johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Mer om min mor Karen, (som døde i 1999)

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Grunnen til at min mor var deprimert.

    Det var nok antagelig fordi, at hu mista foreldreretten, til sine tre barn, (min lillesøster Pia, min yngre halvbror Axel og meg).

    Jeg flytta tilbake til min far, (og Svelvik), høsten 1979.

    Og det syntes nok min mor, at bare var artig.

    (Det var vel hennes forslag også.

    Må man vel si.

    Jeg har skrevet mer om dette i Min Bok).

    For min mor hadde jo Pia og også en annen sønn, (som hu hadde fått med min stefar Arne Thomassen), nemlig Axel, (som ble født som en slags attpåklatt, året før jeg flytta tilbake til min far/Bergeråsen/Roksvold/Svelvik).

    Men så rømte Pia til Haldis og faren min, (og Christell, Jan og Viggo), våren 1982, (var det vel).

    Og så var det en rettssak i Larvik tingrett, våren/sommeren 1982.

    Og min far fikk foreldreretten for Pia.

    (For Pia sa at hu ville bo hos min far.

    Eller, min far kommanderte meg, (av en eller annen grunn), til å stå på gangen, utafor rettsalen.

    Så jeg vet ikke nøyaktig hva som ble sagt.

    For å si det sånn).

    Men før rettsaken, så gikk Pia, Christell og jeg rundt i Larvik sentrum.

    Og på kafeteriaen i Domus-bygget, så så jeg tilfeldigvis min mor.

    (For jeg gikk en del rundt for meg selv etterhvert, den dagen.

    Jeg hadde jo bodd i Larvik sentrum, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Så jeg var godt kjent der.

    For å si det sånn).

    Og jeg sa til min mor, (jeg gikk bort til henne på impuls, må jeg si), at min søster Pia ville bo hos min far.

    (For jeg ville vel forberede min mor litt på dette.

    Noe sånt.

    Siden jeg vel tenkte, at det kom til å bli tøft for min mor.

    Uten Pia og Axel, (og meg).

    For å si det sånn).

    Og jeg sa til min mor, at vi skulle besøke henne, selv om min far fikk foreldreretten, (for Pia).

    (Min far tvang meg til å bo alene fra jeg var ni år, (våren 1980).

    Så jeg var nok litt preget av dette, våren 1982.

    Og jeg hadde først trodd, at Pia, (etter at hu rømte fra Tagtvedt til Bergeråsen), skulle bo oppe hos meg, i Leirfaret.

    Men det ville hu visst ikke.

    Det ble til at hu ble boende nede hos Haldis og min far og de.

    Noe som vel ikke var så rart, siden at hu bare var 10-11 år gammel, (hu er født i desember 1971).

    (Så hu ønsket nok, å bo, i samme hus, som noen voksne.

    For å si det sånn.

    For hu syntes antagelig at det virka tryggere, (hvis jeg skulle tippe).

    Hvis ikke det var sånn, at Pia syntes, at det virka morsommere, å bo, nede hos Haldis, (sammen med sin stesøster Christell, som var på cirka samme alder).

    Hva vet jeg).

    Men for meg så ble det jo som å få et nytt slag i trynet, liksom.

    Siden at jeg da hadde øynet et håp, (da Pia flytta til Bergeråsen), om å slippe å leve/bo, i ensomhet lenger, om kveldene og i helger/ferier, osv.

    For å jeg var jo borte hos min farmor Ågot, etter skoletid, på hverdagene.

    Men om kveldene/nettene.

    Og i helger/ferier.

    Så var jeg jo aleine, i min fars leilighet, på Bergeråsen.

    Noe som var litt tøft, som 9-10-11-12-åring.

    (For å si det sånn).

    Og dette tæret litt på meg, (må jeg si).

    Jeg vet ikke om min far og de var veldig overfladiske, og ikke tenkte på, at det kunne være som noe ‘vonbråten-greier’, å bo aleine, som barn.

    Og det var også det, at ingen forklarte meg, hvorfor jeg ikke fikk lov til å bo, sammen med min far og dem, (nede hos Haldis).

    Men det var kanskje sånn, at de mye var danske, liksom.

    (Min fars samboer Haldis, (som eide huset de bodde i, i Havnehagen), hadde vært gift med en danske, (Søren Snoghøj), noen år tidligere.

    Og de fikk to sønner, (som da ble halvt danske), nemlig Jan og Viggo).

    Og så syntes de kanskje, at jeg var for norsk, da.

    (Eller noe i den duren).

    Det kan kanskje ha vært sånn, (min fars stesønn Viggo er født i Vædbek), at min mors onkel Anker og filletante Unse, (som også har bodd i Vædbek), styrte dette.

    (Hva vet jeg).

    Og jeg ringte min mor, (fra min farmor Ågot), noen dager etter rettsaken, (hvor min mor tapte foreldreretten for Pia).

    Og så dro Pia og jeg, og besøkte min mor, (på Tagtvedt), et par uker etter rettsaken, (i Larvik tingrett), var det vel.

    (Noe sånt).

    Og min mor tapte også foreldreretten for min yngre halvbror Axel, (til Arne Thomassen, som da bodde sammen med Mette Holter i Oslo/Parkveien), på et eller annet tidspunkt, (på rundt den samme tida).

    (Muligens i den samme rettsaken).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det som skjedde på Berger/Roksvold/Svelvik, i forbindelse med, at min mor var meld savnet.

    Det var at min farfar Øivind, (var det vel), fant en annonse om dette, i Aftenposten.

    (Vi abonnerte ikke på Arbeiderbladet.

    For å si det sånn.

    Vi abonnerte på Svelviks Tidende/Svelvik-Nytt/Svelviksposten, DT/BB og Aftenposten.

    Sånn som jeg husker det.

    Borte på Roksvold/Sand).

    Og min farfar sa vel, at det var min morfar Johannes, som hadde etterlyst min mor.

    (Noe sånt).

    Og så la jeg avisa, på et spesielt sted, i avis-kurven, (til min fars foreldre), da.

    (Siden at det stod om min mor.

    I den nevnte avisa).

    Jeg gikk i sjuende klasse, skoleåret 1983/84.

    Og jeg var kjent i Larvik.

    Og i Svelvik.

    Og litt kjent i Drammen.

    Men København var jeg ikke kjent i.

    (Vi var på ferie der, (vi hadde et telt, på en campingplass), med Arne Thomassen, sommeren 1978, var det vel muligens.

    Og da var vi på Tivoli, Zoo og Kongens Have vel, (mener jeg å huske).

    Men jeg bare fulgte bare etter min mor og Arne Thomassen, den sommerferie-uken, (var det vel), i København.

    Sånn som jeg husker det).

    Og i Oslo var jeg heller ikke særlig kjent.

    Det var en episode, med en 500-lapp, på cirka den samme tida.

    (I Larvik).

    Jeg husker ikke om dette var før eller etter at min mor ble etterlyst.

    Men det var muligens før.

    Jeg fikk en 500-lapp av min far, før jeg skulle på helgebesøk til min mor, på Hestehavna/Tagtvedt, (i Larvik).

    (Dette var en påske).

    Og jeg pleide å få lommepenger av min far, når jeg skulle besøke min mor.

    (Jeg gikk da rundt i ‘alle’ butikkene i Larvik sentrum.

    Og kjøpte godteri og morosaker.

    For å si det sånn).

    Men denne påsken, (var det vel), så fikk jeg vel bare en 500-lapp.

    Og min far hadde lovet min mor penger til mat.

    (Var det vel).

    Men han ga meg 500-lappen.

    Og den skulle jeg bestemme over, (sånn som jeg forstod det).

    Og min mor dro da med Pia, Axel og meg, til Domus sitt supermarked, på onsdag før påske, (var det kanskje).

    (Eller om dette var i pinsen).

    Og min mor kjøpte mye mat.

    (Til henne selv, Axel, Pia og meg).

    Og så måtte jeg betale, (viste det seg).

    Og jeg ga kassamannen 500-lappen.

    Og så ga kassamannen vekslepengene, (det var vel snakk om cirka 300 kroner kanskje), til min mor.

    Selv om jeg rakte ut lanken.

    Så jeg fikk ikke noe lommepenger.

    Og min mor sa at hu måtte i banken, og ta ut penger.

    (Da jeg lurte på det med Domus-vekslepengene.

    Så hu hadde muligens brukt opp resten av pengene på røyk, osv.

    Noe sånt).

    Men det var påske, (eller om det var pinse), og banken var stengt i mange dager.

    (Husker jeg).

    Og jeg hadde vel tur-retur-billett, med toget.

    (Hvis ikke det var sånn at min far henta meg).

    Så det ble en stusselig påske/pinse, (uten lommepenger), husker jeg.

    Men om dette var før eller etter min mors forsvinning.

    Det husker jeg ikke nå.

    (For å si det sånn).

    Men det som skjedde.

    Det var at min mor ‘plutselig’ dukka opp, (en gang i 1983), i stua til min farmor og farfar, (på Roksvold).

    (Noe jeg har skrevet om i Min Bok, (og på bloggen), vel).

    Og når hu dukka opp sånn, (på Sand).

    (Jeg forstod ikke hvorfor min fars slekt, lot min mor ‘herje’ der.

    Siden at det jo var sånn, at mine foreldre var skilt.

    Noe det står om i avis-artikkelen i det første PS-et.

    For å si det sånn).

    Så var hu sånn ‘sjefete’.

    (Selv om hu vel egentlig ikke hadde noe der å gjøre, (etter skilsmissen).

    Må man vel nesten si).

    En gang, noen år tidligere, (dette var en gang skoleåret 1979/80), som min mor dukket opp på Sand.

    Så hadde hu bedt meg om å begynne å spille fotball på Berger IL.

    (Bergerbanen lå et par kilometer unna.

    Så det ble litt på grensen, for meg.

    For jeg var jo ekstrahjelp/deltidshjelp på Strømm Trevare, jeg gikk på barne/ungdomsskole, og jeg hadde en egen leilighet, og jeg var med min far nokså ofte for å levere køyesenger/vannsenger, osv., osv.).

    Og dette ble vel støttet av min far, (selv om han hadde en jobb-økt, nede på verkstedet, da min mor tok opp dette temaet, (om organisert fotballsparking), i stua på Roksvold).

    Og da, (i 1983), så var min mor sjefete igjen, liksom.

    (Selv om jeg ikke husker nøyaktig hva det var, som hu begynte å ‘bable’ om).

    Men da gikk jeg bort, til avis-kurven.

    Og viste henne etterlysningen, (til min morfar Johannes), i Aftenposten.

    Og da ble min mor litt mindre ‘hersje-aktig’.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    En av de første ukene/månedene, etter at jeg flytta tilbake til min far, (på Berger).

    Så fortalte onkel Håkon (min fars nest yngste bror) meg.

    (Håkon jobbet også på vår slekts-møbelfabrikk Strømm Trevare, på Roksvold/Sand).

    I en pause fra arbeidet.

    At min mors yngre søster Ellen, ofte hadde blitt etterlyst/savnet, på 60-tallet.

    (Da hu gikk på forsøksgym, i Oslo).

    Ellen hadde visst brukt mye narkotika, i Oslo, (sa Håkon).

    Så det at min mor forsvant.

    Det var ikke noe som jeg våknet så mye av, (må jeg innrømme).

    Siden at det ofte hadde vært sånn, (i gamle dager), at bestefar Johannes måtte leite etter tante Ellen, i Slottsparken osv., (blant hippiene), i Oslo.

    Og min farfar Øivind, fortalte meg en historie om dette, (en gang skoleåret 1979/80, var det vel antagelig).

    Og det var sånn, at min morfar Johannes, hadde møtt en mann, i Oslo, (når min morfar leita etter tante Ellen).

    Og så hadde han mannen spurt Johannes, om hva han dreiv med.

    ‘Jeg leiter etter dattera mi’, hadde Johannes sagt, (ifølge bestefar Øivind).

    Og så spurte Johannes: ‘Og du da?’.

    Og da svarte visst han gubben, (det kan kanskje ha vært Thorvald Stoltenberg, tenker jeg nå), at: ‘Jeg leiter etter begge mine’.

    (Noe sånt).

    Så det at mora mi var etterlyst.

    Det chatta vi om, (min farfar, min farmor, min far, onkel Håkon og jeg), på Roksvold.

    Og vi kom vel til, at min mor hadde stikki av til København, (av en eller annen grunn).

    Men der hadde hu jo slekt, (sin onkel Anker, sin tante Unse, sine fettere Steffen og Thomas, og Ingeborg sin ‘halv-fætter’ i Klampenborg Finn Erling Paulsen, (og også sin onkel Louis Heegaard, som vel da bodde på Odense slott, for han var amtmann på Fyn, på den tida).

    Så vi trodde ikke at det var noe alvorlig, (med min mor Karen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Men jeg tok vare på avisa, da.

    (Selv om det muligens var sånn, at ikke alle, var ferdige, med å lese den avisa.

    Men dette chattet jeg om, med min farmor og farfar, (husker jeg).

    Om at jeg plasserte den avisa i aviskurven, (på et spesielt/bestemt sted), da.

    (For å si det sånn).

    Og da svarte de muligens ikke noe, (hverken min farmor eller min farfar).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da mora mi dukka opp, (på Sand), etter å ha vært etterlyst.

