johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Bestemor Ågot

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    Og at hu var kristen og aldri drakk osv.

    Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.

    Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.

    At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)

    Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.

    Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?

    Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.

    Så en ting hadde kanskje vært greit.

    Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.

    Hm.

    Det blir kanskje litt mye?

    Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.

    Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.

    Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.

    Noe sånt ihvertfall.

    Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Sånn helt ut av løse lufta.

    Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.

    Eller snill da.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.

    Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.

    Siden de synger om en liten djevel i den.

    Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Mer enn ti år tidligere.

    Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.

    Så spilte broren til Heidi, Ove.

    Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.

    Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.

    Og skal ha det til at jeg er en djevel?

    Hvem vet.

    Et råd ihvertfall.

    Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.

    Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.

    De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.

    Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).

    Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).

    Men det jeg egentlig kom på nå.

    Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.

    En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.

    Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.

    For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.

    Så det kan ha vært da.

    Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.

    Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.

    Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.

    Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.

    Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.

    Om sommeren da.

    Noe sånt.

    Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.

    I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.

    Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.

    Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.

    Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.

    Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men det Heidi gjorde da.

    Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.

    Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.

    Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.

    Dem kjente vel ikke hverandre så bra.

    For broren min var jo der bare noen få ganger.

    Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.

    Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.

    Før hu plutselig kalte han Axa da.

    Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.

    Det er mulig.

    Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.

    Hu Heidi Sundby f. Olsen.

    Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.

    I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.

    Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.

    Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.

    Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.

    Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.

    Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.

    Og jeg sa vel ‘ja’.

    Og da var jeg homo, skjønte jeg.

    Så den oppførselen der.

    Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.

    Og så skulle vi gå ut og ta en øl.

    Vi havnet på Grønland vel.

    Men så ble ikke det noe av.

    Muligens fordi det var i romjula tror jeg.

    Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.

    Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.

    Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.

    På slutten av 90-tallet.

    Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.

    Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.

    Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.

    Det er mulig.

    En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.

    Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.

    (Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.

    Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).

    Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.

    Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi frå se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Enda fler sender tulle e-poster. Denne var for dum, så den tok jeg bare som en spøk







    Gmail – Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm





    Rudolf Bering

    <rudolfberingkoben@gmail.com>





    Sun, Oct 10, 2010 at 8:33 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hej Erik,

    tilbuddet lyder jo ret spændende. Det glæder mig at du vil donere dit

    sølvkrus til museet. Du skal sende det til:

    Bangsbo Museum

    Dr. Margrethes Vej 6

    9900 Frederikshavn

    Danmark

    Pas bare på emballagen, så det ikke bliver skadet under forsendelsen!

    Det ville jo være synd.

    Med venlig hilsen

    Rudolf Bering

    On 10 Oct 2010 21:23 Bangsbo Museum <bangsbo@bangsbo-museum.dk> wrote:

    > hej rudolf, gider du kigge på den her henvendelse? kirsten

    >

    >

    > ———- Forwarded message ———-

    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > Date: 10 Oct 2010 4:31 PM

    > Subject: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar,

    > Lauritz Christian Nyholm

    > To: bangsbo@bangsbo-museum.dk

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg er tipptippoldebarn, av Lauritz Christian Nyholm, som eide

    > Bangsbo, og var Hofjægermester der.

    >

    > (Jeg er barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fra Danmark).

    >

    >

    > Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    >

    > Og ble forsøkt drept, i Kvelde utenfor Larvik, i 2005.

    >

    > Men jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, så jeg vet ikke engang

    > hvilken mafia dette er snakk om.

    >

    >

    > Så jeg lever som flyktning og arbeidsledig i England.

    >

    > Til min 34 årsdag, i 2004, så fikk jeg L. C. Nyholm sitt sølv-ølkrus,

    > i gave av min mormor.

    >

    > Det var visst en gave fra danskekongen til Nyholm.

    >

    >

    > Kanskje dere vil ha det, i museet deres?

    >

    > Det ligger i en oppbevaringsbod, hos City Self-Storage.

    >

    > (En tagg på kronen til løven, ble litt skadet, for bestemor Ingeborg,

    > hun bare stappet kruset oppi bagen min, i Nevlunghavn, så den taggen

    > brakk, da jeg prøvde å bøye den tilbake igjen.

    >

    >

    > Men men).

    >

    > For jeg er redd for at City Self-Storage, i Oslo, skal kaste tingene mine.

    >

    > Eller gi de bort.

    >

    > For jeg får ikke lov å være flyktning, i England, men får bare lov å

    > være arbeidsledig.

    >

    >

    > Så jeg har ikke råd å betale City Self-Storage-regninga.

    >

    > Men, jeg prøver å redde det kruset.

    >

    > (Som har ligget der siden 2004).

    >

    > Kanskje de har det kruset enda, tenker jeg.

    >

    >

    > Er dere interessert i det kruset.

    >

    > Det burde vel kanskje ikke være i England?

    >

    > Det er vel ikke så lett å ha i en vanlig bolig.

    >

    > Det kan jo bli stjålet.

    >

    > Kanskje det kan stå på museum, tenkte jeg.

    >

    >

    > Jeg får ikke svar fra City Self-Storage, så jeg tenkte at de kanskje

    > svarer, hvis dere spørr de.

    >

    > For jeg blir bare tullet med av alle lands myndigheter, virker det som for meg.

    >

    >

    > Kanskje fordi at min grandtante, i Danmark, Unse Heegaard f. Trock

    > Jansen, er direkte etter Karl den Store og Odin osv?

    >

    > Hvem vet.

    >

    > Så tullet politiet med meg, pga. dette?

    >

    >

    > Noe er det nok ihvertfall.

    >

    > Så jeg prøver desperat å komme meg ut av denne fellen, (må man vel

    > kalle den), som alle lands myndigheter, (virker det som ihvertfall),

    > driver og plasserer meg i, (virker det som).

    >

    >

    > Noe sånt.

    >

    > På forhånd takk for eventuelt svar!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >






    PS.

    I Fredrikshavn, så var jeg ganske ofte, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet.

    Både med mora og faren min, (og seinere aleine).

    (For vi pleide ganske ofte å dra dit med danskebåten, enten fra Oslo eller Larvik.

    Og det syntes jeg var veldig artig som barn og tenåring.

    På 70 og 80-tallet da.

    Men det ble liksom sånn at fra 90-tallet av, så hadde jeg vært på så mange reiser med danskebåten, og med ferje til England og Tyskland.

    Så etterhvert, så var ikke dansketurer så artige lengre.

    Men men).

    Det var egentlig greiest å reise med faren min, (skal jeg være ærlig), for han var mye mer ‘laid back’, enn mora mi da.

    Hu kunne være veldig slitsom, å reise sammen med.

    Eller å være sammen med, må man vel si.

    Hvis jeg skal være helt ærlig, sånn som jeg husker det, når jeg tenker tilbake.

    Og i Fredrikshavn, (husker jeg), så har de sånne kiosker, eller godtebutikker, som jeg har på nettet nå.

    Hvor de også selger vin og sprit osv.

    Så jeg tror jeg får sikte meg inn på de godtebutikkene, som de har i Danmark.

    At Godtebutikken.net, får være som en dansk godtebutikk.

    Av den typen jeg husker de hadde i Fredrikshavn, på 80-tallet.

    Siden jeg er kvart dansk, (etter min mormor Ingeborg Ribsskog), så burde det være greit, mener jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, angående Godtebutikken.net




    hei

    Mellom Deg og Anders Hauge

    Anders Hauge 8. oktober kl. 17:33 Rapporter

    veldig bra godtebutikk du har starta! Eg skal bestilla 4 påsar med snop av deg på tirsdag når eg får lønning. Me får sjå kå som skjer. Men eg lurte på når du skal ta inn potetgull, og om det er mange gode sortar potetgull der som ikkje finnes i norge ? Uansett lykke til med både butikken og bloggen!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 19:52

    Hei,

    ja, jeg tenkte jeg skulle selge Walkers crisps, og Hoola Hoops og Doritos tortilla chips, f.eks.

    Disse kommer i 6-7 pakninger a ca. 30 gram.

    Så det blir da ca. 20 kroner i porto, som sjokoladen.

    Problemet er å finne en emballasje, som gjør at potetgullet overlever ferden i posten, fram til Norge.

    Så det sliter jeg litt med.

    Men jeg har jobbet i emballasjeindustrien, som Company Researcher, for Packaging Europe.

    Så jeg vet at det finnes der ute.

    Men jeg har sett emballasje, som koster ca. 20 kroner.

    Og det er litt mye, for da blir prisen kanskje 50-60 kroner, for en samlepose med ca. 200 gram potetgull/snack.

    Så jeg skal prøve å finne en billigere emballasje først.

    Så jeg kan ikke love når jeg skal begynne å selge potetgullet.

    Hvis det blir mye etterspørsel, så kan jeg selge det for 49 kroner, for ca. 200 gram.

    Men det er litt drøy pris, synes jeg.

    Men hvis noen har spesialbestillinger, så kan de sende det på e-post.

    Så kan jeg legge ut det, som en egen vare.

    Og kjøpe det her i England.

    Men da tar det litt lenger tid å få sendt.

    For da må jeg gå rundt i butikker her, og finne den varen, en dag jeg har tid.

    Så da kan det ta kanskje opp til en uke, å få sendt det.

    Men det er bare å bestille spesialbestillinger.

    Eller komme med forespørsler, så kan jeg regne ut en pris.

    Og da finner jeg også ut hva som er populært av godteri/snacks.

    For kanskje også andre i Norge er på utkikk etter disse varene.

    Vi får se.

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog

    Anders Hauge 8. oktober kl. 22:26 Rapporter

    Takk for svar! Eg får berre smørja meg med tolmodigheit da, ang potetgullet. Kan eg spørja kva som er ditt personlige favorittsnop ? Eg og kameraten min Stig Andresen likar best toblerone og M sjokoladen (men stig likar ikkje m&m's) Er det nokon sjokolade ala toblerone i England som du kan ta inn i butikken ? Toblerone er jo veldig dyr i norge også. men men. Me kjøpe helst når Stig har fått trygd. På tirsdag får du ein bestilling fra meg, sia du har veldig gode prisar og virkar som ein oppegåande kar (på bloggen da). men men

    me får sjå kå som skjer…
    God helg!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 23:18

    Hei,

    ja, de har Toblerone her og.

    Jeg kan se, om jeg finner noen smaker, som de ikke har Norge.

    Vi får se.

    Det hender at jeg også handler på Lidl, og der hadde noe veldig god julemarsipan, sist jeg var der.

    Så kanskje slenger på noen sånne varer og.

    Men lakris og marspian er ikke så vanlig, her i England, som i Norge, synes jeg det virker som.

    Så da er det nesten julekvelden, hvis man finner marsipan og lakris-godteri.

    (Selv om jeg begynner å lære hvor jeg kan finne de forskjellige tingene nå).

    Jeg ble faktisk kalt Erik Marsipan, av mora mi, som liten, for da vi bodde i Skreppestad-blokkene, utafor Larvik, så lagde mora mi marsipan, i juleferien, jula 1976 vel.

    Og da brukte hu gul og grønn konditorfarge, osv., husker jeg.

    Så jeg har alltid vært glad i godteri.

    Farmora mi, pleide å lage kransekake, til jul, til alle i slekta noen år.

    Og da pleide jeg å få formene, som det var marsipan-rester igjen i da.

    Og da fikk jeg spise marsipan fra formene da.

    Selv om det kanskje ikke var helt renslig?

    For kakene blir jo bakt, eller stekt, mener jeg.

    Men jeg har alltid vært en godte-gris, (som det vel kanskje heter).

    Så for meg å drive å godtebutikk, det passer bra tror jeg.

    Takk for interessen!

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en e-post til Berger I.L.

    epost sendt

    http://www.bergeril.no/no/ombil,kontakt/

    PS.

    Her er mer om dette:

    Hei,

    jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe de kalte ‘mafian’, inne i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept på min onkel Martin Ribsskog sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

    Så jeg har flykta til England.

    Jeg jobba som butikksjef og har studert data i fire år på universitetsnivå, i Oslo, på NHI og HiO IU.

    Men jeg får ikke svar fra politiet engang, om hvem den her ‘mafian’ er.

    Så jeg skriver om alt jeg har drevet med, på nettet.

    Jeg lurte på om dere kan bekrefte, at jeg spilte fotball, på alderbestemte klasser, for Berger IL, fra ca. 1980 til ca. 1985.

    Trenere var Leif Moen, faren til Anders Røkås og faren til Ole Christian Skjellsbekk, i klassen min.

    Vi vant Vinn Sande Cup, et år, (jeg redda på streken og redda frispark).

    Og Skjellsbekk kjente en trener utafor Gøteborg, så vi dro på helgetur dit, og spilte mot noen svensker, som var et par år yngre.

    Jeg spilte også en kamp, for Fram, i Farrishallen vel.

    For jeg bodde hos mora mi, fram til 1979.

    Da flytta jeg til faren min Arne Mogan Olsen.

    Og jeg gikk derfor under navnet Erik Olsen, men faren min glemte å skifte navn på meg, hos Folkeregisteret, så jeg har egentlig hett Erik Ribsskog, siden 1976.

    Men da jeg flytta til faren min, så fikk meg, (merkelig nok), et par gule, smørefrie glassfiberski, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

    Farmora mi, var det vel, Ågot Mogan Olsen, fikk meg til å gå et Onsdagsløp, med Berger IL, opp til Blindvann, vinteren 1979/80.

    (Jeg hadde ikke engang hørt om onsdagsløpet, for det hadde vi vel ikke i Larvik, som jeg visste om, ihvertfall).

    Men de skia var så tråe, så jeg kom på sisteplass.

    Og fikk dotter i øra, av alle som ropte ‘løype’.

    Så det var siste gangen jeg var med på Onsdagsløpet, for å si det sånn.

    På forhånd takk hvis dere har noe bekreftelse på dette.

    Mormora mi var jo fra Danmark, og jeg har to tremenninger der, som begge er direktører.

    Og jeg ser at han ene, han skriver om klubbmesterskap i tennis, på CV-en sin vel.

    Så da kunne jeg hatt om at jeg har vært med å vinne Vinn Sande-cup da, i fotball, på CV-en, tenkte jeg.

    For jeg har jo jobba en del med organisasjon og ledelse osv., og er med i f.eks. NITO’s lederforum, så kanskje jeg skal bli direktør jeg og.

    Og da bør man visst ha noen idretts-bragder på CV-en, virker det som for meg.

    Så hvis dere kunne bekrefta det, at jeg var med på å Vinne Vinn Sande cup, med Berger IL, så hadde det vært artig.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Ellen Greftegreff




    Skidag

    Erik Ribsskog 4. oktober kl. 09:25

    Hei,

    var det ikke du som hjalp meg, når vi hadde skidag, på Berger skole, og jeg var utslitt, for jeg hadde gule, smørefrie glassfiberski, som var veldig tråe.

    Så jeg lå og hvilte i snøen utafor løypa opp til Blindvann.

    Så kom du og noen andre jenter i klassen din forbi, og hjalp meg til å starte å gå igjen.

    Stemmer dette, kan du huske dette.

    Bare lurte på om det var noe tull med de skia.

    Jeg fikk dem av stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, på den tida jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    På forhånd takk for eventuelt svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til Larvik kommune







    Gmail – Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 28, 2010 at 10:11 AM





    To:

    postmottak@larvik.kommune.no



    Hei,

    jeg har sendt om dette til Bufetat.
    Men de har ikke noen sentrale arkiver.
    Vi bodde i Mellomhagen 15 B, mener jeg det var.
    Og plutselig en dag, sommeren 1976, mener jeg det var, så kom faren min, Arne Mogan Olsen, og min onkel Runar Mogan Olsen, i min onkel sin bil, til Østre Halsen, og kidnappa meg og søstera mi.

    Og tok oss med til Svelvik.
    Fordi vår mor, Karen Ribsskog, ikke ga faren vår samværsrett, av en eller annen grunn.
    Jeg lurte på om dere har noe i deres arkiver om dette.

    For ingen har forklart meg hva som skjedde rundt dette, og moren min fortalte meg aldri, hvorfor hun ikke ville at vi skulle besøke faren vår, i ferier osv., i 1974 og 75, som var avtalt i retten i Holmestrand da, var det vel.

    Min farmor, Ågot Mogan Olsen, besøkte oss også, på ei hytte vi bodde på i Brunlanes, tilhørende vår stefar Arne Thomassen.
    Og da hadde visst mora vår, Karen Ribsskog, dytta bestemor Ågot, ned tre-trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen.

    Hva var det som foregikk egentlig, siden mora mi og bestemor Ågot slåss, lurer jeg.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Date: 2010/9/28
    Subject: SV: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    Direktoratet sitter ikke med disse

    arkivene. Du må kontakte den aktuelle kommunen.

    Hilsen

    Morten

    Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. september 2010 10:10

    Til: Morten

    Stender Tveita

    Emne: Re: Vedrørende forespørsel

    sendt til Bufetat 17. september

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg har allerede sendt anmeldelse på dette.

    Jeg mener skolen, (Berger skole, og klasseforstander Allum), burde ha

    grepet inn.

    Så jeg kommer nok også til å sende en sivil klage, om dette.

    Jeg og min søster, Pia Ribsskog, vi ble kidnappet av min vår, Arne

    Mogan Olsen, og vår onkel Runar Mogan Olsen, hos vår mor, (siden vår mor ikke

    lot vår far få samværsretten med meg og søstera mi).

    Dette var i Mellomhagen, i Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg tror det må ha vært sommeren 1976, (eller året før, eller etter).

    Har dere noe om denne kidnappingen, i deres arkiver, bare lurte jeg på

    forresten.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/28 Morten Stender Tveita

    <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Hei,

    Ser i

    ovennevnte mail, datert 17.09.2010, at du anfører å ha blitt utsatt for

    omsorgssvikt av din far under oppveksten. Hvis du mener at det offentlige kan

    klandres for den anførte omsorgssvikten (manglende inngripen eller lignende),

    kan det danne grunnlag for rettferdsvederlag. For mer informasjon om denne

    ordningen, og for å sende inn en søknad, ber vi deg kontakte Statens

    sivilrettsforvaltning. Se her for opplysninger i den forbindelse.

    Vedrørende

    spørsmålet om politianmeldelse kan vi dessverre ikke hjelpe deg. Rette

    myndighet er politiet.

    Hilsen

    Morten Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no






  • Jeg sendte en ny e-post til Larvik kommune







    Gmail – Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedrørende kidnappingssak, i Mellomhagen, i Østre Halsen, på 70-tallet/Fwd: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 28, 2010 at 10:11 AM





    To:

    postmottak@larvik.kommune.no



    Hei,

    jeg har sendt om dette til Bufetat.
    Men de har ikke noen sentrale arkiver.
    Vi bodde i Mellomhagen 15 B, mener jeg det var.
    Og plutselig en dag, sommeren 1976, mener jeg det var, så kom faren min, Arne Mogan Olsen, og min onkel Runar Mogan Olsen, i min onkel sin bil, til Østre Halsen, og kidnappa meg og søstera mi.

    Og tok oss med til Svelvik.
    Fordi vår mor, Karen Ribsskog, ikke ga faren vår samværsrett, av en eller annen grunn.
    Jeg lurte på om dere har noe i deres arkiver om dette.

    For ingen har forklart meg hva som skjedde rundt dette, og moren min fortalte meg aldri, hvorfor hun ikke ville at vi skulle besøke faren vår, i ferier osv., i 1974 og 75, som var avtalt i retten i Holmestrand da, var det vel.

    Min farmor, Ågot Mogan Olsen, besøkte oss også, på ei hytte vi bodde på i Brunlanes, tilhørende vår stefar Arne Thomassen.
    Og da hadde visst mora vår, Karen Ribsskog, dytta bestemor Ågot, ned tre-trappa, fra hytta, sånn at bestemor Ågot brakk armen.

    Hva var det som foregikk egentlig, siden mora mi og bestemor Ågot slåss, lurer jeg.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Date: 2010/9/28
    Subject: SV: Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    Direktoratet sitter ikke med disse

    arkivene. Du må kontakte den aktuelle kommunen.

    Hilsen

    Morten

    Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no




    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 28. september 2010 10:10

    Til: Morten

    Stender Tveita

    Emne: Re: Vedrørende forespørsel

    sendt til Bufetat 17. september

    Hei,

    takk for svar!

    Jeg har allerede sendt anmeldelse på dette.

    Jeg mener skolen, (Berger skole, og klasseforstander Allum), burde ha

    grepet inn.

    Så jeg kommer nok også til å sende en sivil klage, om dette.

    Jeg og min søster, Pia Ribsskog, vi ble kidnappet av min vår, Arne

    Mogan Olsen, og vår onkel Runar Mogan Olsen, hos vår mor, (siden vår mor ikke

    lot vår far få samværsretten med meg og søstera mi).

    Dette var i Mellomhagen, i Østre Halsen, i Larvik.

    Og jeg tror det må ha vært sommeren 1976, (eller året før, eller etter).

    Har dere noe om denne kidnappingen, i deres arkiver, bare lurte jeg på

    forresten.

    Igjen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/28 Morten Stender Tveita

    <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Hei,

    Ser i

    ovennevnte mail, datert 17.09.2010, at du anfører å ha blitt utsatt for

    omsorgssvikt av din far under oppveksten. Hvis du mener at det offentlige kan

    klandres for den anførte omsorgssvikten (manglende inngripen eller lignende),

    kan det danne grunnlag for rettferdsvederlag. For mer informasjon om denne

    ordningen, og for å sende inn en søknad, ber vi deg kontakte Statens

    sivilrettsforvaltning. Se her for opplysninger i den forbindelse.

    Vedrørende

    spørsmålet om politianmeldelse kan vi dessverre ikke hjelpe deg. Rette

    myndighet er politiet.

    Hilsen

    Morten Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no






  • Jeg sendte en ny e-post til Bufetat







    Gmail – Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Vedrørende forespørsel sendt til Bufetat 17. september





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Sep 28, 2010 at 9:10 AM





    To:

    Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>



    Hei,

    takk for svar!
    Jeg har allerede sendt anmeldelse på dette.
    Jeg mener skolen, (Berger skole, og klasseforstander Allum), burde ha grepet inn.

    Så jeg kommer nok også til å sende en sivil klage, om dette.

    Jeg og min søster, Pia Ribsskog, vi ble kidnappet av min vår, Arne Mogan Olsen, og vår onkel Runar Mogan Olsen, hos vår mor, (siden vår mor ikke lot vår far få samværsretten med meg og søstera mi).

    Dette var i Mellomhagen, i Østre Halsen, i Larvik.
    Og jeg tror det må ha vært sommeren 1976, (eller året før, eller etter).
    Har dere noe om denne kidnappingen, i deres arkiver, bare lurte jeg på forresten.

    Igjen takk for svar!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/9/28 Morten Stender Tveita <morten.stender.tveita@bufdir.no>

    Hei,

    Ser i ovennevnte mail, datert 17.09.2010, at du anfører å ha

    blitt utsatt for omsorgssvikt av din far under oppveksten. Hvis du mener at det

    offentlige kan klandres for den anførte omsorgssvikten (manglende inngripen

    eller lignende), kan det danne grunnlag for rettferdsvederlag. For mer

    informasjon om denne ordningen, og for å sende inn en søknad, ber vi deg

    kontakte Statens sivilrettsforvaltning. Se her

    for opplysninger i den forbindelse.

    Vedrørende spørsmålet om politianmeldelse kan vi dessverre

    ikke hjelpe deg. Rette myndighet er politiet.

    Hilsen

    Morten Stender Tveita

    førstekonsulent

    Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

    Postboks 8113 Dep, 0032 OSLO

    Sentralbord: 466 15 000

    Direkte telefon: 466 15 189

    www.bufetat.no






  • Mercedes

    Jeg ser i nettavisene, at det var en ulykke, mellom en polsk turistbuss og en Mercedes, i Tyskland, idag.

    Og da kom jeg på det.

    At på 70-tallet, så hadde faren min, Arne Mogan Olsen, en Mercedes.

    Og da viste han det, til meg og søstera mi, (Pia Ribsskog), som kanskje var 3-4-5 år gamle da, (en gang som vi var på besøk på Berger, men egentlig bodde hos mora vår i Larvik).

    At i dashbordet, så var det merker etter noen tenner.

    For den forrige eieren hadde vært utsatt for en ulykke, i den bilen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på, når jeg leste om den ulykken idag, med den turistbussen, i Tyskland.

    Men men.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)

    gikk på ski

    PS.

    Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/9/26
    Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand

    To: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).

    Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
    For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.

    Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
    Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
    Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).

    Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
    (Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

    Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
    Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.

    For å skyte spikere, var det vel.
    Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
    Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
    Og en klesklype, fungerte som avtrekker.

    Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
    Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
    (Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).

    Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
    Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
    På det jordet til Gøril og dem da.

    Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
    Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
    Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.

    Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

    Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
    Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.

    Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
    Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.

    (Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
    Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).

    Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    gikk på ski.JPG
    170K




    PS 2.

    Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.

    (Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).

    For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.

    Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.

    (For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.

    På kassetten, i bil-stereoen.

    For å høre den sangen her på nytt.

    Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.

    Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.

    Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?

    Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.

    Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.

    Så jeg tok igjen litt med henne.

    Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.

    Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.

    Og hu Gøril skulle et eller annet da.

    Hu hadde bare sommerjobb der.

    Men men.

    Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.

    Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.

    Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

    At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.

    Så jeg bare tok en spansk en.

    Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.

    Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.

    Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.

    Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.

    Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.

    Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.

    For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.

    Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.

    Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.

    Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.

    Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.

    Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.

    Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.

    Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.

    Sikkert noe sånt.

    Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.

    Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.

    Men det var kanskje anstrengt.

    Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.

    Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.

    Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.

    Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.

    Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.

    Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.

    Også måtte jeg haike tilbake.

    Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.

    Hvem vet.

    Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.

    Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.

    Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.

    Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.