johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Pakistaner-mafiaens idiot-hevn?

    Sånn som jeg tenker nå.

    Så var dette noe idioti, fra noe ‘pakistaner-mafia’.

    For han pakistaneren hos Brødrene London, (han oppkjøperen, eller hva han var), han har sikkert kjøpt den HiAc-en, som jeg vraka.

    Også har han blitt sur på meg, siden det var mye galt på bilen.

    (Enda jeg ikke har snakka med han, og ikke visste hvem han var).

    Så har dem tulla med meg, når jeg ble butikksjef.

    (Gjennom Magne Winnem, bl.a., som spurte hvordan bil jeg så etter).

    Så har dem satt inn en annonse, i Aftenposten, på en bil, i den prisklassen jeg så etter, (ca. 16-18.000).

    Også lurte de meg til å kjøpe en bil med mye feil på.

    Sånn at han pakistaneren, som ‘vanka’ hos Brødrene London, skulle få ‘hevn’, eller ‘idiot-hevn’, vil jeg kalle det.

    Og merkelig nok, så het de som solgte meg den andre bilen, en svart metallic Ford Sierra.

    De het Özgyr, det samme som Hava Özgyr, som begynte på Rimi Bjørndal, like etter at jeg vraka HiAce-en.

    Og hennes søstre, Sema og Songül, begynte også på Rimi Bjørndal, i 1997 og Songül, like før 2002 vel, (da jeg begynte å jobbe på Rimi Bjørndal igjen, som låseansvarlig, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen).

    Så nå begynner det å lukte av en pakistaner/Brødrene London/Magne Winnem og Özgyr-mafia, vil jeg si.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    En som jobba på Rimi Bjørndal seinere, (i 2002 og 2003, en pakistaner), han var jo bror av en bruktbilselger, på Ensjø.

    Hva het han da.

    Jeg får se om jeg klarer å huske det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en e-post til Gjensidige Forsikring







    Gmail – Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Forsikring på en Toyota HiAce, i 1996 og 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 12:30 PM





    To:

    kundeservice@gjensidige.no



    Hei,

    jeg ringte og prata med Kjetil hos dere nå, og fikk e-post adressen deres.
    Jeg hadde en Toyota HiAce, i 1996 og 1997, som jeg mener å huske, at var forsikra hos dere.

    Så har jeg noe slekt som er i Johanitterordenen, min far Arne Mogan Olsen, sin nye dame, siden 1980, Haldis Humblen, har slekt i Johanitterordenen.

    Og jeg lurer på om noen tulla med noe på motoren på den HiAce-en, da jeg var på slektstreff, hos onkelen min i Son, Runar Mogan Olsen, i 1997.

    For da virka ikke bilen, når jeg skulle på jobb på mandagen, og min fars stedatter Christell og min søster Pia, var så opptatt av bilen min, hvor jeg parkerte og søstra mi ville gjerne ta toget hjem til Oslo, heller enn å sitte på med meg, siden jeg ikke hadde barnesete i bilen, men da mente onkelen min Runar, at det ville få folk gjort, tatt toget, fordi ens sønn ikke fikk sitte i barnesete, siden søstra mi hadde en sønn, men jeg hadde ikke noen unger, så jeg tenkte ikke på noe barnesete akkurat.

    Det hadde sett dumt ut, mener jeg, å hatt barnesete i den bilen, når jeg ikke hadde unger.
    Men men.
    Så jeg lurer på om de ødela en del på bilen, og at søstra mi har visst om det, siden hu var så nervøs for å sitte på.

    Så jeg har kontakta Toyota, om det her, (for jeg reparerte bilen hos Toyota).
    Men de ville ha registreringsnummeret på den bilen.
    Og det husker ikke jeg.
    Så om dere har det registrert på meg, siden jeg var kunde hos dere, i 1997.

    Med en forsikring på en Toyota HiAce.
    På forhånd takk for hjelp isåfall!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en e-post til Brødrene London







    Gmail – Toyota HiAce vraka i 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Toyota HiAce vraka i 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 11:12 AM





    To:

    blb@blb.no



    Hei,

    jeg mener det var dere jeg var hos, med en Toyota HiAce, som jeg vraka i 1997.
    Jeg hadde vel litt feber den dagen, så jeg husker ikke helt hvor jeg kjørte.
    Men den bilen var det en feil på, noen måneder før, da jeg var i familieselskap, hos onkelen min Runar Mogan Olsen i Son.

    Og jeg har funnet ut at slekta til samboeren til faren min Arne Mogan Olsen, Haldis Humblen, dem er i Johanitterorden.
    Og jeg tror de har tulla med bilen.
    Og da var jeg på Toyota og reparerte bilen.

    Og da prøver jeg å få tak i fakturaen.
    Men da må jeg ha registrerningsnummeret.
    Så lurte jeg på om dere hadde det.
    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






    PS.

    Da var det en pakistaner, mener jeg å huske, som fløy rundt bilen min, da jeg kom til høgger’n, og ville kjøpe bilen, (av høgger’n da).

    Og som prata om bilen, til noen andre, og ikke brydde seg om at jeg hørte hva han sa.

    Han sa vel noe sånt som at den bilen var for fin til å vrakes, eller noe.

    Men jeg tror ikke han sa det til meg.

    Men jeg hadde litt feber da.

    Han var vel ikke ansatt hos Brødrene London, tror jeg.

    Hva vet jeg, jeg hadde ikke vært der før.

    Men jeg må si at jeg opplevde han pakistaneren som litt nærgående.

    Men men.

    Det var så mye feil på bilen, så jeg gadd ikke å få den fiksa, på verkstedet.

    For det ville nok blitt ganske dyrt.

    Blant annet så var bakdøra i vranglås, og den måtte da ha blitt bytta.

    Det var tremenningen min, Øystein Andersen, og kameraten hans, Glenn Hesler, som brukte den bilen, til automatfirma sitt.

    Så den var vrak omtrent.

    Så de lurte jo meg da, må jeg si, til å kjøpe den, for 5.000.

    Men jeg syntes det var greit å ha bil.

    Jeg brukte den til å flytte, fra Ellingsrudåsen, til St. Hanshaugen, i 1996.

    Og jeg brukte den bilen, da jeg jobba på Chinatown-expressen, i 1996.

    Pluss at jeg kjørte til Danmark, sommeren 1996, på ferie.

    Og jeg kjørte til og fra jobb og sånn da.

    Så 5.000, for en bil som varte i et og halvt år, det var pytt-pytt liksom, syntes jeg.

    For da fikk jeg kjørt litt aleine og.

    Det ville jeg nok ikke fått gjort, hvis jeg ikke hadde kjøpt den bilen.

    Det er litt kjedelig å få seg lappen, og ikke fått kjørt bil noe aleine.

    Så det var derfor jeg syntes det var artig å kjøpe den bilen.

    For da kunne jeg også kjøre uten kjørelærer.

    Det hadde jeg vel vanskelig fått til ellers.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Jeg hadde jo også kneoperasjon, våren 1996, og da var det greit å ha bil.

    Mens jeg var på Aker Sykehus, så lot jeg Glenn Hesler og Øystein Andersen, låne bilen.

    For bilen deres var på reperasjon.

    Uten å ta betalt.

    Så de skylder meg egentlig en tjeneste for det.

    Men hvordan betalte tremenningen min Øystein meg tilbake?

    Jo, han eller noen han kjenner, sletta alle mp3-ene mine, et år eller to seinere.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det var noe feil med bakdøra, som jeg prøvde å få fiksa hos Toyota.

    Men det lot seg ikke gjøre.

    Siden det var noe med håndtaket, eller noe.

    Og jeg hadde ikke garasje, på St. Hanshaugen.

    Så jeg ville ikke la den bilen stå, med ulåst og åpen bakdør, midt i Oslo Sentrum, med fulle folk, og tyver og kjeltringer, og det som er.

    Så jeg sa at de på Toyota, bare skulle la den døra gå i vranglås.

    For det var en skyvedør også.

    Ellers så hadde det blitt problemer og kosta veldig mye og tatt mye tid, å få fiksa den døra.

    (Og jeg trengte den bilen raskt, fra Toyota, for jeg skulle flytte fra Ellingsrudåsen til St. Hanshaugen, til Rimi-leilighetene der, samme dagen, eller noe).

    Jeg fikk vel ikke opplyst at det var noe galt med den døra heller, mener jeg.

    Og jeg skulle jo ikke bruke den bilen til å transportere ting.

    Jeg brukte jo bare den bilen som en vanlig personbil, til og fra jobb.

    (Og som campingbil i Danmark en sommer).

    Så det holdt at en dør virka for meg, bak på bilen.

    Men jeg visste jo ikke det da, da jeg nettopp hadde fått lappen.

    Jeg visste ikke at EU-reglene, gikk på ting som at alle dørene måtte virke.

    For jeg skjønte ikke at det hadde noe med sikkerhet å gjøre, som jeg hadde hørt at EU-reglene skulle være om.

    EU-godkjenning.

    Men jeg var på Toyota igjen, i 1997 vel, og da fortalte de meg det, (et drøyt år seinere), at døra også måtte virke.

    Og det var også mye annet feil.

    Og jeg hadde ikke så god råd, jeg fikk 160.000 i året, og jeg hadde internett, som var ganske dyrt, de første åra, med modem, som slukte tellerskritt.

    Så jeg fant ut at jeg måtte droppe bilen.

    For jeg hadde ikke nok penger til å betale for EU-reperasjon heller.

    Og grunnen til at jeg kjøpte bilen, var for å ha en bil å fått kjørt litt med liksom.

    Ikke noe annen grunn egentlig.

    Jeg bodde jo i Oslo kommune, så jeg klarte meg fint med månedskort egentlig, som jeg hadde hatt i mange år før jeg fikk lappen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Og Øystein og Glenn, de er ikke så voksne.

    Så det lå et hav av søppel, i den bilen.

    Tomflasker, burger-esker og gudene vet hva.

    Mange søppelsekker med søppel.

    Så jeg måtte rydde den bilen, i over en time vel, og renske den for søppel og sånn.

    Så Øystein og Glenn, de skylder meg egentlig en tjenste, siden jeg kjøpte den bilen.

    Men jeg skjønte det sånn, som at automatfirmaet deres, gikk dårlig.

    Så jeg syntes det var greit å kjøpe den bilen.

    For jeg huska tilbake til 1993.

    Da jeg lagde et dataprogram for firmaet deres, da jeg hadde påskeperm fra militæret.

    Da så ble Øystein og Glenn litt sure, for de hadde ikke egentlig tenkt å betale meg pengene med en gang.

    (Ble det vel forrandra til, mener jeg.

    Det ble ihvertfall ikke opplyst med en gang).

    Så jeg fikk 3.000 kroner i mynter, i noen sånne plastkopper, eller noe.

    Så da tenkte jeg at da hjalp jeg dem tilbake, hvis jeg kjøpte bilen.

    For jeg trengte penger, da jeg var i miliæret.

    For jeg pleide å kjøpe masse varmeposer og sjokolade og røyk, osv., for å ha med på øvelser.

    For jeg sleit litt da.

    For kommanderinga på øvelser, var hele døgnet.

    Og det var litt slitsomt for meg, som var en selvstendig person, som hadde bodd aleine siden jeg var ni år.

    For jeg var vant til å være veldig selvstendig, og også ganske bortskjemt på penger og godteri osv.

    Så jeg måtte virkelig kjempe med meg selv, for å klare å komme meg gjennom infanteriet.

    Men det var også en veldig tøff tjeneste.

    Kanskje en av de tøffeste vernepliktstjenestene i verden.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg sendte en ny e-post til Toyota







    Gmail – Ad: Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ad: Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, May 6, 2010 at 11:04 AM





    To:

    Alna Teknisk <teknisk@oslo.toyota.no>



    Hei,

    ja, den var jo gammel den HiAce-en, så jeg vraka den seinere i 1997, var det vel.
    Men jeg kan kontakte dem jeg vraka bilen hos.
    Det var vel brødrene London, kanskje(?)

    Jeg husker ikke helt hvor jeg kjørte da, men det var nok i Groruddalen.
    Kanskje biltilsynet vet dette.
    Evt. forsikringsselskapet.
    Jeg får sjekke det opp, så får jeg kontakte dere tilbake eventuelt.


    Takk for svar!.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/5/6 Alna Teknisk <teknisk@oslo.toyota.no>

    Først og fremst må jeg få registeringsnummeret

    på din Hi Ace.

    Og om det var sabotasje eller ei, har

    ikke vi noen forutsetning for å uttale oss om. Men har du reg.nr, så kan

    jeg finne frem kopi av fakturaen.

    Post Økern/Oslo/ToyotaNO

    Sendt av: Rita L. Haarstad/Alnabru/Oslo/ToyotaNO

    06.05.2010 08:48

    Til

    Alna Teknisk/Alnabru/Oslo/ToyotaNO@ToyotaNO

    cc

    Emne

    Vs: Problemer med Toyota HiAce i 1997

    —– Videresendt av Rita

    L. Haarstad/Alnabru/Oslo/ToyotaNO den 06.05.2010 08:48 —–

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    06.05.2010 03:58

    Til

    post.okern@toyota.no

    cc

    Emne

    Problemer med Toyota HiAce i 1997

    Hei,

    jeg var hos Toyota Ensjø, eller noe, angående noe problemer

    med en Toyota HiAce jeg hadde.

    En reperasjon, som kosta 1000 kroner, eller noe.

    Det var en del som hadde falt av motoren, eller noe.

    Har dere meg på dataen?

    Kan det ha vært noe sabotasje, fra noen i familien min?

    Jeg var på familieselskap hos onkelen min Runar Mogan Olsen, i Son, helga

    før den mandagen, som jeg ikke fikk bilen til å virke.

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg var også med på Osloløpet, (som var på Ekeberg), i 1993







    Gmail – Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Osloløpet og Manpowerstafetten i 1993





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, May 5, 2010 at 7:56 PM





    To:

    ejoggen@ejoggen.no



    Hei,

    jeg var med på Osloløpet og Manpowerstafetten, i 1993, med Rimi Munkelia, (etter litt mas og pådriv fra ildsjel og butikksjef og kamerat fra videregående i Drammen, 3. året handelsgym., Magne Winnem, som jeg også var forlover til, samme år, da han giftet seg med sin Elin, fra like ved Kongsvinger).

    Jeg lurte på om dere visste noe om hvordan jeg kan finne ut hvor fort jeg løp, (jeg var jo i infanteriet, i 1992/93, så jeg tror formen var ok, selv om jeg må innrømme at jeg røyka mellom 10 og 20 sigaretter om dagen, på den tida).

    Mvh.
    Erik Ribsskog






    PS.

    Her er mer om Osloløpet:

    osloløpet 1990

  • Jeg var med på Holmenkollstafetten, i 1993 eller 1994, og løp for Rimi Munkelia. Det var butikksjef Magne Winnem som var ildsjelen bak at vi var med







    Gmail – Holmekollstafetten 1993







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Holmekollstafetten 1993





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, May 5, 2010 at 7:36 PM





    To:

    mail@tjalve.no



    Hei,

    det var forresten kanskje Manpowerstafetten, som det het.
    Men det var i Holmenkollen.
    Hm.
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/5/5
    Subject: Holmekollstafetten 1993

    To: mail@tjalve.no

    Hei,

    jeg var med å løp Holmenkollstafetten for Rimi Munkelia, i 1993 eller 1994.
    Er det noen måte jeg kan finne ut hvor for jeg løp?

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Her kan man se hvorfor jeg begynte å jobbe i Rimi. Da jeg var ferdig med militæret, i 1993, så var det nedgangstider og få bra datajobber

    hvorfor jeg begynte å jobbe i rimi

    PS.

    Og på slutten av militæret, så skulle plutselig Lånekassa ha en innbetaling av meg, på flere tusen.

    2-3 måneder før militæret var ferdig.

    Så jeg måtte dra til Bergeråsen, en lørdag jeg hadde helgeperm, og låne 3-4.000 av faren min og Haldis, for å kunne betale avdrag på studielån.

    Så det var helt borti natta.

    Jeg fikk ikke fritak for studielån-regning, selv om jeg var i militæret.

    Så det var kanskje noe tull fra Lånekassa.

    Helt idiotisk virka det ihvertfall.

    Så jeg ønsket ikke å påta meg mer studiegjeld, etter militæret, i 1993, for de var sånn at de krevde inn gjelden, selv om man var i militæret, f.eks.

    Så det ga avsmak å ta opp mer studielån.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg kunne sikkert ha ordna det med studielånet, på en annen måte.

    Men det var så tøft det jeg var igjennom i militæret.

    For det var en tøff førstegangstjeneste.

    Så jeg glemte litt hvordan det vanlige livet mitt egentlig var.

    Jeg tenkte at det sivile livet var bra.

    Men jeg huska ikke alltid helt hvordan livet mitt var før militæret.

    For den førstegangstjenesten jeg var i, den krevde mye av en, og man ble nesten som en ny person da, vil jeg si.

    Jeg holdt jo på å fryse ihjel, på en øvelse, på Terningmoen, høsten 1992.

    Så etter det, så glemte jeg litt det gamle livet mitt, tror jeg.

    Så militærtjenesten gjorde meg sårbar.

    Og jeg gjorde feil i forhold til familien min, (som å låne de pengene til studielånet.

    For jeg ville jo også vise fram at jeg var i infanteriet og hadde fått mange merker og sånn, og hadde et sånt birkebeinermerke på skulderen også.

    Det var litt gjevt å gå rundt på Bergeråsen, med birkerbeinermerket og masse merker.

    For jeg gikk for å være den tynneste gutten i klassen, kanskje.

    Så det var bra av meg å klare å komme gjennom Geværkompaniet på Terningmoen, vil jeg si.

    Men men.

    Den tjenesten gjorde meg litt sårbar da, vil jeg si, mens jeg var i militæret og i tiden etterpå.

    For å bli tulla med av familie og Lånekassa osv.

    Og også fra NHI, som ga meg dårlig karakter, siden jeg ikke kunne komme på et klage-møte, siden jeg var i militæret.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Det her er min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, som brukte meg som noe slags slave vel. Er appelsinene rullert?

    kristian kvehaugen

    http://www.facebook.com/#!/photo.php?pid=733844&op=1&o=global&view=global&subj=2263294215&id=762795502&fbid=8927535502

    PS.

    Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.

    Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.

    Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.

    Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.

    Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:

    irene rimi bjørndal

    PS 3.

    Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.

    Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.

    Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.

    Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.

    Samtidig er hun kravstor.

    Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).

    Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).

    Så sånn var det.

    Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.

    (Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).

    Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.

    For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.

    Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.

    Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.

    Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.

    Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.

    Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.

    Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.

    Noe sånt.

    Bare noe jeg kom på.

    Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.

    Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 4.

    Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.

    Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.

    Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.

    For det var liksom som spionering, syntes jeg.

    Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?

    Men men.

    Mer da.

    Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.

    Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.

    Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.

    Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    PS 5.

    Det her er også Irene:

    også irene

    Hun er vegetarianer.

    Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.

    (Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.

    Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).

    At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.

    Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.

    (For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).

    Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):

    christell bytta tilbake

    PS 6.

    Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:

    hestenes

    Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.

    For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.

    Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).

    Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.

    Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?

    Det kan kanskje virke som at det er en link der.

    Vi får se.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Vi får se.

    PS 7.

    Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.

    Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.

    Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 8.

    Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.

    Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):

    liv fra rimi karlsrud

  • Gåten ØA

    Nå har jeg jo skrevet om på bloggen, om at tremenningen min, Øystein Andersen, kutta meg ut, uten å si noe grunn, i 1993, etter at søstra mi, Pia Ribsskog, flytta inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Søstra mi var også i stua på Ungbo, da Øystein Andersen aka. øa, kom for å si fra om den her utkuttinga.

    Så sånn var det.

    Men det var jo med blandede følelser, må jeg innrømme, at jeg mottok denne utkuttings-beskjeden fra øa.

    Som jeg skrev om, i e-post, igår, på bloggen, så jobbet jeg for øå og Glenn Hesler, et par dager, for automatfirmaet deres, på TG 94, i Rykinnhallen.

    Og øa var som en diktator, som kjefta på to vietnamesere, to ungdommer vel, som også jobba for øa og Glenn, det var Smile og Fireball.

    Så Øystein var nesten som Adolf Hitler, og kjefta på de.

    Så sånn var det.

    Men etter det, så så jeg kanskje Øystein, under et par fotballkamper, som Glenn dro meg med på, på Ellingsrud, som var arrangert av Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen, som jeg har skrevet om i e-poster til Ultras Felt C, med flere, på bloggen.

    (Hvor også noen tidligere kollegaer av meg, fra OBS Triaden var med, hvor jeg jobbet i to år, før jeg dro i militæret).

    Men så så jeg ikke noe til øa, før han dukka opp på irc-kanalen min, #blablabla, i 1999 kanskje.

    Og da må jeg forklare litt om hvordan øa er.

    øa er som en blanding av din kriminelle lillebror, og ekskona di.

    Han klager alltid og er veldig slitsom.

    (Men kan også finne på morsomme ting).

    Da vi dro til Gøteborg, på ferie, jeg og øa og Glenn og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, i 1991, så maste øa høl i huet på meg, i bilen, hele veien til Gøteborg.

    Så øa kan være forfærdelig slitsom, på det værste.

    Og øa kjenner også veldig mange folk, inkludert masse kriminelle, tror jeg, som en som heter Psycho, fra Lørenskog.

    Så jeg var litt redd for øa.

    For jeg skjønte ikke hvorfor øa kutta meg ut, i 1993.

    Og øa var nesten som ekskona mi, kan man si, for vi var nesten bestekamerater, i noen år før 1993.

    Vi var i Brighton, på språkreise, sommeren 1988, og dro tilbake dit igjen, sommeren 1990.

    Og jeg pleide å henge sammen med ØA og Glenn, hjemme hos ØA og på biljardhallen, på hva heter det steder, Skårer, heter det, (for jeg jobba på OBS Triaden på Skårer, og ØA var fra Lørenskog, like ved Skårer).

    Så da ØA kom tilbake på irc, så fikk jeg sjokk, fordi han er så slitsom.

    Og jeg var vant til å ha distansen riktig, til alle folk.

    Men, ØA, han hadde jeg litt for nærme.

    For han er jo tremenningen min, så jeg må nesten behandle han høflig og.

    Men jeg var kanskje for ‘laid-back’.

    For på internett, så turte jeg å si personlige ting osv.

    Og ØA, han hakker på en, og kødder med en, hvis du sier den minste ting.

    Hvis jeg sa, at ‘jeg er en fri mann, i et fritt land’.

    Så begynte ØA, å henge seg opp i det, i flere år etterpå omtrent, så sa han ‘jeg er jo en “lyd” i et “lyd”‘.

    Han snakka sånn i et år etterpå, ihvertfall.

    Så jeg orka ikke ØA, rett og slett, på irc.

    Og ØA kjenner meg ganske godt og, og jeg er ikke fra Oslo, men ØA er fra Lørenskog, like ved Oslo.

    Og ØA kjenner masse folk.

    Og jeg orka ikke ØA på #blablabla, siden ØA maser så fælt.

    Og da tok ØA hevn, ved å slette mp3-filene mine.

    Men da var jeg blitt butikksjef, og blitt med i HV, og fått meg egen irc-kanal og var op på #quiz-show, og fått meg bil osv., og leilighet i Oslo sentrum, siden sist jeg hadde prata med ØA.

    Så jeg var ikke vant til at folk begynte å kødde med meg.

    Irc var liksom nesten kødde-fri sone, i 1999, hvor alle synte data var kult og år 2000, og mp3-er og det der.

    Men ØA fikk noen til å slette mp3-ene mine og forrandre passordet på NT4.0 vel, (et Microsoft operativsystem, som jeg hadde vært på kurs i, i 1998 vel), til ‘dust’, eller ‘idiot’, eller noe sånt.

    Og så, så skulle ØA møte meg, på en restaurant, ute i ‘Hutta-heita’, i Romerike, eller hvor det var.

    Nei, det gadd jeg ikke altså.

    Jeg var redd at det var en felle fra ØA, som kom fra klar himmel, inn i livet mitt igjen, etter å ha kutta meg ut, i 1993, 5-6 år tidligere.

    Og så begynner han plutselig å slette alle mp3-ene på PC-en min.

    Som vel var det værste omtrent, som noen hadde gjort mot meg, siden ØA, stumpa en røyk, i hånda mi, i 1987 vel.

    Da jeg bodde på Bergeråsen.

    Så ØA har nesten ingen hemninger, tror jeg.

    Og han er tremenningen min, så han kjenner familien min og meg veldig bra.

    Og han kjenner masser kriminelle folk.

    Og han har alltid fått mye penger vel av foreldra osv.

    Og han er egentlig mer fra Oslo-området, enn meg, siden jeg er fra Berger og han er fra Lørenskog.

    Så han var mye mer hjemme enn meg, ihvertfall ute i Romerike, der han ville møte meg.

    Det naturlige ville vel vært å møtes i Oslo sentrum, som vi hadde pleid tidligere, å møtes på Maliks, for eksempel, mange år før, for ØA var fan av Maliks, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Så da droppa jeg det, å møte ØA på en restaurant, ute i ‘Hutta Heita’.

    Det kunne nesten virke som et likvideringsforsøk på meg, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Siden han var så forbanna på meg, at han sletta mp3-ene mine osv.

    (Som ikke var så enkle å få tak i, mange av dem, og dette var før jeg fikk bredbånd).

    Så det var mange hundre timers arbeid kanskje, som gikk i vasken, med å få tak i de mp3-ene.

    Så det var slemt av ØA, eller kameraten hans, eller hvem det var, som sletta mp3-ene.

    Men ØA visste hvem det var, ihvertfall.

    Var det Glenn Hesler, tenker jeg nå.

    Vi får se.

    Så ØA er ikke så stor, han er veldig pinglete.

    Men han er som sagt litt som en blanding av din kriminelle lillebror og ekskona di, som hater deg, og som har hivi tallerkner på deg.

    Noe sånt.

    Så ØA han orka jeg ikke, rett og slett.

    Så da måtte jeg bare melde pass gitt, når ØA plutselig dukka opp på #blablabla.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Altså, når jeg sier at ØA var som ekskona mi, så mener jeg ikke at jeg har hatt sex med ØA.

    Nei, jeg liker ikke gutter.

    Det nærmeste var da vi måtte dele en dobbeltseng, da vi var på ferie, i Brighton, sommeren 1990, (hos vår tidligere vertsfamilie), og Øystein begynte å fortelle grise-historier, nærmest, som for å gjøre meg kåt, om natta, mens vi lå på hver vår side av dobbeltsenga.

    Han fortalte om pupper og nakne damer osv.

    Men men.

    Men, er ØA homo?

    Det vet jeg ikke.

    Men jeg har aldri sett at han har hatt dame.

    Og en gang, da jeg satt på med faren min, til Oslo, og hadde avtalt å møte ØA ved Saga kino, for å få en film.

    Og faren min kjørte til Saga kino da, (han er kjent i Oslo, så han kjørte ikke feil).

    (Mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen).

    Jeg husker ikke hvilket år det her var, men det var kanskje i 1987, eller noe.

    Og da husker jeg at Øystein hadde så langt hår, som hang ned på sida av ansiktet osv.

    Så da husker jeg nå, at jeg syntes at Øystein så ganske ut som en jente.

    (En koreansk jente da, med langt hår osv., siden han er adoptert fra Sør-Korea da, av kusina til faren min).

    Så sånn var det.

    Så jeg husker at Øystein ihvertfall en gang minna litt om jente, synes jeg, en gang han kanskje ikke hadde klipt seg på en stund osv.

    Men om Øystein er homo.

    Hm.

    Det var jo litt rart, at han skulle prøve å gjøre meg kåt, mens vi begge lå i dobbeltsenga, til familien Hudson, i Shoreham-by-Sea, sommeren 1990, den sommeren jeg fylte 20 år, og Øystein 18 kanskje.

    Noe sånt.

    Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt i senga?

    Hva vet jeg.

    Jeg bare ba han om å holde kjeft, og han ga seg tilslutt, men ikke med en gang.

    Han måtte fortelle litt mer om nakne damer og pupper liksom.

    Han kunne ikke slutte med en gang.

    Men men.

    Så her må det nok ha vært noe galt.

    Hvorfor skulle Øystein, (enda jeg ba han om å slutte), fortelle om nakne damer og pupper, i Brighton, sommeren 1990?

    Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt?

    Der var det nok noe galt.

    Han ville nok gjøre meg kåt, for at jeg skulle være kåt dagen etter, tenker jeg nå.

    For jeg kunne jo ikke runke i dobbeltsenga, når Øystein lå der.

    Så om Øystein var med i noe plott, og ville ha det til at jeg var pedofil, tenker jeg nå.

    Siden han ville ha meg kåt, i et hus, fullt av ungene til vertsfamilien.

    Sånn tenkte jeg plutselig nå på det her.

    Så nå ble jeg veldig skeptisk til ØA.

    ØA er kanskje ikke homo, men han er nok noe ‘mafian’, eller noe, vil jeg si nå.

    Som prøver å få meg opp i stry.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    PS 2.

    Og nå kom jeg på mer om Øystein.

    Han og kona i vertsfamilien, Tina Hudson, er nok i det samme nettverket, mistenker jeg.

    (Illuminati?).

    Hvorfor tror jeg det?

    Jo, to grunner.

    I England, så har man kjælenavn, som den nærmeste bruker.

    Øystein kalte Tina, for ‘Tin’, foran ektemannen hennes Rick, husker jeg, i 1990.

    Så da sa Øystein egentlig, til alle oss, at han var nærmere Tina, enn Rick var.

    (Skjønte Øystein dette selv?

    Han smilte liksom da han sa det.

    Så jeg lurer på om han skjønte dette med hvordan man bruker engelske kjælenavn).

    Dette var den første grunnen.

    Så til den andre grunnen.

    En tysker, som var språkstudent, hos naboen, sa til Øystein, ‘have you f*cked Vicky yet’, en kveld, sommeren 1990.

    (Vicky var versfamiliens eldste datter.

    Men hun var vel ikke mer enn 15 år kanskje, og hun hadde ikke fått noe særlig pupper osv., sånn som jeg husker det ihvertfall.

    Så jeg synes hun var litt ung, for å ha sex med alle de tyske språkstudentene).

    Men men.

    Mer da.

    Og da fikk Øystein en reaksjon, og begynte å grine, vil jeg si.

    Så jeg måtte kjefte på han tyske studenten, som hadde fått Øystein til å grine.

    Og Tina Hudson måtte trøste Øystein.

    Og da sa Øystein, til Tina, at ‘I’m not like that, you know’.

    Så da sa kanskje Øystein, (tenkte jeg nå), at han ikke likte jenter, som Vicky.

    At han var homo.

    Var det det, som Øystein sa til Tina Hudson.

    Var det derfor at Øystein ble så rar, da han tyske språkstudenten spurte om ‘have you f*cked Vicky yet’, til han.

    Fordi at Øystein hadde problemer med seksualiteten sin, og var hemmelig homo, og at sex-spørsmålet fra han tyske språkskole-studenten, fikk Øystein til å knekke sammen, og begynne å sippe litt og reagerer da.

    Så Tina Hudson måtte trøste han.

    Så sånn var det.

    Sommeren 1990.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hun Vicky, skulle man kanskje tro, at het Victoria.

    Men, nei.

    Hun var døpt ‘Vicky’.

    Så det var litt spesielt kanskje.

    Mora hennes, Tina Hudson, sa til meg en gang, at faren til Vicky, var en mann, på hjemstedet hennes, som ingen likte.

    Så spurte jeg Tina, hvorfor hun fikk en datter med han da, (hennes forrige mann da, ikke Rick Hudson), hvis ingen likte han.

    Jo, for hun tenkte sånn, at hvis hun ikke fikk et barn med han, så kom ingen til å få barn med han.

    Det ga ingen mening for meg, må jeg si.

    Og de behandla hun Vicky dårligere enn de andre, mener jeg å huske, ihvertfall.

    Så Tina, mora hennes, sa vel også det, at hu Vicky ikke var like fin som de andre ungene hennes, pga. at faren ikke var fin da, visstnok.

    Siden hun hadde en annen far.

    Men at Tina Hudson skulle få et barn med en kar, fordi ellers ville ingen andre fått det.

    Nei, jeg klarte ikke å skjønne hvordan hu tenkte da.

    (Men det var kanskje noe sånn ‘kvinner er fra Venus-greier’?).

    Eller det var kanskje noe illuminati-greier, mer sannsynlig?

    Jeg syntes også det var rart, at hun Tina Hudson, ville ha en ‘sit-down’, med meg, for å fortelle meg hvor dårlig datteren hennes Vicky, (med lyst hår vel), var og om hvor dårlig faren hennes var.

    Så dette var nok noe illuminati-greier, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg lurer på om jeg har rett til å ha spilleautomater på TG, hvis Øystein og Glenn har sagt fra seg den rettigheten







    Google Mail – Spilleautomater på TG







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Spilleautomater på TG





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, May 2, 2010 at 5:14 AM





    To:

    info@gathering.org



    Hei,

    jeg er tremenningen til Øystein Andersen, fra Lørenskog, som hadde spilleautomater og kino på TG i 1993 og 94 vel.
    Jeg jobba på TG 94, med å veksle for automatfirma.
    (For jeg hadde ferie fra jobb i Rimi).
    Så kom det en svenske med en Virtual Reality-automat, og skulle veksle hos meg.
    Men Øystein hadde egentlig kutta meg ut, uten at han forklarte noe, året før.

    Men Glenn Hesler spurte om jeg skulle jobbe der, siden han visste at jeg prøvde å få fler vakter i Rimi.
    Jeg visste jo ikke at han svensken var en konkurrent, så jeg lot han få en haug med vekslepenger.

    Men hvordan kunne det ha seg at dere hadde to spilleautomat-firma på samme TG da?
    Hadde ikke Øystein rett til å ha spilleautomater aleine på TG?
    Har Øystein og Glenn sagt fra seg retten til å ha spilleautomater på TG?

    Jeg lurer på om jeg har et krav på å ha retten til å ha spilleautomater på TG, siden jeg jobba noen vakter som ansvarlig for spilleautomatene, på TG, i 1994, i Rykkinhallen.
    Jeg har også overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Har dette noe med Crusaiders eller Øystein Andersen å gjøre?
    Crusaiders, er de i noe kristen-mob?
    Jeg har korsfarere i Johanitterordenen i slekta.
    Er det noen sammenheng?

    Det virker nesten sånn, Øystein lurte meg til å ha på meg en hvit genser med svart skrift, i Brighton, da vi var på språkreise der, (for Øystein har sommerhus på Berger, hvor jeg er fra, og han kjente Kjetil Holshagen, en kamerat av meg, som gikk i klassen under meg, men som var en kamerat av meg, Tom Ivar Myrberg, som i klassen min, men flytta til Drammen. Mora til Øystein er også kusina til faren min.

    Og jeg fikk en TG93 t-skjorte av Øystein, i 1993, da jeg utviklet et program for automatfirma.
    Den var også hvit med svart skrift.
    Er hvit liksom kristen-mob koden?
    Hvit med svart skrift, det ligner på det hvite feltet av jing og jang(?)
    Jeg bare spørr.

    Dere som er Crusaiders vet det sikkert.

    På forhånd takk for eventuelt svar.

    Mvh.

    Erik Ribsskog