Stikkord: 80-tallet
-
Jeg sendte en e-post til Sande Videregående, angående en gang jeg fikk en litt inkompetent mattelærere sparket
Gmail – Nedsatt orden i første klasse handel og kontor, skoleåret 1986/87
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Nedsatt orden i første klasse handel og kontor, skoleåret 1986/87
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Nov 30, 2010 at 11:17 AM
To:
sande.vgs@vfk.no
Hei,i første klasse handel og kontor, så hadde vi en inkompetent mattelærer, som ikke hadde kontroll på klassen.Så han løp etter Gro Marit i Svelvikavisa, i timene osv.Jeg ble så lei av alt tullet, så jeg tok opp kaoset i timene, med walkman.Og det tålte ikke læreren, så han heiv meg ut.Det var den første og eneste gangen, som jeg har blitt kasta ut.Jeg fikk karakteren 6 i matte, og var vanligvis en mønsterelev, men jeg måtte jo markere litt at jeg var fra Berger, syntes jeg, (for å tulle litt).Noen uker senere, så ble det opptaket mitt brukt, til å få gitt han læreren sparken.Og rektor Stige foretok tidenes snu-operasjon, etter å ha først støttet læreren etter å ha vært med i timene.Men jeg fikk nedsatt orden, av rektor Stige, før læreren fikk sparken.Og rektor Stige ryddet ikke opp i dette, så den nedsatte ordenskarakteren min ble stående, på vitnemålet, enda det var jeg som tok kontroll på situasjonen, og det er vel lov å ta opp i timen, det som blir sagt, skulle man tro.Men rektor Stige likte ikke at jeg tok med en flaske cola, når jeg ble sendt til rektor, enda det var lov å drikke cola på skolen, og det stod en brusautomat i kantina.Er det sånn at dere prater 'dritt' om meg til arbeidsgivere, på grunn av dette, hvis noen ringer?Har dere noe registrert om dette i arkivene deres?Mvh.Erik Ribsskog
-
Min 59 x tipp-oldemor, Frigg, (som dagen fredag er oppkalt etter), drev visst og spant skyene. Det var artig
http://en.wikipedia.org/wiki/File:FriggSpinning.jpg
PS.
Her er mer om dette:
Viste denne profilen0000003 
Hvem besøkte sidene? Frigg (Friege) Frea
Tilbake til slektstreetFødt:
Ca 219Død 
Bilder
Nærmeste familie
Odin (Woden) Hennes mann
Skjold Danskekonge Hennes sønn
http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000403
PS 2.
Og min 59 x tippoldefar, Odin, han har jo fått dagen onsdag oppkalt etter seg.
Og hans sønn, tordenguden Thor, (som også er min slektning, siden han var halvbror, av min 58 x tippoldefar, Skiold Danskekonge), han har jo fått dagen torsdag oppkalt etter seg.
Og den norrøne guden Ty, som tirsdag er oppkalt etter, skal visst også være sønn av Odin, ifølge Edda vel.
Så det er vel bare på søndager, mandager og lørdager, at jeg ikke kan si at dagen er oppkalt etter noen i slekta mi.
Det var ganske artig.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Det første året, som søstera mi bodde i Oslo, (skoleåret 1991/92 vel), for å jobbe gjennom vikarbyrå og sånn vel, på barnehager i Oslo Vest osv.
(Det vil si det tredje året jeg bodde i Oslo, som student på NHI og butikkmedarbeider på OBS Triaden da).
Så mener jeg at søstera mi, spilte den sangen, som het Orb – Little Fluffy Clouds, hele tiden.
Så jeg lurer på om søstera mi har visst om det her med at vi var etter Odin og Frigg og de norrøne gudene osv., men ikke har sagt noe til meg?
Hvem vet.
Jeg lurer nå ihvertfall.
Så sånn er det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det er mulig at det var det året som søstera mi bodde hos meg, på Bergeråsen, at hu spilte den the Orb-sangen hele tida, når jeg tenker meg om.
Det var isåfall skoleåret 1988/89.
Så sånn var det.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Det her er hun Marianne Høksaas, som var sjefen min, og lærte meg opp, på Arvato Microsoft. Hu så litt mer fjong ut da men, syntes jeg. Men men. Hm
http://www.bi.no/Forskning/Faglige-hjemmesider/?ansattid=a0710091
PS.
Hu har et sånt rødt og hvitt tørkle.
Kanskje det er som de røde og hvite Ball-genserne, på 80-tallet, og at det symboliserer Johanitterordenen, eller noe lignende?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg sendte en ny e-post om hun kan være referanse fra Arvato:
Gmail – Referanse?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Referanse?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Nov 26, 2010 at 5:44 AM
To:
marianne.hoksaas@bi.no
Hei,jeg bare lurte på igjen om du kan være referanse fra Arvato?Mvh.Erik Ribsskog
-
Man kan se at Johanitterordenen har røde og hvite striper. Dette bringer tilbake minner, fra 80-tallet
http://www.johanniterorden.se/
PS.
Og på midten av 80-tallet, så var det en periode, i Norge, (ihvertfall i Drammens-regionen), som alle skulle gå med stripete Ball-gensere.
Og de som jeg husker gikk med rød og hvit-stripet (Ball) genser, det var Line Nilsen i klassen min på ungdomsskolen, og 2. klasse på Sande videregående, (som Karl i klassen sa at familien til var rike, og som jeg lurer på om faren min kjente faren til, og som en gang satt på Scotch, med ‘hoste-sangen’, i formingstimen, i 7. eller 8. klasse vel, etter at jeg hadde spurt henne om det Karl sa, at de var rike, var sant. Line Nilsen svarte ikke. Linda Moen sa at dem burde gi han ‘hosteren’ i sangen et glass vann).
Men men.
Magne Winnem hadde også en rød og hvit-stripet genser, som jeg lånte av han en gang, husker jeg, mens som da var alt for lang på arma.
For jeg var fattig student og hadde ikke så mye klær, da jeg flyttet til Oslo, i 1989. Jeg kjøpte dress, og fikk låne et Carlsberg-slips, av Magne Winnem, som han kanskje hadde fått gjennom Rimi, (et slips jeg fikk etterhvert, tror jeg, som jeg brukte hver helg på byen i Oslo). Så jeg fikk låne klær av Winnem noen ganger, siden jeg hadde så få klær selv. Men men. Og det var vel en Ball-genser, fra midten av 80-tallet, tror jeg, som jeg maste meg til å låne vel, rundt 1990 kanskje, da Winnem bodde i Rimi-leilighetene på St. Hanshaugen, med rød og hvite striper.
Jeg lurer på om stesøstera mi, Christell Humblen, (eller min fars stedatter, og min søster, Pia Ribsskog, sin stesøster, blir vel riktigere).
Jeg lurer på om ikke hu også pleide å gå med rødt og hvitt.
Og da jeg dro til England, på språkreise, til Brighton, sammen med min tremenning Øystein Andersen, sommeren 1988.
Så var jeg noen dager på besøk, hos mora mi, på Borgheim, i Tønsberg.
(Dette var muligens mens hun bodde på institusjon der, for jeg og søstera mi var noen ganger og besøkte henne, på en institusjon for sinnslidende/folk med nerveproblemer, på Borgheim, før mora vår fikk sin egen leilighet, også på Borgheim, noen få hundre meter fra den institusjonen vel. Noe sånt).
Og da, så dro søstera mi, Pia Ribsskog, og mora mi, Karen Ribsskog, meg med på Cubus eller Hennes og Mauritz, i Tønsberg, med bussen fra Borgheim, en dag.
For jeg ‘trengte nye klær å ha på meg, i England’.
(Selv om de aldri pleide å bry seg noe særlig om hvordan klær jeg gikk med, hverken før eller siden vel).
Og da, så valgte Pia og mora mi ut en hvit jakke og en hvit bukse, for meg.
Kritt hvite klær.
Og hvitt betyr vel kristen vel?
Hm.
Så jeg tror det kan være noe med disse fargene på klær noen ganger.
Magne Winnem likte ikke svarte gensere, husker jeg, fra 1989 eller 1990.
Så spurte jeg hvorfor, så svarte han ikke.
Så det litt hemmelighold, om dette med disse fargekodene, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er den ‘hoste-sangen’, til Line Nilsen, fra formingstimene, på Svelvik ungdomsskole, på 80-tallet, igjen:
PS 3.
Noe annet som jeg husker at ble sagt, om Line Nilsen, på Svelvik Ungdomsskole, det var at hu ble kalt ‘Nils’.
Fra 2. klasse på Sande Videregående, så husker jeg at det ble sagt, i et av friminuttene, av en eller annen jente i klassen vel, at Line Nilsen, brukte et så skikkelig tjukt lag av nivea-krem, på leppene, før hu satt utfor i slalom-bakken.
Sånn at leppene ble helt hvite visstnok.
Noe sånt, mener jeg å huske at ble sagt, på Sande Videregående, i den Handel og kontor-‘brakka’ vår.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tilfeldigvis kom på nå.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Søstera mi, Pia Ribsskog, skjønte nok mer av disse her farge-kodene på klær.
For søstera mi, hu gjorde et poeng av, at Iver Karlsen, fra Sande/Berger, som var sammen med stesøstera hennes, Christell Humblen, det året jeg gikk på skole i Drammen, det vil si skoleåret 1988/89.
At han Iver Karlsen, visstnok var med i en gjeng, på Sande videregående, (hvor søstera mi, Pia Ribsskog, gikk det året, selv om hu vanka i Drammen, nesten mer eller mindre hver dag), som ble kalt for ‘stripe-gjengen’.
Så det her, med ‘stripe-gjengen’, kan kanskje ha vært noe med noen eventuelle farge-koder på klær, tenker jeg nå.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer om dette:
-
Aass Fatøl på flaske
http://www.klikk.no/mat/drikke/article626620.ece
PS.
Jeg husker rundt den tida, som jeg var russ i Drammen, på slutten av 80-tallet.
(Jeg kom på dette, da jeg leste artikkelen ovenfor).
Så hadde de i Drammen, et flaskeøl som var veldig populært, (og vel også godt, vil jeg vel si, sånn som jeg husker det), som het Aass Fatøl.
Men når jeg tenker på det ølet nå.
Så synes jeg det høres litt dumt ut.
For fatøl, det betyr jo at ølet tappes fra fat, eller tønner da.
Noen sånne slags dunker.
‘Cask’ heter det vel på engelsk?
Jeg bor like ved en restaurant, som har en utendørs øl-hage osv., her i England.
Og må kaste søpla mi der.
Så jeg vet det, at det ølet de selger der, det tappes fra noen slags tønne-formede jernbeholdere.
Men så ikke i Drammen.
Der selges fatøl på flaske.
Og vel nå også sikkert på boks.
Jeg skal se om jeg kan finne mer om dette på nettet.
Altså, ‘Fat’-øl, det peker jo på emballasjen fat/tønne.
Så å selge det fra emballasjen flaske.
Det blir jo nesten helt ‘tulleruskt’, vil jeg si.
Hva sier dette om Drammen?
Jeg vet ikke, men det burde vel kanskje være på sin plass, med en advarsel, mot Drammen.
Ikke bare har de fatøl på flaske, de har jo også et ordtak, som heter ‘bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen’.
Så en liten advarsel mot at noe nok ikke er som det burde, i Drammen, er nok kanskje på sin plass.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://www.kbsinstitute.org/images/pullo/IMGP7433.jpg
PS 3.
Så det året, som jeg gikk på skole, året som russ, og jobba i Drammen.
Og søstera mi, Pia Ribsskog, bodde hos meg, i leiligheten min.
Og blant annet dro med Lyche/Depeche-gjengen, fra Drammen, på fest, i leiligheten der jeg bodde.
Det året, så var det ikke sånn, at jeg kjøpte Aass Pilsner.
Nei, det ølet ble liksom litt for mye Drammen.
Men Aass Fatøl, det var noe som var nesten helt nytt da, i 1988/89, så det syntes jeg at jeg kunne kjøpe.
Så jeg var ikke en sånn ‘hard-core’ Drammens-kar.
Jeg kan ikke si at jeg var drammenser, det var jeg ikke.
Men det var nesten som at jeg var fra Drammen.
Jeg var fra Berger, som var i Drammensregionen, og gikk på skole og jobba i Drammen.
Så Aass Fatøl, det syntes jeg at det var greit for meg å drikke.
Det var ikke sånn at jeg drakk Ringnes eller Frydenlund, i russetida.
Når søstera mi hadde fest hjemme hos meg, på Bergeråsen, eller når jeg skulle prøve å ‘ta kassa’, og få ølkork, i russelua, da var det Aass Fatøl, som det gikk i.
Så sånn var det.
Men det ølet, det solgte de nesten ingen steder, i Oslo.
(Selv om jeg syntes at det ølet var godt.
Det første året i Oslo, da jeg var med Magne Winnem og hans fetter Colin, fra Swindon, som studerte på universitetet, i Oslo, på Lorrys, i Oslo.
Da hendte det faktisk, ihvertfall en gang, at jeg bestilte Aass Fatøl.
(Men Magne Winnem og Colin, de kjøpte Ringnes, eller et eller annet, mener jeg å huske).
For Lorry var et av de få stedene, i Oslo, hvor de solgte det ølet.
Kanskje rart nok, med tanke på at Aass vel er Norges eldste bryggeri?
Men men).
Så i Oslo, så kjøpte jeg mest Ringnes-øl, siden det var et billig og standard øl, liksom.
Det var sjelden at jeg jålet meg til, og kjøpte Lysholmer øl, for eksempel.
Men hvis de hadde solgt Aass Fatøl, på Rimi og i andre butikker, i Oslo.
Så hadde jeg nok kjøpt det ølet.
Hvis det hadde kostet et par kroner mer enn Ringnes, for eksempel.
For Aass Fatøl, er liksom ølet mitt da, for det husker jeg at jeg syntes var veldig godt.
Selv om det har et rart og vel kanskje selvmotsigende navn da.
Men jeg mener jeg har hørt, at man kunne gå på Oluf Lorentzen, eller Jens Evensen, eller noe, å kjøpe Aass Fatøl.
Men de butikkene, de var liksom veldig Oslo-butikker, for meg.
Så det ble litt selvmotsigende, det også, syntes jeg.
Å gå på en Oslo-butikk, for å leite fram noen Drammens-øl, fra en av de nederste hyllene.
Med støv på kanskje.
Og til blodpris.
(Som var slik jeg forestilte meg det, at det ville vært som, å kjøpe Aass Fatøl, fra en av de butikkene).
Nei, det virka ikke noe fristende det heller.
Men hvis de hadde solgt det ølet, på Rimi og/eller Kiwi, eller noe sånn.
Da hadde jeg nok kjøpt det ølet, hvis jeg skulle kose meg med noen øl og en pizza, for eksempel, en gang i mellom.
Selv om David Hjort og de, fra Rimi og Oslo, kanskje ikke hadde syntes det var så populært, hvis jeg hadde dratt med meg Drammen-øl, på ‘Oslo-fest’.
(Men jeg vet ikke om de visste at jeg var fra Berger og Larvik, osv?
Hvem vet.
Jeg hadde ikke han David Hjort så nærme, selv om han kanskje trodde det selv.
Hvem vet.
Det var mest noe Rimi-greier for meg, den festinga med han.
Siden jeg husker at han sa, at han kjente masse kriminelle osv., en gang, rett etter at han begynte på Rimi Bjørndal.
Så jeg prøvde å være litt forsiktig, når jeg hadde med han å gjøre da.
Selv om han var en kollega i Rimi, som liksom eglet seg inn på meg.
Så det var ikke så lett for meg heller.
Men men).
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988
Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.
Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.
To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.
Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.
Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.
Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.
Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.
Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.
Men men.
Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.
Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.
(De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.
Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).
Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.
(Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).
Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.
Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.
Noen venner av faren min vel.
Eller venner av Haldis.
I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).
Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.
(For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.
Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.
Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.
Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.
Men men).
Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.
For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.
Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.
At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.
(Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).
Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.
Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Den første studietiden min i Oslo
Jeg var jo skolelei, etter 12 års skolegang, og hadde nettopp gått et år informasjonsbehandling, på Gjerdes VGS., i Drammen, før jeg skulle studere nettopp informasjonsbehandling, på NHI, i Oslo.
Så jeg lå litt foran de fleste av mine studiekamerater, på det første året på NHI, skoleåret 1989/90.
Så jeg dro ofte på Deichmanske bibliotek, i Oslo, (ved regjeringsbygget).
For dette var på slutten av 80-tallet, når man fortsatt snakket om evighetsstudenter.
(På den tiden, så kunne man studere så lenge man ville).
Og det var før de dystre første årene på 90-tallet, hvor det var nedgangstider og bankreklamene oppfordret folk til å ‘don’t worry’, men de hadde streket over ‘don’t’.
Så på 90-tallet, så skulle man bekymre seg.
Mens på 80-tallet, så skulle man ikke bekymre seg.
Det var det som var ‘main-stream’-en, på de to tiårene, vil jeg si.
Da mener jeg egentlig siste halvdel av 80-tallet, med Dynastiet osv.
Og første halvdel av 90-tallet, før det ble oppgangstider igjen.
Så det var nesten som på 30-tallet, kan man kanskje si.
At det kom et stort børs-crack da, med nedgangstider og det hele.
En leilighet i en av høyblokkene, på Lambertseter, gikk for like under 100.000, mener jeg å huske, fra rundt 1994.
(Da jeg jobbet som aspirant osv., på Rimi Nylænde).
Men jeg fikk ikke banklån da, (av en eller annen grunn), hos Sparebanken NOR, på Bryn.
Men men.
Mer da.
Jo, så min første studietid i Oslo, var fremdeles under jappetida og de glade 80-årene.
Det var på slutten av disse.
Det var fortsatt litt futt i 80-tallet, vil jeg si, da jeg flytta til Oslo.
Ihvertfall det første året.
Selv om det kanskje var enda artigere, tidligere på 80-tallet.
Det er nok mulig.
Så jeg var nesten som en japp, kan man kanskje si, de første månedene mine i Oslo.
Jeg kjøpte meg mørk enkeltspent(?) dress, (på Cubus på Oslo City vel), og var ute på byen, på diskoteker og puber, sammen med Magne Winnem ofte, fra Gjerdes VGS.
Dette var i jappetidens ånd, kan man kanskje si, som fortsatt levde da.
Samtidig, så følte jeg en kjedsomhet.
Det var vel på hverdagene da.
Så jeg gikk og lånte science fiction-klassikere, på Deichmanske bibliotek.
Bøker som jeg hadde hørt om vel, men ikke lest da.
Det var George Orwell – 1984.
Det var Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden.
Og det var en bok som hadde en tittel, som var noe med temperaturen for når papir brenner, i Fahrenheit.
Jeg skjønner kanskje det, at folk som studerte på det triste og bekymrede 90-tallet, kanskje ikke leste disse bøkene.
Da skulle man nok kanskje helst jobbe i butikk, og sånn, som jeg også gjorde.
Og kanskje lese Hamsun, eller Kafka, eller Mykle.
Det var det jeg leste på 90-tallet, ihvertfall.
Men på slutten av 80-tallet, i Oslo, så leste jeg mye science fiction da.
Som jeg syntes var artig.
Nye generasjoner, som vokste opp med Sky Channel og He-Man osv.
De kjenner kanskje ikke disse bøkene.
Dette er snakk om bøker, hvor folk blir advart, for ‘Storebror’, osv., som er staten, som ser alt da.
Så disse bøkene, (som alle er klassikere), kan kanskje hjelpe folk å forstå litt om hva som foregår da, når det gjelder maktmisbruk osv., fra myndighetene, i våre dager.
Hvis noen har lyst til å prøve seg på de bøkene jeg leste som ung student, for mer enn 20 år siden.
Jeg skal se om jeg klarer å finne disse bøkene.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om George Orwell – 1984:
http://no.wikipedia.org/wiki/1984_(roman)
PS 2.
Her er mer om Aldeous Huxley – Vidunderlige nye verden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Vidunderlige_nye_verden
PS 3.
Her er mer om Ray Bradbury – Fahrenheit 451:
PS 4.
Jeg leste også en del science fiction, av Axel Jensen og han ene fra Bing og Bringsvær.
Og en del forskjellig da.
Jeg hørte mye på musikk, på den tiden, og lånte også noen ganger kassetter, fra Deichmanske bibliotek da.
Hvis det ikke var LP-plater.
Men jeg var ganske rastløs, det første året i Oslo.
Jeg trodde det skulle møte masse interessante mennesker, osv., i Oslo.
(Spesielt damer).
Men jeg vet ikke om jeg ble litt skuffa, når det gjaldt det?
Men jeg var rundt i plateforretningene og i hamburgerbarene osv., på hverdagene.
Og på utestedene, (ofte sammen med Magne Winnem), i helgene.
Jeg levde vel den livsstilen, som jeg var vant til, fra språkreiser og ferier, til Brighton, i Sør-England, som tenåring, om somrene på 80-tallet.
Så sånn var nok det.
Så ble det litt kjedeligere i Oslo etterhvert, når jeg skjønte hvor lite det studielånet, som var på den tida, egentlig rakk.
Og så måtte jeg i militæret, etter et par-tre år i Oslo.
Til Geværkompaniet/Oppland Regiment, i Elverum.
Noe som var som et sjokk for meg.
For det var veldig tøft, og jeg hadde nok med å henge med der.
Og man ble jo nesten hjernevaska, og det som var.
Så etter det året i Geværkompaniet, så mista jeg helt tidsånden, tror jeg.
Eller jeg passa vel inn også, for jeg ble nesten helsefrik.
Og slutta å røyke og drikke cola.
Og trente mye, i helger osv.
I stedet for å gå på byen, en lørdag, på 90-tallet, etter militæret.
Så ville jeg heller ofte dra å trene, sammen med Glenn Hesler, Magne Winnem og/eller halvbroren min, Axel Thomassen.
Så jeg hadde flere livsstiler i Oslo.
Først var jeg liksom japp og nesten bohem samtidig, det året jeg bodde på Abildsø.
Så ble jeg mer strebete, et par år, når jeg skjønte at studielånet ikke varte så lenge.
Så ble jeg nesten helsefrik, etter militæret da.
Og slutta å røyke og drikke cola osv.
Samtidig som jeg jobba i en lavt betalt jobb, i Rimi.
Men det var pga. nedgangstidene.
Jeg kunne ha tatt ferdig datautdannelsen min, fra NHI.
Men som sagt, så var det nedgangstider, og bankene reklamerte med ‘Worry’, rundt den tiden.
Så det fristet ikke å ta opp mer studielån.
Jeg var ikke vant til å ha gjeld, så jeg tenkte jeg fikk bare jobbe meg oppover, uten å ta opp så mye gjeld.
Og min søster Pia Ribsskog, var hjemløs, og flyttet inn hos meg, på Ellingrudåsen, på rommet mitt, på Ungbo der.
Så videre studier ble i praksis uaktuelt.
For jeg måtte tjene penger.
For jeg hadde også søsteren min å tenke på.
At jeg måtte spille det ‘safe’, siden jeg hadde en hjemløs søster boende hos meg og.
Så da var ikke videre studier, på ganske lavt studielån, noe reellt alternativ egentlig.
Så søstera mi Pia, Hu ødela egentlig for studiene mine, vil jeg si.
(Selv om hu sikkert ville begynt å skrike fælt, hvis man fortalte henne det.
Og jeg ville kanskje ikke begynt å studere heller.
Men hun var med på å ødelegge for studiene mine, vil jeg si.
Hvis ikke søstera mi hadde flytta inn hos meg, sommeren 1993.
Så ville jeg nok tatt minst en tur innom NHI på Helsfyr, og hørt om mulighetene for å ta eksamen i det og det faget.
Det tror jeg nok.
Sånn at jeg kunne fått meg en grad.
Men det papiret jeg hadde fra NHI, var også ganske bra.
(Selv om jeg manglet et par eksamener).
Men det var nedgangstider, og få datajobber å få.
Så kun et papir fra NHI, holdt nok kanskje ikke så lenge, sommeren 1993.
Man måtte nok hatt erfaring, for å få jobb innen data da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her er slekta til Tore Tang (Wa) i Stavanger. Det var artig
http://www.gulesider.no/tk/search.c?x=0&y=0&q=tang%20wa
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Her er mer om Svein Tang Wa:
http://www.facebook.com/group.php?gid=2429161942
PS 3.
Da måtte jeg nesten skrive litt der, siden jeg har en slags stesøster, (ved navn Christell Humblen), som er så Tang (Wa)-fan.
Her er mer om dette:
PS 4.
Enda mer om dette:
PS 5.
Her er mer av Svein Tang Wa:
