johncons

Stikkord: 70-tallet

  • Faren min skylder på mora mi, når det gjaldt at jeg ikke fikk en så bra oppvekst

    Men mora mi var jo fra Nord-Norge, har jeg skjønt mer nå.

    For de bodde jo der i 11 år, fram til 1965.

    Så fra 1954 til 1965.

    Og mora mi var vel født i 1949, så hu var fem år, da de flytta til Stokmarknes, og sytten år, da de flytta til Holmsbu, i 1965, hvor hu traff faren min, et par år seinere da.

    Noe sånt.

    Og jeg ble født i 1970, og mora mi var også et år eller to i England, som au-pair, hos noen slektninger av Ingeborg, eller noe, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    Mens faren min, han hadde jo bodd på Berger, fra han ble født, i 1944, eller om det var 1945.

    Og Berger er rett over fjorden, fra Holmsbu.

    Så faren min, han var jo mest hjemme, på Bergeråsen.

    Så han måtte jo da ta seg av mora mi.

    Men hu lå i senga og grein, en gang, husker jeg.

    Og faren min hadde visst slått henne, og hatt seg med elskerinner i Oslo, osv.

    Han hadde blant annet ei elskerinne i Oslo, veit jeg, som het Margrethe, og bodde på Bislett, og som var fra ei bygd på Vestlandet, tror jeg.

    Det vet jeg, for han var også sammen med henne, på en dansketur jeg fikk være med på, på begynnelsen av 80-tallet, mens han var samboer med Haldis.

    Så jeg vet at han har vært utro mot Haldis.

    Og jeg skjønte at han kjøpte horer i Aalborg, da jeg og søstra mi og faren min var der, på begynnelsen av 80-tallet, og også i Karlstad, syntes jeg det virka som, da jeg og faren min dro dit, et år før vi var i Aalborg, ca. vel, og han sendte meg rundt i byen, på søndagen, for å bruke noen penger, i noen timer, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Så jeg vet at faren min var utro både mot mora mi, (har jeg hørt, jeg leste noen brev fra Ingeborg vel, som faren min viste meg), og mot Haldis, da.

    Så faren min var ikke så snill mot mora mi, som han burde ha vært, mot ei dame fra Nord-Norge, synes jeg.

    Så jeg synes at faren min nok må ta hovedansvaret, for omsorgssvikten, mot meg, under oppveksten min, siden faren min var mye mer etablert, vil jeg si, på Østlandet, enn mora mi var.

    Faren min hadde foreldre og en bror, (Håkon), og mye kamerater, på Berger, så han var bare bajas han, og casanova, i 20 og 30-åra, som ikke tok ansvaret sitt, for mora mi og meg og søstra mi, alvorlig, vil jeg si.

    Så han har svikta ansvaret sitt, vil jeg si, faren min som vel fyller 65 år idag.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, og av samme grunn, så må vel jeg sies å være fra Berger da, og ikke fra Larvik.

    Siden faren min er fra Berger, men mora mi var fra Nord-Norge, og ikke fra Larvik.

    Larvik var bare et sted mora mi flytta til, for å komme unna faren min, vil jeg si at det virker som.

    Men ingen i Ribsskog-familien hadde bodd i Larvik, før mora mi flytta dit.

    Derfor vet jeg ikke om jeg kan sies å være fra Larvik da, siden vi var innflyttere.

    Mens min far var fra Berger, og jeg bodde der til jeg var tre år, men gikk jeg vel også for å være innflytter, siden jeg hadde bodd i Larvik, fra jeg var tre år, til jeg var ni år.

    Og hvis jeg regner mora mi, for å være fra Stokmarknes, hvor hu bodde fra hu var fem år til hu var sytten år.

    Er jeg fra Larvik da, hvor jeg bodde fra jeg var tre år til jeg var ni år?

    Tja, nei jeg er vel fra Berger da, tror jeg.

    Hvis jeg ikke kan si at jeg er fra både Berger og Larvik, da.

    Jeg sliter litt med å bli enig med meg selv, om den, men jeg må nok si at jeg fra Berger, ja, siden jeg bodde der først, og faren mins familie er derfra, og mora mi sin familie, flytta til Hurum, på andre sida av fjorden, når de flytta tilbake til Østlandet, fra Nord-Norge.

    Så sånn er nok det.

    En annen ting jeg tenker på, er at broren min Axel nok var bytting.

    Det var så mye rart rundt fødselen hans.

    Mora mi sa til meg og søstra mi, at vi ikke fikk fortelle noen, at mora mi skulle ha unge.

    Og selve det som skjedde, den dagen mora mi dro til sykehuset, 10. november 1978, det var som en militæroperasjon, omtrent, som var ‘tima og tilrettelagt’, som Olsenbanden ville ha sagt det.

    Jeg hadde klare ordre om hva jeg skulle gjøre, og jeg kan jo prøve å skrive om hva som skjedde.

    9.10:

    Mora mi sa at jeg skulle ligge i dobbeltsenga, i første etasje, sammen med henne, av en eller annen grunn.

    Arne Thormod var ikke hjemme.

    10.10:

    Arne Thormod vekker meg, og spørr om jeg skjønner hva som skjer.

    Og mora mi var ikke i senga, så hu var vel i bilen da.

    (Arne Thormod dukka opp fra ingen steder fra, han jobba egentlig i Oslo, på den her tida).

    Jeg dro på skolen vel, eller om jeg hadde fri, jeg og søstra mi gikk i kiosken og kjøpte godteri.

    Jeg skulle egentlig ha spart penger og kjøpe Nybrott, men jeg kjøpte godteri, for jeg visste om to kroner, som lå i en skuff i stua, antagelig i skrivebordet til Arne Thormod, eller noe.

    Så kom nok Johannes og henta meg og søstra mi, og kjørte oss til Nevlunghavn.

    11.10.

    Ingeborg ‘gura’.

    Jeg hadde fortalt henne når jeg slutta på skolen.

    Men da jeg kom til bilen, som venta ved Televerket, så sa Ingeborg at de hadde stått der i mange timer.

    Så Ingeborg ville ha det til, at jeg hadde sagt feil klokkeslett.

    Men jeg husker at jeg sa riktig klokkeslett.

    Og jeg gikk i 2. klasse, så skoledagen var ikke så lang.

    Så Ingeborg rota, de kunne ikke ha stått der i to-tre timer, tror jeg.

    Jeg hadde ihvertfall ikke sagt feil tid, som Ingeborg sa jeg hadde, det husker jeg, at jeg tenkte med meg selv, mens jeg gikk inn i bilen og fikk kjeft.

    Ingeborg var nervøs da.

    Jeg gikk ikke Herregårdsbakken den dagen, men gikk rundt andre veien, av en eller annen grunn.

    Bare noe som falt meg inn.

    Men men.

    Så kjørte vel Johannes, til sykehuset i Tønsberg.

    Mora mi kjefta enten på kvelden den dagen, var det vel, på at jeg ikke hadde kjøpt Nybrott.

    Men da henta jeg kronestykkene i skuffen i stua, i Jegersborggate, (for jeg visste hvor det lå penger og sånn, det var kjedelig på 70-tallet, uten tv-spill, internett og video og dvd osv., så det eneste morsomme var å kikke i skuffer og skap, og sånn).

    Men men.

    Så gikk jeg i kiosken ovenfor busstasjonen, på kvelden da, og kjøpte Nybrott.

    Så jeg tror fødselsannonsen til Axel, stod dagen etter han var født(?)

    Altså 11. november 1978.

    Men vi får se om biblioteket i Larvik klarer å finne den, vi får se.

    Men vi fikk streng beskjed, om å ikke si det til noen, at mora vår skulle ha unge.

    Ei dame, som var på besøk, sa etter at Axel ble født, at mora mi ikke så gravid ut, på fotografi, fra Danmarksferien, sommeren 1978, altså ca. fire måneder før dette.

    Jeg ble litt frika ut av, at vi ikke fikk lov å si til noen, at mora mi skulle ha unge.

    Så jeg glemte meg, og sa det til lærerinna i svømming, som vi også hadde i norsk, som vikar.

    Og så huska jeg det, og fortalte mora mi.

    Og mora mi visste hvem hu var.

    Så det her var alvorlig da.

    Så jeg tror at mora mi og Arne Thormod må ha vært noe ‘mafian’.

    Enten russisk eller kommunist-mafia?

    Hvem vet.

    Og at et par fra Tønsberg, den dagen, nok fikk høre det, at ungen deres, (Axel), var dødfødt.

    Og de fikk ikke se ungen.

    For jeg tror ikke mora mi var gravid, egentlig.

    Arne Thormod holdt seg i Oslo etter det her.

    Så jeg måtte ut og kjøpe Nybrott da.

    Arne Thormod var også i Oslo, i månedene før det her, og jobba, det var bare å kjøre mora mi til sykehuset, som han gjorde da.

    Eller hvordan det skjedde, men han vekte meg, om morgenen, 10. november 1978, ihvertfall, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Mora mi hadde jo brunt hår, og Arne Thormod hadde vel mørkt hår, tror jeg, selv om det vel var mer grått kanskje.

    Men at Axel skulle få helt lyst hår, som han har, og begge foreldra har mørkt hår.

    Og hvorfor dro de ikke til Larvik sykehus, 2-300 meter unna?

    Og heller til Tønsberg, 3-4 mil unna?

    Nei her er det så mye rart, så jeg tror at Axel nok var en bytting, som ble stjålet på sykehuset, av et par som ikke fikk se ungen, men bare ble fortalt at det var dødfødt da.

    Og at de så skulle drepe Axel, kanskje, og si at han led krybbedøden, og at det var det de myntene var for, som lå i den skuffen, at de skulle ligge over øynene hans da, som mafia-offer.

    Noe sånt.

    Så her var det så mye rart, at her var nok Axel bytting, vil jeg tippe på.

    Så sånn var nok det.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Larvik bibliotek, de er veldig flinke og snille. Ikke dårlig!







    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 15, 2009 at 5:14 PM





    To:

    Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>



    Hei,

    det er kjempefint!
    En ting jeg glemte å si, er at det kan ha vært 11. november 1978 og, eller 12. november, men ikke seinere enn 13. november, tror jeg, for jeg husker at jeg og søstra mi var hos besteforeldrene våre i Nevlunghavn, i en eller to dager, så om det var 10. november, eller 11. november, osv., det tørr jeg ikke si helt sikkert, men Axel ble ihvertfall født 10. november 1978.

    Men tusen takk for svar igjen, det er veldig bra service av dere i Larvik, jeg husker også at de var hyggelig på biblioteket, da jeg bodde i Larvik, da dere var ved siden av Munken kino der, så var det noen gutter som blåste nysepulver, i nesa mi, da jeg gikk ut, og da begynte jeg å blø neseblod tror jeg, så hjalp ei dame meg, som jobba på biblioteket, å tørke bort blodet, var det vel, mens søstra mi så på.

    Så hvis dama jobber der enda, så hils henne fra meg, og si takk for hjelpen, (dette var vel i 1978)!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    Hei

    Skal se om vi finner fødselsannonsen!

    Med vennlig hilsen Larvik bibliotek

    > Hei igjen,

    > jeg kom på noe forresten, mens jeg har dere der, og dere har Nybrott fra

    > 1978 og 79 der.

    >

    > Broren min, (eller halvbroren min), han ble født 11. november 1978.

    >

    > Og da sendte mora mi meg ut, for å kjøpe Nybrott.

    >

    > (Jeg var ni år da, men jeg fant en avis, i kiosken ovenfor busstasjonen,

    > også i Nansetgata, mener jeg).

    >

    > Jeg bare lurte på om dere kunne sende den og, den fødselsattesten til

    > broren

    > min, for jeg skjønner ikke hvem som satt inn den i avisa egentlig.

    >

    > Og, vi bodde jo i Jegersborggate, like ved Larvik sykehus, men likevel så

    > dro mora mi til Tønsberg, for å føde broren min.

    >

    > Jeg synes det var så rart.

    >

    > Jeg driver å prøver å skal selge sånne isbre-mint, på nettet, siden jeg er

    > arbeidsledig i England.

    >

    > Og da har jeg et sånt slag her, som er ganske ny, som heter Isbremint

    > Hagefrukter.

    >

    > Den er med Isbre-mint med eple, pære og stikkelsbær og rabarbra.

    >

    > Jeg kan sende noen sånne kanskje, fra England, siden jeg prøver å skal

    > selge

    > de her på nettet, som smaksprøve, hvis dere gidder å finne den

    > fødselsannonsen til broren min og.

    >

    > Jeg skryter fælt av dere på bloggen jeg har, siden dere er så flinke hos

    > biblioteket i Larvik.

    >

    > Håper dere har tid til dette, det hadde vært kjempefint.

    >

    > Axel Nicolai Thomassen, heter broren min, hvis dere har tid til dette en

    > dag

    > til neste uke, eller noe.

    >

    > Jeg vet jeg er storforlangende, men da skal jeg ihvertfall ikke mase mer!

    >

    > Og hvis dere ikke har tid, så er jeg ganske fornøyd alikevel, siden dere

    > var

    > snille og fant artikkelen hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var med!

    >

    > Jeg flytta til faren min, på Berger, i november 1979, var det vel, det er

    > derfor jeg husker de episodene her så godt, for jeg bodde bare i

    > Jegersborggate i de to årene, 1978 og 1979.

    >

    > Beklager bryderiet igjen, og igjen takk for hjelp isåfall!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    >

    > 2009/10/15 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    >

    >> Hei,

    >>

    >> det høres veldig bra ut!

    >>

    >> Det er ikke så farlig hvis det ikke er bra kvalitet, det er mye bedre

    >> enn

    >> ikke noe, ihvertfall, så jeg er glad bare jeg får tak i de artiklene

    >> jeg!

    >>

    >> Tusen takk for hjelpen igjen, jeg skal stikke innom med noe konfekt

    >> eller

    >> noe, hvis jeg havner i Larvik igjen, det var veldig bra service!

    >>

    >> Mvh.

    >>

    >> Erik Ribsskog

    >>

    >>

    >> 2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>

    >>

    >> Hei igjen! Vi har funnet bildet, men utskriftene blir av veldig dårlig

    >>> kvalitet. Jeg scanner artiklene og sender de til deg, men bildene er

    >>> veldig dårlige.

    >>>

    >>> mvh Larvik bibliotek

    >>> Stine Aske

    >>>

    >>>

    >>>

    >>> Husk våre nye tjenester:

    >>> Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    >>> Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    >>> Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    >>>

    >>> Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB +

    >>> melding

    >>> til 1980.

    >>>

    >>> mvh.

    >>> Larvik bibliotek

    >>> tlf: 33171050

    >>> larbib@larvik.folkebibl.no

    >>> www.larbib.no

    >>> Nansetgata 29

    >>> Postboks 2001 Stubberød

    >>> 3255 LARVIK

    >>>

    >>>

    >>

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






  • Jeg driver og plager de på biblioteket i Larvik enda mer







    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 15, 2009 at 2:13 PM





    To:

    Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>



    Hei igjen,

    jeg kom på noe forresten, mens jeg har dere der, og dere har Nybrott fra 1978 og 79 der.
    Broren min, (eller halvbroren min), han ble født 11. november 1978.
    Og da sendte mora mi meg ut, for å kjøpe Nybrott.

    (Jeg var ni år da, men jeg fant en avis, i kiosken ovenfor busstasjonen, også i Nansetgata, mener jeg).
    Jeg bare lurte på om dere kunne sende den og, den fødselsattesten til broren min, for jeg skjønner ikke hvem som satt inn den i avisa egentlig.

    Og, vi bodde jo i Jegersborggate, like ved Larvik sykehus, men likevel så dro mora mi til Tønsberg, for å føde broren min.
    Jeg synes det var så rart.
    Jeg driver å prøver å skal selge sånne isbre-mint, på nettet, siden jeg er arbeidsledig i England.

    Og da har jeg et sånt slag her, som er ganske ny, som heter Isbremint Hagefrukter.
    Den er med Isbre-mint med eple, pære og stikkelsbær og rabarbra.
    Jeg kan sende noen sånne kanskje, fra England, siden jeg prøver å skal selge de her på nettet, som smaksprøve, hvis dere gidder å finne den fødselsannonsen til broren min og.

    Jeg skryter fælt av dere på bloggen jeg har, siden dere er så flinke hos biblioteket i Larvik.
    Håper dere har tid til dette, det hadde vært kjempefint.
    Axel Nicolai Thomassen, heter broren min, hvis dere har tid til dette en dag til neste uke, eller noe.

    Jeg vet jeg er storforlangende, men da skal jeg ihvertfall ikke mase mer!
    Og hvis dere ikke har tid, så er jeg ganske fornøyd alikevel, siden dere var snille og fant artikkelen hvor morfaren min, Johannes Ribsskog, var med!

    Jeg flytta til faren min, på Berger, i november 1979, var det vel, det er derfor jeg husker de episodene her så godt, for jeg bodde bare i Jegersborggate i de to årene, 1978 og 1979.
    Beklager bryderiet igjen, og igjen takk for hjelp isåfall!

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    2009/10/15 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,
    det høres veldig bra ut!
    Det er ikke så farlig hvis det ikke er bra kvalitet, det er mye bedre enn ikke noe, ihvertfall, så jeg er glad bare jeg får tak i de artiklene jeg!

    Tusen takk for hjelpen igjen, jeg skal stikke innom med noe konfekt eller noe, hvis jeg havner i Larvik igjen, det var veldig bra service!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>


    Hei igjen! Vi har funnet bildet, men utskriftene blir av veldig dårlig

    kvalitet. Jeg scanner artiklene og sender de til deg, men bildene er

    veldig dårlige.

    mvh Larvik bibliotek

    Stine Aske

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






  • Larvik bibliotek er flinke og greie







    Google Mail – (no subject)







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    (no subject)





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 15, 2009 at 11:36 AM





    To:

    Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>



    Hei,
    det høres veldig bra ut!
    Det er ikke så farlig hvis det ikke er bra kvalitet, det er mye bedre enn ikke noe, ihvertfall, så jeg er glad bare jeg får tak i de artiklene jeg!

    Tusen takk for hjelpen igjen, jeg skal stikke innom med noe konfekt eller noe, hvis jeg havner i Larvik igjen, det var veldig bra service!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/15 Larvik bibliotek <bruker4@larvik.folkebibl.no>


    Hei igjen! Vi har funnet bildet, men utskriftene blir av veldig dårlig

    kvalitet. Jeg scanner artiklene og sender de til deg, men bildene er

    veldig dårlige.

    mvh Larvik bibliotek

    Stine Aske

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






    PS.

    Her er den artikkelen, som biblioteket sendte, med min morfar Johannes Ribsskog, hvor han hadde funnet en svane som var død av oljesøl, i Nevlunghavn, og havna på førstesida av Nybrott, (som nå er nedlagt), 1979:

    2010_001

  • Larvik bibliotek det var et sted jeg og søstra mi pleide å gå for å spille sjakk eller lese Asterix, da vi bodde i Larvik, selv om de har flytta nå







    Google Mail – Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forside av Nybrott fra 1978 eller 1979





    Larvik bibliotek

    <bruker4@larvik.folkebibl.no>





    Wed, Oct 14, 2009 at 2:10 PM





    To:

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Cc:

    britt@larbib.no



     Hei!

     Dette er oppdrag vi vanligvis ikke tar. Jobben er nok mer tidkrevende enn

     du kanskje tror, særlig når vi ikke vet datoen mer nøyaktig. Men vi skal

     se hva vi kan gjøre, bare vær forberedt på at det kan ta noe tid.

     mvh Larvik bibliotek

         Britt-Karin Johansen

    > Hei,

    > jeg ringte nå nettopp, og spurte om dere hadde Nybrott, den gamle

    > Larvikavisa, arkivert.

    >

    > Og det hadde dere i mikrofilm, fikk jeg til svar om.

    >

    > For jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, fra høsten 1978 til høsten

    > 1979,

    > og en dag før jeg gikk til skolen, så hadde mora mi abonnert på Nybrott,

    > og

    > den lå på trappa vår, i Jegersborggate, mener jeg, eller like innafor

    > døra,

    > og da var det bilde av morfaren min, og to døde svaner, i Nevlunghavn, på

    > omtrent hele forsida.

    >

    > Så jeg lurte jeg på om det er mye arbeid, å bare kikke over forsidene, fra

    > 1978 og 1979, for det er lett å finne, et stort bilde, av morfaren min og

    > to

    > døde svaner.

    >

    > Om dere kunne se om dere fant det, for jeg er i England, og er

    > arbeidsledig,

    > og blir tullet med av noe kommunist-mafia, tror jeg, og at de svanene

    > skulle

    > liksom være meg og søstra mi da, for kona til Johannes, Ingeborg, hu var

    > dansk, og i noe Malteserorden, eller noe, fant jeg ut.

    >

    > Hu fortalte meg og søstra mi, et år eller to før det her, om ‘den grimme

    > ælling’ da, den stygge andungen.

    >

    > Og om de døde svanene, var noe kommunist-mafia greier, for å symbolisere

    > meg

    > og søstra mi?

    >

    > Så jeg prøver å få tak i den avisa da.

    >

    > Men bestekameraten min, fra da jeg bodde i Larvik, Frode Kølner, han er nå

    > kjent businessmann vel og har regnskapsfirma osv., så han har ikke svart

    > på

    > e-post engang, så han tror jeg ikke at jeg får til å sjekke det her.

    >

    > Så jeg lurte på om dere kunne det, en dag, hvis det var stille, for

    > eksempel, for det kan være litt viktig det her da.

    >

    > For mormora mi, fra Nevlunghavn, som døde tidligere i år, Ingeborg

    > Ribsskog,

    > hun sa jo alltid til meg, at hennes danske familie, Gjedde-familien, var

    > fra

    > dansk adel.

    >

    > Men det har jeg sjekka opp, (hun mente det var fra Ove Gjedde osv.), men

    > det

    > har jeg sjekka opp, og den slekten er utdødd.

    >

    > Så min mormor har løyet om sin familie, at de var adelige, (for hun er fra

    > en annen Gjedde-familie da, som først het Gedde, og som delvis er fra

    > Litauen osv).

    >

    > Så det er mye tull som har foregått da.

    >

    > Så jeg bare lurte på, hvis dere har tid, om dere kan se gjennom de

    > førstesidene bare, fra 1978 og 1979, på Nybrott, for jeg er nå

    > arbeidsledig

    > i England, og kommer meg ikke til Norge, uansett hvor mye jeg måtte ønske

    > det.

    >

    > Hvis det er en dag det er stille da, tenkte jeg.

    >

    > På forhånd takk for hjelp, i såfall.

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >

    Husk våre nye tjenester:

    Du kan få påminnelse fra oss på e-post eller sms to dager før forfall.

    Nå kan du også få hentemeldinger ved reservering pr sms.

    Slå det på selv i MappaMi eller spør oss.

    Har du spørsmål om disse tjenestene eller noe annet? Send LBIB + melding

    til 1980.

    mvh.

    Larvik bibliotek

    tlf: 33171050

    larbib@larvik.folkebibl.no

    www.larbib.no

    Nansetgata 29

    Postboks 2001 Stubberød

    3255 LARVIK






    PS.

    Det var den første sommeren vi bodde i Larvik, som vi pleide å gå på biblioteket, husker jeg.

    Sommeren 1978.

    Og sjakk det hadde morfaren vår i Nevlunghavn, Johannes Ribsskog, lært oss.

    For vi var vel bare en uke på sommerferie, i Danmark, på telttur, til København, hvor vi kjørte gjennom Sverige.

    Så det var mange uker i sommerferien som vi sykla rundt i Larvik da, hvor vi hadde bodd, siden april kanskje, det samme året.

    Så det var spennende, husker jeg, å flytte til Larvik sentrum, som syvåring.

    Selv om jeg var litt kjent i Larvik fra før og, for vi pleide å bo i distriktet, og hadde ofte vært med mora vår på cafe, og handlerunde, i Larvik, fra vi var tre-fire år.

    Så sånn var det.

    En gang jeg og søstra mi var på biblioteket, som da lå ved siden av Munken Kino, ikke langt fra Larvik jernbanestasjon.

    Da var det noen gutter, som jeg ikke visste hvem var, som blåste noe pulver.

    Nysepulver, er det noe som heter det?

    Ja, de blåste det rett i ansiktet mitt, så jeg begynte å blø neseblod.

    Det var kanskje da jeg fikk problemer med det.

    Så ei av de som jobba på biblioteket, måtte ta meg med inn på doen der, husker jeg, sånn at jeg fikk tørka vekk noe blod osv.

    Mens søstra mi så på da.

    Så hva det var, det vet jeg ikke, men det kan ha vært noe ‘mafian’, i forbindelse med søstra mi og mora mi og mormora mi da, eventuelt.

    Eller om det var gjennom stefaren min, (og vel også søstra mi da), Arne Thormod Thomassen, som antagelig er i noe russisk mafia(?)

    Hm.

    Ja, hvem vet, noe var det nok ihvertfall, for jeg skjønner ikke hva de gutta gjorde der, og hvorfor de skulle blåse nysepulver, (ganske mye), rett i trynet på meg, da jeg gikk ut døra der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontaktet NRK Østlandssendinga, angående et kåseri, som min morfar Johannes Ribsskog hadde, på radio, på slutten av 70-tallet







    Google Mail – Kåseri av Johannes Ribsskog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Kåseri av Johannes Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Oct 13, 2009 at 1:50 PM





    To:

    02345@nrk.no



    Hei,

    jeg driver å prøver å finne et kåseri, som min morfar, holdt på radio, i 1978 eller 79.
    Så finner vi det ikke i NRK's arkiver, hverken hos NRK eller Nasjonalbiblioteket.

    Men jeg husker jeg hørte morfaren min på radio, en dag, før jeg gikk til skolen, da jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, og det var fra høsten 1978 til høsten 1979.

    Men de kunne ikke finne noe sånt kåseri da.

    Så da foreslo Nasjonalbiblioteket, at jeg kontaktet distriktssendingene.
    Og min morfar bodde jo da i Nevlunghavn, like ved Larvik, og jeg bodde som sagt i Larvik, så jeg lurer på om det kan ha vært et kåseri, som var på Østlandssendingen, heter det vel, de programmene som lages av NRK i Vestfold, Telemark og Buskerud?

    Og Nasjonalbiblioteket sa at jeg burde prøve å høre med dere, om dere visste noe om dette, om dere har dette kåseriet, og/eller andre ting, i arkivet deres, fra min morfar, for jeg vet at han var ganske ofte på radio og i aviser, blant annet i Larviksavisa Nybrott, (som er nedlagt nå), så husker jeg at han var på førstesida, da han fant noen døde svaner i Nevlunghavn, i 1978 eller 79, da.

    Så jeg håper dere har muligheten til å undersøke dette!
    På forhånd takk for hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Jeg lurer på om de svanene kan ha vært noe ‘mafian’ jeg.

    Det er vel litt rart å få hele førstesida i Nybrott, pga. to døde svaner?

    Bestemor Ingeborg hun var omtrent alltid på kjøkkenet, untatt en gang hun fortalte om ‘den grimme ælling’, eller ‘den stygge andungen’ da, av HC Andersen, til meg og søstra mi, som ble en svane.

    Kan de to døde svanene, som min morfar var på førstesida i Nybrott med, ha symbolisert meg og søstra mi, og at det her var noe ‘mafian’ fra bestemor Ingeborg, og kanskje Johannes og mora mi da.

    For vi pleide ikke å abonnere på Nybrott, akkurat.

    Det gjorde vi ikke da Axel ble født, husker jeg, da måtte jeg gå å kjøpe avisa.

    Mens det her var nok noen måneder før, og avisa lå på trappa, eller innafor døra, når jeg skulle gå til skolen, så det var jeg som fant den avisa, med morfaren min på forsida da.

    Og da var nok det i skoleåret 1978/79, (og ikke 1979/80), siden jeg ikke husker at søstra mi også skulle til skolen.

    Men hun kan jo også ha begynt til et annet tidspunkt da.

    Hvem vet.

    Hm.

    Kanskje biblioteket i Larvik kan skaffe den førstesida, av den nå nedlagte arbeideravisa Nybrott?

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Da farfaren min Øivind Olsen døde, så ringte jeg og sa fra, til morfaren min, Johannes Ribsskog

    Nå har jeg jo skrevet om det på bloggen, at jeg ikke hadde noe med morfaren min å gjøre, etter at jeg flytta til faren min, da jeg var ni år.

    Untatt en ferie jeg var der, hos morfaren og mormora mi, i Nevlunghavn.

    Men da var jeg ikke helt på bølgelengde med morfaren min, såvidt jeg kan huske, jeg og søstra mi bare dreiv å leste noen bøker der, og var ikke helt på bølgelengde med morfaren og mormora mi vel.

    Men jeg husker da farfaren min, Øivind Olsen døde, i 1983 kanskje.

    Noe sånt.
    http://www.blogger.com/post-edit.g?blogID=407973739067553285&postID=3316446661049807557#
    Etter lengre tids sykdom, dvs. hjerneslag, så han ble værre og værre de siste årene han levde.

    Så alle skjønte at han kom til å dø, for han kunne ikke gå på do selv engang, på slutten, så Ågot måtte hjelpe han med sånt da, og da kunne han nesten ikke prate.

    En gang Ågot hadde ei dame på besøk så måtte Øivind si fra til meg da, at han måtte på do, men da bare grynta han da da, eller prata eller ropte sånn halvveis utydelig da, så måtte jeg hente Ågot da.

    Så Øivind trengte stell som et spedbarn, den siste tida han levde.

    For han hadde ihvertfall to hjerneslag, så han ble mer og mer redusert da.

    Så sånn var det.

    Så han var ikke noe selskap den siste tida han levde, han kunne ikke prate og sånn, og bare satt der i sofaen da, de siste månedene han levde vel.

    Og han var på sykehus, ihverfall to ganger vel, før han døde, mener jeg å huske.

    Tønsberg sykehus, tror jeg, og han døde på Horten sykehus da.

    Så sånn var det.

    Og da kom jeg hjem fra skolen, eller om det var om sommeren, og jeg gikk bort og besøkte Ågot.

    Noe sånt.

    Og da sa Ågot at Øivind var død.

    Og da gjorde jeg noe som jeg sjelden, eller aldri, gjorde, og det var at jeg så i telefonkatalogen, og fant telefonnummeret til morfaren min, Johannes Ribsskog, i Nevlunghavn.

    For han var liksom litt høytidelig, og siden jeg bodde hos faren min, så kunne jeg liksom ikke bare kontakte han, da måtte jeg liksom ha noe å si da, syntes jeg.

    Men da kunne jeg ringe han, for da hadde jeg liksom noe å si da, at han farfaren min var død, så da ringte jeg og sa fra om det.

    Og da sa bestefar Johannes ‘kondolerer’, osv.

    Bestemor Ågot ville egentlig ikke at jeg skulle ringe han, men jeg syntes at jeg måtte gjøre noe, når jeg hørte at han farfaren min var død.

    Jeg ringte ikke mora mi, av en eller annen anledning.

    Men jeg husker ikke hvorfor.

    Men men.

    Men jeg visste jo at Øivind og Johannes hadde kjent hverandre da, for jeg hadde prata med Øivind såvidt om morfaren min Johannes, før farfaren min Øivind fikk hjerneslag da.

    Så derfor syntes jeg at jeg kunne ringe morfaren min å si fra da, men jeg var vel litt i sjokk da, for Øivind, var jo den første av besteforeldrene mine som døde da, og jeg var bare helt i begynnelsen av tenårene vel, hvis jeg ikke var tolv år, det er mulig.

    (Og Johannes, han døde et eller to år seinere selv, nede i Spania, en vinter, på midten av 80-tallet vel).

    Så sånn var det.

    Så jeg hadde ikke egentlig noe mot han morfaren min Johannes.

    Neida, det var kona hans, bestemor Ingeborg, som jeg ikke likte, husker jeg.

    Jeg husker for eksempel vinteren 1974, tror jeg det var, da jeg var fire år.

    Da skulle mora mi, og stefaren min i Larvik, Arne Thomassen.

    De skulle til Mallorca.

    Og da skulle vi være hos besteforeldrene våre da.

    Men vi skulle ikke være hos samme besteforeldre, fant jeg ut.

    Neida, søstra mi skulle være hos Ågot.

    Og jeg måtte være hos Ingeborg og Johannes, på Sætre, i Hurum.

    Og det likte jeg ikke, husker jeg.

    Jeg syntes at jeg skulle være hos Ågot da, så kunne søstra mi være hos Ingeborg.

    Og det var fordi, at da jeg og mora mi og faren min, og søstra mi, bodde på Bergeråsen, på Toppen der, i 1973, kan det vel ha vært.

    Da var søstra mi kanskje et år da, eller et halvt år kanskje, eller hvor gamle unger er når de begynner å sykle på sånne plast-traktorer, som jeg fikk.

    For da var søstra mi den yngste ungen til mora mi da, så det var Pia her og Pia der, da.

    Og det var greit, syntes jeg, helt til mora mi skulle la søstra mi få den traktoren min og, som jeg hadde fått et år eller to før da.

    Så skulle søstra mi sykle på den da.

    Jeg rørte aldri den traktoren, men jeg huska at jeg hadde vært stolt da jeg fikk den traktoren da.

    Så det ble litt mye for meg, når mora mi skulle la søstra mi få traktoren min og.

    Så jeg sa nei da, når jeg så traktoren.

    Så brydde ikke mora mi seg noe om hva jeg sa.

    Så da begynte jeg å grine da.

    Jeg begynte å hylgrine da, siden mora mi ikke hørte på meg.

    Mora mi bare leika med søstra mi, enda jeg stod på trappa, på Toppen der, og hylgrein nesten, for jeg var lei meg da, siden mora mi ikke brydde seg noe om meg, virka det som.

    Men mora mi ga faen i meg, hu brydde seg bare om søstra mi.

    Så mora mi og søstra mi, de smilte og leika med traktoren, mens jeg stod og så på, og grein.

    Så de hadde ingen følelser ovenfor meg da.

    De var bare kalde ovenfor meg.

    Så sånn var det.

    Så faren min måtte kjøre meg bort til mora si, Ågot, på Sand, sånn at hu kunne trøste meg da.

    Hu bare spurte hva som hadde foregått, men da hadde jeg slutta å grine da, mens vi kjørte til Sand.

    For faren min ville ikke trøste meg, men han kjørte meg bort til mora si på Sand da.

    Og der var onkel Håkon og, som begynte å tulle da, for da han hørt om det her.

    Men han skjønte ikke helt, han skulle ha det til at jeg var slem, som ikke ville la søstra mi låne traktoren, men jeg syntes at den traktoren var min da, jeg syntes det ble litt mye Pia, jeg fikk liksom ikke noe oppmerksomhet, og mora mi brydde seg liksom ikke om meg lengre da, etter at hu fikk Pia.

    Noe sånt.

    Så, etter det, så syntes nesten jeg at Ågot var som mora mi.

    Og at mora mi var som mora til Pia.

    Noe sånt.

    Så derfor syntes jeg det da, at jeg kunne ha fått være hos Ågot, mens mora var i Syden.

    Så kunne søstra mi ha vært hos Ingeborg.

    Men når jeg ikke fikk lov til det, så ble jeg sur på mora mi da.

    Så bestemor Ingeborg, hun pleide alltid å gjøre et poeng av, at jeg var så knytta til henne, for da mora mi kom hjem fra Mallorca, så så jeg ikke på henne engang, pleide Ingeborg å si, hvis jeg var sur på henne.

    Men det var altså fordi at jeg var sur på mora mi, da jeg var sånn tre-fire år, fordi jeg ikke fikk være hos Ågot da, men måtte være hos Ingeborg, (som jeg ikke syntes var så snill som Ågot), mens mora mi og stefaren min var i Syden da.

    Så jeg likte egentlig ikke Ingeborg.

    Men det var ikke så ille, at jeg da sa tilbake til Ingeborg, når hun sa at jeg ikke så opp på mora mi, etter at hu kom tilbake fra Syden.

    Da var det ikke sånn at jeg sa, da jeg var sånn i 20-30 åra, at ‘det var fordi at du var litt som en heks og jeg var sur på mora mi, fordi jeg måtte være hos deg, og ikke fikk være hos Ågot’.

    Nei, det fikk jeg meg ikke til å si til bestemor Ingeborg, gitt.

    Men det var kanskje det jeg mente da.

    For jeg likte altså egentlig ikke hverken mora mi eller mormora mi, da jeg var unge, men farmora mi Ågot var liksom nesten som mora mi da, eller det nærmeste man kom kanskje, for jeg syntes at mora og mormora mi var så kalde da og litt sånn dårlige med mennesker eller unger da.

    Eller om det bare var meg.

    Noe var det nok, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Falken i Nevlunghavn

    Når jeg hadde den Ford Sierraen min, som jeg kjøpte høsten 1998, så hadde jeg medlemskap i Falken, var det vel, så jeg slapp med litt billigere regninger, var det vel, hver gang det var noe galt med bilen da, og jeg trengte å få tauet den hjem.

    (Jeg kom på dette nå, siden det stod i Aftenposten, at Viking og Falck(!), som det visst heter nå, hadde hatt en travel helg:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3302888.ece)

    Samtidig, så fikk jeg litt dårlig samvittighet, etter at moren min døde i 1999, for jeg hadde ikke fulgt med ordentlig på henne, når hun var syk, og jeg visste ikke at hun kom til å dø så brått.

    Hun var mest hos søstra mi, når hun var på besøk i Oslo, så jeg fikk ikke så god kontakt med henne, på slutten.

    Men det er vel kanskje naturlig at mor og datter har bedre kontakt enn mor og sønn, det er vel ikke bare i vår familie, at det har vært sånn, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg hadde jo bare en hybelleilighet og, siden karriæren min i Rimi gikk tregt, og jeg hadde ikke så god råd da.

    Men da moren min døde, så tenkte jeg, at jeg fikk prøve å besøke mormoren min litt mer ihvertfall, før hun også døde, bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn.

    Så jeg dro ut dit alene en helg, i 2002, var det vel kanskje.

    Våren 2002 kanskje, hvis det ikke var i 2001.

    Og så streika bilen min.

    Jeg gikk en tur, på lørdagen, utover mot Stavern og sånn, og så noen tyske bunkerser osv., som jeg ikke hadde sett uti der før.

    Dette kan ha vært i forbindelse med Oddane Fort, tror jeg nå, et tysk-bygget fort, fra 2. verdenskrig, som jeg leste om, nå i sommer, iforbindelse med oljesøl-ulykken, der nede.

    Jeg visste ikke navnet på dette fortet, og jeg prøvde å forklare det til bestemor, at jeg hadde gått til noen bunkerser, men hun skjønte visst ikke hvor jeg mente, på lørdagen.

    (Det var kanskje denne gangen, som bestemor Ingeborg viste meg et dansk leksikon, hvor danske generaler fikk kjeft, etter 2. verdenskrig, for å ikke ha rustet opp før krigen, det var vel en som het Erik With, tror jeg.

    Noe sånt.

    Kanskje hun mente at han var spion, og at jeg var oppkalt etter han?

    Jeg vet ikke hvem som bestemte navnet mitt, jeg.

    Hm.

    Det er et gammelt norsk navn ihvertfall, Erik Blodøks, som britene kaller opp forlag etter, het jo Erik og så.

    Men men).

    Så skulle jeg tilbake til Oslo da, på søndagen.

    Og da var det plutselig noe feil med bilen.

    Så naboen kikka på hva som skjedde, en kar i 40-åra med rynker under øya vel, han lurte fælt på hva som skjedde.

    (En som bodde i skoleveien, litt lenger ned mot bakeriet).

    Og mormora mi var helt krakilsk.

    Hun ble helt forstyrra av det, at bilen ikke virka, da.

    Hun mista helt selvkontrollen, og lurte på hvordan det skulle gå med henne, som skulle til Europa på mandag, osv.

    Eller hva det var.

    Sveits, eller Belgia, eller et eller annet.

    Hu ‘gura’ helt da.

    Men jeg var medlem i Falken da.

    Så ringte jeg Falken.

    Og da Falken kom, så kan det kanskje ha vært sånn, at Falken ikke orka hu mormora mi, som gura så fælt.

    For da fiksa ikke Falken bilen min, i Skoleveien, i Nevlunghavn, hvor halve Skoleveien var så opptatt av bilen min som ikke virka.

    Neida, da kjørte Falken bilen min, oppå lasteplanet, helt inn til Larvik, kanskje to mil unna.

    Så mekka han bilen på den bensinstasjonen, som er med en gang du kommer til Larvik, fra Nevlunghavn og Helgeroa der.

    Altså like ved Farris der.

    Så han reagerte kanskje på at hu mormora mi var så spesiell da.

    At han ikke hadde fått arbeidsro, for hu mormora mi, Ingeborg Ribsskog, hu var så slitsom til tider, når hu begynte.

    Så da skjønner jeg jo det, at det kan ikke ha vært så artig kanskje, for bestefar Johannes, å ha vært gift med bestemor Ingeborg.

    Eller hva disse anfallene kunne skyldes, når hun ble mer slitsom, enn jeg kan huske at noe annet menneske jeg har kjent, har blitt.

    Så dette kan man jo lure på.

    Dette var bare noe jeg kom på nå, når jeg leste om Falck, og at de hadde hatt en travel helg, de og Viking.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En kamerat jeg hadde i Larvik, når jeg var guttunge, Frode Kølner, han sa at Falken var så bra, for de tror jeg var like ved der vi bodde.

    Men de er kanskje danske de da, Falken eller Falck, som de heter nå.

    At Falck liksom er for de som egentlig er fra nede i Tyskland der, med mørkt hår osv., sånn som Kølner, eller Kölner-familien da, som de først vel het.

    Også er Viking, for de norske og nordiske folka, som man kan skjønne på navnet.

    Svart som en Falk, og Viking er jo nordisk da.

    Er det sånn det fungerer, at det er en slags krig der, og man må ha to sånne selskaper da, et for de europeiske og et for de nordiske?

    Forstå det den som kan.

    Hvem vet, det kan være at det ikke er sånn og.

    Men man kan vel lure ihvertfall, får man håpe.

    Så sånn er kanskje det.

    Vi får se.

  • Dette er Stanly Jacobsen med ‘Skigardsvise’

    PS.

    Jeg husker at jeg og søstra mi, som barn, vi var hos foreldrene til faren vår, Øivind og Ågot.

    Og da spurte jeg hva ‘skigard’ betydde da.

    Og det betydde ‘gjerde’ da, sa Øivind, men Ågot var vel også enig i det.

    Og den sangen var på radioen tror jeg, eller kanskje TV-en.

    Og Øivind sa vel noe sånt, som at det var sant det, at en skigard aldri kan vare evig, osv., som det synges i sangen da.

    Og det var ikke sånn, at Øivind ble noe forarget over at vi spurte om det, eller at de slo av sangen.

    Så jeg tror Øivind må sies å ha vært ganske norsk vel.

    Han var jordnær og en vanlig nordmann vel, selv om han var vel ganske brå og kunne være veldig myndig og noen ganger litt plump.

    Og han ble jo syk da, senere på 80-tallet, men nå prater jeg om når han var klar i hue da.

    Han var ikke noe sånn frimurer-type, eller noe, selv om han var fabrikkeier, for Strømm Trevareindustri.

    Neida, han var en vanlig og jordnær kar likevel, og det beste han visste var å løse kryssord da, og lese i leksikon osv.

    Men det var noe rart kanskje, rundt dette at han og onkel Håkon, først slutta å røyke, og så begynte igjen.

    Det var vel litt spesielt.

    Det hadde vært en gjest på besøk, sa Ågot, på 70-tallet da.

    Så hadde han gjesten bydd dem en røyk da, så sprakk både Håkon og Øivind.

    Men faren min, han har aldri røkt, og det gjorde vel heller aldri Ågot.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dette kan vel ha vært i 1976, eller noe, som jeg så på nettet, at Stanly Jacobsens album, ‘fra skigard til øygard’, ble utgitt.

    Så det var kanskje den sommeren som jeg og søstra mi ble kidnappa, i Mellomhagen, i Østre Halsen, av onkel Runar og faren min, at jeg hørte denne sangen, i stua til Ågot og Øivind da, og at jeg spurte om dette.

    Det er nok ikke umulig.

    Så sånn var vel kanskje det.

  • Bestefar Johannes

    Nå skriver jeg mye fint om bestefar Johannes, om at jeg fikk Apache-sykkel og fotball av han, under oppveksten i Larvik.

    Og vi har sett at Johannes var en del på radio, (og også i aviser), på 40-tallet og frem til slutten av 70-tallet.

    Men nå flyttet jo jeg til faren min, i 1979, som niåring, men jeg får ta med litt av hva andre har sagt til meg seinere, om Johannes, siden jeg ikke hadde så mye med han å gjøre, etter 1979.

    Sønnen hans, Martin, sa i 2005, at Johannes var en ‘jævel’, han hadde sagt til Martin, at hvis han gjorde noen av tenåringsjentene i Sætre gravide, så ville han drepe seg.

    Så da lagde vel dette problemer og ødela for Martin, hva nå han hadde på gang, da sikkert.

    Min farfar, Øivind Olsen, han sa, da jeg flytta til Berger, i 1979, at han ikke kunne gå god for morfaren min.

    For han morfaren min, han var sånn, at han kunne fremme et forslag, i kommunestyremøtet, i Sætre da, (som antagelig farfaren min hadde lest om i avisa, eller noe), og så kunne morfaren min stemme mot det forslaget, under avstemninga, seinere da.

    Sa farfaren min da.

    Og hvis jeg skulle gjette på hvem som hadde mest bakkekontakt, av morfaren min og farfaren min, så tror jeg at jeg må si farfaren min.

    For Johannes kunne være ganske spesiell, han var nok ikke så flink med mennesker.

    Jeg husker fra 70-tallet, da jeg var guttunge, at Johannes kunne være veldig fjern.

    Og noe sånt mener jeg også at bestemor Ingeborg har sagt.

    Den siste gangen jeg husker, at jeg prata ordentlig, med morfaren min, det var en gang de hadde bedt meg å ta bussen ut til Nevlunghavn.

    Da ville morfaren min prate med meg, i peisestua.

    Og ikke i TV-stua.

    Så da var jeg kanskje ikke i familien hans lenger da, det er mulig.

    At han hadde en finger med i spillet, i forbindelse med det, at jeg måtte flytte til faren min, osv.

    Så spurte jeg om hva han syntes om avisa til Frode Kølner og meg da.

    Og den likte han ikke.

    (Jeg var litt dum, og skulle være morsom da).

    For det eneste som stod i den avisa, det var Frode, som hadde laget en annonse, ‘pent brukte underbukser med fartsstriper selges billig’.

    Det kunne vi ikke ha med, sa Johannes, for det var usømmelig, var vel kanskje ordet han brukte.

    Han forklarte at han mente at noen kunne bli støtt av det da, så derfor burde vi ikke ha med om sånt.

    Så sånn var det.

    Da pratet jeg og morfaren min, om alt og ingenting da, i en del minutter.

    Det var liksom som at jeg var en gjest der.

    Og bestemor Ingeborg holdt seg litt i bakgrunnen.

    Det var egentlig bedre å sitte i peisestua, (som var i samme etasje, som de andre stuene, det var et stort hus), å prate, enn i TV-stua, for der var bestefar Johannes noen ganger veldig fjern, vil jeg si.

    Mens da vi prata i peisestua der, altså i den stua hvor både inngangsdøra og hagedøra var like ved, så virka han bedre, synes jeg.

    Selv om jeg nok hadde litt distanse til han da, siden han noen ganger kunne være spesiell, og enten tulle veldig mye, eller være veldig fjern og i sin egen verden da.

    Så sånn er det.

    Noe sånt.

    Så bestefar Johannes, var veldig gammeldags og litt stiv i formen.

    Men om han hadde helt bakkekontakten, det vet jeg ikke helt.

    Han var kanskje som en slags idrettsnerd?

    Jeg får tenkte litt mer på det her.

    Mora til Johannes, var visst ikke bra.

    (Det var ei som var fra Dørumsgaard-slekten).

    Hun var veldig deprimert og nostalgisk, og hva heter det.

    Melankolsk og tungsinn, er vel kanskje ordene.

    Noe sånt.

    Så hu var visst ikke noe flink til å oppdra unger da, så Johannes led kanskje under og av oppveksten sin.

    Da Ingeborg fødte Ellen, var det vel, så skulle mora til Johannes passe på Karen da, mora mi.

    Fortalte Ingeborg en gang.

    Men da de kom tilbake, med Ellen, så var visst hele kjøkkenet, i Nittedal vel, fylt med uvaskede gryter osv.

    Så sånn var det.

    Så det er mye rart.

    Men det blir spennende å høre, hva Johannes prater om i de kåseriene osv., hvis det er mulig å få tak i de.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog