Finnskogene eller Finnskogen er navnet på et stort, spredt befolket skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Finnskogene er et sammenhengende område. Vinger Finnskog, Brandval Finnskog, Grue Finnskog, Hof Finnskog, Åsnes Finnskog, og Våler Finnskog finnes brukt på deler av området, i henhold til tidligere kommunegrenser.
Området ligger i kommunene Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler i Norge og Värmland i Sverige. Det kan grovt sett avgrenses av Glomma i vest og Klarälven i øst. Til Eidskog eller Eidskogen i sør og Trysilvegen (Rv 25) i nord. Kjerneområdet for den norske finnekulturen ligger i Grue og Åsnes kommuner.
Det finnes også tilsvarende finnskoger eller finnemarker andre steder på Østlandet, både i Akershus og ved Drammen.
Områdene har navn etter de finske innvandrerne, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet. Disse kom i overveiende grad fra området Savolaks i Finland.
Skogfinner er i dag anerkjent som en nasjonal minoritet. Den årlige festivalen Finnskogdagene feirer proklameringen av Republikken Finnskogen.
Det hører med til historien, at da faren min, på begynnelsen av 80-tallet, dro meg med på en ferietur, til Karlstad, i Sverige, av alle steder, med en overnatting på Stadshotellet der.
Så gjorde faren min et poeng av at her ligger Grue, og her er Klara-elv, og jeg lurer på om han gjorde poeng av at sola alltid skinte i Karlstad og, det husker jeg ikke.
Han kjøpte ihvertfall brun skinnjakke til meg, og et flagg.
I en ‘amerikansk’ butikk.
Først ville han kjøpe sørstatsflagget til meg, og spurte om jeg ville ha det.
Men jeg hadde lest om det, at det var noe med rasisme, eller noe, i Vi Menn, eller noe.
Så jeg sa jeg ville ha ‘Stars and Stripes’, istedet, og da fikk jeg det.
Men da faren min solgte Leirfaret 4B, så flytta han, uten å si fra ordentlig til meg, (enda jeg hadde bodd der i åtte år, så jeg hadde mye ting der, og faren min hadde bodd nede hos Haldis, i alle de åtte årene, så han hadde ikke så mange ting i leiligheten, selv om han eide den), så hvor det amerikanske flagget mitt ble av, det vet jeg ikke.
Men det vet sikkert faren min.
Så det er mye rart.
Vi gikk i butikken på søndagen, sånn som jeg husker det, så det var kanskje litt rart at den var åpen.
Jeg fikk noen penger av faren min og vant på noe lodd der.
Men det var ikke så mye å gjøre på søndagen, men faren min bare ba meg å gå rundt i Karlstad noen timer.
Mens han skulle et eller annet.
Så sånn var det.
Så det her var nok noe skogfinne-greier, fra faren min, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Ferieturen til Karlstad, det var ihvertfall ikke seinere enn høsten 1982, husker jeg.
For da mista jeg den brune skinnjakka.
Jeg spilte fotball på Berger skole.
På grusbanen der.
Og da tror jeg Roger Edvartsen muligens rappa den jakka.
Og våren etter, (vi satt i klasserommet som var musikkrommet, for 6. klasse hadde det klasserommet av vane, av en eller annen grunn. Kanskje for at rektor Borgen skulle få ha seg med dem. Det siste skal jeg ikke si sikkert men. Spørr Annika Horten.
Men men).
Så kom Espen Melheim, med en voksen dame vel, og spurte om noen hadde mista en jakke.
Så tok jeg den med til faren min, så ble han sur, eller skuffa, tror jeg.
For da var den gravd opp og med hull i.
Så det kan ha vært en annen jakke.
Hvem vet.
Hm.
PS 3.
Hvis noen tror at jeg finne på det her, mens jeg skriver, så kan de se det, at jeg skreiv om den her Karlstad-turen, allerede i 2008, her på johncons-blogg:
Bestemor Ågot pleide vel ikke å være ved Berger skole, i bunad, på 17. mai, selv om hun hadde masse barnebarn som gikk i toget.
Av en eller annen grunn.
(Jeg tror ikke hun hadde bunad, som jeg kan huske, ihvertfall.
Selv om jeg vel ville tro at det fantes noe som heter Numedalsbunad eller Rollagsbunad, eller noe sånt).
Kanskje hun ikke var så norsk, eller kanskje hun ikke brydde seg så mye?
Onkel Håkon og tante Tone var vel heller ikke der, tror jeg.
Ihvertfall ikke som jeg kan huske.
Jeg kan ikke huske at en eneste person nevnte det, at jeg gikk først i 17. mai-toget, når toget kom tilbake til skolen der, når omtrent alle på Berger så på toget da.
Så vår familie var nok ikke så norske, vil jeg si.
Det pleide ikke å være så hyggelig nede hos Haldis på 17. mai-feiringer heller.
Det var ikke sånn at det tok av akkurat, som jeg kan huske.
Det var vel som en vanlig lørdag eller søndag omtrent.
Så det var laber feiring av 17. mai, i min familie, vil jeg si.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det her er visst en numedalsbunad:
Men jeg kan ikke huske å ha sett farmora mi i en sånn bunad, hvis jeg skal være helt ærlig.
Og vel ikke i noe annen bunad heller.
Souvernier fra ferier i Norge ble plassert i gangen i huset på Sand.
Souvernier fra ferier på Rhodos mm. ble plassert i stua.
Men men.
Så jeg tror ikke at min familie var så spesielt norske egentlig.
Vel hverken på mors eller farssida.
Selv om mora mi vel var ganske norsk, men hun har vel heller aldri eiet en bunad, tror jeg, så hun var nok ikke så veldig norsk hun heller.
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg kom på.
Så det var nok jeg i slekta, som syntes at 17. mai var gjevest.
Det vil jeg nok tro.
Så sånn var nok det.
Vi får se.
PS 2.
Men farmora mi var grei da, og arrangerte konfirmasjon for meg.
Siden jeg ville ha det, siden alle andre i klassen, (mer eller mindre vel), hadde det.
Selv om faren min ikke kom i konfirmasjonen min da, (enda han var min hovedforsørger, og fikk dobbelt barnetrygd for meg, osv., og bodde like ved huset til Ågot, og var hjemme den søndagen, såvidt jeg kan huske, siden jeg husker at han kjørte meg til kirka, men ikke helt fram).
Jeg har nemlig mørk blondt hår, husker jeg, fra da jeg fikk mitt første pass, rundt 1980.
Da spurte jeg min far, Arne Mogan Olsen, hvilken hårfarge jeg hadde, og han sa at jeg hadde mørk blondt hår.
På en kanskje litt ‘misbilligende’ måte.
Så måtte jeg fylle ut det i passøknaden selv.
At jeg hadde blå øyne, det visste jeg vel fra før.
Men familien min, (ihvertfall faren mins familie), de liker nok ikke blonde, og tuller med de, og snakker om de bak ryggen på de, og bruker de som slaver, og behandler de dårlig da.
Noe sånt.
Så jeg får ingen hjelp av de, nå som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.
