http://www.dagbladet.no/2015/10/17/sport/fotball/howard_kendall/everton/41552240/
Stikkord: 80-tallet
-
Min Bok 7 – Kapittel 33: Enda mer fra Paris
Det var også sånn, i Paris, at det stod det en slags ‘alfons’, (eller noe i den duren), utafor O’Sullivans, en gang, når jeg skulle hjem, om kvelden, husker jeg.
Og da var jeg nok rimelig full, for jeg husker ikke helt nøyaktig, hva det var, som denne sjarlatanen, (eller hva man skal kalle han), skulle selge meg igjen, da.
Men det var nok et eller annet, med nakne damer, (eller noe i den duren), vil jeg nok tippe på.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I Oslo, (på den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004)).
Så var det sånn, at de solgte kebab ‘overalt’, i Oslo sentrum, natt til søndag, (når folk skulle hjem, fra utestedene, osv.), sånn som jeg husker det.
Og Paris sitt svar, på ‘kebab-sjappene’.
(I 2005, ihvertfall).
Det var ‘crepe’, (må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker jo det, at i den ‘ekstremist-gjengen’, (Lyche/Depeche-gjengen), som min søster Pia var med i, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Så fantes det en fyr, som het Andreas vel, som pleide å gå med frakk og som også solgte bakte poteter, (fra en vogn), på Bragernes torg, (som vel forresten er Norges største torg).
Så at man solgte bakte poteter, (eller lignende), fra vogner, (på torg osv.), det kjente jeg jo til, fra før.
Men dette crepe, var noe nytt, for meg da, (må jeg si).
Eller, at crepe var noe nytt, for meg.
Det kan man vel forresten ikke si, det heller.
For bestemor Ågot, pleide en gang i blant, å lage pannekaker, og servere de, med blåbærsyltetøy osv., i ‘Ågot-huset’, på 80-tallet, (husker jeg).
Og crepe, det var vel rett og slett, en slags pannekake, (vil jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Crepe, det kunne man få, med masse forskjellig pålegg, (husker jeg).
Og jeg pleide å kjøpe crepe, (altså pannekake), med ‘jambon’, (altså skinke), mener jeg å huske.
For da ble det nesten som kebab, da.
Da ble det liksom, som et ordentlig måltid, (mener jeg).
(Noe sånt).
Siden at pannekaker, (som de fleste andre bakevarer vel), inneholder mye karbohydrater.
Men kroppen trenger også proteiner, og derfor, så pleide jeg, å kjøpe, crepe med skinke, da.
Siden at jeg vel tenkte, at dette, ble et bedre måltid, (eller et mer ‘fullverdig’ måltid), enn crepe med noe søtt pålegg, for eksempel.
Og crepe med søtt pålegg, det ble dessuten, litt for søtt, for meg, (må jeg si).
Jeg var mest vant til, å spise hamburger eller kebab, som nattmat, liksom.
Og da ble det liksom ikke det samme, med crepe med Nutella og banan liksom, (selv om dette var en populær crepe-variant, (i Paris), spesielt blant damene, sånn som jeg husker det).
Så både av ernærings-messige og smaks-messige grunner, så foretrakk jeg crepe med skinke da, (må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men det var ikke sånn, at jeg fikk pannekaker med skinke, av bestemor Ågot, (på 80-tallet), for eksempel.
Så dette var noe, som jeg bare spiste, i Paris, da.
Det er mulig, at jeg ikke tenkte, før etter at jeg dro, fra Paris, (våren 2005), at crepe og pannekaker, var det samme.
Det er mulig.
Og det er også mulig, at jeg spiste crepe med ost og skinke.
(Og ikke bare med skinke).
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Men skinke var ihvertfall, en av ingrediensene, som jeg pleide å bestille, (som pålegg), når jeg kjøpte crepe, i Paris, (i 2005), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det stod, en sånn crepe-vogn, ikke så langt unna O’Sullivans, (sånn som jeg husker det), våren 2005.
Og det var jo ikke så kjølig akkurat, (i Paris, om våren).
Så folk pleide å liksom henge, rundt den crepe-vognen, (og spise nattmat), etter at utestedene stengte, i helgene, da.
(Noe sånt).
Og det fantes også, mange fler crepe-vogner, på andre plasser, i Paris, (sånn som jeg husker det).
Og bare ved O’Sullivans, så fantes det vel mer, enn bare et crepe-utsalg, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og mens jeg spiste crepe med skinke, (var det vel), ved den ene crepe-vognen, utafor O’Sullivans, en natt til søndag, (var det vel antagelig).
Så prøvde jeg, å chatte litt, med ei ung fransøse, som stod like ved meg, (og åt crepe), da.
Men hu ville ikke snakke med meg, (sånn som jeg husker det).
Hu gikk istedet bort, til en ung pakistansk mann, (var det vel), og liksom gjemte seg, borte ved han, da.
(Noe sånt).
Og han pakistaneren, sa til meg det, (om hu unge fransøsa), at: ‘She speaks very bad English’.
(Noe sånt).
Så ungdommen i Paris, er kanskje litt islamisert, (eller noe i den duren), da.
Det er mulig.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg chatta litt, (på engelsk), med ei tysk eller nederlandsk dame, (var det vel), som bestilte crepe med Nutella og banan, (fra et annet crepe-utsalg, (ved O’Sullivans), enn der jeg selv, pleide å kjøpe crepe, vel).
For jeg lurte på, hvordan hu klarte, å spise, en sånn ‘søt smørje’ liksom, da.
(Noe sånt).
Men dette var visst veldig godt da, (forklarte hu).
Selv om jeg nok regna med, at grunnen til at hu likte dette, var fordi, at hu var kvinne, (og at damer, nok muligens ofte, har andre favoritt-smaker, enn menn), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 31: Og enda mer fra Paris
Da jeg var i Paris, med STS Språkreiser, sommeren 1985.
Så spiste vi ihvertfall en middag, på en tradisjonell fransk restaurant, (mer sure kelnere), husker jeg.
Så jeg tenkte vel noe sånt som, at når jeg først var i Paris, så burde jeg vel prøve, å få spist litt, på de kjente franske restaurantene, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det ble til, at jeg havnet, på en del restauranter, i Paris, da.
Den første, var en, som het noe, med: ‘Bosporus’, vel.
(Altså Bosporus-stredet, som skiller Europa og Asia, blir det vel).
Og der, så fikk jeg et glass gratis likør, (av et eller annet slag), med maten, husker jeg.
Og jeg mente også, at jeg hørte, at de sa noe, om ‘Hava’.
(Og jeg kjente jo en Hava, (som var tyrkisk/kurdisk), fra Rimi Bjørndal.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Men det kan være, at jeg hørte feil, og.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, at jeg spiste, på to franske biff-restauranter, husker jeg.
Begge disse stedene, lå ikke så langt unna O’Sullivans vel, (hvis jeg husker riktig).
Og det første stedet, som jeg spiste biff på, (var det vel).
(Dette var i første etasje, på en pub, vel.
Noe sånt).
Så fikk jeg en dårlig biff, med masse fett-slintrer, som jeg liksom måtte pirke ut kjøttet mellom, da.
Så jeg lurte tilslutt på, hvordan kjøtt, som dette egentlig var, (husker jeg).
Og ei ung fransk dame, (som kunne ha vært journalist, eller noe sånt, kanskje), som satt, ved et bord, ikke så langt unna mitt.
Hu reiste seg bare og gikk, (husker jeg).
Så hu ble kanskje kvalm av, at jeg spiste, denne uapetittelige maten da, (tenkte jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den andre biff-restauranten, som jeg spiste på.
Den lå i en andre etasje, (mener jeg å huske).
(Dette kan godt ha vært, på det samme stedet, som jeg spiste den første biffen, (i første etasje).
Eller om dette var, i en annen restaurant, i et av nabo-byggene.
Hm.
