johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Jeg kontaktet Norge.no, angående at min far Arne Mogan Olsen, og min tidligere stefar, på 70-tallet, Arne Thomassen, har tulla med adressene mine







    Google Mail – Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: E-post adressen til Folkeregisteret







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ny oppdatering/Fwd: Oppdatering/Fwd: E-post adressen til Folkeregisteret





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Nov 26, 2009 at 3:23 AM





    To:

    info@norge.no



    Hei,

    og det andre året jeg bodde i Oslo.
    Så leide jeg et rom av han gamle stefaren min, Arne Thormod Thomassen, i Høybråtenveien 25 D, på Furuset, var det vel, og hans samboer Mette Holter.

    Det var fra august 1990 til august 1991, mener jeg.
    Og da var jeg først arbeidsledig, før jeg fikk meg jobb på OBS Triaden, etterhvert, hvor jeg jobba mye overtid.

    Og jeg hadde ikke noe skrivebord, eller noe sånn, på rommet mitt der.

    Så jeg fikk ikke rota meg til å sende adresseforrandring, for det året.
    Bare noe jeg kom på.
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/26
    Subject: Oppdatering/Fwd: E-post adressen til Folkeregisteret
    To: info@norge.no

    Hei,

    og et par andre ting jeg kom på.
    Det står at i 1973, så bodde vi i Granum, i Rømminga, i Hedrum.

    Men jeg husker det som, at vi bodde i Vestmarka, utafor Larvik.

    Tenkte jeg måtte si fra om det og, for Granum og Rømminga, de stedsnavna kan ikke jeg huske å ha hørt før, og det hadde jeg vel kanskje gjort, hvis jeg hadde bodd der, selv om jeg bare var tre år, da jeg bodde der.

    Og siden september 2004, da jeg flytta fra Oslo, for å studere ved University of Sunderland, så har jeg vært flyktning.
    Grunnen til at jeg dro fra Oslo og Norge, var fordi jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

    Og de visste ikke jeg hvem var.
    Jeg hørte aldri om noe 'mafian' på landet i Vestmarka, eller i skogen i Brunlanes.
    Og jeg fikk også trynet mitt ødelagt, på den tida, og jeg hadde ikke så tiltro til Oslo-politiet, pga. noen dårlige erfaringer med de, mens jeg jobbet som butikksjef i Oslo, bl.a., hvor jeg syntes at Oslo-politiet var litt for cowboy-aktige og drev litt 'uredelig' ved å 'frame' ranere, etter Rimi-ran osv., på den måten at de ville at jeg skulle si at en de holdt med fingeren på bildet av, var raneren, enda de venta en uke med å kalle meg ned dit, så jeg kunne ikke si noe sånt sikkert da.

    Og da jeg skulle fornye passet mitt, i 2003 vel, så syntes jeg at politeit på Grønland, var litt som cowboyer.
    Så jeg tenkte det var bedre å ordne dette fra utlandet.

    Så derfor har jeg vært flyktning siden 2004, september, og jeg blir i utlandet til jeg får rettighetene mine, så jeg vet ikke hvor lenge det blir.
    Så derfor kan jeg ikke forrandre adresse til utlandet, men Folkeregisteret får bare skrive at jeg har vært flyktning, fra Norge, siden september 2004.

    Håper dere kan sende dette til Folkeregisteret!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/26
    Subject: E-post adressen til Folkeregisteret
    To: info@norge.no

    Hei,

    har dere e-post adressen til Folkeregisteret.

    Jeg fikk et skjema fra de, hvor jeg så at jeg bl.a. var ført opp av min far, til å bo i Tordenskioldsgate i Drammen, i 1988 og 89, enda jeg bodde i Leirfaret, på Berger i Vestfold.

    Og min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen, (og min mor da) gjorde det samme.
    På 70-tallet, så skrev han at jeg bodde i Kongegata i Larvik, mens vi bodde i en hytte i Brundlanes, fra 1974 eller om det var 75.

    Og dette har jeg en anelse om at det er sånn man bør rette opp i.
    Slik at man har 'orden i sysakene'.
    Og jeg vil gjerne ha det på e-post, sånn at jeg har kopi av korrespondansen lett tilgjengelig.

    Så hvis jeg kunne få e-post adressen til Folkeregisteret av dere, så ville det vært veldig fint.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Haldis og faren min, lot meg sove en natt, i vannsengbutikken i Drammen, skoleåret 1988/89, (det året jeg var russ, så jeg tok ikke det så nøye om jeg sov i vannsengbutikken).

    Men det var i en seng som var i butikklokalet, til utstilling.

    Så jeg kan ikke si at jeg har bodd på den adressen i Tordenskioldsgate, akkurat.

    Men jeg var vel gjest der en natt, det er mulig.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Er Christell dansk spion?

    Jeg husker at Christell, på 80-tallet, ble så fornærmet, hvis man sa ‘fy Søren’.

    Det var ikke lov å si ‘fy Søren’, for Søren var hennes halvbror Jan Snoghøj, sin danske far.

    Så Christell æret Søren Snoghøj, som sin far, må man vel si.

    Så vet man det, at Haldis og Christell og Jan og Viggo, de kom inn i min fars liv, i 1980, noen måneder etter at den siste baron Adeler døde i Danmark.

    Og de fikk min far til å la meg bo alene, og til å sitte nede hos Haldis hver kveld, og drikke øl.

    Så jeg fikk ikke en vanlig oppvekst, jeg satt hjemme alene, hver kveld, fra jeg var ni år.

    Så om Christell er dansk spion, som tuller med meg, fordi at danskene ikke vil la en nordmann, få baron Adeler tittelen, (selv om Cort Adeler, den første som brukte Adeler-navnet vel, var fra Norge).

    Jeg bare spørr.

    Noe er det nok med Christell og dem ihverfall.

    (Og søstra mi spiller nok på deres, (dvs. danskenes), lag).

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer kongelig enn Kronprinsen

    En gang da jeg og søstra mi, besøkte mormora vår, Ingeborg Ribsskog, i Stavern, mens vi gikk på videregående, tror jeg det var, altså mot slutten av 80-tallet.

    Så sa bestemor Ingeborg, at hun likte meg bedre enn Kronprinsen, og at hun syntes at han burde sett ut eller vært mer som meg, for jeg så mer kongelig ut, eller var mer kongelig da, sa hun.

    Noe sånt.

    Og bestemor Ingeborg hadde mange adelige og baroner og høye generaler og høye dommere i slekta, og eide gaver og brev fra danskekongen og flere, så hun tror jeg hadde litt greie på det her.

    Hun dreiv og snakka med søstra mi om han Kronprinsen da, så søstra mi hørte på det her, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg lagde en ny episode av tante Ellen-tegneserien

    tante Ellen 1981

    PS.

    Her er de tidligere episodene av tante Ellen-tegneserien, igjen:

    ellen 1 ny

    ellen 2

    PS 2.

    Og her er en tegneserier jeg lagde om tante Ellen og bestefar Johannes, ifjor:

    johnannes tegneserie

    PS 3.

    Jeg lagde enda en episode av tante Ellen-tegneserien, mens jeg var i farta:

    aesch

  • Spesialenheten = tullball

    Jeg husker da det var i nyhetene, på begynnelsen av 80-tallet, var det vel.

    Det var i nyhetene, at de skulle opprette Spesialenheten for politisaker.

    Da pleide jeg å dra å besøke min farmor Ågot, og farfar Øivind, og far, og onkel Håkon, etter skolen, (jeg gikk på Berger skole).

    For de hadde hus og snekkerverksted, (Strømm Trevare), på Sand, på Berger.

    Og da husker jeg at farfaren min, Øivind, han sa at det med Spesialenheten, bare var noe tull, hvis jeg husker riktig.

    Han sa noe lignende av det ihvertfall.

    Så det spørs om han ikke hadde rett, at Spesialenheten for politisaker, bare er noe tull, for å tulle med folk som klager på politiet.

    Sånn er det nok.

    Så sånn er nok det.

    At klager heller skulle ha gått ordreveien, innen politiet og Justisdepartementet, mener jeg.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det her er Tagtvedt-gjengen, fra en bydel i Larvik, hvor søstra mi, Pia, bodde uten far, da hu var 11-12 år. Er det noe link mellom de og søstra mi?

    Det her er Tagtvedt-gjengen, fra en bydel i Larvik, hvor søstra mi, Pia, bodde uten far, da hu var 11-12 år. Er det noe link mellom de og søstra mi?

    PS.

    Her er mer om dette:




    Livredde «Tagtvedt-gjengen»


    Flere ungdommer i Larvik er livredde for den såkalte «Tagtvedt-gjengen». Ungdommene forteller at gjengen er brutalt voldelig, og at den sprer redsel i ungdomsmiljøet.

    Av ØP arkiv


    Publisert 02.04.2005 – 03:00 Oppdatert 22.02.2008 – 17:10

    Foto Dag G. Nordsveen


    I den norske filmen UNO spiller Axel Hennie en ung mann som kommer i klammeri med en gjeng. Det ender med at Hennies rollefigur blir drept på åpen gate, fordi gjengen sparker ham i hjel.


    – Sånn er det i Larvik. De omringer deg, og du må forberede deg på det verste, forteller to 17-åringer som til daglig er elever ved Thor Heyerdahl videregående skole.


    – De sparker og slår helt til folk nesten får hjerneskader. Det er et under at det går bra. Jeg har sett dem i aksjon flere ganger, og man kødder ikke med dem. Kødder du med en, så kødder du med alle, sier «Ole».


    Med alle mener han den såkalte «Tagtvedt-gjengen», ungdommer i alderen 14-20 år, som bor i sentrumsbydelene. Ungdommene forteller at de er så redde for gjengen, at de ikke engang tør å se på dem.


    – Du må faktisk passe deg for hvem du kikker på. Bagateller blir oppfattet som provokasjon, og det ender fort med bråk, sier kameraten «Kjetil».


    Flere av guttenes kamerater har blitt slått av gjengen, og mange går en annen vei når de møter dem.


    – Bare vent, pass ryggen din! Sånt sier de. Det verste er å bli trua. Du vet at det er noe i det, og du går ikke alene. Kommer gjengen etter deg mens du er alene, så tar de deg, sier «Ole».


    – Dette er altså ikke tomme trusler?


    – Overhodet ikke. Hvis du har gjort noe som de oppfatter som feil eller truende, så er det bare å flytte fra Larvik med en gang.


    – Hvor langt går disse ungdommene?


    – Du blir i hvert fall grisebanka. De tramper på hodet til folk som ligger nede. Det er helt vilt i Larvik nå, forteller ungdommene.


    Av redsel for represalier, tør de to ikke å stå fram i avisa.


    – Hvis de finner ut hvem vi er, kan vi få et problem, sier «Kjetil» skremt.


    Etter at gjengen i går ble omtalt i ØP, opplever ungdommene at «Tagtvedt-gjengen» føler seg som kjendiser.


    – De går rundt og gliser, og føler seg tøffe. Nå har de fått respekt. Dette er farlig, fordi mange yngre vil henge med dem, sier «Ole».


    Nå ber de to om at politiet tar ansvar, og at de oppløser den negative utviklingen.


    – Politiet burde slått hardere ned, men politiet er selv redde. Jeg har sett noen av dem bli slått av disse ungdommene. Da snudde politiet ryggen til. De tør ikke gjøre noe. Hva skal politiet gjøre med 20 mot to? Når de selv har fri, kan gjengen komme. Jeg forstår dem på en måte.


    – Politiet bør gi dem en lærepenge, noe som er avskrekkende. De kan ikke akseptere at folk skaper redsel, mener «Kjetil».


    – Hva sier foreldrene deres om dette?


    – Foreldre forstår ingenting. De tror ikke det er så ille. Noen ganger har jeg lyst å ta med kamera og mikrofon for å vise hvor ille det faktisk er. Jeg går aldri til byen på kveldstid alene, fordi jeg ikke vet hvem jeg møter.








    http://www.op.no/nyheter/article1524673.ece?service=print

    PS 2.

    Jeg flytta jo til Berger, en tre-fire år, før søstra mi flytta dit, fra mora mi.

    Så da jeg bodde i Larvik, så bodde vi i Jegersborggate, helt i sentrum av byen.

    Men så solgte de huset der, av en eller annen grunn, og mora mi fikk noen penger av foreldrene sine, (så jeg i testamentet til mormora mi, nå for noen få dager siden), og kjøpte en lelighet, eller om det var et hus, på Tagvedt, nord i Larvik sentrum, like ved der det ganske nye senteret er Nordbyen, som vel ligger på Nanset, som det vel heter der. Nanset Marked pleide vel å ligge der før, på 70 og 80-tallet, mener jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Og jeg var ikke så ofte på Tagtvedt, for jeg og mora mi gikk ikke så bra sammen, på den tida.

    (For mora mi stjal noen penger, en påske, som jeg hadde fått av faren min, 500 kr., når vi var i butikken).

    Så sånn var det.

    Og de gangene jeg var der, så gikk jeg mest ned til sentrum, til rundt der jeg hadde bodd selv, da jeg bodde i Larvik, noen år, på 70-tallet.

    Så det kan godt være at søstra mi var i noe muslimsk gjeng der, for alt hva jeg vet.

    Mora mi hadde visst ikke helt kontrollen.

    Og trodde at søstra mi hadde ‘falt i Lågen’, da hu dro til faren min.

    Og jeg husker søstra mi sånn, da hu flytta til faren min, at hu var veldig morsk og myndig, ulik sånn jeg huska henne selv, fra da vi begge bodde hos mora vår.

    Eller, jeg og søstra mi, var ganske nærme, da vi var sånn 4-5 år osv.

    Men etter det, så fikk vi egne venner og sånn, og gikk dårligere sammen, egentlig.

    Men da søstra mi flytta til Berger, så ville hu ikke engang bo hos meg, i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.

    Neida, hu ville bo nede hos Haldis.

    Så hu var litt sånn morsk og kald og myndig, synes jeg, enda hu bare var 12 år, eller noe, da hu flytta til Berger.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her kan man se at mora mi fikk forskudd på arv, (noen penger foreldrene hennes fikk fra en kjent familie, som het Adeler vel, i arv), og de pengene gikk til et ‘Labo’-hus, (hva nå det egentlig er), i Hestehavna.

    Hestehavna, det ligger på Tagtvedt.

    Og i 1983, det var vel det året, som søstra mi flytta fra Larvik til Berger.

    Så det er mulig at søstra mi ikke bodde på Tagtvedt mer enn et års tid, før hu flytta til Berger.

    De bodde også på Stenseth Terrasse, og i Jegersborggate igjen, etter at jeg flytta til Berger.

    Arne Thormod, flytta til Drammen eller Oslo.

    Så det var mora mi, og søstra mi, Pia, og broren min, Axel, som bodde på Tagtvedt.

    Jeg tror ikke at Arne Thormod Thomassen bodde noe på Tagtvedt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    img139 paint

    PS 5.

    Han var visst baron, han Hr. Adeler, som mora mi fikk pengene i arv fra, som forskudd på arv, fra foreldrene sine.

    Han Holger Adeler, var gift med en Magna Adeler født Nyholm, som er i min mormors slekt.

    Og min mormor slekt, var jo adelige etter Gjedde-familien, på morssiden, fortalte min mormor, flere ganger, (selv om jeg ikke har klart å få bekreftet dette, i ettertid).

    Det var kanskje hennes tante, eller noe.

    Min mormors mor, het jo Nyholm, til etternavn.

    Så sånn var det.

    Ikke dårlig.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    adeler

    http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm

    PS 7.

    Selv om hun Magna Nyholm, _ikke_ står som Gjedde-adel, på Roskildehistorie.dk-siden der.

    For da skulle hun hatt en Gjedde-fisk, i form av et våpenskjold, ved siden av seg der.

    Og det kan jeg ikke se at hun har.

    Så sånn er nok det, at de _ikke_ var adelige da.

    Som jeg har fått beskjed om fra Rigsarkivet i Danmark og forresten, av en Hr. Bartholdy der.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se om det er mulig å finne ut mer om dette.

    Vi får se.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    tagtvedt

    http://maps.google.no/maps?f=s&utm_campaign=no&utm_source=no-ha-emea-no-google-gm&utm_medium=ha&utm_term=google%20maps

    PS 9.

    Her er mer om dette, (tegneserie fra Larvik og Tagtvedt, fra 1984 ca.):



























































    https://johncons-blogg.net/2009/04/tegneserie-fra-larvik-fra-ca-1984-85-in.html

  • Svelvik – Berger, smågutter, var det vel

    Nå kom jeg på en gang vi på Berger IL., dro til Svelvik, for å spille seriekamp vel.

    Smågutt-laget, eller hva det var.

    Og da jeg skulle ta ballen, så tror jeg det må ha vært Snorre Skaug.

    (Jeg så skaden på Messi nemlig, som fikk en støvel i trynet).

    Men jeg sparka ikke så høyt, egentlig, (for jeg har aldri vært så myk), men Skaug tok seg til hue, og jeg fikk gult kort, tror jeg det var, (ihvertfall fikk jeg kjeft av dommeren, husker jeg).

    Jeg var vel knapt nær han, tror jeg.

    Så dette var nok skuespill av Skaug, tror jeg.

    Det var da vi gikk i 7. klasse, eller noe.

    Og han Jan Tore, fra Svelvik, som seinere gikk i handel og kontor-klassen min, første året på Sande VGS., han tror jeg det var, han hadde blått øye.

    Så sa de andre i klassen min at det var han jeg hadde sparka i hue.

    Men det var det ikke, sånn som jeg husker det.

    Det var Snorre Skaug, (sønn av den forrige ordføreren, i Svelvik).

    Og det var bare skuespill, mener jeg.

    For de som kjente meg, de visste egentlig det, at jeg aldri var så flink til å tøye og sånn.

    Så at jeg skulle ha sparka i hodehøyde, det er vel en tilnærmet umulighet.

    Og han Snorre Skaug, han var ikke noe lavere enn meg, sånn som jeg husker det.

    Så her var det skuespill og juks, fra Svelvik og ordførersønn Skaug.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Snorre gikk jo i klassen min, de to årene jeg gikk på handel og kontor, i Sande, (før jeg gikk tredje året i Drammen).

    Og en gang så jeg, at han tok et lignende triks.

    Vi hadde jo klasserom, i et slags brakkebygg, hvor vår klasse, og en første klasse, handel og kontor, holdt til.

    Og en gang ei pen jente i første klasse handel og kontor, (altså ei som var sånn 16 år da).

    En gang jeg og Snorre, og en til i klassen, tror jeg, stod utafor døra til de brakkeklasserommene.

    Og fikk litt frisk luft, i friminuttet.

    Så så Snorre det, at hu pene jenta, (gjennom vinduet), gikk ut av klasserommet deres, (for å gå ut da, for hu skulle vel ikke inn på klasserommet vårt).

    Så da, så gikk Snorre inn, akkurat da han visste at hu kom ut døra.

    Så kræsja dem da, og han tok kanskje litt på hu, og gliste og sa ditt og datt.

    Så han Snorre Skaug er en skuespiller og sjarlatan og tidligere ordførersønn og luring, vil jeg si.

    Så ikke stol på Svelvik-folk.

    (Kanskje heller ikke sånne som Mette-Marit og Kronprins Haakon, som er ‘prøve-gift’, i Svelvik).

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    Så han Jan Tore hadde nok fått seg en på trynet av faren sin, vil jeg tippe, de var vel litt sånn typisk litt fattig arbeiderklasse, med en streng far og en gal kamphund, var det vel, sånn som jeg husker dem.

    Ihvertfall var det sånn jeg trodde om de da, og på 80-tallet, så var det noe av det værste man kunne være, for da skulle alle følge med på Dynastiet og være rike og vellykkede, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Han samme dommeren, (tror jeg det var).

    Han ga meg ikke straffe, en gang jeg ble felt, innenfor straffefeltet til et lag fra Sande eller lengre unna, (jeg husker ikke hvilket lag det var).

    Motspillerne sa at jeg hadde slengt meg, men det var ikke sant, jeg ble felt, og jeg hadde klar vei mot mål, og ville nok antagelig ha scoret, (ikke helt umuligvis ihvertfall, for jeg scorte et par andre mål).

    Så sånn var det.

    Så han dommeren var nok ikke helt på høyden, dessverre.

    Og det var nesten alltid han som dømte.

    Så sånn var det.

    Men men.

    PS 3.

    Men jeg begynte ikke å kjefte, eller noe.

    For det var sånn, at jeg var litt nedtrykt, av å bo alene fra jeg var ni år, og fra å bli mobba av folka i klassen osv.

    Så jeg fikk bare en sånn følelse, av at alt gikk mot meg.

    Og jeg visste ikke hvem jeg skulle klage til, for det var ingen som var ålreite, på laget mitt heller, som jeg syntes ihvertfall.

    Alle var litt sånn sjefete og bøllete, og i den duren der, ingen var hyggelige osv., da.

    Så da sa jeg ingenting, men jeg skreik når jeg ble sparka da, for å markere og klage på at jeg ble sparka ned.

    Men det lot dommeren bare passere.

    Og det var ikke sånn da, at det var vanlig å prate med dommeren, om dommeravgjørelser osv., såvidt jeg veit.

    Så det var ikke sånn at jeg prata med dommeren om det her.

    Jeg prata vel ikke med noen vel, om det her, såvidt jeg kan huske.

    Og ingen spurte vel heller.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Raggar, (som faren min var/er), er nesten det samme som råner. (Jeg var ikke råner, jeg fikk ikke lappen før jeg var 25, var det vel)

    raggar råner

    http://www.adressa.no/forbruker/bil/article700071.ece

    PS.

    Men når jeg var 28, og ble butikksjef, så kjøpte jeg meg en ganske kul bil, for da fikk jeg billån, av DnB, på Ensjø.

    Og da, så kjøpte jeg meg en svart metallic Ford Sierra 1986-modell, fra noen som visste seg å ha samme etternavn som hu kurdiske Hava, fra Tyrkia, fra Rimi Bjørndal, Øzgyr, eller hvordan det skrives.

    (Jeg så at denne bilen var tilsalgs for 17.000, eller noe, i Aftenposten).

    Og da, så syntes jeg den bilen så så kul ut, så kjøpte jeg den.

    (Jeg hadde fått 25-30.000, i billån, så jeg hadde råd å fikse bilen litt, trodde jeg).

    Men det var så mye feil på bilen, så den ble veldig dyr.

    Og det var så mye ran, på Rimi Nylænde, i 1999.

    Og jeg var veldig nedfor.

    Men så var de eneste som ville prate på nettet, det var tre 16-år gamle jenter, fra Lørenskog.

    Ei som het Sara, og to andre.

    Så da var jeg så deppa, for det var det andre eller tredje ranet, på noen få måneder.

    Så da bare måtte jeg komme meg ut, og tenke på noe annet enn Rimi.

    Så da ble det til at jeg ‘råna’ til Robsrudjordet, på Lørenskog, til Statoil-en der.

    (Som jeg visste godt hvor var, for tremenningen min, Anita, (kusina til han adoperte tremenningen min, Øystein Andersen), hu har jobba på Robsrudjordet Grill, hvor de hadde veldig gode burgere, og jeg var med Øystein dit et par ganger, og vi fikk gratis burger, av en eller annen grunn, så Hm.).

    Så jeg har faktisk vært råner, to-tre ganger.

    For da begynte de her jentene og ringe, et par ganger, og skulle ha meg til å kjøre de overalt.

    Og jeg var så deppa, så jeg gjorde det et par ganger.

    Jeg visste ikke hva jeg skulle si, liksom.

    Men tilslutt så ble jeg lei av hu Sara, (som jeg aldri rørte), så jeg sendte bare en tekstmeldig, ‘J D S J H E’, (eller noe).

    Noe sånt, for hu skreiv så fjortis tekstmeldiger, (med mange forkortelser).

    Og etter det, så hørte jeg ikke noe mer.

    Takk og lov.

    Så det var artig.

    Jeg var litt nedfor på den tida der, og jeg bare tenkte at så lenge jentene var over 16, så var det greit.

    Men når jeg begynte å få for mange sånne fjortis-meldinger, nei da skjønte jeg, at det her orka jeg ikke.

    Det ble litt for barnslig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg har også vært råner, ihvertfall et par-tre ganger, faktisk, i Oslo og Lørenskog.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så det er mye rart.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding til Turid Sand, fra Sand, (hvis det er henne da)




    Hei du,

    Mellom Turid Sand og Deg

    Erik Ribsskog 20. november kl. 21:14

    var det du som gikk i klassen til søstra mi og Christell, (som jeg ikke har så mye med å gjøre lengre?)

    Jeg skulle ha spurt om noe greier fra 80-tallet, som jeg lurte på.

    Jeg har ikke så mye med familien min å gjøre lenger skjønner du, men jeg har plagd Annika litt, så jeg tenkte jeg kunne finne noen andre å plage.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Hvorfor faren min drakk

    Nå skjønner vi jo det, hvorfor faren min pleide å drikke masse øl hver kveld, og nesten aldri brydde seg om noen ting.

    Og det var sånn, at Christell sa en gang, ‘hvorfor drikker Jeppe, Erik’, mange ganger etter hverandre.

    Og det var fordi, fant jeg ut på nettet, ved å lese Holberg, at ‘Degnen gjorde Jeppe til hanrei’.

    Altså, degnen eller klokkeren, tok dama hans.

    Så Haldis har altså vært ute og flydd litt, på sånn jente-tur flying, med ferja over fjorden, til Klokkarstua, fra Svelvik.

    Hvor hu har tulla og flydd litt, og vært litt laus da.

    Så har faren min blitt nedfor og ikke dratt til Klokkerstua selv, for å rydde opp, men han har heller blitt sittende hjemme i stua til Haldis, og helt nedpå øl hver kveld da, for å døyve hevnlysten.

    (Alt ifølge hva Christell sa da, en gang på 80-tallet).

    Så her skjønner man hvorfor det ikke var ønskelig, at jeg skulle begynne å ta opp problemene, med at jeg måtte bo aleine, og at søstra mi tok abort i huset til Haldis, og holdt på å blø ihjel osv., ifølge Christell.

    Det var nok flyinga til Haldis, til Klokkarstua, som nok var det tabu-emnet, som da nok hindret litt at det ble tatt opp så mange andre ømtåelige tema.

    Så sånn var nok det, dessverre.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og det jeg kom til å tenke på nå.

    Er at jeg har jo sett både Haldis og Christell i bikinitrusa.

    Og nå synes jeg det er litt rart, at Christell skal være dattera til Haldis.

    For Christell har jo de svære D-cup ‘dajiene’ som dem vel sier.

    Mens Haldis har de flate ‘speilegga’, som ikke trenger BH engang.

    Jeg husker en gang jeg skulle ut å kjøre med båten til Haldis som hadde motoren til faren min på.

    Som jeg hadde fått klarsignal til å bruke, fra faren min, og hadde brukt i en sommer alt vel.

    Da gikk jeg om huset til Haldis, (for jeg skulle se om det var noe å rappe der da vel kanskje, siden jeg var litt rastløs som ungdom, som måtte bo aleine osv.).

    Og da lå Haldis på verandaen, (den samme verandaen som faren min sa at fetteren min Tommy, hadde kasta ned katta til Christell, (Susi), fra).

    Og da reiste hu seg opp vel, og viste fram ‘speilegga’ sine.

    I bikinitrusa, (hu pleide å ligge og grille seg, oppå masse sølvpapir, på verandaen, for å bli fortere brun, som noen vel gjorde på 80-tallet, vel før så særlig mange hadde hørt om hudkreft).

    Men men.

    Så stod hu vel der som en mann, nesten, og nekta meg å bruke båten da, før Christell og Pia ble 16.

    Enda jeg hadde fylt 16 sommeren før, så jeg var vant til å bruke båten, og hadde fått lov til det i et år.

    Så hu Haldis hadde ikke helt styringa på seg selv, vil jeg si.

    Hu kunne jo tatt på seg en bikini-overdel, ihvertfall.

    De der flate ‘speilegga’ hennes, med nesten negativ cup, var vel ikke så mye å skryte av?

    Hu kunne vel kledd på seg litt, før hu begynte med tullpratet sitt?

    Men men.

    Og faren min sa også, at Haldis var bra, for hu brukte ikke neglelakk på tærna.

    Så hu Haldis var nok litt som en mann, vil jeg si, uten neglelakk, og med ‘flatbanker’-pupper.

    Men men.

    Så det er nesten at man kunne slengt en sånn typisk Oslo, eller Follo, fornærmelse, (som jeg husker at han Fredrik på Rimi Langhus sa, (sommeren 2004 var det vel), ihvertfall), til Christell Humblen og Jan og Viggo Snoghøj/Snowhill, at mora di er mann.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Ikke så kjempe-utrolig langt unna ihvertfall, hvis man ser på puppa eller tærna.

    Men men.

    Bare fleiper.

    Men sånn er det.

    Man må ha med litt ‘fleipings’ også.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

    PS 2.

    Og den gangen vi var i Køge, i bryllupet til Viggo Snoghøy/Snowhill, var det vel.

    Så kom jo pluteslig Christell inn på rommet til meg og Pia, etter at hu hadde gått inn på rommet til faren vår og mora hennes, Haldis Humblen.

    Og da sa Christell, at ‘Arne sleiker tissen til mamma’.

    Og jeg lurte på hva faen dem dreiv med, så jeg gikk også ut i gangen.

    Og da så jeg at Haldis lå på hotellsenga, naken, og faren min sleika henne i fitta.

    Og de hadde ikke lukket igjen hotelldøra engang, enda det var flere hotellrom, i den etasjen.

    Christell fikk jo sjokk, så hu lot døra stå åpen.

    Også venta jeg et minutt eller to vel, før jeg også gikk ut, for å se om Christell tulla.

    Men da hadde dem ikke engang lukka igjen hotelldøra, siden Christell lot den stå åpen.

    Og den var ikke bare på gløtt, den døra var så godt som helt åpen, vil jeg si.

    Så her var det ekshibonisme, og blotting, og perversiteter, for alle penga.

    Og det var tydelig at det var Haldis som var ‘mannen’, i dette forholdet, mellom henne og faren min.

    Som man også kunne se litt på puppene og tærna til Haldis, at de minna litt om en mann, siden puppene var så flate, og siden hu aldri brukte neglelakk på tærna da, (noe som var bra, sa faren min, uten at jeg har tenkt så mye på om det er bra eller ikke), ifølge faren min.

    Og Haldis minna også litt om en mann, på den måten, at hu hadde så bra kustus på faren min, og var den dominerende i forholdet, ettersom det var Haldis, som fikk faren min, til å betjene henne, ved å sleike henne, istedet for at det var faren min, som fikk Haldis til å betjene han, på en lignende av en slik måte da.

    Så her var nok Haldis litt som mannen i det forholdet, mellom henne og faren min, vil jeg si at det nok kan minne litt om her.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

    PS 3.

    Og det jeg kom på nå.

    Det er at faren min og Haldis, de er noen ganger sånn, at de tror de eier hele verden.

    Så det at de hadde sex med hoteldøra oppe i Køge, det var kanskje det lengste jeg så at de gikk.

    Men, da vi var på Pers Hotell, i Gol, på begynnelsen av 80-tallet, da rubiks kube, og sånn ‘snake’, som ligna, var populære, (da var jeg og Christell og faren min og Haldis, og noen Oslo folk, ei jente og en eller to gutter, Rune Kraft fra Furuset og broren vel, som faren er fra Berger vel, i et hus som ligger ved siden av Fossekleiva-elva, der hvor den når ned til der Bergerbanen ligger lenger bort.

    Så han Rune Kraft, og hu Oslo-jenta, de syntes jeg var døv, siden jeg prata om en sånn kjedelig kube, og ikke de kule de hadde i Oslo.

    Noe sånt.

    Hu jenta var vel dattera til ei som jobba på Hennes vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Da så dro Haldis faren min med seg, naken, inn i badstua, i dame-garderoben, på Pers hotell.

    Noe som vel må ha vært mot reglene, såvidt jeg kan skjønne.

    Og jeg husker at de prata om at noen damer hadde fått ‘karasjokk’ da de så en naken mann, (faren min), i damegarderoben, på Pers Hotell, en påskeferie vel, på begynnelsen av 80-tallet, hvis jeg husker riktig.

    (Det var den helga jeg slåss først mot Stefan og Daniell, for jeg var rastløs siden vi skulle på ferie. Og han Scott hjalp meg, på Bergeråsen, når jeg holdt på å gå tom for krefter, men de var vel litt utkjørte de og vel, de Stefan og Daniell, tror jeg, for vi slåss lenge, og vi var bare sånn 10-12 år. Noe sånt. Men men).

    Og en gang jeg og søstra mi var med Haldis og faren min, på hotell i Gøteborg.

    Så dro jeg og søstra mi på Liseberg.

    Så kom vi tilbake, så hadde Haldis og faren min sex i mange timer, så jeg og søstra mi, vi hadde dratt rett på Liseberg, og ikke fått noe rom, (for faren min bare sendte oss avgårde med penger til Liseberg og taxi dit), så vi måtte fly rundt i gangene der, og kaste isbiter fra isbit-maskinene og sånn, (for Haldis og faren min åpna ikke opp døra til hotellrommet deres, på mange timer, for de var så opptatt med å ha sex, og når de endelig åpna så var lufta der så fuktig, at det var som om jeg vet ikke hva, så jeg var glad at jeg ikke skulle bo på samme rom som dem, men jeg mener jeg og søstra mi fikk vårt eget rom. Men men. Det var fuktig på det hotellrommet, som ja, jeg vet ikke hva jeg skal si, som en sånn tropisk regnstorm, eller noe? Hvem vet. Noe sånt.)

    Vi skygga unna casinoet på hotellet, for det var så mange barka albansk-lignende utseende kriminelle der, virka det som.

    Noe sånt.

    Så dem har dårlig moral, må jeg nok si her, faren min og Haldis.

    Dem blotter seg i hytt og pine, og har sex på alle slags mulige tenkelige og utenkelige steder, virker det som.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.