Faren min har latt meg bo alene, fra jeg var ni år, så jeg kan ikke stole på min fars familie, rett og slett.
Jeg vet ikke hvor jeg har de, eller noenting.
Så sånn er det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette er Norges Grunnlov, av 1814:
Denne har norske myndigheter ingen som helst respekt for.
De bare hersjer rundt med både meg og rettighetene mine, og nekter f.eks. å gi meg adokat, og de nekter også å fortelle meg hvem den her ‘mafian’ er, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av.
Så her er det bare sånn at Norge er et søple-land, mener jeg.
Pia (søster): Er ‘saksedyr’. Dvs. kommer med ‘tantetrusler’.
Pia hadde også en veldig rar sommerferie, sommeren 1989, da hun dro til Spania, sammen med Cecilie Hyde.
Ettersom jeg forstod det på dem, før de dro og etter at de kom tilbake, (de bodde mer eller mindre hos meg i Leirfaret før de dro, og sammen med meg hos bestemor Ågot, på Sand, etter at de kom tilbake og faren min hadde solgt Leirfaret 4B).
Ettersom jeg skjønte det, så tok de istedet bussen til Amsterdam, (før de tok buss videre til Spania), og jobba som horer eller noe, i Amsterdam, (for Cecilie Hyde kjente noen som kunne skaffe de jobb der, som søstra mi var litt skeptisk til, husker jeg, men jeg tror hun må ha gitt etter).
For de skulle feste på et diskotek som het ‘Pacha’, i Spania, som var åpent til kl. 6, eller noe, hvor ihvertfall Cecilie hadde vært før.
De traff to kjekke, unge kavalerer, i Spania, som de prata mye om, da de kom tilbake.
Men de hadde visst også møtt to andre kavalerer, som ikke var så fine visstnok, og som kjente de to yngre kavalerene da.
(Jeg bodde jo på Sand, hos bestemor Ågot, sommeren 1989, så jeg fikk høre om de her spanske kavalerene dems, hele tida, når dem kom hjem.
De var så opptatt av dem, at jeg ikke fikk sneket inn i samtalen, at jeg hadde møtt ei pen finsk jente i Brighton, den samme sommeren.
Vi dro på ferie samme dag, men jeg var bare borte en uke, mens Cecilie og Pia var borte tre uker, eller noe).
Etter at jeg kom hjem fra Brighton, så hadde søstra mi ringt faren min, i Drammen.
Og jeg jobba på CC Storkjøp, mer eller mindre heltid, den sommeren, etter at jeg kom hjem fra Brighton.
Så dro jeg innom vannsengbutikken til faren min og Haldis, en dag etter jobb, på CC.
Og da sa faren min, at søstra mi hadde ringt, og bedt han om å sende penger.
Men jeg måtte gå på posthuset, på Strømsø og sende pengene, for han måtte passe butikken, (og var vel litt snobbete kanskje, og likte ikke gå på posthuset kanskje, det var kanskje ikke fint nok. Noe sånt).
Men faren min ønska ikke å sende søstra mi mer enn 300 kroner, av en eller annen grunn.
Så gikk jeg på posthuset, så var det lang kø, siden det var sommerferie.
Så jeg måtte stå der i tre kvarter, eller en time, eller noe, tilsammen, først kanskje 20-30 minutter i kø, og siden tok det også langt tid å få sendt søstra mi pengene, så de i køen bak meg var nok ikke så blide.
Det var noe fellesferie-greier, som gjorde at det var så mange folk på postkontoret.
Noe sånt.
Så viste det seg, at det kosta rundt 150 kroner, å sende 300 kroner til Spania.
Så da la jeg ut de cirka 150 kronene, som det kosta å sende de 300 kronene.
Men de 150 fikk jeg ikke tilbake hverken av faren min eller søstra mi.
Men det var ikke så farlig, for jeg jobba ganske mye på CC, så jeg tjente penger der.
Så sånn var det.
Da søstra mi kom tilbake fra Spania, så var hu drit sur på meg, fordi jeg ikke hadde sendt mer penger, enn 300.
Men det var jo faren min som sendte pengene.
Jeg var jo bare bud for faren min.
Og jeg betalte også gebyret, 150 kroner, for å sende pengene til Spania.
Men søstra mi kjefta på meg, og ikke på faren min.
Enda søstra mi og Christell, de hadde splitta opp meg og faren min, noen måneder tidligere, i Kristiansand.
Da fortalte Pia og Christell, (og Jan var også der), meg, på en restaurant i Kristiansand, hvor vi var på bryllup i slekta til Haldis, våren 1989, den helga Hillsborough-ulykken var.
Så sa Pia og Christell at faren min hadde misbrukt søstra mi som lita jente.
Og da sa jeg at jeg ikke ville ha noe mer med faren min å gjøre, bortsett fra kanskje økonomisk, (i en overgangsperiode, tenkte jeg, for det her kom veldig brått på, for meg).
Men da svarte ikke Pia og Christell og Jan, da jeg foreslo å kutte ut faren min.
Så det her virka på meg, som at de sa A, men ikke ville snakke om B.
Så det virker rimelig idiotisk for meg, det greiene de holdt på med da, i Kristiansand, Pia og Christell og Jan Snoghøy.
Men men.
Men så kom Pia hjem fra Spania, og kjefta på meg, et par måneder senere, for at faren min bare ville sende henne 300 kroner.
Det var som at hun trodde at jeg og faren min var den samme personen.
Som at hun ikke skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.
Så søstra mi var vel 17 og et halvt år da, og var vel kanskje ikke moden nok til å dra til Syden, sammen med Cecilie Hyde, når hu ikke engang skjønte at jeg og faren min var to forskjellige personer.
Enten det, ellers så er søstra mi litt forrvirra.
Så faren min skulle kanskje ikke latt søstra mi dratt med Cecilie Hyde, til Spania, sommeren 1989.
Det var nok ikke helt bra, alt det som foregikk i forbindelse med den turen, vil jeg tippe.
Så søstra mi var altså enten umoden, sommeren 1989, da hu var 17 og et halvt år.
Nå tenkte jeg på det igjen, som jeg skreiv om på bloggen tidligere idag.
Om at ei Svelvik-jente, (Lill Beate Gustavsen vel), sa at Cecilie Hyde, hadde mer ‘patter’ enn pupper, og at jeg prøvde å beskrive det, og brukte puppa til Christell Humblen, som var som en slags stesøster for meg, til å sammenligne.
Og grunnen til at jeg husker så godt hvordan puppa til Christell så ut.
Det var fordi, at det året som hu fylte 16 år vel.
Altså, det må vel ha vært sommeren før jeg begynte på skole i Drammen da.
Hvis det ikke var sommeren før det igjen.
Uansett.
Da hadde søstra mi Pia, dratt meg ned til dem, tror jeg, i Havnehagen.
Så lå Christell på verandaen, og solte seg vel, med en stor genser på seg!
(Det høres vel litt rart ut, at Christell hadde på seg genseren, da hu solte seg?)
