johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Hellinga-tegneserie

    hellinga tegneserie

    hellinga 2

    hellinga tegneserie

    hellinga 4

    hellinga 5

    PS.

    Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

    (Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

    Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

    Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

    Men men).

    Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

    Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

    Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

    Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

    (Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

    Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

    Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

    Og så hevna faren min seg på meg?

    Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

    Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

    Eller hva man skal kalle det.

    Så det var som et sjokk for meg.

    Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

    Så var jeg ikke helt meg selv.

    Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

    Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

    Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

    Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

    Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

    (Eller hva man skal si).

    For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

    Så sånn var det.

    Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

    Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

    Så sånn var det.

    Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

    Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

    Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

    Det er mulig.

    Så jeg fikk ikke tak i henne.

    Enda vi løp rundt det bordet en stund.

    Men men.

    Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

    Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer om min far og farfar

    Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

    Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

    Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

    Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

    (Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

    Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

    Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

    (Det er bare to sitater jeg husker).

    Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

    Var faren min så innadvendt?

    Nei, han var vel utadvendt.

    Men han var kanskje litt lukket da.

    Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

    (Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lurer på om det er i det brune huset der, at Haldis sin venninne Solveig, (som jobbet på Scandinavian Star, som telegrafist, under ulykken), bor

    telegrafist scandinavian star solveig

    PS.

    Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).

    Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.

    Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).

    (Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).

    På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.

    Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.

    Men men.

    Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.

    Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.

    (I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).

    Men men.

    Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.

    Men det fikk da være måte på, mente jeg.

    Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.

    Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).

    Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.

    Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.

    (For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).

    Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.

    For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).

    Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.

    (For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).

    Men men.

    Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.

    Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.

    Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jula 1988, så ble det litt dumt.

    For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.

    Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.

    Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.

    Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.

    For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.

    Men men.

    Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.

    (Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).

    For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.

    Men men.

    Og plutselig, like før jeg sovna.

    (Jeg var jo 18 og et halvt år.

    Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.

    Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.

    (Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).

    Men men).

    Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.

    Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.

    Kun iført en sånn tettsittende, hvit ‘body’, med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).

    Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.

    (Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).

    Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.

    Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).

    Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet ‘mitt’, kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.

    (Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.

    Men men).

    Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.

    Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?

    Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?

    Hvem vet.

    Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.

    Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.

    Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.

    Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.

    Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.

    (Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).

    Men men.

    (Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, ‘da IQ-en ble delt ut’, for å si det sånn.

    Det er mulig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme

    klassefest 2 klasse videregående

    PS.

    Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

    Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

    Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

    Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

    Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

    Men men.

    Jeg dro på klassefesten.

    Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

    Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

    (Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

    Dette her var skoleåret 1987/88.

    Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

    Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

    Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

    (Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

    Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

    De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

    Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke langt unna.

    Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

    På 60 og 70-tallet da vel.

    Men men.

    Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

    De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

    (Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

    Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

    Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

    (Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

    Noe sånt).

    Men men.

    Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

    Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

    For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

    Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

    Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

    Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

    Så sånn var det.

    Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

    Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

    Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

    (For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

    For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

    Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

    Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

    (For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

    Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

    (Som kunne rydde opp).

    Men men).

    Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

    (han uro-kråka).

    Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

    Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

    Og da skjedde det ihvertfall noe.

    Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

    Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

    Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

    Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

    Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

    Så det var ikke dårlig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

    Så sa jeg ‘ja’.

    Også spurte jeg om hu skulle dra.

    Så sa hu ‘nei’.

    Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

    Noe sånt.

    Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

    Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

    Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

    Det var nok ihverfall delvis fordi.

    At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

    (Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

    Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

    Som bestemor Ågot lagde.

    Men mora mi var der.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

    Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

    Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

    Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

    (Hvis jeg husker det riktig).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det var her, som mora mi bodde, på et senter for sinnslidende vel, på midten av 80-tallet. Pia og jeg, besøkte henne, en påske vel

    nøtterøy

    PS.

    Før det her, så bodde mora mi, på et annet hjem, for psykisk syke, i indre Vestfold vel.

    Der bodde hu, for eksempel på bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i 1987 vel.

    (Faren min og Haldis, kjørte innom der, og hilste på mora mi, før vi kjørte videre til bestemor Ingeborg sin bursdag, på Hotell Wasiloff, i Stavern.

    Men mora mi måtte vel bli på det hjemmet, mener jeg å huske, og fikk ikke lov til å være med på 70-års dagen til mora si vel.

    Hvor det var fri bar, og slektninger på besøk fra Danmark, og det hele, husker jeg.

    Og hvor bestemor Ingeborg hadde leid et helt selskapslokale da, (med en dame, som stod og serverte drinker, ved et bord, i hjørnet av det rommet), på det hotellet, i Stavern.

    I etasjen over diskoteket, husker jeg.

    Men men).

    Så her på det andre hjemmet, må hu ha bodd i 1988 kanskje.

    Noe sånt.

    Så det var kanskje i påsken 1988 da, at jeg og søstera mi, besøkte mora vår her.

    Hvem vet.

    Etter dette så flytta mora vår til Borgheim, (like ved), hvor hu fikk sin egen leilighet.

    Det er mulig at det var sommeren 1988, før jeg dro til Brighton, at mora mi bodde på dette hjemmet.

    For jeg husker det, at søstera mi og mora mi, dro meg med inn til Tønsberg, (til Hennes og Mauritz, eller Cubus vel), og kjøpte en hvit bukse, og en hvit jakke, til meg, før jeg dro med ØA, til Brighton.

    Så det er mulig at det var her vi bodde da.

    Og at mora mi fikk den leiligheten på Borgheim seinere.

    Ihvertfall så husker jeg det, at i juleferien min, fra NHI, i 1989, så besøkte jeg mora mi, på Borgheim.

    Så da hadde hu flytta herfra.

    Etter Borgheim, så flytta mora mi til Holterveien, i Drøbak, hvor hu døde i 1999 da.

    (Hu flytta til Drøbak, da jeg hadde den røde HiAce-en, husker jeg.

    For jeg kjørte henne på visning der, husker jeg.

    Etter mye mas fra mora mi og søstera mi vel.

    Og den HiAce-en hadde jeg fra 1996 til 1997 vel.

    Så sånn var det.

    Så mora mi bodde ikke så mange år i Drøbak, før hu døde.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Før hu bodde på det hjemmet, i indre Vestfold.

    (Hvor ihvertfall bodde sommeren 1987, husker jeg, da 70-års dagen til bestemor Ingeborg var).

    Så bodde mora mi, hos en familie, i Svelvik, (av en eller annen grunn).

    Jeg husker at jeg ble med søstera mi, og besøkte mora mi der en gang.

    Men jeg var ikke så på ‘godfoten’, med mora mi, (etter at hu sendte meg til faren min, i 1979, osv).

    Så jeg gikk heller litt vekk fra hu, og da begynte hu unge dattera i huset, og leike og tulle med meg og søstera mi, og la et par underbukser oppå huet mitt, osv.

    Så det var siste gangen, som jeg dro dit, for å si det sånn.

    Søstera mi, Pia, hadde visst funnet mora mi, i en grøft, langs et jorde, ved Grunnane, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Og fått henne på sykehus.

    Noen måneder seinere vel.

    Men hvorfor mora mi flytta inn hos en familie i Svelvik, det veit jeg ikke.

    Og det syntes jeg var rimelig flaut.

    Selv om jeg nesten ikke regna meg som å være i familie med henne, etter at hu sendte meg til faren min, i 1979.

    Men men.

    Før at hu bodde hos den familien, i Svelvik.

    Så bodde mora mi, i Sande et sted, mener jeg.

    Men da syntes jeg det, at mora mi flytta for nærme Berger, der hvor faren min var fra.

    Så der besøkte jeg ikke mora mi, (selv om søstera mi maste), må jeg innrømme.

    Før det igjen, så bodde vel mora mi på Tagtvedt, (i Larvik).

    Og før det igjen så bodde hu i Jegersborggate, i Larvik.