Noe sånt).
Og der, så fikk jeg en bedre biff, (sånn som jeg husker det).
Og der var det, ei blond servitrise, (sånn som jeg husker det).
Og hu maste ‘plutselig’.
På engelsk, vel.
(Midt i måltidet, må jeg vel si).
Om jeg kunne betale.
For hennes skift, var snart ferdig da, (sa hu).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, (i Paris), så spiste jeg, for det meste, på hamburger-restauranter, som Burger King og McDonalds, (mener jeg å huske).
Og det var muligens også, en lignende fransk kjede, som jeg spiste en del på, (hvis jeg ikke tar helt feil, for dette er mer enn ti år siden nå).
Og da pleide jeg, bare å bestille, en meny, som vel bare kosta, 5-6 euro kanskje, (eller noe i den duren), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 7 – Kapittel 28: Og enda mer fra Paris
På O’Sullivans, så var det sånn, at jeg en gang bestilte en halvliter Carlsberg, (husker jeg).
Og da klagde bartenderen, (en unge ire eller brite, vel), siden at jeg hadde sagt Carlsberg, med norsk uttale, (og ikke engelsk da), husker jeg.
Men Carlsberg er jo et dansk firma.
Og jeg er jo kvart dansk.
Og dette var på en pub, i Paris, hvor folk snakker fransk, liksom.
Så at jeg ikke kunne be om ‘Carlsberg’, (istedet for ‘Carlsbørg’), på O’Sullivans, da.
Det var litt uvant, husker jeg, på den her tida.
For jeg ble etterhvert mer og mer vant til, å bo, i Frankrike, da.
Så det var ikke som i Amsterdam, at jeg snakka engelsk, til alle, hele tida, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var sånn, i Paris, at jeg håpet det, at jeg kunne få meg litt sol, i trynet.
For jeg hadde ikke vært i Syden, på mange år.
Så jeg merka liksom, at jeg hadde sitti lite i sola, (på den her tida), da.
Så derfor, så satt jeg meg, på en fortausrestaurant, en gang, husker jeg.
Og der, så forstod jeg litt av menyen, husker jeg.
Og jeg husker enda, at jeg bestilte: ‘Sandwich avec jambon et fromage, si vous plait’.
Og det betyr: ‘Baguette med skinke og ost, vær så snill’.
(Franskmenna kalte både baguette, hamburger og kebab, for ‘sandwich’, mener jeg å huske, når de oversatte sine menyer, til engelsk.
Så derfor regna jeg med, at det var greit, å bare si ‘sandwich’, da.
Selv om baguette jo er et fransk ord.
Så det er kanskje bedre å si i Frankrike, (enn ‘sandwich’).
Hva vet jeg).
Og da, så bestilte jeg vel også, en eller to Carlsberg da, (sånn som jeg husker det).
Og da, så bestilte jeg Carlsberg, med norsk uttale da, siden at jeg jo var i Frankrike, og ikke visste, hvordan Carlsberg ble uttalt, på fransk.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Frankrike er jo mest kjent, for å være et vin-land.
Men de hadde også et ølmerke, som de hadde begynt, å ‘hype’ litt, (må man vel si).
(For da jeg var i Paris, sommeren 1985, (med STS Språkreiser), så hadde de veldig få slag øl, (sånn som jeg husker det), fra da jeg spurte, om dette, i en ‘alkohol-butikk’), som lå, like ved det hotellet, hvor vi bodde).
Og det ølmerket, det var Kronenbourg 1664, (eller noe sånt), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som hendte, i tida etter at jeg flytta, fra the Forge.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 7.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Katta til Olsen er dau
Da jeg var på Nasjonalbiblioteket, i forrige uke.
Så fant jeg ut det, at min morfar, (Johannes Ribsskog), hadde hatt, et radio-kåseri, (i 1950), som het: ‘Katta til Olsen er dau’.
Det visste jeg ikke.
Men jeg kalte meg jo selv Olsen, (til etternavn), på 80-tallet, (etter et slektsråd, i min fars foreldre sitt hus, på Sand, på slutten, av 70-tallet).
Og jeg hadde fire katter, som alle døde.
(Og jeg ble kalt ‘Olsen’, av folk i klassen, (som Geir Arne Jørgensen), osv.).
Så om min fars slekt, (som het Olsen), har tulla med min morfar Johannes Ribsskog, (og meg), på grunn av dette kåseriet?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/min-morfar-var-visst-ofte-pa-radio-selv.html
PS 2.
Min morfar, hadde også et NRK-kåseri, som het: ‘Gaupa i knivsfjellet’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så om dette med ‘katt’ og ‘gaupe’, kan være noen slags henvisninger, til Løvenbalk-slekten, som min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var etter?
At min morfar, ikke likte Løvenbalk, (som var en slekt, som var kongelig vel), og heller støttet, for eksempel Oldenburg-slekten, (som Norge og Danmark (og England), sine kongehus, er etter).
Noe sånt?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På begynnelsen/midten av 80-tallet, så hadde jeg jo med katta mi, (Kitty), til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Og på den tida, så ble jeg kalt Olsen, (husker jeg).
Så man kan nok si det, at den katta, (Kitty), var katta til Olsen, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje derfor, at min morfar, virka ganske trist, stille og molefunken liksom, den ferien.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Fler som ikke fikk lov, til å være med, på Gøteborg-ferien, sommeren 1991
Carl Fredrik Fallan, (som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Han spurte jeg heller ikke, om ville være med, på telttur, til Gøteborg, (sommeren 1991), husker jeg.
Og det var vel fordi, at Carl, kunne være veldig aggressiv og fysisk/kroppslig, (eller om man skal si voldelig), vel.
Så jeg var nok ikke sikker på, om Carl, ville gå så bra, sammen med min tremenning Øystein Andersen, (for eksempel), som var en spinkel ungdom, som var adoptert, fra Korea.
Øystein ville nok kanskje, blitt redd, for Carl, og kanskje nektet, å dra på ferie, sammen med han, (for eksempel).
(Noe sånt).
Det var også sånn, at jeg husket det, at Carl, hadde begynt, å sniffe video-rense-spray osv., (hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, en gang, før han slo hull, gjennom halve døra, til ‘vannseng-rommet’ der).
Så jeg var nok ikke sikker på, om det gikk så bra, med Carl, på den her tida, (på begynnelsen, av 90-tallet).
De relativt få gangene, som jeg var på Berger/Sand, etter at jeg flytta, til Oslo, høsten 1989.
Så pleide jeg å spørre min yngre fetter Tommy, (hvis jeg da møtte han), om hvordan det gikk, med Carl.
Og da ville Tommy alltid svare, at det gikk veldig dårlig, med Carl, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så å ta med et narkovrak liksom, (eller om han hadde blitt veldig gæern), på ferie, til Gøteborg, det var nok ikke, så fristende, (for å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Espen Melheim, var jo en klassekamerat, av Carl Fredrik Fallan og meg, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
Og Espen Melheim, han bodde også på Nedre, (altså nedre byggefelt-del), på Bergeråsen, sånn som Carl og meg.
Men å ta med Espen Melheim, til Gøteborg.
Jeg vet ikke helt.
I England, så sier de, om noen, at de er: ‘The tall and silent type’, (altså en høy og stille fyr).
Og sånn er Espen Melheim, (vil jeg si), bortsett fra at han ikke er så utrolig høy, da.
Så å ta med en, som er som et lik nesten, (eller om man skal si, en som er, som en gubbe), til Gøteborg.
Jeg vet ikke, om det hadde vært så festlig liksom, (for å si det sånn).
Så det tenkte jeg vel ikke på engang, i 1991, tror jeg.
(For Espen Melheim, hadde vel da flytta fra Bergeråsen, tror jeg.
Og studerte vel enten i Kongsberg eller Belgia, hvis jeg skulle tippe, (for det har jeg seinere hørt, at han gjorde, på den tida, da).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ulf Havmo, gikk også, i klassen, til Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og meg, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Og Ulf Havmo, bodde også, på Nedre).
Men Ulf Havmo, skyldte meg 400 kroner, som han ikke hadde til hensikt, å betale tilbake, (virka det som).
(Da han lånte disse pengene, så begynte han også, å slåss, mot meg, i gangen, i Leirfaret 4B, og prøvde liksom å sprenge galleblæra mi, (eller noe sånt), kunne det virke som.
Noe sånt).
Og Ulf Havmo, hadde også veldig dårlig hygiene, (sånn som jeg husker det).
Det var liksom sånn, at Ulf Havmo aldri dusja.
Og at han liksom aldri klipte seg.
Og at han liksom aldri klipte negla, engang.
(Sånn som jeg husker det).
Så å ta med Ulf Havmo, til Gøteborg, det ville vært, som noe slags form, for selv-plaging, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.
Og Ulf Havmo, hadde også veldig stor tiss, (omtrent som pornostjernen John Holmes, vel).
(Dette husker jeg, fra gymtimene, på Svelvik ungdomsskole.
For dette gjorde vår klassekamerat Geir Arne Jørgensen, en gang, et poeng av, (i garderoben, etter en gymtime), at Ulf Havmo, hadde en ‘tømmerstokk’ liksom, hengende mellom beina, da).
(Noe sånt).
Og å ta med en, som hadde så stor tiss, på telttur, til Gøteborg.
Jeg vet ikke hvordan det hadde vært.
Ulf Havmo, som lukter vondt og med en kjempestor tiss, som man kan se, gjennom underbuksa hans, liksom.
Etter at han har krypt ut, av soveposen sin, om morgenen.
Nei, det dette var nok ikke noe, som jeg hadde noe særlig ønske, å ‘beundre’, akkurat.
Jeg hadde Ulf Havmo, som kamerat, et eller to år, mens jeg gikk, på ungdomsskolen.
Men det var fordi, at jeg ikke hadde så mange andre kamerater, (må jeg si), på den tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Kenneth Sevland, som gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.
Og som dro meg med, på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.
Han ble jeg vel, litt lei av, på den språkreisen.
Han begynte der, (på soverommet vårt, som vi delte).
Å liksom mobbe meg, for å se ut, som en Wessel, (eller om det var en Enger, eller noe sånt), i Svelvik.
(Svelvik lå en snau mil nord for Berger).
Og Sevland, fikk også klage, fra en pakistansk-engelsk gutt, (var han vel muligens), som vi spilte fotball mot, i Weymouth.
Om at han satte ut rumpa, ‘hele tida’, for å skjerme ballen, (mens vi spilte fotball), liksom.
(Noe sånt).
Og Sevland kunne også være rimelig sur.
Og han brukte også astma-medisin, (husker jeg).
(Dette var en slags spesiell spray-mekanisme, som han holdt under nesa, sammetidig med at han trykket, på en slags sprayboks-knapp, var det vel).
Så å ta med Kenneth Sevland, til Gøteborg.
Det ville vel vært litt, (for å være litt slem), som å ta med, ei jente, uten pupper og innovertiss liksom, på telttur, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg tenkte, at jeg kunne skrive mer, om hvorfor det var kun Magne Winnem, Glenn Hesler, Øystein Andersen, Kjetil Holshagen og meg, som dro på ferie, til Gøteborg, sommeren 1991
http://www.dagbladet.no/2015/10/02/sport/langrenn/eldar_ronning/40829711/
PS.
Andre Willassen, fra dataklassen, til Magne Winnem og meg.
Han spurte jeg ikke, om ville være med, til Gøteborg.
Og det kan ha vært, fordi at Andre hadde så dårlig ånde, (jeg satt på pulten ved siden av han, hele skoleåret 1988/89).
Noe sånt.
Willassen var også kjedelig på den her tida, (må man vel si).
Han jobba, på CC Matsenter, (i Drammen), hvor mora hans også jobba, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min fetter Ove, (fra Follo), spurte jeg heller ikke, om skulle være med, til Gøteborg.
Og det var fordi, at han var så ovenpå, (syntes jeg), sommeren før.
Jeg dro til huset til Ågot, (på Sand), etter at jeg var ferdig, med eksamenene, på NHI.
Og da hadde jeg vel lyst til, å liksom slappe av litt, da.
(For de eksamenene, kunne være ganske slitsomme, vel).
Men hos Ågot så var også min fetter Ove, da.
Og han var rimelig ovenpå, og nesten sjefete, må jeg si.
Han sa noe sånt som, at: ‘Du skal få lov til å kjøpe en sånn opptakskassett til meg, når du skal inn til Oslo’.
(Jeg husker ikke nøyaktig, hvorfor jeg plutselig dro en tur inn, til Oslo, (og studenthybelen min, på Abildsø).
Men det var kanskje, for å få litt fred, fra Ove, da.
Noe sånt).
Og jeg prøvde også, å kutte ut min fars slekt, (etter at min far hadde drevet med omsorgssikt, mot meg, på 80-tallet, må jeg si), så derfor, så spurte jeg ikke Ove, om han ville bli med, til Gøteborg, da.
Selv om en sånn Sverige-tur, egentlig var hans ide, fra den sommeren, (sommeren 1990), som han var så ovenpå, (må man vel si), da.
Og Ove ville det, at han og jeg, skulle dra med vår fetter Tommy, på noen sånne bilturer, til Sverige.
(For våre fedre, hadde dratt på sånne turer, på 60-tallet da, (sa Ove).
Noe sånt).
Men etter den omsorgssvikten, fra faren min, på 80-tallet.
Så syntes jeg, at det at Ove, Tommy og jeg, skulle være som tre brødre, liksom.
Det ble litt feil, (etter all omsorgssvikten, osv.).
Det å ha Ove som fetter, var mer enn nok, etter alt tullet, (til min far), på 80-tallet, tenkte nok jeg.
Så siden at det var mye tull, med min far, så var det greit, å roe det ned litt, når det gjaldt min fars slekt og da, tenkte nok jeg.
Så derfor, så tenkte jeg det, at hvis jeg dro, på en sånn Gøteborg-tur, uten Ove og Tommy.
Så skjønte de kanskje det, at jeg ikke trengte min fars slekt så mye, liksom.
Og de skjønte kanskje det, at jeg ønsket, å frigjøre meg litt liksom, fra min fars slekt, (etter alt tullet, på 80-tallet), for å si det sånn.
For det med sånne bilturer, hvor Ove, Tommy og meg, liksom skulle være, som fedrene våre.
Det ble litt klamt/svett, etter den behandlingen, som jeg hadde vært utsatt for, av min far, på 80-tallet da, (må jeg nok si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg ikke spurte, min halvbror Axel, om han ville være med, til Gøteborg.
Det var fordi, at Axel, var født, høsten 1978.
Så han var bare tolv år gammel, (blir det vel), sommeren 1991.
(Noe sånt).
Og alle oss andre, (som var med på denne turen), var over atten år gamle, da.
Så det passa ikke, å ta med lille Axel, på den turen, (tenkte nok jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Tim Jonassen, fra dataklassen, på Gjerde.
Han spurte jeg heller ikke, om ville være med, til Gøteborg, (sommeren 1991).
Og det var det vel flere grunner til.
Jeg visste vel egentlig aldri, hvor jeg hadde Tim, (tror jeg).
Og Tim var litt spesiell, for han klipte seg så ofte, (sa Lier-damene, i klassen, (husker jeg), i et friminutt, eller noe, skoleåret 1988/89).
Og jeg hadde vel ikke telefonnummeret, til Tim.
Og jeg tenkte vel ikke på Tim, som noen kamerat egentlig, på den her tida, (tror jeg).
Men så ble jeg etterhvert butikksjef, (i Rimi), høsten 1998, (husker jeg).
Og da, så tok det ikke lang tid, før Tim inviterte meg, (og Magne Winnem osv.), på hyttetur, til Tims hytte, i Sverige, (husker jeg).
Men da hadde ikke jeg lyst til, å være med, (husker jeg).
Og det var vel fordi, at Tim og jeg, egentlig ikke var så gode kamerater, (tror jeg).
For hvis vi hadde vært det, så hadde jeg vel, invitert Tim, til å bli med, på den ‘kamerat-turen’, til Gøteborg, sommeren 1991, (for å si det sånn).
Så Tim var kanskje litt sånn ‘medgangs-supporter’, som bare ville ha å gjøre, med folk som var butikksjefer, (og andre liksom suksessfulle folk), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg spurte heller ikke David Hjort, om han ville være med, på denne Gøteborg-turen, (husker jeg).
Og det var fordi, at jeg ikke visste hvem David Hjort var, (på den her tida).
For David Hjort, ble jeg ikke kjent med, før cirka seks år seinere, (var det vel), da han begynte å jobbe, på Rimi Bjørndal, (hvor jeg også jobba), høsten 1997, (må det vel ha vært).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og grunnen til, at jeg ikke inviterte min Larvik-kamerat Frode Kølner, til å bli med, på den her Gøteborg-turen.
Det må ha vært, fordi at Frode Kølner, oppførte seg så dårlig, (syntes jeg), da jeg hadde invitert han, til å bli med, på min atten års-bursdag-fest, sommeren 1988, (på Bergeråsen).
For Frode Kølner, han ble også ganske så sjefete, (som min fetter Ove var, et par år seinere, på Sand), må man vel si.
For Frode Kølner, han ville absolutt, bli tildelt vannsenga mi, som soveplass, da.
(Det var liksom det viktigste, for Kølner, virka det som, for meg.
At han og hans Larvik-kamerat, (som jeg ikke husker, hva heter nå), fikk lov til å sove sammen, i min vannseng, (må man vel si at det var), da.
Så Kølner er kanskje litt som Rimi-Hagen, (tenker jeg nå), på den måten, at han er bifil.
Hvem vet).
Og når Kølner ikke fikk ligge i vannsenga mi.
Og etter at Øystein Andersen hadde kalt Kølner sin Jägermeister-flaske, for: ‘Hostesaft’.
Så tok Kølner opp Jägermeister-flaska si, fra fryseren til Haldis, (som stod, på mitt gamle soverom), og så dro han, tilbake igjen, til Larvik, (med sin kamerat), etter bare noen få minutter da, (må man vel si).
Så jeg syntes nok det, at Kølner var rimelig uhøflig, sånn som han oppførte seg, i bursdagen min, sommeren 1988.
Så å invitere Kølner, på noe annet, etter det.
Det var nok ikke så veldig aktuelt, tror jeg.
(Kølner ville heller ikke kjøre innom butikken på Sand, sånn at jeg fikk kjøpt meg noe øl, etter at jeg hadde venta på Kølner og kameraten, (sammen med min søster Pia), borte hos min farmor Ågot, husker jeg.
Og å ferie atten års-dag, uten øl.
(For det var også mange fler, som var invitert).
Det ble jo veldig mislykka da, for å si det sånn.
Så Kølner ødela hele bursdagen min og også ryktet mitt, (siden at festen ble så mislykka), sommeren 1988, (må man vel si).
Ved at han var så sjefete, og pysete og også overlegen, (og at han hadde dårlig dømmekraft da, av en eller annen grunn), må man vel si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Roger Berg, (fra Fjell, i Drammen), han hadde jeg tilfeldigvis blitt kjent med, (da han ‘plutselig’, begynte å prate, til meg), på et tivoli, (på Strømsø, i Drammen), da jeg skøyt med luftgevær der, etter en kjøretime, en gang, skoleåret 1987/88, (mens jeg gikk, det andre året, på handel og kontor, på Sande videregående), var det vel.
Og han Roger Berg, var også, på den atten års-festen min, (husker jeg).
