokoladen (men stig likar ikkje m&m's) Er det nokon sjokolade ala toblerone i England som du kan ta inn i butikken ? Toblerone er jo veldig dyr i norge også. men men. Me kjøpe helst når Stig har fått trygd. På tirsdag får du ein bestilling fra meg, sia du har veldig gode prisar og virkar som ein oppegåande kar (på bloggen da). men men

    me får sjå kå som skjer…
    God helg!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 23:18

    Hei,

    ja, de har Toblerone her og.

    Jeg kan se, om jeg finner noen smaker, som de ikke har Norge.

    Vi får se.

    Det hender at jeg også handler på Lidl, og der hadde noe veldig god julemarsipan, sist jeg var der.

    Så kanskje slenger på noen sånne varer og.

    Men lakris og marspian er ikke så vanlig, her i England, som i Norge, synes jeg det virker som.

    Så da er det nesten julekvelden, hvis man finner marsipan og lakris-godteri.

    (Selv om jeg begynner å lære hvor jeg kan finne de forskjellige tingene nå).

    Jeg ble faktisk kalt Erik Marsipan, av mora mi, som liten, for da vi bodde i Skreppestad-blokkene, utafor Larvik, så lagde mora mi marsipan, i juleferien, jula 1976 vel.

    Og da brukte hu gul og grønn konditorfarge, osv., husker jeg.

    Så jeg har alltid vært glad i godteri.

    Farmora mi, pleide å lage kransekake, til jul, til alle i slekta noen år.

    Og da pleide jeg å få formene, som det var marsipan-rester igjen i da.

    Og da fikk jeg spise marsipan fra formene da.

    Selv om det kanskje ikke var helt renslig?

    For kakene blir jo bakt, eller stekt, mener jeg.

    Men jeg har alltid vært en godte-gris, (som det vel kanskje heter).

    Så for meg å drive å godtebutikk, det passer bra tror jeg.

    Takk for interessen!

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en e-post til Berger I.L.

    epost sendt

    http://www.bergeril.no/no/ombil,kontakt/

    PS.

    Her er mer om dette:

    Hei,

    jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, inne i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Så jeg har flykta til England.

    Jeg jobba som butikksjef og har studert data i fire år på universitetsnivå, i Oslo, på NHI og HiO IU.

    Men jeg får ikke svar fra politiet engang, om hvem den her ‘mafian’ er.

    Så jeg skriver om alt jeg har drevet med, på nettet.

    Jeg lurte på om dere kan bekrefte, at jeg spilte fotball, på alderbestemte klasser, for Berger IL, fra ca. 1980 til ca. 1985.

    Trenere var Leif Moen, faren til Anders Røkås og faren til Ole Christian Skjellsbekk, i klassen min.

    Vi vant Vinn Sande Cup, et år, (jeg redda på streken og redda frispark).

    Og Skjellsbekk kjente en trener utafor Gøteborg, så vi dro på helgetur dit, og spilte mot noen svensker, som var et par år yngre.

    Jeg spilte også en kamp, for Fram, i Farrishallen vel.

    For jeg bodde hos mora mi, fram til 1979.

    Da flytta jeg til faren min Arne Mogan Olsen.

    Og jeg gikk derfor under navnet Erik Olsen, men faren min glemte å skifte navn på meg, hos Folkeregisteret, så jeg har egentlig hett Erik Ribsskog, siden 1976.

    Men da jeg flytta til faren min, så fikk meg, (merkelig nok), et par gule, smørefrie glassfiberski, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

    Farmora mi, var det vel, Ågot Mogan Olsen, fikk meg til å gå et Onsdagsløp, med Berger IL, opp til Blindvann, vinteren 1979/80.

    (Jeg hadde ikke engang hørt om onsdagsløpet, for det hadde vi vel ikke i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall).

    Men de skia var så tråe, så jeg kom på sisteplass.

    Og fikk dotter i øra, av alle som ropte ‘løype’.

    Så det var siste gangen jeg var med på Onsdagsløpet, for å si det sånn.

    På forhånd takk hvis dere har noe bekreftelse på dette.

    Mormora mi var jo fra Danmark, og jeg har to tremenninger der, som begge er direktører.

    Og jeg ser at han ene, han skriver om klubbmesterskap i tennis, på CV-en sin vel.

    Så da kunne jeg hatt om at jeg har vært med å vinne Vinn Sande-cup da, i fotball, på CV-en, tenkte jeg.

    For jeg har jo jobba en del med organisasjon og ledelse osv., og er med i f.eks. NITO’s lederforum, så kanskje jeg skal bli direktør jeg og.

    Og da bør man visst ha noen idretts-bragder på CV-en, virker det som for meg.

    Så hvis dere kunne bekrefta det, at jeg var med på å Vinne Vinn Sande cup, med Berger IL, så hadde det vært artig.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Ellen Greftegreff




    Skidag

    Erik Ribsskog 4. oktober kl. 09:25

    Hei,

    var det ikke du som hjalp meg, når vi hadde skidag, på Berger skole, og jeg var utslitt, for jeg hadde gule, smørefrie glassfiberski, som var veldig tråe.

    Så jeg lå og hvilte i snøen utafor løypa opp til Blindvann.

    Så kom du og noen andre jenter i klassen din forbi, og hjalp meg til å starte å gå igjen.

    Stemmer dette, kan du huske dette.

    Bare lurte på om det var noe tull med de skia.

    Jeg fikk dem av stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, på den tida jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog