Stikkord: 80-tallet
-
Jeg var ikke med på 17. mai-toget i Liverpool i år. Men jeg skal på noe 17. mai-greier, i Manchester, i morgen. Kanskje det blir artig. Vi får se
PS.
Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.
Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).
Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.
(For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.
Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).
Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.
Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.
Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.
(Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.
Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Men men.
(Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.
Det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html
PS 3.
Enda mer om dette:
-
Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar Lindseth, som gikk i klassen min, på Markedsføringslinja, andre året på Sande Videregående
Gmail – Ivar Lindseth og Jensen Møbler

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Ivar Lindseth og Jensen Møbler
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sun, May 15, 2011 at 7:51 AM
To:
Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>
Hei,jeg har blitt lurt for et jorde, som jeg har hevd på, på Sand.Farfaren min, Øivind Olsen, fikk bygge hus og verksted, på tomta til en som het Lersbryggen, etter krigen.Og med fulgte også et jorde, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg pleide å leike under oppveksten, for faren min var skilt, og jeg gikk derfor bort til min fars foreldre, på Sand, etter skolen, og spiste middag der, og leika ganske ofte ihvertfall, ute før jeg f.eks. satt på med faren min, tilbake til Bergeråsen, ved arbeidsdagens slutt, sånn rundt klokka 17-18 kanskje.Og jeg disponerte også noen skuffer, i reolen, til farmora og farfaren min, i det gule huset, ved siden av Jensen Møbler, (et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet).Så jeg mener jeg har hevd på det her da.Det er visst deler av en tidligere storgård, fra før 1500-tallet, på Høyen.Og faren min er jo sine foreldres eldste barn og sønn, og jeg er min far sitt eldste barn og sønn.Så jeg har en slags odelsrett her da, vil jeg nesten si.Så jeg fikk jo nesten 'Karasjokk', da jeg så på Google Maps, at Jensen Møbler, har bygd på det jordet.Jeg så igjennom noen papirer, som jeg fikk av Svelvik kommune, om dette:Og der står det at en Ivar Lindseth, har bestyrt dette 'tvilsomme' salget, i år 2000.(Eiendommen kalles da Bråtan, (et navn jeg ikke har hørt brukt om det jordet før), og ikke 'Jordet til Lersbryggen', som vi sa).Er han Ivar Lindseth, er det faren din eller?Eller er det du som har kutta ut 'Jan'?
Hva er det du har drivi med for noe fanteri her, lurer jeg.Men men.Beklager at det blir mange e-poster.Med hilsenErik Ribsskog
-
Her kan man se at faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, midt i eksamensstria. Ting ble borte, siden han og Erik Thorhallsson flytta i fylla
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc
PS.
Og det var så hektisk på den tida her.
Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.
Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.
I begynnelse av juni 1989 da.
Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).
Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.
At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.
Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.
Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da
(Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).
Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.
Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.
Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.
Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.
Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.
Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.
At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.
Hva vet jeg.
(Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.
Det er mulig).
Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).
For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.
For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.
Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.
Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.
Men men.
Så sånn var det.
Og sånn var det jo nå og.
Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.
De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.
Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.
Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).
At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.
Og Runar skulle arve huset.
Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.
(På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).
De bare tuller med meg.
For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.
Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.
Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.
Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.
Og får meg til å miste ansikt, hele tida.
Andre ting min far har gjort:
– Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.
– Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).
– Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).
– Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.
– Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.
– Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.
– Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her var det jeg lå over, noen ganger, når jeg skulle tidlig på jobb, på lørdager, på CC Storkjøp, da jeg gikk på skole i Drammen, skoleåret 1988/89
PS.
Arne Mogan Olsen er min far.
Haldis Humblen, er hans samboer, som han ble sammen med, i 1980.
Og Jan Snoghøj, er Haldis sin nest eldste sønn, (Christells cirka 8-10 år eldre bror).
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at Haldis har solgt Rødgata 8 nå.
(Men de har nok en del fler eiendommer, i Drammen osv., hvis jeg skulle gjette.
Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange.
Men men).
PS 3.
Her er mer om dette:
http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/turnover?id=5572005
PS 4.
Rødgata 8, var et tidligere menighetshus, av noe slag.
