johncons

Stikkord: 80-tallet

  • En teori om hva som foregår

    Jeg husker da jeg var sånn 9-10 år, så tok faren min med meg inn til Oslo, (som han ganske ofte pleide å gjøre), for å være hjelpegutt, ved leveranser av køyesenger, (og seinere vannsenger), som hadde vært annonsert i Aftenposten.

    (For faren min hadde arvet et snekkerverksted, Strømm Trevare, av faren sin.

    Og det kan ha vært litt psykologisk, det her, at faren min flytta fra meg, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år.

    For da ble jeg så selskapssyk, så jeg sa aldri nei til å bli med til Oslo eller Tønsberg, for å være ‘bære-slave’, når faren min skulle levere senger.

    Så sånn var det).

    På en av disse Oslo-turene, så besøkte faren min en kamerat av han fra militæret, som var purk, i Oslo.

    Jeg kjeda meg, av pratinga dems, så jeg gikk litt rundt i leiligheten til han purken, (som var ungkar).

    Så så jeg at det lå en sånn liten, svart bok, ved telefonen, (i et annet rom enn der faren min og han purken prata da).

    Og jeg var jo som unger flest, så jeg tok med meg den boka da, som jeg syntes så artig ut.

    Og jeg leste i den, da jeg kom hjem, og den var full av jentenavn og telefonnumre.

    Så det virker som at politiet har fri tilgang på damer, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Så jeg lurer på om det er sånn, at damer som gjør noe ulovlig, de kan slippe unna fengsel og tiltale, hvis de er sexy, og heller bli politi-horer(?)

    Er det noe sånt som foregår?

    Har f.eks. de damene på Arvato, gått med på å være politihorer, mot at de slapp tiltale, for å være noe spioner for noe ‘mafian’, f.eks?

    Også har da politiet her i byen, tulla med meg og arbeidssaken min, og alt som har med meg og gjøre, fordi dette var med i avtalen med jentene, (eller horene), fra Arvato?

    Er det dette som foregår?

    Er det derfor det er komplett umulig for meg, å få noen av rettighetene mine?

    Bare en teori jeg tenkte på.

    Vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Oppdatering fra Dagbladets kommentarsystem




    Det norske språket har forrandra seg mye siden jeg dro til England som flyktning fra noe 'mafian' som jeg overhørte at jeg var forfulgt av, i Oslo, i 2004.


    Da fantes det et ord som het 'siden'.


    Men men.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    De har tydeligvis forandret "forrandra" siden 2004 også..


    "England som flyktning fra noe 'mafian' som jeg overhørte at jeg var forfulgt av"


    Du var flyktning fra noe "mafian"?


    Noe sier meg at du ikke har lært deg norsk siden 2004, så antar du fortsatt flykter fra "noe mafian"…?


    Jeg hadde S i norsk på ungdomsskolen jeg.


    Svelvik ungdomsskole, i 8. klasse vel.


    Kanskje jeg har bodd for lenge i Oslo?


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Da vil jeg ikke vite hvordan du bestakk læreren din…..


    Jeg trengte ikke å bestikke noen lærere.


    Jeg er oldenevø av Asbjørn Dørumsgaard, dikteren.


    Jeg fikk også S i matte, samfunnsfag og kristendom.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Hei, folkens, Erik Ribskog er oldenevøen til Asbjørn Dørumsgaard!


    Så vis litt RESPEKT!!!!!!


    Eh…


    Who the f*** is Asbjørn Dørumsgard!!???


    PS! Erik, hvis du virkelig fikk "S" som karakter i norsk på skolen (samme pokker hvilket skoletrinn), så er det MYE som har forandret seg siden du flyktet til England!


    Hvordan gikk det forresten? Kom du deg unna "mafian"?


    Asbjørn Dørumsgaard, er redaktør, ordfører og forfatter fra Romerike.


    Den første ordføreren i Rælingen.


    De har en byste av han der, samt at det henger bilder av han på Skedsmo vgs., mm., mener jeg.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Jeg driver en del med slektsforskning, og jeg mistenker at hun Karen F. Fladeby, som det står om i linken over, (moren til Asbjørn Dørumsgaard), er etter Noah, (som i Noahs Ark).


    De har funnet de første menneskene i Norge, (spor etter de), i Ytre Enebakk.


    Og Jehovas Vitner har hovedkvarter der.


    Og Arne Dørumsgaard, (min morfar Johannes Ribsskog sin fetter), han har jeg sett bilde av, og han så akkurat ut som Noah.


    (Arne Dørumsgaard var en kjent komponist).


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Når vi snakker om forrandingrer i språket forresten.


    Så bruker avisene rare overskrifter nå.


    'Her øver de på supertriksene', osv.


    Det er bruk av upresist pronomen flertall, (e.l.), vil jeg si.


    Hvem er disse 'de'?


    Dette har jeg ikke sett mye i norsk, tidligere.


    Hvor har avisene denne upresise bruken av perfektum partisipp flertall(?) fra?


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Nei, han kom seg dessverre ikke unna. Mafian forfølger ham fremdeles, selv om de ikke har gitt livstegn fra seg på 5 år. De bare forfølger ham liksom, uten å i det hele tatt gjøre noe. Forstå seg på det den som kan.