(Han hadde til og med dratt med seg, en hel bil, med Fjell/Drammens-folk, husker jeg).
Men jeg måtte jo bare be dem dra igjen.
For jeg hadde jo ikke fått kjøpt noe øl, (på grunn av Kølner, må jeg si).
Og jeg var også lei meg, (må jeg si), siden at min Larvik-kamerat Kølner, (som jo var hedersgjesten, må man vel si, etter meg selv ihvertfall, som jo var bursdagbarnet, liksom), bare hadde dratt, fra festen min, (og Bergeråsen), sånn helt ‘plutselig’ og uventet, liksom.
Så det var jo ikke noe party-stemning der heller, (det hadde Geir Arne Jørgensen og Ditlev Castellan og dem, klagd på, i mellomtida, og de må vel ha vært invitert, av søstera mi Pia, som jeg ba invitere noen folk, for jeg håpet da på, at hu kom til å invitere, noen pene damer, fra klassen sin, eller noe sånt, (og så dukka de ‘lassisene’ opp, liksom)).
Så det var jo så dumt, så jeg måtte jo bare si, (til Roger Berg), at festen var avlyst, sånn at de drammenserne, dro tilbake til Drammen igjen, bare noen sekunder, (eller noe i den duren), etter at de hadde dukka opp, (utafor leiligheten ‘min’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen), da.
Noe som var rimelig flaut, må jeg si.
Så det var jo ikke bare på Berger, at ryktet mitt, ble ødelagt, (på grunn av Kølner, (og denne mislykkede festen)).
Det var også i Drammen da, (for å si det sånn).
(Noe sånt).
Og jeg hadde også vært, på en fest, hos Roger Berg, (på Fjell), våren/sommeren 1990.
(Etter at jeg tilfeldigvis, møtte Berg, i Drammen sentrum.
Like etter, at jeg var ferdig, med eksamenene mine, på NHI.
Dette var den samme uka, (eller om det var uka før), som min fetter Ove, var så ovenpå/sjefete da, som jeg har skrevet om, i PS 2, ovenfor.
Og på den festen, til ned Roger Berg, (på Fjell).
Så kasta han, en ‘the Kids’-kassett, ned på asfalten vel, fra terrassen sin, i åttende etasje, (eller noe i den duren), i en blokk, på Fjell.
Og dette var jo som noe dumt, som jeg ikke forstod meningen med, (må jeg innrømme).
Og det var ikke sånn, at det bare var disse to mislykkede festene, som gjorde, at jeg ikke inviterte, han Roger Berg, med på den Gøteborg-turen.
Men han Roger Berg, var liksom veldig ‘arbeiderklasse’, (husker jeg, at jeg syntes).
Han jobba som maler, (var det vel).
Og han var også en veldig kraftig fyr, (ihvertfall i forhold til meg selv, på den tida), som jeg egentlig ikke kjente, så utrolig bra, (og som jeg nesten var litt redd for), da.
(Noe sånt).
Så jeg syntes nok kanskje det, at det var nok, å henge sammen med Roger Berg, de gangene, som jeg tilfeldigvis møtte han, (i Drammen sentrum), da.
(Noe sånt).
Og ikke huska jeg vel etternavnet, til han Roger Berg, på den her tida, (tror jeg).
(Jeg tenkte vel bare på han, som han Roger, (med alle kvisene, var det vel som Camilla Skriung, fra Svelvik, en gang sa, studieåret 1989/89, vel), fra Fjell.
Men jeg fant seinere ut, hva han Roger fra Fjell het, til etternavn, etter at jeg etterlyste han, på Facebook, (var det vel).
Mens jeg bodde, i Leather Lane, i Liverpool.
(Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011)).
Og jeg hadde vel ikke telefonnummeret hans heller, (tror jeg).
Så å invitere med, han Roger fra Fjell, på en sånn Gøteborg-tur, (sommeren 1991), det hadde nok blitt rimelig vanskelig, (for å si det sånn)).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