Som nettopp hadde stengt, da faren min og Haldis kjøpte det.
Uten at jeg klarer å finne ut nøyaktig hvordan menighet det var, som var der.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’
Folketelling 1910 for Strømm herred
S. Lersbryggen
Nyttig tips!
Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.
ID:
pf01036491000773
Kjønn:
m
Rolle:
Alder:
Husholdningsnummer:
01
Fødselsdato:
01.01.1861
Personnummer:
001
Fødested:
Sande
Familiestilling:
hf
Bostatus:
b
Sivilstand:
g
Sedvanlig bosted:
Yrke:
Gaardbruker og trælashandler
Antatt oppholdssted:
Arbeidsledig:
Bygning for natteopphold:
Trossamfunn:
s
Statsborgerskap:
n
Sykdomstilstand:
Etnisitet / fars etnisitet:
Varighet av sykdom:
Mors etnisitet:
Forsørgers livsstilling:
Språk:
Slektskap med ektemann:
Etasje:
Merknader:
Husstandsmedlemmer
P.nr.
H.nr.
Navn
Fødselsdato
Fødested
Familiestilling
Sivilstand
Yrke
Bostatus
001
01
S. Lersbryggen
01.01.1861
Sande
hf
g
Gaardbruker og trælashandler
b
002
01
Ingeborg Lersbryggen
30.03.1870
Røken
hm
g
Hustel
b
003
01
Ragnhild Lersbryggen
31.07.1897
Strømmen
d
ug
Hjælper moren
b
004
01
Sigurd Lersbryggen
08.07.1901
Strømmen
s
ug
b
005
01
Karsten Lersbryggen
07.05.1904
Strømmen
s
ug
b
006
01
Einar Lersbryggen
08.05.1906
Strømmen
s
ug
b
007
01
Helge Lersbryggen
06.03.1910
Strømmen
s
ug
b
008
01
Olaf Olsen
30.06.1889
!!
tj
ug
Gaardsgut
b
009
01
Elise Lersbryggen
24.10.1870
Strømmen
tj
ug
Budeie
b
010
01
Mari Lersbryggen
26.02.1834
Norderhov
fl
e
Rentenist
b
Bosted (hus/gård/tomt)
B.nr.
Bostedets navn
Matr.nr/Gnr
Løpenr/Bnr
Antall husholdninger
Tilstedeværende personer
Hjemmehørende personer
0021
Høien
4
2
10
10
Tellingskrets
K.nr.
Tellingskretsens navn
Sogn
Prestegjeld
Herred / by
Merknader
002
Søndre Strømmen
Strømmen
Strømmen
http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/
PS.
Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html
PS 2.
Og jeg mener da at det blir sånn.
At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).
Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.
Nede på Høyen, som vi sa.
(Vi kalte dette for Sand).
Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.
Det blir litt feil, mener jeg.
For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).
(Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.
Et par ganger vel.
For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.
Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.
Hvis jeg ikke husker helt feil.
Men men.
Så sånn var nok det).
Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.
(Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).
Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.
Men det er en felleskommune.
Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.
Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.
Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.
Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.
(Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).
Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.
(Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).
Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.
Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.
Noe sånt.
(Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).
Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).
Jensen Møbler har utvida mer og mer.
Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.
(Og som jeg mener jeg har hevd på da.
Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.
Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.
Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.
Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.
(Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.
Men men).
PS 5.
Her er mer om dette:
http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf
PS 6.
En av hytteforeningene skriver også om området her:
http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94
PS 7.
Her fant jeg enda mer om Høyen.
Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).
Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.
Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.
Men men.
PS 8.
Her er mer om dette:

Gårdshistorie, Høien 14. mai 111
Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950: ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.
Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.
Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''
Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.
Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:
- Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
- Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
- Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
- Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)
Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.
Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:
'' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''
I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.
Tekst og bilder: Egil Nordem
-
Det kan visst være noe spesielt med Brekke-familien. (Som er pikenavnet til min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, siden 1980, Haldis Humblen)
PS.
Man kan nesten se det, at Henrik Wergeland, er i slekt med Christell.
For begge har liksom litt den samme panna, synes jeg.
Men men.
Er det fra Brekke-familien, (og ikke Onarheim), at Christell har ‘neanderthal-trekk’, som at tomlene hennes kan bøyes 180 grader i det ytterste leddet?
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette, fra Christell sitt Facebook-profilbilde, (hvor hu visst driver med noe spesielt. Hm):
-
Jeg har også sendt melding, til Tone Heidi, som jeg kalte ‘veggklokke’. Det er fordi at hun og noen andre jenter i klassen, var treige i fotballen
PS.
Jeg mente vel egentlig ‘bestefarklokke’, tror jeg.
Sånn som morfaren min, Johannes, hadde vel, i TV-stua, (ved sjakkbordet vel), i Nevlunghavn, i det største huset, på stedet der vel.
Som Aftenposten kalte for et ‘lite’ hus, (i en avisartikkel fra 80-tallet, som jeg har skrevet om på bloggen).
Men men.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De andre ‘bestefarklokkene’.
Det var vel Sissel Tysnes, Gry Stenberg og Lene Lillevik.
Og vel også hu Hege Lislerud, (som var veldig høy, for alderen, husker jeg, og som vel nesten ble mobba, (eller ihvertfall kanskje litt uglesett), for det).
Og vel også delvis hu Bromma, (som Geri aka. Geir Arne Jørgensen kalte henne for, etter en flyplass i Sverige, som vi lærte om av lærer Allum, i 4. eller 5. klasse, på Berger skole, i geografi-timen, eller O-fag, het det kanskje), Trine Lise.
Hva het hu til etternavn da.
Hm.
Ødegård?
Mulig det var det.
Lene Andersen og Linda Moen, de var vel på en eller to fotballtreninger, (eller noe sånt), på Berger IL., så de kunne vel ikke kalles ‘bestefarklokker’.
Men det var kanskje ikke så langt unna.
Jeg hadde spilt mye løkkefotball og sykla, osv., og vært veldig aktiv, i Larvik, så jeg pleide å komme på førstelaget, på klassens fotball-lag.
Unntatt i 6. klasse, da jeg ble kaptein på andrelaget.
(Jeg syntes det var artigere enn å være reserve på førstelaget, for å si det sånn).
Så jeg var vel relativt best, i fotball, de første årene, som jeg bodde på Berger.
Men så var jeg så seint i puberteten.
Og jeg bodde aleine, og fikk ringer under øya og ble vel tynnere og tynnere, sammenlignet med de andre, tror jeg.
Så jeg klarte ikke å holde plassen min, på førstelaget, til klassen vår, i skoleturneringen, i 6. klasse.
Men i 3., 4. og 5.-klasse, så var jeg vel på førstelaget, mener jeg.
(Men da var det vel ikke bestemt hvem som var reserver, på forhånd.
Så de gjorde det litt annerledes, Ole og Erland og de, når de valgte ut laget, i 6. klasse.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Og hvordan gikk det med andrelaget, som jeg var kaptein på, i 6. klasse?
Jo, vi kom faktisk til finalen.
(Enda jeg vel var den eneste, som spilte fotball til vanlig, på Berger IL. da).
Men i finalen, så møtte vi førstelaget, med Ole og Erland og Stig og Geri og en til vel.
Hm.
Så vi tapte vel 5-0, eller noe.
Og vi hadde samarbeidsproblemer.
For Carl Fredrik Fallan, ville ikke høre på meg.
For jeg ville tette igjen i forsvaret.
For å redusere tapet og ydmykelsen.
Men Carl ville bare fram på banen da.
Så jeg måtte nesten fotfølge Carl Fredrik Fallan, under kampen.
(For å prøve å få han til å gjøre som vi hadde blitt enige om, eller som jeg sa ihvertfall.
Noe sånt).
Men han blei så varm i hue, (og kanskje litt vill vel).
Må man vel si.
Og var umulig å snakke til nesten da.
Så jeg måtte bare gi opp.
Så det ble bare tull på organiseringa, av laget, må jeg si.
Men men.
Men vi prøvde ihvertfall.
Så sånn var det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
I ettertid, så kunne man kanskje mistenke det, at Carl Fredrik, ‘spilte for det andre laget’.
At han ville at vi skulle tape, av en eller annen grunn?
Ole Kristian Skjellsbekk, hadde jo vært så hemmelighetsfull, under uttaket av lagene, og brukt mye tid på det, mener jeg å huske.
Og lagene ble presentert, på en nesten sermoniell måte vel, mener jeg å huske.
Så han var vel, hva heter det, engasjert, i det her fotball-greiene da.
Så om det var noe ufint spill involvert, i at Carl Fredrik spilte som en ‘hodeløs kylling’ vel, (som Thomas Gravesen ble kalt, av noen briter, på noen fotball-forum, har jeg lest, da han spilte for Everton, at han gikk på ‘headless chicken-runs’).
Men Carl han bare ‘kokte’, må man vel kanskje si da.
Hvis han ikke lata som da.
Men men, det var jo bare for sport mest så.
Jeg slapp å sitte på reservebenken, hele tiden, ihvertfall.
Jeg slapp å sitte der, og bli sur på f.eks. Ole, fordi jeg ikke fikk spille noe, på førstelaget.
(Det hadde blitt veldig pinlig, for meg, som var vant til å spille på førstelaget).
Så jeg synes jeg gjorde det riktig.
For som kaptein, så fikk jeg jo spille alle kampene for andrelaget.
(Og vi vant jo mange kamper, så det var jo artig det).
Unntatt en kamp, som jeg glemte, som var i friminuttet, før vår første time, en dag.
Den kampen glemte jeg helt gitt.
(Så da jeg møtte på skolen, til vår første time, så kom resten av gutta på laget, meg i møte, like før jeg kom opp i skolegården der.
Og de sa da, at de hadde nettopp spilt uavgjort, 3-3 vel, med klassen til broren til Carl Fredrik vel, 4. klasse da sikkert, hvor Carls lillebror Hans Martin gikk.
(Og også Pia og Christell og Annika Horten og Anne Uglum og Turid Sand, osv., gikk i den klassen vel, forresten).
Men men).
Så jeg tok ikke det her med fotballturneringen på skolen, så veldig alvorlig, egentlig.
Jeg var kanskje litt ‘laid-back’ da.
Så jeg så vel heller på det her som noe artig da.
Så sånn var vel det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg ble også valgt til klassens elevråd-representant.
En gang i 4. eller 5. klasse vel.
Men så spurte lærer Allum meg, om jeg ‘ville være det’.
Og da måtte jeg nesten svare ‘nei’, syntes jeg.
For å ikke virke for ‘strebete’.
(Jeg var jo tross alt fra Larvik-området, og hadde ikke gått i den klassen så lenge.
Så derfor kunne jeg ikke være for kjepphøy heller, syntes jeg, i stilen.
Så derfor svarte jeg ‘nei’ da.
Da Allum spurte, på en ganske streng måte da.
Om jeg ville være elevråd.
Så sånn var det.
Men men).
Så da var det noen andre som ble elevråd istedet da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Så jeg tror jeg må si det, at jeg var fra Berger.
Men, jeg hadde jo gått på skole, på Østre Halsen, og i Larvik, fram til i oktober, i 3. klasse vel.
Så jeg var kanskje ikke helt et fullverdig medlem, av klassen, på Berger.
(Siden jeg ikke hadde vært med fra starten av).
Så når det gjaldt barne og ungdomsskolen, så var jeg ikke fra den klassen, som jeg gikk i, på Berger.
Men jeg var fra en klasse på Østre Halsen, og på Torstrand skole, i Larvik.
Men jeg huska jo det, at jeg og mora og faren min og Pia, bodde på Bergeråsen, fra før mora mi flytta til Larvik.
Og jeg hadde jo vært mye på besøk, på Sand, og på Bergeråsen, mens jeg bodde hos mora mi i Larvik.
Så jeg var nok fra Berger, selv om dette ikke gjaldt skolemessig, når det gjaldt grunnskolen, så var jeg fra en klasse på Østre Halsen.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.


















