Jeg skøyt Kjetil Holshagen i beinet, med den samme luftpistolen.
(Som jeg hadde kjøpt på postordre fra Sverige.
Midt på 80-tallet vel, da jeg var i begynnelsen av tenårene.
Rune Bingen i klassen min, fra Berger, hadde samme slags luftpistol.
Den så ut som en Glock vel.
Og Kjetil Holshagen, visste at Rune Bingen hadde en sånn luftpistol.
Og dro meg med ned til Rune Bingen, for å se på den luftpistolen, når jeg spurte.
For 200 kroner, eller hva den luftpistolen kosta igjen, det var mye penger på 80-tallet.
Men men).
Grunnen til at jeg skøyt Kjetil Holshagen, var fordi at han angrep meg, (som om han skulle banke meg opp), da jeg satt i sofaen min, med den luftpistolen i hånda da, i ‘Erik-huset’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, en gang han Kjetil Holshagen var på besøk der, (noe han ganske ofte var, siden vi var noe slags kamerater vel. Noe sånt).
Og da traff jeg han i beinet, på kort avstand, mener jeg.
(Den luftpistolen var som en ertepistol omtrent).
Og jeg tror ikke at luftpistol-kula gikk gjennom buksa til Kjetil Holshagen.
Da hadde han nok klaget enda mer.
Men gjennom vinduet til Ågot skulle den liksom ha gått.
Jeg har jo skrevet om på bloggen, om at min farmor, bestemor Ågot Mogan Olsen, var nesten som en mor for meg, på 80-tallet, da jeg bodde hos faren min, Arne Mogan Olsen, på Berger.
Og at hu var kristen og aldri drakk osv.
Så hu gikk vel for å være veldig snill, osv.
Men, jeg synes kanskje, når jeg tenker litt etter.
At hu kanskje var sånn, at det noen ganger gikk en liten djevel i henne(?)
Jeg mener, det med at hu stjal spritflaska til fabrikkeier Jebsen, under krigen, f.eks., og tok med den ned til ‘n Ola, som jeg har skrevet om på Facebook-sidene til Berger Museum blant annet.
Og hva med den gangen, på 80-tallet, (mens jeg fortsatt gikk på barneskolen vel), som hu begynte å lage et poeng av, at det fantes noe som het svarteboka?
Som jeg har skrevet om til prinsesse Märtha Lousie, (som jeg fant ut at jeg kanskje var i slekt med, jeg var ihvertfall i slekt med de danske kongene, siden jeg var etter kong Valdemar Seier, av Danmark, fant jeg ut), som det sies at kan prate med døde.
Så en ting hadde kanskje vært greit.
Men både stjeling av spritflaske og nevning av svarteboka.
Hm.
Det blir kanskje litt mye?
Tja, jeg er ikke sikker jeg, om andre er enig med meg.
Men litt rar må man vel kanskje si, at Ågot var.
Hu kunne plutselig si ting som, at ‘det er dama mi det’, om fontene-dama, som så ut som den lille havfrue vel.
Noe sånt ihvertfall.
Ellers så kunne hu si ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.
Sånn helt ut av løse lufta.
Så om hun ikke var så fin, det vet jeg ikke.
Eller snill da.
Det vet jeg ikke helt.
Men litt rar og spesiell var hu ihvertfall.
Det må jeg vel få lov til å syntes, synes jeg.
Så sånn var nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da passer det kanskje bra, å ta med den sangen her.
Siden de synger om en liten djevel i den.
Den sangen her, spilte kusina mi, Heidi Sundby f. Olsen, i ‘Ågot-huset’, (litt sermonielt vel), på begynnelsen av 90-tallet en gang.
Her er mer om dette:
PS 2.
Mer enn ti år tidligere.
Helt på slutten av 70-tallet, var det vel.
Så spilte broren til Heidi, Ove.
Han spilte en sang, (også litt sermonielt vel, på en kassettspiller vel, på rommet sitt), hvor det også synges om en djevel, for meg.
Nemlig denne, en gang jeg var med faren min, og besøkte ‘Jehovas-vitner-familien’, (min onkel Runar og filletante Ingers familie), som da bodde på et byggefelt, utafor Vestby.
Her er mer om dette:
PS 3.
Så kanskje ‘Jehovas-vitner-familien’, har blanda litt på hvem, som er mest djevel osv.
Og skal ha det til at jeg er en djevel?
Hvem vet.
Et råd ihvertfall.
Har dere noen i familien, eller blant venner, (eller lignende), som er i Jehovas Vitner.
Så bare kutt de ut, og ha aldri noe mer med de å gjøre.
De er litt skrudde, frykter jeg ihverfall.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Noe mer jeg husker fra kusina mi Heidi, som har skjedd i ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det må ha vært en av sommerne, som jeg plukka jordbær.
Da satt hu bare og spilte kort, med bestemor Ågot, med ei Spenol-flaske, foran seg på bordet, (som var spisebordet), halve sommeren omtrent, (virker det som nå, når jeg tenker tilbake på det ihvertfall).
Ove, han plukka jordbær en sommer, på Sand, (det er flere jordbæråkre man kan plukke i, både på Sand, (som ‘Ågot-huset’ ligger helt nord i), og også på Høyen, hos Anette Eknes og dem vel, hvor søstera mi Pia og stesøstera hennes Christell, plukka ihvertfall en sommer), Høyen ligger nord for Sand, og Ågot-huset ligger nesten på grensa mellom Sand og Høyen da, men akkurat innafor grensa til Sand vel). men ikke Heidi, (ikke såvidt jeg veit ihvertfall).
Men det jeg egentlig kom på nå.
Det var noe annet av Heidi’s rare oppførsel.
En gang var både Heidi og halvbroren min Axel, i ‘Ågot-huset’.
Det må vel ha vært like før eller etter at jeg flytta til Oslo.
For Axel var med til Ågot-huset, sommeren 1991, husker jeg.
Så det kan ha vært da.
Men Axel var også og besøkte meg og søstera mi, da jeg bodde i Leirfaret.
Og sov på det gamle rommet mitt der, tror jeg.
Og det var vel kanskje i 1988, eller noe.
Jeg tror han var der to ganger, før jeg flytta til Oslo.
Kanskje i 1986 eller 87, og i 1988.
Om sommeren da.
Noe sånt.
Og jeg og søstera mi, Pia, vi var også to ganger inne i Oslo, (to helger vel), og besøkte Axel og faren og stemora hans og Kirsten og Erik Ancona osv., (selv om vi ikke visste at dem het Ancona da), i Oslo.
I Parkveien, (hvor de først bodde), og senere på Vestre Haugen, i Groruddalen, når vi gikk og shoppa på Furuset Senteret, en lørdag, hele gjengen av oss.
Jeg og Pia og Axel da, og Mette Holter og Arne Thormod Thomassen.
Og vi spiste vel burger da, eller noe, på burger-baren der.
Som vel var litt kulere da, midt på 80-tallet.
Enn på begynnelsen av 90-tallet, da jeg leide et rom av dem, i Høybråtenveien, (som lå enda nærmere Furuset-senteret).
Men men.
Så sånn var det.
Men det Heidi gjorde da.
Det var at hu var like ved spisestuebordet igjen da.
Like ved der hu spilte den sangen, seinere vel.
Også kalte hu broren min for ‘Axa’, av en eller annen grunn.
Dem kjente vel ikke hverandre så bra.
For broren min var jo der bare noen få ganger.
Tre sommere kanskje, og da bare i en snau uke kanskje, av gangen.
Så jeg vet ikke om broren min hadde truffet Heidi Sundby, (som da het Olsen), før.
Før hu plutselig kalte han Axa da.
Av en eller annen merkelig grunn, som vel bare guder og djevler og Jehovas Vitner forstår kanskje.
Det er mulig.
Så hu er nok også litt spesiell, vil jeg nok kanskje advare for.
Hu Heidi Sundby f. Olsen.
Og da har jeg ikke tatt med om, hvordan hu oppførte seg, en gang jeg var invitert til henne og Ove, da de bodde i Schweigårdsgate.
I en leilighet som eies av faren deres, Runar Mogan Olsen.
Det her var vel på midten av 90-tallet, vil jeg tippe på.
Jeg hadde blitt invitert dit, på en slags fest kanskje.
Og det var en nesten uvirkelig opplevelse.
Heidi prata om at hu var ‘bimbo’.
Hu spurte meg om jeg hadde hatt noen kvinnelige venner.
Og jeg sa vel ‘ja’.
Og da var jeg homo, skjønte jeg.
Så den oppførselen der.
Også dansa hu og broren, Ove, heftig, (nesten ‘dirty dancing’), til Gypsy Kings.
Og så skulle vi gå ut og ta en øl.
Vi havnet på Grønland vel.
Men så ble ikke det noe av.
Muligens fordi det var i romjula tror jeg.
Det var mulig at typen hennes Steinar også var med.
Men det skal jeg ikke si sikkert.
Men men.
Så hu Heidi, hu skeia fælt ut, og ble veldig rar, synes jeg.
Så hu er jeg skeptisk til nå, må jeg si, når jeg tenker tilbake.
Hu jobba også på DNB, på St. Hanshaugen, like ved der jeg bodde.
På slutten av 90-tallet.
Uten at hu stakk innom for å besøke meg eller noe.
Jeg bodde like rundt kvartalet fra der hu jobba i en del måneder ihvertfall vel.
Men det er mulig at Ove ikke hadde fortalt henne hvor jeg bodde.
Det er mulig.
En av dem kunne jo ha fortalt meg at hu jobba der.
Så kunne jeg ha stikki innom og besøkt henne, på DNB der.
(Hvor de vel en gang brukte lang tid på å slippe meg inn en rans-sluse-dør vel.
Kanskje det var Heidi som gjemte seg?).
Så jeg har heller ikke hatt noe særlig god kontakt med ‘Jehovas-vitner-familien’.
Det var vel i begravelsen til Ågot vel, at jeg hørte det, at hu jobba på DNB, like rundt hjørnet, fra Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, hvor jeg bodde, i åtte år vel, fra 1996 til 2004.
Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.
nå husker jeg hvordan dette med arven etter Holger baron Adeler var.
Min mor, fikk jo arven, av sine foreldre, som var de direkte arvingene.
Og min mor var da sammen med min stefar, i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
Og han ga meg noen bøker etter Napoleon, på dansk, som lå i garasjen, i huset på Tagtvedt, i Larvik, som pengene etter Adeler ble satt inn i, (jamfør min mormors testamente).
Og når de bøkene var på dansk, og jeg fikk de mens min far, Arne Mogan Olsen var der, (noe som var sjeldent, for jeg måtte ta toget til vanlig, når jeg besøkte moren min i Larvik, så dette var som en spesiell begivenhet).
Så da ble nok Arne Thomassen baron da.
Og jeg og Arne Thomassen sin sønn, Axel Nicolay Johannes Thomassen.
Vi ble nok begge baroner da.
Og min søster Pia Charlotte Ribsskog ble nok baronesse da.
(Jeg tror hun heter Charlotte etter Charlemagne, aka. Karl den Store.
Og Axel heter kanskje Nicolay, etter en russisk tsar)?
Jeg er nok oppkalt etter kong Erik Glipping, av Danmark, mistenker jeg.
Men jeg skal ikke si det helt sikkert.
For ingen har fortalt meg om at jeg er etter kongelige og baron Adeler.
Jeg har bare blitt fortalt om at jeg er etter forsvarssjefen, i Danmark, min tippoldefar Anders Gjedde Nyholm, osv.
Men men.
Men nå har jeg fortalt det, sånn som jeg oppriktig forstår det.
At jeg også fikk arv etter Holger baron Adeler, (de bøkene om Napoleon), gjennom min stefar Arne Thomassen.
(Som sammen med min mor fikk huset i Tagtvedt, av min morfar Johannes Ribsskog, som var gift med min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var niese av Holger baron Adeler, som var ektemannen til hennes tante, og Adelers døde barnløse, så min mormor og morfar arvet, (sannsynligvis arvet også hennes to brødre i Danmark etter Holger baron Adeler, men det er det ikke forklart om i detalj, i min mormors testamente).
Så da tror jeg at jeg ble baron, den gangen, når jeg fikk de bøkene om Napoleon, av min stefar i Larvik, Arne Thormod Thomassen.
En gang på begynnelsen av 80-tallet vel.
Selv om min far og min stefar, ikke fortalte hvem de bøkene var etter.
Men faren min sa at jeg burde lese dem.
Og de leste jeg også, de bøkene, som var på dansk, om Napoleon og krigene hans og Josefine, osv.
Men men.
Men min far solgte huset, det året jeg tok artium, midt i skoleåret, under eksamens-stria og russefeiring, som det heter i Norge.
Så jeg aner ikke hvor de bøkene ble av.
Men jeg arvet ihvertfall etter Holger baron Adeler, så da kan jeg ikke skjønne det på noen annen måte, enn at jeg også da ble baron.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg husket, da jeg tenkte tilfeldigvis på dette nå.
Så derfor burde jeg vel få være med i Dansk Adelsforening, siden Holger baron Adeler, var fra Danmark.
Og jeg er jo norsk statsborger, så da kan jeg også starte en Norsk Adelsforening, (en søsterforening, av deres forening, i Danmark, tenkte jeg).
Håper du har mulighet til å svare på dette, og beklager at det blir mange e-poster!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———- From: Erik Ribsskog<eribsskog@gmail.com> Date: 2010/10/11 Subject: Fwd: Til baron Wedell-Wedellsborg
jeg så nå, at alle i baron Adeler-slekten, ble baroner.
(Og ikke bare eldste sønn).
Og, min mor fikk jo arven etter Holger baron Adeler, av sine foreldre, (Ingeborg Ribsskog f. Heegaard, født i Frederiksværk, og Johannes Ribsskog, fra Norge), rundt i 1980, (siden min mormors tante, var gift med baronen, og disse døde barnløse).
Det ble satt inn i et hus til henne, i Larvik.
Og da mener jeg at min mor også fikk baron-tittelen.
Og min mor var enslig forsørger, så hun var både som en mor og en far for oss.
(Jeg var der riktignok ikke så mye, men jeg fikk bl.a. noen bøker om Napoleon, som jeg tror var etter Holger baron Adeler, av min stefar da Arne Thomassen.
For de bøkene var på dansk nemlig, og lå i garasjen der, på Tagtvedt).
Så jeg mener at da er jeg og min bror, (Axel Thomassen), baroner.
Og min søster Pia Ribsskog baronesse.
Jeg sender med bilder fra MyHeritage, som viser dette.
Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.
For hu blei så ‘forkvakla’, en gang på Rødtangen, på slutten av 80-tallet, da hu poffa en fyrstikkeske, da hu skulle tenne seg en røyk.
Og jeg ropte ‘Pia Charlotte’, til a, for å mobbe henne litt da.
(Christell var også der.
Vi hadde vel sitti på med noen da, for båten til Haldis gikk jo føyken, i en kraftig høststorm, i 1986 var det vel, da Oslo Havn bl.a. ble oversvømmet.
Men men).
Og da spurte søstera mi, (Pia Charlotte Ribsskog da), om hvorfor jeg kalte henne for ‘Charlotte’ også.
Men hu heter jo Pia Charlotte.
Så det var vel kanskje ikke så rart at jeg brukte det navnet og.
Selv om jeg vanligvis sa Pia.
Men men.
Men, Karl den Store, som jeg og søstera og broren min, er direkte etter.
Han blir jo også kalt for ‘Charlemagne’, i Frankrike og i England og USA vel.
Og da er vel ‘Charlotte’, etter ‘Charlemagne’, tenker jeg nå.
Men men.
Og jeg er vel oppkalt etter den danske kongen Erik V Glipping, tror jeg.
(Selv om Glipping ikke var så fint.
Fordi den danske kronen ble devaluert, og myntene fikk fjernet en bit fra seg.
Derav ‘glipping’, siden han devaluerte de danske myntene, sånn at de fikk en ‘glipp’ i seg.
Men men).
Axel, (halvbroren vår), han heter jo Axel Nicolay.
Så han er kanskje oppkalt etter noen av de fyrstene av Novgorod, eller lignende, som vi også er direkte etter.
Hvem vet.
Det var bare noe jeg tenkte på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Så da sprutet dragen ild, kan man kanskje si da, om søstera mi, da jeg kalte henne for ‘Pia Charlotte’.
Så søstera mi er ikke noen vanlig dame, vil jeg si.
Hun er nok mer som en mann, eller en drage, vil jeg si.
veldig bra godtebutikk du har starta! Eg skal bestilla 4 påsar med snop av deg på tirsdag når eg får lønning. Me får sjå kå som skjer. Men eg lurte på når du skal ta inn potetgull, og om det er mange gode sortar potetgull der som ikkje finnes i norge ? Uansett lykke til med både butikken og bloggen!
Takk for svar! Eg får berre smørja meg med tolmodigheit da, ang potetgullet. Kan eg spørja kva som er ditt personlige favorittsnop ? Eg og kameraten min Stig Andresen likar best toblerone og M sjokoladen (men stig likar ikkje m&m's) Er det nokon sjokolade ala toblerone i England som du kan ta inn i butikken ? Toblerone er jo veldig dyr i norge også. men men. Me kjøpe helst når Stig har fått trygd. På tirsdag får du ein bestilling fra meg, sia du har veldig gode prisar og virkar som ein oppegåande kar (på bloggen da). men men
Jeg kan se, om jeg finner noen smaker, som de ikke har Norge.
Vi får se.
Det hender at jeg også handler på Lidl, og der hadde noe veldig god julemarsipan, sist jeg var der.
Så kanskje slenger på noen sånne varer og.
Men lakris og marspian er ikke så vanlig, her i England, som i Norge, synes jeg det virker som.
Så da er det nesten julekvelden, hvis man finner marsipan og lakris-godteri.
(Selv om jeg begynner å lære hvor jeg kan finne de forskjellige tingene nå).
Jeg ble faktisk kalt Erik Marsipan, av mora mi, som liten, for da vi bodde i Skreppestad-blokkene, utafor Larvik, så lagde mora mi marsipan, i juleferien, jula 1976 vel.
Og da brukte hu gul og grønn konditorfarge, osv., husker jeg.
Så jeg har alltid vært glad i godteri.
Farmora mi, pleide å lage kransekake, til jul, til alle i slekta noen år.
Og da pleide jeg å få formene, som det var marsipan-rester igjen i da.
Og da fikk jeg spise marsipan fra formene da.
Selv om det kanskje ikke var helt renslig?
For kakene blir jo bakt, eller stekt, mener jeg.
Men jeg har alltid vært en godte-gris, (som det vel kanskje heter).
Så for meg å drive å godtebutikk, det passer bra tror jeg.