johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Farmora mi sa at jeg hadde skutt hull i vinduet til soverommet hennes, da jeg leikeskøyt med en svak luftpistol. Men jeg tror de må ha boret hull

    borra et hull

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10025616

    PS.

    Jeg skøyt Kjetil Holshagen i beinet, med den samme luftpistolen.

    (Som jeg hadde kjøpt på postordre fra Sverige.

    Midt på 80-tallet vel, da jeg var i begynnelsen av tenårene.

    Rune Bingen i klassen min, fra Berger, hadde samme slags luftpistol.

    Den så ut som en Glock vel.

    Og Kjetil Holshagen, visste at Rune Bingen hadde en sånn luftpistol.

    Og dro meg med ned til Rune Bingen, for å se på den luftpistolen, når jeg spurte.

    For 200 kroner, eller hva den luftpistolen kosta igjen, det var mye penger på 80-tallet.

    Men men).

    Grunnen til at jeg skøyt Kjetil Holshagen, var fordi at han angrep meg, (som om han skulle banke meg opp), da jeg satt i sofaen min, med den luftpistolen i hånda da, i ‘Erik-huset’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, en gang han Kjetil Holshagen var på besøk der, (noe han ganske ofte var, siden vi var noe slags kamerater vel. Noe sånt).

    Og da traff jeg han i beinet, på kort avstand, mener jeg.

    (Den luftpistolen var som en ertepistol omtrent).

    Og jeg tror ikke at luftpistol-kula gikk gjennom buksa til Kjetil Holshagen.

    Da hadde han nok klaget enda mer.

    Men gjennom vinduet til Ågot skulle den liksom ha gått.

    Nei, det var nok noe tullball, er jeg redd.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Bestemor Ågot

    Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.

    Og at hu var kristen og aldri drakk osv.

    Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.

    Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.

    At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)

    Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.

    Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?

    Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.

    Så en ting hadde kanskje vært greit.

    Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.

    Hm.

    Det blir kanskje litt mye?

    Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.

    Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.

    Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.

    Noe sånt ihvertfall.

    Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Sånn helt ut av løse lufta.

    Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.

    Eller snill da.

    Det vet jeg ikke helt.

    Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.

    Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.

    Siden de synger om en liten djevel i den.

    Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Mer enn ti år tidligere.

    Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.

    Så spilte broren til Heidi, Ove.

    Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.

    Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.

    Og skal ha det til at jeg er en djevel?

    Hvem vet.

    Et råd ihvertfall.

    Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.

    Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.

    De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.

    Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.

    Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).

    Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).

    Men det jeg egentlig kom på nå.

    Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.

    En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.

    Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.

    For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.

    Så det kan ha vært da.

    Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.

    Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.

    Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.

    Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.

    Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.

    Om sommeren da.

    Noe sånt.

    Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.

    I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.

    Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.

    Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.

    Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.

    Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Men det Heidi gjorde da.

    Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.

    Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.

    Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.

    Dem kjente vel ikke hverandre så bra.

    For broren min var jo der bare noen få ganger.

    Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.

    Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.

    Før hu plutselig kalte han Axa da.

    Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.

    Det er mulig.

    Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.

    Hu Heidi Sundby f. Olsen.

    Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.

    I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.

    Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.

    Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.

    Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.

    Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.

    Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.

    Og jeg sa vel ‘ja’.

    Og da var jeg homo, skjønte jeg.

    Så den oppførselen der.

    Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.

    Og så skulle vi gå ut og ta en øl.

    Vi havnet på Grønland vel.

    Men så ble ikke det noe av.

    Muligens fordi det var i romjula tror jeg.

    Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.

    Men det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.

    Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.

    Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.

    På slutten av 90-tallet.

    Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.

    Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.

    Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.

    Det er mulig.

    En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.

    Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.

    (Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.

    Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).

    Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.

    Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Så vi frå se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Berger Museum sin Facebook-side, (som kanskje skal ta vare på min og min farmor Ågot Mogan Olsen sin fortelling)




    • Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

      svelviksposten.no

      Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


      12. august kl. 12:04 · · · Del


      • 4 personer liker dette.


        • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


          12. august kl. 21:53 · ·


        • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


          13. august kl. 11:29 · ·


        • Erik Ribsskog


          Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

          Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

          Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

          Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

          Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

          Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

          Hva er det arkivet som nevnes forresten?

          Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

          Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

          (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

          Men men.

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          23. august kl. 03:19 · · 1 person


        • Berger museum


          Hei Erik!
          Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

          Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

          En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

          Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

          Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

          Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

          For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

          Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

          Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


          16. oktober kl. 17:05 · ·


        • Erik Ribsskog


          Ok,

          jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

          Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

          Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

          Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

          Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

          Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

          Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

          Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

          Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

          Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

          Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

          Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

          Det hadde vært artig å sett.

          Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

          Veldig artig å få svar uansett!

          Mvh.

          Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

          16. oktober kl. 17:18 ·


        • Berger museum


          Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

          Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

          Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

          Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

          Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

          Lykke til!

          16. oktober kl. 23:04 · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

          Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

          Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

          Men jeg har ikke fått noe svar.

          Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

          Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

          Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

          Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

          For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

          Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

          Men det ville hu ikke.

          Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

          I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

          Kanskje det var det Jebsen sa?

          Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

          Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

          Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

          Men det skal jeg ikke si sikkert.

          Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

          Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

          Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

          Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

          Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

          Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

          Men det var hyggelig å få svar.

          Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

          Igjen takk for svar!

          Mvh.

          Erik Ribsskog

          16. oktober kl. 23:20 ·


        • Berger museum


          Hei Erik!

          Jeg skal spørre Jørg Jebsen om han kan huske historien din!
          Jeg vet ikke hvor du har sendt e-post, men det kan ikke ha vært til Jørg Jebsen da han ikke har e-post. Men jeg skal høre med han når jeg ser han neste gang!

          Vennlig hilsen Hanne S. Ø. Butvillo


          22 timer · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          det høres bra ut!

          Jeg sjekka det nå, og jeg sendte det til Nord-Jarlsberg museene, siden jeg så at det var de som ga midler til Berger musum, og siden jeg vel ikke fant e-post til Berger museum.

          Dette var før denne Facebook-gruppen og bloggen dukket opp.

          Her er mer om dette:

          Erik Ribsskog
          <eribsskog@gmail.com>

          Sun, Jan 10, 2010 at 1:03 AM

          To:
          post@n-jm.org

          Hei,

          jeg fant ikke noe e-post adresse, for kontaktpersonene til Berger museum, så jeg sender det her til Nord-Jarlsberg museum, siden jeg så at Berger Museum fikk midler gjennom dere.

          Min farfar, Øivind Olsen, jobba som snekker ved Berger fabrikkene, fra før krigens dager vel, og i en del år etter krigen, med å snekre noen slags stamper, for å rengjøre tekstiler i, eller noe.

          Så startet han eget snekkerverksted i nabobygda Sand, på 50 eller 60-tallet, Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, da faren min tok over mer og mer.

          Men jeg har ikke noe kontakt med familien min lengre, etter at min søster Pia Ribsskog og min stesøster Christell Humblen, fortalte meg at faren min, Arne Mogan Olsen, hadde mistbrukt søstra mi som lita jente, da vi var i bryllup i slekta til Haldis, i Kr. Sand, i 1989, og Jan Snoghøj, Haldis' sønn, var også der.

          Faren min og Haldis lot meg bo alene i Hellinga 7B og Leirfaret 4B fra jeg var ni år.

          Så da jeg flyttet til Oslo for å studere, i 1989, så brydde jeg meg ikke så mye om at faren min solgte barndomshjemmet mitt, og at jeg ikke hadde noen penger eller eide noe, jeg var bare glad for å komme meg vekk fra familien min og folka i klassen, fra Berger, som pleide å mobbe meg mye, spesielt på ungdomsskolen.

          Men i 2003 og 2004, så overhørte jeg i Oslo, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', som jeg ikke skjønner hva egentlig er, eller hvorfor jeg er forfulgt av.

          Så jeg har flytta/flykta til England.

          Og nå prøver jeg å finne ut mer om familien min, for å prøve å skjønne om det her med 'mafian' har noe med familien min å gjøre.

          Øivind gifta seg jo med Ågot Mogan, på slutten av krigen, tror jeg.

          Mora mi bodde i Larvik, så Ågot var nesten som mora mi, siden hu bodde på Sand, så jeg var der hver dag de første årene jeg bodde på Bergeråsen, for å spise middag osv., i huset til Ågot og Øivind, som var bygget i forbindelse med Strømm Trevare.

          Så jeg brydde meg ikke så mye om skolen og det som skjedde der, for jeg syntes det var så artig, at vi hadde egen familiebedrift, hvor farfaren min blant annet leverte elementer til Jensen Møbler, og de lagde køyesenger, og de begynte med vannsenger, på 80-tallet.

          Men jeg var vant til fra Larvik, å være best i klassen, så jeg prøvde å fortsette å være det på Berger og, selv om jeg nesten så på skolen som noe heft.

          Men men.

          Men faren min gikk jo konkurs, etter et mislykket byggeprosjekt i Sandsveien, i 1989 vel.

          Familien Sand klagde på at faren min ville bygge for mange hus, og det kan ha vært i sammenheng med at jeg og søstra mi møtte Turid Sand, på Rødtangen, sommeren 1988, og da fortalte hun oss, at hun hadde latt en kar fra Oslo fingre henne, og hun oppfordra søstra mi til også å ha det litt gøy.

          Jeg var en litt stille gutt, etter å ha bodd alene i alle disse årene, så jeg fortalte ikke om dette til noen.

          Søstra mi, som bodde nede hos Haldis, ba meg også om å holde kjeft.

          Men det er vel litt drøyt av henne, å si at jeg ikke kan fortelle videre hva jeg hører, og hun har jeg også brutt kontakten med da.

          Så sånn er det.

          Noen av brødrene til Øivind har bodd på Holmsbu, på Støa, eller Bergstø, som det heter.

          Jeg tror at han ene var kunstmaler, men jeg er ikke helt sikker.

          Eller muligens fisker.

          Noe sånt.

          Dem hadde visst masse malerier av Kittelsen.

          Men faren min vil ikke arve de grandonklene sine på Holmsbu, så jeg og søstra mi, vi arver noe sånt som 1/9 hver.

          Av en eller annen grunn.

          Jeg lurer på om grunnen er at faren min er Jebsen-sønn.

          For, Ågot fortalte meg, at under krigen, så bestilte fabrikkeier Jebsen ei flaske sprit i Ågot sitt navn, antagelig siden Ågot var tjenestepike, på Berger Gård.

          Så hadde postmann fortalt Ågot om det her da, og mobba henne og spurt hvorfor hu hadde kjøpt sprit i posten fra polet i Drammen.

          Så hadde Ågot blitt sinna, siden fabrikkeieren hadde brukt rasjoneringskortet hennes, til å kjøpe sprit på.

          Så hu hadde tatt med flaska ned til 'n Ola, mener jeg det var hu sa.

          Så om det har blitt noe afære mellom Ågot og Jebsen av det her, og at faren min, som er født høsten 1944 vel, egentlig er sønn til Jebsen, har jeg lurt på, siden han ikke vil ha arven etter brødrene til Øivind osv.

          Så det er mye rart.

          Jeg veit at mormora mi, Ingeborg Ribsskog, er fra Danmark og hadde en morfar som var øverstkommanderede mellomkrigsgeneral i Danmark, Anders Gjedde Nyholm, enten adelig gjennom Ove Gjedde antagelig, eller Charlotte von Geldern av kurlandsk adel, har jeg lest.

          Min mormor sa gammel dansk adel, men det må vel enten bli skånsk eller kurlandsk da.

          Hvem vet.

          Min mormor arvet baron-paret Adeler, siden de døde barnløse, og baronessen var henne tante vel, Magna Heegaard.

          Så jeg lurer på om mora mi ble baronesse, siden hun var den første i en norsk gren.

          Og mora mi var Ingeborgs beste barn.

          Og de pengene ble satt i et hus i Jegersborggate, på vegne av mora mi som ble sett på som å være sinnsyk da.

          Og de solgte huset i 1982 vel, og tok 50.000 under bordet, sa de nye eierne.

          Kanskje det var mora til morfaren min Johannes Ribsskog, som hadde gjort mora mi sinnsyk som barn.


          19 timer ·


        • Erik Ribsskog


          Ingeborg fortalte meg ihvertfall at hun som er fra Dørumsgård-slekten i Skedsmo, skulle passe mora mi, da mormor mi skulle ha tante Ellen, og da hadde visst ikke hun Rælingen-lærerinna Ribsskog født. Dørumsgaard, vaska grytene hu hadde brukt, så kjøkkenet så visst ikke ut, og hu var visst plaga av tungsinn, eller noe, tror jeg.

          Hvem vet.

          Ågot var jo fra Rollag i Numedal, selv om mange av søsknene hennes også flytta til Berger og Svelvik.

          Søstrene hennes Margit og Anne hadde systue på Sand og seinere Strømsø.

          Faren til Ågot var Nils 'i Dalen' Mogan, som jeg tror var skogfinne.

          Enten han eller mora Birgit Mogan, som arva gården Mogan i Rollag, selv om hu var adoptert.

          Så det at faren min lot meg bo alene på Bergeråsen, det kan ha vært noe sånn skogfinne-greier, siden mormora mi var langt ute i slekta, fra noe kurlandsk adel, eventuelt.

          Og Haldis, mora til Christell, er fra Tysnes, som er like ved baroniet Rosendal, så de kan ha tulla med meg, siden de kanskje visste om det at mora mi var baronesse da, (etter Cort Adeler), og at de kanskje ikke ville ha utfordrere til baroni Rosendal, for da ble ikke de så unike og fine, da kanskje.

          Noe sånt.

          Øivind hadde ikke lappen og bil, og satt mest i sofaen og løste kryssord, og var ukonsentrert, og skjærte seg i fingra nede på verkstedet.

          Han likte ikke å gå til legen.

          Han sa at Johannes, morfaren min, ikke var noe flink politiker i Sætre, for han kunne foreslå en ting, og så stemme mot sitt eget forslag.

          Så sånn var det.

          Øivind døde ganske tidlig på 80-tallet vel, og ville ikke begraves i Berger kirke, skjønte jeg.

          I begravelsen i Svelvik kirke, så kalte presten han for 'Eivind', den største kransen var fra Jensen Møbler A/S, og jeg tror at onkel Runar og tante Inger fra Sande, fikk kusina mi Heidi til å begynne å grine.

          Hu grein ihvertfall høyt.

          Det hørtes falsk ut for meg ihvertfall.

          Etter at Øivind døde, så ba Ågot meg om å sove på Sand en natt vel, i det ytterste rommet, av en eller annen grunn.

          Hu ga meg også en femmer fra frigjøringen, med jord på, og sa at den fant Øivind en gang, og han hadde nok ønsket at jeg fikk den mynten, sa Ågot.

          Det må vel ha vært omtrent det eneste Øivind eide, vil jeg tro.

          Som han ikke eide sammen med Ågot, av veggklokker og sånn da.

          Men men.

          Ågot sa at Øivind ikke hadde vært noe snill mot henne, og jeg fortalte det til sønnen hennes Håkon, som ikke gjorde noe for å trøste Ågot.

          Da Øivind døde på Horten sykehus, så spurte faren min om jeg skulle bli med dem og se på liket.

          Men så sa tante Tone, at jeg ikke burde det, så jeg hørte på henne.

          Mens hennes egen sønn, Tommy, som er yngre enn meg, ble med Håkon og faren min, og så på liket.

          Så der ble jeg litt finta ut, må jeg si, og Håkon fikk et hardt utrykk i øya, da han hørte at jeg ikke skulle være med å se på liket, husker jeg.

          Så det er mye rart her.

          Så hvis dere har noe opplysning om hvor Øivind var fra, så hadde det vært artig å vite.

          De brødrene hans i Holmsbu, de tror jeg henter Sandersen og sånn, og det får jeg ikke egentlig til å passe, siden Øivind het Olsen.

          Men kanskje det er noen andre som skjønner det.

          Så det er mye rart, det er helt sikkert.

          Så jeg håper dere kan sende dette til riktig person ved Berger museum, (men kanskje ikke Jurg Jebsen, som jeg så at stod som en av de ansvarlige der, siden farmora mi rappa den spritflaska av faren hans under krigen, så kanskje han ikke vil svare på grunn av det).

          På forhånd takk for eventuell hjelp!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          19 timer ·


        • Berger museum


          Hei igjen Erik!

          At du ikke har fått svar når du har sendt melding til Nord-Jarlsberg grunner nok i at vi (jeg jobber som konservator i Nord-Jarlsbergmuseene) er i omorganisering og verken gamle mailadresser eller telefonnumre virker lengre. Snart har vi heller ikke kontor der vi brukte å ha det – så alt er altså litt kaotisk.

          Jeg har nå lagret fortellingen din i et dokument på pc'n min og skal forsøke å finne mer ut av dette. Eventuelt kan du henvende deg til Finn Bingen som er formann i museumsforeningen om du ikke skulle være fornøyd med de svarene du får fra meg.

          Viktig!!!!
          Jeg foreslår imidlertid at vi – du eller jeg sletter de innleggene dine som er svært personlige, siden du nevner både navn og hendelser som er vanskelig å verifisere. Om du selv vil lagre kommunikasjonen vår før sletting i tillegg, kan du gjerne gjøre det. Jeg lar det derfor stå til i morgen før jeg sletter det.

          Det har med personvern å gjøre, og har ikke noe med at din historie ikke er viktig å ta vare på. I Nord-Jarlsbergmuseenes arkiv har vi en del materiale som forteller om oppvekst på Berger, så jeg legger fortellingen din sammen med dette materialet, om det er greit for deg.

          Mye av det du ønsker svar på, er det nok din egen familie og venner som må bidra med, men jeg skal absolutt gjøre et forsøk. Nå har jeg også e-postadressen din så jeg kan sende deg info der.

          Med vennlig hilsen Hanne

          for 50 minutter siden · ·


        • Erik Ribsskog


          Hei,

          ja, det synes jeg er veldig fint, hvis noen tok vare på fortellingen min, (og min farmor Ågot's), i arkivene til museet.

          Jeg bodde jo også aleine på Bergeråsen, fra jeg var ni år, i Hellinga 7B og Leirfaret 4B, (for faren min bodde nede hos Haldis da).

          Uten at noen brydde seg, virka det som, så det hadde vært en bra ting, hvis min fortelling om dette ble tatt vare på, ihvertfall.

          Du sier jeg burde ta det med familien.

          Jo, jeg er enig, men jeg har jo overhørt i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', og ble forsøkt drept på min mors bror Martin Ribsskog sin gård, i 2005.

          Så dette er jo egentlig en politisak og ikke en familiesak eller Berger Museum sak kanskje.

          Men politiet nekter å etterforske og fortelle meg hvem denne såkalte 'maifan' egentlig er.

          Og Christell, datteren til Haldis, hun vil ikke snakke om gamle dager.

          Søstera mi, Pia, hu vil ikke være venn med meg på Facebook, og hu røyker også litt vel mye hasj, synes jeg, så jeg vet ikke hvor mye jeg stoler på henne nå, etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt.

          Det samme med mine mors søsken, tante Ellen som bodde på Hurum, og Martin som også har bodd på Holmsbu og Sætre, og jobba for faren min, på det nevnte snekkerverkstedet på Sand, og som kjørte ut ved Berger-kafeen på motorsykkel en gang, sånn at han som satt bakpå døde, ut i juvet i Fossekleiva der, det er vel 10 meter ned, eller noe.

          Men men.

          Og faren min, han lot meg jo bo alene som barn da, og han driver nå å bølleringer, etter at Odd Einar Pettersen, sa til meg, at faren min hadde flytta til Tønsberg, men det stemte jo ikke.

          Men jeg tenkte jeg måtte sjekke, selv om jeg sjelden prater med faren min.

          Og etter det så begynte faren min, Arne Mogan Olsen, å bølleringe, en 30-40 ganger, eller noe, hit til England.

          Så han har jeg kutta ut for godt nå, må jeg innrømme.

          Det er ikke så greit å ta ting med familien, når de er som kriminelle, (må jeg nesten si), mener jeg.

          Men jeg skjønner også det du skriver, om at dere ikke kan ha private ting stående på denne Facebook-siden.

          Så du får bare se hva som går over grensen, av hva jeg har skrevet, som dere ikke kan la bli stående, og eventuelt sensurerer det, med hensyn til personvernet, som du skriver.

          Jeg har jo lov å skrive om hva som har skjedde meg, men jeg skjønner at dere også har regler, for hva som passer å bli publisert, på deres Facebook-sider etc.

          Bingen, det navnet kjenner jeg, Rune Bingen gikk i klassen min.

          Jeg var på diskoteket Madonna, i Holmestrand, (søstera mi dro meg med), og da fikk Rune Bingen en spesiell kar til å sitte foran med et styre, (en som virka helt 'mongo'), og lot som at han kjørte.

          Det skulle kanskje forestille meg, at jeg trodde jeg kjørte, i forhold til søstera mi, som også satt på med Rune Bingen, tilbake til Berger.

          Her er det nok noe illuminat, eller noe, tror jeg.

          Men men.

          Jeg skal ha det i bakhodet ihvertfall, at han heter Bingen, han som har med Berger-museene å gjøre.

          Så jeg beklager at det blir mye personlig her.

          Men dette er jo 20-30 år tilbake i tid, det meste av det.

          Så det er kanskje sånne ting, som jeg tar opp, som er mer av interesse, for museer osv., som lurer på hvordan det var å vokse opp på Bergeråsen/Berger, på 80-tallet.

          Det er mulig.

          Mange takk for svar ihvertfall!

          Mvh.

          Erik Ribsskog


          for ca. ett minutt siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&notif_t=share_reply

  • Jeg sendte en ny e-post til Dansk Adelsforening







    Gmail – Til baron Wedell-Wedellsborg







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Til baron Wedell-Wedellsborg





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 17, 2010 at 11:55 PM





    To:

    ww@bruunhjejle.dk



    Hei,

    nå husker jeg hvordan dette med arven etter Holger baron Adeler var.
    Min mor, fikk jo arven, av sine foreldre, som var de direkte arvingene.
    Og min mor var da sammen med min stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.

    Og han ga meg noen bøker etter Napoleon, på dansk, som lå i garasjen, i huset på Tagtvedt, i Larvik, som pengene etter Adeler ble satt inn i, (jamfør min mormors testamente).
    Og når de bøkene var på dansk, og jeg fikk de mens min far, Arne Mogan Olsen var der, (noe som var sjeldent, for jeg måtte ta toget til vanlig, når jeg besøkte moren min i Larvik, så dette var som en spesiell begivenhet).

    Så da ble nok Arne Thomassen baron da.
    Og jeg og Arne Thomassen sin sønn, Axel Nicolay Johannes Thomassen.

    Vi ble nok begge baroner da.

    Og min søster Pia Charlotte Ribsskog ble nok baronesse da.

    (Jeg tror hun heter Charlotte etter Charlemagne, aka. Karl den Store.
    Og Axel heter kanskje Nicolay, etter en russisk tsar)?
    Jeg er nok oppkalt etter kong Erik Glipping, av Danmark, mistenker jeg.

    Men jeg skal ikke si det helt sikkert.
    For ingen har fortalt meg om at jeg er etter kongelige og baron Adeler.
    Jeg har bare blitt fortalt om at jeg er etter forsvarssjefen, i Danmark, min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, osv.

    Men men.
    Men nå har jeg fortalt det, sånn som jeg oppriktig forstår det.
    At jeg også fikk arv etter Holger baron Adeler, (de bøkene om Napoleon), gjennom min stefar Arne Thomassen.

    (Som sammen med min mor fikk huset i Tagtvedt, av min morfar Johannes Ribsskog, som var gift med min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var niese av Holger baron Adeler, som var ektemannen til hennes tante, og Adelers døde barnløse, så min mormor og morfar arvet, (sannsynligvis arvet også hennes to brødre i Danmark etter Holger baron Adeler, men det er det ikke forklart om i detalj, i min mormors testamente).

    Så da tror jeg at jeg ble baron, den gangen, når jeg fikk de bøkene om Napoleon, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
    En gang på begynnelsen av 80-tallet vel.
    Selv om min far og min stefar, ikke fortalte hvem de bøkene var etter.

    Men faren min sa at jeg burde lese dem.
    Og de leste jeg også, de bøkene, som var på dansk, om Napoleon og krigene hans og Josefine, osv.
    Men men.
    Men min far solgte huset, det året jeg tok artium, midt i skoleåret, under eksamens-stria og russefeiring, som det heter i Norge.

    Så jeg aner ikke hvor de bøkene ble av.
    Men jeg arvet ihvertfall etter Holger baron Adeler, så da kan jeg ikke skjønne det på noen annen måte, enn at jeg også da ble baron.
    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg husket, da jeg tenkte tilfeldigvis på dette nå.
    Så derfor burde jeg vel få være med i Dansk Adelsforening, siden Holger baron Adeler, var fra Danmark.
    Og jeg er jo norsk statsborger, så da kan jeg også starte en Norsk Adelsforening, (en søsterforening, av deres forening, i Danmark, tenkte jeg).

    Håper du har mulighet til å svare på dette, og beklager at det blir mange e-poster!
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/10/11
    Subject: Fwd: Til baron Wedell-Wedellsborg

    To: ww@bruunhjejle.dk

    Hei,

    nå fant jeg også ut, at jeg også er direkte etter Odin, og masse danske konger og noen av Lothringen osv, og Geva og Sigurd Ring, het han vel.

    Og Waldemar Seier og Karl den Store osv.

    (Virker det som ihvertfall).
    Så da er jeg kanskje for fin til å være med?
    Jeg er ikke så flink på de greiene her, så du får bare si fra du som vet mer om dette med adelskap osv.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Her er mer om dette:

    Direkte ane (62 generasjoner)

    Deg Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog Ingeborg Elisabeth Ankerita Ribsskog (født Heegaard) Karen Margrethe Heegaard (født Nyholm) Mary Eva Carla Nyholm (født Fog)

    din mor

    hennes mor hennes mor

    hennes mor

    Ludolph Erasmi Fog Henrik Georg Fog Rasmus Jørgensen Fog Jørgen Rasmussen Fog Rasmus Jørgensen Fog
    hennes far hans far

    hans far

    hans far hans far

    Magdalene Davidsdatter Fog (født Foss) David Lauritsen Foss Laurits Foss Maren Foss (født Pedersdatter Thøgersen Løvenbalk) Peder Thøgersen Løvenbalk
    hans mor

    hennes far

    hans far hans mor

    hennes far

    Thøger Jensen Løvenbalk Jens Lauridsen Løvenbalk Laurits Mogensen Løvenbalk Mogens Jensen Løvenbalk Jens Nielsen Løvenbalk
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Niels Eriksen Løvenbalk Erik Christoffersen Løvenbalk Christoffer II Klipping, Konge af Danmark Erik V Glipping, Konge af Danmark Christoffer I Konge af Danmark
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Valdemar II Sejr Konge af Danmark Sophia Dronning av Danmark (født von Minsk Poloz, Fürstinn zu Novgorod) Vladimir "Wolodar" von Minsk Poloz. Fyrste av Novgorod Anastasia V Fyrstinne av Wladimir Kunigunde Graffinn von Weimar
    hans far

    hans mor

    hennes far hans mor

    hennes mor

    Adele Graffinn von Löven Lambert II Graff von Löven Gerberge von Niederlothringen Karl Hertug av Niederlothringen Gerberge av Tyskland
    hennes mor hennes far

    hans mor

    hennes far hans mor

    Heinrich I av Tyskland Otto den store Hertug av Saksen Ludolf Hertug av Saksen Bruno I Hertug av Saksen Wigbert Hertug av Saksen, Bayern og Wes
    hennes far hans far

    hans far

    hans far hans far

    Geva av Danmark Sigurd Ring Randveig Radbardsson Aufhr Den dypsindige. Ivarsdotter Ivar Vidfadne Halvdansson
    hans mor

    hennes far

    hans far hans mor

    hennes far

    Halvdan "Sjnalle" Haraldsen Harold Valdarsson Valdar Hroarsson Hroar Halfdansson Halfdan Frodasson
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Frodi Hræreksson Fridleifsson Fridleif Frodasson Frodi "Fridsami" Danasson Olafsson Dan Olafsson Olaf Vermundsson
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Vermund Frodasson Frodi Havarsson Haver Fridleifsson Fridleif Frodasson Frodi Fridleifsson
    hans far

    hans far

    hans far hans far

    hans far

    Friedleif Skjoldsson

    Skjold Danskekonge Odin (Woden)
    hans far

    hans far

    hans far

    Viste denne profilen


    Odin (Woden)

    Født:

    Ca 215

    Død

    Bilder

    Nærmeste familie

    Ukjent Frigg (Friege) Frea

    Hans kone

    Skjold Danskekonge

    Hans sønn


    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/10/11
    Subject: Til baron Wedell-Wedellsborg

    To: Henrik Wedell-Wedellsborg <ww@bruunhjejle.dk>

    Hei,

    jeg så nå, at alle i baron Adeler-slekten, ble baroner.

    (Og ikke bare eldste sønn).
    Og, min mor fikk jo arven etter Holger baron Adeler, av sine foreldre, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, født i Frederiksværk, og Johannes Ribsskog, fra Norge), rundt i 1980, (siden min mormors tante, var gift med baronen, og disse døde barnløse).

    Det ble satt inn i et hus til henne, i Larvik.
    Og da mener jeg at min mor også fikk baron-tittelen.
    Og min mor var enslig forsørger, så hun var både som en mor og en far for oss.

    (Jeg var der riktignok ikke så mye, men jeg fikk bl.a. noen bøker om Napoleon, som jeg tror var etter Holger baron Adeler, av min stefar da Arne Thomassen.
    For de bøkene var på dansk nemlig, og lå i garasjen der, på Tagtvedt).

    Så jeg mener at da er jeg og min bror, (Axel Thomassen), baroner.
    Og min søster Pia Ribsskog baronesse.
    Jeg sender med bilder fra MyHeritage, som viser dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    2 attachments

    holger baron adeler tullet med.JPG
    140K
    min mormors tante.JPG
    134K




  • Mer fra Berger Museum, på Facebook




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        6 timer · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        6 timer ·


      • Berger museum


        Det skulle bare mangle at du fikk svar! Beklager at jeg ikke har sett innlegget ditt før i dag!

        Du sier at du har skrevet om en episode – står historien et sted hvor jeg kan finne den?

        Mye av det du forteller står nok ikke i arkivene på Berger, da det stort sett er bedrifts- og foreningsarkiver. Men det betyr ikke at det ikke er interessant!

        Berger gård har sitt eget arkiv, og det kan jo være at du kan finne noe om farmoren din der, men jeg (Hanne S. Ø. Butvillo) har ikke lest i dette arkivet ennå.

        Ellers er folketellingene og kirkebøkene gode kilder til kunnskap om familiemedlemmer og deres virke. Det er bare folketellingene opp til 1910 som er offentlig tilgjengelig på nett, men om du oppsøker Interkommunalt arkiv på Kongsberg, IKA-Kongsberg, (kan sikkert oppsøkes på nett også) eller en slektforskergruppe så kan du sikkert finne ut mer der.

        Lykke til!

        for 16 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Hei,

        dere har vel hatt mye å gjøre med å flytte det arkivet, skjønner jeg.

        Jeg har skrevet e-post til Vestfold Museer og Berger Museum, heter det vel, og det var vel til han Jebsen da.

        Hvis jeg husker riktig, det var en stund siden jeg sendte e-post.

        Men jeg har ikke fått noe svar.

        Jeg skrev også såvidt om den episoden, her på Facebook-gruppa.

        Farmora mi, Ågot Mogan Olsen, fra Rollag i Numedalen, ble sur, for hu mente at da ble den flaska hennes, mente hu, siden den var bestilt i hennes navn da, fra polet i Drammen.

        Hu fortalte meg historia, mens hu satt og spilte puslespill vel.

        Men hu var flau over å fortelle historia til kameratene mine.

        For jeg gikk vel på ungdomsskolen, og syntes at historia var artig.

        Så jeg prøvde å få Ågot til å fortelle historia, til han Ulf Havmo, i klassen min også, som var en slags kamerat av meg.

        Men det ville hu ikke.

        Og Havmo begynte å si 'Å så godt, Ågot', til meg.

        I månedene etterpå, når han var på besøk hos meg.

        Kanskje det var det Jebsen sa?

        Ulf Havmo pleide å vanke på Berger-kafeen, og fikk meg til å ringe å si fra der, når det var fartskontroll, ved Gamlehjemmet.

        Så Havmo var kanskje i noe gjeng som kjente denne historia?

        Jeg har jo mistenkt at faren min, Arne Mogan Olsen, kanskje kan være 'Jebsen-sønn' også.

        Men det skal jeg ikke si sikkert.

        Han hadde noe lager borte på Berger Gård ihvertfall, når han dreiv med vannsengene, hos Strømm Trevare da, bedriften som farfaren min, Øivind Olsen starta, og som ligger ved siden av der Jensen Møbler har dukket opp senere.

        Der lager-rampa til Jensen Møbler er nå, der leika jeg som guttunge da.

        Så jeg er litt skeptisk til den utbygginga til Jensen Møbler, for han har bygd tvers over Kjelleråsveien, og han har ikke tatt hensyn til det med fortetning, vil jeg si.

        Så det skjemmer fælt fra huset til Ågot, vil jeg si.

        Sånn ser det ut på Google Maps, ihvertfall.

        Men jeg har sendt klage til Tingretten i Drammen, for jeg mener å ha hevd på det jordet, som farmora mi kalte 'Jordet til Lersbryggen da', av en eller annen grunn.

        Men det var hyggelig å få svar.

        Jeg får vente å se om det dukker opp noe e-post fra Jebsen tilbake om det her, for han kjenner kanskje episoden, siden det vel var faren hans som bestilte dram-flaska fra Drammen.

        Igjen takk for svar!

        Mvh.

        Erik Ribsskog








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0

  • Er søstera mi oppkalt etter Karl den Store, tenkte jeg nå

    For hu blei så ‘forkvakla’, en gang på Rødtangen, på slutten av 80-tallet, da hu poffa en fyrstikkeske, da hu skulle tenne seg en røyk.

    Og jeg ropte ‘Pia Charlotte’, til a, for å mobbe henne litt da.

    (Christell var også der.

    Vi hadde vel sitti på med noen da, for båten til Haldis gikk jo føyken, i en kraftig høststorm, i 1986 var det vel, da Oslo Havn bl.a. ble oversvømmet.

    Men men).

    Og da spurte søstera mi, (Pia Charlotte Ribsskog da), om hvorfor jeg kalte henne for ‘Charlotte’ også.

    Men hu heter jo Pia Charlotte.

    Så det var vel kanskje ikke så rart at jeg brukte det navnet og.

    Selv om jeg vanligvis sa Pia.

    Men men.

    Men, Karl den Store, som jeg og søstera og broren min, er direkte etter.

    Han blir jo også kalt for ‘Charlemagne’, i Frankrike og i England og USA vel.

    Og da er vel ‘Charlotte’, etter ‘Charlemagne’, tenker jeg nå.

    Men men.

    Og jeg er vel oppkalt etter den danske kongen Erik V Glipping, tror jeg.

    (Selv om Glipping ikke var så fint.

    Fordi den danske kronen ble devaluert, og myntene fikk fjernet en bit fra seg.

    Derav ‘glipping’, siden han devaluerte de danske myntene, sånn at de fikk en ‘glipp’ i seg.

    Men men).

    Axel, (halvbroren vår), han heter jo Axel Nicolay.

    Så han er kanskje oppkalt etter noen av de fyrstene av Novgorod, eller lignende, som vi også er direkte etter.

    Hvem vet.

    Det var bare noe jeg tenkte på nå.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så da sprutet dragen ild, kan man kanskje si da, om søstera mi, da jeg kalte henne for ‘Pia Charlotte’.

    Så søstera mi er ikke noen vanlig dame, vil jeg si.

    Hun er nok mer som en mann, eller en drage, vil jeg si.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Enda fler sender tulle e-poster. Denne var for dum, så den tok jeg bare som en spøk







    Gmail – Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Re: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, Lauritz Christian Nyholm





    Rudolf Bering

    <rudolfberingkoben@gmail.com>





    Sun, Oct 10, 2010 at 8:33 PM





    To:

    eribsskog@gmail.com



    Hej Erik,

    tilbuddet lyder jo ret spændende. Det glæder mig at du vil donere dit

    sølvkrus til museet. Du skal sende det til:

    Bangsbo Museum

    Dr. Margrethes Vej 6

    9900 Frederikshavn

    Danmark

    Pas bare på emballagen, så det ikke bliver skadet under forsendelsen!

    Det ville jo være synd.

    Med venlig hilsen

    Rudolf Bering

    On 10 Oct 2010 21:23 Bangsbo Museum <bangsbo@bangsbo-museum.dk> wrote:

    > hej rudolf, gider du kigge på den her henvendelse? kirsten

    >

    >

    > ———- Forwarded message ———-

    > From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    > Date: 10 Oct 2010 4:31 PM

    > Subject: Sølvkrus som var gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar,

    > Lauritz Christian Nyholm

    > To: bangsbo@bangsbo-museum.dk

    >

    >

    > Hei,

    >

    > jeg er tipptippoldebarn, av Lauritz Christian Nyholm, som eide

    > Bangsbo, og var Hofjægermester der.

    >

    > (Jeg er barnebarn av Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, fra Danmark).

    >

    >

    > Jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’.

    >

    > Og ble forsøkt drept, i Kvelde utenfor Larvik, i 2005.

    >

    > Men jeg får ikke mine rettigheter fra politiet, så jeg vet ikke engang

    > hvilken mafia dette er snakk om.

    >

    >

    > Så jeg lever som flyktning og arbeidsledig i England.

    >

    > Til min 34 årsdag, i 2004, så fikk jeg L. C. Nyholm sitt sølv-ølkrus,

    > i gave av min mormor.

    >

    > Det var visst en gave fra danskekongen til Nyholm.

    >

    >

    > Kanskje dere vil ha det, i museet deres?

    >

    > Det ligger i en oppbevaringsbod, hos City Self-Storage.

    >

    > (En tagg på kronen til løven, ble litt skadet, for bestemor Ingeborg,

    > hun bare stappet kruset oppi bagen min, i Nevlunghavn, så den taggen

    > brakk, da jeg prøvde å bøye den tilbake igjen.

    >

    >

    > Men men).

    >

    > For jeg er redd for at City Self-Storage, i Oslo, skal kaste tingene mine.

    >

    > Eller gi de bort.

    >

    > For jeg får ikke lov å være flyktning, i England, men får bare lov å

    > være arbeidsledig.

    >

    >

    > Så jeg har ikke råd å betale City Self-Storage-regninga.

    >

    > Men, jeg prøver å redde det kruset.

    >

    > (Som har ligget der siden 2004).

    >

    > Kanskje de har det kruset enda, tenker jeg.

    >

    >

    > Er dere interessert i det kruset.

    >

    > Det burde vel kanskje ikke være i England?

    >

    > Det er vel ikke så lett å ha i en vanlig bolig.

    >

    > Det kan jo bli stjålet.

    >

    > Kanskje det kan stå på museum, tenkte jeg.

    >

    >

    > Jeg får ikke svar fra City Self-Storage, så jeg tenkte at de kanskje

    > svarer, hvis dere spørr de.

    >

    > For jeg blir bare tullet med av alle lands myndigheter, virker det som for meg.

    >

    >

    > Kanskje fordi at min grandtante, i Danmark, Unse Heegaard f. Trock

    > Jansen, er direkte etter Karl den Store og Odin osv?

    >

    > Hvem vet.

    >

    > Så tullet politiet med meg, pga. dette?

    >

    >

    > Noe er det nok ihvertfall.

    >

    > Så jeg prøver desperat å komme meg ut av denne fellen, (må man vel

    > kalle den), som alle lands myndigheter, (virker det som ihvertfall),

    > driver og plasserer meg i, (virker det som).

    >

    >

    > Noe sånt.

    >

    > På forhånd takk for eventuelt svar!

    >

    > Mvh.

    >

    > Erik Ribsskog

    >






    PS.

    I Fredrikshavn, så var jeg ganske ofte, under oppveksten min, på 70 og 80-tallet.

    Både med mora og faren min, (og seinere aleine).

    (For vi pleide ganske ofte å dra dit med danskebåten, enten fra Oslo eller Larvik.

    Og det syntes jeg var veldig artig som barn og tenåring.

    På 70 og 80-tallet da.

    Men det ble liksom sånn at fra 90-tallet av, så hadde jeg vært på så mange reiser med danskebåten, og med ferje til England og Tyskland.

    Så etterhvert, så var ikke dansketurer så artige lengre.

    Men men).

    Det var egentlig greiest å reise med faren min, (skal jeg være ærlig), for han var mye mer ‘laid back’, enn mora mi da.

    Hu kunne være veldig slitsom, å reise sammen med.

    Eller å være sammen med, må man vel si.

    Hvis jeg skal være helt ærlig, sånn som jeg husker det, når jeg tenker tilbake.

    Og i Fredrikshavn, (husker jeg), så har de sånne kiosker, eller godtebutikker, som jeg har på nettet nå.

    Hvor de også selger vin og sprit osv.

    Så jeg tror jeg får sikte meg inn på de godtebutikkene, som de har i Danmark.

    At Godtebutikken.net, får være som en dansk godtebutikk.

    Av den typen jeg husker de hadde i Fredrikshavn, på 80-tallet.

    Siden jeg er kvart dansk, (etter min mormor Ingeborg Ribsskog), så burde det være greit, mener jeg.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, angående Godtebutikken.net




    hei

    Mellom Deg og Anders Hauge

    Anders Hauge 8. oktober kl. 17:33 Rapporter

    veldig bra godtebutikk du har starta! Eg skal bestilla 4 påsar med snop av deg på tirsdag når eg får lønning. Me får sjå kå som skjer. Men eg lurte på når du skal ta inn potetgull, og om det er mange gode sortar potetgull der som ikkje finnes i norge ? Uansett lykke til med både butikken og bloggen!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 19:52

    Hei,

    ja, jeg tenkte jeg skulle selge Walkers crisps, og Hoola Hoops og Doritos tortilla chips, f.eks.

    Disse kommer i 6-7 pakninger a ca. 30 gram.

    Så det blir da ca. 20 kroner i porto, som sjokoladen.

    Problemet er å finne en emballasje, som gjør at potetgullet overlever ferden i posten, fram til Norge.

    Så det sliter jeg litt med.

    Men jeg har jobbet i emballasjeindustrien, som Company Researcher, for Packaging Europe.

    Så jeg vet at det finnes der ute.

    Men jeg har sett emballasje, som koster ca. 20 kroner.

    Og det er litt mye, for da blir prisen kanskje 50-60 kroner, for en samlepose med ca. 200 gram potetgull/snack.

    Så jeg skal prøve å finne en billigere emballasje først.

    Så jeg kan ikke love når jeg skal begynne å selge potetgullet.

    Hvis det blir mye etterspørsel, så kan jeg selge det for 49 kroner, for ca. 200 gram.

    Men det er litt drøy pris, synes jeg.

    Men hvis noen har spesialbestillinger, så kan de sende det på e-post.

    Så kan jeg legge ut det, som en egen vare.

    Og kjøpe det her i England.

    Men da tar det litt lenger tid å få sendt.

    For da må jeg gå rundt i butikker her, og finne den varen, en dag jeg har tid.

    Så da kan det ta kanskje opp til en uke, å få sendt det.

    Men det er bare å bestille spesialbestillinger.

    Eller komme med forespørsler, så kan jeg regne ut en pris.

    Og da finner jeg også ut hva som er populært av godteri/snacks.

    For kanskje også andre i Norge er på utkikk etter disse varene.

    Vi får se.

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog

    Anders Hauge 8. oktober kl. 22:26 Rapporter

    Takk for svar! Eg får berre smørja meg med tolmodigheit da, ang potetgullet. Kan eg spørja kva som er ditt personlige favorittsnop ? Eg og kameraten min Stig Andresen likar best toblerone og M sjokoladen (men stig likar ikkje m&m's) Er det nokon sjokolade ala toblerone i England som du kan ta inn i butikken ? Toblerone er jo veldig dyr i norge også. men men. Me kjøpe helst når Stig har fått trygd. På tirsdag får du ein bestilling fra meg, sia du har veldig gode prisar og virkar som ein oppegåande kar (på bloggen da). men men

    me får sjå kå som skjer…
    God helg!

    Erik Ribsskog 8. oktober kl. 23:18

    Hei,

    ja, de har Toblerone her og.

    Jeg kan se, om jeg finner noen smaker, som de ikke har Norge.

    Vi får se.

    Det hender at jeg også handler på Lidl, og der hadde noe veldig god julemarsipan, sist jeg var der.

    Så kanskje slenger på noen sånne varer og.

    Men lakris og marspian er ikke så vanlig, her i England, som i Norge, synes jeg det virker som.

    Så da er det nesten julekvelden, hvis man finner marsipan og lakris-godteri.

    (Selv om jeg begynner å lære hvor jeg kan finne de forskjellige tingene nå).

    Jeg ble faktisk kalt Erik Marsipan, av mora mi, som liten, for da vi bodde i Skreppestad-blokkene, utafor Larvik, så lagde mora mi marsipan, i juleferien, jula 1976 vel.

    Og da brukte hu gul og grønn konditorfarge, osv., husker jeg.

    Så jeg har alltid vært glad i godteri.

    Farmora mi, pleide å lage kransekake, til jul, til alle i slekta noen år.

    Og da pleide jeg å få formene, som det var marsipan-rester igjen i da.

    Og da fikk jeg spise marsipan fra formene da.

    Selv om det kanskje ikke var helt renslig?

    For kakene blir jo bakt, eller stekt, mener jeg.

    Men jeg har alltid vært en godte-gris, (som det vel kanskje heter).

    Så for meg å drive å godtebutikk, det passer bra tror jeg.

    Takk for interessen!

    Med Godtebutikken.net-hilsen

    Erik Ribsskog