    Og før det igjen, så bodde hu på Stenseth Terrasse, utafor Drammen, mot Krokstadelva.

    Og før det igjen, så bodde hu i Jegersborggate, i det samme huset, som de prøvde å selge vel.

    Og før det igjen, så bodde hu i Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Før det, på ei hytte, i skogen, i Brunlanes, (sammen med Arne Thomassen, som hadde ledet arbeidet med å bygge den hytta vel).

    Før det igjen, i Storgata, på Østre Halsen, fra 1974 til 1975 vel.

    Før det igjen, i Vestmarka, ved Larvik, fra 1973 til 74 vel.

    Før det igjen, i Toppen 4, på Bergeråsen, sammen med faren min, og Pia og meg, fra 1972 til 73 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her mener jeg at NHI lå, det første året jeg studerte der, skoleåret 1989/90, vel

    her lå nhi

  • Det her tror jeg er min kollega Gøril, fra CC Storkjøp, og ei av de, som farmora mi Ågot, pleide å kalle ‘jentene på går’n’

    gøril bærum

    http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658

    PS.

    Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.

    Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.

    Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.

    (Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).

    Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.

    Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.

    For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.

    Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.

    (Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.

    Men men).

    Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.

    (Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.

    (Siden den ganske nylig hadde tatt over).

    Hvem vet).

    Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?

    Hvem vet.

    Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).

    Men men.

    Så sånn var nok det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    høyen

    PS 3.

    Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.

    Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.

    Det var vel kanskje våren 1980 da.

    Og da jeg kom bort til huset til Ågot.

    Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.

    Som jeg aldri hadde sett før.

    Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.

    Så jeg ble jo nesten svimmel.

    (De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.

    Men hu var det jo bare en av.

    Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).

    Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.

    De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.

    Jeg kom jo dit fra Berger skole.

    Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.

    Hvem vet.

    Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.

    Men men.

    Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.

    Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.

    Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.

    Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.

    Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.

    Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.

    Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.

    Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.

    (Syntes jeg selv, ihvertfall.

    Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).

    Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.

    Men men.

    Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.

    For å hilse på de ‘jentene på gården’.

    (Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).

    Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.

    Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.

    Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.

    Så sånn ble vel kanskje det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.

    Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.

    Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.

    Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.

    (Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.

    Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.

    Noe sånt.

    Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).

    Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.

    Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.

    Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.

    Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.

    (Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.

    Jeg syntes jeg måtte si noe.

    Og det vare bare det som smalt ut da).

    Så hu ble ansatt da.

    Og hu var vel kanskje ikke så dydig.

    Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.

    Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.

    (For jeg var litt treig med å få meg lappen.

    Og jeg hadde ikke bil.

    Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).

    Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.

    Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).

    Men men.

    Så en gang på jobben.

    Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.

    (I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).

    Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.

    (Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).

    Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.

    Og der stod hu, i bare tanga-trusa.

    Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.

    Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.

    Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.

    Ganske høy og slank var hun også.

    Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.

    Men men.

    Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.

    Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.

    Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.

    Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.

    Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.

    Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.

    Men det roa det kanskje litt ned.

    For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.

    Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.

    Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.

    Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.

    Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.

    Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.

    Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.

    (Uten at jeg veit hva de skulle der).

    Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.

    Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.

    Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.

    Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.

    Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.

    Men men.

    Skjønn det den som kan.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.

    Det var kanskje litt rart.

    Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.

    Men men.

    PS 6.

    Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.

    Men jeg mener at vi kalte det Høyen.

    Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.

    Men det er mulig at jeg har misforstått.

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 7.

    Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.

    Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.

    Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.

    Det er på landet, må man nok si.

    Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.

    Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.

    Men men.

    PS 8.

    Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.

    Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).

    Så ville hu også ut på byen en helg.

    På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.

    Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).

    Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.

    Men men.

    Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.

    Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.

    (Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).

    Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.

    Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.

    Også spurte jeg om det var hu.

    Så svarte hu ‘søstera’.

    Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).

    (Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.

    Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).

    Det er mulig.

    For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.

    En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.

    Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.

    For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.

    Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.

    For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.

    Hu og søstera hennes, og typen hennes da.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Så da ble jeg litt paff.

    For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.

    Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.

    Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).

    Men men.

    Så da sa jeg ikke noe mer til henne.

    Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.

    Så det var litt flaut, husker jeg.

    Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).

    Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her var det Rutebilstasjon og Bussburger’n tidligere. Der jobba Gry Johansen, fra Nedre, som den et år yngre stesøstera mi, Christell, arva klær fra

    rutebilstasjon buss burgern

    PS.

    Bussburger’n hadde gode burgere, så jeg pleide å dra innom der, når jeg skulle besøke bestemor Ågot, på Sand, etter at jeg flytta til Oslo.

    Og hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, begynte også å jobbe der faktisk.

    Men det gikk nedover med det stedet, og en gang jeg var der, med broren min Axel, (det året jeg leide et rom av dem, på Furuset, skoleåret 1990/91 vel), så ble jeg angrepet av en skummel narkoman der, når jeg skulle innom og kjøpe burger, sammen med Axel da.

    (Det må vel ha vært sommeren 1991, like før jeg og Øystein Andersen og Glenn Hesler og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, dro på camingtur, til Gøteborg.

    Det må ha vært den gangen, som broren min Axel, maste til seg myntsamlingen, med gamle mynter, som jeg hadde fått av bestemor Ågot.

    Og jeg ga også Axel noen fotografier, av vår danske tippoldefar, Anders Gjedde Nyholm, som min mormor, Ingeborg Ribsskog, hadde sendt med søstera mi Pia, tror jeg, til ‘Ågot-huset’, sammen med memoarene, til Ingeborgs grandonkel, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

    Men men.

    Og jeg spurte en gang, etter hu Gry Johansen der.

    På Bussburger’n.

    En gang ut på 90-tallet, når jeg skulle besøke bestemor Ågot da.

    Antagelig i 1991 en gang.

    Og så svarte hu Drammens-jenta, som jobba der, at hu Gry Johansen, fra Bergeråsen, hadde fått sparken hos dem.

    Også spurte jeg om hvordan det kunne ha skjedd, at hu Gry Johansen hadde fått sparken.

    Også svarte hu Drammens-jenta at, ‘ja, spørr henne om det du’.

    Også lo a litt vel.

    (Eller ihverfall smilte vel).

    Så der var visst noe som hadde foregått.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det med Gry Johansen, på Bussburger’n.

    Det kan også ha vært sånn, at jeg spurte om Gry Johansen jobba der fortsatt.

    Og at hu Drammens-jenta svarte, noe sånt som, ‘nei, hu har slutta’.

    Og så ble jeg kanskje litt overraska og nysgjerrig da, og spurte om hvorfor hu Gry Johansen hadde slutta der.

    Og så svarte hu Drammens-jenta, noe sånt som, ‘ja, spørr henne om det du’.

    På en sånn munter-aktig måte, eller hva man skal kalle det.

    Som at noe var morsomt, eller noe, ihvertfall.

    Syntes jeg at jeg merka, på tonen hennes.

    Men men.

    Så det er mulig at det var sånn det var.

    (Det her er jo cirka 20 år siden nå så.

    Så jeg må tenke meg om et par ganger her, merker jeg, for å prøve å få det riktig).

    Men men.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Ned her, så lå lokalet Fremad, hvor min fars stedatter, Christell, pleide å dra meg med, en del ganger, høsten 1988

    fremad selvik

    PS.

    På det lokalet, så skjedde det mye rart.

    Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.

    Men men.

    En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.

    Ei med lyst hår vel.

    Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.

    Men men.

    Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.

    Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.

    (Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).

    Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).

    Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.

    Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.

    (Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).

    Men men.

    Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.

    Hu var også på det dansegulvet da.

    Og hu kræsja rett inni meg.

    Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.

    (I den falleferdige bygården, på Grønland).

    At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.

    Men men.

    Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.

    Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).

    Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).

    Men men.

    En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).

    Han begynte å krangle med meg.

    Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.

    Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.

    Men men.

    Og søstera mi, Pia, gikk imellom.

    Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.

    Og da ble søstera mi med.

    Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.

    Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.

    Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.

    Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.

    Og allerede var pussa.

    Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.

    Det var jo helt idiotisk!

    Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.

    Ellers så burde de ha gjort det sjæl.

    For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.

    Og haike på veien.

    En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.

    Før jeg fikk haik.

    Men men.

    Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.

    (For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).

    Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.

    Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.

    (Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.

    Selv om det ikke ga noe mening.

    Siden jeg ikke hadde noe dame.

    Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.

    Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.

    Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.

    (Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).

    Men da fikk jeg ikke noe svar.

    Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.

    Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.

    (For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).

    Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.

    Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.

    Men men).

    Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.

    Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.

    Og faren min var der også(!)

    Noe som var ganske sjeldent vel.

    Og en kar, med bart, eller noe vel.

    Ganske barsk vel.

    Noe sånt.

    Og tanta mi Tone da.

    Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.

    Og faren min så helt utafor ut.

    Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.

    Med den gamle Peugeoten hans.

    Men det var egentlig nesten ikke noe premie.

    For den bilen hadde gir på styret.

    Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.

    Men men.

    (Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).

    Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.

    Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.

    Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.

    For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.

    Hvor det vel også var ganske mørkt.

    Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).

    Av en eller annen grunn.

    Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.

    Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.

    Så det gadd jeg ikke gitt.

    Men men.

    Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.

    Men men.

    Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.

    I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.

    Det var vel ganske merkelig syntes jeg.

    Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?

    Det tviler jeg kanskje litt på.

    Men men.

    her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.

    Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    hvorfor ikke blåruss i sande

    http://www.lundhaug.no/omoss.html

  • Her lå ungdomsdiskoteket til Park, vel, hvor Christell dro meg med, en gang, høsten 1988. Juleballet til Gjerde-russen, var også her

    ungdomsdiskotek park

    PS.

    Ikke nok med at Christell, skulle dra meg med på det her diskoteket, høsten 1988.

    Men hu skulle også danse, når vi var der.

    (Og dette var på den tida, som hu var sammen med han Iver).

    Og jeg syntes det ble for dumt å danse, offentlig, med min fars stedatter, for å si det sånn.

    Så jeg nekta å danse med henne.

    Og da hadde de en engelsk DJ, på det her ungdomsdiskoteket.

    Som begynte å mobbe meg, over høytaler-anlegget.

    Siden jeg ikke ville danse med hu jenta.

    Så det var jo en helt idiotisk situasjon, mener jeg.

    Christell ville danse med stebroren sin.

    Og DJ-en begynte å kødde med meg, uten å vite hvordan situasjonen var.

    Noen dager seinere, så gikk jeg og søstera mi, Pia, rundt i Drammen sentrum.

    For hu hadde huka tak i meg, et eller annet sted, (antagelig i Gågata), etter skolen da.

    Og da møtte vi han DJ-en, (eller ihvertfall en som prata engelsk), som vi gikk forbi.

    Og da hørte jeg at en kar i 30-åra kanskje, prata om meg, (og gjorde narr vel), på engelsk, da han og en annen kar, gikk forbi meg og søstera mi, på fortauet.

    Så sånn var det.

    Så her var det nok et eller annet ‘lurings’.

    Men men.

    Søstera mi, Pia, dro meg også med på det diskoteket, på Park, en gang.

    Og året før, så dro hu også med meg på et annet diskotek, som het Skyline.

    Der var hu sammen med enten Eva Olsen eller Tina Turbo.

    Og Pia og hu andre jenta, de ‘head-banga’.

    Mens de dansa da, husker jeg.

    (Til noe heavy-musikk da).

    Jeg bare satt og ‘chilla’ der.

    (Det må vel ha vært i løpet av skoleåret 1987/88, da jeg gikk 2. året på handel og kontor, Sande VGS.

    Og søstera mi gikk i 9. klasse vel, på Svelvik ungdomsskole.

    Noe sånt.

    Men men).

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog