Stikkord: 80-tallet
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 15?
PS.
Man kan også se her, (når jeg tenkte meg litt mer om), at faren min, og onkel Håkon, dem tok seg ikke fri fra arbeidet, nede på verkstedet, den dagen som faren deres døde.
Så jeg måtte trøste Ågot da.
Håkon ville ikke trøste, når han kom opp i en pause fra jobbinga på verkstedet.
Men jeg var bare 12-13 år, så derfor var det jeg ville at Håkon heller skulle trøste mora si.
For jeg var jo bare et barn, eller en ungdom, og var ikke så voksen og moden osv. da.
Det var ikke så lett for meg, som 12-13 åring, å skulle trøste farmora mi, som hadde blitt enke, den samme dagen.
Og som også begynte å si, at Øivind ikke hadde vært snill mot henne.
(Men han hadde jo vært sjuk i mange år, men likevel var det kanskje litt rart.
Hm.
Hvis faren min og onkel Håkon hadde vært veldig modne og voksne, så hadde de vel tatt seg fri fra arbeidet kanskje, og prata med mora si og sånn da, den dagen som Øivind døde, liksom for å få prata ut da, og trøste henne osv.
Men faren min har alltid vært sånn, at han har brydd seg mye om penger og jobbing osv.
Og kanskje brydd seg litt mindre om mennesker osv.
At han kanskje har vært litt som onkel Skrue, på den måten.
Hvem vet).
Selv om vi kjørte ned der, alle i familien, til sykehuset i Horten.
Men tanta mi, (onkel Håkon sin kone), Tone, anbefalte meg å ikke se Øivind som død.
Så da måtte jeg følge det rådet, syntes jeg.
Men det som var rart da, var at hennes egen sønn, Tommy, som var fem år yngre enn meg.
Han ble med for å se bestefar Øivind, i kista, som død.
Så hvorfor rådet Tone meg å ikke se Øivind, når hu ikke rådet sin fem år yngre sønn, mot å se Øivind som død?
Nei, det ble jo helt rart, når jeg tenker på det.
Onkel Håkon, han satt da igjen opp et sånt morskt/sinna ansikt, når de gikk for se på Øivind, i kista, på Horten sykehus, (etter at Tone og faren min og jeg hadde prata om jeg skulle bli med å se farfaren min i kista).
Så der var det også et eller annet veldig spesielt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet
Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.
Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).
(Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.
Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.
Men men.
Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.
Men hu var kanskje en bytting?
Hvem vet).
Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.
(Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).
Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.
Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.
Så hu klagde vel litt, på det kanskje.
Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.
Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.
(Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).
Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.
En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).
Men men.
Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?
Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?
For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.
Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.
Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.
Mer da.
Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?
Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?
For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.
Men men.
Så om det var straffen for søstera mi?
At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?
Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?
Dette forstår jeg ikke helt.
Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?
Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?
Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.
Men det virker så rart.
Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.
Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.
Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.
(Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.
Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.
Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).
Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.
I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.
Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.
Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.
(Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men men).
Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 13?
PS.
Vi har jo også det her, med at Pia og meg ble bortført, av faren vår og onkel Runar, mens vi bodde i Mellomhagen, på Østre Halsen, da vi var sånn 4-5-6 år gamle.
Da erindrer jeg vagt å huske, at jeg ble sendt hjem til mora vår først, men at Pia dukka opp litt seinere.
Og da fikk jeg ikke lov å prate med Pia av mora mi.
Men måtte holde meg litt unna henne.
Og da var det sånn, at jeg og faren min gikk bort fra ‘Ågot-huset’, til butikken på Sand, og møtte en purk, (i sivil).
Som skremte meg.
Han prata til faren min om kidnappinga, mens han og faren min passerte hverandre.
(Faren min fortalte meg at det var en politimann da, etter at vi hadde passert han.
Hele denne seansen var litt merkelig, synes jeg.
Hva gjorde en politimann, på den veien der, til fots?).
Så sa Øivind, at ‘se på guttungen da’, om meg, da vi kom tilbake til ‘Ågot-huset’, og Øivind satt i sola, utafor huset.
Og det ble bestemt at jeg/vi skulle dra tilbake til mora vår, (som jeg regna med at var bekymra).
Men politimannen gjorde meg skremt, så jeg gikk inn i sjokk omtrent, vi hadde jo også blitt kidnappa, og bært inn i bilen til onkel Runar, i Mellomhagen.
Og faren min spurte meg, om jeg ville hjem, og da svarte jeg ‘ja’, for jeg syntes synd på mora mi litt og.
Men så viste det seg, at Pia skulle bli der litt lenger, mener jeg å huske.
Men da fikk ikke jeg gjort noe med det.
For da faren min spurte meg, om jeg ville hjem, så tok jeg det som en selvfølge, at søstera mi skulle være med.
Men jeg var i sjokk, så jeg orka ikke å si noe, når faren min sa, at hu skulle være der lenger.
Jeg hadde ikke begynt på skolen enda, og hadde ikke hørt om seksuelt misbruk av barn, og visste ikke engang hvordan barn ble laget, da dette skjedde.
Og farmora mi Ågot, fortalte også en annen gang, at en mann hadde dukket opp der, og gitt røyk til onkel Håkon og bestefar Øivind, og så hadde de begge begynt å røyke igjen.
Det må nok ha vært rundt den tida, som Pia og jeg ble kidnappa, mistenker jeg.
Onkel Håkon pleide å si at de hadde hatt potetbinge, i kjelleren.
Bestefar Øivind sa en gang, før det her, at noen unger hadde falt ned trappen til kjelleren og dødd.
Dem sa at dem hadde hatt skinke i kjelleren.
(Dem hadde også mange radioer fra krigens dager deromkring i kjelleren, kanskje merkelig nok.
Var det radioer som tyskerne hadde konfiskert?).
Faren min begynte så å koke såpe, av merke Charlotte kosmetikk.
Og søstera mi het Pia Charlotte Ribsskog.
Jeg husker også søstera mi, som å ha hatt rett hår, mens nå har a krøllete hår.
Og jeg husker vel også søstera mi som å ha hatt litt blondere hår, og kanskje litt mer firkanta ansikt(?)
En gang som vi var hos bestemor Ingeborg, rundt 1986-87 kanskje, i Stavern.
Så sa bestemor Ingeborg det en morgen, at hu hadde sett på ansiktene til meg og søstera mi, mens vi sov.
(Jeg sov vel på sofaen da).
Og mitt ansikt, det kunne hu kjenne igjen, fra da jeg var liten, sa hu.
Men hu kunne ikke kjenne igjen Pia sitt ansikt, fra da hu var liten, sa hu.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, i førsten, etter at jeg hadde flytta til faren min på Berger.
Så spurte jeg om vi kunne besøke søstera mi, Pia, i jula.
Det var kanskje i jula 1981, eller noe.
Og da, så kjørte faren min, og onkel Runar eller onkel Håkon og fetterene mine Ove og Tommy, og meg, til en butikk, langt forbi der søstera mi og mora mi og Arne Thomassen bodde, på Stenseth Terrasse, utafor Drammen.
Vi kjørte opp forbi Mjøndalen eller Krokstadelva, eller noe sånt, i en halvtime kanskje, på noen svingete veier.
Så ba faren min meg, om å gå ut av bilen.
Og om å se inne i butikken.
Så måtte jeg gå rundt og se i butikken da.
En matbutikk da, som ikke var en kjedebutikk.
Og så kom faren min inn, etter 5-10 minutter, og viste meg at noe grønnsåpe eller shampoo, som de solgte der, var av merket Charlotte kosmetikk, som faren min hadde kokt.
Så kjørte vi innom mora mi på hjemveien, men jeg ble bilsjuk, (noe jeg ikke ofte blei), og spøy på badet dems.
Så jeg lurer på om faren min og dem, hadde søstera mi, Pia, i kjelleren, og misbrukte henne, og så kokte såpe, og putta levningene av henne i såpa.
Og bytta ut søstera mi med en annen jente?
Det høres sykt ut, men vi vet at min farfar, Øivind Olsen, var etter Iver Huitfeldt, osv., så dette var ikke en vanlig familie, men en adelsfamilie.
(Og bestefar Øivind var dermed også etter Gyldenløve, som var gift inn i Huitfeldt-slekten som bodde på Hurumlandet.
Og Gyldenløve, hvem er det?
Jo, det var navnet som lausungene, til danskekongene fikk, for noen hundre år siden, da Danmark og Norge var et rike.
Så Øivind var altså etter en danskekonge av Oldenburg-slekten, men ulegitimt da, sånn at han var etter en lausunge av en Oldenburg-konge.
Og da kunne han vel kanskje gjøre mye som han ville?
Hvem vet.
Kanskje det er derfor at jeg også kan ødelegge krigsmonumenter og sånn, her borte i England, fordi jeg er etter Gyldenløve, og altså da er etter en lausunge av en Oldenburg-konge, på farssiden?).
Det var også drama, nesten, da det var snakk om feieren, den første tida, som jeg bodde på Sand.
Min farmor Ågot og faren min Arne Mogan Olsen, diskuterte om de skulle sende bud på feieren.
Så spurte jeg hvem feieren var, for det var en litt rar stemning der da.
Og da skulle Ågot skremme meg da, og sa at feieren det var en veldig farlig mann, eller noe, og gjorde noen skremmelyder og bevegelser da, eller noe.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Jeg har helt glemt julekalenderen i år, for jeg har hatt så mye å gjøre. Men bestemor Ågot, hun sa noen ganger en del rart, så jeg kan lage noen luker
PS.
Det er mulig at byen Broager lå i Danmark, da Jebsen-familien immigrerte, til Norge.
Men Broager ligger uansett helt syd i Danmark.
Og har ligget i Tyskland, fram til 1920, leste jeg.
Så Broager lå i Tyskland, like etter at Jebsen-familien dro til Norge, ihvertfall.
Og kirken i Broager, har to spir.
Og mellom disse spirene, så hadde tyskerne en utkikkspost, som styrte ilden mot danskene, som var lenger nord.
Etter at det kjente danevirke, (en kjent festning/skanse, som danskene hadde mot tyskerne, og som nesten ble sett på som uovervinnelig), hadde falt, i en krig mot preuserne, eller noe.
Og han som startet fabrikkene på Berger, het jo Jürg Jebsen.
Og Jürg er jo et tysk navn.
(Det er ikke et dansk navn, ihvertfall, vil jeg si, som hadde en danskfødt mormor, Ingeborg Ribsskog).
Så, som Berger museum sier, at de var fra Danmark, det er nesten historieforfalskning, vil jeg si.
Men jeg får prøve å finne mer om dette.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
http://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Jebsen
PS 3.
Her er mer om kirken i Broager, (Peter Jebsens hjemby):
http://da.wikipedia.org/wiki/Broager_Kirke
PS 4.
I linken, i PS-et ovenfor, så kan man se det, at Peter Jebsen, kom til Bergen, i 1843.
Og da Jürg Jebsen, bygget rommet Tyskland, på Fossekleiva fabrikker, så var det etter, at hjembyen, til faren hans Peter, hadde blitt hærtatt av preuserne, og etter at hjembyen deres og resten av Slesvig, var del av Tyskland.
Så å kalle opp et rom i fabrikken for Tyskland, i denne tidsperioden.
Det må vel bli det samme, som om noen i Norge, hadde kalt et rom i en bygning, for Tyskland, under 2. verdenskrig.
Så disse Jebsen-brødrene, de var kanskje nesten som Quisling, i Norge.
Hvem vet.
Noe sånt kanskje.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Hvis man leser Wikipedia-siden, i PS 3, så kan man se det, at noen av de som ligger i minnelunden, i forbindelse med Broager kirke, muligens kan ha vært ‘hjemmetyske’.
Det vil si dansker som hadde danskklingende navn, men som følte seg som tyske.
Kanskje Jebsen-familien, var kjent for å være slike hjemmetyskere?
Hvem vet.
PS 6.
Her er mer om dette:
-
Jeg skrev en e-post til en som sier han er sønnen til Nina Monsen
Gmail – Takk for svar

Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Takk for svar
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Thu, Dec 9, 2010 at 3:19 AM
To:
dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>
Christell Humblen, ba meg opp til din mors onkel, i Ulvikveien, en planlegningsdag, i 1988.Og der var min søster og Nina Monsen.Hennes onkel var ikke hjemme.Så gikk min søster og stesøster hjem.Så skulle Nina Monsen gå tur med schaferen.Så hadde Espen Melheim, fra Havnehagen, spurt om jeg skulle ha juleøl, så jeg ba han kjøpe med en kasse.Og jeg hadde tatt med noen øl opp til onkelen til Nina Monsen.Nina Monsen skulle gå tur, bort i Hellinga.Og da vi skulle skille lag, så spurte jeg om hu ble med opp til meg for å ta en øl.Og det ble hun.Hun så på musikkvideoer, hun likte sandra og 'everlasting love'.Hu fortalte meg at hu hadde blitt voldtatt mye.Men hun sa ikke av hvem.Christell sa en gang til meg, da hu og Nina var 8-9 år gamle at onkelen hennes hadde tilbudt henne 100-200 for å suge han.Så det er vel ikke så kult å høre.Nina Monsen bodde nesten fast nede hos Arne Mogan Olsen, Haldis Humblen, Christell Humblen, Jan Snoghøj og Viggo Snoghøj aka. Viggo Snowhill, bodybuilderen, som nå bor i USA.Så alle disse kjenner Nina Monsen, nesten som en i familien, vil jeg si.Jeg var også en del der, for min far, flyttet fra meg, men lokket meg ned til Haldis, ved å si at det var to jenter der, på min alder.Og det var Christell Humblen og Nina Monsen.De besøkte meg, der jeg bodde alene, først i Hellinga 7B.
Og jeg spilte blokkfløyte for dem, i min fars sofa der, med hver av de, på hver sin side av meg.Det var 'morgenstemning', av Grieg, som vi hadde lært om i musikk-timene.Så sånn kjente jeg de.Og sånn kjente Nina Monsen min far.Nina Monsen sin mor, bodde jo på Romsås, så det var kanskje derfor, at hu var så mye nede hos Haldis.Christell kalte Nina Monsen for 'Nasse Nøff'.Så det var vel nesten sånn, nesten ihverfall, at Nina Monsen var leketøyet til Christell.Ikke langt unna tror jeg.Hvis jeg kan spørre om noe.
Hvorfor flyttet din mor til Lillehammer, fra Oslo, i 1989, (det året jeg flyttet til Oslo for å studere).Jeg hadde tenkt å møte henne i Oslo, som student der, og ringte Christell, for å få telefonnummeret.Men da hadde Nina Monsen flytta til Lillehamme, sa Christell, så det ble ikke noe av.Noe som var litt kjedelig, syntes jeg, siden jeg ikke kjente så mange i Oslo.Men men.Mvh.Erik Ribsskog2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>
Så du tror du kan ha en sønn med nina i 98? Hmm, hvorfor tror du dette? Og hvordan har det seg at din far skjenner nina monsen godt nok til å ha noe imot henne, i såfall? Hvem er Tove Grønli, og hvordan døde hun? Skjente de hverandre?
Date: Thu, 9 Dec 2010 02:58:24 +0000
Subject: Re: Takk for svar
From: eribsskog@gmail.com
To: kalkun1337@hotmail.comHei,
jeg har ikke pratet med din mor, siden 1993, så for meg virker det rart.Jeg har ikke hatt noe sted, på Bergeråsen, for min far solgte huset, som jeg bodde i.Men min søster Pia, fortalte meg et par ganger, at Nina Monsen flytta tilbake til Bergeråsen.
Men jeg kjente henne ikke så bra, at jeg kunne dra på besøk, syntes jeg.Pia sa det var selvmord, på veien opp til Geilo.Men jeg hadde ikke hørt noen advarsler, før det, om at det gikk dårlig med henne.Jeg skriver om alt på blogg, av det som skjer.Du må gjerne spørre spørsmål, men jeg skriver om alt på blogg, siden det er et eller annet rart som foregår.Mvh.Erik Ribsskog
PS.Jeg bare lurte på om Nina Monsen hadde en sønn som var født i 1989, men hvis du er født i 1991, så er du ihvertfall ikke min sønn, for jeg så ikke din mor, mellom 1988 og 1993, og i 1993, så var det bare på Stovner Senter sammen med din far.Jeg og din far diskuterte EU-kampen så det ljomet i hele Stovner Senter omtrent, mens din mor satt ved samme bord, siden jeg tilfeldigvis møtte de da jeg skulle kjøpe meg ny barbermaskin, mens jeg var i militæret.Men det fikk jeg ikke gjort, for det ble for mye skravling.Vi skulle ut på byen, på kvelden.
Men jeg ringte din mor fra telefonkiosken, i Oslo City, og da hadde din mor og din far bestemt seg for å droppe bybesøket.Så etter det så hørte jeg vel ikke noe mer fra din mor.Men jeg fikk jule og nyttårskort, jula 1988, med bilde av moren din og en schafer hun hadde.Et bilde tatt oppå gangbrua, ved Berger skole.Tove Grønli, mor til Petter og Christian, mine kamerater, i Havnehagen 4, døde også av selvmord, eller 'selvmord', i 1981.Og da kom hennes samboer Willy, på besøk til meg i Hellinga.Og da var min far, Arne Mogan Olsen der.Og det var omtrent aldri.Så det kan ha vært min far, Arne Mogan Olsen, som stod bak drapene muligens, tenker jeg, på din mor, Nina Monsen og Tove Grønli, begge på Bergeråsen.Men jeg kan ikke si noe sikkert.2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>
Jeg har lest alt du har skrevet om henne. Jeg var 7 eller 8 år når hun døde, jeg fikk vite at hun tok for mange sovepiller blandet med alkohol. Nå som jeg har blitt gamlere, og tenker tilbake på hvordan hun var på den tiden, har det kommet opp 2 spørsmål i hode mitt: Tok hun selvmord, eller var det et drap. Siden som du skriver, så var hun en veldig sterk person og ganske sta etter som jeg har hørt fra min far. Jeg har Aldri blitt fortalt at det var et selvmord, før jeg ble gammel nok til å finne ut at det kunne være det selv. Jeg vil prøve å finne svar på mine spørsmål. Jeg ser helst til at du ikke blogger om denne samtalen – For framtidens skyld.
Date: Thu, 9 Dec 2010 02:39:20 +0000
Subject: Re: Takk for svar
From: eribsskog@gmail.com
To: kalkun1337@hotmail.comOk, jeg har ikke fått noen venneforespørsel.
Jeg har en blogg hvor jeg skriver om alt som skjer.Så noen har laget en tulleprofil for meg, som Eirik Ripsskog.Men mitt navn er Erik Ribsskog, så det er lett å blande.Jeg tror jeg møtte faren og moren din på Stovner Senter en gang, i 1993, jeg kjente henne også på Bergeråsen, fra 1980.Christell Humblen fortalte meg at moren din flyttet til Lillehammer, høsten 1989, da jeg flyttet til Oslo, for å studere.Jeg var ute med din mor, og så på Roger Rabit, på Eldorado-kino, høsten 1988, før min søster Pia, flyttet opp til meg, i Leirfaret, så ble det mest fester der med hennes venner.Kondolerer for det som skjedde med din mor, min søster Pia sa at hun tok selvmord, mens vi kjørte opp til bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.Det var synd at det ikke fantes Facebook på den tiden, så hadde jeg sikkert tatt kontakt, mens din mor var i live.Erik Ribsskog2010/12/9 dwa dwa <kalkun1337@hotmail.com>
Jeg ble født på lillehammer, 91. Jeg har bodd med faren min siden det året hun døde. Jeg har addet deg på facebook. Kan du godta? Emailen er falsk, fordi jeg er ikke helt sikker på om jeg tør å grave lengre inn rundt dette.