Uansett, jeg og søstra mi, vi solte oss ikke, vi satt bare å prata, på enden av verandaen, et stykke unna der Christell lå og solte seg.
Så kommer det plutselig et fælt hylskrik, fra Christell.
Så må jeg gå bort, for å se hva det er da, (for Christell skriker i panikk og er helt hysterisk og skriker og bærer seg).
Pia blir bare sittende.
Så går det en stor edderkopp på armen til Christell.
Og Christell tar den ikke bort selv, men ber meg ta den bort, (eller hu sier ikke noe, hu bare viser meg edderkoppen og armen).
Men Christell var så delikat og pen, så jeg fikk meg ikke til å ta på armen hennes, for å ta bort edderkoppen.
For jeg trodde at Christell så på meg som en stygg og ekkel kar, som hun ikke likte, for jeg var så upopulær, og ble så mye mobba.
Så jeg hadde så dårlig selvtillit, så jeg så litt på meg selv som sånn og, på den tida.
Så jeg var ikke sikker på om Christell egentlig ville at jeg skulle begynne å ta på henne, for å få bort den svære, svarte, stygge edderkoppen, var det vel.
Jeg skal se om jeg finner det Facebook-bilde, hvor man kan se hvordan Christell ser ut.
Her er sånn hu ser ut nå.
Nå er jeg 39 år, så da veit jeg Christell nok er 37 år, så hu holder seg veldig bra, synes jeg, (hu er jo mor til en hel bøling med unger og, ettersom jeg har forstått. Men men):
Også var hu sånn 15-16 år vel, og hadde de perfekte C-cup puppene, vil jeg si.
(Puppene hennes virka ikke så store, på det bildet der, så kanskje de har blitt litt mindre av å brystføde så mange unger.
Eller kanskje den kjolen får puppene hennes til å se mindre ut.
Hva vet jeg.
Jeg husker jo at hu dattera der jeg var på språkreise, hadde en rar kjole på seg, på Facebook-bildet så.
Kelly Hudson, het hu.
Men men).
For jeg tok ikke bort edderkoppen.
Og Pia gjorde ikke noe.
Og Christell tok ikke bort edderkoppen.
Så begynte edderkoppen å krabbe oppover armen hennes.
Så vrengte Christell av seg genseren, og stod der toppløs, med to helt perfekt formede c-skål pupper vel, vil jeg si.
Som var veldig store for alderen, og at de var større enn Pia, søstra mi, sine pupper, det visste jeg jo fra da vi var i Gøteborg, da jeg gikk i 9. klasse, og Pia og Christell oppførte seg horete i bassenget, da noen hadde sneket til meg en hvit shorts, å ha i bassenget.
Så sånn var det.
Men hvorfor Christell lå å solte seg i en stor genser, det veit jeg.
Men jeg husker enda at hu reiv av genseren rett foran trynet på meg, som ikke var vant til å dra til syden og sånn, og se pupper på så nærme hold.
Så de må jeg nesten gi skryt til, de puppene til Christell, for de var veldig pent formet, og så store og delikate, husker jeg enda. De var veldig fine og pene og faste og store og delikate og vakre og bugnende, er vel det rette ordet, så mye frukt, tror jeg, ville skammet seg over å bli sammenlignet med de fine puppene.
For de var veldig store og fine, da.
(Ihvertfall for alderen).
Så sånn var det.
Men men.
(Jeg prøver bare å forklare det her riktig, det her med at Cecilie Hyde hadde ‘patter’ og ikke pupper).
Men men.
Da jeg så puppa hennes, så må vel det ha vært vinteren 1988/89 da, for det var da søstra mi bodde hos meg i Leirfaret.
Og da stod Cecilie og ‘flasha’ puppene sine, på egentlig mitt rom, (som jeg lot søstra mi bruke, siden jeg egentlig hadde to rom, de første årene i Leirfaret, så brukte jeg det rommet som Hege og Gry Stenberg hadde bodd på, siden det var et skrivebord der osv. Men da jeg var sånn 12-13 kanskje, så satt faren min en vannseng, inn på ‘sitt’ soverom, (som han aldri brukte. Og da mener jeg aldri, han sov alltid nede hos Haldis), og da begynte jeg å bruke faren min sitt soverom, som mitt soverom, og monterte skrivebord-plata der, mellom klesskapene, for den passa akkurat der og, som på det første rommet mitt der, for jeg syntes det var så gjevt å sove i vannseng, for den var varm osv., så jeg var ikke meg selv, hvis jeg ikke fikk sove i vannsenga, husker jeg, på 80-tallet, så det rommet tok jeg over og ommøblerte osv., husker jeg, og regna som mitt, egentlig nesten fra første dag, i Leirfaret. Jeg regna egentlig hele leiligheten som ‘min’, bortsett fra plassen der faren min pleide å stå å barbere seg, om morgenen. Det var ei trehylle vel, til min fars elektriske barbermaskin, som var satt opp, i stua, like ved inngangen til kjøkkenet, ved det stuevinduet som var nærmest kjøkkenet. Så sånn var det), sånn at jeg så dem, når jeg gikk for å legge meg.
Men de var jo som hu Lill Beate Gustavsen sa, litt mer som ‘patter’ enn pupper.
Og det la jo jeg også merke til, skal jeg være ærlig, at puppene hennes var store, men de var ikke så pene å se på, som f.eks. puppene til Christell da, som hu viste meg den gangen hun reiv av seg genseren, og løp inn i huset deres, da hu fikk den edderkoppen på seg.
Antagelig sommeren 1987 eller sommeren 1988.
Så da hadde jeg jo sett Christell sine, man må vel si, perfekte pupper.
Før jeg så Cecilie Hydes ‘patter’ da, på mitt gamle rom, i Leirfaret, som jeg lot søstra mi bo på.
Siden hu ikke ville bo hos Haldis og Christell og faren min og dem, pluselig mer, vinteren 1988/89.
Så sånn var det.
Men jeg var jo ikke uhøflig heller, det var jo ikke sånn, at jeg sa til Cecilie at ‘æsj så stygge pupper du har, f.eks. Christell eller Line Nilsen i klassen ifjor, (vi var på klassetur på Sandvika strand på Berger), har mye penere).
Nei, det sa jeg ikke.
Og hu Cecilie stod og smilte, og søstra mi må vel ha vært i den gamle senga mi, eller noe.
Hva vet jeg.
Jeg så litt sånn blidt på Cecilie, og tenkte sånn, åja, det var artig, å få se pupper og greier, i leiligheten sin, på en egentlig helt vanlig kveld.
Det lønner seg å ha søstra si boende hos seg gitt.
Noe sånt tenkte jeg.
Men jeg var jo ikke så kjempe-imponert av de puppa til Cecilie Hyde da, for jeg hadde jo sett penere pupper både før og etter at hu stod og flasha puppene sine på det gamle rommet mitt, med to dører åpne, døra fra stua vel, og døra til rommet mitt.
Hvis jeg husker riktig, fra hvordan den leiligheten så ut, så må hu og søstra mi ha hatt to dører stående oppe, da hu stod og flasha puppene sine der, vinteren 1988/89 da.
Og jeg hadde jo hatt et sånt ONS, (‘one night stand’), med hu Nina Monsen, inne på det rommet, bare noen uker eller måneder før.
Og da fikk jeg jo sett puppa hennes så mye jeg ville.
Så det var jo ikke sånn at jeg ble så utrolig kjempeimponert, eller kåt av, å få se et glimt av de brøda til hu Cecilie Hyde, akkurat.
Men jeg ville ikke være uhøflig og slem da, så jeg må innrømme at jeg nok tok og så et sånt lite glimt på de puppa til hu Cecilie Hyde da, (mens jeg gikk inn på rommet mitt, for å legge meg i vannsenga mi, på rommet som egentlig var mitt fars soverom, men som han aldri brukte), må jeg innrømme, bare for å være litt høflig da, og for ikke å vise for tydelig, (f.eks. gjennom kroppspråket mitt), at jeg nok hadde sett mye finere pupper før, og at jeg nok regnet med å få se mye finere pupper igjen.
Så sånn var det.
Bare for å prøve å forklare det her litt tydeligere.
Så det var ikke sånn at jeg gjorde noe galt, mener jeg, da jeg kikka litt på de puppene, eller ‘pattene’, til hu Cecilie Hyde, da hu stod og flasha de, i leiligheten jeg hadde bodd i, i syv-åtte år da, i Leirfaret 4B.
Så sånn var det, mener jeg.
Bare noe jeg kom på, for å prøve å forklare det her litt bedre.
Så sånn var det, i tilfelle denne ‘puppe-sjåinga’ eller ‘patte-sjåinga’ blir brukt mot meg.
Fordi, de første 10-12 dagene jeg bodde i Oslo, så bodde jeg i leiligheten til Haldis og faren min, i Uelands gate, i Oslo.
(Rett ovenfor Statoil Kiellands Plass).
For leiekontrakten min på Abildsø, hos Berit og Gunnar Jorås, den starta 1. september.
(For jeg ville ikke sløse penger, og flytte til Oslo, allerede 1. august, for jeg pleide å være mye på ferie, rundt omkring til slekt osv., hos bestemor Ingeborg i Stavern, og onkelen min i Son, og i Brighton osv, om sommeren).
Og en gang, så ringte faktisk faren min meg, (overraskende nok), på jobben, da jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.
For da ringte faren min, like før jeg skulle kjøre hjem fra jobb.
Og jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene.
Og det er like ved Kiellands Plass.
Så hjalp jeg faren min med å bære noe greier ned fra leiligheten dems i Uelands gate, og inn i bilen dems.
Noe deler av en seng, eller noe, tror jeg.
For faren min hadde problem med ryggen.
Men men.
Jeg kunne nesten ikke nekte på å gjøre det, siden jeg fikk lov å bo i den leiligheten, i 10-12 dager, i august 1989.
Selv om jeg ikke hadde noe med Haldis og faren min å gjøre, på den tida her, (rundt 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Rett skal jo være rett vel, så da var jeg kanskje ikke innflytter til Oslo likevel, men Oslo-kar?
Rent teknisk sett.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Uelands gate, så kom Magne Winnem på besøk, en eller to helger vel.
Og Cecilie Hyde kom på besøk fra Svelvik.
(Men da kom også Magne Winnem på besøk, den samme helga, så det skjedde ikke noe mellom meg og hu Cecilie Hyde).
Så sånn var det.
Jeg ringte også Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass.
Ved kiosken der vel.
Og spurte om telefonnummeret til Nina Monsen, som bodde i Oslo.
Men jeg fikk ikke telefonnummeret, Christell bare sa at hu hadde flytta til Lillehammer, på noe hjem, eller noe.
Kanskje Christell var sur, for Christell og jeg hadde også en avtalte om at hu skulle besøke meg i Oslo, sånn som jeg vel hadde avtalt med Cecilie Hyde og.
Jeg spurte kanskje damer litt for mye om at skulle komme å besøke meg i Oslo.
Det er mulig.
Men det ble litt spesielt med Christell, for hu var også som en slags stesøster for meg, siden faren min og mora hennes var samboere.
Så derfor spurte jeg heller etter telefonnummeret til Nina Monsen, som jeg vel hadde rota bort.
For jeg husker jeg ringte hu, i desember 1988, fra Berger vel.
Altså året før.
For da dro vi på kino i Oslo og så ‘Roger Rabit’, på Eldorado.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg flytta til Uelands gate.
Så hadde jeg hengt så mye sammen med søstra mi og Cecilie Hyde, det halve året før jeg flytta til Oslo.
For, søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, i desember 1988 vel.
Noe sånt.
Og Cecilie Hyde, hu hang med søstra mi hele tida, så hu var nesten som ei søster for meg, hu også.
Hu var ikke som dama mi, ihvertfall, så jeg får si hu var som en slags søster, siden hu bodde hos meg.
Eller venninne til søstra mi da.
Men noen ganger så sov hu Cecilie Hyde, imellom meg og søstra mi, i vannsenga mi, i leiligheten på Leirfaret.
Og noen ganger i søvne, så klenga hu skikkelig mot meg, og støtte underlivet sitt i nesten samleie-bevegelser i søvne.
(Husker jeg fra sånn i halvsøvne).
Så jeg kan ikke si at hu var som søstra mi.
Men vi var ikke sammen, eller noe, så hu var kanskje bare veldig ‘laus’, eller noe, selv om det ikke var sånn at jeg hadde ordentlig sex med henne.
(Selv om hu stod og poserte inne på det gamle rommet mitt en gang.
Som også var det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg, før jeg flytta inn i Leirfaret 4B.
Og viste fram puppene sine til meg, og smilte samtidig, da jeg gikk for å legge meg, alene, på det største soverommet mitt, (som egentlig var faren min sitt soverom, men som han vel ikke sov i, en eneste natt, de åtte årene han eide Leirfaret 4B).
Eller ‘pattene’ som hu Lill, fra Svelvik, som bodde i gamlebyen i Oslo, refererte til de som, husker jeg.
Hu sa at Cecilie hadde ikke pupper, hu hadde mer ‘patter’, husker jeg at jeg hørte at hu Lill sa til en eller annen jente fra Svelvik, på en fest der, på Grønland vel.
For de puppene til Cecilie Hyde, de var ikke så faste da, sånn som jeg husker de.
Men de var store og litt avlange kanskje.
Og hang ganske mye vel.
Men f.eks. Christell hadde mye finere pupper, husker jeg.
For de var det så fin form på, mens Cecilies pupper, sånn som jeg husker de da hu og søstra mi stod inne på det gamle rommet mitt, når de visste jeg skulle legge meg.
Cecilies pupper, de var også ganske store, men de hadde ikke på langt nær like fin form, vil jeg si, som puppene til Christell hadde, på den samme tida, sånn som jeg husker det.
For begge de lot meg se på puppene deres, ved forskjellig antall anledninger.
Så det er jeg ganske sikker på, at jeg ikke tar feil der.
Så det var nok derfor at venninne til Cecilie, som bodde på Grønland, Lill var det vel, omtalte puppene hennes som ‘patter’, fordi at det ikke var så fin og sexy form på de da, må man vel si, og det klarte vel de jentene å se og, at de puppene til Cecilie de hang mer liksom.
Sånn tror jeg at jenter ser på hverandre og legger merke til.
For det jeg husker jeg at jeg hørte en gang på Sande Videregående, at noen Svelvik-folk sa, at hu Heidi Uglum, hadde hengepupper.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe imot henne, men om det var Snorre Skaug som sa det, eller om det var noen Svelvik-damer, det husker jeg ikke.
De så på hu Heidi Uglum, og sa, mens jeg hørte det, at hu hadde hengepupper, enda hu gikk i 1. eller 2. klasse på videregående, og bare var 16-17 år.
Og sånn var det nok med Cecilie Hyde og, at hu fikk hengepupper tidlig, og nok kanskje hadde enda mindre sexy pupper enn hu Heidi Uglum gikk for å ha.
(Bare for å ta et eksempel).
Det veit jeg egentlig ikke, for jeg har vel aldri sett de puppene til hu Heidi Uglum fra Svelvik, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men).
Og dreiv med et eller annet.
(De pleide å rappe Boss deoderant av meg, uten å spørre.
Som jeg kjøpte, fordi Magne Winnem kjøpte det, på den dansketuren vel, som jeg møtte hu Hege fra Stavern på, som var 2-3 år yngre enn meg.
Men siden jeg skriver om pupper, så hadde hu også store pupper og sånn, for alderen.
Hu var vel 15-16 vel, og jeg hadde nettopp fylt 18, men jeg var ‘upult’ og nesten ukyssa, for den dansketuren var vel før desember 1988, da jeg hadde et ONS med Nina Monsen, (som var da jeg debuterte seksuelt).
Så ringte jeg til hu Hege i Stavern, høsten 1988, fortsatt mens jeg var jomfru og ikke hadde hatt det ONS-et med Nina Monsen.
Og så prata jeg med faren til hu Hege i Stavern.
Og bare spurte om hu Hege kunne ringe tilbake.
Og det gjorde hu.
Og da hadde hu prata med farmora mi.
Og da ble farmora mi så sur på meg, for hu syntes at hu Hege fra Stavern var så ung og barnslig.
Men det må ha vært fordi at hu prata Stavern/Larvik-dialekt.
For hu var moden for alderen, vil jeg si, hu Hege fra Stavern.
Og jeg var jo nesten ukyssa og seint i puberteten og jomfru.
Så jeg syntes at jeg kunne kysse litt med henne, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde såvidt vært et år i puberten.
Og hu Hege i Stavern hadde nok vært flere år enn det, i puberteten, selv om hu var yngre, hvis jeg skulle dømme av puppa hennes.
Hu virka for meg, som de to jentene jeg hadde kyssa med, i Brighton, sommeren 1988, altså et par-tre måneder før.
De var sånn 15-16, og jeg var noen uker fra å ha fylt 18.
Og da hadde ikke jeg fått oppmerksomhet fra damer, på alle åra i tenårene, på Berger.
Så jeg var ikke vant til å tenke på meg selv som attraktiv.
Så denne sjangsen jeg plutselig fikk på jenter/damer, i 1988, den kom helt bardus på meg, for jeg hadde ganske dårlig selvtillit etter å ha blitt mye mobba i Berger/Svelvik.
Så jeg tenkte bare på hu Hege på danskebåten, som ei pen jente, 2-3 år yngre enn meg.
Jeg tenkte ikke at jeg gjorde noe galt, for jeg så så ung ut selv, og var så uerfaren.
Så jeg og hu Hege var nok på samme nivå, utviklingsmessig og når det gjaldt erfaring.
Begge var nok veldig uerfarne med sex og sånn, tror jeg.
Så vi bare kyssa.
Og vi gikk på kino og sånn.
Så vi passa vel egentlig ganske bra sammen, synes jeg, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde et ungt utseende, og hadde bodd aleine, så jeg kom seinest i klassen i puberteten, (jeg og Ditlev vel), antagelig fordi jeg bodde aleine, at det blir sånn da, at man kommer seint i puberteten.
Hvem vet.
Og det kom også helt bardus på meg, at bestemor Ågot, ville klage, fordi at jeg hadde funnet meg en kjempepen Stavern-jente, som var 2-3 år yngre enn meg.
Jeg hadde jo aldri hatt noe dame, enda jeg var nettopp fylt 18 år, og det visste vel Ågot.
Så jeg trodde at Ågot ville bli glad på mine vegne, over at jeg fant en veldig pen og hyggelig og ålright jente, (virka det som for meg ihvertfall).
Men neida.
Ågot ’tilta’ skikkelig, og klagde for at hu jenta hadde hørtes så ung ut.
Som en unge, sa hu.
Men hu var ikke barnslig som en unge hu.
Hu var ei ungdomsjente, vil jeg si.
Og helt fin og ordentlig på alle måter, vil jeg si.
Hu kunne sikkert blitt en fin kone hun, (eller ihvertfall muligens).
Men Ågot tilta skikkelig, og klagde fælt da, enda jeg trodde hu heller ville blitt stolt av meg, og glad på mine vegne, siden jeg endelig hadde funnet meg ei fin jente, og ihvertfall ringte til hu osv.
Selv om hu bodde i en annen by.
Men Ågot skjønte vel ikke at hu her bodde i Stavern.
Ågot trodde kanskje det var ei lokal jente, og tok ikke dialekta riktig.
For man kan si mye pent om Ågot, men så veldig smart var hu vel aldri.
Men men.
Så jeg har tenkt litt på om Ågot egentlig var pedofil og ble sjalu.
At det var det som var problemet.
For jeg husker da Øivind døde, så klagde Ågot, og sa at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da jeg besøkte Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, sommeren 1996, da jeg hadde den røde Toyota HiAce-n, så ble Ågot redd for meg, virka det som for meg, når hu så meg.
Så da bare måtte jeg gå, for hu stivna helt, og ble redd, virka det som for meg.
At hu ble helt fra seg av redsel, og ikke ville prate, eller noe.
Så jeg bare måtte gå ut fra rommet til Ågot, på sykehjemmet, hvor jeg hadde begynt å kikke på maleriene fra huset på Sand, som hang på veggene på sykehjemmet da.
For Ågot, hu sa alltid sånn lurt til meg, at ‘jeg går ned for å legge ved i ovnen jeg’.
Også tok hun en sånn ‘lur’ pause, eller så sånn ‘lurt’ på meg, mens hu sa det.
Også pleide hu også sitte i en halvtime, på do.
Og da ville hu være i fred, sa hu til meg, da jeg var ung.
Og hu kjøpte Smørbukk-karameller til meg.
Og skulle alltid ha meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk-damer og jul i skomakergata, og ga meg klementiner osv.
Så jeg lurer litt på om Ågot egentlig var pedofil, og ble sjalu, da jeg fant ei jente fra Stavern, og begynte å tulle med meg da.
Men dette er nok veldig tabu i Olsen og Mogan-slekten.
Så det her har jeg ikke tatt opp med noen tidligere, (og heller ikke mistenkt, før nå de siste 2-3 åra, når jeg har skrevet på blogg om familien min og oppveksten osv).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Ågot oppførte seg ikke på en moden måte, ihvertfall, etter å ha prata på telefonen med hu Stavern-jenta.
Hu kjefta på meg, med høy røst, på en ‘snurt’ måte, og ville ikke la meg forklare, men bare klagde.
Så jeg fikk ikke forklart hvordan det her hang sammen heller.
Jeg tror Ågot ikke ville høre, for hu tålte ikke at jeg hadde andre damer/jenter i livet mitt, enn henne.
Kanskje noe sånt.
Hvem vet.
Nå skriver jeg om alt på bloggen, så da tar jeg med om det her og.
Som jeg har hatt litt i bakhue og lurt litt på sånn innimellom, siden jeg begynte å skrive om familien min og oppveksten min osv.
Men det temaet her, om Ågot var pedofil, har ikke vært så lett for meg å skrive om egentlig da.
Men men.
Så det er mye rart.
Så livet skal ikke være lett alltid, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer).
Selv om vi vel bare kyssa, på danskebåten, og det var vel ikke sånn at jeg klådde henne på puppa, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Jeg prøvde å oppføre meg bra.
Men men).
Så jeg kikka inn på det minste soverommet mitt, for å se om jeg kunne se hva de dreiv med der, og kanskje for å si god natt da.
Så så jeg at Cecilie stod der i trusa, foran søstra mi, og viste fram puppene eller ‘pattene’ sine da.
Mens hu smilte.
Så jeg sa ikke noe, men jeg bare gikk og la meg, alene, i vannsenga da.
(Og det har jeg ikke tenkt på, før akkurat nå, men kanskje søstra mi og Cecilie var ‘lesber’ da, siden Cecilie stod sånn nesten helt naken foran søstra mi, og viste seg fram, inne på det lille rommet, som var det gamle rommet mitt, og før det, det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg.
Søstra mi sa også det, en gang på 90-tallet, til meg og mora mi, da søstra mi bodde det første stedet hun bodde i Tromsøgata, tror jeg det var, at hu plutselig hadde funnet ut at Cecilie var lesbisk, og kutta ut henne.
Men nå lurer jeg på om de hadde noe lesbisk eventyr, på det gamle rommet mitt, i Leirfaret, og at søstra mi nok må ha visst om det her med Cecilies lesbiske tendenser tidligere.
For jeg husker det, at Cecilie, hu ‘flagga’ litt det.
For en gang søstra mi spurte Cecilie, om hu og henne skulle ligge i vannsenga, sammen med meg.
Så svarte Cecilie, husker jeg, (en gang første halvår 1989, må det her ha vært), at hu ikke ville sove i midten i vannsenga, for det pleide å ende med at hu våkna opp svett, enten ved siden av meg, eller ved siden av søstra mi, av å ha klenga/’jokka’ i søvne.
Og hu Cecilie hadde ikke lyst til å være sånn svett, når hu skulle på skolen.
For vi dusja ikke før vi gikk på skolen, vi bare gikk rett til bussen vel.
Og Cecilie hadde ikke så mye klær der heller vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Selv om Cecilie og søstra mi noen ganger pleide å ligge i vannsenga de og.
Men det ble for mye som skjedde i søvne.
Cecilie sa en gang, at enten så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på søstra mi, i søvne i vannsenga, ellers så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på meg i søvne.
Men vi sov med klær på, så det skjedde ikke noe alvorlig som det kunne bli barn av, ihvertfall.
Vi bare pleide å sitte å prate og røyke og noen ganger drikke litt vel, om kveldene, i Leirfaret, og høre på musikk osv., etter at søstra mi og delvis Cecilie, flytta inn der, i desember 1988.
Noe som var litt artig for meg, for jeg var vant til å bo der aleine, og jeg var ikke så glad i være ensom, for jeg var litt sosial, så jeg hadde ofte ønska det, at jeg ikke bodde aleine der, i Helinga 7B og Leirfaret 4B, fra ca. mars 1980 til ca. desember 1988, altså i over åtte år.
Så jeg bodde altså ca. et halv år sammen med faren min, i 1979 og 1980, på Bergeråsen, i Hellinga 7B.
Og ca. et halvt år sammen med søstra mi, (og Cecilie Hyde), i Leirfaret 4B, i 1988 og 1989.
Mens fra 1980 til 1988, så bodde jeg helt alene, først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Lill hadde visst også oppgitt navnet til Cecilie Hyde, når hu ble stoppa i T-bane kontroller i Oslo.
Så Cecilie Hyde hadde visst fått masse regninger fra Oslo Sporveier, sendt til Svelvik.
Og en gang søstra mi og Cecilie Hyde, skulle ligge over hos Lill, og Pia som var adoptert fra Korea, på Grønland, i Oslo.
Da endte det med at søstra mi og Cecilie og hun redaktøren fra UIO-avisa, Camilla Skriung.
De ble uvenner med Lill og Pia fra Korea.
Så det endte med at Cecilie og søstra mi og Camilla Skriung, og ‘dama’ hennes, tror jeg, de sov på fortauet utafor blokka der Lill og Pia fra Korea bodde.
I soveposer, vinteren 1989/90.
Mens jeg sov i leiligheten til Lill og Pia fra Korea, og Lise fra Sande, som jeg vel rota med en gang, tror jeg.
Ei som gikk på handelsgym i Oslo, (Wang?), tror jeg.
(Jeg tror jeg sov i samme seng som henne, (Lise fra Sande), den natta, (At jeg nesten ble plassert der, av hu Lill, eller noen, for vi hadde rota sammen en gang før), men det skjedde vel ikke noe da. (Og jeg ba hu Lise med ut på kino, dagen etter, men hu ville ikke være med, så vi ble aldri sammen, eller noe.
Selv om en gammel kamerat av meg, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, Kjetil Holshagen, han klarte å snappe opp, at jeg hadde rota litt med hu Lise fra Sande da, på en fest hos hu Lill og Pia fra Korea, i Gamlebyen i Oslo da, i 1989, må vel det ha vært da.
På en fest før den episoden, når søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, sov utafor blokka på Grønland der, i soveposer.
Jeg skriver ‘blokka’, men det var en stor og gammel og falleferdig bygård, med masse, stoe reklameplakater på, og som nok er revet for lenge sida.
(I Vogts gate, lurer jeg på om det var.
Noe sånt.)
Det sovepose-greiene, det kan ha vært et triks.
For noen av de Svelvik-jentene, de husker jeg at sa, at de hadde fått gratis røyk osv., av noen innvandrere, i innvandrerbutikken, som var like ved der Lill og Pia fra Korea bodde.
Så om de jentene var så utspekulerte, at de lå på fortauet der, for å vente på at de gutta skulle gå forbi på vei hjem fra butikken, eller noe.
Hvem vet.
Det var bare noe jeg tenkte på nå, at det kan ha vært sånn det hang sammen.
Og at alle de jentene lurte meg, med hu Lise da, for å få konsentrasjonen min vekk fra Cecilie og Pia og Camilla Skriung og dama hennes da, ei ung blond jente vel.
Som jeg mener å huske at også lå utafor den falleferdige bygården, i sovepose, med Pia og Cecilie og Camilla.
Så sånn var det.
For jeg kan ikke huske å ha sett noe mer til søstra mi og Cecilie og dem, den helga, (etter at jeg så dem liggende på fortauet der, i soveposer, etter at de kom hjem igjen, etter å ha sagt at de skulle på Blitz for å kjøpe hasj).
Så det var kanskje sånn at de forsvant med noen pakistanere, eller noe, fra den innvandrerbutikken de hadde fått gratis røyk i, osv., på Grønland, den helga de var på besøk der.
For jeg husker at noen av de Svelvik-jentene fortalte at de i innvandrerbutikken ikke ville ha penger, men sa at de Svelvik-jentene, bare kunne få de røykpakkene osv.
Så det kan kanskje ha vært sånn det her hang sammen og.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det var veldig kaldt å ligge ute, hele natta, men alle jentene, (kanskje 10 Svelvik og Sande-jenter tilsammen), de var enige om at de skulle gjøre det sånn.
Så jeg regna med at de visste hva de dreiv med.
De ville ikke forklare alle detaljene om de hadde hatt konflikt osv., til meg.
Jeg regna med at det var noe jente-krangling, (eller Svelvik-jente-krangling), så jeg begynte ikke å grave for mye i det her.
Men måtte bare slå meg til ro med alle jentene sa at alt var greit da, i forbindelse med at de fire jentene ville sove på fortauet.
Jeg kom ikke noe vei ved å prøve å bruke fornuften ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men
Bare noe jeg kom på).
Noe sånt.
For de jentene som ble i leiligheten de ba meg sove inne og det gjorde søstra mi og Cecilie og, mener jeg å huske at jeg kunne tolke av dem ihvertfall.
Ingen forklarte meg hva det her gikk ut på.
Men det kan ha vært at søstra mi og Cecilie var sure på meg.
For de gikk til Blitz for å kjøpe hasj.
Og det var det værste man kunne gjøre, i 1989/90.
Så jeg prøvde å finne dem, for at de ikke skulle få ødelagt ryktet sitt.
Tenk hva bestemor Ågot hadde sagt hvis hu visste at Pia Charlotte gikk på Blitz for å kjøpe narkotika?
Hu hadde vel dødd av skam.
Så kanskje Pia Charlotte og Cecilie Hyde, ble så sure på meg, at de sverga hevn, og planla å gjøre noe stygt mot meg.
Også kasta Lill og Pia fra Korea dem ut.
Så måtte de sove ute i soveposer.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på).
Men men.
Hu Cecilie Hyde, hu bodde hos bestemoren sin, som hun kalte ‘mor’, i Svelvik.
Men hun må ha fått lov til, av ‘mor’, til å bo hos meg.
Så jeg må nok ha hatt ganske godt rykte, på meg, i Svelvik og på Berger, vil jeg tro.
Eller familien min da.
Farmora mi Ågot, hadde vel godt rykte, vil jeg tro.
Så sånn var nok det.
Men men.
Men hva var det jeg begynte å skrive om nå.
Jo, jeg bodde jo sammen med Pia og Cecilie, i Leirfaret, i et halvt år, og så sammen med Pia og bestemor Ågot, i huset til Ågot, på Sand, i to-tre måneder, sommeren 1989.
Så da jeg flytta til Oslo, så ble jeg helt rar.
For da var jeg ikke vant til å bo aleine.
Så jeg fikk ikke ro på meg, i leiligheten i Uelands gate der.
Så jeg var ute av leiligheten, mange ganger om dagen, og gikk å handla på bensinstasjonen ved Kiellands Plass, (som het Norol da, og var døgnåpen), og på de forskjellige små, (og dyre), matbutikkene i nærheten.
(Jeg tror ikke det fantes en eneste Rema, Rimi, Kiwi eller Bunnpris, på Ila/St. Hanshaugen-området, i 1989.
Så det savna jeg, en sånn kjedebutikk.
Mens nå kryr det av dem.
Jeg savna kjedebutikkene, fordi at de butikkene som var rundt Kiellans Plass, i 1989, de hadde så dårlig utvalg, og var veldig dyre.
Så man kunne nesten like gjerne handle på bensinstasjonen, enn å gå på butikken.
Og det var ingen sentre i nærheten heller, som jeg kunne handle billig mat på.
Så det her irriterte meg, husker jeg.
Så sånn var det.
Ingen ‘ordentlige’ butikker, det var nesten som Paris, sånn som jeg husker det, fra 2005.
Men men).
Så sånn var det.
Det var også derfor jeg ringte Christell, for å spørre om telefonnummeret til Nina Monsen.
For jeg så vel på han tremenningen min Øystein Andersen, som litt barnslig.
Så jeg hadde ikke lyst til å henge så mye med han, i Oslo, i 1989.
Så jeg prøvde å bli kjent med andre da, og hu Nina Monsen, hadde jeg jo hatt et ONS med, på Bergeråsen, i november eller desember 1988.
Da hu var på besøk hos onkelen sin.
(Dette var antagelig noe Christell hadde planlagt, for hu dro med meg opp til hu Nina).
Så sånn var det.
Og jeg tok med hu Nina Monsen, på kino i Oslo og så på ‘Roger Rabit’.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo kontakte henne da, i august 1989, siden jeg hadde flytta til Oslo da.
Jeg holdt ikke kontakten med henne, da jeg bodde på Bergeråsen, i 1989, for jeg syntes det var litt langt å dra til Oslo, bare for å treffe henne.
For å være ærlig.
Hu kjente også andre gutter i Oslo, merka jeg, for vi var vel på Clock, og spiste burger.
(Som ble til Burger King, nederst i Karl Johan).
Jeg og Nina Monsen stod ihvertfall utafor Clock og prata.
Og da traff hu Nina Monsen, en annen ‘kavaler’.
Så jeg trodde ikke at hu hadde mangel på det i Oslo akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men Christell ville ikke gi meg telefonnummeret til Nina Monsen.
Hu sa bare noe om Lillehammer.
Så da ble det ganske ensomt for meg, i begynnelsen i Oslo.
Men jeg flytta til Abildsø, og da ble jeg kjent med en hel gjeng der.
Så da ble det litt mer ‘levandes’ å bo i Oslo, selv om jeg ikke hang med den gjengen hele tida.
Bare en gang i blant, hvis jeg kjeda meg osv.
Så sånn var det.
For jeg syntes de som gikk på NHI, var litt kjedelig.
Sånn data-folk da.
For Pia og Cecilie Hyde og Christell, som jeg hadde hengt mye med, året før, de var litt morsommere enn data-folk fra NHI da.
Det ville kanskje datafolk fra NHI til og med hvert enig med meg i.
Men men.
Men jeg gikk ikke så bra overens med den gjengen på Abildsø heller, hele tida.
