johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Jeg var ikke med på 17. mai-toget i Liverpool i år. Men jeg skal på noe 17. mai-greier, i Manchester, i morgen. Kanskje det blir artig. Vi får se

    var ikke med i 17 mai toget i år

    http://www.facebook.com/photo.php?fbid=10150237397686064&set=a.10150237394216064.367173.753366063&type=1&theater

    PS.

    Dette minner meg om 17. mai, i 1983, da jeg gikk i 6. klasse, på Berger skole.

    Jeg fikk overlevert et stort norsk flagg, av to jenter i klassen, (Linda Moen og Lene Andersen vel).

    Like før 17. mai-toget kom fram til ‘endestasjonen’, på Berger skole.

    (For noen i 6. klasse var i flaggborgen da.

    Klasseforstander Allum hadde valgt ut meg, til å være en av de, mener jeg).

    Men da vi kom opp mot skolen, så så jeg at faren min og Haldis stod oppå gangbrua, over riksveien, hvor 17. mai-toget gikk.

    Og jeg hørte at faren min sa til Haldis, at ‘der er Christell der Haldis’.

    Så de tenkte bare på Christell de, og ignorerte meg, vil jeg si.

    (Enda jeg gikk foran i toget, i flaggborgen, til og med.

    Det ville vært det samme, som at sønnene til de eldre kara, på bildet ovenfor, (som går med den fanen der, heter det vel), skulle ha ignorert dem, (og lata som at de ikke så dem), og heller prata om at søstera deres gikk lenger bak i toget, med et vanlig 17. mai-flagg, (vil jeg si).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Pia hadde vel kanskje ennå ikke flyttet til Berger da.

    Det er mulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    berger 17 mai 1983

    https://johncons-blogg.net/2010/01/her-kan-man-se-hvor-mye-faren-min.html

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    enda mer om 17 mai 1983

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til han som skriver om Berger, på nettet

    berger på nettet

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 minutter siden

    Erik Ribsskog


    • Hei,

      er det du som skriver om Berger, på nettet?

      Du sier at onkelen din Karl solgte fisk på Krok, og jeg mener å huske at han dukka opp på døra til farmora mi Ågot, på Sand, for å selge makrell en gang.

      Kan det stemme?

      Jeg kjefta litt på a, for jeg visste ikke hvem det var, og sa at hu ikke burde kjøpe makrell av han, men da bare svarte hu 'jo'.

      Men men.

      Er det dere som driver den marinaen, ved Holmsbu?

      Jeg var der sommerne på slutten av 80-tallet, sammen med tremenningen min ØA, (han 'kineseren').

      Dere hadde gode burgere, vil jeg si.

      Han Ole Paus var jo hos dere, og underholdt, husker jeg.

      (Min onkel Runar, syntes at han var så artig).

      Min grandonkel Idar Sandersen holder til like ved dere, og han gidder ikke å sende meg noe slektsforskning, så hvis du prater med han, så kan du kanskje høre om han kan skjerpe seg å sende det, og låne han kopimaskin, eller noe.

      Bare fleiper.

      Jeg skriver en del om Bergeråsen og Sand, på blogg, så vi skriver liksom om nesten hele søndre Strømm, eller hva man skal kalle det.

      Men det var veldig artig å se hva din forfar skrev om Berger, i gamle dager.

      Det er bra at noen publiserer det.

      Hvis du husker meg fra marinaen, så har jeg senere jobba som butikksjef i Oslo, (på Rimi Nylænde, gamle Balstad), og overhørte seinere at jeg er forfulgt av 'mafian', og har rømt til England, uten at politiet hjelper, eller gir råd.

      Jeg husker også en sommer, på mariaen deres, at en brei kar var der, og ropte og vel kanskje stjal.

      Og han kjente jeg igjen, det var en av de som hang, eller drev, treningsstudioet, i Sandehallen, hvor vi hadde klasserom ved siden av, for jeg gikk første og andre året på VGS., på Sande VGS., Handel og Kontor.

      Så det her må ha vært sommeren 1987, mener jeg, at jeg så han 'gærne' bodybuilderen hos dere.

