Stikkord: 90-tallet
-
Jeg sendte en ny e-post til Skjalg Nakkim
Gmail – Oppdatering/Fwd: Hallå Skjalg!
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Oppdatering/Fwd: Hallå Skjalg!
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Feb 22, 2012 at 2:52 AM
To:
skjalg.nakkim@sunkost.no
Hei,her er han som skulle ha lakris igjen forresten.(Se vedlegg).Kanskje du kan høre om han skal bestille helsekost-lakris av dere?Hvordan hendte det at du ble sammen med hu Lene igjen forresten.Jeg husker at hu og jeg hadde noen rolige og voksne samtaler, aleine, på spiserommet, før du ble sammen med henne.
Vi prata vel mer eller mindre om å gå på pizzarestaurant osv., den borte ved Maxi Skårer der, hvor jeg og tremenningen min Øystein Andersen hadde vært før, en eller to ganger vel.Så jeg tenkte nesten på hu Lene som 'pizza-dama' mi, når du ble sammen med henne.Hvordan skjedde dette.Dere ble visst tatt på fersken, av ei fra ferskvaren, i het omfavnelse og med lystige ord, inne på spiserommet.
Så dette var jo nesten en skandale når du tok hu 20 år yngre deltid kassamedarbeider-dama fra meg, kan man vel nesten si.Noen kommentar 🙂(Jeg skjønner det hvis du ikke vil prate om det.Jeg hadde jo ikke vært i militæret enda, og var kanskje fortsatt litt sjenert ovenfor så fine damer, som hu Lene, og jeg var jo fra Bergeråsen, så jeg var kanskje ikke så høy i hatten da, og hadde kanskje ikke så høy sigarføring).Bra om du kan hjelpe han med helsekost-lakrisen, ihvertfall.Mvh.Erik Ribsskog———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2012/2/21
Subject: Re: Hallå Skjalg!
To: Skjalg Nakkim <skjalg.nakkim@sunkost.no>Hei Skjalg,
den er grei.Jeg var jo den som fulge smile-kurset mest, og sa 'Velkommen igjen' lengst, tror jeg.Jeg driver en nettbutikk, her i England nå, som jeg prøver å få til å gå rundt:Noen ganger så spør folka om lakris uten sukker, er det vel.Hvis noen fler kunder lurer på sånt, så sender jeg dem til dere, for dere har vel lakris uten tilsetningstoffer og sånn, vil jeg vel tippe på.Husker du hu mora til hu kassaleder Helene fra Finland, som løfta sånn på skjørta på 30-årsdagen til Helene, på Grorud, forresten?He-he.Det var tider, det var jappetida fortsatt da.Bra julebord og med gratis drinker og sigaretter mm.Igjen takk for svar!Mvh.
Erik Ribsskog
2012/2/21 Skjalg Nakkim <skjalg.nakkim@sunkost.no>Hei Erik
Helt riktig. Det stemmer. Begynner å bli
en stund siden.Og den unge damen i kassa (Lene) bodde jeg
sammen med i 10 år. Vi har 2 barn sammen. Men slik det er for tiden, varer jo
ikke alle forhold evigJJeg har jo ikke noe brevpapir med logo,
etc. Jeg tror det beste er om du henvender deg til Coop Øst og får en
bekreftelse på arbeidsforholdet der. Det var jo de som var eier av butikken. De
har sikkert arkivert personalia./Skjalg
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 21. februar 2012 09:38
Til: Skjalg Nakkim
Emne: Hallå Skjalg!
Hei,
var det ikke du som var disponent, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba
der, i 1990 og 1991?Jeg har litt problem med å få attest, fra John Ellingsen, og jeg har
mista alle papirene mine, for jeg måtte flykte fra et mordforsøk, på en onkels
gård, i Kvelde, i 2005, og er nå i England, så prøver å få tak i attest.Hvordan går det med hu unge pene lyshåra dama, som satt i kassa der på
OBS Triaden.Er du sammen med henne enda?
(Hvis det er lov å spørre).
Mvh.
Erik Ribsskog
mer helsekost.JPG
108K
PS.
Her er vedlegget:
-
Min Bok 2 – Kapittel 58: E-post fra Skjalg Nakkim, tidligere disponent, på OBS Triaden
Erik Ribsskog
Hallå Skjalg!
Erik Ribsskog
To: Skjalg Nakkim
Hei Skjalg,den er grei.
Jeg var jo den som fulge smile-kurset mest, og sa ‘Velkommen igjen’ lengst, tror jeg.
Jeg driver en nettbutikk, her i England nå, som jeg prøver å få til å gå rundt:
http://www.godtebutikken.net/
Noen ganger så spør folka om lakris uten sukker, er det vel.
Hvis noen fler kunder lurer på sånt, så sender jeg dem til dere, for dere har vel lakris uten tilsetningstoffer og sånn, vil jeg vel tippe på.
Husker du hu mora til hu kassaleder Helene fra Finland, som løfta sånn på skjørta på 30-årsdagen til Helene, på Grorud, forresten?
He-he.
Det var tider, det var jappetida fortsatt da.
Bra julebord og med gratis drinker og sigaretter mm.
Igjen takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2012/2/21 Skjalg Nakkim
Hei Erik
Helt riktig. Det stemmer. Begynner å bli en stund siden.
Og den unge damen i kassa (Lene) bodde jeg sammen med i 10 år. Vi har 2 barn sammen. Men slik det er for tiden, varer jo ikke alle forhold evigJ
Jeg har jo ikke noe brevpapir med logo, etc. Jeg tror det beste er om du henvender deg til Coop Øst og får en bekreftelse på arbeidsforholdet der. Det var jo de som var eier av butikken. De har sikkert arkivert personalia.
/Skjalg
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 21. februar 2012 09:38
Til: Skjalg Nakkim
Emne: Hallå Skjalg!Hei,
var det ikke du som var disponent, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, i 1990 og 1991?
Jeg har litt problem med å få attest, fra John Ellingsen, og jeg har mista alle papirene mine, for jeg måtte flykte fra et mordforsøk, på en onkels gård, i Kvelde, i 2005, og er nå i England, så prøver å få tak i attest.
Hvordan går det med hu unge pene lyshåra dama, som satt i kassa der på OBS Triaden.
Er du sammen med henne enda?
(Hvis det er lov å spørre).
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Etter at jeg sendte en Facebook-melding til Disponent Njål Stokkenes, her om dagen, (nå er det 22. februar 2012), så fikk jeg vite det, at han disponenten, som var disponent, på Matland/OBS Triaden, cirka det første året, da jeg jobba der, det var en kar ved navn Skjalg Nakkim.
Og da fant jeg ut, (ved å søke på Google), at han jobba på Sunkost, (heter det vel, som leder/direktør der da).
Og han kunne bekrefte det, (se ovenfor), at hu pene, lyshåra kassadama, som han ble sammen med, da han var disponent, på OBS Triaden, det var ei som het Lene.
Lene det var ei slank og pen dame, som var et år yngre enn meg kanskje.
Hu hadde langt lyst hår, og det eneste kanskje, som man kanskje kunne si at var litt negativt med henne, det var at hu kanskje var litt kjedelig.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og Lene var også litt sånn ‘brilleslange’, så da så hu litt kjedelig ut kanskje, når hun gikk med de brillene sine.
Hvis hu hadde brukt linser, så hadde hu kanskje sett enda finere ut, det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til at jeg nevnte hu fine, lyshåra dama.
(Lene altså.
Som ikke var den samme Lene som Knut Hauge var sammen med.
Hu som Knut Hauge var sammen med, hu begynte seinere å jobbe i Se og Hør.
Og hu var lavere og hadde mørkere hår, mener jeg, enn hu ‘fine’ Lene da).
Det var at han disponent Skjalg Nakkim, han rappa mer eller mindre, hu Lene fra meg, mener nesten jeg.
For jeg husker det, at jeg prata med hu Lene, aleine, inne på spiserommet der, på OBS Triaden.
Og da prata vi bare sånn rolig og voksent da, (vil jeg si).
Jeg begynte etterhvert å prate om at jeg hadde lyst til å gå på den pizzarestauranten, (over veien for Maxi Skårer der), hvor jeg hadde vært en eller to ganger, sammen med min tremenning Øystein Andersen da.
Så jeg hinta litt, (for jeg tror ikke jeg spurte rett ut), om hu Lene ville være med på den pizzarestauranten da.
Men hu svarte vel ikke så klart.
Så jeg tror ikke at jeg hadde spurt så klart, muligens.
Og også på en varetelling der, på OBS Triaden.
Etter at hu Lene, (som jo var cirka 20 år yngre, enn han disponent Skjalg), hadde blitt sammen med han disponent Skjalg da.
Så ble hu Lene og jeg, plassert, til å telle sammen, på en varetelling da.
Og det ble nesten litt pinlig, mener jeg å huske.
For jeg hadde jo jobba der lengst av oss to da.
Uansett hva det kom av, så spratt ihvertfall plutselig hu Lene opp på topphylla.
Og da ble det litt pinlig, for hu hadde på seg en skikkelig stram bukse da, (mener jeg å huske).
Så det ble jo nesten som porno, å se opp på henne, når hu spurte meg om hvor mye varer det var i hylla, osv.
Mens hu krabba rundt, oppå topphylla der da, i en eller annen tørrvarehylle, inne på OBS Triaden der da.
Og akkurat mens hu var oppå der, så kom Disponent Skjalg Nakkim og Butikksjef John Ellingsen forbi, husker jeg.
Og da syntes jeg det, (husker jeg), at han disponent Skjalg, så litt sjalu/sur ut vel, på meg, siden jeg fikk se hu Lene, (som da var blitt dama hans vel), fra en så pikant vinkel da, (må man vel si), altså rett nedenfra da.
Og hu var også veldig langbeint og sexy da, (vil jeg si), hu Lene.
Så hu hadde kanskje drevet og trent noe langrenn eller friidrett kanskje, hvis jeg skulle gjette.
Men så godt kjente jeg hu Lene, at jeg kan si det, akkurat hvordan trening hu dreiv med.
Men hu var sånn skikkelig slank og ung og fast i fisken liksom.
(Og samtidig, så hadde hu vel også pupper).
Husker jeg.
(At hu så ut som, ihvertfall).
Så hun var den dama da, for å si det sånn.
Så jeg ble nesten litt sur, (må jeg innrømme), når han disponent Skjalg, liksom rappa hu Lene fra meg da.
(For sånn virka det nesten som, for meg ihvertfall, på den her tida, i 1991 da, husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette forholdet, mellom disponent Skjalg og hu 20 år yngre kassadama Lene da.
(Som vel ikke jobba heltid engang, tror jeg).
Det ble jo nesten som en skandale.
For ei på ferskvaren, (var det vel), hu hadde visst ‘ferska’ de to, under en het omfavnelse, inne på spiserommet der da, på OBS Triaden.
Og da hadde de visst kyssa, (eller noe), og sagt noe sånt som at ‘jeg må ha deg’, (eller noe), til hverandre da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter den 30-årsdagen, til hu Kassaleder Helene, (fra Finland), i et forsamlingslokale, på et senter, ved Grorud T-banestasjon der vel.
(Like ved der min søster Pia og jeg, hadde sitti og venta på at Arne Thomassen skulle hente oss, den gangen, midt på 80-tallet, som vi hadde dratt til Grorud T-banestasjon, istedet for Grorud togstasjon, når vi skulle besøke Axel og dem da, som da bodde på Vestre Haugen.
Som jeg har skrevet om i Min Bok).
Så ville Fanney og dem, (var det vel), og noen karer på gølvet vel.
At jeg skulle bli med dem på ut byen, på Valentinos eller Snorre-kompaniet vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da, så droppa jeg det, fordi at jeg hadde hatt problemer med at jeg hadde forsovet meg, noen ganger.
Så jeg tok bare en taxi, rett hjem, til Ellingsrudåsen, (hvor jeg vel bodde da).
Siden jeg skulle jobbe ganske tidlig, dagen etter da.
Og ved taxi-ene der, på Grorud da, så husker jeg det, at jeg chatta litt, med Disponent Skjalg og hu Lene da.
Og da sa han Disponent Skjalg at det var ‘bra’ av meg da, (eller noe), at jeg ikke dro på byen, for å drikke meg drita da.
Siden jeg skulle jobbe, dagen etter da.
Så jeg ble faktisk mer ansvarlig og pliktoppfyllende, (vil jeg si), iløpet av den tida, mens jeg jobba, på OBS Triaden der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var forresten ikke bare Disponent Skjalg Nakkim, som rappa dama mi, mens jeg jobba, på OBS Triaden der.
Neida, Butikksjef John Ellingsen, han rappa også ei dame av meg, etter at Disponent Skjalg Nakkim hadde fått sparken, (ble det vel sagt ihvertfall), når Forbrukersamvirket Lillestrøm overtok der, og Ellingsen ble den høyeste lederen, som holdt til fast, på OBS Triaden der da.
Dette var i november/desember, i 1991, mener jeg.
I forbindelse med julebordet.
Som da ble holdt i et forsamlingshus, på Rasta vel.
Og i en god del mer nøkterne former, enn da Nakkim var disponent der, og det var bartender osv., på julebordet da.
Ellingsen glemte forresten smør, (kom jeg på nå), på det julebordet, på Rasta der, i 1991.
For da tok dem bare med mat fra butikken, (og vi hadde koldtbord der da, (heter det vel), i det vel ikke så utrolig store forsamlingshuset, i/nedenfor Rasta der da. Et lokale som lå like ovenfor Hydro-Texaco-stasjonen, ved Triaden der, sett fra Triaden da).
Istedet for å la for eksempel en restaurant, eller et hotell, lage maten for oss da.
(For å spare penger da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En dag, like før dette julebordet, i 1991.
Så husker jeg det, at hu Brit, (hu yngste, av de to mørkhårede søsterne, fra Trøndelag.
Som hadde jobba på samme skift som meg, da jeg jobba heltid der, i et halvtårs-vikariat der, fra høsten 1990).
Hu satt på en stol, i spiserommet der, husker jeg.
Og mens jeg og noen karer fra gølvet, stod i eller like utafor spiserommet.
Så smalt det fra hu Brit da, (som var et år eller to yngre enn meg vel), at ‘på julebordet, så skal Erik og meg, bare sitte i en krok, og kline’.
(Noe sånt).
Men da julebordet kom, så fant jeg ikke hu Brit noe sted der vel.
Så det ble ikke noe klining på meg, husker jeg.
Men etter julebordet, så hadde hu Brit plutselig blitt sammen med Butikksjef John Ellingsen, husker jeg, at Knut Hauge og Lene, (som seinere begynte å jobbe i Se og Hør), sa.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og etter det igjen, så ble hu Brit ny kassaleder der, etter noen år eller måneder, ihvertfall.
(Men det var muligens etter at jeg slutta der, høsten 1992, mener jeg).
Og storesøstera til Brit.
Nemlig ei som het Elin, (og som også hadde mørkt hår, og som hadde samboer, mener jeg).
Hu forandra seg plutselig sånn, ovenfor meg, husker jeg.
Hu sa plutselig en dag til meg, i 1992 vel, (mens jeg jobba deltid der, samtidig mens at jeg studerte andre året, på NHI), at ‘jobber du her ennå?’, (eller om det var ‘har ikke du slutta her ennå?’).
Akkurat som at det var noe galt da.
Og noen måneder før det igjen, så hadde hu Elin liksom vært skikkelig ‘fan’ av meg da.
På en måte som gjorde meg flau, husker jeg.
For hu sa det, at hu skulle kalle sin da ennå ufødte, (eller om det var nyfødte), sønn, for ‘Erik’.
Altså, etter meg da.
Noe de andre jentene i kassa, kniste av, husker jeg, at jeg overhørte.
Så dette var jo skikkelig flaut da, sånn som de trønderdamene tulla der, husker jeg.
Men dem mente kanskje ikke noe vondt med det.
Etter at jeg hadde slutta, på OBS Triaden der.
Og etter at jeg hadde avtjent førstegangstjenesten, i Geværkompaniet, på Terningmoen, i Elverum, fra sommeren 1992 til sommeren 1993.
(Og samtidig så hadde jeg begynt å jobbe deltid i Rimi, (en jobb som Magne Winnem skaffa meg, etter at han ble butikksjef på Rimi Munkelia, ved Lambertseter)).
Så var jeg en tur innom, på OBS Triaden, høsten 1993 en gang, (var det kanskje).
(Eller dette kan også ha vært i 1994, for eksempel.
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).
Da var ihvertfall hu Brit kassaleder der, husker jeg.
Og jeg klagde kanskje litt til henne da, på at jeg ikke hadde fått en ordentlig attest derfra, (mener jeg å huske).
Og da svarte hu til meg, at ‘han John er på kontoret nå, hvis du vil ta’n’.
Men det her syntes jeg at ble litt rart da.
Det ble som at kona sendte meg på kontoret, for å kjefte på ektemannen hennes liksom.
For jeg regna med, (husker jeg), at disse to fortsatt var et par da.
(Som vel Knut Hauge og Lene som seinere begynte å jobbe i Se og Hør, hadde fortalt meg da, et par år, (eller noe), før det her da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, i den tida, før jeg dro i militæret, sommeren 1992.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 57: Mer fra OBS Triaden
Knut Hauge og Lene, de var liksom ‘på’ meg, når jeg begynte på OBS Triaden der, husker jeg.
De ville liksom ha meg med, i en ‘gjeng’ med dem nesten da, fikk jeg inntrykk av.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Og ofte, etter jobben, så ville de tilby meg, å få sitte på hjem.
Nå var det ikke sånn, at det var så veldig langt, for meg å dra, til Furuset.
Det var bare 5-10 minutter med bussen.
Men det var vanskelig å si nei da, når kolleger spurte sånn, om man ville sitte på hjem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den måneden som jeg jobba så mye overtid, forresten, på OBS Triaden.
Nemlig i desember 1990.
Så var det sånn en gang, husker jeg, (som jeg dagen etter fortalte, til Knut Hauge og muligens også Lene vel).
At jeg var så trøtt, sliten og stressa, etter å ha sitti mange timer i kassa, med lang kø, hele tida.
At jeg først klarte å gå inn i feil oppgang, i Høybråtenveien 25 der, husker jeg.
så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Andre ganger, mens jeg satt på med Knut og Lene hjem, etter jobben.
Så skulle de gjerne til Strømmen, (eller noe sånt).
Eller de skulle hjem til mora til Lene, som bodde i Rælingen.
(Og hadde noen ganske lave bikkjer, tror jeg).
Eller de skulle hjem til leiligheten sin, som var i en svær, litt sånn konkav-formet blokk vel, på Ammerud.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så da kjørte de til over Furuset/Alnabru der da, når de skulle hjem, for både Furuset og Ammerud ligger jo i Groruddalen.
Og Furuset, det ligger jo ved siden av Høybråten som ligger ved siden av Lørenskog.
Så Lørenskog og de østlige delene av Groruddalen de er nesten det samme stedet da.
Jeg har ihvertfall lest det, en gang, mener jeg, i Akers Avis, eller noe, kanskje.
At Furuset/Ellingsrudåsen/Høybråten-området, i Oslo, det ‘sogner’ liksom litt til Lørenskog da.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang var jo også med Lene og Knut inn i leiligheten deres, på Ammerud, husker jeg.
Uten at det skjedde så mye der.
Det var vel en helt vanlig leilighet, sånn som jeg husker det.
Dette var kanskje etter at Knut og Lene skulle noen ærend, i Strømmen først.
Hvor de ganske ofte var, for å kjøpe noe, fikk jeg inntrykk av.
Hvis jeg satt på med Knut og Lene, så ville de ofte høre på en eller annen nærradio da.
Radio NERO, (Nedre Romerike), var det vel, som de pleide å høre på.
Og Lene og Knut, de hadde jo gått på folkehøgskole, i Drammen.
Og studert media der.
Så de, de ville da sitte og kommentere, husker jeg, alt det som programlederne sa da.
Og høre på dette, som ble sagt, med kritiske medie-bransje ører, (må man vel si), og kritisere fælt da, hva den og den programlederen sa, under nærradio-programmet da.
Så jeg lurer på om de holdt på sånn, når de satt hjemme i stua og så på TV også.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men denne kritiske holdningen, til Lene og Knut, ovenfor det nærradioprogrammet, som de hørte på.
Denne holdingen og kritikken deres, den fikk meg vel kanskje til å begynne å tenke litt selv da.
Og fikk meg kanskje til å begynne å være litt mer kritisk, til det som ble presentert, av programmer, på radio og TV da.
Jeg var ikke vant med det, at folk var så kritiske, til det som ble kringkastet i media, (husker jeg).
Ikke engang farfaren min Øivind Olsen, var halvparten så kritisk, til media, (sånn som jeg husker det, ihvertfall), som det mediefolkene Knut og Lene var da.
Så etter å ha sitti på med dem, i bilen deres, og hørt på radio Nero, en to-tre ganger kanskje.
Så fikk jeg vel kanskje også selv, etterhvert, en mer kritisk holdning, til media, vil jeg vel kanskje si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg pleide å se mye på MTV, på den her tida.
Og jeg skilte ikke på for eksempel Hip-Hop-programmer og andre programmer.
Alt var bare MTV for meg liksom.
Så det var ikke sånn, at jeg pleide å skru av MTV hvis det var en musikk-type, som jeg ikke likte der.
Nei, jeg var vant til 80-tallet, da ‘alt’ var ‘main-stream’ liksom, i nærradioene, osv. da.
Så dette med at MTV etterhvert fikk litt ‘sære’ hip-hop og heavy-programmer, osv., det var nok et 90-talls-fenomen mye, vil jeg si.
På 80-tallet, så var det vel omtrent bare mainstream-musikk, som ble spilt, til alle døgnets tider, på MTV, mener jeg.
Og noen ganger, så har det hendt, at jeg har savna den 80-tallstida, når du kunne sette på Radio 1, for eksempel, og all musikk, ville være den nyeste mainstream-sangene da.
Noen ganger, så har jeg undret meg over, hvorfor MTV ikke har vært sånn lenger.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men jeg begynte jo da også å si ‘Yo’, innmellom.
Kanskje fordi jeg hadde sett for mye på programmet ‘Yo MTV Raps’, på MTV da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Jeg husker at hu Lene da, hu gjorde et poeng av det, at jeg ofte sa ‘Yo’ da.
Og sa at det gjorde også broren hennes.
Og en gang, (eller kanskje to), så satt også broren til Lene på med oss.
Og han så nesten litt ut som Martin Gore, i Depeche Mode, vil jeg si.
Med lyshåret høy frisyre, med hårspray, (eller noe), i da.
(Hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
I lokalet ovenfor OBS Triaden, så lå det en hamburger-restaurant, husker jeg.
Dette var ikke Burger King, eller en annen kjent kjede.
Men de hadde gode hamburgere, og milk-shake, og sånne ting, som vanlige gatekjøkken/hamburgerrestauranter, kunne ha, på 70 og 80-tallet og sånn da.
Og noen ganger, så hendte det, at Knut og jeg, (og også muligens også Lene), tok matpausen vår, på den hamburgerrestauranten da.
For jeg hadde vel kanskje sagt det, til Knut og Lene da, at jeg likte burgere da.
Og da ville de seinere foreslå, at vi spiste burger, i lunsjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ellers, så var det jo ikke vanskelig, å finne seg noe god mat, på OBS Triaden heller, i lunsjpausen.
Det var jo 10.000 forskjellige varer der, minst vel, (hvis jeg skulle tippe), og også en veldig bra ferskvareavdeling da.
Hvor man kunne kjøpe grillet kylling, kyllingvinger, eller roastbiff da, (som Svein Martinsen pleide å kjøpe, til katta, ifølge Axel, ihvertfall).
Og noen ganger, så hadde de også skinkesalat der vel.
(Som jeg syntes at var godt, siden de minte om den kyllingsalaten vel, som jeg hadde pleid å kjøp, på Oluf Lorentzen, på Oslo City, det året jeg bodde på Abildsø da.
Det er mulig at OBS Triaden også hadde kyllingsalat, det husker jeg ikke helt).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var forresten også ei dame, som satt i kassa, på deltid vel, som het Hanne, (eller noe vel), og som var et år eldre enn meg vel, som også ville spise burger ved samme bord som meg en gang, i en lunsjpause, på den hamburgerrestauranten, husker jeg.
Og etter det, så var det en kar, på OBS Triaden, (en som jobba på gulvet der, muligens som en slags leder, eller noe), som sa at hu Hanne, (eller hva hu het), hu var sånn at hu dro på Danmarkstur en gang, med bare gutter vel, så hu var ikke så fin da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Hanne det var ei med lyst hår, husker jeg.
Og han som advarte mot henne, det var broren til ei som jobba i frukta, på deltid, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var to pene, unge jenter, som jobba deltid i frukta.
De jobba på lørdagene, var det vel.
Og jeg mener at jeg en gang overhørte, at butikksjef John Ellingsen, sa at han syntes det var bra, å ha to unge, pene jenter, som stelte i frukta, i helgene.
At det tok seg bra ut da.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Disse to frukt-jentene, de var et par år yngre enn meg vel.
Og det var ei blond og ei mørkhåra.
Hu lyshåra, det var søstera, til han som advarte meg, mot hu Hanne, (mener jeg å huske).
Jeg husker ikke hva hu heter.
Men jeg husker litt mer om hu mørkhåra, og hu mener jeg at heter Cathrine Løvdahl.
Og at hu studerte juss, (etterhvert ihvertfall).
Og at hu hadde en onkel, (eller noe), som var butikksjef, på Rimi Klemtesrud, (Rune Løvdahl vel, mener jeg), og som etter det igjen, ble selger, for et import-øl-firma, som jeg mener importerer det merket, som heter Newcastle Brown Ale, osv., (hvis jeg har skjønt det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han ‘advareren’, han pleide også å kjøre meg hjem, noen ganger, etter at jeg hadde flytta, til Ellingsrudåsen da, (husker jeg).
Han satt på David Bowie, ‘Ashes to Ashes’, i bilen sin en gang, mens han kjørte meg hjem husker jeg.
Mens han gjorde et poeng, av at han satt på den sangen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu lillesøstera hans, (som var ei sånn lita, pen og lyshåra fruktjente, må man vel si).
Hu skulle plutselig slutte der, husker jeg.
Og da hadde jeg jobba der, en stund.
Så jeg visste hvordan garderobeskapene der var.
Så da hu fortalte meg og en annen kar, som satt på spiserommet der vel.
At hu skulle slutte, men ikke fikk låst opp garderobeskapet sitt.
For å få med seg tingene sine.
Så hadde jeg noen ganger, chatta med henne og hu Cathrine Løvdahl, hvis de satt på spiserommet, når jeg hadde lunsjpause eller fem-minutt-pause da.
Så jeg tenkte da, at jeg måtte nesten trå til.
Så da fant jeg en brødkniv, (eller noe), i bestikkskuffen, på spiserommet, på OBS Triaden der da.
Også brukte jeg knivbladet, på den brødkniven, til å liksom bikke ut blikk-døra, (var det vel), til garderobeskapet, til hu pene frukt-jenta litt da.
Sånn at jeg kunne få fingertuppene mine, mellom blikkdøra og selve garderobeskapet da.
(Inne på dame-garderoben der, hvor jeg aldri hadde vært før, for å si det sånn).
Og når jeg fikk fingertuppene mine mellom skapdøra og skapet, så brukte jeg den ene hånda, for å bikke opp skapdøra enda mer da.
Helt til jeg fikk hele hånda, mellom skapdøra og skapet, til hu her lille, blonde frukt-dama da.
Og så bare røska jeg litt til, sånn at låsen, i døra, til garderobeskapet, ble bøyd utover da.
Sånn at skapet åpnet seg, og hu OBS Triaden-jenta kunne få tak i tinga sine da.
Mens han kollegaen min, som hadde pause samtidig, (Frank muligens), så rart på meg vel.
Men jeg hadde vel hørt det, at John Ellingsen sa det, en gang, når jeg gikk forbi kontoret der.
At han ikke hadde tid, til å skrive ordentlige attester, til alle som slutta der.
Så jeg syntes vel kanskje det, at holdningen, til han John Ellingsen, ovenfor de ansatte der, var litt dårlig da.
Så det var nok kanskje derfor, at jeg med en gang bestemte meg for det, at jeg ville hjelpe hu lyshåra fruktjenta da.
Når hu ville ha tak i tingene, i skapet sitt.
Fordi jeg hadde inntrykk av da, at butikksjef John Ellingsen, liksom ga faen da, i de medarbeidere, som skulle slutte da.
(Etter det jeg hadde overhørt, den gangen, som jeg gikk forbi kontoret der da, på vei til spiserommet vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Butikksjef John Ellingsen, (mener jeg at det var), han satt forresten inn en brus-beger-maskin, på spiserommet, husker jeg.
Og etter det, så ble det ikke lov, (mener jeg), å kjøpe brus, i butikken.
Jeg var jo en ‘coca-coliker’, så jeg ville ofte ha cola da.
Men den nye automaten, den var det ofte noe galt med da.
Og da måtte man gå inn på kontoret, for å hente selveste butikksjefen da, for at han skulle fylle på med cola-konsentrat, (eller hva det var), da.
Så hvis OBS Triaden gikk dårlig, så skjønner jeg det.
For han øverste sjefen, han måtte jo være ekspert på ‘restaurant-brusautomater’ og, (må man vel kalle den automaten).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til EFTA
Gmail – Trade war from USA?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Trade war from USA?
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mon, Feb 20, 2012 at 1:10 PM
To:
gudmundur.einarsson@efta.int
Cc:
info@nrk.no
Hi,my web-shop was featured on a Norwegian TV-program, (Tweet4Tweet), about sosial media, etc.This was after I'd removed the Facebook-button, from my web-shop, for some days.It was like they made fun of my web-shop, and refered to the 90's etc.I think must have been a trade-war from the USA, through some spies, to make fun of my web-shop, to revenge that I took away the Facebook-button.Regards,Erik Ribsskog
-
Min Bok 2 – Kapittel 55: Mer fra OBS Triaden, mm.
Min nærmeste sjef, (må man vel kalle henne), Helene, som var kassaleder, på OBS Triaden.
Hu pleide som tidligere nevnt, å kjøre meg hjem, noen ganger, etter jobben, på OBS Triaden.
Dette var da jeg bodde Ellingsrudåsen, (hvor jeg flytta til, i august 1991 vel), som ikke var så lang vei, unna Triaden.
Det var en kjøretur på fem minutter kanskje.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Jeg kom på nå, noe som hu Helene sa, at var grunnen til at hu bodde i Norge.
(En gang som hu kjørte meg hjem fra jobben).
Og det var at i Sverige, så var veiene mer oppmerka og sånn.
Mens i Norge, så var det ikke så mange streker merket opp på veiene, osv.
(Noe sånt).
Så hu mente vel at Sverige var mer regulert eller kultivert, (eller noe), enn Norge da, muligens.
Men hvorfor hu ikke likte å bo i Finland, det svarte hu vel ikke på, tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det hendte forresten noen ganger, at jeg hadde kamerater på besøk, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem, i Høybråtenveien.
Jeg husker at Magne Winnem var der en gang.
Jeg husker at jeg sa til han, at jeg ville prøve å finne en ‘fin dame nå’.
(Siden jeg ikke syntes at hu Ragnhild hadde vært så slank og smekker kanskje da).
Noe sånt.
Magne svarte ikke noe.
Men bare la det på minnet, tror jeg.
Dette var mens jeg gikk rundt i gangen der, mellom stua og rommet mitt, hos Arne og Mette og dem.
Og at Magne Winnem også gikk rundt der, og da bare babla jeg om det da.
Men han svarte ikke da.
Jeg lurer på om han var sur, på grunn av noe, med hu Ragnhild.
For det virka som at han og Willassen ble sure, da de møtte meg og hu Ragnhild da, på Burger King, den gangen.
Men hva det kom av, at dem eventuelt ble sure, det veit jeg ikke.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg mener at min tremenning Øystein Andersen, han var også på besøk, hos meg, da jeg bodde hos Arne og Mette og dem.
Og da kunne jeg ikke ta med dem inn på rommet mitt.
For der var det bare plass til en dobbeltseng.
Så de kameratene jeg hadde på besøk der, de hang i stua og sånn der da, når dem var på besøk.
Jeg lurer på om også Øystein sin kamerat, Glenn Hesler, også var på besøk der.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Mega-butikken, på Furuset-senteret, den begynte å ha åpent, helt til klokken 22, det året, som jeg bodde hos Arne og Mette og dem, husker jeg.
Og jeg pleide ofte å gå opp i kiosken, på Furuset-senteret, og kjøpe godteri osv., til å spise mens jeg så på Filmnet, om kvelden, hos Arne og Mette og dem da.
(For dem pleide å ha Filmnet-programbladet, liggende på TV-stue-bordet.
Så jeg pleide å kikke i det programbladet da, og se om det kom noen filmer, som jeg syntes så kule ut da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, så ville Mette og dem, at jeg skulle kjøpe masse iskrem og sånn, når jeg skulle i kiosken, en kveld.
Men da jeg kom tilbake, så fikk jeg kjeft.
For jeg hadde gått på den innvandrerkiosken, på Furuset-senteret, istedet for å gå på Mega.
For jeg hadde glemt at Mega hadde fått utvidede åpningstider.
For de stengte vanligvis klokka 20.
Som var da OBS Triaden også stengte.
Så jeg dreit meg ut da, (siden jeg var stressa etter jobb, kanskje), og gikk og handla på det dyreste stedet da.
Noe jeg fikk høre av Mette og dem, da jeg kom tilbake.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var med på et par ‘smilekurs’ vel, når jeg jobba, på OBS Triaden.
Og på et av de, så lærte vi, at vi skulle si ‘Velkommen igjen’, til alle kundene.
Og jeg var vel kanskje den, som sa ‘Velkommen igjen’ lengst.
For alle de andre slutta å si ‘Velkommen igjen’ da.
Men jeg hadde jo gått handel og kontor, og markedsføringslinja, så jeg syntes vel det, at jeg måtte være flink, når det gjaldt kundeservice, og sånn da.
Jeg var vant til å ikke ta ting jeg fikk høre av kundene personlig.
For på handel og kontor, så lærte vi jo det, at ‘kunden har alltid rett’, osv.
Men en gang, så gikk det litt vel langt, husker jeg.
En gubbe, i 60-åra kanskje vel.
Som virka som at han var fra landet kanskje, syntes jeg.
Han stod og skreik ‘velkommen igjen’, i kassa mi, gjentatte ganger.
Fordi en vare hadde vært feil prisa, i butikken, eller noe, da.
Så da gikk han kunden helt amok, husker jeg.
Og da var han sur på meg da, fordi jeg sa ‘velkommen igjen’, tror jeg.
Og ingen andre gjorde noe, da han gubben stod der, og skreik til meg.
Og jeg bare lot som ingenting.
Men jeg husker at Liss og/eller Fanney så rart på han kunden, eller meg, mener jeg å huske.
Men hva man liksom skal gjøre med sånne ‘forvirra’ kunder, det veit jeg ikke.
Jeg tror at det her må ha vært en bonde, (eller småbruker), eller noe sånt.
Og jeg var ikke så vant med bønder.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg begynte på Matland/OBS Triaden, så brukte vi fortsatt de gamle Matland-uniformene, husker jeg.
Det var en svart genser, som det stod ‘Matland’ på, husker jeg.
Og jeg måtte bruke min egen olabukse, til uniformen, husker jeg at hu Klara på kontoret sa, da jeg fikk jobben.
Men på den tida her, så hadde jeg bare den svarte bomullsbuksa mi, husker jeg.
For olabuksene hadde kanskje blitt borte, når jeg flytta fra Abildsø, eller noe.
Hva vet jeg.
Ellers så hadde den vel blitt farga rosa kanskje.
Av hu kusina til Øystein, nemlig Anita, som jo skulle hjelpe meg, med klesvasken, da jeg var på besøk hos Øystein og dem, på Hanaborg, i noen uker, sommeren før det her.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg måtte gå på Cubus, på Oslo City, for å kjøpe meg et par olabukser, husker jeg.
Før jeg begynte på OBS Triaden.
Og da var jeg litt stressa, husker jeg.
Så størrelsen var litt feil, tror jeg.
Så jeg gikk tilbake dit, for å få bytta buksa.
Men jeg fikk ikke bytta, siden jeg hadde på meg buksa da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og dette var også sånne billige olabukser, som ikke var så kule da, som Levis for eksempel da.
For det hadde jeg ikke råd til da.
Jeg pleide vanligvis ikke å kjøpe dyre olabukser, på den her tida.
Før jeg flytta til Oslo, så var jeg fornøyd, med å kjøpe olabukser fra Hennes og Mauritz, husker jeg.
Men gensere og sånn, de pleide jeg noen ganger å kjøpe dyre da.
Siden jeg hadde gått på markedsføring og sånn, så tenkte jeg vel det, at jeg burde prøve å se litt kul ut kanskje.
Men når det gjaldt olabukser, så så jeg ikke helt poenget, med å kjøpe de dyreste buksene.
Så når det gjaldt kjøp av olabukser, så tenkte jeg mer økonomisk da, enn når jeg kjøpte for eksempel gensere da.
Ihvertfall mens jeg fortsatt var tenåring, så hendte det at jeg kjøpte dyre merke-gensere, (enten Levis eller Ball), for eksempel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da Matland ble til OBS, så fikk vi nye uniformer da.
Det var blå bukser vel, og hvite skjorter.
Og blå blazere.
Og også slips.
Så Arne Thomassen, han måtte lære meg å knyte slipsknute, husker jeg.
Det kunne jeg ikke fra før.
Når jeg gikk med det Carlsberg-slipset, som jeg hadde fått av Magne Winnem, på byen, de første månedene, som jeg bodde i Oslo.
Så brukte jeg bare den samme slipsknuten, (en Magne Winnem hadde laget vel), hele tida.
Så det Carlsberg-slipset, det var ikke nytt, da jeg fikk det av Winnem da.
Han hadde nok antagelig brukt det selv og.
Det er mulig.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kassaleder Helene, hu ‘steila’, når hu så de sløyfene, som damene skulle bruke, til den nye uniformen, husker jeg.
Så det ble sånn, at dem fikk noen mindre sløyfer, tror jeg.
Eller så ble det sånn, at damene ikke brukte noe slips/sløyfe.
Ihvertfall så ville de ikke gå med de store, ‘jålete’ sløyfene, som de fikk beskjed om, fra Butikksjef John Ellingsen, osv., å gå med, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker også at to damer, (to husmødre, i 20/30-åra kanskje), som handla i kassa mi, like etter at butikken skifta navn, til OBS Triaden, og vi fikk de nye uniformene.
De sa til meg i kassa, en gang.
At vi liksom lyste opp mer, vi Matland/OBS Triaden-ansatte, med de nye uniformene da.
Mens de smilte og var hyggelig liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men den blå OBS Triaden-blazeren da.
Den var vel strikka muligens, tror jeg.
Og på for eksempel lørdager, på Matland/OBS Triaden der.
Så var det kjempemange kunder.
Og man måtte liksom prøve å være rask i kassa da.
Jeg var jo vant til å være en av de beste, i klassen min, på skolen.
Så jeg var nok ganske konkurranse-orientert da.
Så jeg prøvde jo liksom å være den som hadde mest penger i kassa, den og den arbeidsdagen da.
Og den som hadde minst diff., i kassa.
Så jeg stressa kanskje litt vel mye, da jeg jobba på OBS Triaden der.
Det er mulig.
Ihvertfall så ble det sånn, at mange av oss gutta, på gulvet og i kassa.
Vi brukte sjelden den blå blazeren.
Så jeg pleide etterhvert å sitte i kassa der, i en hvit skjorte, (som var kortarma vel), og med slips da.
Og etterhvert så klagde Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame der).
På at skjortene til meg, (og muligens en som het Glenn, som jobba på gølvet der), etterhvert begynte å bli grå, istedet for å være hvite da.
Og det var nok fordi, at jeg ikke var så flink, til å vaske klær.
Så jeg vaska nok hvite skjorter og fargede klær, som olabukser og sånn, samtidig da.
Så da ble kanskje ikke de hvite skjortene mine så ‘Blenda-hvite’, akkurat da.
Det er mulig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
En gang, så var jeg inne hos hu nabodama, til Mette Holter, husker jeg.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen, til Mette Holter, høsten 1990 da).
Og dattera hennes, hu var vel egentlig ikke så mange år, yngre enn meg.
Jeg tenkte fortsatt på meg selv som en ungdom da.
Jeg hadde jo såvidt fylt 20 år.
Mens hu dattera var kanskje 16 år, (eller noe), da.
Så sånn var det.
Og da, når jeg var inne hos nabodama den gangen, (i et eller annet ærend da).
Så satt hu dattera hennes, (som het Bea muligens, lurer jeg på ihvertfall).
Hu satt bare ved et bord, sammen med fire andre ungdommer, (tror jeg at det var).
Og dem sa vel ikke ‘hei’, eller noe, heller, tror jeg.
Så jeg kan ikke si at jeg ble så kjent med de tenåringsbarna, til naboen der, på Furuset.
Selv om jeg bodde der et år cirka vel.
Det var vel heller sånn at de nabo-ungdommene var sure på meg, tror jeg.
For hverken hu Bea, eller vennene hennes, sa ‘hei’ til meg, når jeg dukka opp, i leiligheten hos dem en gang da.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Selv om jeg liksom så meg rundt der da, og var litt nysgjerrig vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En gang, så sa Liss og/eller Fanney, (eller om det var ei annen dame), på OBS Triaden til meg.
At noen esker, med Extra-tyggegummi, hadde gått ut på dato.
Så jeg kunne få de eskene med meg hjem da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så dette var vel 3-4-5 esker, med tyggis, tror jeg.
Blå og gul Extra-tyggegummi vel.
Og det var 20 pakker tyggegummi, i hver eske, tror jeg.
Så dette var vel rundt hundre pakker, med tyggegummi, tror jeg.
Og hver pakke kostet kanskje fem kroner da, i butikken.
Så jeg fikk tyggigummi for kanskje fire-fem hundre kroner da, (eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter å ha jobbet som butikksjef, i Rimi, så vet jeg jo det, at varer som går ut på dato.
De skal ikke folka som jobber i butikken, ta med hjem.
For da blir matkjeden redd for, at folk bare vil spekulere, i å la varer gå ut på dato.
Sånn at man får lov til å ta med seg masse mat med hjem da.
Så dette med at jeg fikk all den Extra-tyggegummien, av hu Kassaleder Liss, (var det vel).
Det var nok et brudd på diverse regler da.
Så når jeg tenker tilbake nå, og lurer på hva det her kan ha vært.
Så lurer jeg på om det kan ha vært et slag subtilt hint, fra noen ‘Kvinner er fra Venus’-damer, som liksom mobbet meg da, fordi jeg at kanskje hadde litt dårlig røyke-ånde da.
Det er mulig.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så det her var vel litt slemt, må jeg si.
Hvis en medarbeider har dårlig ånde, eller noe, så burde vel dette blitt tatt opp, i en medarbeider-samtale, eller noe, mener jeg.
Man kan ikke holde på å tulle sånn, mener jeg.
Så det her reagerer jeg litt på, når jeg tenker tilbake på tiden, på OBS Triaden da.
Selv om jeg bare syntes at det var kult, på den her tiden, at jeg fikk gratis tyggis.
Men nå lurer jeg på om det her kan ha vært noe slags subtil ‘mobbings’ da.
Hvem vet.
Så sånn var nok muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og det tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 54: Og enda mer fra det andre året som jeg bodde i Oslo
Jeg har vel kanskje skrevet om at Arne og Mette også hadde en annen familievenn, som ble kalt ‘Veske-Bjørn’, som solgte vesker og bijouteri, (som han kalte det), husker jeg.
Han pleide noen ganger å klage på problemer med kona, osv., husker jeg.
Jeg visste ikke hva bijouteri var, husker jeg.
Og da fikk jeg det forklart da, husker jeg.
Når jeg spurte han Veske-Bjørn da, om hva det var.
(Og bijouteri, det var sånne kjeder og armbånd og sånn, tror jeg.
Noe sånt).
Mens jeg egentlig satt og så på TV der da, i den største sofaen, i stua til Arne og Mette da.
Arne og Mette pleide ofte å sitte i den minste sofagruppen da.
Men de var mye på travbanen og bingo.
Så det var ofte sånn at jeg hadde fjernkontrollen, og satt/lå, på den beste plassen, i ‘TV-sofaen’ da.
Ihvertfall de første månedene, som jeg bodde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan forklare litt, om hvordan leiligheten, til Arne og Mette så ut.
Den var nesten dominert, av Mette Holter sine nesten utallige elefantfigurer, av forskjellige størrelser og materialer da.
De var ikke kjempestore, noen av disse elefantfigurene.
Men de var som noe nips da, må man vel nesten si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Arne Thomassen hadde et staselig, (må man vel nesten si), skrivebord, som stod midt mellom TV-stue-delen og spisestue-delen, av leiligheten, til Arne og Mette da.
På det skrivebordet, så var det alltid perfekt orden, (vil jeg si).
Og det var sånn, at jeg omtrent ikke turte å sette meg ned, ved det skrivebordet hans da.
Det stod også en del bilder i rammer og sånn, (og også en ganske stor elefantfigur, tror jeg), oppå det skrivebordet, til Arne Thomassen da.
Men jeg husker ikke helt hva alt tingene som stod på skrivebordet var igjen.
Men jeg tror at han ihvertfall hadde et målfoto, fra da hans tidligere travhest, Nibs Star, fikk andreplass, i et travløp, på Jarlsberg Travbane en gang, på begynnelsen av 80-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På veggene, så hadde de en hel samling malerier, (må man vel si), av en norsk kunstner.
Jeg husker ikke navnet, på kunstneren.
Men stilen var kanskje litt lignende av karikatur-tegninger, eller noe.
Uten at jeg har så mye peiling på kunst, at jeg klarer å forklare det ordentlig.
Men jeg lurer på om et av de maleriene, (som hang tett i tett, i stua til Arne og Mette der da), hadde noe motiv fra puben Lorry, i Hegdehaugsveien, i Oslo, hvis jeg ikke husker helt feil.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Axel hadde også en katt forresten.
(I tillegg til at han seinere fikk en hund ved navn Trixie da).
Og den katta, den var litt daff og kjedelig, syntes jeg, som var vant til å ha flere katter selv, fra oppveksten min, da jeg bodde alene, på Bergeråsen.
Axel sin katt, den var nesten helt svart vel.
Og den hadde kanskje et lite hvitfarget felt, ved snuta.
(Men det tørr jeg ikke si helt sikkert).
Men den hadde ihvertfall ikke så mye hvit-farget pels, som min katt, fra Mellomhagen, på Østre Halsen, nemlig Pusi, hadde hatt, (forresten).
Axel sin katt var en kastrert hannkatt, (mener jeg å huske, ihvertfall).
Jeg har jo hatt en del katter, så jeg vil si at den katten til Axel, den var nok fullvoksen, da jeg flytta inn hos dem.
Så den var kanskje 2-3-4-5 år gammel, eller noe sånt.
Hvis jeg skulle tippe da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Leiligheten til Arne og Mette, den lå vel i tredje etasje, (mener jeg at det var), i en sånn terrasseblokk, i Høybråtenveien da.
Og etter at jeg hadde leid et rom av Arne og Mette og dem der, i noen måneder.
(Var det vel).
Så fikk den katta deres seg plutselig en ny uvane, husker jeg.
Den begynte visst plutselig å hoppe ned fra terrassen, (som den pleide å være på, for å gjøre fra seg og sånn vel).
Og så måtte jeg gå rundt hele den lange rekka av terrasseblokker da, husker jeg.
I Høybråtenveien der da.
For å hente den katta da.
Nesten hver dag, i noen uker ihvertfall, husker jeg.
Siden jeg var vant til å ha katter da, som guttunge, så syntes jeg at det var greit å hente den katta til Axel da, (husker jeg), når den hadde hoppa ned fra terrassen.
(Noe den gjorde nesten hver dag vel, i perioder.
Mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en gang, når jeg henta katta til Axel.
Så stod det en pakistansk, (var det vel), tenåringsgutt, og hang vel, i Høybråtenveien der da, når jeg gikk forbi.
Og da lo han av meg da, siden jeg gikk der med katta til Axel da.
Så Furuset/Høybråtenveien, det var et tøft sted da, (må man vel si).
Sånn som hu Lene fra Abildsø, hadde advart meg om, noen måneder før jeg flytta dit da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Nabodama til Arne og Mette.
(Hu som måtte låne vaskemaskinen til Mette, den første tida, som jeg leide et rom, hos Arne og Mette der).
Hu hadde også en sønn, (mener jeg å huske).
Og det var vel en sønn, som ikke bodde hos henne, hele tida, (tror jeg ihvertfall).
Og en gang, så maste han sønnen, (som jeg ikke kjente ordentlig da), om å få låne dressen min, for han skulle i bryllup, eller noe sånn, da.
Men det gadd jeg ikke, husker jeg.
(Å låne bort dressen min da).
For den dressen, det var jo ‘party’-dressen min liksom.
Som jeg gjennom tidenes løp, (eller et drøyt år vel, for å være mer nøyaktig), nok hadde sølt tilsammen litervis med øl på, etter kanskje mellom 50 og 100 pub-til-pub runder eller disco-besøk, i Oslo Sentrum da.
(Etter at jeg begynte å studere i Oslo, høsten 1989).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Han sønnen til nabodama, han var også kraftigere enn meg.
Så jeg tror ikke at dressen min hadde passa heller.
Dessuten så kjente jeg han ikke så bra.
Og jeg syntes vel også at noe måtte være galt kanskje, siden han, (som var 18-20 år vel), ikke hadde sin egen dress da.
Og dette var noe han spurte meg om, da jeg møtte han en gang, i trappeoppgangen, i Høybråtenveien 25D der da.
Så det ble som noe som ikke var helt ordentlig, for meg, syntes jeg.
Dessuten, så tror jeg det, at dressbuksa mi, nok må ha vært litt slitt.
(Kanskje det var hull i lommene, eller noe).
Siden jeg pleide å gå i den svarte bomullsbuksa mi, til den dressjakka, etterhvert da.
Så den dressen min, den var nok ikke i så god stand da.
Og dessuten, så tror jeg at den dressen nok var litt for liten, til han ganske kraftige sønnen til nabokona da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da husker jeg det, (hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall), at da ble Arne Thomassen rimelig irritert på meg.
For da måtte istedet Arne Thomassen, låne bort en dress, til han nabogutten da.
Men Arne Thomassen, han kjente nok han nabogutten, bedre enn meg, ihvertfall.
Og Arne Thomassen var også en god del kraftigere enn meg.
Og Arne Thomassen, (som liksom var forretningsmann da), han hadde nok fler hele dresser enn meg og, (hvis jeg skulle tippe ihvertfall).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Svein Martinsen, (som hadde tipsa meg om det, en gang, da han var på besøk hos Arne og Mette, om at det var ledig jobb, på OBS Triaden), han hadde visst to tenåringsdøtre, dreiv Axel og Mette, og prata om, husker jeg.
Disse tenåringsdøtrene, de var aldri med, når Svein Martinsen og kona, besøkte Arne og Mette da.
(Selv om jeg lurer på det, (husker jeg), om det kunne ha vært de to unge damene, som jeg så, og som oppførte seg litt rart vel, (de stod liksom bare og så litt rart på meg, en stund, uten å handle noe vel), ved kassa mi, på OBS Triaden der, en gang.
Men det tørr jeg ikke å si sikkert).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men jeg husker at Axel gjorde litt narr av hu ene dattera til Svein Martinsen da.
(Ei jeg vel aldri møtte, forresten).
Axel gjorde narr av navnet hennes da, som var Siv Angelica, eller noe, (hvis jeg husker riktig).
For hu skulle liksom være så fin på det, eller noe, sånt da.
Sånn at hu måtte ha et såpass spesielt navn, som Angelica var da, på begynnelsen av 90-tallet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
90-tallet var jo såvidt begynt.
(Det var jo høsten 1990, at jeg flyttet inn, hos Arne og Mette og dem).
Men Axel, som var veldig ovenpå, (må jeg vel si), til å være 11-12 år.
Han hata allerede 80-tallet, husker jeg.
Og hver gang det var noe 80-talls-musikk, på MTV, (for eksempel).
Så sa Axel, ’80-talls’ da, med omtrent det samme, negative tonefallet, (må man vel kalle det), som når han nevnte navnet til hu Siv Angelica da.
(Hvis jeg tolka det her riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vicky og de hadde også med en katt, (forresten), på et besøk, fra Trondheim, en gang, (husker jeg).
(Jeg lurer på om dette var våren 1991, eventuelt.
Den gangen som hu dattera til Vicky var med vel.
Sånn som jeg husker det).
Denne katten var en kattunge da.
Og jeg hadde like før, (var det vel), hatt såpass hell da, med å få den hunden til Axel og dem, (nemlig Trixie), til å oppføre seg bedre/bli mer dressert da.
Og jeg hadde jo hatt fire katter selv, under oppveksten min, på Bergeråsen.
Så jeg begynte å leike med den kattungen til Vicky og dem og da.
Som gikk rundt i stua, til Arne og Mette der.
For å se om jeg klarte å få den til å bli ‘snill’/rolig/mer ‘husdyr-aktig’ også.
Men det klarte jeg absolutt ikke, husker jeg.
For den kattungen, den begynte jo bare å frese fælt, husker jeg.
(Mens jeg prøvde å klappe den, og leke med den, og sånn da).
Så hva som gikk av den, det veit jeg ikke.
Jeg trodde at jeg var flink med katter, etter å ha hatt mange katter selv, på 70 og 80-tallet.
Men dette gjaldt tydeligvis ikke katter fra Trondheim da, fant jeg ut.
Så sånn var nok antagelig det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var ikke bare et kult julebord, (med masse gratis drinker og sigaretter, osv.), som OBS Triaden hadde, jula 1990.
Neida, like før jul, i 1990 da, så fikk jeg også et slags trau, (eller hva det heter igjen), fylt med en hel edamer-ost, og vel også sylte-pålegg, og masse annen tradisjonell julemat, fra OBS Triaden da.
Så dette var kanskje matvarer for to-tre hundre kroner, kanskje.
Men jeg bodde jo hos Arne og Mette og dem da.
Og jeg hadde vel ikke egentlig noen egen hylle, i kjøleskapet deres, (eller noe sånt).
Så jeg måtte jo nesten si det da, til Arne og Mette, (som satt foran TV-en, den kvelden, som jeg kom hjem, med den her julegaven, fra OBS Triaden da).
At de kunne få det meste av den maten da.
(Kanskje etter at jeg hadde tatt julemarsipanen selv.
Hvis det var noe sånt der da.
Siden jeg var så glad i marsipan og annet godteri da).
Men jeg ble vel litt skuffet kanskje, siden jeg liksom måtte gi bort all den her maten da.
(For jeg kunne jo ikke hatt den på rommet mitt, for eksempel.
Siden jeg ikke hadde kjøleskap der).
Og jeg kunne umulig klart å passe på all den maten, i kjøleskapet, til Arne og Mette, (tror jeg).
For det første siden jeg ikke hadde noen egen hylle, eller noe sånt, der da.
Men etter at jeg ga bort den maten, til Arne og Mette da, så husker jeg at jeg sa noe sånt som at, ‘men da’, (et eller annet).
At da måtte jeg få lov til ditt eller datt da.
Men da ble Mette sur, husker jeg.
For hvis det var noen betingelser, da ville de ikke ha den maten da.
Så jeg måtte ta tilbake det da, og si det sånn, at det var greit, at de fikk all den julematen min, uten betingelser, da.
(Så sånn var det).
For hvis ikke, så ble Mette og Arne sure, og Mette begynte vel å klage, og Arne begynte vel å brumme, (eller hva man skal kalle det), mener jeg å huske.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer, som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 51: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo
I romjula 1990, (var det vel), så dro Arne, Mette og Axel, på biltur, opp for å besøke mora til Arne Thomassen, oppe i Nord-Norge.
(Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette ble noen ensomme dager for meg, husker jeg, som da var vant til å ha folk rundt meg.
Jeg dro ikke ut på nyttårsaften, (husker jeg), kanskje fordi jeg hadde jobba mye, på OBS Triaden, som nettopp hadde skifta navn, fra Matland, og som hadde veldig mange kunder, i desember 1990, og jeg ble bedt om å jobbe mye overtid, så jeg jobba vel cirka 200 timer kanskje, i desember 1990, (hvis jeg husker det riktig).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg såvidt klarte å få tatt på meg jappe/’party’-dressen min, for å se, om det var noe liv, på Furuset der, ved midnatt, på nyttårsaften.
Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg pleid, på 80-tallet, å se på rakettene, på nyttårsaften.
(Og dessuten skyte opp min del av raketter da).
Men jeg syntes ikke at det var så mange nyttårsraketter, (som jeg kunne se ihvertfall), i Groruddalen.
(Selv om det var en god del da).
Og en av naboene, (som bodde like ved der Obi og Orji bodde vel), sa ‘godt nyttår’ til meg, da jeg gikk en runde rundt, for å se på raketter osv. der, (husker jeg).
Men Høybråten/Furuset var ikke akkurat noe særlig ‘fest-sted’, syntes jeg.
Så dette var en veldig kjedelig nyttårsaften, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var vel mens Mette, Arne og Axel, var i Nord-Norge, at jeg kjeda meg så mye, at jeg ringte til hu Ragnhild fra Stovner, igjen.
Hu sa det var greit, at jeg kom på besøk.
Men dette var ikke noe hyggelig besøk, sånn som jeg husker det.
Hu Ragnhild fra Stovner, hu hadde siden sist, fått seg en leieboer, som hadde cerebral parese, (heter det vel).
Så han hadde sånne spasmer, (heter det vel), når han gikk rundt i stua der da.
Og han og Ragnhild, de gikk også bra sammen, og liksom lo litt av meg da, (som var litt nedfor og overarbeidet vel).
Så jeg følte meg litt fryst ut og da.
Så dette var den siste gangen, som jeg dro for å besøke hu Ragnhild fra Stovner, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så etter det, så har jeg aldri sett hu Ragnhild fra Stovner igjen, for å si det sånn.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Matland/OBS Triaden, det var vel en av de største og beste matbutikkene, i Norge, på den tiden som jeg begynte å jobbe der.
(Må man vel si).
Jeg mener å huske å ha sett en sånn liste, over omsetningen, for de største supermarkedene i Norge, i et bransjeblad, som lå på spiserommet, (mener jeg), på OBS Triaden der, (en gang).
Og da mener jeg å huske det, at OBS Triaden, var blant de 10-20 matbutikkene, med størst omsetning, i Norge, et av de første årene, på 90-tallet.
(Såvidt slått av Maxi på Skårer vel.
Som lå noen få hundre meter i retning av Lørenskog, fra der Triaden lå da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg satt jo i kassa der, siden det var den jobben som var ledig, når jeg søkte om jobb der.
Og siden jeg hadde sitti mest i kassa, da jeg jobba på CC Storkjøp, ved siden av skolen, det året jeg var russ, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Det var vel cirka 15-20 kasser der, på Matland/OBS Triaden, da jeg begynte å jobbe der.
Matland hadde vært en rimelig kjent butikk.
Som ble åpnet under jappetida vel.
Gulvet var visst av marmor.
Og seinere, da jeg jobba i Rimi vel, så ble jeg mobba, av noen fra en annen Rimi vel, siden marmorgulvet hadde en tendens til å sprekke, når man kjørte med jekketralle over det.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det var vel cirka 10-12 personer, som jobba heltid, i kassa der, på OBS Triaden.
De jeg jobba på skift med.
Det var Elin og Brit, som var to mørkhårede søstre, fra Trøndelag, og som begge var rundt 20 år gamle vel.
(Elin var vel et år eller to eldre enn Brit vel).
Også var det Knut Hauge, fra Vestlandet, (som jeg nevnte i det forrige kapittelet av Min Bok 2), og hans samboer, Lene, som var fra Rælingen.
Dette paret hadde også bodd i Drammen faktisk, et år eller to tidligere.
De hadde studert media, (var det vel), på Danvik Folkehøgskole, (tror jeg at den skolen heter), en skole som ligger ikke så langt unna Drammenshallen vel, (hvis jeg husker det riktig).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Matland/OBS Triaden og Maxi Skårer, (og vel også et supermarked på Metro-senteret, som lå mellom Triaden og Maxi Skårer), disse supermarkedene, (på Lørenskog da), det var forresten de samme butikkene, som hu Førstedama, på CC Storkjøp, som bodde på Bergeråsen, og som kjørte så sakte på Drammensveien, (som jeg har skrevet om i Min Bok), dro på en slags studietur til, og skrøyt fælt av da, en gang jeg jobba på samme skift som henne, på CC Storkjøp, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En historie, fra Matland sin storhetstid, (på slutten av 80-tallet vel), den gikk forresten ut på det, at dem hadde et kjempebra tilbud, på klementiner.
Og da hadde dem vært utradisjonelle.
Også hadde dem visst bare helt klementinene ut på gulvet.
For de hadde sikkert villet ha en veldig stor eksponering da, for da selger man også mer frukt, (har jeg lært seinere).
Men dette var en litt ‘cowboy-aktig’ måte, å selge mat på da.
(Selv om det er skall på klementinene da).
For da jeg jobba som butikksjef i Rimi, så lærte jeg det, at det ikke var lov, å selge mat, som bare stod plassert rett på gulvet.
Det måtte være en disk, (eller i det minste noen tomkasser), under varer som for eksempel potetsekker, osv.
I tilfelle noen sølte på gulvet.
Og i tilfelle dette var kjemikalier, eller noe.
Da kunne disse kjemikaliene, (eller hva det nå kunne være), forurense matvarene da.
Så det var ikke lov da, å selge mat som bare stod plassert på gulvet, (i butikken), lærte jeg, da jeg jobba som leder i Rimi.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg tror forresten også at han Kenneth, (som var i slutten av tenårene vel), fra Høybråten, (som seinere fikk sparken, på grunn av underslag), også jobba på samme skift, som Elin, Brit, Knut Hauge, Lene og meg, (hvis jeg husker det riktig).
Han Kenneth, han begynte plutselig å prate om, at han pleide å gå mye på bingo, osv.
Og han fikk sparken etterhvert.
(Hørte jeg vel av Lene og Knut Hauge).
Fordi han hadde putta for lite penger, oppi oppgjørsposene.
Han hadde sagt at han skrev feil, på oppgjørslappen.
Også hadde han bedt om ny lapp.
Også hadde han skrevet forskjellig da, på den lappen som banken fikk, og den lappen som butikken fikk.
Så det tok vel noen uker da, før OBS Triaden merka det, at han Kenneth tulla med underslag da.
Så Kenneth fikk dratt mye på bingo, i noen uker, (var det vel), før han fikk sparken da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var rimelig kjipt for meg, forresten, når han Kenneth fikk sparken.
For siden at de andre folka, på skiftet vårt.
(Nemlig Brit og Elin, og Knut Hauge og Lene).
Siden de liksom var som to ‘radar-par’.
Så ble det sånn, at det hendte, at Kenneth og jeg, hadde spisepause samtidig, osv.
Så for de folka som jobba på gulvet og i ferskvaren, osv., på Matland/OBS Triaden.
Så virka det kanskje sånn, som at Kenneth og jeg, var kamerater, og kjente hverandre, fra før vi begynte å jobbe der.
Siden vi begge begynte å jobbe der, på cirka den samme tida.
Og siden vi begge jobba på samme skift, og pleide å ha sitte å preike sammen der, i matpausene osv. da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Kassasjefene på OBS Triaden, det var ei finsk dame, ved navn Helene, som snakka svensk da.
Hu hendte det ganske ofte at jeg satt på med hjem, etter jobben, etterhvert, når jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, (husker jeg).
Ei annen av kassalederne, det var ei dame i begynnelsen av 40-åra vel, fra Romerike vel.
Og hu sleit litt med, at hu hadde mista sønnen sin, skjønte jeg, fra hva jeg hørte der, ihvertfall.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei tredje kassaleder, (som vel muligens begynte der, etter at hu i 30/40-åra slutta), det var Carmen, som var fra Korea eller Thailand, (eller noe), tror jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg hadde jobba på OBS Triaden, i et drøyt års tid vel.
Så skjedde det, at Carmen og Helene, de begynte begge å jobbe, for sin tidligere sjef Paulsen, på Rema, på Furuset Senter.
Men der ble ble de litt degraderte da forresten, (husker jeg), for der måtte de sitte i kassa selv, istedet for å være kassaledere da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei fjerde kassaleder, det var ei som het Liss.
Hu jobba bare som kassaleder, på deltid vel.
Og hu pleide noen ganger å ta samme buss som meg, hjem fra jobb, husker jeg.
Liss bodde på Karihaugen, i noen høyblokker der, mener jeg.
Og Karihaugen lå et par stoppesteder, før mitt stopp, som var Furuset da.
Og et stopp før mitt nye stopp, etter at jeg flytta til Ungbo, på Ellingsrudåsen, (hvis jeg husker det riktig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var stadig noen som fant på et eller annet ‘krumspring’, når det gjaldt fester eller sammenkomster, når jeg jobba på OBS Triaden der, husker jeg.
Jeg husker at jeg ble invitert, til hu finske Helene, sin 30-års dag, som hu hadde i et leid lokale, på Grorud vel.
(Ved T-banen på Grorud der, (et eller annet sted), mener jeg at det var).
Selskapslekene der, de var litt drøye vel.
Man skulle gå med en kinakål, (eller noe), mellom beina, i en slags stafett vel.
(Noe sånt).
Og jeg mener at Liss og Fanney, (fra Island, som jobba deltid, i kassa, på OBS Triaden, og som seinere ble min nabo, og bodde i samme oppgang som meg, da jeg bodde på Ungbo, i Skansen Terrasse 23, og som også kjente min lagfører, i Geværkompaniet, nemlig Marvin Bricen, fant jeg ut seinere, da jeg avtjente førstegangstjenesten da).
Liss og Fanney, de gjorde et poeng av, (mener jeg å huske), at jeg hadde vært for ivrig, når jeg skulle gi kinakålen videre, til hu eldste kassalederen der, for den måtte jeg plassere mellom beina på henne da, (var det vel).
(Noe sånt).
Så de lo av meg da, siden jeg var dum i fylla da, (hvis jeg husker det riktig).
Helene var forresten sammen med en Matland/OBS Triaden-kunde, som hu hadde blitt kjent med, mens hu satt i kassa selv, (husker jeg, at hu fortalte en gang).
Jeg chatta såvidt litt med han, (på den festen til hu Helene vel), og han var fra Abildsø, (mener jeg å huske), hvor jeg jo selv hadde bodd, det første året, som jeg bodde i Oslo.
Jeg tulla litt med Helene, da jeg hørte om det her forholdet, forresten.
Og spurte henne om hu fikk lov til å sitte i kassa, av han typen sin da.
(I tilfelle hu ville møtt en ny ‘kavaler’ da).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Det ble forresten ganske skandale, på Helene sin 30-årsdag, oppe på Grorud der, husker jeg.
Mora hennes, hu var jo den gamle hora, (mener jeg at det ble sagt noe lignende av, ihvertfall).
Og hu dansa jo sånn veldig våget, ute på dansegulvet der da, (husker jeg), mens hu løfta skjørtet sitt veldig høyt da, kjempelenge, sånn at alle kunne glane, så mye de ville, på trusa hennes da.
Og da husker jeg at Knut Hauge og Lene, de syntes synd på hu Helene da, som fikk ødelagt 30-års dagen sin, av hu fæle mora si da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge og Lene de fant en gang ut, vinteren 1990/91 vel, at vi folka på OBS Triaden, vi skulle dra på slalomtur da.
Jeg var jo fra et sted med slalombakke, (nemlig Berger).
Men jeg hadde jo aldri stått på slalom før.
For jeg hadde ikke slalomski, og jeg hadde ikke noe interesse for å stå på slalom heller liksom.
Jeg hadde nok med å spille fotball, for Berger IL, og å kjempe mot mine ‘demoner’, altså problemene jeg hadde, med å være nedfor, osv., siden faren min lot meg bo alene, fra jeg var ni år da.
Så selv om søstera mi og Christell, (og vel også Jan og Viggo Snoghøy), alle stod på slalom vel.
Så hadde ikke jeg selv engang prøvd å stå på slalom.
Så her kan man se det, at Pia og jeg, (for eksempel), ikke var i den samme familien da.
Jeg var på en måte min egen familie da.
Og faren min, Haldis, Pia, Christell, Jan og Viggo, de var egentlig en annen familie da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg pleide å være litt trøtt, om morgenene, på den her tida.
Så Knut Hauge var redd for at jeg skulle forsove meg, husker jeg.
Så vi hadde avtalt det, at han skulle ringe og vekke meg da, den her ‘slalom-søndagen’.
(For jeg hadde egentlig ikke så lyst til å være med da.
Så jeg prøvde nok å ro meg litt unna da.
Men Knut Hauge og Lene, de begynte nok da å si sånne ting, som at jeg kunne leie slalomski, og at de kunne ringe og vekke meg da, når jeg fant på unnskyldninger, for å slippe å være med da).
Så når Knut Hauge ringte meg, en søndag morgen/formiddag, hos Arne og Mette.
Så sa han til meg, da jeg svarte telefonen, at ‘hvis du ikke står opp nå, så dreper jeg deg’.
Så den var rimelig drøy, husker jeg, at jeg syntes.
Jeg prøvde å spørre Knut Hauge, på bussen, (som han og Lene hadde leid vel), opp til Norefjell, (eller om det var Hemsedal), om hva han hadde ment med denne ‘draps-snakkinga’.
Men da sa han ikke noe mer i detalj om hva han hadde ment med det her da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg måtte leie slalomski, oppe på Hemsedal/Norefjell der, husker jeg.
Og jeg hadde heller ikke lue.
Så jeg kjøpte meg et pannebånd der , til å ha over ørene, husker jeg.
(Etter å ha fått råd om det vel).
Jeg tok en skiheis opp, sammen med Knut Hauge der, husker jeg.
Men oppå toppen der, (var det vel), så tok det så ikke lang tid, før jeg falt.
På en vond måte, på ei glatt slette der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg klarte såvidt å komme meg ned de letteste løypene der.
Etter mye knall og fall da.
Det var nesten at jeg bomma, og havna ut en svart-merket, (var det vel), løype der og.
Men jeg så faren da, for å være ærlig.
For den løypa var skikkelig bratt, for å si det sånn.
(Og det stod skilt/kart, med ganske bra merking, av de forskjellige løypene der da).
Så jeg vet ikke om jeg hadde overlevd å kjøre ned den løypa.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg brukte flere timer, på å komme meg helskinnet, ned det fjellet der da.
Knut Hauge hadde liksom ikke stått så mye på slalom før heller.
Men han hadde kanskje stått mer på langrenn-ski, enn meg.
Det er mulig.
Men de siste hundre meterne, av løypa, der stod jeg ganske bra faktisk, husker jeg.
Jeg kjørte slalom, ikke mellom noen porter, men mellom flere andre slalomkjørere, som kjørte nedover den siste bakken der, samtidig med meg, husker jeg.
Også klarte jeg å skrense, helt til slutt, nederst i bakken, sånn at jeg fikk snø i håret, husker jeg.
Og akkurat da jeg klarte å stoppe, (like før jeg kjørte ut av løype-området der), så stod hu Beate der, husker jeg, (som jeg hadde klint med, på julebordet da).
‘Nå så du kul ut’, husker jeg at hu sa til meg, når jeg hadde masse snø i håret da.
(Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu sa det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Knut Hauge prøvde å få meg med, på å kjøre ned den lange slalomløypa, enda en gang.
Men jeg orka ikke.
Jeg hadde vært gjennom nok knall og fall og spenning, etter en sånn gjennomføring, husker jeg at jeg syntes.
Jeg bare ble i kafeteriaen der, og så litt dum ut vel, i noen timer, til vi skulle dra tilbake, til Oslo/Romerike igjen da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var som sagt ikke vant, til å stå på slalom.
Og jeg hadde bare hatt på meg en olabukse, (og jeg hadde vel også på meg den rød-lilla høst/allværs-jakka, som jeg hadde kjøpt, på Oslo City, etter at jeg hadde jobba, på Forsvarets Overkommando der, den gangen), uten noen lange underbukser, under.
(For jeg pleide aldri å bruke lange underbukser, (siden jeg syntes det klødde fælt, å gå med stil-longs, osv., som jeg har skrevet om, i Min Bok)).
Så det som skjedde, det var vel det, at jeg hadde detti mye, når jeg stod ned, de par kilometerne, (var det kanskje), med forskjellige slalombakker da.
Så olabuksa mi, den var rimelig våt da, (hvis jeg husker det riktig).
Så da vi kom på bussen igjen, så babla hu Fanney, fra Island, (men som snakka norsk da), om at jeg burde ta på meg en tørr bukse.
Jeg hadde jo aldri stått på slalom før, så jeg var kanskje litt usikker da, på den her slalomturen.
Han Knut Hauge hadde jo vekket meg, ved å si at han skulle drepe meg også.
Så jeg sa at det var greit da, da hu Fanney, ville låne meg et par hvite stretch-bukser, (var det vel), som hu hadde da.
Og jeg var så tynn, (husker jeg), at de buksene, (som nok satt stramt på hu Fanney, som ikke var kjent for å være tjukk, men heller var kjent for å være ganske deilig vel), de satt slakt på meg, for å si det sånn.
Så jeg husker at jeg overhørte det, at hu Fanney, sa til hu Liss, (var det vel), at de buksene satt stramt på henne selv da, (var det vel).
Så jeg var nok en veldig tynn ung mann, på den her tiden, før jeg havna i infanteriet, under førstegangstjenesten da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da, så sa jeg til hu Fanney, (når vi begynte å nærme oss Oslo/Romerike igjen), at jeg skulle få vaska den buksa hennes, før jeg ga den tilbake.
Og jeg hadde jo aldri vaska en sånn stretch-bukse før.
Så da måtte jeg spørre hu Mette Holter om råd, husker jeg.
Og en dag, en ukes tid, (eller noe), seinere da.
Så fikk jeg tilbake den hvite stretchbuksa, (til hu Fanney), ferdigvasket, og tørket, (i en bærepose), av Mette Holter da.
Og så tok jeg med den, på jobben, (på OBS Triaden), og sa takk for lånet, til hu Fanney da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.
Så dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 2 – Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner
Jeg fikk ikke sove her nå, så jeg tenkte at jeg kunne skrive et nytt kapittel, av Min Bok 2.
Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.
(Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).
Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.
(Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).
Og igjen, så fant jeg ei dame der da.
Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.
Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.
Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.
Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.
Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.
Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.
Hvis ikke hun spurte meg om det da.
(Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).
Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.
Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Vi satt ganske ‘øde’ til der.
Og det var ganske mørkt.
Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.
Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.
(Det er mulig).
Hva vet jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Men men.
For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.
Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.
Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.
Mens vi råklina og ‘grise-klådde’ skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.
Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.
(Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.
Hva vet jeg).
Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.
Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.
Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.
I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.
Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.
Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.
Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at ‘sjekk han der da’, (eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.
Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.
Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.
Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.
Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.
Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.
Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.
Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.
For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).
Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.
Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.
Noe sånt.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.
Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.
Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.
Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.
Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).
Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.
Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.
Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).
(Var det vel).
Og når jeg våknet noe timer senere.
Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.
Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.
Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.
Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.
Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.
Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.
For det var liksom før vi begynte å ha ‘ordentlig’ sex der liksom da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra ‘Dalom’.
Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.
Så ringte det på døra hennes.
Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra ‘heimbygda’ hennes da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.
Og da svarte jeg, at ‘det skjønner jeg’, eller noe.
For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.
Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.
Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.
Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.
Så jeg bare tok på meg ‘disco-klærna’ mine igjen.
Som denne helgen var en ‘the Clash/London Calling’ t-skjorte.
Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).
Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne ‘party/jappe-dressen’ min da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.
De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.
Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel ‘grom’, eller noe, da.
Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.
Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.
Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.
Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).
Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.
Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.
Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.
Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.
Det er mulig.
Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.
For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.
Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.
Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.
(Hvis jeg ikke husker helt feil).
Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).
Og jeg var vel også litt sånn ‘nummen’ da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.
(Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.
(Mens mora var norsk da).
Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.
Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).
(Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).
Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.
(Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.
Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).
Så hu var litt sånn ‘kvinner er fra Venus’ kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.
(Noe var det ihvertfall).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Jeg glemte en ting.
Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.
Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).
Og ‘snabelen’ min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.
Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.
Så ville plutselig ikke tissen inn da.
Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.
Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var ‘feil hull’.
Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.
Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.
(Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.
Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.
Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette ‘feilskjæret’ oppstod da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
