Stikkord: 80-tallet

Her kan man se det, at det at min tidligere sjef på Arvato, Marianne Høksaas, kalte kjæresten sin Kjell, for ‘Shell’, det er visst _ikke_ en talefeil

http://www.norsknytt.no/cgi-bin/pg.cgi?id=EpFFyAklVZqdTKhuli

PS.

Så jeg lurte litt på, nå nettopp.

Er om det er oss andre som nå sier feil?

Og at det nå egentlig blir riktig, å si nettopp ‘Shell’, og ikke ‘Kjell’?

Hm.

Så nå må vi andre kanskje legge om til ‘shj’-lyd, eller noe, istedet for ‘kj’-lyd da, vi også?

(Som for eksempel på samme måten, som at det tidligere vel var lov å si ‘neger’, mens det nå vel ikke er lov lenger, og man helst skal si ‘afrikaner’ istedet vel.

(Ihvertfall ifølge min søster Pia Ribsskog, som en gang rundt 1994 vel, stoppet meg for å ha et møte, i gangen, på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvor vi begge bodde, for søstera mi var hjemløs, så jeg lot henne flytte inn på mitt rom, og hjalp henne seinere å få sitt eget rom der, ved å prate litt for henne ovenfor ‘Ungbo-dama’), for å forklare om det, at de fra Afrika, de likte ikke at man brukte ordet ‘neger’, (men de ville at man vel heller skulle bruke ordet ‘afrikaner’ da)).

Men men).

Men det skal vi vel klare, vi som allerede har lagt om en gang allerede, under oppveksten.

(Jeg selv la vel om til kj-lyd, lenge før jeg flytta til faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger, som ni-åring, i 1979, forresten.

Og der måtte jeg hjelpe min fars nye stedatter, Christell Humblen.

For hun hadde ‘shj’-lyden, (husker jeg), og sa ‘schøtt’, og ikke ‘kjøtt’, for eksempel.

Og da prøvde jeg å korrigere henne.

(Ihvertfall de få gangene jeg hørte dette, og vi hang utafor huset deres, for eksempel, når ikke mora hennes, Haldis, eller de eldre brødrene hennes, Jan og Viggo, var i nærheten).

For det var vel ingen andre som korrigerte Christell, for denne talefeilen, tror jeg, (som dette vel ble sett på som å være, ihvertfall på 80-tallet).

(Så da måtte jeg nesten hakke litt på henne, syntes jeg, for det var jeg vant til å gjøre overfor søstera mi Pia, da vi bodde hos mora vår, i Larvik, i tiåret før, nemlig på 70-tallet, fra vi var sånn 2-3-4 år vel.

For det var ganske kjedelig der, i de husa til mora mi, (og Arne Thomassen).

Så det var ikke så mye annet å gjøre.

Men men).

Men Marianne Høksaas, på Arvato, hun prøvde jeg ikke å korrigere, for det så jeg ikke på som en del av min rolle, som hennes underordnede, på Arvato.

Så sånn var det.

(Uten at jeg vet hvilken uttale, som min fars stedatter Christell Humblen, nå bruker, i våre dager.

‘Kj’ eller ‘Shj’.

Men det er kanskje noen andre som vet dette.

Hvem vet.

Det er mulig).

Så nå må vi som la om denne uttale-lyden, under oppveksten, på 70-tallet, (eller i et annet tiår), nå kanskje legge om igjen den andre veien, fra kj-lyd til shj-lyd.

Fram og tilbake er like langt, sies det.

Men det skal vi vel sikkert klare, vi som er så vant til å legge om, på uttalelyder, osv.

Selv om dette å måtte legge om på talemåten, kanskje er mindre nedverdigende, når man er i oppveksten, (før man blir myndig)?

Så det er kanskje best å bare prate sånn som man alltid har gjort, i sitt voksne liv?

Det er mulig.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Så på politisk korrekt norsk.

Så blir det kanskje noe sånt her nå.

‘Hei Shell, kan du sjøpe med en pakke afrikanerboller og to pakker sjøttdeig, fra sjøpmannen?’.

Det skal vi nok klare fint, vi 70-talls folka, osv.

Å legge om til å prate sånn.

Det går nok bra.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

8. mai 2011
Christell-tegneserie

7. mai 2011

Faren min sier at jeg dytter han i grøfta. Men det er han som har tulla med meg hele livet, og latt meg bo alene fra jeg var ni år, osv. Meningsløst

Gmail – Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb : ERIK LEVER!

arnemogan@gmail.com

<arnemogan@gmail.com>

Fri, May 6, 2011 at 11:22 PM

To:

eribsskog@gmail.com

arnemogan@gmail.com har sendt deg en kobling til en blogg:

Din som er gitt av GUD! Kjenner du ikke selv det er galt hva du gjør??? Du skulle ikke dyte oss ned i grøfta men få oss opp Erik som dette her de skriver om deg

Blogg: Fanskog – Erik Ribsskogs midlertidige fanklubb

Innlegg: ERIK LEVER!

Kobling: http://fanskog.blogspot.com/2011/04/erik-lever.html

—

Drevet av Blogger

http://www.blogger.com/

PS.

Faren min har visst også blitt religiøs.

Fra 70-tallet, så husker jeg det sånn, at faren min sa det, at det ikke fantes noen gud.

Så faren min er kanskje litt som et siv, i vinden, lurer jeg nå, for han vingler kanskje litt, som voksen person.

Og han er ikke helt god fra før heller, når han tror det er greit å la barn bo alene fra de er ni år, osv.

Han er vel veldig umoden, som person, vil jeg si.

Han er som en tenåring enda kanskje.

Noe sånt.

Så disse e-postene hans, de er som noe helt hinsides for meg.

Jeg prøver jo å få igang en omsorgssviktsak, mot han, og vil ikke ha noen kontakt.

Også kommer alle disse e-postene.

Hvis han vil si sin mening om noe, så kan han vel bruke f.eks. bloggen sin, istedet for å sende uønskede e-poster, skulle man vel tro.

Men men, det er noen som har vanskelig for det.

Det er som er litt ‘tette’ kanskje, som de vel sier i Fredrikstad.

(Eller ihvertfall vage/uklare).

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg har jo også fått beskjed om det tidligere, at Olsen-familien, har kuttet ut meg.

Og likevel får jeg den her dritten.

De gjenværende av Olsen-familien, burde skamme seg.

Jeg tror det er kun var min farfar, Øivind Olsen, som eventuelt var en hedersmann i Olsen-familien.

(Eller burde jeg si Olsen-banden?).

Det virker ihvertfall sånn for meg.

I stunder som dette, så er jeg ihvertfall glad for det, at jeg er i England, langt unna Olsen-familien, (min far og hans brødre, Runar og Håkon, sin slekt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Og min far har heller ikke hjulpet meg noe økonomisk, etter at jeg flyttet til Oslo, for å studere, som 19-åring.

(Det er isåfall ikke snakk om mer enn kanskje rundt 10.000 til sammen, hvorav jeg fikk mesteparten, det første halvåret.

(Kanskje cirka 12.000 hvis man tar med julegaver)).

Så jeg har måttet klare meg selv, hele tiden, i Oslo.

På privat høgskole,(med høye skolepenger), som NHI, (og med en husvert-kone, som ikke tålte matlukt).

Og gjennom tøff infanteritjeneste, i Geværkompaniet/Oppland Regiment.

Og gjennom en tid hvor jeg lot min søster Pia Ribsskog, få bo hos meg, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, (siden hun var hjemløs).

Og gjennom nedgangstid, i Norge, rundt 1993, hvor jeg måtte begynne å jobbe heltid i Rimi, fordi arbeidsmarkedet var dårlig for datafolk.

Og jeg har jo kutta ut faren min, etter våren 1989, da min søster Pia, sa at han hadde misbrukt henne, som barn.

Og det fortalte jeg han, på Geilo, jula 1989, (hvor Haldis-familien inviterte meg).

At han ikke måtte regne med å få masse havseilere osv., av meg.

(Jeg hadde nok problemer med å få studielånet til å strekke til, og hadde mer enn nok med å klare meg selv).

Det er vanlig at sønner arver av faren, og ikke omvendt.

Men min far, har bare lagt masse forventningspress på meg.

Og latt meg bo alene, uten å lære meg ting som å pusse sko, (bare for å ta et tilfeldig eksempel, som jeg kom på).

Faren min har ikke oppdratt meg, for å si det sånn.

Han har bare brukt meg som hjelpegutt, når han skulle levere køyesenger og vannsenger, som han averterte, i avisa.

Så jeg ønsker ikke å ha mer med faren min å gjøre.

Og disse e-postene fra han, er veldig uønsket.

Så la meg være i fred, er min melding her.

Jeg ønsker å leve mitt eget liv, uten å få en sånn sleip, umoden og eglete far, innpå meg.

Som bare ønsker å utnytte meg økonomisk uansett.

Det er som i den romanen ‘Metamorfosen’, av Kafka.

Hvor sønnen i huset, blir sett på som et insekt, som familien ikke bryr seg om.

(De tenker bare på å få han til å tjene penger, slik at de kan snylte på han).

Sånn er det nok med faren min og.

Han ser nok bare på meg som et insekt, siden jeg ikke skaffer han penger.

Men jeg vil leve mitt eget liv, uten en umoden far, som har drevet med kidnapping, omsorgssvikt og telefonterror, ovenfor meg.

Og med seksuelt misbruk, ovenfor søstera mi.

Så det er skuffende, for meg, at ingen hjelper meg, med en omsorgssviktsak, mot faren min.

Men folk i Norge mangler kanskje det å ha nok tæl, til å stå opp mot en sleip kar, som faren min er?

Han er kanskje en del av et slags undergrunnsnettverk, som støtter opp om ham?

Hva vet jeg.

Faren min lot meg som nevnt, bo alene, fra jeg var ni år.

Så jeg kjenner ikke han så bra.

Denne omsorgssviktsaken min, den vil jeg sammenligne med han gutten, lenger sør i Vestfold, som ble drept, av en far/stefar, men ingen folk i hjembygda, (untatt besteforeldrene), bryr seg visst.

Så Vestfold har enda et sånt ‘svin på skogen’, vil jeg si.

Men ingen aviser skriver.

Hvorfor er Vestfold så inhumant?

Det er kanskje derfor tyske nazi-butikker heter Tønsberg, siden Vestfold er et så ‘nazistisk’ og inhumant fylke?

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://tb.no/nyheter/enda-en-nazi-butikk-med-norsk-navn-1.1460792

7. mai 2011

Det her er Carl Fredrik Fallan, som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole. Jeg vet ikke om det var lurt å sende venneforespørsel

PS.

Jeg lurer på han Arve Karlsen, (på vennelista til Carl der), er han ‘Bergen’.

Som søstera mi, Pia, slapp inn hos oss, (der hvor jeg hadde bodd aleine, i mange år, i Leirfaret 4B), i påsken 1989.

Og som bare ble boende der, i 2-3 dager.

Og som var jakta på, av en ved navn Rune Olausen vel.

(Mener jeg at søstera mi sa).

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Det gikk ikke ann å sende Facebook-melding til han Arve Karlsen aka. Bergen, så jeg måtte sende venneforespørsel:

6. mai 2011
Jeg mener det var ved bilen foran, på fortauet til høyre, at søstera mi Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung + dame, sov i soveposer ute, høsten 89

PS.

Der hvor det kommunale bygget står nå.

Så var det nemlig noen falleferdige bygårder, på slutten av 80-tallet, (mener jeg ganske sikkert å huske. De bygninge, (eller om det var nabobygningen), hadde noen svære reklameplakater på fasaden, husker jeg).

Og der leide Lill Beate Gustavsen vel, rødruss 89, fra Sande VGS., og Svelvik.

Og Pia fra Korea, som vel også var rødruss 89, på Sande VGS., tror jeg.

Og søstera mi, (eller noen), fortalte meg det, at de bodde i Oslo.

Og det hendte jeg var på fest hos dem.

(Siden dem var fra Svelvik/Sande, og jeg ikke kjente så mange i Oslo).

Men men.

Og den her lørdagen da, så var jeg ganske full.

Søstera mi, Pia, og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, og ei blond, ganske lav jente, som hu kanskje var sammen med, har jeg tenkt seinere, hadde dratt inn til Oslo.

Og også noen ‘kommunist-jenter’, fra Svelvik vel, som søstera mi kjente.

Og også hu Lise fra Sande vel, (som Kjetil Holshagen nevnte en gang, som han var på besøk hos ØA, i 1991, eller noe, vel).

Og så sa noen at søstera mi og Cecilie Hyde, hadde gått på Blitz, for å kjøpe hasj.

Og det var ganske fælt, i 1989.

Så jeg prøvde å finne dem.

For å ta dem med tilbake da.

Og når jeg kom tilbake til festen, (uten å finne dem).

Så hadde dem lagt seg utafor bygården, i soveposer.

Søstera mi Pia, og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung og hu blonde, ganske lave venninna, til Camilla Skriung.

Jeg ba dem ta til fornuften, og bli med inn på festen igjen.

Men det hadde visst vært noe krangel, eller noe, tror jeg.

Og jeg prata med de 5-6 jentene inne på festen.

Men de ville heller ikke ha inn søstera mi og Cecilie Hyde og de.

Så det var omtrent 10 Svelvik og Sande-jenter, som hadde bestemt seg for det, at det skulle være sånn, at de fire Berger og Svelvik-jentene, skulle sove i soveposer utafor, langs den rimelig trafikerte veien der.

Og jeg var ganske full, og jeg var den eneste gutten der.

Og var litt på sjekkern med hu Lise fra Sande.

Og alle de 10-12 jentene sa det samme.

Så til slutt så ga jeg meg.

Men jeg husker at hu Lise vel, sa det, at noen av jentene hadde fått gratis røyk, i en invandrerbutikk, like vel.

Tidligere på dagen.

(Som jeg ikke skjønte helt hvor dem mente var).

Så kanskje det med at søstera mi og dem, la seg på fortauet, hadde noe med det å gjøre, (har jeg tenkt seinere).

At noen av dem hadde fått gratis røyk, osv., i innvandrerbutikken?

Har jeg ihvertfall lurt på nå i det siste, når jeg har tenkt gjennom ting som har skjedd, de siste åra.

(Etter at jeg har fått blogg osv.).

Men men.

Hvem vet.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Nå kom jeg på det.

At søstera mi og Cecilie Hyde, og Camilla Skriung, og hu lille blonde.

De har kanskje bare lata som at de skulle sove ute i gata der.

Også når jeg har gått inn for å legge meg.

(Sammen med de 6-7 damene, som ble igjen, i leiligheten der).

Så har søstera mi og dem sikkert gått bort på Blitz, for å kjøpe hasj.

(Midt på natta, en natt til søndag, høsten 1989).

Er det dette som har foregått?

Det kan isåfall stemme med det, at hu Camilla Skriung, hu ble seinere leder for kvinneradioen, RadioOrakel, som holder til i Blitz-huset.

Så kanskje hu Camilla, fra Svelvik, har rota litt rundt på radio-rommet der, i Blitz-huset, for å finne hasj da, høsten 1989.

Også har hu dukket opp der seinere, for å få tak i mere hasj da.

Også har hu begynt å jobbe i Blitz-radioen da.

Litt søkt kanskje?

Hva er det egentlig som har foregått her?

Hvem vet.

Men men.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

3. mai 2011
Hellinga-tegneserie

PS.

Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.

(Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.

Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.

Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.

Men men).

Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.

Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.

Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.

Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.

Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.

(Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).

Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.

Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?

Og så hevna faren min seg på meg?

Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.

Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.

Eller hva man skal kalle det.

Så det var som et sjokk for meg.

Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.

Så var jeg ikke helt meg selv.

Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.

Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.

Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.

Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.

Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.

(Eller hva man skal si).

For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.

Så sånn var det.

Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.

Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.

Så sånn var det.

Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.

Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.

Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.

Det er mulig.

Så jeg fikk ikke tak i henne.

Enda vi løp rundt det bordet en stund.

Men men.

Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.

Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

2. mai 2011
Mer om min far og farfar

Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).

Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.

Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).

Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.

(Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).

Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.

Eller ‘Arbeid Macht Frai’.

(Det er bare to sitater jeg husker).

Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.

Var faren min så innadvendt?

Nei, han var vel utadvendt.

Men han var kanskje litt lukket da.

Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.

(Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

29. april 2011
Jeg lurer på om det er i det brune huset der, at Haldis sin venninne Solveig, (som jobbet på Scandinavian Star, som telegrafist, under ulykken), bor

PS.

Min søster Pia, fikk meg til å kjøre henne og hennes sønn Daniel, opp til Geilo, sommeren år 2000, (var det vel).

Til bryllupet til Hege Lund og Jan Snoghøj, som ble holdt på et hotell, langt oppe i en dalside, ikke langt fra en bensinstasjon, oppi der.

Dette bryllupet har jeg jo skrevet om på bloggen tidligere, og om at ingen i selskapet ville prate med meg, så jeg gikk tidlig til sengs, (på lørdagen).

(Fredagen satt jeg lenge oppe, for da satt vi en gjeng og preika, i et annet rom på hotellet vel).

På søndagen, så ble jeg spurt, om Haldis sin venninne Solveig, kunne sitte på ned til Oslo, med meg.

Og da måtte jeg vel nesten svare ja, siden jeg hadde vært hos henne og feira jul, en gang, sammen med faren min og Haldis og Christell og Pia, jula 1988, var det vel.

Men men.

Så hu Solveig satt på med meg da, ned til Oslo.

Hu satt foran, i passasjersetet, og Pia og Daniel satt bak.

(I den svarte Ford Sierraen, (som jeg kjøpte brukt, gjennom Aftenposten), og som jeg hadde fra 1998 til 2002 eller 2003 vel).

Men men.

Da vi kom fram, så klagde Solveig, på at hu trengte hjelp med å klippe gresset, og ville at butikksjefen, (meg), skulle komme å klippe plenen.

Men det fikk da være måte på, mente jeg.

Her kjører jeg gamla hele veien fra Geilo til Oslo, enda hu er venninna til stemora mi, Haldis, og ikke er i slekta mi egentlig.

Og enda jeg aldri har bodd i samme hus som stemora mi, (eller min fars nye samboer, må man vel kalle henne), Haldis, engang, (men mest bare krangla med henne).

Også skulle jeg få mas om å klippe plenen, i tillegg.

Nei da visste ikke helt hva jeg svare gitt.

(For jeg syntes at hu Solveig var litt frekk, (for å si det sånn).

Men jeg måtte svare noe, syntes jeg.

For ellers så hadde det blitt en sånn pinlig stillhet der).

Så da sa jeg bare det, at Pia sin sønn Daniel, kunne dukke opp der, og klippe plenen for henne, når han blei litt eldre.

(For han var vel bare fem år da, eller noe, vel).

Men men.

Så hu der Solveig må man kanskje være litt forsiktig med å slippe inn i bilen sin, er jeg litt redd for.

Hvis man gir henne lillefingeren, så tar a hele hånda, tror jeg.

Så en liten advarsel mot henne, hadde kanskje vært på sin plass.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jula 1988, så ble det litt dumt.

For jeg skjønte ikke hvorfor vi skulle være hos hu Solveig.

Men jeg hadde med meg finklær da, som jeg liksom skulle skifte til.

Men jeg visste ikke helt når, som jeg liksom skulle skifte, til finklær.

Så jeg ble sittende der, hele kvelden, i vanlig tøy, som ola-bukse, osv.

For ingen sa fra til meg, at nå måtte jeg skifte, før middagen, eller noe sånt.

Men men.

Og det ble litt spesielt der og, så jeg gikk og la meg ganske tidlig.

(Noe jeg egentlig veldig sjelden gjør).

For jeg følte meg ikke noe særlig hjemme der.

Men men.

Og plutselig, like før jeg sovna.

(Jeg var jo 18 og et halvt år.

Og Christell hadde vel fylt 16 år, måneden før.

Det var på den tida her, at Christell dro meg med på ungdomsdiskotek og pub, osv., inne i Drammen.

(Hvor jeg gikk på skole, og hu bodde, mer eller mindre, hos sin eldre halvbror, Jan Snoghøj, på Gulskogen).

Men men).

Og plutselig, mens jeg lå der, og prøvde å sovne.

Så gikk Christell inn på rommet jeg lå alene på.

Kun iført en sånn tettsittende, hvit ‘body’, med sånne blonder også vel, (som var nesten gjennomsiktig, må man vel si).

Og det var ikke hverdagskost, i 1988, at jentene gikk rundt i undertøyet.

(Ihvertfall ikke, når dem ikke solte seg).

Også ville hu at jeg skulle se da, og si hva jeg syntes.

Og hu var jo en barmfager og velskapt ung blondinne, som fikk servering på pub, i Drammen, på den samme tida, husker jeg, (selv om hu bare var 16 år).

Så hu var jo litt av et syn, (må man vel si), der hun sprada ganske raskt rundt på rommet ‘mitt’, kun iført den tettstittende, (og nesten gjennomsiktige), bodyen, som hu hadde fått i julegave, den samme kvelden da.

(Uten at jeg vet hvem, som hu fikk den bodyen, i julegave av.

Men men).

Og hvorfor hu skulle vise seg fram, i den sexye bodyen, det veit jeg ikke.

Kanskje det var faren min som ville at hu skulle prøve den på seg, (mens de satt nede i stua, til hu Solveig da, og snakket litt om de forskjellige julegavene)?

Eller kanskje det var Haldis eller Solveig, som ville at hu skulle prøve den?

Hvem vet.

Ut smatt hu igjen, like fort som hu hadde dukket opp, på rommet mitt, uten å si stort, annet enn at hu ba meg se på det undertøyet, som hu hadde på seg, og som hu hadde fått i julegave da.

Og uten at jeg rakk å svare noe fornuftig vel.

Så hu jenta, min fars stedatter, Christell.

Hu må jeg nok si, at var særs velskapt og feminin.

Hvis jeg skulle kommentert noe om utseende hennes.

(Siden hu dreiv og viste seg fram for meg, mener jeg).

Men men.

(Selv om hu kanskje ikke gikk for å ha vært like heldig, ‘da IQ-en ble delt ut’, for å si det sånn.

Det er mulig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

28. april 2011
Rundt her, (tror jeg), i Svelvik, så hadde vi klassefest, i 2. klasse, på Sande Videregående. Kristin Sola, fra Sande, turte ikke å komme

PS.

Jeg var jo fra Berger, som ligger midt i mellom Svelvik og Sande.

Så jeg syntes det var en slags selvfølge, å dra på klassefesten vel, selv om den var i Svelvik.

Jeg lurer på om det var hu Elisabeth, (eller hva hu het), i regnskap-klassen, som fikk til den klassefesten.

Det var ihvertfall hu som fikk til det, at vi fikk et 3. år, på videregående, handel og kontor, økonomilinja, i Sande.

Hu Elisabeth(?), hu var litt eldre enn oss andre, og jobba i en videobutikk, eller kiosk, i Svelvik, (eller noe sånt), tror jeg.

Men men.

Jeg dro på klassefesten.

Men jeg fant ut at jeg ikke hadde noen finsko.

Så det var ikke ofte jeg dro på fest, på den her tida.

(Jeg husker nå, at jeg kjøpte finsko, før EF språkreiser-festen, i Sjølyst-hallen, året etter, høsten 1988 vel).

Dette her var skoleåret 1987/88.

Og like før jeg skulle dra inn til Svelvik, med bussen.

Så fant jeg ut det, at jeg ikke hadde finsko.

Men jeg rota litt i klesskapet, til faren min.

(Som han vel ikke brukte så mye selv, for det var på mitt rom, som jeg hadde tatt over).

Og da fant jeg noen brune og sort-mønstrede skinnsko, som jeg måtte bruke, (i mangel av noen andre finsko da).

De var skikkelig, hva skal man si, ‘danseløve’, i stilen.

Så faren min, han var nok en sånn casanova-type, vil jeg si.

Ihvertfall ikke langt unna.

Han var ofte på nattklubben Baracuda, i Oslo, mener jeg å huske, at han har sagt.

På 60 og 70-tallet da vel.

Men men.

Jeg gikk egentlig best sammen med Sande-folka i klassen.

De jeg prata mest med, var vel Jan-Ivar Lindseth, og Kristin Sola, tror jeg.

(Og kanskje Snorre Skaug og Svein Hellum, fra Svelvik.

Og det hendte vel at jeg veksla noen ord med Trond Gurrik, Line Nilsen, Lene Andersen, og hu Elin fra Nesbygda, og også hu fra parfymeriet i Sande, som hadde vært i bilulykke, og som satt rett bak meg, prata jeg en del med.

Vi samarbeida om å jukse litt på prøver osv., og lagde jukselapper, husker jeg.

(Spesielt i Sos-øk. vel, for han læreren var ikke så myndig kanskje.

Noe sånt).

Men men.

Og Ove Reiersrud, fra Drammen, (som vel ikke hadde så gode karakterer, så han måtte gå på Sande VGS.), prata jeg en del med.

Han møtte jeg forresten også når jeg kjøpte finsko, i noen skobutikker, året etter, mener jeg å huske, i Drammen, før jeg skulle på den EF-språkreiser-festen, med ØA, søstera mi, Pia, og min fars stedatter Christell Humblen.

For jeg og ØA hadde vært i Brighton, og Christell og Pia hadde vært i Bournemouth, den sommeren, (1988).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 2.

Men ingen av dem, (Kristin Sola og Jan-Ivar Lindseth), dukka vel opp der, (på klassefesten i Svelvik, skoleåret 1987/88).

Men jeg satt ved siden av hu Line Nilsen, (som jeg også gikk i klasse med, på ungdomsskolen), i timene vi hadde sammen med regnskapsklassen.

Så jeg endte med å danse med hu venninna hennes, som het Randi, eller noe, tror jeg.

Ei høy og slank dame med lyst hår vel.

Så sånn var det.

Og plutselig så gikk det en summing, gjennom lokalet.

Og en kar som ikke var invitert, trengte seg inn der.

Jeg var fra Berger, så jeg var ikke så redd for Svelvik-folk egentlig.

(For Berger-folk måtte nesten være litt tøffe.

For vi hadde rykte på oss, for å være litt tøffe vel.

Blant annet så var bussruta, fra Svelvik ungdomsskole, til Berger, den var kjent for å være den værste ruta, å kjøre, (for bussjåførene), sa klasseforstanderen vår, Aakvåg, var det vel).

Så jeg gikk bort til han ‘urokråka’, husker jeg.

(For jeg kjeda meg også litt, og hadde ingen å prate med.

Og det var ikke så mange gutter der, tror jeg.

(Som kunne rydde opp).

Men men).

Og han hadde svart skinnslips, husker jeg.

(han uro-kråka).

Så jeg bare begynte å prate til han ‘inntrengeren’, og sa, ‘å jasså, du har skinnslips’, eller noe.

Og da roa han seg ned, av en eller annen grunn.

Og da skjedde det ihvertfall noe.

Ikke vet jeg hva han absolutt ville der, det var vel ikke så mye som skjedde der.

Jeg var flau, for jeg hadde de rare skoa, til faren min.

Men jeg dro nå ihvertfall dit, som jeg syntes at vel høvde seg, siden det var en stort seg grei klasse, vil jeg si.

Det var vel den klassen jeg gikk i, fram til jeg begynte å studere.

Som det var minst mobbing i, vil jeg si.

Så det var ikke dårlig.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Kristin Sola, spurte meg i klasserommet, om jeg skulle dra på klassefesten.

Så sa jeg ‘ja’.

Også spurte jeg om hu skulle dra.

Så sa hu ‘nei’.

Og så kanskje litt ‘sjokkert’, eller ‘redd’ ut kanskje.

Noe sånt.

Uten at jeg helt skjønte hva det var som var gæernt.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Dette var forresten ikke første gangen, at jeg rota i klesskapet til faren min, for å finne klær.

Første året på videregående, så pleide jeg å bruke en del av min fars kortarmede sommerskjorter, i mangel av andre klær.

Noe som bestemor Ingeborg også kommenterte, ovenfor faren min, (husker jeg), sommeren 1986 vel, (hvis det ikke var sommeren 1987), da søstera mi, Pia, og jeg, var besøk hos bestemor Ingeborg, i Stavern, i sommerferien.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 5.

Og grunnen til at jeg reagerte, på det skinnslipset, til han ‘inntrengeren’.

Det var nok ihverfall delvis fordi.

At da jeg ville konfirmeres, i 1985, må det vel ha vært.

(Fordi de fleste andre i klassen, skulle konfirmeres, og fordi Karl Fredrik Fallan vel, blant annet, i klassen hadde fortalt meg om hvor mye penger man fikk, hvis man konfirmerte seg.

Men faren min var ikke engang på konfirmasjons-middagen min.

Som bestemor Ågot lagde.

Men mora mi var der.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på).

Da hadde faren min vel, fått Haldis, til å ta meg med, til en klesforretning, på Bragernes, (ikke langt unna kinoen der).

Og da fikk jeg rosa skinnslips, og hvite ungdomsklær, (bukse og jakke vel), til å ha i konfirmasjonen.

Rune Bingen reagerte på det vel, husker jeg da, at jeg hadde rosa skinnslips, (i konfirmasjonen, i Berger kirke).

Og han sa, at han nesten bestemte seg for å gå kledd sånn selv.

(Hvis jeg husker det riktig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

27. april 2011
Jeg lurer på om det var her, som mora mi bodde, på et senter for sinnslidende vel, på midten av 80-tallet. Pia og jeg, besøkte henne, en påske vel

PS.

Før det her, så bodde mora mi, på et annet hjem, for psykisk syke, i indre Vestfold vel.

Der bodde hu, for eksempel på bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i 1987 vel.

(Faren min og Haldis, kjørte innom der, og hilste på mora mi, før vi kjørte videre til bestemor Ingeborg sin bursdag, på Hotell Wasiloff, i Stavern.

Men mora mi måtte vel bli på det hjemmet, mener jeg å huske, og fikk ikke lov til å være med på 70-års dagen til mora si vel.

Hvor det var fri bar, og slektninger på besøk fra Danmark, og det hele, husker jeg.

Og hvor bestemor Ingeborg hadde leid et helt selskapslokale da, (med en dame, som stod og serverte drinker, ved et bord, i hjørnet av det rommet), på det hotellet, i Stavern.

I etasjen over diskoteket, husker jeg.

Men men).

Så her på det andre hjemmet, må hu ha bodd i 1988 kanskje.

Noe sånt.

Så det var kanskje i påsken 1988 da, at jeg og søstera mi, besøkte mora vår her.

Hvem vet.

Etter dette så flytta mora vår til Borgheim, (like ved), hvor hu fikk sin egen leilighet.

Det er mulig at det var sommeren 1988, før jeg dro til Brighton, at mora mi bodde på dette hjemmet.

For jeg husker det, at søstera mi og mora mi, dro meg med inn til Tønsberg, (til Hennes og Mauritz, eller Cubus vel), og kjøpte en hvit bukse, og en hvit jakke, til meg, før jeg dro med ØA, til Brighton.

Så det er mulig at det var her vi bodde da.

Og at mora mi fikk den leiligheten på Borgheim seinere.

Ihvertfall så husker jeg det, at i juleferien min, fra NHI, i 1989, så besøkte jeg mora mi, på Borgheim.

Så da hadde hu flytta herfra.

Etter Borgheim, så flytta mora mi til Holterveien, i Drøbak, hvor hu døde i 1999 da.

(Hu flytta til Drøbak, da jeg hadde den røde HiAce-en, husker jeg.

For jeg kjørte henne på visning der, husker jeg.

Etter mye mas fra mora mi og søstera mi vel.

Og den HiAce-en hadde jeg fra 1996 til 1997 vel.

Så sånn var det.

Så mora mi bodde ikke så mange år i Drøbak, før hu døde.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på).

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Før hu bodde på det hjemmet, i indre Vestfold.

(Hvor ihvertfall bodde sommeren 1987, husker jeg, da 70-års dagen til bestemor Ingeborg var).

Så bodde mora mi, hos en familie, i Svelvik, (av en eller annen grunn).

Jeg husker at jeg ble med søstera mi, og besøkte mora mi der en gang.

Men jeg var ikke så på ‘godfoten’, med mora mi, (etter at hu sendte meg til faren min, i 1979, osv).

Så jeg gikk heller litt vekk fra hu, og da begynte hu unge dattera i huset, og leike og tulle med meg og søstera mi, og la et par underbukser oppå huet mitt, osv.

Så det var siste gangen, som jeg dro dit, for å si det sånn.

Søstera mi, Pia, hadde visst funnet mora mi, i en grøft, langs et jorde, ved Grunnane, tror jeg.

(Noe sånt).

Og fått henne på sykehus.

Noen måneder seinere vel.

Men hvorfor mora mi flytta inn hos en familie i Svelvik, det veit jeg ikke.

Og det syntes jeg var rimelig flaut.

Selv om jeg nesten ikke regna meg som å være i familie med henne, etter at hu sendte meg til faren min, i 1979.

Men men.

Før at hu bodde hos den familien, i Svelvik.

Så bodde mora mi, i Sande et sted, mener jeg.

Men da syntes jeg det, at mora mi flytta for nærme Berger, der hvor faren min var fra.

Så der besøkte jeg ikke mora mi, (selv om søstera mi maste), må jeg innrømme.

Før det igjen, så bodde vel mora mi på Tagtvedt, (i Larvik).

Og før det igjen så bodde hu i Jegersborggate, i Larvik.

Og før det igjen, så bodde hu på Stenseth Terrasse, utafor Drammen, mot Krokstadelva.

Og før det igjen, så bodde hu i Jegersborggate, i det samme huset, som de prøvde å selge vel.

Og før det igjen, så bodde hu i Mellomhagen, på Østre Halsen.

Før det, på ei hytte, i skogen, i Brunlanes, (sammen med Arne Thomassen, som hadde ledet arbeidet med å bygge den hytta vel).

Før det igjen, i Storgata, på Østre Halsen, fra 1974 til 1975 vel.

Før det igjen, i Vestmarka, ved Larvik, fra 1973 til 74 vel.

Før det igjen, i Toppen 4, på Bergeråsen, sammen med faren min, og Pia og meg, fra 1972 til 73 vel.

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men vi får se hva som skjer.

Vi får se.

25. april 2011