johncons

Stikkord: 80-tallet

  • På Gjerdes VGS., så hang det en lapp, fra Arnt Lund, fra Bergeråsen, som skulle selge skolebøker. Han jobba på CC Storkjøp, og jeg fikk også jobb der

    cc storkjøp

    PS.

    Jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 vakter i uka, det året jeg gikk på Gjerdes VGS.

    Jeg tok også kjøretimer, og var russ, så dette var et hektisk år.

    Søstera mi Pia, (og Cecilie Hyde), flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.

    Og da ble vi sittende oppe om kveldene og røyke og prate, osv.

    Men men.

    Det var litt artig for meg, som hadde bodd aleine fra jeg var ni år.

    Å få litt selskap der, på Bergeråsen.

    Men men.

    Det lå jo hele tiden i kortene, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående.

    Som min onkel Runar, hadde gjort, på 60-tallet vel.

    Det året på Gjerdes VGS., så var vi på 2-3 datamesser, på Sjølyst, osv.

    Og NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde stand, på ihvertfall en av de messene.

    Så sånn var det, at jeg hørte om de.

    Faren min ville at jeg skulle gå på BI, i Sandvika vel.

    Og jeg kontaktet rådgiver, på Gjerdes VGS., for å få informasjon, om BI.

    Jeg fikk istand et rådgivningsmøte, som man kunne bestille.

    Men rådgiveren, (en litt lav kar, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand vel.

    Ihvertfall møtte jeg han på stranda på Sand, en gang).

    Han ga ikke noe informasjon om BI.

    Han var bare mutt, eller ihvertfall ordknapp.

    Jeg måtte liksom dra hvert ord ut av han, og han ga ingen råd.

    Så BI, det ble det ikke til at jeg søkte på engang.

    Men jeg kom inn på NHI, på første inntak, for jeg hadde gode karakterer.

    Men NHI var en privat høgskole.

    Så studielånet strakk ikke helt til.

    Og jeg fikk meg ikke jobb, i Oslo, som i Drammen.

    (Enda jeg hadde erfaring fra CC Storkjøp.

    Noen damer fra Sande VGS., jeg såvidt kjente, (Lill og Pia fra Korea), som flytta til Oslo, (de flytta til Grønland, og bodde i en ganske falleferdig bygård), samme høst som meg, ble kjent med en som het Alf, som jobba på Jens Evensen ved Grønland T-banestasjon. Men der trengte de ikke folk, og ikke andre steder jeg sjekka heller. Men da jeg var innom i den butikken, så så jeg at det fløy ei rotte over gulvet der, og han Alf kunne også bekrefte det, husker jeg, at de hadde rotter der. Men men).

    Så de siste 2-3 månedene, av det første studieåret mitt, i Oslo, så måtte jeg få sosialstøtte, fra Ryen sosialkontor.

    Før jeg tok meg et friår, for å jobbe, på OBS Triaden.

    PS 2.

    Det første året jeg bodde i Oslo.

    Så var jeg innom bestemor Ågot, (og søstera mi Pia), på Sand, på Berger.

    I noen helger.

    Kanskje 4-5 helger, eller noe.

    Det ble litt ensomt i Oslo, noen ganger, så det kunne være litt artig, å dra å besøke bestemor Ågot.

    (Men også litt kjedelig, noen ganger kanskje.

    Men men).

    Men jeg slutta jo på CC Storkjøp, i august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.

    (For jeg ville også vekk fra Haldis-familien, som var nedlatende mot meg, og lot meg bo alene, under oppveksten, mm.

    Og jeg ble også mobba på ungdomsskolen, så jeg syntes det var greit å komme litt bort fra Bergeråsen/Sand.

    Og faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, så det var litt slitsomt for meg, som var så selvstendig, etter å ha bodd alene, fra jeg var ni år, å bo hos bestemor Ågot, som kanskje kunne være litt trangsynt og autoritær da, selv om hu ikke var så veldig sta, så det gikk vel som oftest greit.

    Det gikk ann å nesten godsnakke litt med bestemor Ågot liksom, hvis det var noe hu ikke skjønte eller likte.

    Man kunne prøve ihvertfall.

    Men men).

    Og etter at jeg hadde bodd i Oslo, i kanskje bortimot et halvt år.

    Så skulle jeg på et av mine helgebesøk til bestemor Ågot, (og Pia), da.

    Og da tenkte jeg det, (jeg dro ned på lørdagen).

    At jeg skulle stikke innom den gamle jobben min, CC Storkjøp, og hilse på.

    Og det var jo så ‘nedtur’.

    Eller ‘bomtur’.

    For det som skjedde, var at jeg møtte en kjempestressa Arnt Lund.

    Som hadde blitt noe slags sjef, eller assistent, der da.

    Etter at jeg hadde slutta der.

    Og han var jo drit sur.

    For han spurte om jeg kunne jobbe.

    Og jeg skulle jo bare si hei.

    Jeg hadde jo slutta der et halvt år tidligere.

    Og bestemor Ågot venta meg.

    Men han var jo så stressa og bare fortsatte og stresse og sverte da, og var drit sur.

    Så det var den siste gangen jeg stakk innom CC Storkjøp, for å hilse på.

    For å si det sånn.

    Hva var det han Arnt Lund tenkte på da?

    Det lurer jeg fælt på.

    Jeg hadde jo ikke kontrakt der, og hadde ikke jobba der på et halvt år, eller noe.

    Og uhøflig var han og.

    Nesten fiendtlig i tonen, vil jeg si.

    Nei dette møtet, med en sinna/rasende/stressa Arnt Lund.

    Det møtet ødela nesten hele helgebesøket mitt, i Drammen/Svelvik/Berger/Sand, hos bestemor Ågot, vil jeg si.

    Så det var litt kjedelig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Skolen jeg var russ på, lå i Drammen sentrum. Skolen hadde ikke kantine så vi spiste i Gågata osv. Der kunne jeg møte min søster Pia, som var byvanker

    gjerdes vgs

    PS.

    Jeg gikk i en klasse, som var en delt Markedsføring og Informasjonsbehandlings-klasse.

    Og vi som gikk på datalinja, (som vi kalte det).

    Vi hadde det ganske fritt.

    Cirka halvparten av timene, så satt vi i datasalen, som var til venstre inn porten der vel, i kjelleren, tror jeg.

    Og da ville ikke klasseforstander Arne Karlsen følge med på oss, omtrent i det hele tatt.

    Han ville kanskje bare dukke opp, i 5 eller 10 minutter, hver dag.

    Så vi kunne gå å kjøpe mat og sånn.

    (Ihvertfall under eksamen, som var en gruppeeksamen).

    Og jeg hadde jo drevet med programmering i Basic, som guttunge, da jeg hadde VIC-20, og en Sharp, og Commodore 128, osv.

    Så det var ikke så vanskelig for meg, å lære meg Pascal, som vi lærte dette skoleåret.

    Så dette var et greit skoleår, synes jeg.

    Noe jeg egentlig synes om alle årene på Handel og Kontor.

    Det var ganske greit liksom.

    Så jeg var vel ganske laid-back på skolen, vil jeg tippe på.

    Selv om jeg vel fikk ganske gode karakterer.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    De to første årene, på VGS., så gikk jeg på Sande Videregående, som ligger nord i Vestfold.

    Fylkespolitikerne nede i Tønsberg, de pleide visst å skryte av det, at de ikke visste hvor den skolen lå hen, (eller noe), ifølge ei i klassen, fra Svelvik, som var mye nede i Tønsberg, og drev ‘lobby-virksomhet’, for at Sande VGS., skulle få et tredjeår med markedsføring og regnskap, (noe den klassen jeg gikk i, vel var den første som fikk til.)

    Men jeg dro heller til Drammen da, for jeg syntes det virka artig å gå på datalinja, siden jeg hadde ferdigheter i programmering, mm.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    sande vgs

    PS 4.

    Sande VGS., var langt fra butikker.

    Så en brusautomat, var omtrent det eneste morsomme der.

    (Og også en kaffe/kakao-automat).

    Så sånn sett var det litt kjedelig å gå der.

    Selv om de to årene jeg gikk der, (på Handel og kontor), var langt mer rolige/harmoniske, for min del, (med mindre mobbing, osv.), enn de tre årene jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Samtidig med at vi lærte praktiske fag, som Maskinskriving, osv., så det ble ikke så kjedelig, på Handel og kontor, (syntes jeg), som jeg forestilte meg at allmenn kanskje måtte være.

    Men men.

    Jeg forestilte meg at allmenn var omtrent som ungdomsskolen, med mye gørrkjedelig pugging osv.

    (Noe jeg var glad for å slippe, for jeg tenkte på han Ole Christian Skjellsbekk og kanskje Erland Borgen og Stig Melling, fra klassen min på ungdomsskolen.

    Og tre år til med status og ‘karakterkonkurranse’, med de folka der, (som jeg syntes at kanskje var litt kjedelige), det var jeg litt glad for å slippe).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Noen sa det var en russekro her, i 88 vel. Hege Rønjom spanderte halvliter. Jeg ble invitert inn i tårnet, hvor Line Nilsen og Erik Thorhaldsson satt

    russekro

    PS.

    Og det skoleåret her, så bodde jeg på Bergeråsen.

    (Men jeg hadde kommet inn på et sånn program, mellom Buskerud og Vestfold, for elever med gode karakterer. De 10 beste i Nordre Vestfold, fikk lov til å gå på skole i Drammen da, hvor det var bedre utvalg, av studielinjer.

    Hvis jeg hadde fortsatt på Sande VGS., så måtte jeg ha gått på Markedsføring, i enda et år.

    Mens i Drammen, så kom jeg inn på Informasjonsbehandling).

    Og det gikk ikke nattbuss, til Bergeråsen.

    Så da fikk jeg den natta, (som kanskje cirka ti andre netter det skoleåret), lov av min far, Arne Mogan Olsen, til å ligge over, hos hans stesønn Jan Snoghøj, i Rødgata, på Gulskogen.

    (I det tidligere menighetshuset, i Rødgata, som jeg har hatt med bilde av på bloggen).

    Og da jeg våkna dagen etter, så var blant annet Jans lillesøster Christell Humblen der.

    Og Erik Thorhallsson, (som jobba en del for faren min, blant annet da han bygde huset til sin bror Runar, i Son).

    Og Erik Thorhallsson, kunne fortelle det, at han hadde fått nøkkelen til Hege Rønjom, kvelden før.

    Så måtte jeg fortelle det da, at jeg hadde fått en halvliter.

    Også av Hege Rønjom.

    (Som gikk for å være den peneste jenta, (eller dama som Karl Fredrik Fallan sa), i klassen, da hu gikk i klassen til meg og Fallan, før hu flytta til Svelvik, før vi begynte på ungdomsskolen).

    Og hu Hege Rønjom var en veldig pen dame.

    Hu satt oss ned ved et sånt rundt bord.

    Og begynte å si det, at en gang så kom nok jeg til å få en veldig pen dame, osv.

    Noe sånt.

    Jeg var litt uvant, med å gå på kro alene osv., men jeg måtte nesten prate med henne, syntes jeg.

    Jeg hadde ikke prata med henne, på mange år.

    Siden Ole Christian Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, dro med Hege Rønjom og meg, inn til Svelvik, for å selge noen slags lodd, for Berger skole, i 3. eller 4. klasse vel.

    Men da måtte jeg nesten prate med henne og takke ja til halvliteren hennes, syntes jeg.

    Siden vi var tidligere kjente, osv.

    Jeg burde kanskje kjøpt en ny øl til henne.

    Men jeg var ikke så vant til å gå ut på byen, på den her tida.

    Men men.

    Og hu forsvant vel av seg selv.

    En annen ting som skjedde der, var at ei jente fra Drammen vel, prøvde å få beskyttelse av vakta, mot en kar, som hadde tulla med henne, på do, eller noe.

    Jeg prøvde å hjelpe henne litt, og ei av venninnene hennes, gratulerte henne med ny type, eller noe vel.

    Men jeg kjente henne egentlig ikke.

    Men jeg var bare vant til å følge med litt kanskje, fra Bergeråsen, osv.

    Det er mulig.

    Det var vel Erik Thorhallsson, som dro meg med inn i det tårnrommet der.

    (Men det var ikke på toppen av tårnet, så jeg skjønte ikke helt før nå, når jeg så det bildet fra Google Maps, at det var et tårn-rom, som han dro meg med inn i).

    Han sa at alle Svelvik og Berger-folka satt der.

    Så jeg satt der i ti minutter kanskje, for å være høflig da.

    Men ingen sa noe der.

    Så det ble litt kjedelig.

    Det var Line Nilsen, og 3-4 andre jenter vel, som mest bare satt der som noen pyntedokker cirka.

    Så det var litt unaturlig der, syntes jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er i Fredrikshavn. En gang faren min dro med Christell, Pia og meg, til Danmark, så drakk han hele natta og jeg måtte be han parkere rundt her

    fredrikshavn 1984

    PS.

    Jeg husker jeg hadde tatt opp den sangen her, fra nærradio, og vi spilte den i bilen, (som var min fars Mercedes E230, eller noe, blå metallic vel, importert av faren min, fra Tyskland, for cirka 300.000 kroner vel, (med toll da), i 1983 eller 84 vel):

    http://no.wikipedia.org/wiki/Den_makal%C3%B6sa_manicken

    PS 2.

    Så dette må ha vært våren eller sommeren 1986.

    PS 3.

    Hvorfor vi dro til Fredrikshavn, det veit jeg ikke.

    Vi hadde en dag i Danmark, og da kjørte faren vår til Skagen.

    Etter at han hadde blitt edru på parkeringsplassen, ved kaia, i Fredrikshavn.

    Mens faren vår sov, så dro jeg med Christell og Pia, og vi kjøpte pizza, i ‘handlegata’, i Fredrikshavn, blant annet.

    Så sånn var det.

    (Etter å ha vært oppe hele natta på båten.

    Det var litt sånn, hva heter det, spenning, i ‘familien’.

    Siden jeg bodde for meg selv, osv.

    Så ingen sov hele natta, tror jeg, på veien fra Larvik til Fredrikshavn, med Petter Wessel.

    Men men).

    PS 4.

    Her kjørte faren min da, (i 1986), av en eller annen grunn:

    her kjørte faren min

    PS 5.

    En annen ting jeg husker fra den turen, er at det stod ‘Danish Dynamite’, eller noe, på is-reklame-skiltene, i Skagen.

    Så det kan stemme med at dette var i 1986.

    (For det var det året, som det var fotball-VM, i Mexico.

    Og Danmark var jo gode i fotball, på den her tiden, med Preben Elkjær og Michael Laudrup osv., vel.)

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 6.

    Da vi kom til Skagen, så fikk faren vår oss til å bli med ut ytterst på en Sand-odde.

    Jeg trodde at dette var nordpunktet på Fastlands-Europa.

    (Eller ‘kontinentet’, heter det kanskje).

    Men det er det kanskje ikke.

    Men det er vel ihvertfall der to hav møtes, tror jeg.

    (Kattegat og Skagerak, kanskje?

    Hvem vet.)

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    skagen odde

    PS 8.

    Jeg var ikke helt fornøyd med den pizzaen, i Fredrikshavn.

    For det var noe sånn innbakte greier, som jeg fikk levert.

    På grunn av noe språkproblemer, osv.

    Ikke bare var dette en pizzeria i Danmark.

    Men det var også innvandrere, fra Pakistan, eller noe vel, som jobba der.

    Så jeg fikk noe slags innbakt pizza da.

    Som jeg aldri hadde spist før.

    Men men.

    Og vi spiste heller ikke noe mat på den sand-odden.

    Vi prata vel ikke til noen heller.

    Så da faren min begynte å kjøre litt rundt i noen bakgater, (eller hva man skal kalle det), i Skagen.

    For å prøve å finne veien tilbake til Fredrikshavn da, antagelig.

    Så fikk jeg faren min til å stoppe på et gatekjøkken, som vi kjørte forbi da.

    Inne i Skagen sentrum vel.

    Og der bestilte jeg cheeseburger, eller noe, da.

    Og utafor der, så hadde de is-reklame-skilt, hvor det stod ‘Danish Dynamite’, vel.

    Og inne på gatekjøkkenet, så jobba det ei dansk dame, med lyst hår, kanskje i begynnelsen av 20-årene.

    Og jeg bestile hamburger, og fikk det jeg bestilte da faktisk.

    Hu dama skjønte hva jeg sa.

    (I motsetning til på den pizzeriaen, i Fredrikshavn, hvor det ble misforståelse.

