Stikkord: 80-tallet
-
Rune Hestenes, (som var driftsdirektør, i Rimi-kjeden, i år 2001, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, og prøvde å varsle Hestenes, om noen ‘ulumskheter’, i Rimi), sa noe dumt, om enhetspriser, (i Aftenposten), på slutten av 80-tallet, (synes jeg, at det virker som)
PS.
Det kan jo ikke være sånn.
At produsentene, skal bestemme prisene, til detaljisten, (altså Rimi).
(Nei, det må Rimi gjøre selv, (av åpenbare grunner), mener jeg).
Her har ikke Hestenes forstått, hva han prater om, (mistenker jeg).
For en slik enhetspris, det finnes jo, nå i ‘våre dager’.
Og jeg tror, at alle er enige om det, at denne enhetsprisen, den er det kjedene selv, (altså detaljistene), som regner ut.
(Basert på prisen, som kjeden selv har funnet ut, at den vil ha, for den bestemte varen).
Så det blir bare idiotisk, (vil jeg si), om kjeden vil ha denne enhetsprisen formidlet, fra produsenten, (som Hestenes er sitert på å ha sagt, av Aftenposten).
(For det vil bli for komplisert, mener jeg, å la produsenten regne ut dette.
Her trenger kjeden bare å ha en kalkulator.
Og så dele utsalgsprisen, (som kjeden bestemmer), på varens vekt eller volum.
Den løsningen, som Hestenes foreslår.
Ville bli veldig tungvint, (vil jeg si).
Når kjeden har bestemt prisen på varen.
Så må de så ringe produsenten, og be de regne ut enhetsprisen.
Da er det mye enklere, å bare ta fram kalkulatoren, (for kjeden), og regne ut denne prisen selv; (vil jeg si).
Hva hvis ‘enhetspris-ansvarlig’, hos produsenten, var syk eller var på ferie, for eksempel.
Nei, dette fra Hestenes, blir som noe ‘goddagmann økseskaft’, mener jeg.
Med masse tungvinte rutiner, som butikken, (og produsenten), må gjennom, hver gang Rimi bytter prisen, på en vare.
Og disse ekstra rutinene, (til Hestenes), ville nok da ført til høyere lønnsutgifter, (hos både produsenten og detaljisten).
Og dermed også, (til slutt), til høyere priser, på varene.
Så Hestenes sin ‘metode’, (for å regne ut enhetsprisen), virker ikke _rasjonell_, da.
(For å si det sånn).
For hvor vanskelig er det, å finne ut enhetsprisen, på 1.5 liter cola, for eksempel?
Nei, dette burde enhver ungdomsskole-elev klare, (mener jeg).
Så når Rimi, (som på den her tida het Rimi 800), vil at produsenten skal gjøre dette.
Så vitner kanskje dette om, at folka som jobba, i Rimi, på den her tida.
Ikke hadde fulgt med så mye, i timen, på ungdomsskolen.
Noe sånt).
Man kan kanskje mistenke, at Hestenes tuller litt, med journalisten, her.
Hva vet jeg.
Hm).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.forbrukerombudet.no/id/11003695.0
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Når
jeg leser artikkelen, i PS-ene ovenfor, så må jeg si det, at det som
han driftsdirektøren, i Matkroken, (Roar Steingrimsen), sier.Nemlig at enhetsprisen, ikke tar hensyn, til kvaliteten på varen.
Og at dårlige merkevarer, kan vinne terreng.
Det virker gjennomtenkt, (synes jeg).
For enhetsprisen, viser bare, hvilken vare som er billigst, per liter eller kilo.
(Må man vel si).
Den tar ikke hensyn til, hva varen er laget av.
Den varen som er billigst, når man leser enhetsprisen, kan jo være mer usunn, (for eksempel), enn varer, med høyere enhetspris.
Eller det kan være sånn, at den billigste varen, bruker billigere råvarer, (for eksempel).
Så her kan man vel nesten ikke bare se på enhetsprisen, når man er ute og handler, (mener jeg).
Man må tenke litt på hvilken vare som smaker best og, (mener jeg).
Og for folk som er single.
Hvor viktig er det om enhetsprisen er lav, på to liter appelsinjuice, (for eksempel).
Hvis denne juice-kartongen, ikke blir drukket opp, siden at det ikke er så mange, i husholdningen?
Nei, enslige kan nok ikke alltid se på enhetsprisen.
De må tenke på holdbarhetsdatoen, (eller eventuelt ‘best før’-datoen), også.
Så det å handle matvarer, (spesielt for single folk, som ikke er millionærer, liksom).
(Og som kanskje er glade i mat, og som derfor også tenker litt, på varenes kvalitet).
Det kan være som en vitenskap, nesten.
(Det er helt sikkert).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
For å ta et eksempel, på hvordan dette ville blitt, hvis Rune Hestenes sin metode, skulle blitt brukt.
Så kan vi si det, at Rimi har bestemt seg for, at den nye prisen, for en liter lettmelk, nå skal være ti kroner.
Så ringer de meieriet.
Og spør om å få prate med deres ‘enhetspris-ansvarlig’.
Nei, han er på kurs i dag, svarer meieriene.
Og så sier Rimi-direktøren, at denne enhetsprisen, må vi ha i dag, for markedsdirektøren, trenger denne enhetsprisen, til kundebladet sitt.
Nei, da må dere vente til mandag, for han ‘enhetspriser’n’, skal ha Gro-dag også, i morgen.
Og så sier Rimi det, at kundebladet skal jo distribueres, på mandag.
Det skal i trykken, den dagen de ringer.
Og det kan ikke sentralbord-dama hjelpe med.
Så blir det bare tull og kaos og stress.
Både hos Rimi og meieriet.
Enda enhver barneskole-elev, skjønner det, at literprisen, (altså enhetsprisen), da blir ti kroner, (per liter/enhet), for lettmelka, (med den nye prisen).
Så dette blir jo som noe verre enn et supperåd, (må man vel si), med den her ‘idiot-metoden’, (må man vel kalle den), til Rune Hestenes.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Det her, er vel min far, (Arne Mogan Olsen), sin avdøde oppvekstkamerat Ernest, (uttales: ‘Ørnist’)
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg intervjuet en gang, (på begynnelsen av 80-tallet), Johnny Bullen, (på den tida, som han var vaktmester, på Berger skole), for Skoleavisa, (til Berger skole). Og Johnny Bullen bodde egentlig ikke, _på_ Berger skole, (vil jeg si). Han bodde i et typisk, Bergeråsen-hus vel, (et Moelven-hus, var det vel), på Øvre felt, på Bergeråsen, (nesten en ‘skolevei’, unna Berger skole), sånn som jeg husker det. Hm
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/03/her-kan-man-se-det-at-vaktmester-bullen.html
PS 2.
Enda mer om dette, (kart-eksperter klarer kanskje å se det, at det også er en del meter høydeforskjell, mellom Berger skole, og Kringsjåveien):
-
Jula 1995, (var det vel), så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter. Og jeg jobba vel julaften, (hvis jeg skulle tippe). For da toget jeg tok, til Sande, (på julaften), ble forsinket, så gikk det ikke noen flere busser, til Sand, (og bestemor Ågot), den dagen. Og da måtte jeg spørre han Christoffer Jebsen, (som hadde bestilt drosje, (til Berger), overhørte jeg, på Sande togstasjon), om jeg kunne få sitte på, i ‘hans’ drosje, og spleise på regninga. Han hadde da jobba, med å selge juletrær, inne i Oslo, (husker jeg, at han fortalte, til drosjesjåføren). Noe sånt
PS.
Som jeg har funnet om, (her om dagen), i nettarkivet, til Nasjonalbiblioteket.
Så var bussene, i Nordre Vestfold, (på den tida), drevet av NSB.
Og siden at jeg hadde vært utvekslingselev, i Drammen, på slutten av 80-tallet.
Så hadde jeg fått med meg det, at NSB-bussene, pleide å vente litt, på andre NSB-busser, hvis de var forsinka.
(Hvis jeg dro til Drammen, om Sande, (noe som hendte, siden bussene bare gikk annenhver time cirka, hver vei, fra Berger).
Så måtte jeg bytte buss, i Sande, (var det vel).
Og da ‘ringte’ buss-sjåførene, til bussen som skulle til Drammen.
Og ba den vente, (i Sande), hvis bussen, som skulle videre, til Holmestrand, (via Sande), var litt forsinket.
Men da jeg ba konduktøren, (på Vestfoldbanen vel), om å ‘ringe’ NSB-bussen, (som gikk fra Sande til Sand).
Siden at toget, (til Sande), var forsinka.
Så begynte han konduktøren bare å ‘kødde’, (og ble svett i pannen), vil jeg si.
(Noe sånt).
Så NSB-togene, visste ikke hva kundeservice var, (vil jeg si).
Mens NSB-bussene, (i Nordre Vestfold), var gode på dette, (vil jeg si).
Litt rart da, at NSB-konduktøren, var så dårlig, på kundeservice.
Siden at dette jo var samme firma, (NSB), som drev både bussene og togene.
Men men).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Her kan man se det, at i andre klasse, på handel og kontor, (på Sande videregående), så gikk jeg i markedsføringsdelen, av en økonomisk linje. Vi hadde samme klasserom, (og klasseforstander), som regnskaps-folka, men klassen var delt, i cirka seks timer, hver uke, når vi hadde markedsføring, (som et slags valgfag vel), og de hadde regnskap. Noe sånt
PS.
Jeg syntes det, at det virka litt kjedelig, å ha markedføring, som ‘valgfag’, også det tredje året, på handel og kontor.
Og jeg hadde hatt data, som hobby, siden jeg var guttunge, (må jeg vel si).
Så derfor, så syntes jeg det, at det virka fristende, å gå på datalinja, (istedet for markedsføringslinja), det tredje, (og siste), året, på handel og kontor.
Men da måtte jeg, i såfall, ha reist med buss, til ‘langt ned i Vestfold’, (et eller annet sted), hver dag.
(Mener jeg å huske).
Og det virka ikke så særlig fristende da, (for å si det sånn).
Men jeg fikk så høre, (av de andre elevene i klassen), at det var mulig, (for de med gode karakterer), å gå på skole, i Drammen, som del av en samarbeidsavtale, mellom Drammen/Buskerud og Sande/Nordre Vestfold.
Og Kristin Sola, i klassen, hu spurte meg, om jeg ville ha hennes skjema, (som hu hadde fått, av administrasjonen, på Sande videregående, vel), for å søke om skoleplass, i Drammen.
(For jeg hadde vel bedre karakterer, enn Sola.
Så hu tenkte seg vel kanskje det, at jeg ville ha mulighet, til å komme inn.
Noe sånt).
Og jeg søkte da, både på skoleplass, i Drammen og Sande, det tredje året.
Og kom inn på datalinja, i Drammen, (på Gjerdes videregående).
Og på markedsføringslinja, på Sande videregående.
Jeg valgte da datalinja, (i Drammen), og fikk et spesielt busskort, (siden at jeg var på samarbeidsavtalen), sånn at jeg kunne ta bussen gratis, mellom Bergeråsen og Drammen, (en bussreise, som krysset fylkesgrensa, mellom Vestfold og Buskerud, og som det derfor ikke var vanlig, å få ‘skolebusskort’ for).
(Så det var som at jeg hadde vunnet et ‘scholarship’, (eller noe i den duren), hadde man vel sagt, i USA eller England.
Siden at jeg hadde, så bra karakterer, da.
Det var bare ti elever, (fra Sande/Svelvik/Holmestrand), som fikk lov til, å gå på skole, i Drammen/Buskerud, hvert år, (på den her tida), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Det om datalinja, (i PS 2), er litt feil, forresten.
Man kunne ikke begynne rett på datalinja, etter grunnkurset.
For å gå på datalinja.
Så måtte man ha gått økonomi med markedsføring eller regnskap, det andre året, (på handel og kontor), sånn som jeg husker det.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Når det gjelder det vi hadde av data, på Sande vidergående.
Så var det bare et tre eller fire-timers fag.
Det første eller andre året.
Vi hadde en lærer som het Lerum, (som jeg syntes, at var litt streng, på karakterene, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)), i data.
(Og hvem hu i det neste PS-et er, det veit jeg ikke).
I dette datafaget, så lærte vi, (blant annet), regneark, (husker jeg).
Dette var ikke Access, men det var et eller annet norsk regneark, vel.
Og vi brukte Tiki-maskiner, (som det var et helt klassesett av, sånn som jeg husker det), tror jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Her er mer om dette:
PS 6.
Her er mer om dette datafaget, som vi hadde i andre klasse, (handel og kontor), på Sande videregående.
Det var egentlig ikke et valgfag, (sånn som jeg husker det).
Det var sånn, at man automatisk fikk alle disse fagene, (som jeg hadde, dette året), hvis man søkte seg, til økonomi med markedsføring, det andre året, på handel og kontor, på Sande videregående.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS 8.
Svelvik Nytt, sier her, at alle som går tre år på handel og kontor, får generell studiekompetanse.
Men sånn som jeg husker det, (fra hva som ble sagt, da jeg gikk, på Sande videregående), så gjaldt dette kun økonomi-linja, (på handel og kontor), og ikke KA.
(Det var derfor, at jeg aldri vurderte, å gå KA, (Kontor og Administrasjon).
For mitt mål, med å gå, på videregående.
Det var å få generell studiekompetanse.
(Sånn at jeg kunne flytte vekk fra slekt og mobbere, og inn til hovedstaden, for å studere, etter russetida).
Så for meg, så var det viktigste, å få generell studiekompetanse.
Og ikke hvordan jeg fikk det, liksom.
Så derfor, så valgte jeg bare, den veien, (til generell studiekompetanse), som jeg syntes, at virka minst kjedelig, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Her er mer om dette:
PS 10.
Det var også sånn, at jeg hadde matte valgfag, på Gjerdes videregående.
Så jeg trengte ikke å ha noe forkurs, (av noe slag), for å komme inn, på NHI.
Så jeg kom inn, på NHI, (som hadde løpende opptak), på påskekarakterene mine, (i 1989), fra Gjerdes videregående, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Her er mer om dette:
