Stikkord: 80-tallet
-
Mer fra Østlands-Posten, om min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin maleriutstilling, i Nevlunghavn, i 2008. Hvorfor de har to bilder, det vet jeg ikke. Hm
http://www.op.no/kultur/article3689494.ece
PS.
Dessuten, så var jo bestemor Ingeborg enke, siden bestefar Johannes døde, midt på 80-tallet, over 20 år før dette.
Så hvorfor Østlands-Posten kaller henne for ‘frue’, det vet jeg ikke.
Det er kanskje litt spesielt.
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Altså, bestemor Ingeborg, sier i artikkelen ovenfor, at det var tilfeldig, at de flytta til Nevlunghavn, i 1975.
Men, min mor, Karen Ribsskog, hun flytta jo ned til Larvik, med meg selv, og søstera mi, Pia, i 1973.
Altså to år _før_ bestemor Ingeborg og bestefar Johannes flytta ned til Nevlunghavn.
Så at det var helt tilfeldig at de var i Larvik-traktene, det var vel kanskje litt rart, siden deres datter Karen bodde i Larvik, med meg og søstera mi.
Men men.
Jeg husker også at min stefar, Arne Thomassen, jobba på huset til min mormor og morfar, sommeren 1975, må det vel ha vært, (på tiden rundt at de flyttet inn der).
(Skipperhuset i Blombakken).
De bodde egentlig i Sætre, i Hurum, på den her tiden.
Og den båten min morfar hadde, i Nevlunghavn, (på midten av 70-tallet), det var en vanlig, litt stor, robåt, av tre, (med påhengsmotor), vil jeg si.
Kanskje 16 fot?
Så at de har kjørt helt fra Hurum, med den båten, da må de ha vært heldige med været.
Men bestefar Johannes, var jo sjøvant, fra da han var rådmann i Nord-Norge, i Hadsel, og hadde en nordlandsbåt der, som han fortalte om i et radiokåseri, som NRK sendte meg.
Jeg skal se om jeg klarer å finne det kåseriet igjen.
Bestemor Ingeborg nevnte heller ikke, at hun jo har bodd i cirka ti år, i Stavern, fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.
Så det var kanskje sånn at hun likte seg bedre i Nevlunghavn, enn i Stavern da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
PS 4.
Og det gamle biblioteket, i Skoleveien, i Nevlunghavn.
Hvor min mormor hadde maleriutstillinger, osv.
Det var vel nesten som et kulturhus, i Nevlunghavn.
Så hvorfor de skulle bygge om til leiligheter der, det vet jeg ikke.
Det syntes jeg var litt dårlig av Larvik kommune og Nevlunghavn.
Men men.
Så sånn er det.
Men det blir kanskje sånn, av kommunesammenslåingene, at på små steder som Nevlunghavn, der mister kanskje de lokale folka kontrollen.
(Nevlunghavn pleide jo å være i Brunlanes kommune, som nå er en del av den store, sammenslåtte Larvik kommune, som også inkluderer blant annet Kvelde/Hedrum, Stavern(/Brunlanes) og Tjølling vel).
Hva vet jeg.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 22?
PS.
Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?
(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).
Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.
(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.
Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.
Og da lurte farmora mi og faren min fælt.
Og jeg kikka også.
Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.
For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.
Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.
Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.
Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).
Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og ‘kringkasta’ det da.
(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.
Hvem vet).
Og Ågot var veldig ‘var’, så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte ‘vår’ eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Faren min skriver at min tidligere stefar Arne Thomassen visstnok er død
Gmail – opplysning
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
opplysning
Arne Mogan Olsen
<arnemogan@gmail.com>
Sun, Dec 19, 2010 at 6:53 PM
To:
eribsskog@gmail.com
arne tormod tohmassen forlot denne verden igår. siden du ikke vil ha kontakt med dine familiemedlemmer så ser jeg av forpliktilse at jegmå sende deg denne beskjeden. når jeg er på denne kanalen kan jeg opplyse deg at det er til eu domstolen i haag du skal henvende deg.
arne
PS.
Noen lurer kanskje på hvorfor jeg ikke skriver noe svar, til min far, Arne Mogan Olsen.
Og det er fordi, at forrige gang, som jeg skrev noen spørsmål, til min far, for noen få uker siden.
Så fikk jeg bare en e-post tilbake hvor faren min sa at jeg måtte komme meg på sinnsykehus, sånn som min mor, Karen Ribsskog, var på, i perioder, på 70- og 80-tallet.
Så det er ikke så fristende, å skrive noe svar til min far.
Jeg har forresten sagt til han, at jeg skal ta opp den omsorgssvikten, som han drev med, under oppveksten min, i retten.
Og at vi får heller ta opp ting på en sivilisert måte i rettsalen.
Så får vi se om det kommer fram noen opplysninger da, i en eventuell rettssak, som gjør at jeg skjønner mer av hva som foregikk, da jeg vokste opp, hos moren min i Larvik, og hos faren min på Berger, på 70- og 80-tallet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det har vært mye lærdom om Berger, på bloggen. Nå har jeg plotta inn noen steder, sånn at det jeg har skrevet om, kanskje blir enklere å forstå
PS.
Det første jeg må få lov til å kommentere, det er at dette bildet, det fant jeg, på Svelvik sin Facebook-side(!)
I gamle dager, så hadde nok Berger-folk blitt litt sure, hvis det hadde funnets Facebook da, og dette bildet hadde vært lastet opp noen andre steder, enn på Berger sin egen Facebook-gruppe.
Men men.
Dette får meg til å lure på om Berger-folk, i våre dager, mener at de er en del av Svelvik?
Hm.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Punkt A, det er fotballbanen til Berger IL.
Der spilte jeg på aldersbestemte lag, i 5-6 sesonger kanskje.
Fra jeg var 9-10 år, til jeg var 15-16 år.
Noe sånt.
Fetteren min Ove, fra Son, var også med på en trening der, på begynnelsen av en sommerferie en gang, på 80-tallet, da det bare var seks stykker som møtte opp på treninga, (inkludert min fetter Ove, som egentlig var et eller to år for ung til å være med egentlig men. En som var barnbarn av fabrikkeier Jebsen, tror jeg, som gikk i klassen over meg, var også med på den treninga, husker jeg. Hvis jeg ikke blander. Men men).
PS 3.
Punkt B, det er Rødtangen, som er på Hurumlandet, tvers over Drammensfjorden.
Broren min Axel, han sa en gang, da jeg bodde i Oslo, at han hadde vært på fest på Bergeråsen, (som vel må sies å være en del av Berger, litt lenger nord, enn der dette bildet er tatt), og han sa at det var et byggefelt, midt ute i ingensteder.
Men, det er jo egentlig like ved Berger og Svelvik og Sand, og også rett over fjorden for Holmsbu og Rødtangen.
Men broren min hadde kanskje glemt fjorden, fra da han var på Sand, for eksempel, sommeren 1991 var det vel, og var med meg, og besøkte bestemor Ågot, og søstera si Pia.
Men men.
Så sånn var det.
Rødtangen, det var også der som hu Turid Sand, fra Sand, poffa en fyrstikkeske, en gang, da jeg og hu og Christell var der.
Nei, det var feil, stemmer det.
Det var søstera mi Pia, som poffa en fyrstikkeske der.
Turid Sand, hu ble fingra der av en fra Oslo, som var for å hente kondom, var det, som hu fortalte til meg og søstera mi, en gang sommeren 1988, den gangen jeg skulle ha forsinket 18 års bursdag-feiring, og min tidligere bestekamerat, fra Larvik, Frode Kølner, dro hjem fra festen, før festen begynte, med Jagermaisterflaske og kamerat fra Larvik, siden han ikke fikk låne vannsenga mi for natta, men måtte nøye seg med gjesterommet, må man vel kalle det gamle soverommet mitt.
Det var bare jeg som blanda litt.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Punkt C, det er Drammensfjorden.
Det er der faren min, Arne Mogan Olsen, ihvertfall en gang sa, at det nesten bare er brakkvann, nordover, lenger inn mot Drammen, siden Drammenselva renner ut i den fjorden.
Men men.
PS 5.
Punkt D, det mener jeg er øya Mølen, som hører til Buskerud fylke.
(Grensa mellom Vestfold og Buskerud, går midt i Drammensfjorden.
Enda landet på hver sin side av Drammensfjorden, i gamle dager, lå i det samme kirkesognet.
Så noen mener vel det, (blant annet min farfar Øivind, tror jeg, som var fra Holmsbu, på Hurumlandet), at Berger(/Strømm)-sida, på en måte er en del av Hurumlandet.
Men men).
Øya Mølen, var dit hvor min fars gusje-gule jolle, (som jeg skrev om på bloggen, her om dagen), havna en gang, av en eller annen grunn.
(Om den hadde drevet dit, eller hva som hadde skjedd).
Og faren min prata med noen folk, om å hente den jolla, husker jeg.
Men men.
Jeg og faren min og Haldis og Christell kjørte en gang med båten til Haldis, (som hadde faren min sin motor på), til Mølen, for å hilse på min fars regnskapsfører, fra Olleveien, på Bergeråsen, som holdt til utpå der, med familie, i en sommerferie, en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Vi var også på Mølen, med Svelvik ungdomsskole og klasseforstander Aakvåg, husker jeg, en gang litt senere på 80-tallet vel.
Mølen har masse fredede fugler vel, og også noen fredede planter, som for eksempel misteltein.
Men men.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 6.
Her er mer om Drammensfjorden:
http://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden
PS 7.
Her er mer om øya Mølen:
http://no.wikipedia.org/wiki/M%C3%B8len_(%C3%B8y)
PS 8.
Her er mer om Berger IL:
PS 9.
Punkt E, der heter det vel Blindsand.
Det tror jeg kommer av Blindvannet, som ligger noen kilometer lenger inn i landet.
Jeg var fra Sand, delvis, siden Ågot og Øivind bodde der, og siden snekkerverkstedet, Strømm Trevare, som var familiebedriften, i vår familie, lå på Sand, så jeg likte egentlig ikke det navnet ‘Blindsand’, så godt.
Blindsand, det var et stedsnavn, som jeg vel for eksempel aldri hørte at farmora mi Ågot nevnte vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Jeg har skrevet om på bloggen, at fotballtreneren vår, Skjellsbekk, fra Øvre, på Bergeråsen, kjente en fotballtrener i Gøteborg.
På et fotballag, hvor spillerne var 2-3 år yngre enn oss.
Likevel så dro Skjellsbekk oss med til et sted utafor Gøteborg, hvor vi spilte to kamper, og dro på Liseberg, mens vi gikk på ungdomsskolen, i 7. eller 8. klasse, eller noe.
Da det svenske laget skulle besøke oss igjen, på Berger, så var det ikke noe lignende av Liseberg, å dra på.
Så det laget, (som vel først besøkte oss, tror jeg).
De dro Skjellsbekk med, for å grille, ute på Blindsand der, i punkt E, mener jeg at det var.
Noe jeg kanskje syntes var litt kjedeligere enn Liseberg.
Men de fra Gøteborg syntes kanskje det var artig.
De var kanskje ikke vant til fjorden og sånn, mener jeg.
Eller kanskje dem kjeda seg.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 10.
Punkt F, det er der Tutta, som var ei litt eldre venninne av Haldis Humblen, (min fars samboer), bodde.
Ovenfor bedehuset.
Faren min klagde på henne, en gang på slutten av 80-tallet vel, for at hu ikke ville slutte å røyke.
(Røykinga var hennes eneste glede, hadde hu svart til faren min, (ifølge det faren min sa)).
Så det var nesten som at hu var under min far og Haldis sin kontroll, nesten.
En gang faren min var der, så ville jeg ikke bli med inn, (for jeg likte ikke Haldis, og ville ikke ha så mye med hennes venninner å gjøre).
Så jeg måtte henge ute ved bedehuset der, som var rett ovenfor veien, fra hu Tutta da.
Og da dukka det plutselig opp en norsk-amerikansk gutt der, som var på sommerferie, på Berger, og bodde i en eller annen amerikansk delstat, som jeg aldri hadde hørt om da.
Men men.
En julaften, på 90-tallet, (etter at jeg flytta til Oslo), så ble jeg bedt til Haldis og dem.
Og da var enkemannen til Tutta der.
Jeg spurte han om Tutta hadde dødd, eller noe.
Men han svarte ikke et ord.
Så det var kanskje noe spesielt rundt det dødsfallet til hu Tutta da.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Rune Bingen, i klassen min, bodde også like ved punkt ‘F’ der.
Han hadde en gæern kamerat, og kjente søstera mi Pia ganske bra, av en eller annen grunn.
Så en gang søstera mi, (og muligens Christell), hadde dratt meg med på diskotek, i Holmestrand, av en eller annen grunn, så kjørte Rune Bingen vårs hjem, mens han ‘idioten’ satt i passasjersetet foran, med et eget løst ratt, som han liksom styrte med da, mens han lagde ‘idiot-kjøre-lyder’ med kjeften osv., mens Rune Bingen kjørte da, hvis jeg husker det riktig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 11.
Og hvordan klarte søstera mi Pia, å poffe en fyrstikkeske, på Rødtangen, lurer kanskje noen på.
Det var ikke for å tulle.
Det var fordi hu skulle tenne seg en røyk, en sommerdag, som jeg kjørte hu og Christell over til Rødtangen, med båten til Haldis, av en eller annen grunn.
Det var nok de som dro meg med, som det ofte var, de siste par årene, som jeg bodde på Bergeråsen.
Det var ikke sånn at jeg dro med søstra mi, Pia, og hennes stesøster Christell, noen steder.
Nei, det var de som dro med meg, av en eller annen grunn.
Men men.
Den båten ble jo ødelagt i høststormen, i 1987, var det vel.
Så dette var kanskje sommeren 1987 da, den samme sommeren som jeg og søstera mi var og besøkte tante Ellen i Sveits.
Noe sånt.
Og hvordan klarte søstera mi det, å poffe en fyrstikkeske, når hu skulle tenne seg en røyk, utafor en fullstappa uteservering, på en restaurant, på Rødtangen?
Jo, hu var vel så giddalaus, tror jeg, at hu ikke gadd å lukke igjen fyrstikkesken, før hu tente fyr på fyrstikken.
Noe sånt tror jeg det må ha vært.
Så søstera mi er nok også litt sjuskete, vil jeg si.
Hu gidder ikke å lukke igjen fyrstikkesker og sånn.
Men men.
Og da vi bodde i Oslo, etter at hu flytta inn der jeg bodde, på begynnelsen av 90-tallet, på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, på Ellingsrudåsen.
Da var hu sånn, at hu ikke tok ut tøyet sitt, av en vaskemaskin, som vi leide av Thorn, på flere dager.
Og da jeg poengterte det, at jeg ikke fikk brukt vaskemaskinen, på grunn av tøyet hennes.
Så sa ikke Pia unnskyld.
Neida.
Hu bare skreik på meg, og sa at jeg var som bestemor Ingeborg, og at jeg ikke hadde noe med hva hu gjorde.
Men vi spleisa jo på å leie den samme vaskemaskinen, så når det gjaldt vaskemaskinen, så hadde jeg faktisk noe med henne å gjøre.
Da burde hu sagt ‘nei’ da, når jeg spurte om hu skulle være med å spleise på vaskemaskin, hvis hu ikke ville ha noe med meg å gjøre.
Men Pia vil ikke ha noe med meg å gjøre, det er greit å vite.
Eller kanskje hun vil det, men bare når det passer hennes selv, og hennes komfort.
Noe sånt kanskje.
Så søstera mi Pia er nok litt sjuskete.
Og også slitsom og til tider hylende og manipulerende.
Litt som bestemor Ågot kanskje?
Jeg orker ihvertfall ikke å ha noe mer med henne å gjøre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg skrev mer på min fetter Tommy sin fetters minneside, på Facebook
Erik Ribsskog Er dette fetteren til min fetter Tommy Andre Løff Olsen og kusine Lene Olsen, (som er døv), og nevø av min tante Tone Løff Olsen, fra Drammen og Bergeråsen?Kondolerer i såfall.
Mvh.
Erik Ribsskog