      Jeg pleide å spise burger hos dere, men ØA pleide å spise løvstek vel.

      Båten var faren til ØA sin, etter at båten til faren min og Haldis, ble ødelagt, i en høststorm, i enten 1986 eller 87.

      Men ØA hadde ikke lært å kjøre båt, så jeg var kaptein da.

      Så sånn var det.

      Med Strømm-hilsen

      Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar Lindseth, som gikk i klassen min, på Markedsføringslinja, andre året på Sande Videregående







    Gmail – Ivar Lindseth og Jensen Møbler







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ivar Lindseth og Jensen Møbler





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 15, 2011 at 7:51 AM





    To:

    Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>



    Hei,

    jeg har blitt lurt for et jorde, som jeg har hevd på, på Sand.
    Farfaren min, Øivind Olsen, fikk bygge hus og verksted, på tomta til en som het Lersbryggen, etter krigen.

    Og med fulgte også et jorde, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg pleide å leike under oppveksten, for faren min var skilt, og jeg gikk derfor bort til min fars foreldre, på Sand, etter skolen, og spiste middag der, og leika ganske ofte ihvertfall, ute før jeg f.eks. satt på med faren min, tilbake til Bergeråsen, ved arbeidsdagens slutt, sånn rundt klokka 17-18 kanskje.

    Og jeg disponerte også noen skuffer, i reolen, til farmora og farfaren min, i det gule huset, ved siden av Jensen Møbler, (et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet).

    Så jeg mener jeg har hevd på det her da.
    Det er visst deler av en tidligere storgård, fra før 1500-tallet, på Høyen.
    Og faren min er jo sine foreldres eldste barn og sønn, og jeg er min far sitt eldste barn og sønn.

    Så jeg har en slags odelsrett her da, vil jeg nesten si.
    Så jeg fikk jo nesten 'Karasjokk', da jeg så på Google Maps, at Jensen Møbler, har bygd på det jordet.
    Jeg så igjennom noen papirer, som jeg fikk av Svelvik kommune, om dette:

    Og der står det at en Ivar Lindseth, har bestyrt dette 'tvilsomme' salget, i år 2000.
    (Eiendommen kalles da Bråtan, (et navn jeg ikke har hørt brukt om det jordet før), og ikke 'Jordet til Lersbryggen', som vi sa).

    Er han Ivar Lindseth, er det faren din eller?

    Eller er det du som har kutta ut 'Jan'?

    Hva er det du har drivi med for noe fanteri her, lurer jeg.
    Men men.

    Beklager at det blir mange e-poster.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog






  • Her kan man se at faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, midt i eksamensstria. Ting ble borte, siden han og Erik Thorhallsson flytta i fylla

    6 juni

    http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc

    PS.

    Og det var så hektisk på den tida her.

    Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.

    Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.

    I begynnelse av juni 1989 da.

    Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).

    Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.

    At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.

    Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.

    Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da

    (Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).

    Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.

    Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.

    Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.

    Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.

    Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.

    Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.

    At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.

    Hva vet jeg.

    (Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.

    Det er mulig).

    Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).

    For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.

    For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.

    Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.

    Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og sånn var det jo nå og.

    Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

    De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.

    Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.

    Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).

    At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.

    Og Runar skulle arve huset.

    Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.

    (På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).

    De bare tuller med meg.

    For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.

    Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.

    Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.

    Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.

    Og får meg til å miste ansikt, hele tida.

    Andre ting min far har gjort:

    – Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.

    – Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).

    – Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).

    – Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.

    – Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.

    – Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.

    – Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her var det jeg lå over, noen ganger, når jeg skulle tidlig på jobb, på lørdager, på CC Storkjøp, da jeg gikk på skole i Drammen, skoleåret 1988/89

    rødgata 8

    http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/offset/50/s/R%D8DGATA/selected_municipality//type//price//years//opts/0/datesort/asc

    PS.

    Arne Mogan Olsen er min far.

    Haldis Humblen, er hans samboer, som han ble sammen med, i 1980.

    Og Jan Snoghøj, er Haldis sin nest eldste sønn, (Christells cirka 8-10 år eldre bror).

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at Haldis har solgt Rødgata 8 nå.

    (Men de har nok en del fler eiendommer, i Drammen osv., hvis jeg skulle gjette.