    Men men).

    Og da sa en danske, som hang der.

    (En kar, på samme alder, som hu dama, som jobba der.

    I slutten av tenårene, eller i begynnelsen av 20-årene vel).

    Eller, hu dama, som jobba der.

    Hun spurte han unge mannen, om han kunne gi henne en tomflaske, som stod ute i lokalet.

    Og da svarte han unge mannen ‘hvis du su’r min p*k’.

    Noe sånt.

    Og så gikk han.

    Så måtte hu dama hente den tomflaska sjæl.

    Så fikk jeg burger etterhvert da.

    Men da var vel jeg den eneste som var sulten, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 9.

    Og det som var så rart.

    Det var det, at faren min, han ville egentlig ikke stoppe, på det gatekjøkkenet, i Skagen sentrum.

    Så han likte seg egentlig ikke der, tror jeg.

    Men men.

    Han sa bare ‘nei’, eller noe, på en litt sur/grinete måte vel.

    Men han stoppa likevel til slutt.

    Når jeg maste litt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 10.

    Enda mer om dette:

  • Ned her et sted, så bodde hu Cecilie Hyde, som flytta inn hos meg, sammen med søstera mi. Jeg bodde her en del, i russetida, når mormora var bortreist

    cecilie hyde bodde ned her

    PS.

    Cecilie Hyde, kunne også fortelle en gang, at mora vår, kjente mora hennes, på 60-tallet, eller noe.

    At de var på kafeteria sammen kanskje, eller noe, på 60-tallet, muligens?

    Siden mora mi bodde på Hurum-sida, og kanskje tok ferga over til Svelvik, noen ganger, siden Svelvik var den nærmeste byen?

    Hvem vet.

    De kjente ihvertfall hverandre, kunne Hyde opplyse.

    Hvor mora og faren hennes egentlig befant seg, det var aldri helt klart for meg.

    Hyde ville absolutt være med på en russekro, i Hokksund, eller Vikersund, eller noe, som jeg skulle på, mens jeg bodde hos Hyde og dem, sammen med søstera mi.

    (For jeg ble vant til å bo sammen med de her, og syntes det var litt kjedelig, når de flytta til Svelvik.

    Men men).

    Og etter at jeg ble sett sammen med Cecilie Hyde, på den russekroa, oppe i ‘Gokk’.

    (Som vi vel kalte det).

    Så ble det sagt, av Lise vel, i Markedsføringsdelen, av klassen min.

    At Hyde hadde hatt tre aborter, før hu ble 18 år.

    Dette ble sagt høyt i klasserommet vårt da, på Gjerdes VGS., i Drammen.

    Noe jeg ikke syntes noe særlig om.

    For hu Hyde bodde jo hos meg, en del, som gjest da, siden jeg nesten måtte la søstera mi bo der.

    (For hu gikk plutselig dårlig sammen med ‘Haldis-familien’

    Men men).

    Så om det var sant, eller ikke, det veit jeg ikke.

    Men Hyde kunne ihvertfall anbefale Bentsebrugata Legesenter, til meg, husker jeg, da jeg flytta til Oslo, i 1989.

    (I tilfelle jeg trengte noe legesenter, i Oslo.

    Av en eller annen grunn.

    Det var ikke fastleger, på den tida).

    Så hu hadde kanskje vært der en del da, mens hu bodde i Svelvik?

    Hvem vet.

    Så det er mye rart.

    Noe av det siste jeg prata om med Hyde.

    Det var at hu hadde fått snike-bøter, for å snike med t-banen i Oslo.

    Hu lurte på om det var hu Lill, fra Svelvik, som bodde på Grønland, sammen med hu Pia, som var adoptert fra Korea.

    (Som hadde oppgitt falsk navn, til Oslo Sporveier).

    Men det kunne jeg ikke svare på dessverre.

    Jeg bodde et annet sted i Oslo, og kunne ikke følge med på alt det hu Lill gjorde, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Grunnen til at det heter Grensegaten der.

    Det er nok det, at grensa mellom Svelvik og Strømm kommuner, tidligere gikk der, hvis jeg skulle gjette.

    Svelvik er kjent som Norges nordligste Sørlandsby, noe hu Gro-Marit, i Svelvik-avisa, en gang sa til meg, på skolebussen fra Sande VGS. vel, uten å forklare sammenhengen.

    Men men.

    Bare noe jeg huska nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • I første klasse på Sande VGS., så gikk jeg i klasse med Søren Larsen, fra Sørlandet. Faren hans var direktør, på papirfabrikken, i Selvik

    søren larsen selvik

    PS.

    Søren Larsen og jeg, var også hos Jan Rune, i Svelvik.

    (Hvor bikkja dems holdt på å bite meg i strupen.

    Men men).

    Og Søren Larsen, og Trond Johansen vel, var hjemme hos meg, på Bergeråsen.

    Det er mulig at han Søren Larsen, var et par år eldre enn oss andre i klassen, og at han hadde lappen.

    Hm.

    Larsen gikk sammen med Kenneth Sevland, og Jan-Rune, i 2. klasse, på en linje på handel og kontor, som ikke ga artium vel.

    Men men.

    Larsen ble også uvennlig, og unngikk meg, etter at han hadde vært på besøk hos meg, på Bergeråsen.

    De hadde forresten bordtennisbord, mener jeg, i kjelleren.

    (Og vel også vinkjeller).

    Men men.

    Men det er mulig at han Søren Larsen, prata dritt om meg.

    Han så litt sånn stygt/unnvikende på meg, noen ganger, husker jeg, (når jeg prøvde å få kontakt).

    Men men.

    Han var enebarn, tror jeg, og skrøyt av at han en gang hadde ‘sparka sand inn i f*tta’, på ei jente, som hadde liggi på stranda.

    Det var vel hans eneste kontakt med det motsatte kjønn, virka det som for meg.

    Men men.

    Så han har nok snakka noe dritt om meg, tror jeg.

    (Siden han vel unngikk meg, etter å ha vært på besøk hos meg, på Bergeråsen.

    Men men).

    Men hva som har foregått, det veit jeg ikke.

    Men det er vel sånn dem gjør det, på Sørlandet, at dem prater ‘bak ryggom’.

    Er det ikke sånn det er der da?

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var også sånn, at de lånte filmen ‘Terminator’, av meg, mener jeg, (på VHS).

    Og Larsen sa at de syntes den filmen var bra, mener jeg.

    Hvis ikke det var omvendt, at jeg lånte den filmen av dem.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Enda mer fra Ågot-huset. Det midterste vinduet, der pleide det å være ekstra-kontor, for Strømm Trevare. Jeg lagde Vitseposten her, rundt 1979/80

    kontor strøm trevare

  • Jeg lurte først på om det her var onkel Håkon, for han pleier å gå sånn, på Rimi. Gården tilhører Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, i 1989), og dem

    gården til gøril og dem

  • Ned her var det faren min bygde på et byggeprosjekt, da han gikk konkurs, i 1989. Butikken til Oddmund Larsen, til venstre. Bergeråsen til høyre

    bygde hus konkurs 1989

  • Her er mer av Ågot-huset. Det er soverommet til Ågot og Øivind. Ågot bytta rom, da Øivind døde, og sommeren 1989, så var det rommet til Pia og meg

    mer av ågot huset

    PS.

    Hvorfor Pia og meg skulle dele rommet til Ågot og Øivind, det veit jeg ikke.

    Men det ble ikke bestemt av meg.

    Det huset var først grønt, og så hvitt og nå gult, kan det se ut som.

    Hvem som holder til der nå, det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Søstera mi Pia, var kommunist, eller noe sånt.

    Og etter at jeg flytta til Oslo, (til Abildsø, høsten 1989, for å studere, på NHI, på Frysja), så hang hu opp en svær PLO-plakat, med bilde av en palestinsk unge, på veggen, på rommet ‘vårt’.

    Og jeg holdt ihvertfall ikke med PLO, i Midt-Østen-konflikten.

    Så etter det, så var det ikke så hyggelig, å dra tilbake til Sand/Berger, i helgene.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Grunnen til at Pia og jeg, måtte bo hos Ågot, var at faren min solge leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (like ved), i mai, 1989.

    (Mens jeg var blåruss, på Gjerdes VGS., i Drammen).

    For han gikk konkurs, etter å ha mislykkes økonomisk, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, på Sand.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.