Stikkord: 80-tallet
-
Etter løpekonkurransen, så gikk vi ned her, og plutselig tok Pia og hu jenta mosedotter, og holdt foran skrittet, mens folk som kjørte forbi glante
PS.
Pia fortalte, at hu og hu jenta, de hadde en gang, gått inn på doen, på Grand Hotell, og klint såpe utover veggene.
Så hadde de blitt ferska.
Også måtte de vaske etter seg.
Ja vel, sa jeg.
(Hvis jeg sa noe i det hele tatt).
Så gikk jeg ned mot Larvik Sentrum, (til rundt Torget der), for jeg pleide alltid å handle på lørdagene.
For jeg hadde fått med noen penger, av faren min vel, som vanlig.
20-30 kroner kanskje, som jeg kjøpte godteri og ting for da.
Så lot jeg heller søstera mi og hu jenta gå i fred, ned mot Grand Hotell der, (eller hvor de skulle).
Litt rystet var jeg nok da, da jeg gikk og handlet den lørdagen, etter den oppførselen til søstera mi og hu venninna.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får skjer.
-
På begynnelsen av 80-tallet, da jeg var på helgebesøk i Larvik, så dro søstera mi med meg hit, og fikk meg til å løpe om kapp med ei venninne av henne
PS.
Jeg var vel kanskje 10-12 år da.
Og de jentene 9-11 år da.
Og hu venninna til søstera mi, var rimelig slank og langbeint da.
Og løp fort.
Så vi løp like fort.
Og ingen av oss ville tape, så begge to løp så fort vi kunne.
(Ikke vet jeg hvorfor denne løpekonkurransen kom istand.
Det var søstera mi sin plan.
Jeg hadde heller ikke sett hu slanke jenta før.
Pia bodde jo hos mora vår i Larvik, og jeg bodde alene på Bergeråsen, på det samme byggefeltet som faren min bodde sammen med Haldis Humblen).
Søstera mi Pia skulle bare se på, av en eller annen grunn.
Både jeg og hu jenta, løp samtidig inn i et kjettinggjerde, som var vanskelig å se, når man løp i full fart.
Hu jenta ble liggende lenger enn meg, og lå med beina i været og skræva da, husker jeg, så lang hu var.
Og hu var ei ganske smekker ungjente, husker jeg det som.
Også lå hu der i en trang olabukse, på gresset der, og skræva det hu var kar om, hadde jeg nær sagt.
Da jeg gikk bort til henne, for å se om hu var ok, etter å ha kræsja med kjettinggjerdet.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Lovisenlund er forresten fotballbanen til Larvik Turn.
Det har ikke noe med at mora vår sendte søstera mi og meg for å trene turn, på Torstrand skole, noen år tidligere.
Det var vel bare et merkelig sammentreff.
Men men.
PS 3.
Etter at jeg og søstera mi og broren vår Axel og Pia sønn Daniel, besøkte bestemor Ingeborg, en gang, så ville Pia at vi skulle kjøre innom Lovisenlund, på veien hjem.
Og da var det motorcross-lyder, over høytaleranlegget, til Lovisenlund.
Av en eller annen grunn.
Sånn som jeg skjønte det.
Så her har kanskje den russiske mafiaen, med søstera mi Pia i spissen og noen ansatte i Larvik Turn, tulla med meg?
Hvem vet.
Noe var det nok ihverfall.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Den helga Petter og Christian var med til Larvik, så ville mora mi gå tur, i Bøkeskogen, og da klagde de på at hu vrikka så fælt på rumpa, når hu gikk
PS.
En annen gang, som jeg var på besøk hos mora mi i Larvik.
Etter at Tove Grønli, (mora til Petter og Christian), hadde daua vel.
(Og Petter og Christian hadde flytta til faren sin i Mexico).
Så satt jeg meg ned i en lenestol, i stua, i Jegersborggate.
Og da bare plutselig satt mora mi seg, ned på fanget mitt, (mens jeg var 11-12 år kanskje).
Og begynte å vrikke på rumpa, og gni rumpa si mot fanget mitt, mens jeg satt i den stolen da.
Jeg var jo en tynn gutt, så mora mi veide nok fortsatt mer enn meg, da det her skjedde.
Dette var mens Arne Thomassen satt i sofaen i den samme stua, og sa ‘nei’, eller noe, til mora mi da.
Så mora mi likte kanskje ikke at jeg hadde kontrollen osv., men prøvde å gjøre meg kåt, eller noe, tror jeg.
Av en eller annen grunn.
Så man kan si mye rart om mora mi.
Men at hu var normal, det kan man nok ikke si, dessverre.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