    Uten at jeg vet nøyaktig hvor mange.

    Men men).

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    rødgata 8 solgt

    http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/turnover?id=5572005

    PS 4.

    Rødgata 8, var et tidligere menighetshus, av noe slag.

    Som nettopp hadde stengt, da faren min og Haldis kjøpte det.

    Uten at jeg klarer å finne ut nøyaktig hvordan menighet det var, som var der.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    tidligere menighetshus av noe slag

  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:

    pf01036491000773

    Kjønn:

    m

    Rolle:

    Alder:

    Husholdningsnummer:

    01

    Fødselsdato:

    01.01.1861

    Personnummer:

    001

    Fødested:

    Sande

    Familiestilling:

    hf

    Bostatus:

    b

    Sivilstand:

    g

    Sedvanlig bosted:

    Yrke:

    Gaardbruker og trælashandler

    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:

    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:

    s

    Statsborgerskap:

    n

    Sykdomstilstand:

    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:

    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:

    Språk:

    Slektskap med ektemann:

    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.

    H.nr.

    Navn

    Fødselsdato

    Fødested

    Familiestilling

    Sivilstand

    Yrke

    Bostatus

    001

    01

    S. Lersbryggen

    01.01.1861

    Sande

    hf

    g

    Gaardbruker og trælashandler

    b

    002

    01

    Ingeborg Lersbryggen

    30.03.1870

    Røken

    hm

    g

    Hustel

    b

    003

    01

    Ragnhild Lersbryggen

    31.07.1897

    Strømmen

    d

    ug

    Hjælper moren

    b

    004

    01

    Sigurd Lersbryggen

    08.07.1901

    Strømmen

    s

    ug


    b

    005

    01

    Karsten Lersbryggen

    07.05.1904

    Strømmen

    s

    ug


    b

    006

    01

    Einar Lersbryggen

    08.05.1906

    Strømmen

    s

    ug


    b

    007

    01

    Helge Lersbryggen

    06.03.1910

    Strømmen

    s

    ug


    b

    008

    01

    Olaf Olsen

    30.06.1889

    !!

    tj

    ug

    Gaardsgut

    b

    009

    01

    Elise Lersbryggen

    24.10.1870

    Strømmen

    tj

    ug

    Budeie

    b

    010

    01

    Mari Lersbryggen

    26.02.1834

    Norderhov

    fl

    e

    Rentenist

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.

    Bostedets navn

    Matr.nr/Gnr

    Løpenr/Bnr

    Antall husholdninger

    Tilstedeværende personer

    Hjemmehørende personer

    0021

    Høien

    4

    2


    10

    10




    Tellingskrets



    K.nr.

    Tellingskretsens navn

    Sogn

    Prestegjeld

    Herred / by

    Merknader

    002

    Søndre Strømmen


    Strømmen

    Strømmen








    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)

  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem








  • http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

  • Det kan visst være noe spesielt med Brekke-familien. (Som er pikenavnet til min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, siden 1980, Haldis Humblen)

    brekke familien

    PS.

    Man kan nesten se det, at Henrik Wergeland, er i slekt med Christell.

    For begge har liksom litt den samme panna, synes jeg.

    Men men.

    Er det fra Brekke-familien, (og ikke Onarheim), at Christell har ‘neanderthal-trekk’, som at tomlene hennes kan bøyes 180 grader i det ytterste leddet?

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    henrik wergeland i slekt med christell

    http://www.google.no/imgres?imgurl=http://1.bp.blogspot.com/_iCr-2CAB534/SP3pKU-4ntI/AAAAAAAAACY/9NP_pqS8TIE/s320/henrik_wergeland_medium.jpg&imgrefurl=http://helene-norsk.blogspot.com/2008/09/sprkdebatt-mittwergeland-syn-p-hvordan.html&h=305&w=258&sz=18&tbnid=NLx3gYi6YRyrmM:&tbnh=116&tbnw=98&prev=/search%3Fq%3Dhenrik%2Bwergeland%26tbm%3Disch%26tbo%3Du&zoom=1&q=henrik+wergeland&hl=no&usg=__zLajrO6XZWO4jLhDoCyEH_5g22w=&sa=X&ei=DYzNTa_yJJLF8QPz38jsDQ&ved=0CC8Q9QEwAw

    PS 3.

    Enda mer om dette, fra Christell sitt Facebook-profilbilde, (hvor hu visst driver med noe spesielt. Hm):

    christell driver med noe spesielt

  • Jeg har også sendt melding, til Tone Heidi, som jeg kalte ‘veggklokke’. Det er fordi at hun og noen andre jenter i klassen, var treige i fotballen

    tone heidi

    PS.

    Jeg mente vel egentlig ‘bestefarklokke’, tror jeg.

    Sånn som morfaren min, Johannes, hadde vel, i TV-stua, (ved sjakkbordet vel), i Nevlunghavn, i det største huset, på stedet der vel.

    Som Aftenposten kalte for et ‘lite’ hus, (i en avisartikkel fra 80-tallet, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Men men.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De andre ‘bestefarklokkene’.

    Det var vel Sissel Tysnes, Gry Stenberg og Lene Lillevik.

    Og vel også hu Hege Lislerud, (som var veldig høy, for alderen, husker jeg, og som vel nesten ble mobba, (eller ihvertfall kanskje litt uglesett), for det).

    Og vel også delvis hu Bromma, (som Geri aka. Geir Arne Jørgensen kalte henne for, etter en flyplass i Sverige, som vi lærte om av lærer Allum, i 4. eller 5. klasse, på Berger skole, i geografi-timen, eller O-fag, het det kanskje), Trine Lise.

    Hva het hu til etternavn da.

    Hm.

    Ødegård?

    Mulig det var det.

    Lene Andersen og Linda Moen, de var vel på en eller to fotballtreninger, (eller noe sånt), på Berger IL., så de kunne vel ikke kalles ‘bestefarklokker’.

    Men det var kanskje ikke så langt unna.

    Jeg hadde spilt mye løkkefotball og sykla, osv., og vært veldig aktiv, i Larvik, så jeg pleide å komme på førstelaget, på klassens fotball-lag.

    Unntatt i 6. klasse, da jeg ble kaptein på andrelaget.

    (Jeg syntes det var artigere enn å være reserve på førstelaget, for å si det sånn).

    Så jeg var vel relativt best, i fotball, de første årene, som jeg bodde på Berger.

    Men så var jeg så seint i puberteten.

    Og jeg bodde aleine, og fikk ringer under øya og ble vel tynnere og tynnere, sammenlignet med de andre, tror jeg.

    Så jeg klarte ikke å holde plassen min, på førstelaget, til klassen vår, i skoleturneringen, i 6. klasse.

    Men i 3., 4. og 5.-klasse, så var jeg vel på førstelaget, mener jeg.

    (Men da var det vel ikke bestemt hvem som var reserver, på forhånd.

    Så de gjorde det litt annerledes, Ole og Erland og de, når de valgte ut laget, i 6. klasse.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og hvordan gikk det med andrelaget, som jeg var kaptein på, i 6. klasse?

    Jo, vi kom faktisk til finalen.

    (Enda jeg vel var den eneste, som spilte fotball til vanlig, på Berger IL. da).

    Men i finalen, så møtte vi førstelaget, med Ole og Erland og Stig og Geri og en til vel.

    Hm.

    Så vi tapte vel 5-0, eller noe.

    Og vi hadde samarbeidsproblemer.

    For Carl Fredrik Fallan, ville ikke høre på meg.

    For jeg ville tette igjen i forsvaret.

    For å redusere tapet og ydmykelsen.

    Men Carl ville bare fram på banen da.

    Så jeg måtte nesten fotfølge Carl Fredrik Fallan, under kampen.

    (For å prøve å få han til å gjøre som vi hadde blitt enige om, eller som jeg sa ihvertfall.

    Noe sånt).

    Men han blei så varm i hue, (og kanskje litt vill vel).

    Må man vel si.

    Og var umulig å snakke til nesten da.

    Så jeg måtte bare gi opp.

    Så det ble bare tull på organiseringa, av laget, må jeg si.

    Men men.

    Men vi prøvde ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    I ettertid, så kunne man kanskje mistenke det, at Carl Fredrik, ‘spilte for det andre laget’.

    At han ville at vi skulle tape, av en eller annen grunn?

    Ole Kristian Skjellsbekk, hadde jo vært så hemmelighetsfull, under uttaket av lagene, og brukt mye tid på det, mener jeg å huske.

    Og lagene ble presentert, på en nesten sermoniell måte vel, mener jeg å huske.

    Så han var vel, hva heter det, engasjert, i det her fotball-greiene da.

    Så om det var noe ufint spill involvert, i at Carl Fredrik spilte som en ‘hodeløs kylling’ vel, (som Thomas Gravesen ble kalt, av noen briter, på noen fotball-forum, har jeg lest, da han spilte for Everton, at han gikk på ‘headless chicken-runs’).

    Men Carl han bare ‘kokte’, må man vel kanskje si da.

    Hvis han ikke lata som da.

    Men men, det var jo bare for sport mest så.

    Jeg slapp å sitte på reservebenken, hele tiden, ihvertfall.

    Jeg slapp å sitte der, og bli sur på f.eks. Ole, fordi jeg ikke fikk spille noe, på førstelaget.

    (Det hadde blitt veldig pinlig, for meg, som var vant til å spille på førstelaget).

    Så jeg synes jeg gjorde det riktig.

    For som kaptein, så fikk jeg jo spille alle kampene for andrelaget.

    (Og vi vant jo mange kamper, så det var jo artig det).

    Unntatt en kamp, som jeg glemte, som var i friminuttet, før vår første time, en dag.

    Den kampen glemte jeg helt gitt.

    (Så da jeg møtte på skolen, til vår første time, så kom resten av gutta på laget, meg i møte, like før jeg kom opp i skolegården der.

    Og de sa da, at de hadde nettopp spilt uavgjort, 3-3 vel, med klassen til broren til Carl Fredrik vel, 4. klasse da sikkert, hvor Carls lillebror Hans Martin gikk.

    (Og også Pia og Christell og Annika Horten og Anne Uglum og Turid Sand, osv., gikk i den klassen vel, forresten).

    Men men).

    Så jeg tok ikke det her med fotballturneringen på skolen, så veldig alvorlig, egentlig.

    Jeg var kanskje litt ‘laid-back’ da.

    Så jeg så vel heller på det her som noe artig da.

    Så sånn var vel det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg ble også valgt til klassens elevråd-representant.

    En gang i 4. eller 5. klasse vel.

    Men så spurte lærer Allum meg, om jeg ‘ville være det’.

    Og da måtte jeg nesten svare ‘nei’, syntes jeg.

    For å ikke virke for ‘strebete’.

    (Jeg var jo tross alt fra Larvik-området, og hadde ikke gått i den klassen så lenge.

    Så derfor kunne jeg ikke være for kjepphøy heller, syntes jeg, i stilen.

    Så derfor svarte jeg ‘nei’ da.

    Da Allum spurte, på en ganske streng måte da.

    Om jeg ville være elevråd.

    Så sånn var det.

    Men men).

    Så da var det noen andre som ble elevråd istedet da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Så jeg tror jeg må si det, at jeg var fra Berger.

    Men, jeg hadde jo gått på skole, på Østre Halsen, og i Larvik, fram til i oktober, i 3. klasse vel.

    Så jeg var kanskje ikke helt et fullverdig medlem, av klassen, på Berger.

    (Siden jeg ikke hadde vært med fra starten av).

    Så når det gjaldt barne og ungdomsskolen, så var jeg ikke fra den klassen, som jeg gikk i, på Berger.

    Men jeg var fra en klasse på Østre Halsen, og på Torstrand skole, i Larvik.

    Men jeg huska jo det, at jeg og mora og faren min og Pia, bodde på Bergeråsen, fra før mora mi flytta til Larvik.

    Og jeg hadde jo vært mye på besøk, på Sand, og på Bergeråsen, mens jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Så jeg var nok fra Berger, selv om dette ikke gjaldt skolemessig, når det gjaldt grunnskolen, så var jeg fra en klasse på Østre Halsen.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.