    Det kan muligens ha vært den samme dagen, som mora mi dukka opp, på Svelvik ungdomsskole, (i mitt/vårt klasserom).

    Og da banka hu på døra, (i en av norsk-lærerinne Næss sine timer), og sa: ‘Er dette første klasse ungdomsskolen?’.

    Og mora mi hadde jo ikke foreldreretten, for meg.

    (Mine foreldre var jo skilt.

    Som det står om, i det øverste PS-et).

    Så jeg lurte på, hva det var, som min mor dreiv med.

    (For å si det sånn).

    Så jeg gikk raskt, gjennom klasserommet, og dro med min mor, ut på gangen.

    Og sa at hu ikke skulle tulle, (eller noe i den duren), da.

    (Noe sånt).

    Og så dukka min mor kanskje også opp, på Sand/Roksvold, (cirka en halv mil sør for Svelvik), noen timer seinere, da.

    (Etter at jeg hadde dukka opp der med skolebussen.

    For å si det sånn).

    Og etter jeg hadde prata med mora mi, ute på gangen, (på Svelvik ungdomsskole).

    Så spurte min klassekamerat Irene Lippert, (fra Svelvik), om det var mora mi.

    (Av en eller annen grunn.

    Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det står også, (i Arbeiderbladet-artiklene ovenfor), at min mors navn, er Karen Elisabeth Ribsskog.

    Men hu het Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og hu kalte seg som regel bare Karen (Ribsskog).

    Men hu brukte vel også noen ganger Karen Margrethe (Ribsskog).

    Og hu brukte vel bare Karen Margrethe Elisabeth (Ribsskog), hvis det var noe veldig formelt.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og at hu brukte Elisabeth, men ikke Margrethe.

    Det kan jeg ikke huske å ha sett/hørt noen gang tidligere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Min mors forsvinning, har jeg blogget om, flere ganger tidligere:

    https://johncons-blogg.net/2009/08/her-ser-vi-det-som-nick-ewans-fant-at.html

    PS 8.

    ‘Nick Ewans’ var slags ‘filur’, (må man vel si), som kontaktet meg per e-post.

    (Mens jeg bodde i Leather Lane, i Liverpool.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og som jeg ikke egentlig veit hvem er.

    Han sa vel at han var privat-detektiv.

    (Noe sånt).

    Men seinere, så har han presentert seg som skuespiller, på nettet.

    (Mener jeg å huske).

    Og denne ‘Nick Ewans’, hadde søkt, om min mor, min far og min morfar, i norske avisarkiver.

    Og han sendte mailer, med norske avisartikler, om disse.

    Blant annet om min mors forsvinning/etterlysning, i 1983.

    Og om at min far hadde sendt penger, (eller om det var at han hadde mottatt penger), til en tysk bank, på rundt den samme tida.

    (Min far importerte blant annet en Mercedes fra Tyskland, på begynnelsen av 80-tallet.

    Jeg vet ikke om det kan ha vært noe med det.

    Dette var forresten ikke informasjon, fra et norsk avisarkiv.

    Så man kan kanskje lure på hvordan ‘Nick Ewans’ fant ut om dette.

    For å si det sånn).

    Om min morfar Johannes Ribsskog, så hadde ‘Nick Ewans’ funnet ut, at han hadde søkt sysselman-stillingen, på Svalbard, i sin tid.

    (Noe jeg også pleier å finne om, noen ganger, på ‘Bokhylla’, (når jeg driver med slektsforskning).

    Min morfar søkte også rimelig mange rådmann/kontorsjef-stillinger, her og der.

    Må jeg si.

    Uten at jeg vet, hva denne rastløsheten, (må man vel kalle det), til min morfar, kom av.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Også Aftenposten kaller jo min mor, for Karen Elisabeth Ribsskog, i artikkelen i PS 7.

    (Ser jeg nå).

    Og jeg har også sett, på Bokhylla, at Norges Handels og Sjøfartstidende, (det som nå heter Dagens Næringsliv), kalte henne det, (i forbindelse med den samme etterlysningen).

    Så det var nok antagelig Larvik-politiet, (som etterlyste min mor), som ‘surra’, med min mors navn.

    For hu het jo egentlig Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog.

    Og hu kalte seg vanligvis bare Karen Ribsskog.

    Og enkelte ganger Karen Margrethe Ribsskog.

    Og Karen Margrethe Elisabeth Ribsskog, kalte hu seg kanskje, hvis hu skulle være ekstra nøyaktig/formell.

    Men Karen Elisabeth Ribsskog, har jeg kun sett, i forbindelse, med min mors etterlysning, (fra Larvik-politiet), i 1983.

    Så det kan man kanskje lure litt på.

    Hm.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det står også, i Arbeiderbladet sin etterlysning.

    At min mor da var et relativt ensomt menneske med lite omgang med andre.

    Men min mor, kjente ‘halve Larvik’, på slutten av 70-tallet, (noen år tidligere), husker jeg.

    (Hu gikk på utesteder som Hansemann, Kalle og Grand/Camel Club/Blomsterhagen, vel).

    Og foreldrene hennes bodde jo i Nevlunghavn, (som nå er del av Larvik kommune).

    Det var vel derfor, at foreldrene hennes flytta til Nevlunghavn/Larvik-regionen, (fra Hurum).

    At de ville bo i nærheten av min mor/oss.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde jo sagt, til min mor, at jeg skulle besøke henne, (og dra med Pia).

    (I forbindelse med at min mor mista foreldreretten til mine yngre søsken Pia og Axel).

    Men da jeg ringte min mor, noen dager etter at hu hadde mista foreldreretten.

    (Fra min farmors hus, på Sand).

    Så var jeg bare 11-12 år gammel.

    (Dette var våren/sommeren 1982).

    Og min mor var langt nede.

    (Syntes jeg at det hørtes ut som.

    På stemmen/tonen hennes).

    Så det ble som noe rart, (og som noe voksent/slitsomt), for meg, å ringe min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten, for Pia og Axel).

    Så derfor var det vel, at jeg drøyde det litt, med det aktuelle besøket/besøkene.

    Men jeg hadde ihvertfall ringt min mor, (rett etter at hu mista foreldreretten).

    (For å si det sånn).

    Ellers hadde hu kanskje hengt seg.

    (Hvis ikke noen hadde ringt henne, rett etter at dette nederlaget for henne, (må man vel kalle det), hadde skjedd.

    For å si det sånn.

    Så man kan kanskje si det sånn, at jeg liksom bar min mor litt, gjennom denne vanskelige perioden for henne, da.

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det var også sånn, at min mor, fikk betalt en operasjon, (fra det offentlige), for å få strammet opp sine pupper.

    (Datidens silikon.

    Må man vel kalle det.

    Brysthevings-operasjon, ble det vel denne typen operasjon kalt, (i media, på den tida).

    Hvis jeg ikke husker feil).