    Kanskje på nettet, sånn som dere?


    Jeg er dessverre ikke politi, så jeg vet ikke hvem den her 'mafian' er.


    Jeg er en tidligere butikksjef, i Rimi, i Oslo.


    Politiet må ha åpenhet, og forklare folk hva som foregår.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    'Mafian' er forresten det de sa i Oslo.


    Jeg overhørte, i Oslo, at det ble sagt om meg, at: 'jeg har hørt at han er forfulgt av mafian også, jeg'.


    Men hvem den her 'mafian' er..


    Kan det være Tveita-gjengen og Toska og de tro?


    Jeg har prøvd å spørre politiet, men de nekter å si hvem den her 'mafian' er, enda jeg er i HV i Oslo.


    Så her er det store samfunnsproblemer i Norge.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Du reiste til England fordi du overhørte at noen forfulgte deg? Og du aner ikke hvem de er? Siden du ikke aner hvem de er heller, så regner jeg med at du ikke har gjort noe 'galt', så hvorfor reiser du ut av landet bare på grunn av et rykte?


    Jeg fikk også ødelagt trynet på en skjønnhetssalong, (siden jeg ser så fin ut. Bare fleiper), så jeg skjønte at noe foregikk.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Du bør nesten ha S i norsk fra ungdomsskolen før du kommer med et så friskt spørsmål!


    Det var noen som kritiserte språket mitt, (bare for å hakke antagelig), så det var derfor jeg nevnte at jeg en gang fikk S i norsk i karakterboka.


    Vanligvis fikk jeg M, og på vgs. fikk jeg 4, riktignok, men jeg lå alltid på den øvre halvdelen av karakterskalaen.


    Jeg tror ikke jeg fikk en eneste ng, på en eneste prøve, på ungdomsskolen.


    Enda faren min flyttet fra meg da jeg var ni år, og lot meg bo alene, fra da.


    Og enda man ble mobbet i klassen min, og kalt 'pastor', og det som værre er, hvis man fikk gode karakterer.


    Så sånn var det.


    Mvh.


    Erik Ribsskog


    Ja, men da så. Da legger vi alle argument til side og legger fram våre ungdomsskolekarakterer i enhver diskusjon. Jeg fikk dessverre bare 4 på ungdomsskolen og innser herved at jeg ikke har noe å stille opp med. "(…)flyktning fra noe 'mafian' som jeg overhørte(…)" er helt legitimt å skrive, for Erik fikk S i norsk.


    Når jeg tenker meg om var det bare naturfag og matte jeg fikk gode karakterer i på ungdomsskolen – er bare for meg å "ta reper'n" da eller?


    Du fikk sikkert S i tysk.


    Mvh.


    Erik Ribsskog








    http://www.dagbladet.no/2010/02/18/sport/ol_i_vancouver/ol_2010/10456691/?commentId=4299103#comment_4299103

  • Dette her er også fra Nevlunghavn, fra sommeren 1983, (sommeren jeg fylte 13). Her kan man se hvor flink bestefar Johannes var med hagen

    img299

    PS.

    Man kan se at Pia bodde hos Haldis, og at jeg bodde alene i Leirfaret.

    For, Pia har nye og moteriktige klær, i riktig størrelse.

    Mens jeg har alt for små klær, som nok er mange år gamle.

    Jeg lurer på om jeg hadde den genseren, da jeg flytta fra Larvik, i 1979?

    Hvem vet.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se, at bestemor Ingeborg har skrevet bak på bildene, at dette er sommeren 1983.

    Det var vel like etter at Pia hadde flyttet til Bergeråsen, vil jeg tro.

    Og like etter at min farfar Øivind døde vel.

    Og seinere denne ferien, så dro jeg og faren min og Haldis og Pia, til Gøteborg.

    En fredag, denne sommeren.

    Og da sendte bare faren min meg og søstra mi, aleine på Liseberg.

    Selv om vi aldri hadde vært i Gøteborg før.

    Men vi hadde hørt om Liseberg.

    Det var ganske mye mas fra bestemor Ingeborg, i denne ferien, og vi bodde ved Drammensfjorden, så det var ikke så mye å gjøre der, husker jeg at jeg syntes.

    Så både jeg og søstra mi, leste mye bøker.

    Jeg passa på katta, hele tida, for jeg hadde mista tre andre katter på Bergeråsen.

    Og jeg var så knytta til kattene, siden jeg bodde alene.

    Så sånn var det.

    Så sendte bestemor Ingeborg, var det vel, meg opp på loftet, for å hente fler bøker, og da fant jeg de russiske kameraene, som jeg har skrevet om, på bloggen.

    Så dro vi alle fire til Stavern, hvor vi gikk i en fotobutikk, (ikke så langt unna hotell Wasilov, tror jeg).

    Hvor fotohandleren, gjorde et poeng av, hvor spesielle de fotoapparatene var, men han klarte alikevel å finne film til både mitt og Pias kamera.

    Jeg tok med kameraet på Liseberg året etter, når vi var i Gøteborg med fotball-laget, Berger IL.

    Og da mista jeg det kameraet ut av en karusell, og det ble knust.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Fordi den kameravesken jeg fikk, den må egentlig ha vært til et annet kamera.

    Så kameraet kunne ikke skrus fast ordentlig, til kameravesken, så det kameraet bare falt ut, i karusellen.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    img300

  • Er det Tønsberg som tuller, tenker jeg nå

    Vi vet jo at det året jeg var 16, og gikk i første klasse på videregående, i Sande.

    Da var det to veldig sossete gutter, fra Tønsberg, som hadde forvillet seg opp til oss i Sande.

    Enda vi har sett det, som jeg har skrevet om på bloggen, at Sande og Svelvik hører til Drammen og Oslo-regionen.

    Så to Tønsberg-karer i Sande, det var nesten som å se to fisker på landjorda.

    Eller hva man skal kalle det.

    Hva gjorde to Tønsberg-karer i Sande?

    Gudene vet.

    De hadde kanskje dårlige karakterer, sånn at de ikke kom inn i Tønsberg, men kun i Sande.

    Disse kara het Steinar Nielsen og et eller annet med Eier, tror jeg.

    Jeg husker at Steinar Nielsen, var så betatt av en Sande-frøken, ved navn Rose Marie Baltersen.

    Og da jeg chattet på irc, mens jeg bodde i Oslo, på slutten av 90-tallet vel, eller det var kanskje tidligere, (og på en annen måte), så fikk jeg vite at hun hadde flytta til hvor.

    Jo, til nettopp Tønsberg.

    Jeg husker at Steinar Nielsen kalte henne for ‘berta’.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Hun Rose Marie var venninne av Mette Holtet, fra Sande, husker jeg, arbeiderparti-sympatisør, husker jeg, for det var vel kjent.

    Men men.

    Jeg gikk ikke særlig godt overens med de her Tønsberg-folka, for de var veltrente sossegutter.

    Mens jeg var en gutt, som ennå ikke var kommet i puberteten, (for det var ikke før jeg var 17 år), og som led av omsorgssvikt, siden faren min flyttet fra meg, da jeg var ni år.

    Og jeg hadde også blitt veldig mye mobbet, i 9. klasse, som var året før.

    Så det var nesten traumatiserende, må jeg si.

    Så jeg var ikke helt meg selv, etter det.

    Så kan de ha sagt til politiet i Tønsberg, at jeg var en dumming(?)

    (Folk er jo ofte dømmende og enkle, og skal putte folk i boks.

    Så kanskje jeg havna i ‘dumming’-boksen?)

    Selv om jeg nok fikk best karakterer i klassen, likevel, selv om jeg sleit med mye problemer, så fikk jeg tre 6-ere, og resten 4-ere, husker jeg.

    Kan det være sånn det henger sammen at jeg ikke får rettighetene mine fra politiet i Tønsberg?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Pål Eier, het vel han kameraten til Steinar Nielsen, fra Tønsberg.

    Han var Cecilie Hyde så betatt av, husker jeg.

    Cecilie Hyde, (venninna til søstra mi), hu gikk helse og sosial, eller noe.

    Så da vi hadde vinter-tentamen, i første klasse, på Sande videregående.

    Må det vel ha vært.

    (Eller om det var sommer-tentamen, eventuelt).

    Så satt vi annenhver rekke, med Cecilie Hyde og dem da.

    (For at det ikke skulle bli så lett for oss å jukse).

    Og da sa hu Cecilie Hyde det, husker jeg, til han Pål Eier, at ‘du er faktisk ganske søt du, hvis det ikke hadde vært for [et eller annet]’.

    Så det finnes en link mellom Cecilie Hyde, og de Tønsberg-gutta, i klassen min, (i skoleåret 1986/87).

    Uten at jeg vet om det ble noe mer ut av det, mellom dem.

    Men det er vel det første jeg husker av hu Cecilie Hyde, den seinere venninna til søstra mi.

    At hu var sånn støyete, under tentamen da.

    Og det var også han ene Tønsberg-gutten da, husker jeg.

    Mange ville vel ha kalt Steinar Nielsen og Pål Eier, for klyser, ville jeg vel kanskje gjette på.

    Men uansett ikke Cecilie Hyde, hun kalte han Pål Eier for ‘søt’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 2.

    Jeg var jo liksom klassens ‘skøyer’ det året.

    Jeg tok opp hva han dårlige mattelæreren sa, på walkman.

    Og den kassetten ble spilt, av tror jeg.

    For det var så kaos i timene hans.

    Men noen jenter i klassen, lånte kassetten av meg, og spilte til noen foreldre, eller noe.

    Og han læreren fikk sparken, enda han hadde hatt rektor Stiges støtte.

    Så rektor Stige måtte snu, etter å ha erklært at det var oss elevene som var problemet, i en time han fulgte.

    Og jeg fikk nedsatt orden, etter å ha tatt opp kaoset på kassett.

    Og etter å ha blitt sendt på gangen.

    Og etter å ha spilt av kassetten, utafor klasserommet, med walkman-høytalere, med forsterker.

    Og etter å ha blitt sendt til rektor, noen dager senere, for mattelæreren hadde rapportert meg da.

    Og etter å ha tatt med cola, i møtet med rektor.

    Det likte ikke rektor.

    Så jeg fikk en udugelig mattelærer sparket, som hadde null kontroll, på klassen, og løp etter Gro Marit rundt i klasserommet, osv.

    Men jeg fikk nedsatt orden da.

    Rektor Stige snudde når det gjaldt mattelæreren, for han fikk foreldrene på seg.

    Men de tok ikke opp min nedsatte ordenskarakter, så den ble stående.

    Og jeg orka ikke prate mer med han gubben der, han var så forstokka, eller hva det heter, husker jeg.

    Og jeg hadde jo blitt så mye mobba i 9. klasse, for det så mange tøffer Berger-gutter i klassen min da.

    Så å gå på handel og kontor, med masse pene damer, det var jo som natt og dag i forhold.

    Så da var vel nesten jeg den tøffeste, tror jeg, det første året på handel og kontor.

    Jeg måtte nesten være litt sånn tøff, syntes jeg, for jeg var jo den eneste gutten fra Berger, i klassen.

    Så jeg måtte tulle litt, siden det var så mange Svelvik-jenter i klassen, osv.

    Så jeg pleide å sette regnskaps-lærerinnas kateter, sånn at det stod ytterst, oppå et sånt platå.

    Så det pleide å dette ned midt i timen, og alle syntes vel det var artig, untatt Linda Moen, husker jeg, fra Berger.

    Og jeg var jo ennå ikke kommet i puberteten omtrent, så første klasse videregående, det var liksom det året jeg oppførte meg mest barnslig på skolen, vil jeg si.

    Jeg tulla vel litt i 2. klasse og.

    Men da var det så mange modne jenter i klassen, så da prøvde jeg vel å oppføre meg mer voksent.

    Og kutta ut sånne ‘practical jokes’.

    Men jeg diskuterte en del med lærerne da, og sa morsomheter og sånn, i timene.

    Det husker jeg at jeg var fæl til.

    Så jeg var nok som en skøyer nesten, de to åra på Sande Videregående.

    Så da syntes jeg det var artig, jeg da, at Cecilie Hyde og Pål Eier, prata høyt, under tentamen.

    Så jeg fulgte med, og la merke til hva de sa, og sånn.

    Og det kan kanskje hu Cecilie Hyde ha lagt merke til.

    For jeg husker at hu spurte meg, en gang, da hu var venninne med søstra mi.

    Skoleåret 1988/89.

    Da bodde de hos meg, ihvertfall søstra mi.

    Og da sa Cecilie Hyde, at søstra mi hadde tatt med masse venner, til leiligheten til faren min, (hvor faren min ikke bodde, men jeg og søstra mi og Cecilie Hyde bodde).

    Så hvorfor hadde ikke jeg tatt med mine venner, lurte hun.

    (Men jeg var ikke helt sikker på hun Cecilie Hyde, så jeg inviterte ikke kamerater dit, når hu var der.

    F.eks. så inviterte jeg ikke Nina Monsen fra Oslo, selv om jeg var på kino med henne, i Oslo, like før Cecilie og søstra mi, flytta inn hos meg.

    Så sånn var det).

    Men kan det ha vært sånn, at Cecilie Hyde, trodde at Pål Eier, var kameraten min.

    Også ble hu venninne med søstra mi, for å komme inn på meg, for så trudde hu at hu skulle komme innpå han ‘søte’ Pål Eier, fra Tønsberg, (men Cecilie trodde kanskje han var fra f.eks. Sande?)

    For Cecilie lurte på hu Astrid, i klassen min, på Gjerdes VGS.

    Så om hu Cecilie var sånn illuminist, eller noe, som fikk kontroll på folk som Eva Olsen, for et illuminati-nettverk, f.eks?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Det er vel lov å lure ihvertfall, får man håpe på.

    Vi får se.

    PS 3.

    Det kan jo være tilfeldig.

    Men alle de her var blonde.

    (Eva Olsen, Astrid fra Nardo?, Pål Eier, osv).

    Og typen til Eva Olsen, (som visstnok jobba i Se og Hør), var mørkhåra.

    Og Cecilie Hyde, var mørkhåra.

    Men jeg husker at Cecilie Hyde, (som vel gikk tre videregående linjer, første klasse, etter hverandre).

    Jeg husker godt at hu satt og bladde gjennom russekorta mine, og lurte på hu Astrid fra Nardo da.

    Om hu var ‘pen’.

    Jeg sa vel ja.

    Og da skulle Cecilie være med meg, på russekro, i Hokksund.

    Men da ble hu skuffa, husker jeg, da vi kom tilbake.

    For da hadde visst ikke hu Astrid vært pen da, som jeg hadde sagt da, klagde hu.

    Så jeg skjønte meg ikke helt på hu her Cecilie.

    Men jeg hadde det litt i bakhue, at jeg måtte være forsiktig da.

    Samtidig, så var hu jo venninna til søstra mi.

    Og jeg lurte jo på hva søstra mi egentlig dreiv med.

    For hu hadde så ‘horete’ og støyete venninner, må jeg si.

    Så jeg var litt bekymret for at søstra mi hadde havnet ute på skråplanet, som 16-17 åring.

    Så jeg prøvde å følge med litt ekstra på henne da.

    (Etter at jeg leste noen rare lapper, tilfeldigvis, som hu hadde på rommet sitt, osv).

    Så derfor hang jeg mye sammen med søstra mi og Cecilie.

    For jeg lurte på hvorfor søstra mi bare hang sammen med venninner med dårlig rykte.

    Jeg var litt nysgjerrig på hva som foregikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Onkelen min og familien hans fra Son, var ofte på besøk hos Ågot. En gang lærte fetteren min Ove meg, å skrive noe sånn her. Da lurte folka i klassen

    grafitti 2

    PS.

    Spesielt Ronald Lund, i klassen, var det som lurte da, når jeg tok med det grafitti-greiene, som Ove hadde lært meg, (fra Son), på Svelvik Ungdomsskole.

    Det var vel i 7. eller 8. klasse vel.

    (altså i 1983 eller 84, eller noe da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker at Ove og jeg, vi var i Drammen, på den tida, eller litt seinere.

    Og da skulle Ove gå rundt og se etter grafitti, i hele Drammen, husker jeg.

    Bare noe jeg kom på.

    Og vi var i Sverige, i en ferie, jeg og Ove og faren til Ove, og faren min.

    Og da kjøpte vi spraybokser.

    Også fikk vi lov å spraye ned et hus, i Son, av faren til Ove.

    Men syntes ikke det var noe lett å spraye med sprayboks.

    Så det ble helt jævlig.

    Jeg spraya vel bare noe hakekors, eller noe, bare på faenskap.

    Jeg husker ikke.

    Noe sånt.

    Men jeg var ikke nazist altså, jeg var bare sånn 13-14, eller noe, og det var bare på kødd.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Det der med grafittien, det var Ove sin greie det.

    Men jeg var nedslått fra å ha bodd aleine, siden jeg var ni år.

    Så derfor hang jeg meg på det, for jeg var så lei av å være aleine, så jeg var liksom litt sånn ‘needy’, ovenfor sosial kontakt.

    For jeg ble mye mobba på skolen og.

    Så derfor klengte jeg meg en del, til han fetteren min Ove da, når han var på besøk, og til søstra mi og stesøstra mi Christell, også på den her tida.

    For jeg var litt for ung til å bo aleine, da jeg var sånn 9-10 år.

    Så jeg led litt under det da.

    Det tæra på selvtilliten min da, for å si det sånn, å bli forlatt, for å bo alene, da jeg var så ung.

    Uten at noen forklarte meg hvorfor faren min flytta fra meg, og søstra mi også heller ville bo nede hos Haldis.

    Så sånn var det.

    Men fetteren min, var jo et par år yngre enn meg.

    Så derfor ville jeg gjerne være flinkest og tøffest da.

    Så derfor var det vel jeg tagga noen stygge greier i det fraflytta huset i Son, som han onkelen min, Runar Mogan Olsen, sa at vi fikk tagge i, sånn som jeg husker det.

    For jeg mener det var sånn, at jeg og Ove, ble egga opp, av Runar, til å tegne mye dritt i det huset.

    Så derfor var det jeg gikk berserk der, for jeg ble liksom litt sånn egga til å gå berserk, av Runar og Ove da, sånn som jeg husker det.

    Så derfor tegna jeg så mye stygge tagger, i det huset.

    Og jeg hadde også mye innestengt aggresjon, på den tida, husker jeg.

    Fra å bli mobba, av folka i klassen, og fra å bli forskjellsbehandla, av faren min, og Haldis, i forhold til Christell, for eksempel.

    Så jeg gjorde sånne ting, som å tagge ned det huset i Son, stjæle i butikker i Larvik og Drammen og Oslo, (pluss mat fra garasjen til Haldis, når jeg selv gikk tom for mat, i Leirfaret), og å skyte fugler, (og et par ekorn), med luftgevær.

    Men en gang, da jeg var sånn 17 år vel, så ble farmora mi så lei seg vel.

    Fra da jeg hadde skutt tre fugler, på hyttefeltet, Krok, het det vel.

    Det som var like ved der farmora mi bodde.

    Og de fugla ble skutt på samme stedet, så de lå i en haug.

    Så det så kanskje litt makabert ut.

    Og da skjønte jeg at farmora mi, hadde fått greie på det, at noen hadde skutt tre fugler, og lagt dem i en haug.

    Og at farmora mi skjønte det, at det var meg.

    Så da, så tenkte jeg at det var på tide å bli litt voksen.

    Så etter det, så slutta jeg med sånt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

  • ‘Hitler-sveis’

    Til de som skriver mange kommentarer om at jeg har Hitler-sveis.

    Det er ikke riktig.

    Jeg har en frisyre, som en frisør på Oslo City, forrandra håret mitt til, i 2002.

    Like etter at jeg hadde slutta som butikksjef, tror jeg det var.

    Og det er egentlig en ganske symetrisk frisyre.

    Men, jeg har en skallet flekk, på høyre side av hue.

    Så det ser kanskje ikke så symetrisk ut.

    Men det er fordi jeg ble for tidlig født, tror jeg, så derfor er liksom hodeskallen min litt sånn feil plassert.

    Da jeg var på språkreise, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen, i Brighton, sommeren 1988.

    Så var det en på kurset som sa til meg, at det så ut som at alt håret var på den ene sida.

    Og det tror jeg er pga. den skallede flekken jeg har, på høyre sida av huet da.

    Som er litt vanskelig å skjule osv.

    Så derfor har jeg ofte hatt problem med håret osv., og brukt mye tid på det, før jeg har gått på byen osv., den tida jeg bodde i Oslo.

    Og på Berger, etter at jeg kom i puberteten, så begynte jeg vel å prøve å tenke på mitt eget utseende og.

    Det var vel spesielt min fars stedatter, Christell Humblen, som prata om at jeg måtte bruke hårgele og lypsyl og sånn.

    Så hu likte kanskje femi gutter.

    Eller kanskje hun bare skulle tulle med meg.

    Hvem vet.

    Men jeg hadde skjønt det hvis jeg hadde hatt noe som ligna på Hitler-bart.

    Men Hitler-sveis, den syntes jeg var litt lavmål.

    Jeg har ikke noe Hitler-sympatier, i det hele tatt.

    Jeg er en liberal konservativ, som Obama kanskje, hvis han er det.

    Jeg har pleid å stemme Høyre, hvis jeg har stemt.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så bedre lykke neste gang til mobberne!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kai Runar Bergum skrev en ny kommentar på bloggen

    Kai Runar said…
    Hallo ja. Han kjørte ikke på veg hjem fra skolen. Han kjørte på veg hjem fra jobb. Kjørte ut i en sving. Det var rett etter en bru, hvor det var is, inn i en stolpe. La meg nå gjette: Mafian hadde vel satt den stolpen der. Nå må du seriøst slutte med dine konspirasjonsteorier. Du får da holde deg til hva som har skjedd med deg og ikke blande inn personlige ting som har skjedd med andre. Grunnen til at jeg ikke svarte på facebook, var at min svigermor døde av kreft samme dagen, så det passet jævlig dårlig å svare på det da. Greit det at du ikke kunne vite det. Men vis litt respekt for andre her i verden da man. Mangel på folkeskikk kaller vi det her på godt norsk. Så du får ha lykke til videre med dine antagelser. Tenk nøye over hva du skriver videre om denne “saken”.

    https://johncons-blogg.net/2009/06/jeg-sendte-melding-til-han-kairo-eller.html

    Hei,

    det er ikke snakk om å ikke vise respekt da Kairo.

    Altså, det var jo veldig mange folk, som døde før tida, på Berger.

    Det var en som drukna, i 1979 vel.

    Det var sønn til Ruth Furuheim, som ble kvælt i snøhule, i hagen til Petter og Christian Grønli og de.

    Det var mora til Petter og Christian Grønli, som døde av hjerneslag, og Kripos måtte dukke opp der.

    Det var en som bodde helt nederst i Havnehagen, som falt ned fra et stup, under merkelige omstendigheter vel, og døde.

    Det var ei som ble drept i nabohuset til Frode Holm, etter at jeg flytta.

    Det var Nina Monsen som tok selvmord, enda jeg ikke kjente henne som en person som ville ta selvmord, hun hadde vel barn osv. å ta vare på.

    Kjenner du noe til det som skjedde da Nina Monsen døde, forresten.

    Jeg synes det var så mange som døde uti der.

    Det er jo et lite sted, Bergeråsen, med vel ca. 1000 innbyggere?

    Men men.

    Jeg trodde Ole-Tonny gikk på elektro, og kjørte hjem fra skolen, og at noen kunne ha kødda med bilen hans.

    Men men.

    Men det jeg ikke skjønner, det er at Christell gikk jo på skole i Holmestrand.

    Og hu dro til Drammen den dagen.

    Likevel satt hu på bussen til Berger, som er den omveien.

    Også var hu i Drammen, da jeg var ferdig på skolen, på Gjerde, hvor jeg gikk.

    Og i vannsengbutikken til faren min og Haldis, og fortalte meg at Ole Tonny var død.

    Jeg trodde at Christell hadde misforstått, og at han bare hadde kjørt av veien.

    Hvordan kunne hu se det fra bussen.

    Men da hadde noen andre på bussen sagt at han hadde dødd da.

    Og det var ikke så kult å høre det.

    For selv om jeg og Ole Tonny ikke var bestekamerater, så var vi ikke uvenner heller, sånn som jeg husker det.

    Så det var selvfølgelig døvt å høre, så da kondoloerer jeg for det, siden jeg ikke har sett deg etter det her, for over 20 år sida.

    Så beklager at det blir skriving om det her på bloggen!

    Hils alle kjente på Bergeråsen, hvis du gidder.

    Fetteren min Tommy, sa at det hadde blitt så ille tilstander på Bergeråsen nå, siden 90-tallet, med at Ola Uglum og noen andre hadde blitt så ille.

    Men men.

    Faren min solgte jo leiligheten i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine.

    Jeg driver og prøver å få til en rettsak mot faren min, for omsorgsvikt.

    Du husker kanskje det, at faren min flytta fra meg, og ned til Haldis, og lot meg bo alene, fra jeg var ni år?

    For da kanskje du kan fortelle det til Lensmannen i Svelvik, for han vil ikke etterforske dette, han mener det er for lenge sida.

    Men jeg dro jo til Oslo, uten annet enn studielån, og faren min solgte hjemmet mitt på Bergeråsen.

    Så jeg har brukt litt tid på å få ordentlig kontroll, og tid til å ta opp sånt her.

    For jeg måtte jo se fremover, da jeg flytta til Oslo, for jeg måtte jo ha penger til mat og sånn, jeg har aldri hatt noe særlig formue, eller noe.

    Så jeg har tatt en og en måned av gangen, og har liksom sett fremover, og jeg kutta ut faren min, i 1989, for Pia og Christell sa at han hadde misbrukt Pia, som lita jente, da vi var i bryllup i Kristiansand.

    Jan var også der, (Snoghøj), og vi fire stesøsknene satt og spiste middag på en restaurant i Kristiansand, kvelden før Hillsborogh-tragedien.

    Og jeg begynte å foreslå hvordan vi skulle takle dette.

    Så sa jeg det, at jeg ville kutte ut faren min, annet enn på det økonomiske.

    For det her kom helt bardus på meg, så jeg visste ikke noe om det her på forhånd.

    Og jeg var jo ganske borskjemt på Bergeråsen, for jeg fikk mye penger av faren min.

    Mens i Larvik, der jeg bodde før, så fikk jeg nesten aldri penger, av mora mi.

    Så overgangen ble litt brå, til Berger.

    Men men.

    Så siden det her kom bardus på meg, så ville jeg ikke bryte all kontakt med faren min, med en gang.

    Men gradvis da.

    Noe jeg også gjorde.

    Men søstra mi og Jan og Christell, de sa ingenting.

    Men jeg syntes jeg måtte si noe, for å forklare at jeg ikke støttet sånn seksuelle overgrep på barn, som faren min hadde gjort på søstra mi, som Christell sa.

    Men Christell og Pia og Jan, de sa ikke noe.

    Og de har hatt vanlig forbindelse til faren min, også etter dette.

    Så de bryr seg ikke om at faren min har misbrukt søstra mi seksuelt da, sånn som Pia og Christell sa.

    Så min familie er bare helt idiotisk.

    Og de har også holdt skjult for meg, at jeg er i slekt med Holger baron Adeler.

    De har holdt skjuldt, at mora til Ågot, (farmora mi på Sand, som var nesten som mora mi, siden jeg bodde hos faren min).

    Mora til Ågot var vokst opp i USA.

    Det har ikke familien min fortalt meg, enda faren min dro til USA, hele tida, og kjørte amerikaner, og det hang et amerikansk flagg på rommet til faren min, som han aldri brukte, så jeg brukte det.

    Der hvor jeg hadde videofilma mine, som du sikkert husker.

    Uten at jeg veit hva som skjedde.

    Men Store-Oddis fortalte meg det, at du og broren din hadde vært inne hos meg.

    Så så jeg at det så tynt ut i videohylla.

    Så trodde jeg at dere kanskje hadde lånt noen filmer.

    Men jeg lånte jo bort så mye filmer, så jeg kunne ikke si det sikkert egentlig.

    Men jeg visste jo at dere hadde vært inne hos meg, for jeg tror ikke at Store-Oddis jugde om sånt.

    Så jeg gikk opp til dere.

    Men jeg ga meg vel på det, at dere hadde lånt filmer.

    Hva skjedde forresten den gangen Ole Tonny og Geir Arne rappe en sunseeker, og dro til Sverige, er det lov å spørre om det?

    Det hadde vært kult hvis noen husker det, at jeg måtte bo aleine, på Bergeråsen.

    Og kan sende meg en e-post om det, på eribsskog@gmail.com.

    For da kan jeg sende det til Lennsmannen i Svelvik, for jeg prøver å få han til å ta imot en anmeldelse på faren min, for omsorgssvikt.

    Eller sender det til lennsmannen i Svelvik, eller politiet i Drammen, sjæl.

    For jeg har kontaktet politiet i Drammen, om det her, men de sendte det til lennsmannen i Svelvik, som ikke gjør noe med det her.

    Så sånn er det.

    Familien min har også holdt hemmelig, at folk i slekta til Haldis, er i Johnanitterordenen.

    Noe som jeg ikke helt skjønner hva er, men likevel.

    Men det er derfor jeg lurer på om det kan være noe spesielt med Christell da, at hu kan få folk kværka osv., eventuelt gjennom noe sånt nettverk som Johanitterordenen da, ved å fikse på bilene til folk, f.eks.

    Farmora mi Ågot advarte meg mot det, å få bil, da jeg var snørris, husker jeg.

    Hvem vet.

    Onkelen min Martin var forresten han som, på slutten av 70-tallet, kjørte ut på motorsykkel, og havna ned i kafe-dammen, og han som satt bakpå døde.

    Enda onkelen min bodde jo på Hurumlandet.

    Men hvem vet hva som skjedde.

    Men han onkelen min er nesten som en sånn 1% kar, hvis du skjønner hva jeg mener.

    Så jeg har mye rare og merkelige folk i slekta da.

    Så jeg prøver å finne ut hva som foregår.

    Men det er ikke meninga å rippe opp i gamle ting, det er bare at jeg prøver å finne ut hva som skjer i våre dager.

    Og da må jeg kanskje finne ut hva som har skjedd i gamle dager.

    For Christell vil ikke prate om gamle dager.