(Noen syntes jeg gikk for mye i svarte klær, enda jeg ikke bare gikk i svarte klær akkurat, jeg hadde grønne og hvite gensere og, og hvite t-skjorter osv.
Eller kanskje det var fordi jeg så deppa ut, siden jeg var litt ensom, og hadde litt dårlig råd, siden studielånet ble fort brukt opp, siden det var en dyr skole å gå på, NHI, og siden jeg ikke fikk lov av Berit Jorås, til å lage mat hjemme, for hu hybelvertinnen tålte ikke matlukt, så jeg måtte bruke mye penger på mat, på hamburgerbarer osv).
Så det ble en ganske ensom tid for meg i Oslo, de første året.
Men Magne Winnem fra skolen i Drammen, festa jeg en del med, i helger, når han var i militæret og før de.
Og Siri Rognli Olsen, fra Ranheim i Trøndelag, kom også med en venninne, og besøkte meg, på Abildsø.
Så jeg sa kanskje det til for mange damer, at de skulle komme å besøke meg i Oslo ja.
Men men.
Det var hu Siri Rognli Olsen som jeg har anmeldt for voldtekt nå, for det var ikke helt pent det trikset hu tok, den siste kvelden hu var hos meg, på Abildsø.
Altså, jeg har jo mistenkt at faren min kan være noe ‘mafian’.
Siden ingen på Bergeråsen reagerte på at jeg bodde aleine i Hellinga og Leirfaret, fra jeg var ni år.
En gang, så gikk Ole Tonny og broren hans, Kai Runar, inn i leiligheten min, i Leirfaret.
For faren min sa at vi ikke behøvde å låse døra, på Bergeråsen.
Så gikk jeg opp til dem, i Olleveien, og kjefta på dem da.
Og de skjønte poenget, at de ikke skulle gå inn på rommet mitt, og låne VHS-filmer.
(Men jeg hadde egentlig tulla med dem.
For jeg syntes jeg var så kul, siden jeg fikk VHS-filmer tidlig, fra tremenningen min, Øystein Andersen, i Lørenskog.
Så lånte vi videoen til Ole Tonny og dem, var det vel.
Så skulle jeg ta opp en film til dem, som en tjeneste tilbake.
Men jeg var litt barnslig, og skulle tøffe meg for Øystein, så jeg tulla med trackinga.
Så kvaliteten ble ikke noe bra, på den filmen.
Så jeg syntes vi var skulls, når de hadde gått inn hos meg, og lånt eller ikke lånt filmer.
For jeg lånte bort filmer til folk i Svelvik og, (en som het Christer som hadde bodd på Bergeråsen vel).
Så jeg hadde ikke helt oversikten over hvem som hadde filmene i videosamlinga mi, for jeg lånte bort ganske mange.
Så jeg kunne ikke si sikkert at de hadde lånt noen filmer, Ole Tonny og Kai Runar.
Men Store Oddis, så at de hadde vært i leiligheten da.
Kanskje faren min er noe ‘mafian’ og hevna seg på Ole Tonny, og tulla med bilen hans, sånn at han døde, på vei hjem fra skolen?
Christell sa det til meg, at Ole Tonny var død, i vannsengbutikken til mora hennes, og faren min, i Drammen, skoleåret 1988/89, da jeg gikk på skole i Drammen.
Men Ole-Tonny rappa også en stor båt en gang, som het Sun-Seaker, sammen med Geir Arne Jørgensen, og kjørte helt til Sverige.
Men om det var noe mistenkelig med det dødsfallet, det syntes jeg hørtes litt rart ut ihvertfall.
Men jeg håper ikke at familien min har tulla noe, og at det er i noe ‘mafian’, i tillegg til at slekta til Haldis og Christell er i noe Johanitterorden.
Men ting kan tyde på at faren min er i noe ‘mafian’, synes jeg, ettersom han lagde et sånt tegn, såvidt jeg kan huske, under Jugoslaviaferien, 1980, da vi skulle leie leilighet i Jugoslavia, på turistkontoret, i en by, på Istra-halvøya da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det behøver jo ikke å ha vært hverken sånn eller sånn da.
Men når folk ute i Jevnaker søker på Ole Tonny i klassen min sin død, som var i 1988 vel, så kan vel begynne å lure hva som foregår.
Så Øystein må vel sies å være ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.
Siden han er fra Lørenskog og er råner og heavy-digger osv.
Og Øystein har sommerhus på Sand, på Berger, hvor jeg vokste opp.
Mora hans er kusina til fatteren.
Og han var kamerat med kameraten min, Kjetil Holshagen, fra Bergeråsen.
Så jeg tenkte jeg måtte være høflig, (for jeg var ikke uvenn med faren min, rundt 1986).
Så jeg slapp Øystein inn i leiligheten min, på Bergeråsen, når han var der i helger og ferier.
Siden jeg tenkte jeg måtte være høflig mot tremenningen min.
Så flytta jeg til Oslo, og møtte Øystein på Oslo City, i 1990 vel, og hadde da ikke så mange kjente i Oslo/Lørenskog, så jeg ble kamerat med Øystein igjen.
Og en gang, i 1992 eller 1993, eller noe.
Så var jeg og Øystein og Glenn Hesler, (en kamerat av Øystein, fra Skedsmo VGS., eller noe).
Vi var i Oslo, for vi pleide å spille masse flipperspill.
Og de hadde et kult flipperspill, på en rockebar, i Oslo.
I Kirkegata, eller noe.
Og da hørte jeg at noen sa bak meg, ‘er det noe slags mini-blitz’, eller.
De syntes vel at f.eks. Øystein så ‘far out’ ut da.
Så politiet har sikkert trodd at Øystein var muslim, og at vi var en muslimsk gjeng?
Også har de drevet å overvåket og tullet med meg.
Bare fordi jeg har vært høflig mot tremenningen min, adoptivsønnen til kusina til faren min.
Er det det som har foregått?
Er det derfor jeg blir tulla med, fordi Øystein er adoptiv-tremenningen min?
Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.
Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.
Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.
Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.
Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.
Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.
De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.
(Som vanlig).
Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.
Så sånn var det.
Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.
Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.
Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.
Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.
Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.
Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.
Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.
Enda Rahel var vel bare 9-10 år.
Men men.
Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.
For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.
Jeg fant ‘Big trouble in little China’, som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.
Noe sånt.
Men men.
Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.
Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.
(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).
Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.
Og slakteren prata til meg.
Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.
Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.
Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.
Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.
Så sånn var det.
Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.
Så sånn var det.
Sommeren 1987, var det her forresten.
Bare noe jeg kom på nå.
Så sånn var det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
De hadde ikke hele huset.
Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.
Og Rahel, hun gikk rundt og sa ‘saly’, til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.
Noe som jeg tror var det franske ‘salut’.
Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.
Det er mulig.
Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.
Eller det hadde kanskje vært feil det og.
Hvem vet.
PS 3.
Her spilte vi badminton da.
Tante Ellen hadde en afrikansk venn.
Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.
Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.
Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.
Men det mistenker jeg nå da.
Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.
Hvem vet.
Så det er mye rart.
Vi får se hva som skjer.
Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.
Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.
Hm.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.
Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.
Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.
Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.
