Stikkord: 80-tallet
-
På hjørnet her, så lå den bygningen, hvor faren min fant noen Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet, som jeg og kusina mi Lene fikk
PS.
Den røde bygningen der, den pleide å være svart/brun vel.
Og jeg mener at det var der, (eller i en bygning, som lå ved siden av, som så cirka lik ut).
At min farmor, Ågot, sine søstre, Margit og Anne, hadde systue.
(På 60-tallet vel, før jeg ble født, tror jeg).
De starta seinere systue, på Strømsø, i Drammen.
Og de har/hadde ei hytte, nedafor Snippen, hvor dem satt og spilte bingo, når det var drive in bingo der, i regi av Berger IL.
Men jeg fikk aldri slippe inn i hytta, merkelig nok.
Jeg fikk kun være utafor der, når jeg var med Ågot ned dit.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her bodde Linda Moen, som min far sa at var min firemenning, og som gikk i klassen min, og noen ganger henta sagflis til kaninen sin, på verkstedet
PS.
Hu der var generelt ganske ufordragelig, mot meg, (vil jeg si).
Mora mi, (Karen Ribsskog), kom på besøk, i ‘Ågot-huset’, (hvor jeg var etter skolen, og spiste middag), og ba meg om å slutte å bare sitte inne i Ågot-huset, etter skolen, og bare lese avisa, og løse kryssord, (sammen med bestefar Øivind, og bestemor Ågot), og heller begynne å spille fotball, (på Berger IL).
Og da var faren til Linda, Leiv Moen, trener, og Linda og Lene Andersen, (også i klassen min), var på laget.
Så sånn var det.
Da jeg gikk i 9. klasse, og min fars stedatter, Christell Humblen, gikk i 7. klasse vel.
Så dukka plutselig Christell opp, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret 4B.
Og spurte om det var sant, at Linda Moen, hadde barbert kjønnshårene sine, til form av et hjerte.
(Noe som var nesten uhørt, i mine ører, må jeg si, midt på 80-tallet, om en 15-16 år gammel jente).
Men men.
Men jeg måtte svare Christell, (som sant var), at det visste jeg dessverre ikke.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Da vi bodde i Mellomhagen, så sykla jeg et par ganger, til banen til Halsen. Jeg spurte noen gutter om å få være med å trene, men fikk ikke lov
PS.
Men i Larvik, så skjedde faktisk det.
At jeg hørte noen gutter i klassen, (på Torstrand skole), bable om noe fotball-trening.
Og da fikk jeg faktisk være med på noe sånt som en trening og en kamp, for Fram sitt 3. lag, tror jeg det var.
Men jeg huska ikke helt hvem de gutta var, som babla om fotball-trening.
Så det blei med den ene kampen.
Men det var bedre enn på Halsen, hvor jeg ikke fikk lov til å være med på en trening, engang.
Men på Berger, så spilte jeg vel noe sånt, som kanskje 50 kamper tilsammen, på den første halvdelen av 80-tallet.
Fra knøtter til gutte-lag, var det vel.
Noe sånt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Bak autovernet, er det et 10 m. høyt stup, ned til elva Fossekleiva, på Berger. Onkel Martin, kjørte ut der, på MC, på 70-tallet. Han som satt på døde
PS.
Jeg flytta jo fra mora mi i Larvik, til faren min på Berger, i 1979, da jeg var ni år gammel.
Og det var farfaren min, Øivind Olsen, som fortalte meg det, at onkel Martin, (min mors bror), hadde kjørt ut her, på MC, og drept han som satt bakpå, noen år tidligere da.
(Og Øivind fortalte også, at etter at den ulykken med onkel Martin og han som satt bakpå skjedde, så måtte de bygge om på veien, ved Berger-kafeen der da).
For jeg gikk bort til ‘Ågot-huset’, hver dag etter skolen, for å spise middag.
For faren min var ungkar, men jobba på snekkerverkstedet til faren sin, Øivind, på Sand, som er kanskje en eller to kilometer fra dette stedet her, i motsatt retning, som bildet er tatt.
Trehuset på bildet, er den tidligere Berger-kafeen.
Berger-kafeen, var det eneste stedet, hvor man kunne kjøpe godteri, på Berger, på søndager.
(På 80-tallet).
En gang, en sommerferie, eller noe, så var onkel Runar og dem, i Ågot-huset, på besøk, fra Follo.
Og da, så ble det til, at jeg og fetteren min Ove, (som var et par år yngre enn meg), og hans to yngre søstre, Heidi og Susanne, skulle gå til Berger-kafeen, og kjøpe godteri.
En gåtur på kanskje 20 minutter, fra Ågot-huset.
Dette var vel på begynnelsen av 80-tallet.
Så jeg var vel 11-12 år gammel.
Og Ove kanskje 9-10 år.
Noe sånt.
Og da vi kom til stupet der.
Så begynte Ove å gå på _utsida_ av autovernet, mens han holdt seg fast i toppen av gjerdet der da.
Skikkelig galning, med andre ord.
Jeg vet ikke om dette var for å prøve å få meg til å gjøre det samme?
Og så dytte meg ut?
Jeg har ihvertfall lurt på det, et par ganger, i ettertid.
Normalt, kan man ihvertfall ikke kalle det ‘stuntet’, som Ove gjorde.
Mens jeg og søstrene hans, gikk på den ‘normale’ sida av autovernet.
Men men.
Så min to år yngre fetter Ove, fra Vestby og Son, han er nok en galning, dessverre, må man vel kanskje si.
Man kan vel ihverfall ikke si at han er normal.
Som tar en sånn risiko.
Hvis han hadde mista taket så hadde han nok daua, for det er langt ned, og den elva/fossen, er full av spise steiner, osv.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Seinere på 80-tallet, så var det en rettsak, i Larvik Tingrett, hvor det ble bestemt det, at også søstera mi, Pia, skulle bo hos faren min på Berger.
(Selv om han egentlig bodde hos Haldis, hvor søstera mi Pia også ble boende).
Etter at hu hadde rømt hjemmefra, fra et hus i Hestehavna på Tagtvedt, hvor mora mi flytta til, etterhvert, (etter at dem solgte huset i Jegersborggate).
Axel ble også tatt fra mora vår, og ble flytta til sin far, Arne Thomassen, som da ble sammen med Mette Holter, (pga. at Axel skulle ha en mor, virka det som for meg, fra det Mette Holter fortalte, på 90-tallet. At hu bare ble huka tak i da, og satt i en mors-rolle, for Axel. Noe sånt).
På midten av 80-tallet, så var Axel, på besøk hos meg, der jeg bodde aleine, i Leirfaret 4B.
Han var jo født i 1978, så dette var før han var 10 år vel, og mens han bodde i Parkveien i Oslo, tror jeg, hos Mette Holter.
Da gikk vi til Berger-kafeen, en dag, en sommerferie, i 1986 eller 1987 kanskje.
Det var jeg og Pia og Axel.
Og da vi kom til Berger-kafeen.
Så begynte Axel, (som hadde kanskje 50 kroner, eller 100 kroner, til å kjøpe godteri for).
Han begynte å tulle med dama bak disken på Berger-kafeen.
Og brukte mye lenger tid enn normalt.
Og tulla og sa sånn, ‘jeg skal ha en av dem’, (og så tok han kanskje en overdrevent lang pause), også sa han noe sånt som, ‘og en av de’, osv.
(Eller kanskje ‘nei, en av de istedet’).
Enda det var vanlige var å si ‘en krone av de’, osv.
Men Axel bare gjorde seg dum, (virka det som for meg), og gjorde narr liksom.
Og lot de andre kundene vente, osv.
Han treiga seg.
Og brydde seg egentlig ikke om godteriet.
Men syntes det var morsomt, å tulle med kiosk-dama, og liksom overdrive det, at man kunne velge godteri selv da.
Han liksom var ‘vrang’ da, med vilje, kan man si.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg huska nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Bak de løvtrærna der, i Larvik, så lå Larvik Tingrett, mener jeg.
(Ihvertfall på 80-tallet vel).
Hvor min søster, Pia Ribsskog, ble dømt til å bo hos min far, på Berger.
Og vår mor, Karen, mista foreldreretten for Pia da.
I 1983, mener jeg at det her var.
Så sånn var det.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Etter løpekonkurransen, så gikk vi ned her, og plutselig tok Pia og hu jenta mosedotter, og holdt foran skrittet, mens folk som kjørte forbi glante
PS.
Pia fortalte, at hu og hu jenta, de hadde en gang, gått inn på doen, på Grand Hotell, og klint såpe utover veggene.
Så hadde de blitt ferska.
Også måtte de vaske etter seg.
Ja vel, sa jeg.
(Hvis jeg sa noe i det hele tatt).
Så gikk jeg ned mot Larvik Sentrum, (til rundt Torget der), for jeg pleide alltid å handle på lørdagene.
For jeg hadde fått med noen penger, av faren min vel, som vanlig.
20-30 kroner kanskje, som jeg kjøpte godteri og ting for da.
Så lot jeg heller søstera mi og hu jenta gå i fred, ned mot Grand Hotell der, (eller hvor de skulle).
Litt rystet var jeg nok da, da jeg gikk og handlet den lørdagen, etter den oppførselen til søstera mi og hu venninna.
Men men.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får skjer.
-
På begynnelsen av 80-tallet, da jeg var på helgebesøk i Larvik, så dro søstera mi med meg hit, og fikk meg til å løpe om kapp med ei venninne av henne
PS.
Jeg var vel kanskje 10-12 år da.
Og de jentene 9-11 år da.
Og hu venninna til søstera mi, var rimelig slank og langbeint da.
Og løp fort.
Så vi løp like fort.
Og ingen av oss ville tape, så begge to løp så fort vi kunne.
(Ikke vet jeg hvorfor denne løpekonkurransen kom istand.
Det var søstera mi sin plan.
Jeg hadde heller ikke sett hu slanke jenta før.
Pia bodde jo hos mora vår i Larvik, og jeg bodde alene på Bergeråsen, på det samme byggefeltet som faren min bodde sammen med Haldis Humblen).
Søstera mi Pia skulle bare se på, av en eller annen grunn.
Både jeg og hu jenta, løp samtidig inn i et kjettinggjerde, som var vanskelig å se, når man løp i full fart.
Hu jenta ble liggende lenger enn meg, og lå med beina i været og skræva da, husker jeg, så lang hu var.
Og hu var ei ganske smekker ungjente, husker jeg det som.
Også lå hu der i en trang olabukse, på gresset der, og skræva det hu var kar om, hadde jeg nær sagt.
Da jeg gikk bort til henne, for å se om hu var ok, etter å ha kræsja med kjettinggjerdet.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Lovisenlund er forresten fotballbanen til Larvik Turn.
Det har ikke noe med at mora vår sendte søstera mi og meg for å trene turn, på Torstrand skole, noen år tidligere.
Det var vel bare et merkelig sammentreff.
Men men.
PS 3.
Etter at jeg og søstera mi og broren vår Axel og Pia sønn Daniel, besøkte bestemor Ingeborg, en gang, så ville Pia at vi skulle kjøre innom Lovisenlund, på veien hjem.
Og da var det motorcross-lyder, over høytaleranlegget, til Lovisenlund.
Av en eller annen grunn.
Sånn som jeg skjønte det.
Så her har kanskje den russiske mafiaen, med søstera mi Pia i spissen og noen ansatte i Larvik Turn, tulla med meg?
Hvem vet.
Noe var det nok ihverfall.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
