johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Jula 1995, (var det vel), så jobba jeg, som assisterende butikksjef, på Rimi Lambertseter. Og jeg jobba vel julaften, (hvis jeg skulle tippe). For da toget jeg tok, til Sande, (på julaften), ble forsinket, så gikk det ikke noen flere busser, til Sand, (og bestemor Ågot), den dagen. Og da måtte jeg spørre han Christoffer Jebsen, (som hadde bestilt drosje, (til Berger), overhørte jeg, på Sande togstasjon), om jeg kunne få sitte på, i ‘hans’ drosje, og spleise på regninga. Han hadde da jobba, med å selge juletrær, inne i Oslo, (husker jeg, at han fortalte, til drosjesjåføren). Noe sånt

    WP_20141204_292 paint

    PS.

    Som jeg har funnet om, (her om dagen), i nettarkivet, til Nasjonalbiblioteket.

    Så var bussene, i Nordre Vestfold, (på den tida), drevet av NSB.

    Og siden at jeg hadde vært utvekslingselev, i Drammen, på slutten av 80-tallet.

    Så hadde jeg fått med meg det, at NSB-bussene, pleide å vente litt, på andre NSB-busser, hvis de var forsinka.

    (Hvis jeg dro til Drammen, om Sande, (noe som hendte, siden bussene bare gikk annenhver time cirka, hver vei, fra Berger).

    Så måtte jeg bytte buss, i Sande, (var det vel).

    Og da ‘ringte’ buss-sjåførene, til bussen som skulle til Drammen.

    Og ba den vente, (i Sande), hvis bussen, som skulle videre, til Holmestrand, (via Sande), var litt forsinket.

    Men da jeg ba konduktøren, (på Vestfoldbanen vel), om å ‘ringe’ NSB-bussen, (som gikk fra Sande til Sand).

    Siden at toget, (til Sande), var forsinka.

    Så begynte han konduktøren bare å ‘kødde’, (og ble svett i pannen), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Så NSB-togene, visste ikke hva kundeservice var, (vil jeg si).

    Mens NSB-bussene, (i Nordre Vestfold), var gode på dette, (vil jeg si).

    Litt rart da, at NSB-konduktøren, var så dårlig, på kundeservice.

    Siden at dette jo var samme firma, (NSB), som drev både bussene og togene.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    WP_20141022_127 paint

  • Her kan man se det, at i andre klasse, på handel og kontor, (på Sande videregående), så gikk jeg i markedsføringsdelen, av en økonomisk linje. Vi hadde samme klasserom, (og klasseforstander), som regnskaps-folka, men klassen var delt, i cirka seks timer, hver uke, når vi hadde markedsføring, (som et slags valgfag vel), og de hadde regnskap. Noe sånt

    markedsføring

    PS.

    Jeg syntes det, at det virka litt kjedelig, å ha markedføring, som ‘valgfag’, også det tredje året, på handel og kontor.

    Og jeg hadde hatt data, som hobby, siden jeg var guttunge, (må jeg vel si).

    Så derfor, så syntes jeg det, at det virka fristende, å gå på datalinja, (istedet for markedsføringslinja), det tredje, (og siste), året, på handel og kontor.

    Men da måtte jeg, i såfall, ha reist med buss, til ‘langt ned i Vestfold’, (et eller annet sted), hver dag.

    (Mener jeg å huske).

    Og det virka ikke så særlig fristende da, (for å si det sånn).

    Men jeg fikk så høre, (av de andre elevene i klassen), at det var mulig, (for de med gode karakterer), å gå på skole, i Drammen, som del av en samarbeidsavtale, mellom Drammen/Buskerud og Sande/Nordre Vestfold.

    Og Kristin Sola, i klassen, hu spurte meg, om jeg ville ha hennes skjema, (som hu hadde fått, av administrasjonen, på Sande videregående, vel), for å søke om skoleplass, i Drammen.

    (For jeg hadde vel bedre karakterer, enn Sola.

    Så hu tenkte seg vel kanskje det, at jeg ville ha mulighet, til å komme inn.

    Noe sånt).

    Og jeg søkte da, både på skoleplass, i Drammen og Sande, det tredje året.

    Og kom inn på datalinja, i Drammen, (på Gjerdes videregående).

    Og på markedsføringslinja, på Sande videregående.

    Jeg valgte da datalinja, (i Drammen), og fikk et spesielt busskort, (siden at jeg var på samarbeidsavtalen), sånn at jeg kunne ta bussen gratis, mellom Bergeråsen og Drammen, (en bussreise, som krysset fylkesgrensa, mellom Vestfold og Buskerud, og som det derfor ikke var vanlig, å få ‘skolebusskort’ for).

    (Så det var som at jeg hadde vunnet et ‘scholarship’, (eller noe i den duren), hadde man vel sagt, i USA eller England.

    Siden at jeg hadde, så bra karakterer, da.

    Det var bare ti elever, (fra Sande/Svelvik/Holmestrand), som fikk lov til, å gå på skole, i Drammen/Buskerud, hvert år, (på den her tida), mener jeg å huske.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    WP_20141204_277 datallinje

    PS 3.

    Det om datalinja, (i PS 2), er litt feil, forresten.

    Man kunne ikke begynne rett på datalinja, etter grunnkurset.

    For å gå på datalinja.

    Så måtte man ha gått økonomi med markedsføring eller regnskap, det andre året, (på handel og kontor), sånn som jeg husker det.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når det gjelder det vi hadde av data, på Sande vidergående.

    Så var det bare et tre eller fire-timers fag.

    Det første eller andre året.

    Vi hadde en lærer som het Lerum, (som jeg syntes, at var litt streng, på karakterene, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok)), i data.

    (Og hvem hu i det neste PS-et er, det veit jeg ikke).

    I dette datafaget, så lærte vi, (blant annet), regneark, (husker jeg).

    Dette var ikke Access, men det var et eller annet norsk regneark, vel.

    Og vi brukte Tiki-maskiner, (som det var et helt klassesett av, sånn som jeg husker det), tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    WP_20141204_278

    PS 6.

    Her er mer om dette datafaget, som vi hadde i andre klasse, (handel og kontor), på Sande videregående.

    Det var egentlig ikke et valgfag, (sånn som jeg husker det).

    Det var sånn, at man automatisk fikk alle disse fagene, (som jeg hadde, dette året), hvis man søkte seg, til økonomi med markedsføring, det andre året, på handel og kontor, på Sande videregående.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    data andre år

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS 8.

    Svelvik Nytt, sier her, at alle som går tre år på handel og kontor, får generell studiekompetanse.

    Men sånn som jeg husker det, (fra hva som ble sagt, da jeg gikk, på Sande videregående), så gjaldt dette kun økonomi-linja, (på handel og kontor), og ikke KA.

    (Det var derfor, at jeg aldri vurderte, å gå KA, (Kontor og Administrasjon).

    For mitt mål, med å gå, på videregående.

    Det var å få generell studiekompetanse.

    (Sånn at jeg kunne flytte vekk fra slekt og mobbere, og inn til hovedstaden, for å studere, etter russetida).

    Så for meg, så var det viktigste, å få generell studiekompetanse.

    Og ikke hvordan jeg fikk det, liksom.

    Så derfor, så valgte jeg bare, den veien, (til generell studiekompetanse), som jeg syntes, at virka minst kjedelig, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    WP_20141204_287

    PS 10.

    Det var også sånn, at jeg hadde matte valgfag, på Gjerdes videregående.

    Så jeg trengte ikke å ha noe forkurs, (av noe slag), for å komme inn, på NHI.

    Så jeg kom inn, på NHI, (som hadde løpende opptak), på påskekarakterene mine, (i 1989), fra Gjerdes videregående, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    gjerde matte

    http://johncons.angelfire.com/om.html

  • Her er hu kassadama, fra butikken på Sand, som bestemor Ågot sa om, at slo inn for mye, på kassa. Noe sånt

    WP_20141204_224 slo inn for mye på kassa

    PS.

    Denne butikken, ble ‘pakkis-butikk’, noen måneder etter, at jeg begynte, å gå på skole, (og jobbe deltid), i Drammen, (høsten 1988).

    Jeg handla mye, i denne butikken, fra jeg flytta tilbake til Berger, i 1979.

    Og til jeg begynte på skole, i Drammen, høsten 1988.

    Men etter høsten 1988, så handla jeg vel, nesten aldri, her.

    (Noe sånt).

    For jeg begynte jo å jobbe deltid, på CC Storkjøp, (i Drammen), den høsten.

    Og pleide vel å handle der, etter jobb, (de dagene, som jeg jobba).

    Og de dagene, som jeg ikke jobba.

    Så pleide jeg vel å handle mat, i andre butikker, i Drammen, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    WP_20141204_225

    WP_20141204_226

  • Mer fra Slependen

    Nå var jeg og handla, på Kiwi, her på Slependen.

    Jeg satt oppe litt lenge, i går.

    Og var litt sliten, (etter mye søking, hos Nasjonalbiblioteket, kan det vel ha vært).

    Så jeg sov rimelig lenge, i dag, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn i butikken.

    (Like etter to andre kunder.

    Var det vel).

    Så var klokka cirka 22.50, (vil jeg si), og de stengte elleve.

    (Det stod 22.55, på pantelappen min, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den pakistanske, (eller ‘fargede’), lederen, (en ung mann), trillet resten av ‘papir-brøda’, inn mot lageret, (var det vel).

    (Like etter at jeg, hadde gått inn, i butikken).

    Det kunne de kanskje ha ventet med, til den siste kunden, hadde gått ut, av butikken, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og ekspeditøren, (en svensk gutt).

    Han spurte, om jeg ville ha med ‘regningen’.

    Og at noen spørr, om jeg vil ha ‘regningen’.

    Det har jeg aldri hørt før, (når de snakker om kvitteringen), i norske butikker.

    Og jeg har handlet, noe sånt, som ‘ørten’ tusen ganger, i norske butikker, siden jeg var guttunge, (og min mor, første gang, sendte meg, for å handle for henne, (da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen), i 1974, var det vel), vil jeg si.

    Så dette var ‘merksnodig’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4

    Og butikken, hadde bare en flaske igjen, av varen First Price Cola 1.5 liter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS  5.

    Og jeg fant jo noen stillingsannonser, fra Rimi, (og Anne-Katrine Skodvin), fra 80-tallet, (på Nasjonalbiblioteket, i går).

    Og på noen av disse, så står det, at Rimi 500, har: ‘Begrenset vareutvalg’.

    Og alle disse budsjett-kjedene.

    (Det vil si Rema, Rimi, Prix og Kiwi.

    Og sikkert fler og).

    De går tilbake, til Rimi 500, (og Stein Erik Hagen), må man vel si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og det er greit, å ha begrenset vareutvalg, hos budsjett-butikkene, (må man vel si, for det har jo men selve konseptet, å gjøre).

    (Eller ‘nummer 2-butikker’, som Magne Winnem vel kalte dem, (som butikksjef, på Rimi Munkelia), på 90-tallet.

    Noe sånt).

    Men var det meningen, at varebeholdningen, også skulle være begrenset, hos budsjett-butikkene?

    (Iforhold til ‘vanlige’ butikker, (eller butikk-kjeder), på den tida.

    Det vil vel si butikk-kjeder, som Jens Evensen og Oluf Lorentzen.

    Noe sånt).

    Det tror jeg ikke.

    Så her bommer nok Kiwi.

    (Når de bare har igjen en flaske, av sin First Price Cola 1.5 liter).

    Vil jeg si.

    Gi nå denne varen, mer plass, (i butikken deres, på Slependen), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    WP_20141204_167 paint

    PS 8.

    Så det er kanskje et paradoks, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    At pressen, så ofte hyller, Rema.

    (For å ha lave priser).

    For Rema-butikkene, de har et begrenset vareutvalg.

    Og man må vel si det, at Rema ‘snylter’, på de andre ‘dagligvare-gruppene’.

    (Nemlig Ica, Norgesgruppen og Coop).

    For Rema kunne ikke ha eksistert, uten ‘nummer 1-butikker’.

    (Det vil si butikker, som _ikke_ har begrenset vareutvalg.

    Det vil si butikker som ICA Supermarked, Maxi, OBS! og Ultra).

    For hvis vi, (i Norge), kun hadde hatt butikker, med begrenset vareutvalg.

    Så hadde det blitt, omtrent som i Jugoslavia, sommeren 1980, (vil jeg si).

    (Altså som bak jernteppet, før muren falt).

    Og da hadde Norge blitt som en Sovjetstat, (må man vel nesten si).

    Hvis vi bare hadde hatt, butikker med begrenset vareutvalg, (som Rema).

    Og Rema/Reitan-gruppen, har ingen butikker, som _ikke_ har et begrenset vareutvalg.

    Derfor kan man si det, at Reitan/Rema snylter, på de dagligvare-gruppene, (som Ica, Norgesgruppen og Coop), som har slike butikker, (som _ikke_ har et begrenset vareutvalg), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Så for å skøye litt.

    Så kan man kanskje si det.

    At VG, har fulgt etter, en familie, som var ute og handla, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Når de valgte ut hvilke varer, som skulle være med, oppi den kjente handlekurven deres.

    Så handlekurven til VG, den burde kanskje flere lure på, hvordan blir satt sammen.

    Den handlekurven, den styrer jo omtrent landet, (kan det virke som, noen ganger).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    For å skøye litt mer.

    Så kunne kanskje VG, også ha fulgt etter, en amerikansk familie, (som var ute og handla).

    Og så, kunne de, også ha begynt, med VG sin handlevogn.

    Og da kunne den ha vært, for de butikk-kjedene, som _ikke_ hadde begrenset vareutvalg.

    Og så kunne VG ha skrevet, noe sånt som, at:

    ‘Denne måneden, så vant Rema VG sin _handlekurv_-pristest.

    Og Maxi vant VG sin _handlevogn_-pristest’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Vi kan gå videre, fra den stillingsannonsen, i PS 7.

    Der står nemlig Rimi 500 sitt konsept.

    Og i tillegg til ‘begrenset vareutvalg’.

    Så går konseptet ut på:

    – Minipris-profil.

    Og.

    – 100 % selvbetjening.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i 1999.

    Så sa distriktsjef Jan Graarud, en gang til meg, at de skulle legge ned, Rimi sine grunnsortiment-butikker.

    Så de skulle gå bort fra konseptet, (med begrenset vareutvalg), kan det virke som.

    Og Rimi grunnsortiment-butikkene, skulle bli til ICA Nær-butikker, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men ICA Nær-butikkene, de hadde ikke en ‘minipris-profil’.

    Så grunnen til, at ICA ‘tryna’, i Norge.

    Det kan ha vært, at de ville fjerne Rimi sine grunnsortiments-butikker.

    Som vel må sies, å ha vært de butikkene, som ligna mest, på de opprinnelige Rimi 500-butikkene.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og Rimi Kalbakken.

    (Hvor jeg jobba, som butikksjef, fra oktober 2000 til mai 2001, var det vel).

    Den fulgte heller ikke Rimi sitt konsept, (per 1985).

    Når det gjelder 100 % selvbetjening.

    For Rimi Kalbakken, hadde en bemannet ferskvaredisk.

    Hvor ferskvareleder Carolina, og hennes ‘undersotter’, stod og grillet og pakket kylling, (for kundene), osv.

    Så her var ikke ICA tro, mot Rimi-konseptet, (må man vel si).

    Og så lurte de, (altså Rimi sine ‘hovedkontor-folk’), på, (virka det som), hvorfor den butikken, hadde høyere lønnsutgifter, (og mer svinn), enn de andre Rimi-butikkene.

    Og det ble jo som noe latterlig til slutt.

    Siden at Rimi Kalbakken, egentlig var en ICA-butikk, (må man vel si).

    Og at den ble sammenlignet, (når det gjaldt kostnader osv.), med de andre Rimi-butikkene, (i de nærmeste bydelene).

    (Og Rimi Kalbakken sitt hemmelige konsept.

    Var jo: ‘Å ta Meny Kalbakken’, som Jon Bekkevoll, visstnok skal ha sagt det, en tid før jeg begynte å jobbe, i den butikken, (ifølge min assistent, på Rimi Kalbakken, nemlig Kjetil Prestegarden)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og for å se mer på Rimi sitt konsept, (per 1985).

    ‘Miniprisprofil’.

    Hva er det?

    Betyr det at butikkene, skal fremstå, som å være billige?

    Hvorfor ‘miniprisprofil’, og ikke bare ‘minipris’?

    (Dette kan man lure på, mener jeg).

    Da blir det vel butikker, som _virker_ billige.

    Istedet for butikker, som _er_ billige.

    Mener jeg.

    (Noe sånt).

    Er det noe lureri her?

    Siden at man ‘absolutt’, må ha med dette ‘profil’, etter ‘minipris’, (mener jeg).

    Hm.

    (Dette kan man ihvertfall lure litt på, mener jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se det, at det ble skrevet i riksavisene, da Tove Grønli døde, (på Bergeråsen), på 80-tallet

    WP_20141022_113

    WP_20141022_123

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om tove grønli

    http://www.disnorge.no/gravminner/bilde.php?id=1250276

    PS 2.

    Thor Furuheim døde, (kun 8-9 år gammel vel), i hagen til Tove Grønli, vinteren før:

    WP_20141022_128

    PS 3.

    Farfaren, (må det vel ha vært), til Petter og Christian Grønli, døde, noen måneder etter, at mora deres døde:

    WP_20141022_124

    PS 4.

    Det er kanskje dumt å ta med om, at katten min Pusi.

    Også forsvant, (på Bergeråsen), på den tida her.

    (Den forsvant, like før jul, i 1980, (var det vel)).

    Og kom aldri tilbake.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Jeg ble vel aldri introdusert, for Thor Furuheim.

    Men jeg lurer på, om det kan ha vært han, som jeg prata med, noen få ganger, langs skoleveien.

    (Nedafor den haugen, (i Olleveien vel), hvor det er barnehage nå, på Bergeråsen).

    For det var en gutt, (som kunne ha vært Thor Furuheim), som prata til meg, noen ganger vel, (siden at jeg var ‘ny’ liksom, på Bergeråsen, kan del vel ha vært), like etter at jeg flytta, til faren min, (høsten 1979).

    Og Thor Furuheim, (hvis det var han), han fortalte meg noe sånt.

    Som at Bærum-folk var sosser.

    Og at Oslo-folk var snobber, osv.

    (Og at de derfor ikke var like ‘bra’, som Berger-folk, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Etter at faren min, flytta ned, til Haldis, våren 1980.

    Så var det sånn, at han noen ganger slapp meg av, (på vei hjem fra jobben, på Strømm Trevare, (og jeg satt på, fordi at jeg hadde vært i nabohuset, (‘Ågot-huset’), og spist middag, hos min farmor Ågot)), hos Tove Grønli og dem.

    For min fars nye samboer Haldis Humblen, (i Havnehagen 32, vel).

    Hu likte ikke meg.

    Og hennes datter Christell sin far, (Oddbjørn Humblen, fra Ålesund), han likte visst heller ikke meg, (ble jeg fortalt).

    Så jeg var ikke så velkommen, nede hos Haldis, da.

    Men Tove Grønli, hu sa det, (til faren min), mener jeg å huske.

    At hvis jeg var ensom, så kunne jeg henge, oppe hos dem, i Havnehagen 4, (hvor Tove Grønli, hennes kjæreste/samboer Willy, og hennes to sønner Petter og Christian, (som var på min alder), bodde), om kveldene, (etter at jeg hadde vært, borte hos bestemor Ågot, på Sand, (og spist middag)).

    Og jeg trivdes bedre, hos Tove Grønli og dem, enn hos min onkel Håkon, (som egentlig bodde litt nærmere meg), må jeg innrømme.

    Så det ble til, at jeg hang en del, (om kveldene), hos Tove Grønli og dem, (i Havnehagen 4), mellom våren 1980 og vinteren 1981, (da Tove Grønli døde).

    Tove Grønli var en pen/vakker, ‘varm’ og hyggelig lyshåret dame, (må man vel si), som prata, med nordlands-dialekt, (mener jeg å huske).

    Hu, (og Willy), lagde en gang, en god kylling-panne, (med kyllingfilet, som var strimlet vel, og stekt i noe slags, (antagelig orientalsk), krydder/saus, da), som Petter, Christian og jeg, fikk lov til, å spise restene av, (en gang, etter at vi kom hjem, fra ‘min’ leilighet, i Hellinga 7B, (eller noe i den duren), vel).

    Så da Tove Grønli døde.

    Så var det nesten som at adoptiv-moren min døde, (må man vel si).

    Og jeg mista også mine beste kamerater, (på den tida, må man vel si), Petter og Christian Grønli, (husker jeg).

    Og katta mi Pusi, (som jeg, (og mora mi), hadde hatt, siden vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, i 1976 deromkring)).

    Den katta, forsvant også, på rundt den samme tida, som Tove Grønli døde.

    Så 1981, var et tøft, (og ensomt), år for meg.

    Men ‘jeg’ flytta, til Leirfaret 4B, i mai, i 1981.

    (Siden at min far kjøpte, den leiligheten).

    Og jeg fikk noen nye katter da, (Pusi 2, Tiger og Kitty), som også døde ganske raskt.

    Så det ble til, at jeg sørget, også i Leirfaret 4B, over de nye kattene, (dette var Christell sin katt Susi sine kattunger), som døde.

    Og jeg sørget også over det, at jeg måtte bo, alene da, (må man vel si).

    Så 80-tallet, var et tiår, som var preget av sorg, (for meg), må jeg vel si.

    (For min morfar, Johannes Ribsskog.

    Og min farfar, Øivind Olsen.

    De døde også, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg tenker mer, på den kylling-panna, til Tove Grønli.

    (For dette var jo, på begynnelsen, av 80-tallet).

    Det er mulig, (hvis jeg husker det riktig), at kyllingen smakte, som sånn ferdig-grilla kylling, (som man kjøper, i butikken).

    Og så har kanskje Tove Grønli, rensa en sånn kylling.

    Og så har hu kanskje varma opp, de kylling-kjøtt-bitene, sammen med noe slags saus, (og muligens noe grønnsaker og/eller noe sopp), da.

    Kanskje etter en oppskrift, som hu hadde lest, i et ukeblad, (eller noe i den duren).

    (Eller om hu hadde lært, å lage kylling sånn, i Nord-Norge.

    Eller til sjøs, (eller noe sånt)).

    Hva vet jeg.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.