johncons

Stikkord: 80-tallet

  • Det her må vel være min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående). Noe sånt

    https://www.facebook.com/events/384256118809108/?active_tab=discussion

    PS.

    Hu bakerst til venstre, (med lyst hår), er muligens min firemenning Linda Moen.

    (Noe sånt).

    Og hu som sitter foran henne, er vel Sissel Tysnes, (som gikk i samme klasse som Linda Moen, Lene Andersen og meg).

    (Noe sånt).

    Og hu som sitter ved siden av henne, er vel Martha Haugen?

    Og hu med rødt hår, som sitter mellom Martha Haugen og Lene Andersen er vel Tone Kalsaas?

    (Noe sånt).

    Og hu med blondt hår, som sitter bak Tone Kalsaas.

    Det synes jeg at ligner på Gry Johansen.

    (Selv om hu gikk i klassen under meg/Linda Moen/Lene Andersen/Sissel Tysnes.

    Noe som vel er litt rart.

    For Martha Haugen og Tone Kalsaas gikk vel i klassen over meg/Linda Moen/Lene Andersen/Sissel Tysnes).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu brunetta, som sitter bak Lene Andersen.

    Det lurer jeg på om er ei fra ballspill-valgfag-klassen min, skoleåret 1979/80.

    I det valgfaget så var det elever fra klassen over min.

    Og jeg lurer på om hu brunetta, er Siw Anita, (eller noe sånt), fra den klassen.

    (Dette var ei, som ei Connie, (også i klassen over min), dro ned shortsen til, i en time.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Hu som jeg trodde var Sissel Tysnes.

    Det er visst Ellen Greftegreff, (så jeg tilfeldigvis på Facebook, da jeg prøvde å finne hu Siv Anita).

    (Ellen Greftegreff gikk i klassen over min.

    Og jeg trodde at hu hadde lysere hår.

    Men men).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Her kan man se dødsannonsen til min fars kusine Reidun. (Fra Aftenposten 20. mai 2003)

    PS.

    Man kan se, at min ‘tremenning’, (han er adoptert fra Sør-Korea), Øystein Andersen, var singel, i 2003, (da han var cirka 31 år gammel vel).

    Og det kan muligens være fordi, at han er homo.

    For han hadde jentefrisyre, en gang, som min far, kjørte innom Saga kino, (med meg), for jeg skulle låne en film, (muligens Rambo, Rocky eller Cobra), av Øystein.

    (Dette var en gang i 1986 eller 1987, vel.

    Noe sånt).

    Og Øystein sa noe lignende, av at han var homo, (‘I’m not like that’), til Tina Hudson, (som var moren i vertsfamilien vi hadde, på EU språkreise til Brighton, sommeren 1988), sommeren 1990.

    (Noe sånt).

    Og jeg har også sett Øysteins adoptivfar Kai, med en negergutt, på besøk, i hans foreldres hus, (er det vel), på Sand.

    (Da hadde Kai svetteperler i panna.

    Jeg ringte på for å høre om Øystein var der.

    Dette var skoleåret 1988/89, husker jeg.

    Og negergutten, (som var i tenårene kanskje), spurte Kai, om jeg også skulle være med vel, (på engelsk).

    Noe sånt).

    Så det at Reidun og Kai ikke hadde biologiske unger.

    Det kan muligens være på grunn av, at dette var, et ‘platonisk’ forhold.

    Hvor Reidun var lesbisk, og Kai var homo, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan se at de har stavet Reidun sitt pikenavn (Zachariassen) feil, (med en ‘a’ for lite), i dødsannonsen.

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Reidun jobba forresten, på Tetra Pak, (sånn som jeg husker det), på 80-tallet.

    (Og Kai jobba også der).

    Og hu sa en gang, til ei venninne.

    Mens jeg var på besøk hos dem, i Lørenskog.

    At hu pleide å spare penger, på å tulle litt, med toget.

    For Lørenskog stasjon, (som lå kanskje en kilometer fra Øystein og dem).

    Den ligger i sone 1.

    Men Hanaborg stasjon, (som ligger mye nærmere Øystein og dem).

    Den ligger i sone 2Ø, (eller noe sånt).

    Så Reidun pleide, (fortalte hu, på 80-tallet).

    Å snike en stasjon, (til Hanaborg), på sone 1-månedskortet, (sånn som jeg skjønte det).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Anita, Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine.

    Det er de fire, som _egentlig_ er mine tremenninger, vel.

    Og Anita er dattera til Grethe og Jan Syversen.

    Og de andre er ungene til Marit og Asbjørn Bruserud.

    Av disse fire, så kjenner jeg Anita best, (jeg fikk burger av henne, en gang, som hu jobba på Robsrudjordet Grill, (på siste halvdel av 80-tallet), da Øystein dro meg med dit).

    Men jeg kjenner ikke Anita så bra.

    Hu var jo jente, så jeg hadde mest med Øystein å gjøre.

    (For jeg kjente Øystein gjennom Kjetil Holshagen.

    Som dro med Øystein opp til meg, i 1986 osv., var det vel.

    For å si det sånn).

    Men Anita hjalp meg også, å vaske klær, hos Øystein og dem, sommeren 1990, (mener jeg å huske).

    (Selv om t-skjorta mi osv., da ble rosa).

    Og Anita skulle jobbe på cruise-skip, fortalte hu vel, den samme sommeren.

    Og det fortalte hu vel seinere, at ikke var, så artig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Anita har forresten, et veldig norsk/nordisk utseende, med lyst hår, osv.

    Hu er barnebarn av bestemor Ågot sin lillesøster Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    Og hu Anita, fortalte meg en gang, (i Lørenskog, på andre halvdel av 80-tallet), at hu spilte fotball for Kurland.

    (Noe som var litt vanlig, allerede da.

    At jenter spilte fotball, (på jente/dame-lag).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Øystein har jo sine gener fra Sør-Korea/Seoul.

    Men navnet hans, er veldig norsk, (med den norske/nordiske bokstaven ‘ø’, osv.).

    Og han ser ut litt, som ‘Rocket Man’, liksom.

    (Samme hudfarge, osv.

    Selv om min søster Pia mente at Øystein var bleik til å være koreaner.

    Noe sånt).

    Og i dødsannonsen til min fars kusine.

    Så står det, (fra Øystein): ‘Min omsorgsfulle mamma’.

    Det står ikke: ‘Min omsorgsfulle adoptivmor’.

    Så for ‘Hvermansen-folk’, så er det umulig å skjønne, at Øystein, ikke er Reidun og Kai sin sønn.

    (Men han er en med gener fra Korea/Asia).

    De burde kanskje kalt Øystein, for Kim.

    Da hadde folk kanskje skjønt, at dette er snakk om, en adoptivsønn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det skar seg forresten, når det gjaldt kameratskapet, mellom Øystein og meg.

    Og det var sommeren 1993.

    Da min søster Pia, nettopp hadde flytta inn hos meg, (på Ungbo, hvor jeg da bodde aleine).

    Da kom Øystein på døra, og ‘slo opp’ kameratskapet vårt.

    Mens min søster også satt i stua.

    Så Øystein ydmyket meg ovenfor min søster.

    Og oppførselen hans virka teatralsk/’russisk’, osv.

    (Det var som finsk fjernsynsteater, liksom).

    Og etter dette, så kontaktet Øystein meg, på irc, på slutten av 90-tallet.

    Og da ønsket han å møte meg, på en veikro, som lå, ‘i huttaheita’, (jeg husker ikke akkurat hvor).

    Men det turte jeg ikke.

    For jeg stolte ikke helt på Øystein lenger da, (etter dette teatralske i 1993 osv.), må jeg innrømme.

    Og jeg hadde fått nok av han, (etter dette teatralske/surrealistiske/ydmykende/drama-greiene), sommeren 1993, da.

    (For å si det sånn).

    Så jeg ønsker ikke, å ha mer, med Øystein å gjøre.

    Selv om jeg kontaktet han, på Facebook, mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.

    Men det hadde jeg nok ikke gjort, hvis det ikke hadde vært sånn, at det var et hav, (nemlig Nordsjøen), mellom oss, liksom.

    (For å si det sånn).

    For jeg har egentlig fått nok av Øystein, (må jeg innrømme).

    Jeg orker ikke mer, av hans ‘spillopper’ da, (for å si det sånn).

    (For det at han ‘slo opp’ kameratskapet vårt, i 1993.

    Det ga ikke noen mening, for meg, (må jeg si).

    Hva var grunnen til dette, (denne besynderlige oppførselen), liksom.

    Det ble ikke forklart.

    Så jeg syntes at det bare ble komisk/surrealistisk/teatralsk.

    Og som noen ‘spillopper’.

    Muligens som noe Øystein hadde øvet på, mens han spilte rollespill, (med sine mange ‘lugubre’ kamerater), for eksempel.

    Noe sånt.

    Jeg hadde nesten ingen andre kamerater på den tida, (i 1993).

    Men det var ikke sånn, at jeg savna å være kamerat, med Øystein, noe særlig.

    Han ødela for eksempel hele Gøteborg-ferien, (sommeren 1991), med sine mange støyende mase-anfall, (i bilen), osv.

    Og Øystein hadde også, (sammen med sin skolekamerat Glenn Hesler), prøvd å fått meg, til å stå som ansvarlig, for noen ulovlige poker-automater, (i Lillestrøm), studieåret 1991/92.

    Så Øystein er mer eller mindre halv-kriminell, (som sin kamerat Glenn Hesler), da.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Anita er vel forresten født, i 1970, (som meg), eller om det var i 1971.

    Og det ser ut som, (i dødsannonsen), at hu var singel, i 2003.

    (Som 32/33-åring).

    Men det veit jeg ikke, om kan være riktig.

    Hu er ihvertall gift og har unger nå, (for å si det sånn).

    Og de tre andre, (Thor Jørgen, Live Marianne og Anne Kristine), er fra Sande i Vestfold.

    (De har en gård, ikke langt fra Kommersøya).

    Så om de var single, i 2003.

    Det veit jeg ikke.

    Thor Jørgen er vel et eller to år yngre, enn Øystein.

    Så Thor Jørgen var cirka 30 år, i 2003.

    Og han er odelsgutt, (til sin far Asbjørn Bruserud sin gård).

    Så det er mulig, at han hadde, ei ‘budeie’, i 2003.

    (For alt hva jeg vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Øystein dreit forresten ut sin fetter Thor Jørgen Bruserud, (eller de er jo ikke biologiske fettere, siden at Øystein er adoptert).

    Rundt 1986/1987.

    For han sa, at Thor Jørgen, (som er min tremenning da), ikke klarte å bestille brus, på McDonalds.

    (Noe sånt).

    Thor visste ikke hva en ‘medium’ cola var.

    (Var det vel, at Øystein sa.

    I min fars leilighet, i Leirfaret, (hvor jeg bodde aleine, fra 1981 til 1988/1989)).

    Og Thor Jørgen er jo oppvokst, i Sande.

    (Hvor de vel fremdeles ikke har McDonalds.

    Hvis jeg skullet tippe).

    Så det var nok muligens sånn, at Thor Jørgen, pleide å besøke Øystein, (da disse var i begynnelsen av tenårene), i Lørenskog/Oslo.

    (Før Øystein ble kjent med meg.

    Gjennom Kjetil Holshagen, (og min far, som cirka samtidig fortalte meg, at Øystein liksom var, min tremenning, (etter at Øystein hadde vært på besøk hos meg, som Kjetil sin gjest)).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Øystein fortalte meg også, (mens jeg bodde i Leirfaret, (hvor jeg bodde fra 1981 til 1989), på Bergeråsen).

    At han hadde masse kontakter, men at han ikke gikk over lik.

    (Noe sånt).

    Så Øystein har mange kontakter, i kriminelle/halv-kriminelle miljøer, da.

    (Kan det virke som).

    Han fikk for eksempel hele tida tak i nye pirat-kopier av filmer og dataspill.

    Og det var visst noen ‘skumle’ folk, som han fikk disse filmene/spillene fra.

    (Fortalte han en gang som jeg hadde skrevet adressen hans feil, på en videokassett, som jeg sendte tilbake, etter å ha lånt den).

    Så det skulle ikke forundre meg, om Øystein har noe, med forsvinningen, til sin ‘milliardær-nabo-kone’, i Lørenskog, å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når jeg tenker på det nå.

    Så var det forresten sånn.

    At det Øystein svarte meg, på Facebook, (da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).

    Det ga egentlig ikke, så mye mening.

    Øystein skrev, at vi kjente hverandre, da vi var i begynnelsen av tenårene, osv.

    (Noe sånt).

    Og det passa ikke med meg.

    (For jeg kjente ikke Øystein, før høsten 1986.

    Da jeg var seksten år gammel).

    Men det er mulig, at Øystein, blander meg, med Thor Jørgen Bruserud.

    For det Øystein skrev, passa vel bedre, om hans ‘kamerat/slektskap-forhold’, med Thor.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Øystein blander meg nok forresten ikke med Thor, (for han nevner vertsfamillien i Brighton osv., på Facebook).

    Men Øystein skriver om fjorten års-alderen.

    Og det synes jeg, at blir litt rart.

    For Øystein og jeg var kamerater, fra 1986 til 1993.

    Og det var fra jeg var 16 til jeg var 23.

    Og Øystein er et par år yngre enn meg.

    Så vi var kamerater, fra han var 14 til han var 21.

    (Noe sånt).

    Og å da bare nevne fjorten års-alderen.

    Det blir litt rart, (må man vel si).

    Det var kanskje litt rart, at Øystein, var to år yngre enn meg.

    Men vi var begge kamerater av Kjetil Holshagen.

    Og han er et år yngre enn meg, (min tidligere klassekamerat Tom-Ivar Myrberg anbefalte meg å bli kamerat med Kjetil Holshagen, like før Tom-Ivar flytta til Drammen, på den tida, som vi var 13-14 år gamle vel).

    Og Kjetil Holshagen var et år eldre, enn Øystein Andersen.

    (Som han dro med opp til meg, i Leirfaret).

    Og min far fortalte meg jo, (etter den første gangen vel, som Kjetil dro med Øystein opp til meg), at Øystein var min tremenning, (adoptivsønn av hans kusine Reidun).

    Så jeg kom liksom ikke unna Øystein, heller.

    For Kjetil Holshagen pleide å besøke meg, (i Leirfaret, hvor jeg bodde aleine), nesten hver dag, på den tida.

    Og jeg kunne jo ikke bare hive ut Øystein, når min far sa, at Øystein, var min tremenning.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Det første året, som jeg bodde, i Oslo.

    (Studieåret 1989/90).

    Så hang jeg mest sammen med Magne Winnem.

    Og dro på utesteder osv., sammen med han.

    Men de to-tre neste årene, etter det igjen.

    Så hang jeg mye sammen med Øystein, (og hans skolekamerat Glenn Hesler).

    (Øystein ringte meg, da jeg bodde på Furuset/Høybråten, (hvor jeg leide et rom av min tidligere stefar Arne Thomassen og Mette Holter), studieåret 1990/91, og lurte på, om jeg ble med på en fest, ikke så langt unna).

    Og jeg besøkte Øystein, kanskje en gang i uka, (det gikk litt i perioder vel).

    I Marcus Thranes vei.

    (Øystein bodde sine adoptivforeldre Kai og Reidun.

    Men de satt ‘alltid’ i stua.

    Og Øystein sitt rom, hadde inngang _før_ stua.

    Så det var nesten som at Øystein hadde sin egen leilighet.

    Må man vel si).

    Og et par ganger, (for eksempel hvis Øystein ikke var hjemme), så småprata jeg litt, med Øystein sin mamma/adoptivmor Reidun, (min fars kusine).

    Og hu var ei likanes dame, (må man vel si).

    Hu var munter/blid/’klukkende’, (nesten lystig), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og hu var litt lubben/tjukk.

    Og hu hadde lyst hår vel, (som sin niese Anita, som bodde i huset ved siden av).

    Jeg visste ikke at Reidun var død, før kanskje 10-15 år etter at hu døde.

    Hu døde tidligere enn vanlig, (det står visst ikke noe fødselsdato i dødsannonsen hennes, men hu ble født rundt midten av 40-tallet vel, så hu døde før hu ble 60, tror jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Kai og Reidun, kunne nok like gjerne, ha fått seg katt.

    Men de syntes kanskje, at det var mer stas, med en liten koreaner.

    (Noe sånt).

    Reidun ble kanskje mobba, av sine søstre Grethe og Marit, siden at hu ikke kunne få barn.

    Og derfor ville hu gjerne adoptere, (noe som vel ikke var så vanlig, på 70-tallet, selv om jeg også vet om andre folk, (som Vanja Bergersen fra Rimi Bjørndal), som vel ble adoptert fra Korea, på den tida).

    (Noe sånt).

    Kai er muligens enebarn.

    Så han hadde kanskje ikke noen søsken, som mobbet han, for å ikke få barn/avkom.

    Hva foreldrene til Kai sa, det veit jeg ikke.

    Kai og jeg prata ikke så mye sammen.

    Kai kjørte meg, hele veien, fra Lørenskog til Bergeråsen, etter språkreisen, i 1988, (eller om det var etter Brighton-ferien i 2000).

    Og vi snakka nesten ikke noe sammen.

    (Jeg var litt fyllesyk, etter vertsfamilie-fest i Brighton).

    Kai har vært sersjant i militæret.

    (Har jeg sett på ‘Bokhylla’).

    Så Kai er kanskje en tøffing.

    Men siden at jeg er i slekta, så har ikke Kai vært som en tøff sersjant liksom, mot meg, (må man vel si).

    Unntatt en gang.

    Da jeg var russ, så ville faren min at jeg skulle dra på slektstreff, hos Kai og Reidun, (i huset/støa som Kai arvet etter sine foreldre vel), på Bergeråsen/Sand.

    Og da var Kai tøff/rå/brutal mot meg.

    (Muligens på grunn av den nevnte ‘negergutt-episoden’, fra det første PS-et).

    Og Kai tok et hardt grep, over skuldrene mine, (etter å først ha slått armene sine overraskende ned på meg), bakfra.

    (Som for å true meg til taushet).

    Mens jeg satt, i en campingstol, (ved siden av min far og hans samboer Haldis), i hagen til Kai og Reidun, (nedafor ‘Teskjekjærring-huset’ på Sand).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Selv om Kai og Reidun vel begge, (hvis jeg har forstått det riktig), jobba på Tetra Pak.

    (I/ved Lysaker vel).

    Så var det ikke sånn, at de traff hverandre, på jobb.

    Nei, de er begge oppvokst, på Sand, (i Strømm/Svelvik).

    Så de var et par allerede fra da de gikk på ungdomsskolen, (eller om det var da de gikk på barneskolen).

    (Sånn som jeg har forstått det, (fra bilder), på forskjellige ‘Berger-Facebook-grupper’, osv.).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Og det, at Reidun sin niese Anita, bodde i nabohuset, i Marcus Thranes vei, (på Lørenskog).

    Det er kanskje litt rart.

    For Anita sin mor Grethe, er også fra Sand, (de har et hus i Sandsveien vel).

    Så disse Zachariassen-søstrene, (Reidun og Grethe), flytta begge, fra Sand til Lørenskog.

    (Av en eller annen grunn).

    Mens den tredje søstera, (Marit), ble bondekone, (gift med Asbjørn Bruserud), ved Kommersøya, (i Sande).

    (Og disse tre søstrene, var døtre, av Ingeborg Zachariassen f. Mogan.

    Som var min farmors lillesøster, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    I Reidun sin dødsannonse.

    Så står det, at hennes svoger, heter Asbjørn (Bruserud).

    Men fra MyHeritage, så ser det ut som, at han egentlig heter _Thor_ Asbjørn Bruserud.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Mer om Reidun Andersen f. Zackariassen:

    PS 20.

    På MyHeritage, så er det nevnt, en John, (født i 1935).

    Som er storbror til Reidun, (som visst var født i 1939, og ikke på midten av 40-tallet, som jeg tippet på ovenfor).

    Men han John, er ikke nevnt, i Reidun sin dødsannonse.

    (Selv om de andre søsknene, (til Reidun), er nevnt).

    Så denne John, er en litt mystisk person, (som muligens døde ung), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Det med han John Zackariassen, må være noe, som jeg har lest, på en Berger-nettside/Facebook-side.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2017/06/har-min-far-en-eldre-fetter-som-heter.html

    PS 23.

    Når det gjelder Reidun sin yngre søster Grete/Grethe.

    Så veit jeg ikke, hva hu jobba med, i Lørenskog/Oslo.

    Og jeg veit heller ikke, hvor hu møtte, sin ektemann Jan Syvertsen.

    (Eller hva han jobba med).

    For jeg møtte nokså ofte, deres datter Anita.

    (Øystein kalte Anita og dem for ‘neighbours’, husker jeg.

    På 80-tallet).

    Men jeg har vel aldri møtt foreldrene til Anita.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Når det gjelder Øystein sin fetter Thor Jørgen.

    Så var han, på det nevnte slektsstevnet, i 1989.

    (Selv om Øystein ikke var der.

    Merkelig nok.

    Må man vel si).

    Og grunnen til at jeg husker det.

    Er at Anita løp etter Thor Jørgen, over tunet der liksom, (av en eller annen grunn).

    (Som om de var noen yngre unger, må man vel si.

    For de fylte vel nitten og søtten, det året).

    Og Thor Jørgen hadde også lyst hår vel, (som Anita).

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Jan Harald Syversen er visst ingeniør fra Sande.

    Så de som flytta til Lørenskog.

    (Kai, Reidun, Jan Harald og Grete).

    De var tre fra Sand og en fra Sande.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2014/11/mer-om-burger-anita-sine-foreldre.html

    PS 27.

    Det er også sånn, at noen hus på Berger, ligger i Sande kommune.

    Så det kan være, at Jan Harald Syversen, er fra Berger.

    Og at de som flytta til Lørenskog/Hanaborg.

    Var fire fra Berger, liksom.

    (For Sand-ungene gikk på skole, på Berger, i mange år.

    Og et firma som holder til på Sand/Høyen/Roksvold nå, (i min farfars tidligere trevarefabrikk), heter Berger Bil).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    _Ulviken_ heter visst den eiendommen, (hvor det var Mogan/Rollag-slektsstevne i 1989), som nå eies av Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen:

    PS 29.

    Jeg har ikke visst, før i dag, at det heter Ulviken, der Øystein og dem eier, (på Sand/Bergeråsen).

    Ulvika ligger egentlig, noen hundre meter lenger sør, (langs Drammensfjorden).

    Og man må gå, på noen stier, for å komme seg dit.

    (Og de stiene går fra to-tre plasser.

    Det er Ulvikstien, (som har blitt verre å gå på, siden 80-tallet, syntes jeg at det virka som, i 2014).

    Det er fra den nederste bakken, (‘Tønnene fra Tønsberg-bakken’), i Havnehagen.

    Og det er fra ved huset til Øystein, (nesten nede ved fjorden).

    Og det er også mulig å gå, langs Drammensfjorden, (på en slags ‘steinalder-kyststi’), hvis jeg husker riktig, (der gikk jeg sist, sommeren 1988, (helt til Berger, fra Sand vel), og der har de fine ‘steinalder-plasser’, (med steinalder-feller og klatreetapper), hvor man kan sitte, og ta hvilepause, mens man speider ut over fjorden, på varme sommerkvelder)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Stien over brua, passerer kun noen få meter, fra huset til Øystein, (men hvis man er sprek/eventyrlysten, så kan man gå langs fjorden, (på nedsida av Ulvikfjellet), mellom Sand og Ulvika):

    https://www.oslofjorden.com/kyststi/vestfold/kyststi_svelvik_kommune.html

    PS 31.

    Det står i PS-et ovenfor, at Kyststien følger skogsveien _over_ Bergeråsen.

    Men den skogsveien, går ikke over _hele_ Bergeråsen.

    (Som man kanskje tror, etter å ha lest i linken ovenfor).

    Den skogsveien går bare, noen få meter, opp mot høyden til ‘Haldis-huset’ liksom, på Nedre.

    Så de glemmer halve Nedre og hele Øvre, når de skriver det sånn, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    På 70/80-tallet, (da jeg bodde på Berger).

    Så var det ingen som hadde hørt om Kyststien.

    Så på den tida, så var det ingen, som gikk og glodde, på toppløse tenåringsjenter, på badestrendene der.

    (Unntatt hvis man var lokal, kanskje).

    Så hvem som har funnet opp Kyststien, det veit jeg ikke.

    Men det er en nymoderne oppfinnelse, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Ulvika var i sin tid en husmannsplass under Berger, (men selve gårdshuset/gårdshusene, (som min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen nå eier), lå/ligger på den andre sida av Ulvikfjellet, ved Sandsbukta):

    https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=67&searchText=strømm%20bygdebok

    PS 34.

    Saltkjelen i Ulvika, ble visst eiet, av et lag, (bestående av blant annet Ådne gård og Brekke gård), så det kan være grunnen til, at Ulvika, (med Ulviksletta og Ulvikfjellet), i våre dager, er et slags friområde:

    https://www.nb.no/items/8f41a5c4ab72356fea714f8febaadbc8?page=119&searchText=strømm%20bygdebok

    PS 35.

    Drammenfjorden inneholder nok, en del mindre salt, (på grunn av den store Drammenselva), enn Oslofjorden.

    Så det var kanskje ikke så hensiktsmessig, å drive med salt-produksjon, på den sida, av Hurumlandet, (som har en strøm/brakkvann-side og en saltvann-side liksom).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Det kan være, at de hadde salt-produksjon, i Ulvika, i oldtiden.

    Men så raknet Svelvik-morenen.

    Og så ble det brakkvann der.

    Og så har det med salt-produksjon forfalt mer og mer, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 37.

    Her er mer om dette:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Drammensfjorden

  • Mer fra Norge

    På tirsdag så dro jeg, ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det var sånn, at t-banen ikke gikk lenger, enn til Majorstua.

    (Selv på 80/90-tallet, så gikk t-banen, til Stortinget.

    Hvor man måtte bytte, hvis man ville lenger østover/vestover).

    Biblioteket var stengt, (husker jeg, fra for noen uker siden).

    Og butikken, (Rema Sporsveisgata), var stengt.

    Så alt var stengt, liksom.

    Så det var som at det hadde vært atomkrig, (for å overdrive litt, men likevel), på Majorstua.

    (Noe sånt).

    Eller som at Bilderberger, (eller noe lignende), dreiv og trykte på knapper.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Ikke nok med at t-banen ikke gikk lenger enn til Majorstua.

    Men den bytta også spor, (til venstre), X antall ganger, før den stoppa, (på Majorstua).

    Og det sporet den stoppa ved, (det nærmest Harald Hårfagres gate), var ikke langt nok.

    Så da jeg trykte på døråpner-knappen, så åpna ikke døra seg.

    Og en pakistansk Ruter-ansatt kjefta, på de som brukte mer en ti sekunder liksom, på å gå av t-banen.

    (Noe sånt).

    Og dette, (de som fikk kjeft), var snakk om kvinnfolk, som ikke skjønte, at ikke t-banen gikk lenger, (kunne det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg gikk inn, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Så var det en bil, (en Golf kanskje), som stoppa, like ved meg, (på fortauet).

    Og så var det, en kar, som gikk ut, av bilen, sånn at han nesten kræsja, med meg, (for å si det sånn).

    (For han skulle også inn på Kiwi.

    Akkurat samtidig med meg.

    Sånn at det ble klamt/ekkelt, liksom.

    Må jeg si).

    Og det virka litt, som noe gateteater.

    Og som at denne personen, liksom dreiv og ‘elga’, (på meg).

    Eller som at noen hadde sendt han etter meg.

    (For å si det sånn).

    Og det ble til, at jeg lot, denne ‘elgen’, gå inn i butikken før meg.

    Og mens jeg venta på, at ‘elgen’, skulle gå inn, (i butikken).

    Så tok jeg opp, en tomflaske, fra bagen.

    (For panteautomaten er rett på innsiden, av inngangsdøra).

    Og da glante denne ‘mafia-dronen’ lenge på meg, (mens han gikk inn i butikken).

    (På en ‘teatralsk’ måte.

    Må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    På bildet ovenfor.

    Så kan man også se, at Kiwi Sorgenfrigata, har fått ny butikksjef.

    Den forrige, (må det vel ha vært), het Anne, (mener jeg å huske).

    (For de pleier å ha sånne store plakater, hvor det står, hva butikksjefene heter.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Inne i butikken, så var det sånn, at jeg skimta Paris Hilton liksom, (i en litt yngre utgave vel), som bar på sin kjente hund.

    Og dattera til han 80-talls-musikeren, (Lionel Richie), var også med.

    (Kunne det virke som).

    Men da kan man kanskje lure på, det med at hunder, ikke har lov å være, i matbutikker.

    (Hvis ikke vi nå har fått en ny ‘EU-lov’, som sier noe annet).

    Men det er kanskje greit, hvis eieren bærer hunden.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    I kassa, så satt det, en neger.

    (Husker jeg).

    Og jeg måtte nesten le.

    For han negeren, både tygde tyggis og sendte tekstmeldinger.

    (For å si det sånn).

    Og hverken tyggis eller mobil-bruk, er lov i kassa.

    (Vil jeg si.

    Som tidligere Rimi-butikksjef, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Rema Industrigata, har flere ‘XS-tegn’.

    Den har lageret sitt, ute i gata.

    Og da jeg skulle kjøpe billig skyllemiddel.

    (Som jeg hadde på handlelappen).

    Så så jeg, (selv om en albansk Rema-leder nesten kjørte meg ned, med en tralle frukt som ble ‘stengetid-rydda’, litt tidlig vel).

    At den varen, (‘TØYMYKNER SOMMEREN’, står det på kvitteringa).

    Den hadde kun en ‘face-ing’, i hylla.

    Men jeg husker, fra andre Rema-butikker, (på grunn av problem med lekkasje på Kiwi sin tøymykner, noe jeg har blogget om), at den varen kommer, i esker, som har _to_ face-inger.

    Så her har man for lite plass, i hylla.

    Og så setter man kun _en_ vare, i bredden.

    Og det er som noe, fra gamle dager, (må man vel si).

    Så her kan man nok ikke bruke planogram, (fra Rema sitt hovedkontor), for hyllene.

    For planogram, (ihvertfall i Rimi), ble laget for ‘standard-butikkene’, (som hadde fler hyller).

    Og sånn var Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef, fra 2001 til 2002).

    At vi hadde for få hyller.

    Så vi brukte vel topphylla, som ‘vanlig’ hylle, (mener jeg å huske).

    (Selv om jeg drev mest med frukt, svinn og bestillinger der.

    For å si det sånn.

    Men jeg husker at jeg satt Anders Karlsson, til å bygge om hyllene, etter planogram der.

    Noe som egentlig var, nesten umulig.

    For planogrammene var, for større butikker.

    Så Anders Karlsson måtte liksom bruke ‘nøtta’ si, for å finne ut av det.

    For det var ikke plass, til å gjøre det, sånn som det stod på tegningen.

    Men Anders Karlsson var kreativ og intelligent, da.

    Må man vel si.

    Så det var vellykka, å sette han, til den arbeidsoppgaven.

    Og det var mange flinke/smarte ansatte, på Rimi Langhus.

    Selv om hyllene der, ofte så ‘bomba’ ut.

    Men det var dårlig plass, i butikken.

    Så å ha masse folk der, til å rydde/shine hyller.

    Det var kanskje like greit, at man ikke gjorde dette.

    For å si det sånn).

    Så denne butikken, (Rema Industrigata), er en Rema XS, (må man vel si).

    Så Rimi Langhus kan sammenlignes, med denne butikken.

    Selv om Rimi Langhus var enda mer XS, (må man vel si).

    Og det kan ha vært sånn, at Rimi Langhus, hadde nok hyller, på 80/90-tallet, (for eksempel).

    Men så ble det sånn, at Rimi-butikkene, fikk fler og fler varelinjer.

    Og så ble det for dårlig plass, i mange av de, (som Rimi Langhus og Rimi Nylænde), da.

    Og da tok de en ‘harry’ løsning, (med høyere/for få hyller), på Rimi Langhus.

    Mens Rimi Nylænde ble til Ica Nær.

    Så Rimi Langhus var en veldig ‘harry’ Rimi, da.

    (For å si det sånn).

    Og en annen ting.

    Det var at Rimi ikke kommuniserte utad, på 90-tallet.

    Angående sortimentet.

    Man hadde grunnsortiment, (som Rimi Nylænde), mellomsortiment og fullsortiment.

    Men det ble ikke kommunisert, via profileringen av butikken.

    Om det var snakk om grunnsortiment eller mellomsortiment.

    Dette var sånn som Rimi-lederne prata om.

    Men kundene, (og de deltids-ansatte), visste kanskje ikke, om ‘deres’ Rimi, var grunnsortiment eller mellomsortiment.

    Mens i England.

    Så var det sånn, at butikk-kjedene, profilerte dette utad.

    Man hadde for eksempel Tesco Local, (som litt kan sammenlignes med Rimi grunnsortiment).

    Og Tesco Metro, (som litt kan sammenlignes med Rimi mellomsortiment/fullsortiment).

    Og dette var, på 90-tallet, at Rimi-butikkene hadde forskjellig sortiment, (som var hemmelig for kundene).

    Og for å rydde opp i dette kaoset, (må man vel kalle det).

    Så skulle man etterhvert kutte ut grunnsortimentet.

    Og jeg trodde, (fra noe Magne Winnem sa, om at mellomsortiment-butikkene så så upersonlige ut).

    At man ville beholde både grunnsortiment og mellomsortiment.

    Jeg tenkte ikke over det problemet rundt dette, (at kundene nok ikke visste, hvilken type Rimi, som de handla på, og at de derfor ikke skjønte noe, når en Rimi hadde et bestemt slag syltetøy, og så kommer de på Rimi Nylænde, (for eksempel), og så finner de ikke den samme varen der).

    Men det var ikke sånn, at jeg ikke brydde meg, om dette.

    For jeg tok det opp, med blant annet Magne Winnem, (som ansatte meg i Rimi, i desember 1992), husker jeg.

    Men jeg hang nok ikke helt med, da.

    Det er mulig, at man kunne hivd inn Rimi sitt mellomsortiment, på en like ‘harry’ måte, på Rimi Nylænde.

    (Med ekstra høye hyller, osv).

    Men Rimi Nylænde hadde jo vært Balstad, (i sin tid).

    Så kundene ville nok ha klagd mye, hvis butikken hadde hatt like dårlig standard, som Rimi Langhus pleide å ha.

    (For å si det sånn).

    Og dette med profileringen av butikken.

    Det var kanskje mer hovedkontor-folka sitt felt.

    Så at jeg, (som ikke dro så mye rundt i andre Rimi-butikker, (selv om det hendte)), som hovedkontor-folka, fikk ansvaret med å finne plass til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    Det var kanskje litt dumt.

    Selv om jeg hadde, en løsning.

    Nemlig å hive ut den ene frysedisken.

    For jeg hadde jobbet litt, på Rimi Nordstrand, (som vikar).

    Og de hadde plassproblemer, (de hadde for eksempel ikke fryselager).

    Og de klarte seg, med en frysedisk, (selv om de hadde fler kunder, enn Rimi Nylænde).

    Så ved å hive ut en frysedisk, (og så legge inn en rutine, som gikk ut på, at man fylte opp denne frysedisken hver dag, (istedet for annenhver dag cirka, som før)).

    (For med mellomsortimentet, så ville man nok fått høyere omsetning, på Rimi Nylænde.

    Og da hadde man hatt råd, til å ansette en, som bare drev med frysevarer.

    For å forklare det enkelt.

    I praksis ville det nok blitt at forskjellige ‘deltids-folk’, dreiv med dette.

    Når Rimi Nordstrand klarte seg, med en frysedisk, (på cirka den samme størrelsen), og _uten_ fryselager.

    Så burde vel Rimi Nylænde klart seg, med en frysedisk _og_ fryselager, (som lå i kjelleren), liksom.

    For å si det sånn).

    Så ville man nok fått plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    Men distriktsjef Jan Graarud, ville ikke høre på dette forslaget mitt.

    (Jeg forslo også, at vi kunne bygge ut, der hvor den konkurs-rammede kiosken Reminent hadde holdt til, (for hovedkontoret hadde vel ombygnings-eksperter/’sinna-snekker-folk’ liksom, som kunne funnet en løsning, (når det gjaldt å finne plass, til de ekstra mellomsortiment-hyllene/reolene)).

    Men også det vendte Graarud det døve øret til.

    Virka det som).

    Og det var sånn, at denne aktuelle frysedisken, var helt ny.

    (For Graarud hadde drevet med et frysedisk-prosjekt, bak min rygg, (av en eller annen grunn), sommeren 1999.

    Var det vel).

    Så da ville kanskje folk sagt, at Rimi Nylænde, var dumme.

    Siden at vi satt inn en frysedisk, og så skrota den med en gang.

    Men man kunne kanskje ventet, i et år cirka, med denne ombyggingen.

    Og så ville kanskje folk ikke hengt seg opp i dette.

    For resultatet ble ikke vellykket, (må man vel si).

    Etter at Anders Hilton, (tidligere butikksjef Rimi Manglerud), hadde ‘surra’ rundt der, (på Rimi Nylænde), i X antall måneder, (etter jeg ble butikksjef på Rimi Kalbakken, høsten 2000).

    (For å prøve å finne plass til mellomsortimentet).

    Så ble det til, at Rimi Nylænde, ble til ICA Nær.

    Og to brødre overtok butikken, (på franchise vel).

    Og prisene, på alle matvarene, (det var vel snakk om stort sett det samme sortimentet, som Rimi Nylænde, (som også var i ICA-systemet), hadde hatt).

    De prisene, gikk da opp, et par kroner liksom, på alle varene.

    Så det ble jo ‘plutselig’, kanskje 10-20 kroner dyrere, å handle der, (for hver gang), liksom.

    (Disse temaene har jeg skrevet mer om i Min Bok 5.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Det med å bygge ut noen Rimi-butikker til mellomsortiment.

    Det kan ha vært Rimi-Hagen sin måte, å øke antall varelinjer, i alle Rimi-butikker på.

    For Rimi hadde jo begynt, som Rimi 500.

    Og så ble det Rimi 800.

    Og så ble det Rimi grunnsortiment.

    Og så ble det Rimi mellomsortiment.

    Så man kan kalle Rimi grunnsortiment, for Rimi 2000.

    Og så kan man kalle Rimi mellomsortiment, for Rimi 3000.

    (Noe sånt).

    Og jeg trodde, (på grunn av det med Magne Winnem), at Rimi skulle beholde grunnsortiment-butikkene.

    Men så ikke.

    Men det var ikke sånn, at jeg motarbeidet Rimi, når de ville finne plass til mellomsortimentet, (på Rimi Nylænde).

    Jeg prøvde lojalt å finne plass.

    For Graarud fortalte meg, at grunnsortimentet, skulle bli, til ICA Nær-butikker.

    Og det var ikke det helt store, (syntes jeg selv).

    (For ‘ICA’ er kanskje et litt vel ‘svensk’ navn, i Norge.

    Og ‘Nær’, det høres vel litt klamt ut.

    Og prisene hos ICA Nær lå over prisene på Rimi, (selv om sortimentet til ICA Nær var det samme som hos Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′).

    Så kundene ville nok klage, på høye priser.

    Omsetningen ville nok ha gått ned.

    Og noen av de ansatte måtte kanskje slutte, osv.).

    Men den måten å bygge ut Rimi-butikkene.

    Det hadde muligens Rimi-Hagen drevet med mange ganger før.

    Så de litt mer erfarne butikksjefene, kjente kanskje ‘lusa på gangen’, liksom.

    Og forstod med en gang, at grunnsortimentet var på vei ut.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Rimi grunnsortiment, (‘Rimi 2000’), det kan man også sammenligne litt, med Coop Prix-butikker.

    Og Rimi Mellomsortiment, (‘Rimi 3000’), det kan man sammenligne litt, med Coop Extra-butikker.

    Og det er også et lignende eksempel, i Drammen.

    Hvor de kaller Meny-butikkene, for KIWI XL, liksom.

    Uten at jeg har kikket så nøye på de butikkene.

    (Siden at jeg ikke er så ofte i Drammen.

    Selv om jeg er født der).

    Så jeg vet ikke egentlig hvor mange varelinjer, som KIWI XL-butikker har.

    (Må jeg innrømme).

    Men man har i Drammensregionen både Kiwi og Kiwi XL.

    Så Rimi kunne kanskje hatt både Rimi 2000 og Rimi 3000.

    Eller både Rimi og Rimi XL, (og RIMI XXL, som Rimi fullsortiment, (som kanskje var et annet navn på ICA supermarked), i Follo osv. vel, da ville blitt).

    Men Rimi skjulte det, for kundene, om det var Rimi 2000 eller Rimi 3000, liksom.

    Rimi Karlsrud ble bygget om, fra Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′ til Rimi mellomsortiment/’Rimi 3000′.

    Mot slutten av 1993, (eller om det var i 1994).

    Og da var jeg med på ombyggingen, (og lærte å bygge om hyller etter planogram osv.), under ledelse av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin og butikksjef Magne Winnem, (husker jeg).

    Og Rimi Nylænde, ble til ICA Nær, i 2001, (var det vel muligens).

    (Så denne skjulte ’tilstanden’, til Rimi, hvor man kalte butikkene Rimi, men egentlig hadde både ‘Rimi 2000’-butikker og ‘Rimi 3000’-butikker, (i hemmelighet).

    Den ‘situasjonen’ varte, i 7-8 år, (fra cirka 1993 til cirka 2001).

    Så dette var en langvarig prosess, (å bygge ut alle Rimi-butikkene, når det gjaldt antall reoler/hyller).

    Og ikke noe som kun var, i en kort periode.

    Så det å ikke kommunisere dette utad, (mot kundene).

    Det var kanskje, som noe litt ‘merksnodig’, (fra Rimi-Hagen).

    De stigmatiserte da muligens, de som jobba lengst, i ‘Rimi 2000’-butikkene/grunnsortiment-butikkene.

    For kundene ville da ikke finne sitt ‘Rimi 3000’-syltetøy osv., i Rimi grunnsortiment-butikkene.

    Og de som jobba der, ville muligens, blitt ‘driti ut’.

    For å si det sånn).

    Og min assisterende butikkjef Stian Eriksen, (fra Rimi Nylænde), som ble butikksjef, på Rimi Jernbaneveien, (var det vel), i Ski, i 2001, (var det vel).

    (Så han hadde en komet-karriere i Rimi.

    Sammenlignet med meg.

    For jeg ble holdt igjen liksom, som assistent, på Rimi Bjørndal osv., i mange år.

    Av distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin).

    Han, (Stian Eriksen), fortalte meg, (på et butikksjef-møte på Sinsen muligens), at Anders Hilton, hadde gjort så mye ‘surr’, når han prøvde å finne plass, til mellomsortimentet, på Rimi Nylænde.

    (Noe sånt).

    Jeg undret meg over, at en butikksjef, ville gå, fra den store butikken, (omsetningsmessig), Rimi Manglerud.

    Til den lille butikken, (omsetningsmessig), Rimi Nylænde.

    Så dette var kanskje noe slags tull.

    Hm.

    Og Anders Hilton, (som også bodde i Rimi-leilighetene i Waldemar Thranes gate, som meg), er vel også muligens i slekt, med Paris Hilton forresten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Men det at det skulle bli plass, hvis man flytta rundt på den og den varegruppen, på Rimi Nylænde.

    Det hørtes kanskje litt rart ut.

    Og Anders Hilton klarte heller ikke, å finne plass, til mellomsortimentet.

    (Sånn som jeg forstod det.

    På Stian Eriksen).

    Og mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, (noe jeg jobba som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så ville min tidligere Rimi Bjørndal-kollega David Hjort, at jeg skulle besøke han, (på Bjørndal).

    (Noe sånt).

    Og da tenkte jeg, (mens jeg besøkte han), at jeg kunne stikke innom Rimi Nylænde, for å se, hvordan det så ut der, som ICA Nær, (etter alt ‘klovne-greiene’ til Anders Hilton, med mere).

    Og da så butikken helt annerledes ut.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg husker at Jostein og Maja var på jobb, (og en av ‘franchise-brødrene’).

    Dette var like før stengetid, (en dag), vel.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da jeg flytta tilbake til Norge, (fra England), i 2014.

    Så stakk jeg innom Rimi Nylænde/Balstad/ICA Nær Nylænde igjen.

    (For jeg hadde blogget mye om denne butikken og min karriere i Rimi.

    Men Rimi sendte meg to arbeidsbekreftelser, (hvorav ihvertfall den ene fikk meg til å se veldig dum ut, for de skreiv masse tull).

    Så jeg ville forklare mer om, (med mobilbilder), angående hvilken butikk jeg mente osv, (som jeg hadde ledet), da.

    For min bloggs lesere, osv.).

    Og da var det Bunnpris-butikk der.

    (Og da hadde de liksom rydda opp litt, etter Anders Hilton.

    For da så vel butikken, ikke så forskjellig ut, fra den tida, som jeg var butikksjef der.

    Selv om jeg kun har vært på Bunnpris Nylænde en gang.

    Må jeg innrømme).

    Men når ICA Nær Nylænde ble til Bunnpris Nylænde.

    Det veit jeg ikke.

    (For da bodde jeg i England.

    Og jeg har liksom ingen kamerater, fra Lambertseter heller, (som jeg har prata med sånt om).

    For å si det sånn).

    Men dette hadde det kanskje vært interessant å vite mer om.

    (Må man vel si).

    Gikk de to ‘franchise-brødrene’, (fra ICA Nær Nylænde), konkurs, (for eksempel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Mer om at Rema Industrigata har lager utafor butikken:

    PS 13.

    Mer om ICA Nær:

    https://www.linkedin.com/pulse/fra-norges-største-til-salg-og-nedleggelse-dag-henrik-aas/?originalSubdomain=no

    PS 14.

    I Rimi, så var ‘mantraet’, at man alltid skulle endre seg.

    For den som stod stille falt.

    (Noe sånt).

    Det var vel regionssjef Jon Bekkevoll som sa dette.

    (På den tida som jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).

    Men de ‘surra’ mye, med navnene på butikkene.

    (Dette hemmelige rundt ‘Rimi 2000’ og ‘Rimi 3000’.

    Og at disse fantes samtidig, (som neanderthalene og homo sapiens, i steinalderen).

    Og kun ble kalt ‘Rimi’.

    Det var det kanskje bare noen få som skjønte, at var ‘merksnodig’.

    Og mange, (som var i høye stillinger), falt kanskje av).

    Først så var trenden, (etter at ICA kjøpte seg opp mer og mer).

    At ‘alle’ butikk-kjedene skulle hete noe med ‘ICA’.

    (Det var vel snakk om at Rimi, (det vil si Rimi ‘3000’/mellomsortiment, som det vel var suverent flest av, når det gjaldt Rimi-butikker), skulle hete ICA Basic, (eller om det var ICA Konsum), eller noe lignende.

    Noe sånt.

    Sånn at det skulle bli ICA Nær, ICA Basic/Konsum, ICA Supermarked og ICA Maxi.

    Var det vel muligens.

    Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Mener jeg å huske

    Og det var vel mens jeg hadde Anne-Kathrine Skodvin som distriktssjef der.

    Noe jeg hadde fra oktober til desember, i 1998.

    Var det vel).

    Og så skulle alle kjedene hete noe med ‘Rimi’.

    (Før de så skulle hete noe med ICA igjen).

    Det kan være, at nordmenn ikke likte svenske navn.

    GB-is mislyktes jo, da de satset, i Norge.

    Og Sverige er jo Norges gamle arvefiende.

    (Jeg husker ikke helt sikkert om jeg visste, at ICA eide en del av Rimi, da jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men det visste jeg antagelig ikke.

    Jeg satt på Cafe Fiasko.

    Og ‘pilsa’ litt, sammen med Magne Winnem, (som vel ønsket dette ‘kamerat-møtet’), i en helge-perm, (fra førstegangstjenesten), da dette teamet om å bytte arbeidsgiver, ble tatt opp.

    Litt på impuls.

    (Var det vel).

    Mitt fokus da, (grunnen til at jeg ville bytte arbeidsgiver), var at jeg hadde, en arbeidssak, i Coop/OBS Triaden, (som gikk på samarbeids/kommunikasjons-problemer med nye ‘gjennomtrekk-ledere’, (mens jeg avtjente førstegangstjenesten)).

    (For å si det sånn).

    For jeg hadde mange fag, det siste semesteret, på NHI, (våren 1992).

    (Og jeg jobbet også ganske mye, på OBS Triaden, ved siden av det studieåret).

    Og jeg var i infanteriet, (fra juli 1992), under førstegangstjenesten.

    Og det var en krevende/hard tjeneste.

    Og det var tegneserie-blader og Cupido, som fløyt på brakkene.

    Og ikke Dagens Næringsliv.

    (For å si det sånn)).

    Så det var et stort kaos, når det gjaldt å finne navn, på butikk-kjedene.

    Og dette var kanskje som noe støy, rundt det, at ‘Rimi 2000-butikkene’ og ‘Rimi 3000-butikkene’, alle ble kalt kun ‘Rimi’, i mange år.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det var mye kaos, rundt kjedenavnene, i Hakon-gruppen/ICA Ahold.

    Men jeg tror forresten.

    At han Dag Henrik Aas, (i PS 13), bommer litt, når det gjelder, når de minste Rimi-butikkene, (‘Rimi 2000’/Rimi grunnsortiment), ble omprofilert, til ICA Nær.

    Jeg mener å huske, at dette, var rundt 2001.

    Men når jeg leser i PS 13, (fra et stykke opp i teksten), så ser det ut som, at dette var, rundt 2005.

    Men det stemmer ikke, (vil jeg si).

    For det var vel ikke så mange grunnsortiment-Rimi-butikker igjen, i 2001.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men det er mulig, at jeg husker litt feil.

    Men jeg jobba jo med planogrammer litt osv., på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra 2001 til 2002).

    (Jeg printa de vel ut.

    Før jeg ga de til Anders Karlsson).

    Og det hendte vel, at jeg leste litt, i posten.

    (Selv om assisterende butikksjef Sølvi Berget, pleide å lese posten før meg der.

    Og det var sånn, at jeg nok leste mer i posten, på Rimi Nylænde.

    Hvor jeg var butikksjef, fra 1998 til 2000.

    Men jeg hadde bestemt meg for å slutte i Rimi, etter problemene på Kalbakken, i 2000 og 2001.

    Og jeg var litt påvirket av ‘Groruddalen/linje 5-distriktsjef’ Anne Neteland sin ‘nullstilling-butikkdrift-filosofi’, på Rimi Langhus.

    Så derfor så gjorde jeg bare det som min forgjenger-butikksjef der gjorde, av arbeidsoppgaver.

    For det meste).

    Fantes det virkelig Rimi grunnsortiment/’Rimi 2000′-butikker helt til 2005, (som Aas vel skriver i PS 13), lurer jeg.

    Jeg trodde de siste forsvant rundt 2001.

    Hm.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Jeg gikk så, til Rema Parkveien.

    For Rema Industrigata hadde ikke Nordfjord-knakkpølser.

    Ihvertfall så hadde de ikke disse, forrige gang jeg var der.

    Denne gangen gikk jeg rett til fryse-skapene, for å se, om de hadde, den pizzaen som bare heter ‘Pizza’.

    (Som de noen ganger har vært utsolgt for der).

    Og det hadde de.

    (Hvis ikke så hadde jeg nok dratt til Rema Lambertseter.

    Selv om dette nå er mer kronglete.

    På grunn av at t-banen ikke går mellom Majorstua og Stortinget.

    Så jeg måtte enten dratt med t-bane-ringen.

    Eller gått til Stortinget.

    For å si det sånn.

    For som et av sine ‘XS-tegn’, så fører ikke Rema Parkveien, denne pizzaen.

    Og de har heller ikke fast plass i hylla, til Prima dopapir.

    Og de har heller ikke billige Prima-nudler.

    Så Rema Parkveien matcher så dårlig, med mine handlelapper, at jeg ikke kan basere meg noe særlig, på å handle der, så ofte, (ihvertfall ikke som ‘hoved-butikk’).

    For å si det sånn).

    Jeg la forresten merke til, at denne frossen-pizzaen, (som bare heter ‘Pizza’, noe jeg har blogget om tidligere).

    Den hadde et tynt lag, med snø/rim, på seg.

    Så jeg lurte litt på, om denne butikken, (Rema Industrigata), hadde hatt fryse-havari.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det var også sånn forresten, at den håndsåpa, som jeg kjøpte, på Rimi Industrigata.

    Den var mye gulere, (omtrent som en jolle, som min far engang støpte), enn vanlig.

    Jeg har tidligere, (mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), kjøpt en flaske håndsåpe, i denne butikken, (Rema Industrigata), som hadde tutti frutti-lukt, (istedet for linjekonvall, som det står på flasken, at skal være lukten).

    Og nå, så var det altså, en ‘skjelett-farge’, på den samme varen.

    Så her er det muligens albanerne som tuller.

    Hm.

    Og den ‘skjelett-håndsåpa, var også ekkel, å bruke, (vil jeg si).

    Så den har jeg lurt på, om jeg skulle gidde å bytte.

    Og jeg tok også et bilde, av den gamle og nye håndsåpa, for å vise dette ‘merksnodige’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Tilbake til Rema Parkveien.

    Jeg kjøpte Nordfjord-knakkpølser og vakumpakkede/halvstekte rundstykker til 6.90.

    Og så gikk jeg til kassa.

    (Jeg betalte klokka 22.56.

    Står på kvitteringa).

    Og en gubbe, gikk inn i butikken, gjennom kassene.

    Akkurat da jeg skulle betale.

    Så det ble som noe ‘elging’/’kollisjonsfare’, (og at gubben gikk i veien for meg).

    (Omtrent som med han ‘Golf-karen’, i PS 5.

    For å si det sånn.

    For han gikk også i veien for meg.

    Må jeg si).

    Og gubben sa ‘hei’ til kassadama, (mens han gikk feil vei inn i butikken).

    (Kassadama var ei pen dame, som satt i kassa istedet for å stå.

    Hadde jeg nær sagt).

    Men gubben skulle ikke ha røyk.

    (Selv om han gikk feil vei inn i butikken.

    Og sa ‘hei’ til kassadama).

    Gubben skulle muligens vaske butikken, etter stengetid, (selv om han så ut til å være i pensjons-alderen, må man vel si).

    For gubben gikk så videre inn i butikken, (uten handlekurv), da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var ‘merksnodig’, (at en pensjonist skulle vaske butikken liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Det var også sånn, at den pene kassadama, (som muligens var den ene franchise-tageren Johanna).

    Hu la ikke opp bærepose, selv om jeg bestilte dette.

    Jeg bestilte bærepose.

    Men kassadama la ikke opp posen.

    Jeg betalte.

    Og så måtte jeg vel be om kvittering.

    Ihvertfall så måtte jeg purre, på bæreposen, (husker jeg).

    Og da er det ikke, en drillet/dreven/erfaren kassamedarbeider, (må man vel si).

    For de legger opp bæreposen, med en gang, etter at kunden har bestilt den.

    (Vil jeg nesten si.

    Som tidligere Rimi-kassamedarbeider, osv.).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    (Var det vel).

    Så har jeg hatt problemer med, å finne tilbehør, til Nordfjord-knakkpølsene.

    For potetsalaten har falt sammen, etter kun et døgn, i kjøleskapet.

    Og pommes frites-en, (flere slag), til Rema, har vært bløt/halvråtten.

    Og pølsebrødene, (av merket Prima), har smakt mugg, (muligens fordi at Rema først fryser ned og så tiner disse små bakverkene).

    Så jeg har tenkt, at istedet for å kjøpe pommes frites/potetbåter, til cirka 20 kroner.

    Så kan jeg jo kjøpe, en 200 grams melkesjokolade, (som vi ble rådet til å spise mye av i militæret/infanteriet, (som del av noe de kalte ‘koma-blanding’), for sjokolade inneholder mye energi, var vel grunnen).

    Av merket Belgian Harvest, (som Rema selger for 21.90).

    Og så kan jeg heller spise det som dessert.

    (Tenkte jeg).

    Men da jeg la opp varene, på Rema Industrigata.

    Så tok jeg meg i, å skrape bort, noe hvitt, fra sjokolade-papiret.

    Og det var muligens noe slags lim, (eller noe lignende).

    Så om den varen, har blitt tulla med.

    Hm.

    Det kan jo være, at er sånn, at belgierne, har så god råd, at de kan sløse litt med limet, når de lager sjokolade.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Jeg gikk så, (etter å ha vært på Rema Parkveien), til Majorstua t-banestasjon igjen.

    Og der var det sånn.

    At det stod, (på et elektrisk skilt), at Kolsås-banen gikk, om to minutter.

    (Selv om dette ikke stod på de neste skiltene/TV-skjermene.

    Der var informasjonen om Kolås-banen utelatt.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da hadde jeg ikke god tid.

    For ‘min’ t-bane går nå, (på grunn av de nevnte tunnel-arbeidene), fra ‘Harry Potter-sporet’, (lengst bort), liksom.

    Men t-banen venta på t-bane-ringen, (som kom med et svensk ‘oldis-par’ blant annet), virka det som.

    Så jeg rakk akkurat Kolsås-banen.

    Men det var såpeglatt, da jeg kom inn på t-banen.

    For alle, (fra t-bane-ringen osv.), hadde gått på bakerst.

    Og snøen, (fra folks sko vel), hadde smelta.

    Og skosålene mine var muligens litt harde, (på grunn av at det var en eller to kuldegrader, eller noe i den duren).

    Så det var jo som, når biler vannplaner.

    Det var nesten umulig, å gå, (for meg), inne på t-banen.

    Det var som å gå på skøyter, (må jeg si).

    Men jeg fikk likevel knipset et bilde, som viser disse vann-dammene.

    (Selv om jeg ikke fikk tatt bilde av de største vanndammene, (ved inngangen).

    For da måtte jeg gått noen meter tilbake.

    Eller liksom gjort et stort nummer av meg selv, da.

    For å si det sånn).

    Så disse tunnel-arbeidene til Bane Nor/Ruter, kan man kanskje lure litt på.

    Kanskje det er noen ‘gangland-folk’ som prøver å bli kvitt noen plagsomme nød-bloggere, (eller noe lignende).

    (Ved å plotte/rigge).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    PS 24.

    Da jeg gikk av t-banen, på Majorstua.

    Så var det forresten sånn.


    At det stod, ei slags ‘nazi-blondine’, ved enden av toget.

    (Der hvor folka ‘stresser’ fra t-bane-ringen til ‘Harry Potter-sporet’).

    Og en kjempe, (ala Warming i militæret), gikk i veien for meg, (foran hu blondina).

    (Cirka på samme måte, som ‘Golf-karen’ og ‘Rema Parkveien-gubben’.

    Som om han/de var ‘tunet’ til meg.

    Må man vel si).

    Og hu ‘nazi-blondina’.

    Hu jobba vel, for enten Ruter, Bane Nor eller Securitas.

    Og hu hadde en refleksvest over en mørk uniform, vel.

    (Noe sånt).

    Så først fikk man kjeft, av ‘konduktør-pakkisen’, (fordi at man brukte mer enn ti sekunder, på å gå av t-banen, fordi at sporet ikke var langt nok, så man kunne ikke gå av den bakerste vogna).

    (Man måtte ihvertfall høre på at denne pakkisen kjefta, på kvinnfolk som satt der, på apatisk vis, selv om t-banen ikke skulle videre).

    Og så ble man liksom ‘overvåket’/glant på, av nazi-kvinnfolk, kledd i minst en uniform, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Rimi Nylænde holdt til, i Nylænde 5.

    Og når jeg søker på den adressen, på ‘Bokhylla’.

    Så kommer det opp mest treff, om en lege Tryving.

    Og han hilste jeg aldri på, (som Rimi-butikksjef), sånn som jeg husker det.

    Men jeg hilste på han Reminent-kiosk-gubben.

    For min assistent Jan Henrik ‘Jan-ern’ Thaarup Lømo, (som jeg jobbet sammen med fra 1998 til 1999/2000), rådet meg en gang til, å gå inn, på Reminent, for å se, hva som foregikk.

    (En liten ‘gnom’, (som ligna på Jan Snoghøj sin Uelands gate-kamerat Carry).

    Han skulle starte i en rolle som ‘tippe-rådgiver’ for ‘Reminent-gubben’.

    Selv om ‘Carry’ ikke jobba, for Norsk Tipping, vel.

    Men han kjente mange stortippere.

    Sa han).

    Så Jan-Henrik, (som var oppvokst i strøket med dansk mor og norsk far), skjønte muligens, at jeg som Rimi-butikksjef der, også var en slags senter-leder, (for Nylænde 5), eller noe lignende.

    (Noe jeg selv ikke hadde blitt forklart, (at jeg var senter-leder).

    Men det er mulig at distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin ikke kom så langt, (de få månedene som hu var min distriktsjef der).

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Så man kan kanskje tenke seg, at Rimi, var litt redd, for denne lege Tryving, (som holdt til i det samme bygget som Rimi).

    (For at han liksom skulle ‘klikke’.

    Hvis Rimi planla å bygge ut, i nærheten av trappa opp til legekontoret.

    Eller hvordan det var der igjen).

    Og derfor så ville de ikke sende noen team, med ombyggings-eksperter/’sinna-snekkere’, til Nylænde.

    (Det var ikke bare kiosken Reminent, sine kvadratmetere, som muligens kunne ha blitt brukt, som plass, for mellomsortimentet.

    Men Rimi hadde et tellerom og en garderobe, på samme plan, (bakke-plan).

    Og de rommene kunne vel flyttes, ned i kjelleren, muligens.

    Og Rimi hadde også et platå, som stakk en snau halvmeter opp, fra resten av butikk-gulvet.

    Og det platået, kunne muligens, ha blitt ordna/senka, i ‘samme slengen’.

    Så det er nok mye, som noen dyktige ombyggingsfolk, kunne ha gjort der, (på Rimi Nylænde).

    Men Graarud saboterte muligens, siden at han bygde et fryse/kjøle-anlegg-rom # 2, i kjelleren der, sommeren/høsten 1999, (var det vel).

    Sånn at det ble dårligere plass i kjelleren og.

    For å si det sånn).

    For Rimi hadde cirka 500 butikker, som alle skulle gjøres om, fra grunnsortiment/’Rimi 2000′ til mellomsortiment/’Rimi 3000′.

    (Mellom 1993 og 2001).

    Så Rimi må nok ha hatt, noen slags ombyggingseksperter, på hovedkontoret, (hvis jeg skulle tippe).

    (For det må ha vært rutine, for Rimi sitt hovedkontor, å gjøre plass til mellomsortimentet, (i de forskjellige butikkene).

    Må man vel si).

    Kanskje Morten Jenker, (som min halvbror Axel og jeg slo 10-0 i fotball, da Jenker spilte på lag med Magne Winnem, på Avstikkern/Bergkrystallen-banen, sommeren 1993), jobbet med dette.

    For han jobbet med noe litt ‘vagt’ noe, på hovedkontoret, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Det er også sånn, at jeg ikke husker, hvem som var gårdeier, i Nylænde 5.

    Men jeg husker, at min tidligere klassekamerat/kollega Magne Winnem.

    Han leide en leilighet, gjennom Rimi/Hagen Gruppen, i andre etasje, i Nylænde 5.

    (Den første tida han jobba som butikksjef på Rimi Munkelia.

    Cirka en kilometer unna).

    Og det var fra høsten 1991 til våren 1992, vel.

    Jeg var der, en rekke ganger, på fester, osv.

    Blant annet nyttårsaften 1991, (da Elin Winnem og Andre Willassen også festa/overnatta der, (Andre fant sæddrepende glidekrem i nattbordskuffen til Elin og Magne, (etter at vi alle fire hadde tatt samme taxi hjem fra byen), husker jeg)).

    Og i januar 1992, (på Magne Winnem sin 22-års-bursdag).

    Og jeg var også på fest der, (høsten 1991 vel).

    Da jeg festa, sammen med Magne Winnem og hans assistent Leif Jørgensen.

    (Min ‘party/student/jappe-dress’, (fra høsten 1989), var da slitt ut.

    Så jeg lånte en dress av Magne Winnem, (som hadde mye mer klær enn meg).

    For jeg trodde vel at vi skulle ut på byen, (noe som vel ikke ble noe av).

    Og jeg så visst så elegant ut, (i denne dressen til Winnem).

    At Winnem seinere lurte på, om jeg ville ha kopier av bildene han tok, fra denne festen, (av Leif Jørgensen og meg).

    Noe sånt).

    Så Rimi/Hagen Gruppen/Hakongruppen/ICA hadde vel brukbar kontroll, (og et greit forhold til gårdeierene), i Nylænde 5.

    (Kan det vel virke som.

    Siden at Rimi hadde klart å skaffe Magne Winnem en Rimi-leilighet der.

    Noen år tidligere.

    For å si det sånn).

    Så det er litt rart, at Rimi, ikke prøvde å bygge ut litt der, (i Nylænde 5-bygget), i forbindelse med at alle butikkene skulle gjøres om til mellomsortiment.

    (Må man vel si).

    Så det er mulig, at det er noen slags ugler i mosen der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Når det gjelder, den frysedisken, på Rimi Nylænde.

    Som jeg foreslo, (ovenfor distriktsjef Jan Graarud), å skrote, (for å få plass til mellomsortimentet).

    Så var jo den nesten helt ny.

    Men når jeg tenker på det.

    Så behøvde man vel ikke, å skrote, denne frysedisken.

    Men den kunne kanskje ha blitt brukt, i en annen Rimi-butikk, (hvor de hadde gamle frysedisker), for eksempel.

    Eller som reserve-deler.

    (Rimi Langhus hadde for eksempel et stort lagerrom, hvor det lå masse skrot/reservedeler, til butikk-hyller/disker.

    Fant jeg ut, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus.

    Noe jeg jobbet som fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Det at Rimi, skulle gjøre alle butikkene i landet trangere, liksom.

    (Ved å innføre sitt mellomsortiment.

    Som betydde, at man heiv inn cirka 10 reoler til.

    Eller noe i den duren.

    I hver Rimi-butikk).

    Det er kanskje litt uetisk.

    I og med at butikkene blir trangere.

    Og derfor ønsket kanskje ingen, å jobbe med dette, (på hovedkontoret).

    Men det ble kanskje delegert, til distriktsjefene og butikksjefene.

    Og derfor tok det kanskje så mange år, (fra 1993 til 2001), å gjennomføre dette ‘hemmelige’ prosjektet.

    Og derfor ble dette kanskje gjennomført, på en ‘harry’/bøllete måte, da.

    (For å si det sånn).

    Og Rimi sine reklamer, på den her tida, de var sånn: ‘Vi gjør Norge billigere’.

    ‘Vi gjør Norge trangere’, hadde kanskje ikke vært like populært.

    (For å si det sånn).

    Og også det, at Rimi gjør Norge billigere, er kanskje en litt rar formulering.

    (Av markedsførings-direktør/leder Eivind Smith, (som onkel Runar forresten kjenner).

    Må det vel ha vært).

    Det er jo maten som da liksom blir billigere, (og ikke landet Norge liksom).

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Det var forresten sånn, på Rimi Langhus, (hvor jeg jobba som butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002).

    At den butikken, hadde et så lite salgsareale, at den butikken, var fritatt, fra de faste aktivitetene.

    Rimi hadde på den her tida faste aktivitetsplasser.

    Og det var nye aktiviteter hver fjortende dag.

    Og Rimi-folk måtte som regel da sette opp disse aktivitetene.

    Noen ganger, så var det sjokk-selgere/display, som skulle stå på aktivitets-plassene.

    Og da var det bare å ‘brette ut’ sjokk-selgeren.

    (Noe som forresten kunne være en utfordring.

    Men det pleide å følge med en bruksanvisning.

    Og jeg hadde vel litt erfaring, med sjokk-selgere, fra da jeg jobba som assistent, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Ellers så brukte jeg ofte tomkasser, (til halvannen liters brus-flasker), og satt de opp-ned, og tredde på Rimi sine kasse-skjørt, (som butikkene kunne bestille fra Hakon/ICA sitt grossist-lager, var det vel).

    Og så satt jeg to sånne kasser, i høyden.

    Og to-tre-fire i bredden.

    Og så satt jeg vareeskene oppå der igjen, (etter å tatt bort ‘russisk’ papp).

    Og så satt jeg store pris-plakater, (som vi kunne skrive ut på en laser-printer, på spesielle A4-ark, med litt farge på, der hvor prisen stod osv.), på disse kasse-skjørtene.

    Og da solgte varene, nesten som varme hvetebrød, (selv i den lille butikken Rimi Nylænde), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Men hvis Rimi Nylænde, hadde blitt fritatt, for disse aktivitetene, (på samme måte som Rimi Langhus).

    Så hadde det blitt, kanskje 8-10 ledige aktivitetsplasser.

    Og la oss si, at en aktivitetsplass, tok cirka en halv reol sin plass.

    Og aktivitetsplassene var på begge sider, av tre hylle/reol-rader.

    Så hvis man tok bort aktivitetsplassene, på begge sider, av en reol/hylle-rad.

    Så kunne man ha satt på en reol til, på den raden, av reoler.

    Og så skjøvet hele reol-raden litt bort, (sånn at det ble cirka like mye plass, (for kundene), på hver siden av reol-rekken).

    Og vips, så hadde butikken fått inn to reoler til, (to reoler, som da har ryggen mot hverandre).

    Og sånn ble det vel da, for to reol-rader til og.

    At man fikk inn to reoler til, på hver av disse reol-rekkene.

    (Noe sånt).

    Det viktige er vel forresten ikke, akkurat hvordan butikken så ut, i detalj.

    Men butikken hadde 8-10 faste aktivitets-plasser.

    Hvor man nok kunne ha satt varehyller istedet.

    Så da fikk man kanskje inn halve mellomsortimentet.

    (Hvis man kutta ut de faste aktivitetene).

    Og da jeg begynte som butikksjef der, (høsten 1998).

    Så hadde min forgjenger-butikksjef ‘Audi-Monika’ satt en slags ‘brus-Berlinmur’ der, (ved inngangen/ovenfor kaffen), med brus/vann/selters, fra Telemark Kildevann, (var det vel).

    Og det lurte jeg fælt på, hva grunnen til var.

    For hennes forgjenger-butikksjef Elisabeth Falkenberg.

    Hu hadde jeg jobba for, i et par år, som assistent, (fra sommeren 1994 til våren 1996).

    Og hu ville ikke ha varer, der den ‘brus-Berlinmuren’ stod.

    For det ble da dårlig innsyn, i butikken, (var det vel).

    (Hu mente at innsyn i butikken, var viktig.

    For kundens inntrykk av butikken.

    Var det vel).

    Og det huska jeg, da jeg ble butikksjef, noen år seinere, (i den samme butikken).

    Så jeg fjerna denne ‘brus-Berlinmuren’, (etter noen få uker, var det vel).

    Og så solgte jeg ut brusen, på enden av fryserne osv., istedet.

    (Selv om jeg fortsatte å ta inn halvpaller, i noen uker/måneder.

    For det var kaos i brus-avdelingen.

    Ringnes og/eller Coca-Cola rappa plassen til EMV-brusen der.

    De skjønte kanskje ikke, at de nevnte halvpallene, var EMV-aktiviteter, (og ikke en ‘koloni’, av brus-avdelingen).

    (For å si det sånn).

    Og det tok også litt tid, før jeg kom meg helt rundt, disse EMV-brus-halvpallene, i denne butikken.

    (Må jeg innrømme).

    Jeg begynte der om høsten.

    Og så var det allerede første helgen butikksjef-seminar på Storefjell, (som jeg aldri hadde vært på før, (og som jeg helst ville slippe unna, siden var mer klar for å begynne å jobbe med butikken, (og siden at jeg kun hadde vært butikksjef i noen få dager))).

    (Så jeg måtte kjøpe dress og sånn.

    For det var høytidelig middag, på lørdagskvelden, osv.).

    Og så var det flytting av frukt-avdelinga.

    (Et prosjekt jeg arvet fra ‘Audi-Monika’).

    Og så var det jule-sesongen.

    Osv., osv.

    Og så begynte vi med tipping, faste aktivitetsplasser og mye mer).

    Men der, (hvor ‘brus-Berlinmuren’ hadde stått, ved inngangen), kunne det nok ha stått noen hyller, (til mellomsortiment-varer).

    Det var kanskje det ‘Audi-Monika’ hadde i tankene.

    Og så satt hu brus der, for å se, om de fikk klager, (siden at det da ble trangt, og dårlig innsyn).

    Hm.

    Men det var også sånn, at mens jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var Elisabeth Falkenberg, (som da jobba på Hakon Distribusjon, i Lørenskog, som lagermedarbeider/sjauer vel).

    Hu var nokså ofte innom ‘min’ butikk, og ‘snoka’/kikka/handla.

    Så hu hadde kanskje ‘klikka’, hvis jeg/Rimi hadde satt hyller sånn at innsynet ble dårlig.

    (For å si det sånn).

    Så det var ikke lett.

    Men jeg var jo fersk som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Og jeg hadde vel ikke hørt om, at Rimi Langhus, var fritatt, for å ha aktiviteter, (sånn som jeg husker det).

    Elisabeth Falkenberg og jeg, kjørte en gang, (i Falkenberg sin bil), og så, på Rimi Siggerud, (som lå ikke så langt unna Rimi Langhus).

    For distriktssjef Anne-Kathrine Skodvin, mente at vi burde ta en kikk der.

    Og der var Leif Jørgensen da butikksjef.

    (Dette var vel i 1995 eller 1996).

    Og grunnen til at vi skulle kikke på den butikken.

    Det var vel fordi at de hadde bygget om der.

    Det er mulig at de hadde fått inn mellomsortimentet, (ute i skogen der, som Jørgensen kalte det).

    (Noe sånt).

    Men en mer erfaren butikksjef, ville muligens klart å finne fler steder, å ha, disse 10-15 ekstra ‘mellomsortiment-reolene’, på Rimi Nylænde.

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 31.

    Den Telemark Kildevann-brusen.

    Det var forresten Rimi sin EMV-brus.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så den kunne også stå, ved fryserne, osv.

    For det het seg, (som et slags mantra), i Rimi, at på ledige aktivitetsplasser, så skulle det stå EMV-varer.

    (For de var det høyere fortjeneste på.

    Og Rimi hadde hele tiden som mål, å øke EMV-andelen, fra år til år.

    For engelske kjeder som Marks & Spencer, hadde omtrent bare EMV-varer.

    Fortalte regionsjef Jon Bekkevoll.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det var også sånn, at ‘Audi-Monika’ hadde, en kvartpall, (var det vel), med Olden kildevann, (i 0.6 liters-flasker vel), ved brød-avdelinga.

    Og Olden kildevann var ikke EMV.

    Og det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.

    Så her hadde ‘Audi-Monika’ tulla.

    For på ledige aktivitetsplasser, så skulle det være EMV-varer.

    Og Olden var ikke EMV-varer.

    (For å si det sånn).

    Det var forresten en forseggjort tre-sjokkselger/display, som Hansa/Olden/’Audi-Monika’ hadde satt opp, ved brød-avdelinga.

    Men det var ikke en sentralt avtalt aktivitet.

    Så jeg heiv den tre-sjokkeren inn på et ‘skrot-rom’, i kjelleren, på Rimi Nylænde.

    (Nokså raskt).

    Men da fikk vi mye Olden kildevann, på lageret.

    Og så gikk den varen ut av sortimentet.

    Men vi skulle selge ut rest-beholdningen, (i hylla).

    Men det tok lang tid.

    (Siden at ‘Audi-Monika’ hadde tatt inn Olden kildevann for mange måneder/år).

    Og da kjefta Jon Bekkevoll på meg, på et butikksjefmøte på Sinsen.

    Fordi at jeg hadde fortsatt å ta inn Olden kildevann, etter at den hadde gått ut av sortimentet.

    Men det var egentlig ‘Audi-Monika’ sitt svin på skogen dette.

    Men å få Jon Bekkevoll osv., til å skjønne dette.

    Det kom ikke helt fram.

    (Virka det som).

    Selv om jeg prøvde å forklare situasjonen/’case-et’, på det nevnte møtet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Det var også sånn.

    At det mangla en deltids-kassamedarbeider der, (på Rimi Nylænde), da jeg begynte som butikksjef der.

    Og da sa distriktsjef Anne-Kathrine Skodvin, at butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Mortensrud), hadde en kandidat.

    Og det var en som het Øystein, (etter at jeg hadde vraka ei som hadde piercing i trynet, (for det hadde jeg hørt at kundene ikke likte)).

    (Så Anne Neteland hadde to kandidater).

    Og Magne Winnem hadde sagt, (på Rimi Munkelia i 1993 vel), at EMV-varer kom fra samme samlebånd ofte, som de dyre merkevarene.

    Så det å kjøpe EMV-varer, det var noe jeg begynte med, etter å ha blitt ansatt/leder i Rimi.

    Det betydde liksom, at man var en lojal Rimi-medarbeider, (som også var økonomisk/fornuftig), at man kjøpte Diva og Delight, osv.

    (Vi fikk lese om sånt, i intern-aviser, osv.

    Som lå på spiserom og på kontoret.

    Osv.).

    Og jeg kjøpte derfor kildevann, fra Telemark Kildevann, (istedet for Imsdal/Sprite/Fanta).

    (Dette vannet kosta kanskje 5-6 kroner, (pluss pant), per halvannen-liters flaske).

    Jeg var på 80-tallet ‘Coca-Coliker’.

    Men hadde slutta å røyke og drikke cola, mens jeg bodde på Ungbo, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).

    Og kildevann hadde jeg blitt vant til å drikke, blant annet på to syden-ferier, (i 1997 og 1998).

    Så jeg drakk en kartong juice og en halvannen liter kildevann, (fra Telemark Kildevann), hver dag.

    Og Øystein i kassa, (som etterhvert fikk sparken for Securitas sa han stjal).

    Han lurte på hvorfor jeg kjøpte kildevann, når det var vann i springen.

    (En gang jeg handla i kassa hans.

    En gang jeg hadde tidligvakt, vel.

    Noe sånt).

    Men det var vel litt fordi, at jeg var vant til, å kjøpe flasker med cola.

    Og jeg pleide ikke å drikke av glass, (men av flasker), i min ungkarsleilighet/Rimi-leilighet/’rugekassa’-leilighet, (på St. Hanshaugen).

    Og kjøpe-vannet smakte vel litt bedre, enn vann fra springen, (og det var billig).

    Og jeg var vant til å kjøpe flaskevann i syden.

    Og det var at man var lojal, at man kjøpte EMV-varer.

    Og å drikke vann fra springen, det er liksom ikke så kult, da.

    Det var sånn at jeg bytta fra cola til Sprite/Fanta/Farris Lime og så til kildevann.

    Men det å bytte Sprite med vann fra springen, er liksom ikke det helt store.

    Men å bytte Sprite med flaske-kildevann.

    Da er det fortsatt enkelt/praktisk, med en stor flaske bordvann.

    Og man slipper å tenke på oppvask, midt i en stressende arbeidsuke/’#quiz-show/#blablabla/irc-uke’, for å si det sånn.

    Men det var lang historie.

    Så jeg fikk ikke forklart til Øystein.

    For jeg var var jo ungkar.

    Og jeg var ikke vant til å forklare til noen, angående hvorfor, jeg kjøpte den og den varen.

    (For å si det sånn).

    Og så gikk den varen ut av sortimentet, (akkurat som Olden kildevann i 0.6 liters flasker).

    Men den varen, (Telemark Kildevann sitt kildevann), den fortsatte jeg å bestille, (må jeg innrømme).

    For jeg pleide å kjøpe den varen selv hver dag.

    Og det var Rimi sin EMV-vare.

    Og skulle ikke Rimi ha en EMV-variant lenger, av selters uten bobler, liksom.

    Nei, det ble som noe rart/bakstrebersk, for meg.

    (Må jeg innrømme).

    Og Elisabeth Falkenberg hadde latt ei kunde-dame, (Maja sin mor muligens), fått lov til, å fortsette å handle Tab, (i butikken), etter at den varen gikk ut av sortimentet, (til Rimi).

    Så det var litt i den gata der, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at min butikksjef-kollega Kristian Kvehaugen.

    Han var kjent for å kjøpe tre ‘alkis-bomber’, (som Thomas Sæter vel sa), hver dag.

    (Det var tre hele øl, (0.7 liters-flasker), hver dag).

    Så da blir det litt stusselig, å drikke vann fra springen.

    Når andre butikksjefer, drakk øl, for nesten en hundrelapp, hver dag.

    (For å si det sånn).

    Og Kvehaugen var min butikksjef, på Rimi Nylænde, høsten 1993, (blant annet).

    Og da knuste han, de tre ‘alkis-bombene’ sine, (ved et uhell), da han handla, i kassa mi.

    (Husker jeg).

    Så det stinka muligens øl, i noen minutter/timer etterpå.

    (Selv om jeg var veldig vant til, å tørke opp knuste flasker, fra Matland/OBS Triaden.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Tenåringsgutter i våre dager, får høre, at de må ligge unna jenter, som har drukket

    https://www.svelviksposten.no/nyhet/helse/drammen/legevaktsjef-er-bekymret-for-ungdom-sex-har-blitt-underholdning/s/5-57-1066702

    PS.

    Men da jeg vokste opp, på 80-tallet, så sa min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, at den og den tenåringsjenta, i Lørenskog, (muligens Hanne ‘Panne’, fra OBS Triaden), var ‘TIF’/’tagbar i fylla’.

    Og der var det sånn, at alle tenåringene samlet seg, ved Langvann, (eller togstasjonen), og drakk.

    (Husker jeg).

    Og tagbar i fylla betyr vel, at jenta er attraktiv/’pulbar’, når man har ølbriller, liksom.

    (Noe sånt).

    I Lørenskog stod alle ute og drakk, (hadde jeg inntrykk av).

    Og Øystein skrøt av, at ei av tenåringsjentene hadde vist han dåsa, (som var pen), for hu ba han om, å passe på henne, mens hu pissa ut ølen, (må det vel ha vært).

    Det var også sånn, at min far, ga meg øl, fra jeg var 6-7 år gammel, (var det vel).

    Og jeg kan ikke huske, å ha hørt, dette rådet, under oppveksten.

    Så her har ting har endret seg, siden 80-tallet, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Mange tenåringer, er nok litt sjenerte.

    Så de må kanskje drikke litt, for å tørre, å kontakte det motsatte kjønn.

    (For å si det sånn).

    Sånn var det ihvertfall på 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    (Noe sånt).

    Og skolene deler visst også ut p-piller, til jentene, (bak foreldrene sin rygg), fra de er 12/13 år gamle.

    Så blygheten/sjenertheten har muligens helt forsvunnet, fra samfunnet, siden 80-tallet, (kan det virke som).

    Så da har vi muligens, fått mer ‘russiske’ tilstander.

    (Må man vel si).

    Og min søsters venninne Cecilie Hyde.

    Hu sa en gang, (på slutten av 80-tallet, da hu bodde litt hos meg, (i min fars leilighet), som min søsters venninne), at min søster Pia og jeg, var som et gammelt ektepar.

    (For vi kranglet om hvem som skulle lage middag, (like etter at jeg hadde latt min søster flytte inn hos meg), osv.

    En gang som min søster ikke hadde laget middag.

    Da jeg kom hjem fra både skole og jobb, (i Drammen)).

    Så det er visst negativt/rart, at tenåringer er, som et gammelt ektepar.

    Men de jentene som får p-piller, fra de er tolv år gamle.

    De kan da ikke drikke.

    (Må man vel si).

    Så de er ikke sjenerte/blyge.

    Så de er vel da, i et forhold, som er, som noe ala et gammelt ektepar, fra de er cirka tolv år gamle.

    Det henger ikke helt på greip, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og når man gir sånne råd.

    Så vil kanskje noen ‘mongo-er’ vri og vrenge på det.

    Og si at det automatisk er voldtekt, hvis jenta har drukket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var sånn, at Øystein Andersen.

    (Som egentlig bodde i Lørenskog.

    Men de hadde sommerhus/stø på Sand/Bergeråsen).

    Han var mye på besøk hos meg, på Bergeråsen, (i helger/ferier), i 1986 og 1987.

    (Det var min tidligere kamerat Kjetil Holshagen, som først dro han med).

    Og Øystein Andersen, hadde alltid med kopier, av de nyeste Hollywood-filmene og de nyeste Commodore-spillene, til Bergeråsen.

    Og derfor tenkte jeg, at jeg også, måtte være litt morsom.

    Så jeg dro med Øystein Andersen, til Brighton, sommeren 1988.

    På språkreise.

    (Som jeg hadde vært på to ganger tidligere.

    Og som jeg egentlig ikke hadde tenkt til, å dra på, en tredje gang.

    For å si det sånn).

    Og der var det sånn.

    At to Hammerfest-jenter, (ei mørkhåra og ei lyshåra, (som forresten var kjempepen/vakker, må man vel si)).

    De fulgte etter Øystein, Per Håkon ‘Perky’ og meg, til King George Road.

    (Var det vel).

    Og da sa Øystein til meg, at jeg burde gå bort, til disse jentene, (som satt oppå en gangbru, (over Old Shoreham Road)).

    Og da skjønte ikke jeg noe, (av hvorfor Øystein mente, at jeg burde gå bort til disse).

    Men det er mulig, at disse jentene, hadde sagt til Øystein, at de var forelska i meg, (fordi at jeg var så god i fotball for eksempel), eller noe lignende.

    (Hva vet jeg).

    Og da jeg kom opp på gangbrua.

    (Øystein og Perky venta et stykka unna).

    Så var disse jentene drita.

    Og hu ene fylte seksten.

    Og de sang sånne ‘grovis-sanger’ om sex, osv.

    Men de var ‘mongo’, på den måten, at de ikke sa/forklarte noe, på norsk, liksom.

    Så jeg skjønte ikke, hvorfor ‘alle’ ville, at jeg skulle henge, oppå på den nevnte gangbrua, med disse jentene.

    Så jeg måtte si, at jeg homo, for å komme meg unna.

    (For Øystein og Perky venta jo.

    Og vertsfamilien venta muligens også).

    For disse jentene var så harry/drita.

    Og de prata ikke til meg.

    Så jeg følte meg dum, oppå gangbrua der, da.

    (For å si det sånn).

    For jeg visste ikke, om disse jentene, ville pule liksom, (siden at hu ene hadde blitt ‘lovlig’).

    Eller hva det var som foregikk.

    Så dette var en dum episode.

    Og jeg måtte bare si noe, for å komme meg unna.

    Men hvis det er sånn, at man folk nå blir rådet til, å holde seg unna, jenter som har drukket.

    Så kan man kanskje lure på, hvorfor Øystein Andersen mente, at jeg burde gå bort, til disse fulle ‘same-jentene’, (sommeren 1988).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Touch-skjermer, (på McDonalds osv.), er visst veldig uhygieniske

    https://metro.co.uk/2018/11/28/poo-found-on-every-mcdonalds-touchscreen-tested-8178486/

    PS.

    På 70/80-tallet, så kunne man kjøpe våtservietter, (som var individuelt innpakket), i butikkene, (mener jeg å huske).

    (Dette var også noe min fars samboer Haldis Humblen hadde med seg, på en bilferie til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på fly, så får man vel noen ganger, med en sånn våtserviett, sammen med lunsjen/middagen.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg tror at det muligens kunne vært en ide, å hatt sånne våt-servietter, (som er ‘singel-wrapped’), på McDonalds, osv.

    For eksempel der hvor sugerørene og ketsjupen ligger.

    For man eter jo chipsen og burgerne osv., med fingrene.

    Og da får man jo i seg disse bakteriene, (nevnt i artikkelen ovenfor), fra touch-skjermer og kort-automater, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.amazon.com/Wet-Ones-Antibacterial-Singles-24-Count/dp/B0043D68YW?ref_=fsclp_pl_dp_1&th=1

    PS 3.

    Jeg har jobbet, ti år som leder, i Rimi, (mellom 1994 og 2004).

    Og Rimi solgte ikke sånne våt-servietter, (av det slaget vist, i PS-et ovenfor).

    Og Rimi solgte heller ikke ‘Rene Hender’, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg slutta i Rimi høsten 2004).

    ‘Rene Hender’ var vel antagelig noe, som dukket opp, i butikkene, i forbindelse med fugleinfluensa-epidemien, på 00-tallet, (mens jeg bodde i England).

    (Noe sånt).

    Og selv ikke i ‘våre dager’, så får man ‘Rene Hender’, i alle butikker.

    Man må nok gå innom, to-tre-fire butikker, for å være sikker på å finne, denne varen.

    (Må man vel si).

    Så det enkleste hadde kanskje vært, hvis hamburger-restaurantene, hadde hatt, sånne ‘Wet Ones’, fra PS-et ovenfor.

    De er visst også mer hygieniske/bakteriedrepende, enn håndgele, (står det i reklamen, i PS 2).

    Og det er også mindre søl, ved å bruke de serviettene, (i forhold til håndgele), sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk jo på skole, fra 1977 til 1989.

    Og ingen av skolene solgte vel middager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det gikk i matpakker.

    Og i løpet av dagen, så tok man jo, på dørhåndtak, og alt mulig.

    Men likevel så åt man matpakka si, uten noe særlig rene hender, vel.

    Så det å spise matpakke, blir kanskje noe lignende av, å spise hamburgere og pommes frites, på McDonalds, (uten å vaske hendene).

    (Når det gjelder hygiene/renslighet).

    Selv om noen klasserom, vel hadde vask.

    Men å vaske henda, i klasserommet, (i spise-friminuttet).

    Da ville man kanskje blitt erta.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder å vaske hendene sine, på McDonalds.

    Så kan man jo ikke gjøre det, etter at man har bestilt maten.

    For plutselig så er maten ferdig.

    Og da må man bestille en gang til.

    (Må man vel si).

    Og å sette fra seg maten, for så gå og vaske hendene.

    Da er det fare for, at noen tuller med maten, mens man er borte fra bordet.

    (Vil jeg si).

    Og det lukter ofte vondt, på McDonalds sine doer.

    (Sånn at man mister appetitten).

    Og i Oslo, (som på McDonalds Storgata), så husker jeg det som, (fra 90-tallet), at innvandrergjenger, dominerte restaurantene så mye, at doen, (ihvertfall nede), alltid var opptatt, av ‘bokstavgjeng-folk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jan Tore Sanner, var visst såkalt elitegeneral, (på Unge Høyre sitt elitekurs), i 1986. Så da han var kursleder, for et Oslo Unge Høyre-kurs, (som jeg ble dratt med på, av Magne Winnem), sommeren 1991, så var nok det bare rutinearbeid, for Sanner. Noe sånt


    PS.

    Nå var det jo sånn.

    At Magne Winnem bare dro meg med, på _en_ kurskveld, i en nokså lang rekke, (sånn som jeg har forstått det), av kurskvelder, (den våren/sommeren).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at Jan Tore Sanner, bare var foredragsholder, på den siste kurskvelden.

    (Eller noe lignende).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se Kenneth ‘Sevvi’ Sevland, som jeg hadde samme valgfag som, (sjakk/bordtennis), på Svelvik ungdomsskole. Sevvi dro meg med, på språkreise til Weymouth, sommeren 1986, (etter at jeg hadde vært på språkreise til Brighton, sommeren før). Men på hjemreisen, (med Braemar), så ville Sevvi heller dele lugar, med en annen nordmann, (sånn som jeg husker det). Så vi ble aldri helt som erteris liksom, (som Annika Horten kaller det)

    https://www.svelviksposten.no/sport/svelvik/stromm/se-hvem-som-kom-pa-den-arlige-julecupen/g/5-74-57137

    PS.

    Sevvi spilte fotball på Svelvik IF.

    (Hvis jeg ikke tar feil.

    Sevvi bodde ihvertfall i Svelvik/Midtre Strømm.

    For å si det sånn).

    Og jeg spilte fotball på Berger IL.

    (Og bodde på Bergeråsen.

    Og gikk aldri i samme ‘hoved-klasse’, som Sevvi.

    Sevvi gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.

    Og han gikk heller ikke i samme klasse som meg, på videregående.

    Og vi gikk på forskjellige barneskoler.

    Og Sevvi gikk på folkehøyskole vel, (på Holtekilen vel), det første året, som jeg gikk, på NHI.

    Og om Sevvi og jeg, gikk i samme klasse, på språkreise-kurset, i Weymouth.

    Det husker jeg ikke.

    For jeg dro på en tredje språkreise-tur, (sammen med min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’/’Skravle’ Andersen, sommeren 1988.

    For å si det sånn).

    Så det var bare morsomt, at jeg ikke ble så bra kamerat, med Sevvi, (må jeg si).

    Men jeg hadde ikke så mange Berger-kamerater, (ihvertfall ikke så mange bestekamerater), etter at Tom Ivar Myrberg og dem flytta, til Drammen, (mens jeg gikk i sjuende, var det vel).

    Og på Sande videregående, så var jeg litt kamerat, med en annen Svelvik-gutt, ved navn Trond Johansen, (som jeg havna i samme handel og kontor grunnkurs-klasse som), som ‘elga’ på meg, under rektors tale osv., den første skoledagen.

    Så jeg gikk kanskje litt bedre sammen med Svelvik-folka, (enn med Berger-folka), etter å ha vokst opp i Larvik.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På 80-tallet, så hadde ikke Sevvi tatovering(er).

    (Ikke såvidt meg bekjent, ihvertfall).

    Men han gikk med Lenin-pins, på jakka, (husker jeg), i Weymouth, (sommeren 1986).

    Noe jeg lurte fælt på.

    Siden at jeg var på høyresida liksom, i politikken.

    (For når Kåre og Gro, krangla på TV, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så holdt jeg med Kåre/Høyre, (og ikke med Gro/Arbeiderpartiet da), for å si det sånn.

    Og jeg hadde et amerikansk flagg, på veggen, på det største soverommet mitt, i Leirfaret 4B.

    Et flagg som min far kjøpte i Karlstad, på begynnelsen av 80-tallet.

    Av en eller annen grunn).

    Men Sevvi ville ikke forklare så mye, om sine Lenin/Sovjet-pins.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: