johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Noen tror at min søster og jeg har fått barn. Men nei, dette skjedde da jeg var 10 år gammel, og jeg fikk ikke hår på tissen, før jeg ble 17 år gammel

    noen tror at jeg og pia har fått unge

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-26

    PS.

    Dette skjedde forresten i 1981.

    Så den ungen ville isåfall ha vært 30 år nå.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg hadde heller ikke hatt hverken min første sædutløsning, eller orgasme, da dette skjedde.

    (Og jeg fikk heller ingen av disse tingene, da jeg prøvde å få tissen min inn i fitta til søstera mi, (som del av noe slags seksualundervisning/doktor-lek må man vel kalle det vel), som 10-åring, i 1981.

    Jeg bare ga opp, å prøve å pule henne, for fitta hennes var så trang.

    Så det var umulig å få tissen min inn i fitta hennes, vil jeg si.

    Dessuten så var det noen banka på vinduet, når vi holdt på.

    (Eller, jeg hørte ihvertfall noen lyder, ved vinduet.

    Og jeg hørte at noen ‘beina’, (altså løp), ned mot Hellinga igjen, fra den stien, som gikk opp til huset vårt, og til naboen, i Hellinga 7A.

    Faren min hadde en gjestesofa, ut mot den stien.

    Og det var der, som søstera mi satt rompa i været da.

    Av en eller annen grunn så gikk hu bort dit.

    Men men).

    Carl Fredrik Fallan, i klassen min, har seinere sagt at det var han, (som kikka inn på søstera mi og meg, gjennom det vinduet da).

    Så jeg ble også litt stressa.

    Men jeg prøvde vel to ganger, å få inn tissen min, i det fittehullet, til søstera mi da.

    Men det funka ikke.

    Så jeg bare sa fra til søstera mi, at tissen ikke gikk inn.

    Også kledde vi på oss, og gjorde aldri mer noe sånt igjen.

    Men men

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så dette var bare som noe lek, vil jeg si.

    Eller, jeg ble vel nesten presset til dette, av søstera mi, vil jeg si.

    Som liksom utfordret meg til dette.

    Hun oppførte seg tøft, og ville vel sagt at jeg var pysete, og mobbet meg for dette, hvis jeg ikke hadde turt å prøve å pule henne.

    Da hu satt rompa i været, etter å ha fortalte meg, om hvilket hull som tissen skulle inn i.

    Dette var ikke som noe seksuelt for meg, men mer som noe seksualundervisning, (med praktiske øvelser), kanskje.

    (Og at jeg var nysgjerrig, på hvordan man pulte, osv).

    I kombinasjon med at jeg ble litt presset/utfordret, av Pia da.

    Så jeg kunne nesten ikke si nei, for jeg var storebroren, og ville liksom ikke gi lillesøsteren min, et psykologisk overtak på meg da.

    Som jeg tenkte at hun ville få, hvis jeg oppførte meg, på en måte, som hu syntes var feig/pysete.

    Jeg ville at min lillesøster skulle se opp til meg.

    (Som tidligere under oppveksten, da vi begge to bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, på forskjellige steder i Larvik-området).

    Og jeg ville ikke miste respekten hos min lillesøster da.

    For hun pleide vel å se opp til meg, tror jeg.

    (Ihvertfall pleide hun å høre på meg).

    Ihverfall de første stedene vi bodde, i Larvik-området, i Vestmarka, og i Storgata, på Østre Halsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Er det en politimann som har skrevet den bloggposten, og som prøver å få meg drept, ved å insinuere at jeg skal være pedofil, eller noe, lurer jeg.

    Sånn virker dette nesten for meg.

    Men men, bare noe jeg tenkte på.

    Er det noe ‘politi-mafia’, lurer jeg.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Og jeg vil gjerne ta med det igjen, til slutt.

    At det at jeg skulle prøve å putte tissen min inn i fitta til søstera mi, Pia.

    Da vi var 9 og 10 år gamle.

    Det var noe som var initsiert, av søstera mi.

    Og ikke av meg.

    Bare for å ta med om det igjen.

    For det vil jeg ikke ha på meg, at det var jeg som fant på, å gjøre dette her.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her er direktør Jensen, i Jensen Møbler fra, dvs. ‘Norges nordligste sørlandsby Svelvik’. Dette er et annet sted enn Sand, som er i Strømm, dvs. Hurum

    her er direktør jensen fra

    http://svelviksposten.no/nyheter/klart-for-byvandringer-med-historiske-tablaer-1.6248524

    PS.

    Her kan man se det, at det er spesielt nord i Svelvik _by_, at det er som på Sørlandet.

    Og hvor i Svelvik, lå firmaet Jensen Møbler, før de flytta til Sand/Strømm/’Hurum’, på 80-tallet?

    Jo, de lå, (husker jeg, for jeg var med faren min dit, et par ganger, på begynnelsen av 80-tallet, før Jensen Møbler flytta til Sand, for farfaren min pleide å produsere ‘elementer’ for Jensen-madrassene, blant annet).

    Jo, Jensen Møbler holdt tidligere til ved Svelvik Kroa, nesten så langt nord man kan komme, i Svelvik _by_, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    nordre bydel i svelvik er sørlandet

    http://svelviksposten.no/nyheter/boplikten-et-nodvendig-onde-1.6229674

    PS 3.

    Her kan man se den gamle Jensen-fabrikken, som lå nord i Svelvik _by_ da.

    Den var vel hvit, som nesten alle de andre bygningene, i området der.

    Men men.

    Så dette var kanskje et firma som lagde kasser til å frakte ting i, fra seilskipene, og inn til Drammen, i gamle dager?

    (Da Svelvik var vinterhavn/ladested for Drammen).

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    jensen ved svelvik kroa

    http://www.jensen-beds.com/viewpage.asp?node=1&ID=7&edition=eu

    PS 5.

    Hva gjorde faren min inne hos Jensen Møbler?

    Jo, de prata, husker jeg, for jeg var med inn der, en gang vel.

    (Jeg lot dem prate i fred, mens jeg kikka litt rundt der, hvor det var noen høye hyller osv., mener jeg å huske, i 2. etasje der vel.

    Men men.

    For jeg kjeda meg litt vel.

    Så jeg hørte ikke hva dem prata om, i det hele tatt, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men).

    Og en gang, så kom faren min tilbake til Sand, fra Jensen Møbler.

    Og da hadde han fått en ide, som skulle hjelpe for pakkinga av skruer, til køyesengene, som dem lagde da, (på Strømm Trevare).

    Det var min jobb, som 9-10 år gammel gutt, å pakke skruene.

    (En jobb jeg overtok fra onkelen min Håkon, da jeg flytta til Berger fra mora mi i Larvik, i 1979.

    Men det var ikke jeg som pakka alle skrueposene.

    Håkon pakka vel også noe.

    Og etterhvert så lurer jeg på om noen andre tok over den jobben, uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Jeg hadde også andre jobber, som å hive ved, (det vil si avkapp, fra møbelproduksjonen), ned i kjelleren til Ågot.

    (Som hu fyrte med).

    Og også å bli med faren min, rundt i Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo, å levere køyesenger og vannsenger, og noen ganger hjelpe til med å montere disse, (hvis kundene betalte ekstra for det).

    Så sånn var det.

    Faren min, han hadde blitt inspirert av hvordan noen damer, hos Jensen Møbler, (nord i Svelvik by, ved Svelvik Kroa), pakket skruer.

    Så faren min lagde et sånt pakkebrett, laget av noe finer og/eller sponplater, eller noe.

    (For det hadde noen damer, inne hos Jensen Møbler hatt, når de pakka skruer der da).

    Men jeg syntes at det brettet var kanskje litt sånn ‘ruglete’/uhøvla.

    Og det var også skrått.

    (Og det hadde litt skarpe kanter da, så det kunne gjøre litt vondt å pakke skruene, vil jeg si.

    Men men).

    Så jeg slutta å bruke det brettet, når jeg pakka skruer.

    Jeg syntes det var bedre, å bare ha de skruene liggende oppå skrivebordet.

    (Som før).

    Når jeg pakka skruer.

    Så jeg bare slutta å bruke det litt upussede pakkebrettet vel, må jeg innrømme.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på nå.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Ja, da har jeg rett til leiligheten, til Siri Rognli Olsen. Jeg får si fra til hu ‘dundra’ da, og hilse fra deg

    siri rognli olsen

    http://www.spillegal.no/threads/det-er-en-kynisk-ny-verden-erik-ribsskog.16696/page-24

    PS.

    Siri Rognli Olsen bor visst nå i Ribbunggata.

    Det var spesielt.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    ribbunggata spesielt

    http://forbruker.noblad.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/RIBBUNGGATA/selected_municipality//type//price//years//opts/0/datesort/desc

    PS 4.

    Siri Rognli Olsen, er hu dama, som er 10 sekunder ut i denne videoen.

    Jeg møtte hu på båten til England, sommeren 1989, da jeg skulle til Brighton.

    Pia og Cecilie Hyde, skulle egentlig med den samme båten, for de skulle med en buss, til Spania.

    Og de skulle ta båten til Hirtshals da.

    Men noe skjedde, (de bytta nok til Amsterdam-bussen), så de tok ikke samme båt som meg, likevel.

    Men da møtte jeg hu Siri Rognli Olsen da, og to av venninnene hennes, (Caroline og ei til vel), som skulle på ferie til Isle of White, hvor de hadde vært på språkreise.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Jeg sendte en e-post til han Henrik Elvestad, som fikk hu Siri Rognli Olsen, til å bli så gæern:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Til Henrik Elvestad, Golden Goal, TV2







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Til Henrik Elvestad, Golden Goal, TV2





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, May 20, 2011 at 3:50 PM





    To:

    02255@tv2.no



    Hei igjen,

    du gjorde også feil med egga hennes.
    For jeg har jobba i Rimi, blant annet, i mange år.
    Og du bare kjørte egga ned på båndet.
    Men dem må man liksom legge for seg.

    Sånn at dem ikke blir knust, av eventuelt andre (tunge) ting, som kommer seinere.
    Det virker ikke som at du har helt oversikten der.
    Men men.
    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/20
    Subject: Til Henrik Elvestad, Golden Goal, TV2
    To: 02255@tv2.no

    Hei,

    jeg vil bare advare om det, at du burde kanskje ta det litt rolig, med de sketchene dine, hvor du sitter i kassa på Kiwi, og tuller med kundene.

    Det var Kiwi i W. Thr. gt./Sannergata, på Øvre Grunerløkka.

    Og ei dame, ('dundre'), som jeg kjente, fra Englandsbåten, da jeg dro til Brighton, i 1989, (fra Oslo til Harwich, med Breamar. Cecilie Hyde fra Svelvik dro meg med på reisebyrå, for å bestille, i Drammen).

    Dette er snakk om hu trønderdama, 10 sekunder inn i sketchen, som du scanner varene til flere ganger.
    (Hu bruker nesten ikke noe penger på mat, og kjøper bare knekkebrød og suppe og sånn, og bruker kanskje en 50-lapp i uka på mat, men så fikk hu kjøpt seg leilighet da, til forskjell fra meg, som brukte 10 ganger så mye på mat, ihvertfall, men som ikke fikk meg leilighet.

    Men men).
    Og hu, (som er fra Ranheim vel), hu ble helt gæern, etter at du tulla med henne.
    (Regner jeg med at det må ha vært).
    Hu begynte å gå på en sånn sex-club, (eller hva dem kaller det for å være fine), og hadde tatt med en hjem, blant annet, som hadde micro-penis, sa hu en gang.

    (Jeg møtte henne kanskje en gang i året, etter at jeg tilfeldigvis traff henne igjen, i 2001 vel, før jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i 2003.
    Før det hadde jeg ikke sett henne, før 1990, da hu besøkte meg på Abildsø, hu og Caroline, ei blondinne, som skulle på the Alarm-konsert).

    Men men.
    Men hu begynte også å prate om noe hu kalte 'orgasmekontroll'.
    Og det betydde at hu ville ha noe slags kyskhetsbelte, på meg, og bestemme når jeg skulle få orgasme.

    Jeg sa nei, selvfølgelig, jeg er veldig selvstendig.
    Men hu blei jo helt pervo, vil jeg nesten si, etter at du tulla med henne.
    Men hu var ikke helt normal, i 1990 heller vel.

    Hu sa det, da hu besøkte meg, på Abildsø, at jeg burde dra til New York, og være au-pair, for en rik dame der.

    For mange damer der, ville ha en ung mann i leiligheten.
    Men jeg er jo ikke noe sånn underdanig person jeg.

    Jeg vil heller ha ei dame i huset, som kan stelle for meg, enn omvendt.
    Så jeg bare knulla hu dundra et par ganger, må jeg vel si.
    For i nøden spiser fanden fluer, som det heter.

    Men men.
    Og da hu besøkte meg, på Abildsø, i 1990.
    Og de kom hjem fra Alarm-konsert.
    Så skulle hu absolutt ligge i vannsenga mi da.
    Og hu fikk hu fine, lyshåra venninna si, Caroline, til å vise meg den rosa trusa si, da jeg hadde pussa tenna.

    Hu lå og blotta seg, må man vel nesten si.
    Og da hadde dem vært på besøk, i et par dager vel, allerede.
    Så jeg fikk benner'n lett, for det var ikke sånn at vi hadde hatt noe sex, på de dagene.

    Selv om hu blonde prata om 'høye', når jeg sa, vi går til 'høyre' her, mot Abilds-kiosken.
    Hu møtte visst alltid følges, hu Caroline, som egentlig het Vivian, eller noe.

    Men jeg skjønte ikke helt hvorfor.

    Men nå skjønner jeg at hu nok var under kontroll.
    Men men.
    Og da bare reiv hu Siri fram snabben min, fra underbuksa mi, og begynte å ri i vannsenga.

    Uten kondom, noe som var skandale, i de Aids-tidende, rundt 1990.
    Og hu rei til jeg kom da, men det var ikke så artig i vannsenga, for det ble litt for mykt kanskje.
    Med bølger og det hele.

    Men men.
    Så du må skjerpe deg litt, med hu Siri Rognli Olsen.
    For hu ble helt gæern vil jeg si, og begynte å suge pikken min, som dem gjør på pornofilmer, med sånn 'smacke'-lyd, eller noe, som hu skrøyt at hu hadde lært seg da, i 2001, var det kanskje, høsten 2001, tror jeg.

    Så du får roe ned litt den tullinga, for det er oss andre, som må handle opp med disse kvinnfolka, som du får til å bli helt gæerne.

    Så det håper jeg at du har i bakhue neste gang, som du scanner noe to ganger, i kassa på Kiwi, osv.

    Så her håper jeg det blir skjerpings.
    Med irritert hilsen
    Erik Ribsskog






  • Mer om bestemor Ingeborg

    Jeg har prøvd å forklare litt om hvordan bestemor Ingeborg var, på bloggen.

    Men det er ikke så lett, for hu var ganske spesiell.

    Men, jeg var jo så vant med henne, så jeg har kanskje ikke helt klart å forklare.

    Men, nå kom jeg på en episode her, så kan jeg forklare gjennom å beskrive den episoden.

    Og det var da jeg var tenåring, på 80-tallet, og da hadde jeg kanskje en kvise på haka da, som tenåringer noen ganger har.

    (Jeg var vel ikke den som hadde mest kviser, i klassen, på ungdomsskolen, for eksempel.

    Det var vel Erland Borgen, mener jeg, som jeg husker at ei jente i klassen over, på skolebussen, sa at hadde noen fæle og gule og betente kviser vel.

    Men men.

    Mens jeg kanskje bare hadde en eller to eller kanskje maks tre kviser samtidig.

    Men jeg hadde dem helt til jeg var cirka 30 kanskje.

    Men jeg fikk ikke de før jeg var på videregående da, for jeg var vel den siste gutten i klassen, som kom i puberteten.

    Noe sånt).

    Men da så sa bestemor Ingeborg dette: ‘Et barnebarn av Ingeborg Heegaard har kviser!’.

    Akkurat som om det var verdens undergang.

    Så hu ville prøve å bryte meg ned, (bestemor Ingeborg), nesten så ofte hu hadde sjangsen, vil jeg si.

    (Det var ikke langt unna, ihvertfall).

    Istedet for å si, for eksempel, å jeg skal høre på apoteket, sånn at du får noe som virker mot kviser.

    Eller som mora mi sa, at da hu var ung, så fikk hu også kviser, sa hu, og da hadde hu tatt på litt Nivea-krem, akkurat da kvisene var iferd med å gå bort, sa hu.

    Og da hadde hu ikke fått arr, sa hu.

    Så jeg må innrømme at jeg kjøpte noe sånn krem, jeg og, og gjorde som hu forklarte da.

    Men kanskje ikke akkurat Nivea, for den var mer utbredt i gamle dager, tror jeg, men noe sånn Oil of Ulay, eller noe da.

    Og det funka, tror jeg, for da fikk jeg vel ikke arr etter de kvisene, tror jeg.

    (Uten at jeg er noe ekspert på det).

    For jeg jobba jo i butikk, og sånn, med mange hundre kunder innom hver dag.

    Så da var det vel greit å ikke ha så mye kviser og arr og sånn, i trynet.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg var ikke med på 17. mai-toget i Liverpool i år. Men jeg skal på noe 17. mai-greier, i Manchester, i morgen. Kanskje det blir artig. Vi får se

    var ikke med i 17 mai toget i år

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150237397686064&set=a.10150237394216064.367173.753366063&type=1&theater

    PS.

    Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).

    Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.

    (For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.

    Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).

    Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.

    Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.

    Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.

    (Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.

    Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.

    Det er mulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    berger 17 mai 1983

    https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    enda mer om 17 mai 1983

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til han som skriver om Berger, på nettet

    berger på nettet

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 minutter siden

    Erik Ribsskog


    • Hei,

      er det du som skriver om Berger, på nettet?

      Du sier at onkelen din Karl solgte fisk på Krok, og jeg mener å huske at han dukka opp på døra til farmora mi Ågot, på Sand, for å selge makrell en gang.

      Kan det stemme?

      Jeg kjefta litt på a, for jeg visste ikke hvem det var, og sa at hu ikke burde kjøpe makrell av han, men da bare svarte hu 'jo'.

      Men men.

      Er det dere som driver den marinaen, ved Holmsbu?

      Jeg var der sommerne på slutten av 80-tallet, sammen med tremenningen min ØA, (han 'kineseren').

      Dere hadde gode burgere, vil jeg si.

      Han Ole Paus var jo hos dere, og underholdt, husker jeg.

      (Min onkel Runar, syntes at han var så artig).

      Min grandonkel Idar Sandersen holder til like ved dere, og han gidder ikke å sende meg noe slektsforskning, så hvis du prater med han, så kan du kanskje høre om han kan skjerpe seg å sende det, og låne han kopimaskin, eller noe.

      Bare fleiper.

      Jeg skriver en del om Bergeråsen og Sand, på blogg, så vi skriver liksom om nesten hele søndre Strømm, eller hva man skal kalle det.

      Men det var veldig artig å se hva din forfar skrev om Berger, i gamle dager.

      Det er bra at noen publiserer det.

      Hvis du husker meg fra marinaen, så har jeg senere jobba som butikksjef i Oslo, (på Rimi Nylænde, gamle Balstad), og overhørte seinere at jeg er forfulgt av 'mafian', og har rømt til England, uten at politiet hjelper, eller gir råd.

      Jeg husker også en sommer, på mariaen deres, at en brei kar var der, og ropte og vel kanskje stjal.

      Og han kjente jeg igjen, det var en av de som hang, eller drev, treningsstudioet, i Sandehallen, hvor vi hadde klasserom ved siden av, for jeg gikk første og andre året på VGS., på Sande VGS., Handel og Kontor.

      Så det her må ha vært sommeren 1987, mener jeg, at jeg så han 'gærne' bodybuilderen hos dere.

      Jeg pleide å spise burger hos dere, men ØA pleide å spise løvstek vel.

      Båten var faren til ØA sin, etter at båten til faren min og Haldis, ble ødelagt, i en høststorm, i enten 1986 eller 87.

      Men ØA hadde ikke lært å kjøre båt, så jeg var kaptein da.

      Så sånn var det.

      Med Strømm-hilsen

      Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar Lindseth, som gikk i klassen min, på Markedsføringslinja, andre året på Sande Videregående







    Gmail – Ivar Lindseth og Jensen Møbler







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ivar Lindseth og Jensen Møbler





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 15, 2011 at 7:51 AM





    To:

    Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>



    Hei,

    jeg har blitt lurt for et jorde, som jeg har hevd på, på Sand.
    Farfaren min, Øivind Olsen, fikk bygge hus og verksted, på tomta til en som het Lersbryggen, etter krigen.

    Og med fulgte også et jorde, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg pleide å leike under oppveksten, for faren min var skilt, og jeg gikk derfor bort til min fars foreldre, på Sand, etter skolen, og spiste middag der, og leika ganske ofte ihvertfall, ute før jeg f.eks. satt på med faren min, tilbake til Bergeråsen, ved arbeidsdagens slutt, sånn rundt klokka 17-18 kanskje.

    Og jeg disponerte også noen skuffer, i reolen, til farmora og farfaren min, i det gule huset, ved siden av Jensen Møbler, (et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet).

    Så jeg mener jeg har hevd på det her da.
    Det er visst deler av en tidligere storgård, fra før 1500-tallet, på Høyen.
    Og faren min er jo sine foreldres eldste barn og sønn, og jeg er min far sitt eldste barn og sønn.

    Så jeg har en slags odelsrett her da, vil jeg nesten si.
    Så jeg fikk jo nesten 'Karasjokk', da jeg så på Google Maps, at Jensen Møbler, har bygd på det jordet.
    Jeg så igjennom noen papirer, som jeg fikk av Svelvik kommune, om dette:

    Og der står det at en Ivar Lindseth, har bestyrt dette 'tvilsomme' salget, i år 2000.
    (Eiendommen kalles da Bråtan, (et navn jeg ikke har hørt brukt om det jordet før), og ikke 'Jordet til Lersbryggen', som vi sa).

    Er han Ivar Lindseth, er det faren din eller?

    Eller er det du som har kutta ut 'Jan'?

    Hva er det du har drivi med for noe fanteri her, lurer jeg.
    Men men.

    Beklager at det blir mange e-poster.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog