johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Jeg har plottet nå, mener jeg

    En gang jeg var i Nevlunghavn, før jeg flytta til faren min, i 1979, (da jeg var ni år), så overhørte jeg bruddstykker av en samtale, mellom mora mi, og ei dame, i 40-åra kanskje, som var gjest hos besteforeldra mine.

    Dame som var gjest: I Vesterålen i Nord-Norge, men er det så mange mørkhårede i Nord-Norge da?

    Mora mi: Ja, det var visst noen spanjoler eller noe, som grunnstøtte med et seilskip der, for mange år siden.

    Og nå gikk det plutselig opp et lys her.

    Det som ble sagt før, var nok at mora mi sa det, at de hadde jobba for den mørkhårede mafiaen, oppe i Nord-Norge, før de hadde begynt med det samme, på Østlandet, seinere.

    Sånn tror jeg det kan ha vært.

    Og det passer også med at søstra mi en gang sa, etter at jeg fikk hjernerystelse, etter å falt på isen, utenfor Skreppestad-blokkene i Larvik, som 5-6 åring.

    Så sa søstra mi, mens mora mi kjørte til Samvirkelaget, for å kjøpe sjokolade, til seg selv om søstra mi, (men ikke til meg).

    ‘Hva skal vi gjøre nå som Erik er død da’, hørte jeg søstra mi sa i bakgrunnen, mens jeg var bevisstløs.

    Og da jeg hørte at mora mi skulle kjøpe sjokolade, men ikke til meg.

    Da ble jeg så sinna at jeg våkna opp igjen.

    Så når hu kom ut fra butikken igjen, på Østre Halsen, så kjefta jeg på henne, for hu hadde ikke kjøpt sjokolade til meg.

    Så spurte jeg hvorfor hu ikke kjørte meg til lege.

    Men da sa hu at venninna hennes var sykepleier, (og hu så meg falle), og at hu skulle kjøre meg til sykehuset, men hu skulle bare kjøpe sjokolade i butikken først.

    Så kjørte hu bare til Mellomhagen istedet.

    Og jeg gikk bare til rommet mitt og la meg, for jeg hadde vondt i hue, og var ikke helt på topp, etter å ha fått hjernerystelse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Hvorfor jeg er norsk og søstra mi er ‘dansk’, (hvis hun er det da)

    Det er fordi at jeg er et år og fem måneder eldre, enn søstra mi.

    Så jeg begynte i første klasse, i skoleåret 1977/78, da vi bodde i Mellomhagen, i daværende Tjølling kommune.

    Så jeg gikk på Østre Halsen skole.

    Og hadde en lærerinne, som var norsk, (altså hadde norske verdier da, vil jeg si).

    Vi satt ved hver vår pult, men stemningen og disiplinen var avslappet og vennlig, vil jeg si, fra lærerene.

    Og jeg lærte vel også norske verdier, vel.

    Som at Danmark ikke var så greie mot Norge, under dansketida.

    Og om menneskeverd, at ethvert menneske var verdt mer enn alt av gull og verdisaker da, på jorden.

    Og frøken ble ikke sur på meg, selv om jeg var treig med å lære å svømme.

    Jeg var ikke så glad i klor osv., så jeg lærte ikke å svømme før vi dro til en strand, og da var vi i saltvann, så da klarte jeg det.

    Av en eller annen grunn.

    Så sånn var det.

    Så de verdiene som jeg lærte, i første klasse, de sitter vel igjen ennå.

    Og jeg fulgte også med i timene, og var en av de som ble først ferdig med oppgavene osv., sånn som jeg husker det.

    Så sånn var det.

    Mens på Torstrand skole, hvor søstra mi begynte i første klasse, to år seinere, og jeg selv begynte i andre klasse, skoleåret 1978/79, der var det mer nesten kadaverdisiplin, vil jeg si.

    Og sure lærere.

    Som i Danmark, mistenker jeg.

    Torstrand skole lå like ved Herregården i Larvik og fengselet i Larvik, og Larvik var jo stedet hvor danskekongens representant i Norge, bodde.

    Og i fjellet ovenfor Herregården, så er det blitt gravert i fjellet, tekster, for hvert kongebesøk, i Larvik, siden slutten av middelalderen vel.

    Så norske og danske konger, de blir behandlet likt, i Larvik.

    Så Larvik er nok nesten dansk.

    Mens, i Tjølling, så fantes den første store vikingebyen, Kaupang vel, i Norge.

    Så Tjølling er nok norsk tror jeg.

    Ihvertfall tror jeg at Tjølling var norsk, fram til slutten av 70-tallet da, når kanskje albanerne tok over, eller hvem det kan ha vært.

    Siden de driver med stykkmord av norske der, osv., i de siste åra.

    Og broren min kan få en hel ‘bøling’ av folka derfra, til å møte opp og sitte ved et bord, på Studenten, i Karl Johan, i Oslo.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og på Berger, der satt alle hulter til bulter.

    Så Berger hadde nok ikke hverken norsk eller dansk system, på barneskolen.

    Jeg vet ikke hvordan system Berger hadde, men det var kanskje svensk, russisk eller pakistansk?

    Ikke vet jeg, men jeg bytta skole, i oktober, i skoleåret 1979/80, fra Torstrand skole, i Larvik, hvor alle satt ved hver sin pult, og vi hadde oppstilling i gangen.

    Til Berger skole, hvor alle satt hulter til bulter, og jeg tror ikke at noen hadde hørt om oppstilling der.

    Så her gikk jeg på tre forskjellige barneskoler, på drøye et år, fra våren 1978, da jeg gikk på Østre Halsen skole, til skoleåret 1978/79, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, til høsten 1979, da jeg begynte på Berger skole, i Svelvik, i begynnelsen av oktober 1979 vel.

    Så fra juni 1978 til oktober 1979, så gikk jeg på tre forskjellige barneskoler, i Tjølling, Larvik og Svelvik kommuner, (som riktignok alle lå i Vestfold, men likevel).

    Så jeg var nok ikke som en nerd, for jeg var jo vant til å begynne på en ny skole, hvert år, for å si det sånn.

    Men likevel, så ble jeg vel kjent med folk, på hvert sted.

    Kanskje mest på Berger egentlig, siden i Larvik, så ble jeg kjent med folk i parallellklassen, og da jeg bodde på Østre Halsen, så var jeg nok litt sjenert, siden jeg hadde bodd et drøyt år, på en hytte, ute i skogen, i Brunlandnes, hvor det ikke var så mange andre barn, enn meg og søstra mi.

    Men på Berger, så ble jeg kjent med så godt som alle i klassen, selv om jeg ikke kom like godt overens med alle, det er sant.

    Så den sjenertheten, som jeg la til meg, da vi bodde ute i skogen, i Brunlandnes, den hadde jeg nok lagt av meg, etter å ha begynt på tre barneskoler, på tre år, og etter å ha gått i to barnehager, i Larvik og Tjølling, før det igjen.

    Og før vi bodde i Brunlandnes, så bodde jeg jo i Østre Halsen, i Storgata, hvor både jeg og søstra mi, ble kjent med nesten alle de andre ungene, og vi var ute og lekte hele tida, og der var det vel mindre mobbing og klikker, vil jeg si, enn det var i Mellomhagen, som også i Tjølling.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det var forresten nesten som at jeg gikk på skole i tre forskjellige land, synes jeg.

    På Østre Halsen skole, så startet vi med svømming, i første klasse.

    På Torstrand skole, så startet vi med svømming, i andre klasse.

    Og på Berger skole, så startet vi med svømming, i tredje klasse.

    Mora mi dreiv og maste på meg, om at jeg måtte vise henne, at jeg kunne svømme, på Tollerodden, i Larvik.

    Men jeg gadd ikke, jeg syntes at hun burde ha stolt på meg, når jeg sa at jeg kunne svømme.

    Men det gjorde hun kanskje ikke?

    Var det derfor jeg måtte bytte skole, pga. noe Malteserorden-‘mobbings’, fordi de sa at jeg ikke kunne svømme, og da måtte begynne i klasse med noen som startet med svømming det året?

    Hva vet jeg, noe rart var det vel kanskje.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Men jeg er ihvertfall norsk da, med norske verdier, som jeg har fra Østre Halsen skole, i Tjølling, blant annet.

    Mens søstra mi, Pia, hun begynte på Torstrand skole, som var nesten som å gå på skole i Danmark, tror jeg.

    Og på Berger skole, der hadde vi ikke løkkeskrift, så det var forenklet løkkeskrift der, så jeg måtte legge om m-ene, husker jeg, for eksempel, og vel også l-ene.

    Så Berger skole, var en moderne skole.

    Jeg kan vise det:

    løkkeskrift

    Var dette i to forskjellige land?

    Eller var dette Torstrand skole, sør i Vestfold fylke, og Berger skole, nord i Vestfold fylke?

    Vi kan se at Berger var moderne, altså da kanskje kommunister?

    Mens Torstrand skole, var gammeldagse, kanskje som danske?

    Ikke vet jeg, men noe rart var det ihvertfall.

    Forstå det den som kan.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om den nå sammenslåtte Tjølling kommune, (som Østre Halsen skole lå i), fra engelsk Wikipedia:

    Tjølling is a former municipality in Vestfold county, Norway.

    Tjølling was established as a municipality January 1, 1838 (see formannskapsdistrikt). It was merged with Larvik January 1, 1988.

    Tjølling is the site of Scandinavia’s oldest Viking settlement. Kaupang was a big trading centre for the Vikings. Just recently it was discovered that it was even more important than first thought. Archaeologists have been very busy there the last few years. Children growing up in the area very often find arrows, jewellery and other things from the Viking age.

    Vestfold is also known as the sunny holiday coast line. People from other parts of the country spend their summer vacations there.

    http://en.wikipedia.org/wiki/Tj%C3%B8lling

  • Det her heftet fikk nesten den gamle frimerkesamleren i meg til å våkne. Jeg ba om fire frimerker, men de solgte også sekspakninger, så da slo jeg til

    img131

    img132

    PS.

    Det er kanskje litt rart at de har Concorde på frimerkene ennå, i Storbritannia, ettersom de ble satt på bakken, for noen år siden, under vel litt merkelige omstendigheter.

    Så sånn er vel det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Concorde, (som av en eller annen grunn, (jeg vet at det var en flyulykke med et Concorde-fly, hvor mange døde, men likevel, var det vel litt rart, at alle Concorde fly skulle settes på bakken for godt(?)), hadde sin siste flygning, i 2003), på Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/A%C3%A9rospatiale-BAC_Concorde

  • Ringte Larvik Bibliotek

    Nå ringte jeg Larvik Bibliotek, og prata med daglig leder der, Anne Verde.

    Og hun sa at de som jobba der, hadde leita gjennom arkivet til Nybrott, og ikke funnet fødselsannonsen til broren min, Axel Nicolaj Thomassen.

    Men, jeg sa det, at jeg huska jo det sjæl, at jeg kjøpte den avisa, i kiosken ovenfor busstasjonen i Larvik, i Nansetgata.

    Og broren min ble jo født 10. november 1978.

    Så da burde det bare ha vært, å kikka på de datoene like etter 10. november.

    Eller fra 10. november, og så 11. november, osv.

    Men hu lederen der, sa at jentene hennes, hadde alt sett gjennom alle de avisene, og holdt på ganske lenge.

    Men da måtte jeg si, at jeg fikk prøve å kikke selv da, hvis jeg kom meg til Norge igjen, for lederen der, hun hadde ikke lyst til å gå gjennom det arkivet.

    Så måtte jeg si takk likevel da, for de fant jo han morfaren min, Johannes Ribsskog, fra Nevlunghavn, (eller egentlig fra Rælingen), han klarte de jo å finne, og de sendte en e-post med scannede kopier, fra da han var i Nybrott, det samme året var det vel, i 1978.

    Så sånn var det.

    Så noen ganger må man bare gi opp, har jeg skjønt.

    Det er ikke sånn, at jeg kan tvinge de på biblioteket i Larvik heller, til å sitte der hele dagen, og gå gjennom annonsene.

    Jeg sa at før i tida, så hadde de sånn magisk blekk, som ble usynlig, så kanskje det var sånn blekk, som Nybrott hadde brukt?

    De var enige i at det kanskje var grunnen, til at de ikke kunne finne det.

    Så sånn var nok det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har prøvd en stund, å tenke på, om jeg er fra Berger eller Larvik. Jeg mener at Annika Horten sa, på 80-tallet, at mora hennes huska meg, fra 1973







    Google Mail – Hei igjen Annika,







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Hei igjen Annika,




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Nov 15, 2009 at 11:35 AM





    To:

    annika.horten@d-ikt.no



    beklager at jeg skriver så mange e-poster.

    Men jeg har tenkt en stund på nå, om jeg var fra Berger eller Larvik.
    Så mener jeg å huske, fra 80-tallet, at du sa en gang, da jeg møtte deg og Christell, at mora di huska meg og søstra mi, fra da vi bodde på Toppen der, der hvor Røkås-famlien vel flytta til, mener jeg, i Toppen 4.

    Stemmer det, dere var vel naboene våre da, eller?
    Stemmer det?
    Bare noe jeg kom på, beklager at jeg sender mange e-poster!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    PS.

    Ja, nå tenkte jeg selvfølgelig på Anders Røkås da, siden vi i Olsen-familien, bodde i huset til Røkås-familien, med adresse Toppen 4, før dem.

    Jeg flytta jo tilbake til Bergeråsen, og Hellinga 7B, (også på nedre, men mange hundre meter fra Toppen, som var nærme Øvre, i sør, mens Hellinga var nærme Sand, i nord).

    I 4. eller 5. klasse, var det vel, så hadde vi noe ballspill-valgfag, tror jeg, (eller noe sånt), sammen med klassetrinnet over oss.

    Jeg husker vi spilte fotball, og ei mørkhåra jente, i klassen over oss, fikk shortsen sin revet av foran trynet på meg, av ei jente i klassen sin, sånn at jeg så rompa til hu i klassen over med det mørke håret da. De var vel litt fnisealderen, de jentene.

    Men det var ikke den eneste blottinga, som jeg så fra de i klassen over oss, 69-årskullet, i de gymtimene.

    Neida.

    En senere gang, så gikk vi inn for å skifte etter gymen, så satt Ander Røkås der, med den ‘benner’n’ som han viste fram, mens han grein og var forknytt da.

    Ingen sa noe, men jeg husker jeg har tenkt mange ganger seinere, at Anders Røkås nok må ha vært homo, siden han fikk så hard ereksjon, som han satt og viste fram, i guttegarderoben, på Berger skole, etter gymen.

    Han gikk kanskje for å skifte litt før oss andre?

    Ikke vet jeg hvorfor han satt der og grein og viste fram ‘brødet’ sitt, men det veit han kanskje selv.

    (Kanskje han hadde tatt seg en ‘stille Anders’, som de kalte det der?).

    Hva vet jeg.

    Så de i 69-kullet, de var som noen perverse blottere og ekshibonister, husker jeg, for oss i 1970-kullet.

    Ihvertfall for meg, husker jeg, så jeg holdt litt avstand til de i den klassen der, husker jeg, etter dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se når jeg fikk nytt etternavn. Det var moren min som byttet det fra Olsen til Ribsskog, i 1976, fordi foreldrene mine ble skilt i 1974 ca

    img122

  • Jeg har jo tidligere skrevet at Christell var som Pippi. Men det som er lite kjent, er at Christell var to år som Ole Brumm, før hun ble som Pippi

    christell som ole brumm

    PS.

    Her var det som skjedde da Christell ble som Pippi, forresten, for de som ikke fikk med seg det på bloggen:

    christell som pippi

  • Jeg har jo tidligere skrevet på bloggen, at min fars stedatter, Christell Humblen, var som Pippi, da hun vokste opp. Her ser vi hvordan dette skjedde

    christell som pippi

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2009/11/jeg-tenker-pa-christell-som-var-sa.html

    https://johncons-blogg.net/2009/11/na-synes-jeg-christell-virker-litt.html

    PS 2.

    Jan Snoghøj er forresten storebroren, dvs. halvbroren, til Christell, det glemte jeg å skrive i ‘tegneserien’.

    Han er vel ni år eldre enn Christell, tror jeg.

    De har samme mor, Haldis, som de begge vokste opp hos, i Havnehagen, sammen med Jans helbror Viggo Snoghøj, bodybouilderen kjent som Viggo Snowhill, som er Christells halvbror da, og han sa søstra mi, Pia Ribsskog, (som også bodde i det huset i Havnehagen, fra hun var 11-12 til hun var 17, på 80-tallet), at var som en gigolo, for en amerikansk dame, i USA.

    (Vel ikke ulikt det som Siri Rognli Olsen, som jeg skrev om igår, som var en jing og jang-dame, foreslo for meg, i 1990, da hun besøkte meg i studenthybelen min, på Abildsø, fra Trondheim, med en blond venninne, som nok var slaverinna hennes, skjønner jeg nå, at jeg burde begynne å jobbe som au-pair for en amerikansk dame i New York.

    Så dette at blonde menn, som meg og Viggo, skal begynne som gigolo/au-pair, for amerikanske damer, i USA, det er nok noe jing og jang/slaughterhouse-greier.

    The slaughterhouse, (som er et New World Order-begrep), det er nok det samme som det hvite øyet, (blant den svarte massen), i jing og jang-symbolet.

    Her er mer om da Siri Rognli Olsen ba meg bli au-pair, for en amerikansk dame i USA, (for jeg var nok en ganske pen og ordentlig ung mann, som 19-20 åring, så hun Siri Rognli Olsen så for seg at New World Order, (ved Siri Rognli Olsen), kunne bruke meg som en mannlig gigolo/au-pair, for en amerikansk dame i New York):

    https://johncons-blogg.net/2009/11/siri-rognli-olsen-en-jing-og-jang-dame.html ).

    Nå skrev jeg meg vel bort litt.

    Men Jan, han var sånn, at han var 16 år, og Christell var 7 år, da faren min traff Haldis, gjennom Jan i sykkelklubben på Berger/i Svelvik.

    Og da var jeg nede hos Haldis og dem en del, det første året kanskje.

    Og jeg ville egentlig ikke gå ned dit.

    Men faren min lokka meg med at det var to jenter der, som jeg kunne bli kjent med, Christell og Nina Monsen.

    Så da ble jeg med da, etter mye masing, men jeg satt bare i sofaen, og sa ikke noe til Haldis, som hadde rappa faren min da.

    Men men.

    Men etterhvert så var vi jo på ferie i Jugoslavia, i 1980, og da ble jeg mer kjent med Christell.

    Og en gang, så leika vi på rommet til Haldis og faren min.

    Og da tok jeg bort noen planker, i sengebunnen, så krøyp vi under madrassen, og la plankene på plass, så lå vi i mørket, under senga til Haldis og faren min.

    Og da kyssa vi, husker jeg, under senga til faren min og Haldis.

    Christell var 7 år og jeg var 9 år.

    Så vi var omtrent på samme alder, og faren min hadde jo lokka meg med Christell og Nina.

    Og jeg hadde kyssa med Christell og Nina en gang før, i Hellinga, da de besøkte meg der, og jeg spilte ‘Morgenstemning’, på blokkfløyte for dem, for det hadde vi lært i 3. klasse, var det kanskje.

    Så jeg og Christell hadde kyssa før, og vi gjorde det en gang seinere og.

    Men det var ikke tungekyss, under senga til Haldis, det var bare vanlige kyss, i mørket da, siden vi lå under madrassen.

    Det var ganske kjedelig på 70-tallet, så man måtte finne på et eller annet, stadig, for det var ikke internett f.eks., og vi hadde bare tre TV-kanaler, Norge og Sverige 1 og 2.

    Så sånn var det.

    Så dukka vi opp fra senga til Haldis, så satt en 16-17 år gammel Jan der, og luska og spionerte på oss.

    Og skulle vite fra meg, hva vi hadde gjort da.

    Men jeg så på Jan, som en eldre generasjon.

    Ihvertfall en halv generasjon eldre, enn meg og Christell.

    For Christell var jo en attpåklatt, som det heter.

    Hun var vel 8 år, tror jeg, og jeg var 10 år, og Jan var 17 år da.

    Og Jan hadde dame, (nabojenta dems), og stor kondomsamling under senga, på rommet sitt, (som Christell viste meg), for han ‘peisa’ henne støtt og stadig der da.

    Så jeg så på Jan, som en halv generasjon, eldre enn meg og Christell, som faren min hadde sagt til meg, at var lovlig bytte, eller lekekamerat, så og si, siden hun bare var to år yngre enn meg.

    Mens Jan var jo som en fullvoksen mann.

    Og jeg kom ikke i puberteten, før jeg var 17, så jeg så ikke voksen ut før jeg var nærmere 20 vel.

    Og da var jeg bare 10 år.

    Mens Jan passerte som voksen da.

    Så jeg og Christell var barn, mens Jan var voksen, vil jeg si, at han passerte som, eller i det minste tenåring.

    Mens jeg og Christell, vi var jo ikke tenåringer, vi var jo barn.

    Så jeg syntes ikke at Jan, som en voksen tenåring, hadde noe med å sitte og spionere og ‘luske’ på meg og Christell.

    Så derfor svarte jeg ikke Jan, for jeg syntes at han interesserte seg for mye, for meg og Christell.

    Og Christell var jo der og, han fikk vel heller prate med søstra si da, og spørre om alt var i orden.

    Eller aller helst bare latt oss være i fred.

    Mora hennes var jo der, og faren min.

    Så var Jan der også, som en slags ekstra-foreldre, som satt i samme rom, som der jeg og Christell leika, og spionerte på oss.

    Jeg syntes at Jan kanskje interesserte seg litt vel mye, for unger, når han selv var tenåring, så burde han vel latt ungene være i fred.

    Ihvertfall meg, som var sønnen til Arne, for han.

    Da burde han vel tatt det med faren min, synes jeg nå, og ikke med meg.

    Jeg ble litt skremt, som 10-åring, av en 17 år gammel Jan, som satt og spionerte på meg, og forhørte meg.

    For jeg tok ikke ordre fra Jan, for jeg tok ordre fra faren min.

    Og jeg hadde ikke hørt noe, at jeg ikke fikk lov å leke med Christell.

    Det var det faren min sa, når jeg ikke ville møte den nye dama hans Haldis, at bli med ned til Haldis, det er to jenter der, Christell og Nina, som du kan leke med, var det vel han sa da.

    Så jeg fikk lov å leke med Christell og Nina.

    Så om vi kyssa litt, så var ikke det noe Christell ikke var med på.

    Det var ikke sånn at jeg tvang henne til å bli med på noe sånt.

    Da ville nok hun sagt fra til mora si.

    Så vi lekte som to likeverdige, vil jeg si, selv om jeg var to år eldre, så hadde jo hu mora si i huset, og broren sin Jan, og broren sin Viggo da.

    Og jeg hadde faren min Arne der.

    Men at Jan skulle begynne å forhøre meg, som om jeg var en ungdom, det syntes jeg var å gå litt langt.

    For jeg hadde ikke skjønt det sånn, at Jan var en foreldre-person til Christell.

    Jeg trodde at Jan, som Christell, bodde i huset til Haldis.

    Og at Haldis var foreldre-personen.

    Så der ble det litt krøll da.

    For Jan var ikke som en bror som meg.

    For Jan var ikke med på ferien til Jugoslavia, i 1980, eller noen andre ferier.

    Det var alltid meg og Christell og faren min og Haldis, som dro på ferie, før søstra mi flytta dit, tre-fire år seinere.

    Selv om vi ikke alltid dro på samme ferier, for begge var jo skillsmissebarn.

    Så jeg syntes den luskinga til Jan, ikke hørte noen stedet hjemme.

    Jeg synes han burde ha latt meg og Christell være i fred, for vi bare leika, og kyssa uskyldig.

    Så vi gjorde ikke så mye galt, mener jeg.

    Annet enn andre unger på vår alder gjorde.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror at de hadde startet en kampanje mot meg, etter den her spionerings-episoden til Jan.

    For de sa vel etter det, at jeg ikke fikk lov å være annet enn i stua, sa vel Christell tror jeg.

    Og de la strikketøy, på gulvet, som jeg fikk inn i foten da.

    Jeg var jo vant til å fly rundt i gangene der og leke.

    Så her var det noe som ikke var bra, som skjedde, fra Jan og Christell og Haldis, vil jeg si.

    At Jan blanda seg inn, i systemet der, og skulle være faren til Christell da, enda han bare var halvbroren.

    Og de begynte å tulle med meg, og la strikketøy på gulvet, sånn at jeg fikk det i foten, når jeg gikk inn mot soveværelsene en gang da, for å leke.

    Det var ikke så artig å være i stua, for der var jo faren min og Haldis, og jeg var en liten gutt enda, må jeg vel si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og da tulla faren min med meg og, da var jeg hjemme fra skolen.

    Så skulle jeg sitte på til fabrikken på Sand, dagen etter, å være hos Ågot.

    Og da dro faren min innom Fossekleiva, for å se på noe fabrikklokale, der det er pub nå.

    For å straffe meg da.

    For da måtte jeg bo rundt i trappene i de nedlagte Berger-fabrikkene da, med en vond fot, som jeg hadde tråkket på strikkepinner med.

    Så jeg ble straffet med å få strikkepinner i foten, og av faren min, igjen dagen etter, med å måtte gå på den vonde foten, inne på Fossekleiva fabrikken der.

    Enda faren min først hadde sagt at jeg fikk lov å leke med Christell og Nina, som var et og to år yngre enn meg.

    Og brukte de for å lokke meg ned til Haldis, første gangen jeg var der.

    Og enda jeg ikke gjorde noe galt, som Christell ikke ville, eller noe annet enn unger på vår alder gjorde.

    Så her har hele gjengen i ‘Haldis-huset’, rotta seg sammen mot meg da, antagelig på New Age-vis, etter hva Jan har sagt da sikkert, som vi kan se i tegneserien, at er illuminist og kabalist, og hva det nå heter, alt det New Age-greiene.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Og Fossekleiva fabrikker, det var den gamle fabrikken til Jebsen-familien.

    Faren min er jo nok sønnen til Jebsen, sånn som jeg har skrevet om på bloggen tidligere.

    Mens jeg er nok sønnen til Øivind Olsen, som jobbet for Jebsen, før han fikk begynt snekkerverksted på nabostedet Sand, på en eller annen måte, etter krigen.

    Så faren min, som er Jebsen-sønn, han tar nok hevn for dette, for at Øivind Olsen slutta å jobbe for Jebsen, mot meg.

    Han og Jan og Jebsen, er nok på ‘the dark side’.

    De er som Darth Wader i Star Wars, (som jeg husker at Jan syntes var så morsom, når han som 18-åring kanskje, så Star Wars sammen med meg som 11 åring og Christell som 9 åring, i min leilighet i Leirfaret. Noe sånt).

    Altså illuminister/kabalister.

    Som den mørke siden i jing og jang.

    Og tuller med meg og farfaren min, som nok egentlig var faren min muligens, som er/var i det hvite øyet, på jing og jang, altså i the Slaughterhouse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så dette som jeg skriver om på johncons-blogg, dvs. tulling med blonde/norske, det har nok foregått ihvertfall siden krigen i Norge.

    Antagelig siden industrialismen startet.

    Fra de svarte, dvs. sionistene/kabalistene/’jødene’/illuminati osv., de mørkhårede, det svarte feltet/dragen, i jing og jang-figuren da.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    MasterReplica_DarthVaderHelmet paint

  • Ringte Folkeregisteret

    Nå ringte jeg Folkeregisteret, for det har vært noe krøll, med vitnemålet mitt fra Svelvik Ungdomsskole osv.

    Det står at jeg heter Erik Olsen, (som jeg ble kalt da), men lærerene sa alltid Erik Ribsskog, den første dagen, for det stod i papirene, fra myndighetene.

    Og jeg var en veldig sjelden gang, hos onkelen min Runar, i Son, da jeg jobba i Rimi, som assistent, og hadde den røde Toyota HiAce-en, som jeg hadde i 1996 og 1997.

    Da fikk jeg litt sånn underfundig, eller ‘underfundig’, tyn, fra onkelen min Runar Mogan Olsen, (sånn som jeg skjønte det), for at jeg hadde skifta navn til Ribsskog, og ikke het Olsen.

    Men det ringte jeg Folkeregisteret om nå.

    Og det var mora mi som forrandra navnet mitt, fra Erik Olsen, til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Det var 20. mai 1976, sa Folkeregisteret.

    Og det husker jeg at mora mi sa til meg, når vi gikk rundt i Byskogen vel, i Larvik, av en eller annen grunn gikk vi der, kanskje vi hadde vært hos noe lege, eller noe.

    Og jeg protesterte litt da, for jeg var ganske vant til å hete Erik Olsen vel.

    Så sånn var det.

    Så at jeg skal få tyn for noe mora mi gjorde da jeg var fem år, det synes jeg er litt latterlig.

    Det er nesten sånn at man kan kalle Runar Mogan Olsen, og kanskje også de andre i Olsen-familien, for klovner, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Men han har jo blitt kalt ‘Pruppen’ fra før da, (onkelen min Runar Mogan Olsen).

    Så både Pruppen og klovn, blir kanskje litt vel mye.

    Det er nok mulig.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ribsskog-familiens sleipe tater-aksjon

    Nå har jeg jo skrevet om tidligere, at min morfar, Johannes Ribsskog, sin bror, Øivin Ribsskog, skrev en bok om bl.a. taterspråk.

    Og røverspråk og tivolifolkets språk osv., hvor han avslørte deres hemmeligheter.

    Og forbryterspråk osv.

    Og bankespråk.

    Så det tok jo ikke lang tid, etter dette, før Ribsskog-familien, hadde fått både taterne, bankerne, røverne, forbryterne og tivolifolket etter seg.

    Min morfar Johannes, måtte flytte opp til Nord-Norge, hvor han var rådmann, i 15 år i Hadsel, for å slippe unna de verste bankerne og taterne.

    Så flyttet de ned til Sør-Norge igjen, når de trodde at den værste stormen hadde lagt seg.

    Men tatere og bankere og tivolifolket, de glemmer nok ikke så lett.

    Min morfar syntes ikke det var noe artig, å bli forfulgt av tatere og bankere og røvere og det som var.

    Og barna Karen, Ellen og Martin, de fikk aldri lov å gå på tivoli, så de ble hatske ovenfor sine foreldre Johannes og Ingeborg.

    Så sånn var det.

    Men min mor Karen, hun la en snedig plan.

    Som også min morfar var med på.

    For min morfar pleide alltid å si til meg, som barn, for morro skyld, trodde jeg, ‘du din tater’, ‘du din røver’.

    Og det var dette med den boken tror jeg, om tater-språk, osv.

    Og jeg har jo funnet ut det, at jeg og søstra mi, Pia Ribsskog, vi er ungene til Ågot og Øivind, besteforeldrene våre.

    Men mora mi hu tenkte at hvis jeg bodde hos faren min, så ville taterne angripe meg og da ville forbannelsen fra taterne, ha vært ferdig.

    Så derfor var min morfar så mollefunken, fordi han angret kanskje litt, at han gikk med på denne planen.

    For farfaren vår heter jo Øivind (Olsen).

    Men jeg og søstra mi heter Ribsskog, etter mora vår.

    Så Ribsskog, og en bestefar som heter Øivind, og oppvekst hos faren vår, ja da prøvde de å få, (faren min, Johannes og mora mi), de prøvde å få taterne til å tro det, at jeg og søstra mi, var barnebarn av Øivin Ribsskog.

    Men vi er egentlig ikke i familie med han engang.

    Fordi farmora mi, som egentlig er mora mi, Ågot Mogan Olsen, hu ble tulla med av fabrikkeier Jebsen under krigen, for han la en snedig plan, rundt en juledramflaske, som jeg har skrevet om på bloggen.

    Og Jebsen var av tysk ætt.

    Så da sa fabrikkfolket, på Berger, at Ågot var tyskertøs, etter krigen, enda Ågot var religiøs og ble tvunget av fabrikkeier Jebsen til dette, etter at Ågot og Ola drakk opp juledramflaska, fra polet i Drammen.

    Så sånn var det.

    Og Øivind (Olsen), han hadde gutta på skauen, spurt om ikke skulle være med på skauen, og da svarte Øivind at han hadde kjærring og ungær, så han ville ikke det.

    Og da ble han stempla som dårlig nordmann, etter krigen, som ‘ikke-jøssing’, og da ble kona hans og døtrene hans, dratt med til Jeløya, hvor de ble internert, og sikkert brukt som horer av kommunistene som kom over fra Sverige, som politi like etter krigen.

    Noe sånt.

    Hvis det ikke var enda værre, hvem vet.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, så Ågot, hun hadde noen barn med fabrikkeier Jebsen, Arne og Håkon.

    Men Runar var ungen til Ågot og Øivind, derfor har Runar lyst hår og Arne og Håkon mørkt hår.

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, så fikk Ågot to unger til, da hu var cirka 50 år, for Øivind savna jentene han hadde hatt under krigen.

    Men jeg er jo ikke jente, og folk syntes kanskje det var rart at Ågot og Øivind fikk så mange unger, så da tok ‘foreldra’ mine og adopterte meg.

    Og også seinere Pia.

    For da tenkte mora mi på det, at da kunne de bruke meg og Pia, til å bli kvitt forbannelsen, som taterne hadde bannlyst over slekta til Øivin Ribsskog, (som jeg og søstra mi egentlig ikke er i familie med).

    Siden ingen brydde seg om hva Øivind Olsen sa, for han ville jo ikke være med gutta på skauen, da de spurte om det.

    Det er også derfor faren min ikke ville ha arven, på Hurumlandet, etter brødrene til Øivind, som ikke har familie.

    Fordi at faren min er sønnen til Jebsen og ikke sønnen til Øivind.

    Så sånn er det.

    Og politiet er også med på dette, for jeg husker at mora mi prata lenge med politiet i Larvik, på slutten av 70-tallet, da jeg var guttunge, og jeg måtte sitte på trappa, til politistasjonen i Larvik, og mora mi sa ikke hvorfor.

    Så her er det nok mange som har svin på skogen, i Norge, for å bruke et krigsutrykk.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og hun Anne Katrine Skodvin, som var sjefen min i Rimi, hun er nok også med på det her.

    For hun synes at Ribsskog-folka er så fine, for hun tror jeg at er fra Romerike, eller noe.

    Så hun har sagt til seg selv som så, at vi får prøve å få noen tatere eller røvere, til å kvitte seg med de her tyskerungene.

    Så hu har f.eks. ansatt David Hjort da, som da kanskje er av taterslekt, i samme butikk som jeg jobbet, for å få meg opp i stry da.

    For da skulle liksom Hjort tenke sånn at jeg var barnebarnet til taterbokforfatter Øivin Ribsskog da.

    Så her har det vært mye rart.

    Han troppsjefen min i militæret, Frøshaug, han var vel også fra Romerike-traktene, mistenker jeg, så han var kanskje også med på det her.

    Og Tom, butikksjef i Kiwi, han er også fra Romerike vel, og kanskje også med på det her da, en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen, som også er fra Lørenskog, i Romerike.

    Så her er det mye rart, det er sikkert.

    Og også Lene, som var sammen med Knut Hauge, kolleger da jeg jobbet på OBS Triaden, fra 1990 til 1992, de var nok også med på det her, hun Lene var fra Rælingen, det samme stedet som taterbokforfatter Øivin Ribsskog var fra.

    Så sånn var nok det her.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så det er kanskje på tide å hoste opp svina sine nå da, som Øystein Andersen pleide å si, å hoste opp.

    Og det var vel derfor faren vår lot meg og søstra mi dra alene på Liseberg, når vi var 12-13 år.

    For da trodde de vel at tivolifolket ville ta hevn da.

    Og vi var hos Johannes og Ingeborg, tidligere på sommeren, og da fikk vi russiske kamera, gamle og brukte, som lå på loftet der.

    Så da trodde de vel at vi ville ta med de til Liseberg da, men jeg tok ikke med mitt kamera.

    Men jeg tok det med høsten etter, når vi var på tur med fotballaget, Berger IL, til Liseberg.

    Så sånn var det.

    For lagleder Skjellsbekk, kjente en lagleder i Sverige, ved Gøteborg, så vi dro dit en helg for å spille fotball og dra på Liseberg osv., da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Og det her passer også med at faren min er alkoholiker.

    Mens jeg ikke har antydning til å være alkoholiker.

    Jeg er ‘social drinker’.

    Jeg drikker på fest, og når jeg er på byen.

    Mens på vanlige dager, så har jeg ikke lyst på alkohol, og kan godt ha øl og sprit og vin, stående i måneder og år, uten at jeg blir frista til å røre det.

    (Derimot godteri og snacks og pizza, osv., det forsvinner raskt).

    Men faren min er altså alkoholiker.

    Og Jebsen var nok også alkoholiker.

    Det var derfor han måtte tulle med rasjoneringskortet til farmora mi, under krigen, angående den juledramflaska da, som Ågot fortalte meg om, på 80-tallet, og som jeg har skrevet om på bloggen.

    Så faren min har nok arvet den alkoholismen han har, fra faren sin, fabrikkeier Jebsen, da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.

    Så sånn var det.

    Så ‘faren’ min, er altså min halvbror, for vi har samme mor, Ågot.

    Og Håkon og Runar er vel kanskje brødrene til meg og Pia da.

    Og ‘fetterne’ mine er nevøene mine osv.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så det er mye rart, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Hm.