    Og søstra mi har jeg måttet kutt ut, for hu har kommet med ‘tante-trusler’ mot meg osv., etter at jeg sparka en ball i veggen, en gang, der vi bodde i Oslo, når hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen, og noen hadde rappa juicen min i kjøleskapet, og søstra mi hadde ikke sagt fra om det her, så det var også dårlig luft der da, og jeg hadde nettopp våkna, så jeg sparka ballen i veggen, da jeg så at noen hadde rappa juice, for jeg og halv-broren min og en kamerat, vi skulle ut og spille fotball da.

    Så søstra mi tror jeg er i noe sånn ‘mob’ eller noe og.

    Selv om det er en annen historie.

    Men men.

    Så dette her er ikke ment for å såre, eller noe, altstå, det her er om familien min, først og fremst, som jeg prøver å finne ut av, om driver og tuller med meg enda.

    Jeg trodde jeg kunne flytte vekk til Oslo, og se framover, og glemme oppveksten, og sette en strek.

    Men jeg vet ikke om familien min har tenkt på samme måten.

    Det virker nesten ikke sånn.

    Så nå går jeg lenger tilbake igjen, til tida jeg bodde på Bergeråsen, og prøver å rydde opp i det som foregikk der.

    Så beklager jeg om det går inn på ting som er kjipt for andre osv.

    Da er ikke det meninga, men jeg må liksom prøve å ordne opp i mitt forhold til min familie, synes jeg.

    Og da må jeg nesten få lov til å ta opp alt som har foregått og, synes jeg.

    Så da håper jeg at det er i orden, og beklager hvis det sårer osv.!

    Men det er ihvertfall ikke for morro skyld eller for å være jævlig, bare sånn at jeg har sagt fra om det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En som sier han er Kai Runar Bergum, (aka. Kairo), skrev en kommentar på bloggen

    Kai Runar said…
    Jeg begynner å bli drit lei av dette. Hvis du snart ikke slutter med beskyldningene dine så kommer jeg til å anmelde deg for å komme med slike beskyldninger og anklager. Du må forstå at jeg ikke kan la dette pågå. Sjekk fakta. Du sendte meg også en melding på facebook ang. saken. Har du ikke noe annet å prate om så hold deg unna. LA SAKEN LIGGE. Ikke spesielt vennlig hilsen fra Kai Runar L. Bergum. Bror til Ole-Tonny.

    19 January 2010 22:27

    https://johncons-blogg.net/2010/01/jeg-sendte-en-anmeldelse-av-christell.html

    PS.

    Her er mitt svar på dette:

    Altså Kairo,

    du kan ikke komme nå flere uker seinere, og si ditt og datt.

    Nå har jeg anmeldt det, og da må jeg nesten gå videre.

    Du skulle ha svart på Facebook-meldingen da, som du ikke gjorde.

    Og dessuten, Ole Tonny gikk i klassen min, så det er ikke sånn at jeg kjente Ole Tonny gjennom deg.

    Han var en vanlig kar i klassen min, sånn som jeg så det.

    Så tidligere klassekamerater må få lov å bry seg, synes jeg.

    Og det som jeg egentlig driver med, det er å prøve å finne ut av familien min.

    Dvs. Christell og faren min osv., hva de holder på med.

    Og da skriver jeg noe som er som en selvbiografi, på blogg.

    Siden jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, hva nå det er.

    Så dette er også del av mitt liv og andre som har bodd på Bergeråsen.

    Så nå jeg tar opp alt som har skjedd i mitt liv, så må jeg få lov å få ta opp det jeg har hørt andre snakke om til meg.

    Selv om det er en i klassen min som døde.

    Mora mi døde for tidlig, og mora til Petter og Christian Grønli døde for tidlig, og Nina Monsen døde for tidlig, osv.

    Det er jo ikke noe for å være jævlig mot deg eller familien din det her.

    Det her er om mitt liv, så da må jeg få lov å ta opp det som en del av mitt liv, mener jeg.

    Dette her var jo for 20 år sida, så det er ikke sånn, at dette var noe som nettopp skjedde osv., lenger.

    Det var en trafikkulykke, da Ole Tonny nettopp hadde fått lappen.

    Og jeg lurer på om Christell har vært involvert i dette, som noe ‘mob’ eller ‘mafian’, e.l.

    Så sånn er det.

    Og jeg kan godt prate om andre ting fra Berger jeg, det er bare at du ikke svarer på Facebook-meldingen min så.

    Men vi var aldri så kamerater vi, og heller ikke Ole Tonny kanskje, dere var som to vanlige folk som bodde på Bergeråsen, for meg.

    Så vi var ikke skikkelig kamerater og vi var ikke uvenner heller, mener jeg.

    Du og broren din var liksom bare to vanlige karer på Bergeråsen, for meg.

    Så da håper jeg det er greit, at jeg forteller videre det jeg har hørt.

    For det mener jeg at man har rett til, å fortelle om det som har skjedd en.

    Jeg mener at selv om du var broren til Ole Tonny, så kan ikke du bestemme over klassekameratene til Ole-Tonny f.eks.

    Det synes jeg er litt drøyt.

    Dette er 20 år siden nå, så dette burde dere ha lært å leve med nå, synes jeg, for å være litt streng.

    Så sånn er nok det.

    Men jeg skjønner selvfølgelig at det ikke er verdens artigste tema, det forstår jeg godt.

    Men nå har jeg overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv., i Oslo, i 2003 og 2004, så da vil jeg gjerne å prøve å finne ut hva som foregår da.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog