Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.
Og at hu var kristen og aldri drakk osv.
Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.
Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.
At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)
Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.
Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?
Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.
Så en ting hadde kanskje vært greit.
Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.
Hm.
Det blir kanskje litt mye?
Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.
Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.
Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.
Noe sånt ihvertfall.
Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Sånn helt ut av løse lufta.
Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.
Eller snill da.
Det vet jeg ikke helt.
Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.
Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.
Siden de synger om en liten djevel i den.
Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer enn ti år tidligere.
Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.
Så spilte broren til Heidi, Ove.
Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.
Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.
Og skal ha det til at jeg er en djevel?
Hvem vet.
Et råd ihvertfall.
Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.
Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.
De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.
Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).
Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).
Men det jeg egentlig kom på nå.
Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.
En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.
Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.
For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.
Så det kan ha vært da.
Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.
Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.
Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.
Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.
Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.
Om sommeren da.
Noe sånt.
Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.
I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.
Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.
Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.
Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.
Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).
Men men.
Så sånn var det.
Men det Heidi gjorde da.
Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.
Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.
Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.
Dem kjente vel ikke hverandre så bra.
For broren min var jo der bare noen få ganger.
Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.
Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.
Før hu plutselig kalte han Axa da.
Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.
Det er mulig.
Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.
Hu Heidi Sundby f. Olsen.
Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.
I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.
Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.
Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.
Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.
Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.
Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.
Og jeg sa vel ‘ja’.
Og da var jeg homo, skjønte jeg.
Så den oppførselen der.
Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.
Og så skulle vi gå ut og ta en øl.
Vi havnet på Grønland vel.
Men så ble ikke det noe av.
Muligens fordi det var i romjula tror jeg.
Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.
Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.
Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.
På slutten av 90-tallet.
Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.
Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.
Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.
Det er mulig.
En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.
Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.
(Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.
Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).
Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.
Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Så vi frå se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