    På rundt den samme tida, som min yngre søster Pia, rømte til min far, (og Haldis), på Bergeråsen.

    (Var det vel).

    Så det med forsvinningen, var kanskje litt det, at min mor ville vise fram, sitt forbedrede front-parti.

    Til Skandinavias ungkarer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Etter at min mor kom tilbake fra København.

    Så fikk hu seg etterhvert en leieboer, i Hestehavna, (på Tagtvedt).

    Og det var en kar, som het Steinar, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Steinar leide min lillesøster Pia sitt tidligere rom, (husker jeg).

    Og han bodde hos min mor, i et år kanskje, (eller noe i den duren).

    (Noe sånt).

    Og en gang jeg besøkte min mor, så ville Steinar ha en prat med meg.

    Steinar, (som var 10-20 år eldre enn min mor vel), hadde som hobby, å brodere.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og det Steinar ville prate med meg om, (inne på min søsters tidligere rom).

    Det var, at han hadde blitt skamfert, (muligens nedentil), med en flaske.

    Og da hadde dommeren, (i Tønsberg tingrett, var det vel muligens), sagt: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et drapsvåpen’.

    (Eller om det var: ‘Man kan vel ikke kalle en flaske for et dødelig våpen’).

    Fortalte Steinar.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Steinar var muligens homo/evenukk, da.

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det var noe tull.

    Da min mor forsvant, så gikk jeg jo, i sjuende klasse.

    Og i åttende klasse, (var det vel antagelig).

    Så ble min klassekamerat Ulf Havmo, med Pia og meg, til Tagtvedt.

    Og da hadde Steinar visst skrytt av, (ifølge min søster Pia vel), at vi skulle få så mye god mat.

    (Det var vel snakk om pommes frites.

    Som også min mors venninne sin sønn Alexander, (het han vel), pleide å lage/selge, på en kro han liksom hadde, hjemme hos sine foreldre.

    Ikke så langt unna Tagtvedt, vel).

    Men Ulf, Pia og meg, fikk nesten ikke noe mat, (av Steinar og min mor).

    (Sånn som jeg husker det).

    Pia og jeg var kanskje litt tøffere/mer herdet, (fra vår oppvekst, hos vår mor, på 70-tallet).

    Men Ulf klagde fælt, (husker jeg).

    Så jeg gjorde det sånn, at vi gikk på toget i Larvik, uten å kjøpe billett.

    (På hjemreisen, (til Svelvik/Berger).

    På søndagen).

    For jeg kjente rutinene til NSB.

    Siden at jeg var skilsmissebarn.

    (For å si det sånn).

    Og så skulle konduktøren komme tilbake, etter Sandefjord.

    (Som vanlig.

    Hvis man ikke hadde rukket å kjøpe billett, i Larvik).

    Men vi gikk da av toget, i Sandefjord.

    Og så bestilte jeg en pizza, (vi hadde bare råd til den minste), for tog-pengene.

    (Vi tok også buss hjem fra Holmestrand, (istedet for fra Drammen), og da sparte vi enda mer penger, sånn at vi fikk derfor råd til en pizza).

    Og da fikk Ulf og Pia en bit pizza hver.

    Og jeg tok også den fjerde biten, (må jeg innrømme).

    For pizza var min livrett.

    (For å si det sånn).

    Og vi åt vel også, på noe slags brød, (som lå i noen slags kurver), mens vi venta, på pizzaen.

    (Noe sånt).

    Dette var i en NSB-restaurant, vel.

    Som lå i forbindelse med Sandefjord togstasjon.

    (Så sånn var det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om dette er min yngre fetter Tommy, (i sjette klasse). Noe sånt

    http://bergerhistorie.no/bilder/1988-6-klasse/

    PS.

    Jeg har forresten kritisert dette nettstedet litt, tidligere i dag, (på bloggen), var det vel.

    (Angående at nettstedet ikke har noen ‘om-side’/profil.

    Hvor man kan se hvilken organisasjon osv., som står bak nettstedet.

    For å si det sånn).

    Og en annet ting, er at de skriver bare: ‘1988 6. klasse’.

    Og alle bildene ble muligens tatt, om våren, (av sjetteklasse-bildene).

    Men hva om de hadde stått: ‘1987/88 6. klasse’.

    Da hadde det gitt mer mening, (at man skriver skoleåret, (og ikke et kalender-år), siden at det er snakk om en skoleklasse).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Onkel Runar har drevet med bordtennis, som bedriftsidrett, kan det virke som. (Fra boken ‘Oslo tannlegeselskap gjennom 100 år’).

    PS.

    Onkel Runar sa også, (på Sand/Roksvold), på begynnelsen av 80-tallet.

    At han muligens skulle ha bordtennis-bord, i et hobby-rom, nede i kjelleren, (ved svømmebassenget), i sitt nye hus, (som min far og onkel Håkon skulle bygge), i Son.

    Men om de fikk bordtennis-bord der, det veit jeg ikke.

    Jeg ble ikke visst rundt der, da jeg var på besøk der, i romjula 1996.

    (På en veldig forsinket innvielsesfest, (for svømmebassenget/huset).

    Må man vel kalle det).

    Men man må vel regne med at de fikk det.

    Hm.

    Før den nevnte festen/slektstreffet i 1996, så hadde jeg vel ikke vært der, (i Son), siden sommeren 1990, (da jeg var på besøk der, i noe sånt som en uke, var det vel antagelig).

    (Min fetter Ove møtte meg på togstasjonen, (på sykkel).

    Mener jeg å huske).

    Men da spilte vi ikke bordtennis der, (sånn som jeg husker det).

    Men Ove og jeg, pleide å spille badminton, (ihvertfall hos bestemor Ågot), på den tida, (husker jeg).

    Og Ove hadde vel masse tegneserie-blader, som jeg leste, i kjelleren, i Isdamveien, (hvor ungene til Runar, hadde min fars gamle sofa, (som var grønn), fra Hellinga/Leirfaret, (på Bergeråsen), husker jeg).

    Og Ove hadde også et klistremerke, på rommet sitt, (ved klesskapet vel), hvor det stod: ‘Alt kler den smukke’, (husker jeg).

    Så Ove er kanskje litt innbilsk/’bøg’ da, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Selv om han seinere, (på den tida jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra våren 1996 til høsten 1998)).

    Dro meg med, til utestedet Underwater Pub, på St. Hanshaugen, (noen titalls meter fra der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate 5).

    Og der satt Ove, og fortalte noe han kalte ‘røverhistorier’.

    (Ove møtte også to Follo-kamerat der, (var de vel).

    Og han ene av de skaffet jeg faktisk jobb, på Rimi Bjørndal, (for vi trengte arbeidskraft, (for rett før årtusenskiftet, var det nesten ingen som ville jobbe i butikk)).

    For Ove sin kamerat, klagde på at han var arbeidsledig, (mens vi satt på puben), mener jeg å huske.

    Men etter at jeg skaffet han jobb, (ved å prate med butikksjef Kristian Kvehaugen).

    Så ville han ikke jobbe der likevel.

    Så Ove sin kamerat, fikk meg til å se dum ut, ovenfor Rimi/Kvehaugen, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Og de røverhistoriene var om, at Ove, hadde pult så og så mange tenåringsjenter i Follo.

    Og han hadde gått rundt med ereksjon, hjemme hos de.

    Uten at fedrene hadde sagt noe, når han møtte de, mens han ranet kjøleskapet, osv.

    Og hu ene hadde han tatt bakfra, mens han gjorde ‘no hands-ablegøyer’, osv.

    (Som en slags ‘sex-akrobat’.

    Må man vel si).

    Så det er mulig at Ove tuller litt, med sånt som seksualitet, (han har vært Norgesmester i både aerobic og amerikansk fotball).

    (Hva vet jeg).

    Han hadde muligens fått informasjon, fra sin Jehovas Vitner-mor Inger, angående hvilke Son/Follo-jenter, som det var mulig, å få seg et one night stand med, (på pikerommet), har jeg tenkt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Ove hadde også funnet, noen veldig jålete ‘raggar/hallik-dresser’, (etter sin far Runar muligens, (for han leste vel også Frøken Detektiv, tror jeg, (hvis ikke det var min far eller onkel Håkon)).

    På Sand/Roksvold.

    (Uten å falle ned på stuegulvet, (fra ‘tapet-loftet’ der).

    For å si det sånn).

    Og disse dressene hadde han på seg, minst en gang, når han besøkte meg, på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), husker jeg.

    Før han ble utålmodig/rastløs, og heller ville besøke noen andre.

    (Var det vel).

    Etter å ha drukket opp noe vin, som jeg hadde fått, i julegave, fra Rimi, (var det vel).

    (Dette var noe vin Rimi-Hagen hadde planer om å selge, i Rimi sine butikker.

    Men det kom ikke noen ny ‘EU/EØS-lov’, om dette, (som vel noen hadde forventet).

    Så Rimi-Hagen ga heller vinflaskene, som julegaver, til de ansatte.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om vinsalg i butikk, (på 90-tallet):

    PS 4.

    Mer om Rimi-vin:

    https://vgd.no/forbruker/mat-og-drikke/tema/543842/tittel/rimi-roedvin-anno-1996

  • Søppel-tull

    Nå bladde jeg litt, i en informasjonsavis, som heter Bæringen.

    (Fra Bærum kommune vel).

    Og der stod det, en stor artikkel, om kildesortering.

    Og det stod at små mengder isopor skulle i rest-avfallet.

    Og store mengder skulle kjøres til dynga/avfalls-stasjon.

    (Tidligere har jeg lest at isopor var rest-avfall.

    Noe sånt).

    Men hva er små mengder?

    Og hva er store menger?

    Nei, dette blir vagt, (må jeg si).

    Her skvises borgerne.

    For det var en fremmedkulturell ‘galning’, som stilte seg i veien for meg, når jeg kasta søppel, (inkludert isopor vel).

    Og begynte å forhøre meg.

    Noe jeg har blogget om.

    (Dette var vel for et snaut halvår siden.

    Noe sånt).

    Og mest av alt skvises sosial-klientene, (som meg), virker det som.

    For det ble presisert, (ei ‘aksent-dame’ manet meg), på Bærum kommune sin ‘bakvendtland-visning’, (som var etter kontrakt-signeringen).

    At papp/isopor, (fra innflyttinga), ikke skulle ligge i boder, men måtte kastes.

    Og leiligheten var umøblert.

    Og jeg fikk møbler og hvite/brune-varer, levert på døra.

    Men de ville ikke installere.

    Jeg ba om å få vaskemaskinen installert, (siden at det gikk litt fort i svingene, da jeg flytta inn, og jeg hadde ikke fått sjekka hvordan vaskemaskinen skulle kobles til).

    Men de fra Elkjøp, (to pakistanere som kjørte en leiebil, fra Bare Bilutleie).

    De bare lempa fra seg varene, uten å installere noe.

    (Noe som kanskje var like greit.

    Siden at disse var fremmedkulturelle.

    For å si det sånn).

    Så da ble det mye søppel.

    Og mye isopor.

    Og det fikk man ikke ha i boden, (sa Bærum kommune sitt boligkontor).

    Så da kasta jeg det i søpla, da.

    Og fikk så veien sperret, av en fremmedkulturell galning, (midt på natta).

    Eller mente Bærum kommune at jeg skulle ta med ‘bod-søpla’ til søppelfyllinga.

    At jeg skulle leid bil, på den livsopphold-utbetalingen.

    (Nå har et forliksråd i Larvik gitt meg kredittanmerkning bak min rygg.

    Så da får man vel muligens ikke leie bil).

    Og mange sosial-klienter har nok ikke førerkort.

    Så hva tenker Bærum kommune med, lurer jeg.

    Hm.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det ‘kildesortering-greiene’ fremmedgjør også folk, som er eldre enn 20 år gamle.

    (Må man vel si).

    Jeg bodde aleine, fra jeg var ni år, (på Bergeråsen).

    Og da hadde jeg min egen søppelkasse, (som ble tømt en gang i uka).

    Og der skulle man hive alt av papir, matavfall, glass, osv., osv.

    Det var ikke noe som ble kildesortert.

    Det kom igloer for glass, på 80-tallet, (var det vel).

    Men det var for spesielt interesserte, liksom.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og min farmor Ågot fortalte meg, (av en eller annen grunn).

    At hvis man ville kaste noe ekstra, så stilte man bare det, ved siden av søppelkassa si.

    Og så la man en ti-krone-mynt, (for eksempel), oppå søppelkassa.

    (Dagen/kvelden før søppelbilen dukka opp).

    Og så tok søppelfolka med seg den ekstra søpla.

    (Noe sånt).

    Så søppelbransjen er muligens, litt luguber.

    Og den er vel styrt av mafiaen, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så vi jobber nok alle for mafiaen, når vi kildesorterer søpla vår.

    (For å overdrive litt, men likevel).

    For jeg har lest et sted, at det mest miljøvennlige, for samfunnet.

    Det er hvis all søpla bringes til dynga, og så blir prosessbehandlet/sortert der.

    Istedet legges dette over på borgerne.

    Og det er en uting, (vil jeg si).

    Alle må ha kildesortering som hobby.

    Istedet for at man har hobbyer som man velger selv, liksom.

    (For å si det sånn).

    Siden at dette med kildesortering stjeler av tiden vår, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • KARisma og Sula, ble visst reddet av en hund, i sin tid. (Fra Arbeiderbladet 14. april 1989)

    PS.

    Det var også sånn, at noe lignende igjen skjedde, med KARisma og Sula, i 2006, (var det vel).

    Jeg husker at min Arvato-kollega Margrethe Augestad, pekte på noe, på min skjerm, (på Arvato, i Liverpool).

    (Vi fikk lov å lese nettaviser, når det var stille på jobb.

    Den første tida jeg jobba der).

    Og det var det nye huset til KARisma og Sula, som var på nippet, til å falle ut, i en elv, (på grunn av flom), oppi Flatanger.

    (Noe sånt).

    Margrethe Augestad så kanskje, (på min skjerm), at disse het Ribsskog.

    Og hu visste vel, at jeg også het Ribsskog.

    (For å si det sånn).

    Og da forklarte jeg vel, at disse var i slekta, (for jeg hadde funnet dem på nettet, (når jeg søkte på ‘Ribsskog’, på Google), da jeg bodde på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004), men at jeg ikke hadde møtt dem.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.aftenposten.no/norge/i/dwl1j/Frykter-at-flommen-tar-huset

    PS 3.

    Det ubebodde tømmerhuset.

    (Fra det øverste skjermbildet).

    Kan muligens ha vært selve ‘Ribsskog-huset/gårdshuset’, liksom.

    Hvor mine tippoldeforeldre Johannes Olsen Ribsskog og Martha Maria Klemetsdatter Ribsskog f. Høstland bodde, på 1800/1900-tallet.

    (Som de første Ribsskog-er.

    Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

    PS 5.

    Bjørn Ribsskog, (som døde for noen år siden), skriver i PS-et ovenfor:

    ‘Da overtok broren VII Bjarne gården’.

    Men det skal nok være kode VIId Bjarne Magnus.

    For det er jo en bror av VIIa Johannes.

    Den som har kode VII er Johannes sin far Olaf Marius.

    Så det skal nok være VIId, (og ikke VII), i det øverste understrekede avsnittet, i PS-et ovenfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Gjør som NRK. Les johncons-blogg

    PS.

    Det virker som at NRK, driver og leser, på en hat-blogg, som heter Edvaldsen.


    Og hvis man ser på profilen, på den bloggen, så står det ikke noe.

    Så dette er en anonym hat-blogg.

    Og forfatteren/hateren leser bloggen min som fanden leser bibelen.

    (Kan det virke som).

    Med stort fokus på snus-fornuft og etterpåklokskap.

    (Og forfatteren/hateren vrir og vrenger på ting.

    Vil jeg si).

    Så sånn er det i Norge.

    Hvis man roper ulv.


    Så begynner nazistene å pirke.

    (Og det er det, liksom).

    Så dette er Norge i et nøtteskall.

    Det blir som noe verre enn en molbohistorie.

    (Vil jeg si).

    Og jeg har lurt på om dette kan være en Roger Edvardsen, som jeg spilte fotball sammen med, på Berger IL, på 80-tallet.

    (Roger Edvardsen gikk i klassen over meg.

    Så vi spilte fotball sammen annenhvert år, (på Berger IL).

    For å si det sånn).

    Og jeg har vel nevnt Roger Edvardsen i memoarene mine.

    Han virka rimelig sur/hatsk, (må jeg si).

    Men han vokste opp på Berger, (og gikk i en annen klasse).

    Og jeg vokste opp på Bergeråsen, (cirka en kilometer unna).

    (Og jeg bodde også, en del år, (hos min mor), i Larvik.

    På 70-tallet).

    Så jeg kjenner ikke Roger Edvardsen så bra.

    (Må jeg innrømme).

    Men han er muligens etter britisk arbeiderklasse, (har jeg tenkt).

    (Siden at Berger/Jebsen ‘importerte’ blant annet Bullen-familien, fra Nord-England.

    På slutten av 1800-tallet.

    Var det vel).

    Men så lenge denne personen ikke tørr å skrive hvem han er.

    Så er det vanskelig å ta denne bloggen seriøst.

    (Siden at det ikke er noen ansvarlig redaktør).

    Og denne personen har visst ikke noe liv.

    Det eneste han blogger om, er meg.

    Så dette er tydeligvis en slags galning, (som forfølger meg), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så NRK driter på draget hvis de tar denne galningen seriøst, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.blogger.com/profile/05058945093420382585

    PS 3.

    Jeg åt også middag, hos min farmor, på Roksvold/Sand, hver dag, (etter skolen).

    Og Roksvold ligger cirka en kilometer _nord_ for Bergeråsen.

    Mens Berger ligger cirka en kilometer _sør_ for Bergeråsen.

    Så jeg var sjelden i nærheten av arbeiderboligene, (som er kjent fra postkort osv.), på Berger.

    (Annet enn hvis det var kamp eller trening.

    Men jeg hang som regel ikke, ved Berger-banen, etter kamp/trening, (for å si det sånn).

    Vi fra Bergeråsen/Nedre pleide å gå/sykle ilag, tilbake til Bergeråsen, (etter kamp/trening).

    Sånn som jeg husker det).

    Siden at jeg så ofte, gikk et nokså langt stykke, den motsatte retningen, (i denne ‘dalsiden’ Strømm).

    Så derfor menget jeg meg liksom aldri, med ‘arbeiderklasse-ungene’, (fra arbeiderboligene), på Berger.

    Selv om mange Berger-arbeidere, kjøpte jord-pletter, her og der, av Jebsen.

    Og de kjøpte også tomter, på Sand/Høyen.

    Så det finnes/fantes nok etterkommere, av tidligere Jebsen-arbeidere ‘overalt’ på Sand/Høyen også.

    (For å si det sånn).

    Og både min farmor og farfar hadde jo også jobbet for Jebsen, (på 30/40/50-tallet).

    Men de kjøpte ikke tomt av Jebsen.

    Så de kom seg etterhvert litt bort fra ‘Jebsen-samfunnet’, (på Berger), da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den Edvaldsen bloggen.

    Den har et tørt/kjedelig/treigt/døvt/plump/kvalmt/motbydelig navn, (et lite vittig ordspill på etternavnet Edvardsen, skal det vel være), som JensPetrus-profilen på Veggavisen.

    (Som jeg blogget om her om dagen).

    Så det er kanskje Putin’s cyber-krigere, som lager masse tull, for oss vestlige, på nettet.

    For det har vel vært om dette, i nettavisene.

    At russerne har mange agenter i sving, for å sabotere osv., på nettet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå søkte jeg på ‘Edvaldsen’ på nettet.

    Og det er faktisk, en del folk, som heter Edvaldsen.

    Men å bruke det navnet, på en blogg.

    Det er jo som, at en med talefeil, (eller en unge), prøver å si: ‘Edvartsen’, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Det virker lite sannsynlig for meg.

    At noen, ville bruke disse ekle nickene, (må man vel kalle de), JensPetrus og Edvaldsen, av andre grunner, enn at de ønsker å trolle/lage kvalme, (på nettet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Man kan kanskje si som Eminem, at: ‘Won’t the real Edvaldsen please stand up’.

    For så lenge jeg ikke vet, om det er Roger Edvardsen eller en av Putin sine cyber-krigere, som står bak den Edvaldsen-bloggen.

    Så er det vanskelig for meg å ta den seriøst.

    Men det kan være, at noen umodne sinn/enkle sjeler, (les Thomas Seltzer og Jenny Skavlan), i NRK, mangler litt kritisk sans.

    Og så har de hengt seg opp, i denne snusfornuftige smørja, (Edvaldsen-bloggen), til Putin, (eller hvem det kan være), da.

    (Noe sånt).

    Det var visst noen som lurte på, (i pressen), hvorfor Jenny Skavlan, (som var så ung og da fortsatt litt ukjent), fikk lov til å lage, sitt eget TV-program.

    Og de kritikerne hadde kanskje et poeng.

    For hvis Jenny Skavlan lar seg lure av denne ‘Putin-bloggen’.

    Så mangler hu nok litt dømmekraft, (vil jeg si).

    (Med den konsekvensen, at mine karriere-muligheter, (blant annet), ble litt ødelagt.

    For å si det sånn).

    Og hu hadde vel da egentlig ikke noe å gjøre, som programleder, i NRK.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det at folk ikke får nytt pass, minner om Sovjetstat, (synes jeg). Nå ble vel Berlinmuren revet, i 1989. Men Norge har visst nå tatt på seg rollen, som den siste Sovjetstat, (som noen sier). Her burde heller politiet/myndighetene, etterforske hva som har skjedd, når pass blir borte, (vil jeg si). Jeg hadde mitt pass liggende, i en reol-skuff, (hvor jeg også pleide å ha lommebok osv.), mens jeg bodde på St. Hanshaugen, (hvor jeg bodde fra 1996 til 2004). Og likevel forsvant passet mitt, et par ganger. Det kan ha vært en gjest. Men Ica/Rimi, (som jeg leide av), hadde også nøkler til leiligheten min, (så det kan ha vært noe tull som skjedde, mens jeg var på jobb). Så helt gjennom-organiserte folk, kan bli rammet, av denne loven/regelen, som en eller annen ‘smarting’/neanderthal, har funnet opp. Skjerpings!

    https://e24.no/privat/reise/folk-som-mister-pass-ofte-kan-nektes-nytt-pass/24070073

    PS.

    Min fetter Ove, pleide noen ganger, å ‘elge’ seg innpå meg, når jeg skulle ta bussen hjem, (fra Stortorvet osv.).

    Og det var anspent med min fars slektninger.

    På grunn av den omsorgssvikt-saken, som jeg har, mot min far.

    (Som jeg da ikke hadde formalisert.

    Men likevel.

    Den var der som en slags elefant i rommet.

    Må man vel si).

    Og det søskenbarn-treffet, som min lillesøster Pia og jeg hadde, på Ungbo, i 1994.

    Det ble mislykka.

    Så det var litt vanskelig, med Ove, etter det.

    (Og Magne Winnem tulla også en gang, i 1991/1992.

    Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen.

    Og Winnem skulle låne meg penger, til jeg fikk studielånet, (eller om det var til jeg fikk lønn).

    Og Winnem ble heller hjemme, (i sin Rimi-leilighet i Nylænde), og hadde seg, med sin samboer/kjæreste Elin, (begge mista muligens jomfrudommen sin, den fredags/lørdags-kvelden).

    Så Winnem dukka ikke opp, da.

    Og Ove skulle vel låne penger av meg igjen.

    Så han måtte bare dra hjem, til Son, (uten at vi fikk festa noe).

    Var det vel).

    Og jeg var vel sliten/trøtt etter jobb, (den gangen Ove ‘elget seg’ innpå meg, ovenfor Stortorvet).

    (Jeg hadde muligens hatt tidligvakt på jobb).

    Så jeg la meg nedpå litt, på senga mi, (oppå et sengeteppet vel).

    Og slappa av litt, (med klær/arbeidstøy på), mens Ove var der.

    (Etter at han hadde trengt seg på, da.

    For å si det sånn).

    Og ‘plutselig’, så glippa jeg litt, med øya.

    Og da så jeg, at Ove, (som jeg vel hadde satt på internett/PC/TV/video for), pelte/stjal mynter, (som jeg noen ganger hadde med hjem fra pub-til-pub-runder), fra den nevnte reol-skuffen.

    Og de myntene, (tenker jeg nå).

    De kan kanskje ha ligget, oppå passet mitt.

    Sånn at Ove måtte pelle bort myntene, for å rappe passet mitt.

    (Og at det var derfor at han stjal, (eller flytta på), de nevnte myntene, da.

    Tenker jeg nå).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det har skjedd, et par ganger, mens jeg gikk, på NHI.

    (Hvor det var dårlig studiefinansiering).

    At Magne Winnem spurte meg, om jeg skulle bli med ut på byen.

    (Det var nyttårsaften 1989.

    Og den gangen Ove, Magne Winnem og jeg, skulle ut på byen sammen, høsten 1991.

    Var det vel).

    Og da sa Magne Winnem, noe sånt som, at han hadde penger.

    Og at han kunne låne meg penger, til at jeg fikk lønning.

    (Istedet for å vente en uke liksom, med å gå ut på byen, for eksempel.

    Det fiksa visst ikke Magne Winnem.

    Kunne det virke som.

    For Magne Winnem likte ikke å kjede seg.

    Var det vel.

    Og han syntes nok, at jeg var, en så kul/grei/intelligent kamerat.

    At han gjerne ville dra meg med ut på byen, (av en eller annen grunn), da.

    Noe sånt).

    Men så er muligens Magne Winnem schizofren, (tenker jeg nå).

    For plutselig så vil han da ikke låne meg penger, likevel.

    Eller, Winnem sa unnskyld, (for det i 1991).

    Han sa at det var en viktig stund for han, siden at han mista jomfrudommen sin, liksom.

    (Noe sånt).

    Men dette fikk jeg ikke forklart for Ove.

    Så det gikk nok ut over forholdet til min litt yngre Follo-fetter Ove, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var sånn nyttårsaften 1989 og.

    At jeg ikke hadde penger, til å gå, på nyttårs-disco, (som var dyrere enn vanlig disco), på Radio 1 Club.

    Men Winnem skulle låne meg penger, (til nattbuss hjem osv.), til jeg fikk studielån, (på nyåret), sa han.

    Men plutselig så forsvant Magne Winnem fra diskoteket.

    Så han ble kanskje schizofren, da.

    At han fikk en ny personlighet.

    Og derfor ikke ville låne meg penger likevel, (som lovet/avtalt).

    (Hva vet jeg).

    Hvis ikke, så var det kanskje noe, med de Skøyen/Frogner-jentene, (Laila Johansen med karate/nazi-venninne), som vi sjekka opp.

    Det skar seg muligens mellom ‘karate-jenta’ og Magne Winnem.

    (Hu syntes kanskje at Winnem klådde for mye.

    Noe sånt hinta ihvertfall Laila Johansen om.

    Selv om hu var litt vag.

    Så det kan ha vært meg hu mente og.

    Hm).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det at Magne Winnem, stakk av, fra diskoteket Radio 1 Club.

    På nyttårsaften 1989.

    Uten å låne meg penger til nattbussen osv., (som vi hadde avtalt, da jeg gikk med på, å bli med, til det dyre diskoteket).

    Det kan ha vært fordi.

    At Magne Winnem ble så full.

    At han trodde, at jeg fortsatt bodde, i Uelands gate, (i Ulvetrappene/Ila-komplekset), i en leilighet som min fars samboer Haldis Humblen eier/eide.

    (Hvor han og Cecilie Hyde hadde besøkt meg.

    En helg.

    Den drøye uka, som jeg bodde der.

    I august 1989).

    Selv om Magne Winnem, hadde besøkt meg, kanskje en gang i uka, (eller noe i den duren), på Abildsø.

    (I månedene september, oktober, november og desember, i 1989).

    Jeg pleide å ta bussen, til Abildsø, (etter NHI osv.).

    Og jeg hadde nok aldri trodd, at jeg kom til å bli, så fattig.

    At jeg måtte gå hjem, (fra sentrum).

    For da hadde jeg nok pugga veien, (som bussen pleide å kjøre).

    Og den veien hadde jeg ikke fulgt med, så utrolig nøye på, (må jeg innrømme).

    (For den bussen, (71-bussen), pleide også å kjøre, forskjellige veier.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er forresten mulig, at det ikke gikk nattbuss, siden at det var nyttårsaften.

    Laila Johansen, ‘nazi-dama’ og jeg.

    Vi tok pirat-drosje, til Skøyen.

    Hvor Laila Johansen og mora bodde.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og den nattbussen var forresten sånn.

    (På den tida).

    At man måtte betale dobbelt takst.

    Og at man ikke kunne bruke månedskort.

    (Sånn som jeg husker det).

    Magne Winnem, bodde på den tida, i sin fetter Colin sin student-hybel, på Kringsjå.

    (Colin var hjemme i England, på juleferie).

    Og hvordan Magne Winnem kom seg dit.

    Det veit jeg ikke.

    Men det er mulig at han tok den siste t-banen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det høres kanskje litt rart ut.

    At jeg la meg på senga, da min yngre fetter Ove besøkte meg, (på andre halvdel av 90-tallet).

    Men jeg kunne ikke sette meg i sofaen.

    For den hadde Ove ødelagt forrige gang han var der.

    Og jeg kunne ikke hente en camping-stol fra terrassen.

    For Ove pleide å klatre, fra min terrasse og over til min nabo, (ei negerdame ved navn Sophia, som jobba som butikksjef på Rimi Skullerud, blant annet).

    Og å sitte i senga, og glane, på baksiden, av en monitor.

    Det ble nok litt kjedelig det og.

    Så jeg la meg nok ned i senga, for å se på TV.

    Og så lå jeg og halvsov muligens, etterhvert da.

    For Ove ville vel se på en film, som jeg hadde sett før, muligens.

    (Ove begynte å klage, fordi at jeg hadde sletta Judge Dredd, (husker jeg).

    Men det var jo mine filmer.

    Og ikke Ove sine filmer.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Degenererte varemerker

    Det har vært mye om degenererte varemerker, i media, i det siste.

    ‘Potetgull’ er et degenerert varemerke, fordi det ordet har glidd inn i dagligtalen, som et synonym, til potetchips/potetflak.

    Og jeg har drevet med arbeidssak mot Arvato.

    (Hvor jeg jobbet i 2005 og 2006).

    Og der ble jeg spurt, (utenom sammenhengen liksom), om jeg hadde vært borti Excel.

    Og Excel er muligens et degenerert varemerke.

    For det har jeg seinere skjønt, at nok, var noe, i forbindelse med et jobbintervju, (om en forfremmelse jeg hadde søkt på, til Team Leader).

    Og jeg hadde jo lært regneark, på Sande videregående, (skoleåret 1987/88).

    Så jeg kunne regneark.

    Men vi lærte regnearket til Tiki-datamaskinen.

    (For å si det sånn).

    Men det fikk jeg ikke forklart om.

    For de spurte bare om Excel.

    Men de mente da muligens regneark.

    Og så er det muligens sånn, at britene da seinere har sagt, at jeg ikke kan regneark.

    (Selv om det bare er som barnemat, for en, med min IT-utdannelse.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som butikkleder i Rimi, (fra 1994 til 2004), så brukte vi aldri regneark.

    (For å si det sånn).

    Og jeg brukte ikke regneark privat.

    (Jeg hadde en ganske ukomplisert økonomi, etter militæret, i 1993.

    Og nordmenn generelt, er vel ikke så gjennom-organiserte, at de bruker regneark, for sin privat-økonomi.

    Mener jeg å ha lest noe lignende av en gang.

    I en avisartikkel om hva som skiller nordmenn og svensker.

    At svensker er mer organiserte, til den minste detalj, da.

    Noe sånt).

    Så jeg visste egentlig ikke hva Excel var.

    For på NHI og HiO IU så lærte vi om mer kompliserte tredje-generasjons programmeringsspråk, som Pascal og Java.

    (Og andre generasjons-språk som assembly-kode).

    Men fjerde-generasjons-verktøy, (som regneark og tekstbehandlingsprogram), det var det nok meningen, at vi skulle kunne, fra videregående.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette ‘problemet’, med degenererte varemerker, kan man også forklare, på andre måter.

    To kamerater sitter hjemme hos han ene, og ser på video/DVD/fotballkamp.

    Og så sier han andre, (som er gjesten): ‘Har du noe potetgull?’.

    Og så sier han første, (som er verten): ‘Nei’.

    Og så går det en halvtime, og så henter han som bor der, en pose potetskruer, på kjøkkenet.

    Og så sitter han og spiser opp de aleine.

    Og sier han andre: ‘Men du sa jo at du ikke hadde noe potetgull’.

    Og så sier han første: ‘Men detta er jo potetskruer’.

    Og så sier han andre: ‘Samma det vel’.

    (Noe sånt).

    Og da blir potetgull et degenerert varemerke.

    Siden at noen også kaller potetskruer, (og potetløv osv.), for potetgull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.