![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Mar 15, 2010 at 11:51 PM | |
|
To: postmottak@so-hf.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Dødsattest for min mor Karen Ribsskog
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Mar 15, 2010 at 11:51 PM | |
|
To: postmottak@so-hf.no | ||
| ||
PS.
Broren min var ikke så vant til å drikke, så mens jeg satt og drakk ved pianobaren, hvor det også var mange flyvertinner som stod like ved, husker jeg.
Så kom en dame bort til meg og sa at broren min var på do.
Ikke vet jeg hvorfor hu sa det.
Men han spøy regner jeg med.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Nå har jeg skrevet litt om oppveksten min, hos mora mi, forskjellige steder i Larvik-området, før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, da jeg var ni år.
Og jeg har skrevet om at mora mi, Karen Ribsskog, var venninne med mora til Cathrine Gran, fra Stavern.
Og jeg har skrevet om at Cathrine Gran og jeg, vi gikk berserk i en matbutikk, i Stavern, da vi var sånn 4-5 år gamle.
For da var det så lenge siden at jeg hadde fått godteri, i en butikk, at jeg hadde glemt hvordan det var, og tok alt for mange tyggegummi-kuler, ut av boksen, som stod bak i kassa, i butikken.
Så hu dama i kassa, ble helt stum, av forfærdelse, eller hva det kan ha vært.
Men men.
Og hu Cathrine, hu tok også tyggegummi-kuler, mener jeg å huske, at hu også var litt med på det.
Men at jeg var værst da.
Og vi flytta jo til Larvik sentrum, til Jegersborggate, og på den tida jeg var 8-9 år, så hadde vi ikke kontakt med Gran-familien lengre, sånn som jeg kan huske det.
Før plutselig hu Cathrine Gran dukka opp på en av bursdagene mine.
Enten 8-års dagen eller 9-års dagen, (uten at jeg hadde bedt henne).
Og en gang, da jeg bodde i Oslo.
På slutten av 90-tallet vel.
Så chatta jeg på irc, var det vel, eller om det var en norsk web-chat.
Og da dukka søren meg Cathrine Gran opp der og, hvis jeg skjønte det riktig.
Og visste hvem jeg var, og sa at hun hadde vært i bursdagen min.
Så sånn var det.
Nå lurer jeg på om familiene våre var i johanitterordenen, siden foreldra våre var så strenge?
Så kanskje grunnen til at jeg blir tulla med, er at Cathrine Gran har bytta navn til Helle Gran, og meldt seg ut av johanitterordenen?
Også prøver de å angripe alle hennes bekjente som de ikke tror er korrupte.
For sånne sekter og ordener, de lar nok aldri noen egentlig gå.
Så kanskje det er derfor jeg blir tullet med, lurer jeg.
Når de får meg ned, så er det tid for det egentlig målet deres, som kanskje er Helle Cathrine Gran.
Er det sånn det henger sammen, at disse, (‘jødiske’/mørkhårede og anti-nordiske vel), korsfarerne holder på, lurer jeg.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og mora mi fikk bare kremering og en gråstein som gravstein.
Som søstra mi ordna med.
Og her står det ikke noe om hvorfor jeg ikke ble kontaktet, som eldste barn, født i 1970.
Og det står ikke noe om at mora mi hadde livsforsikring, vi tre barna fikk i overkant av 100.000 hver, etter at hu døde.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg vil også minne om det, at jeg var i infanteriet, i militæret, som geværsoldat.
Og jeg var så god til å skyte med AG 3, at jeg fikk skarpskyttermerke i bronse og sølv, og begge på det første forsøket.
Jeg fikk bronse på første gjennomføring og sølv på andre gjennomføring, den dagen.
Og det var vel bare to gjennomføringer, den dagen.
Og dette var første gang vi prøvde å ta det merket, som vi prøvde på to ganger, i løpet av førstegangstjenesten vel.
Og dette tror jeg var allerede under rekrutten, (altså i løpet av de tre første månedene), hvis jeg ikke tar helt feil.
Det var ihvertfall med fenrik Brødreskift, som sluttet etter et halvt år vel.
Så sånn var det.
Jeg var også blant de fem beste skytterne i troppen, (av kanskje 50 soldater).
Så jeg fikk være med som en av fem da, fra tropp 1, på bataljonsmesterskapet, i AG 3-skyting, på Terningmoen leir, høsten 1992, like etter at vi hadde vært på filminnspilling i Kvikne vel, for filmen Sekondløytnanten.
Nå skal det sies det, at jeg var rimelig spinkel, da jeg var i militæret, og veide kanskje noe sånt som 62-63 kg.
Og i bataljonsmesterskapet, så fikk vi ikke lov å bruke støtte.
Så da skøyt ikke jeg noe bra, for jeg hadde så tynne armer, å støtte geværet på.
Men Frisell, fra troppen, han hadde så tjukke armer, husker jeg, og han vant nesten hele greia, tror jeg.
Han skøyt ihvertfall dritbra, i det mesterskapet.
Så sånn var det.
Jeg var helt døsig, så jeg glemte å ta på meg hørselvern, på det første skuddet.
Så da hørte jeg en veldig rar lyd, som jeg aldri har hørt hverken før eller siden.
Som om det var noe krystaller eller noe sånt, som klirra liksom, inni øret.
Men men.
Så AG 3-gevær, de bråker litt, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg er ikke så bortskjemt med å få skryt, så jeg skjønner at jeg må skryte litt selv.
Da jeg var i militæret, så skulle vi være med å arrangere junior-NM på ski, et eller annet sted, i Hedmark.
Det var vel på nyåret 1993, vil jeg tippe.
Så sånn var det.
Så var vi en gjeng, på i underkant av ti soldater vel, som ble satt til å gi løperne tøyet sitt, etter at de kom i mål.
Det var hundrevis av løpere, både unge kvinner og menn.
Det var kanskje 500 til sammen, som var med å konkurrerte, den dagen, vil jeg tippe på.
Alt tøyet lå i poser, som var merket med nr. 56, eller nr. 178, eller nr. 214, f.eks.
Det var spikra opp noen planker, og noen spikere, til å henge posene på, når de ble levert med snøscooter, fra startområdet.
Han litt ‘tjomsete’ karen, fra arranger-klubben, som var lederen vår.
Han sa at vi måtte merke opp fra 1 til 163, var det vel, for det var 163 spikre ca.
Men da slo jeg igjennom, enda jeg ikke hadde vært med på noen møter om det her, eller noe.
(Jeg var bare vanlig menig fotsoldat).
Og sa, at det måtte bli merka fra 1 til 100.
Sånn at pose nr. 115, måtte henges på spiker 15.
Ellers ville det bare bli kaos, forklarte jeg.
Så vi måtte droppe å bruke spikerne fra 101 til 163, sa jeg.
Og bare konsentrere oss om knaggene som var fra 1 til 100, mente jeg.
Og da ga han ‘fjompen’ seg, fra Hedmark, som var lederen vår.
Og når løperne kom, så kom alle på en gang, nesten.
Så vi måtte stresse skikkelig mye, for å få gitt alle tøyet sitt.
Hvis vi hadde begynt å surre med spikerne, fra 101 til 163, så hadde det blitt så kaos, at nesten ingen av de som var med på junior-NM, det året, hadde fått tøyet sitt, vil jeg si.
Så jeg vil si at jeg redda Norge fra en skandale der altså.
For da hadde alle skiløperne, blitt så misførnøyde, at de ville ha begynt med aerobic og bodybuilding istedet.
Så jeg får skryte litt av meg selv, for at jeg redda ski-Norge, i 1993, siden jeg ikke kan huske at så mange andre har pleid å skryte av meg, hverken i militæret, eller senere.
Nå i disse vinter-OL tider, mener jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Hun jenta, eller unge dama, som sitter ved bordet, midt på det øverste bildet der, (fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin 80-års dag vel, i 1997), det er ei venninne av min kusine Rahel, (som er datter av tante Ellen, og oppvokst i Sveits), fra Danmark, som heter Sophia vel.
Jeg skal se om jeg finner henne på Facebook.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg mener det er hun her, (som jeg fant på min kusine Rahel, sin liste over Facebook-venner. Rahel vil ikke hjelpe meg, med å få familien min i Norge, til å sende meg kofferten min, med viktige papirer, som er på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøk drept, i 2005, enda Rahel er en kjent skuespillerinne, i Berlin, og vel burde ha ganske god kontroll i livet sitt vel, skulle man vel kanskje tro da).
Men men.
Her er mer om hun Sophia fra Danmark:
http://www.facebook.com/sophia.legind?ref=sgm
PS 3.
Hun Sophia er nok feminist og anti-nordisk, vil jeg si.
Man kan se at hun er gift med en som heter Sunde Sørensen, til etternavn.
Men hun Sophia, hun vil ikke hete Sørensen, (som er den tradisjonelle etternavn-typen i Norden, -sen navn), men hun tar heller hans mors etternavn, og bruker som mellomnavn.
Forstå det den som kan.
Utradisjonelt er det ihverfall.
Hun har gått steinerskolen, som min kusine Rahel gjorde, i Sveits, og som min bror Axel gikk på, et år eller to vel, i Ullevållsveien i Oslo, ved siden av en katolsk kirke der.
Men Axel måtte slutte, og begynne på spesialskole, etterhvert, for han ble visst så mye tulla med på Steinerskolen, sa hans stemor, Mette Holter, til meg, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, da jeg leide et rom av foreldra til Axel, på Furuset/Høybråten, i Oslo, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et hvileår fra studier.
PS 4.
Johannes Skolen i Vejle, som hun Sophia gikk på, det er en Rudolf Steiner-skole, stod det på nettet.
Nå har jeg lest gjennom vedtektene for den skolen, og alt, men jeg klarer ikke å finne noen ‘forklarings’, på hvorfor den skolen heter akkurat Johannes Skolen.
Er det en link mellom Rudol Steiner-‘bevegelsen’, (vel også kalt antroposofien), og johanitterordenen, (også kjent som den protestantiske delen av malteserordenen)?
Er det derfor den Rudolf Steiner-skolen, til hun Sophia, heter Johannes skolen, (som i ‘johanitter’?).
Hvem vet.
Her er det ihvertfall mer om dette:
http://www.johannesskolen-vejle.dk/Johannes_Skolen/info.html
PS 5.
Her kan man se det, at min tante, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, sin datter Rahel, (som er oppvokst i Sveits, hvor tante Ellen bodde i ca. 30 år vel), også har gått på Rudolf Steiner-skole, i Basel, som er en stor by, like ved der tante Ellen bodde, i Aesch, i den tysktalende delen av Sveits:
http://www.facebook.com/profile.php?ref=sgm&id=530054410
PS 6.
Sophia Legind jobber nå i en barnehage, ved navn ‘Stjerneblomsten’, (som i David-stjerne?), for barn fra seks måneder til tre år, i Vejle, i Danmark, sammen med en dansk dame, en katolsk dame fra Sri Lanka, en muslimsk dame fra Bosnia og en jødisk dame fra Israel:
http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=%22sophia+legind%22&btnG=S%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=
PS 7.
Men grunnen til at jeg begynte å skrive denne bloggposten nå, var at jeg husket noe Sophias foreldre, sa til meg og halvbroren min Axel, på tante Ellens 50-årsdag, i 2001, (som også var min mormors 84-årsdag vel).
At Axel og jeg, kunne komme og besøke de i Danmark, og hjelpe de å bygge på/reparere sommerhuset deres der.
Det minner meg om hvordan onkel Martin og hans samboer Grethe, behandlet meg, i 2005, at jeg måtte jobbe mye, (som en slave faktisk, vil jeg si, med veldig detaljerte ordre, og onkelen min kommanderte meg, hele tiden), og onkelen min sa at han kunne bare jobbe en time hver dag, pga. en MC-ulykke.
Og jeg måtte bo i en uisolert hytte, så frostskaden min, på venstre øre, fra militæret, blusset opp igjen.
Det minner meg også litt om hun AP-politikeren, oppe i Nord-Norge, (en kvinnelig statsråd? Fiskeriministeren?), som innlosjerte noen i en fiskerbod, og som kanskje måtte jobbe sånn som meg, som en slave da, muligens.
Så dette synes jeg minner om systematisk utnyttelse av nordiske folk, fra ikke-nordiske, (les ‘jødiske’/mørkhårede), folk.
Så det er jeg redd for at foregår.
Det synes jeg var litt frekt egentlig.
Og hun Sophia prata ikke et ord med meg, i 1997, som man kan se på bildet helt øverst i bloggposten, så satt hun ved siden av meg, (men ikke som borddame vel, for de sitter vel på høyre side), ved middagsselskapet, (for bestemor Ingeborg sin 80-års dag).
Og så blir jeg og Axel bedt til Danmark, for å bygge på et sommerhus for dem.
Er ikke det litt uhøflig?
Skulle de ikke ha bedt oss dit, i såfall, for å være på ferie der, en uke?
Men, neida, så ikke.
Så jeg synes hun Sophia, var uhøflig, i 1997, siden hun liksom ignorerte meg, enda jeg aldri kan huske å ha gjort noe galt mot henne, og jeg kjente henne fra hun var sånn tolv år, (jeg husker ca. alderen deres, for Rahel er like gammel som halvbroren min Axel, og han er født i 1978), eller noe, (sommeren 1990 vel, syv år tidligere, så hun var altså 19 år vel, på det bildet øverst i bloggposten, så hun kunne da vel ha sagt hei kanskje, ihvertfall), da hun var med Rahel til bestemor Ingeborg, i Stavern, hvor jeg var hver sommer, og bestemor hadde invitert oss samtidig, Ellen, Rahel, Sophia og meg.
Så sånn var det.
Og jeg synes at foreldrene hennes var uhøflige, da de inviterte meg og Axel, til Danmark, for å hjelpe de å reparere sommerhuset deres.
Det var vel ikke så høflig sagt.
Skulle de ikke heller ha invitert oss dit på ferie, mener jeg, som venner av familien.
Var ikke det å gå litt over streken for vanlig høflighet.
Både jeg og Axel hadde travle jobber, jeg som butikksjef, og Axel hadde en travel jobb som kokk.
Så ekstra sommerjobb, ved siden av, det var litt vel drøyt, syntes jeg.
Det var vel det siste jeg trengte vel, ihvertfall.
Men ferie ved sjøen i Danmark, det hadde vært noe annet, med kanskje jobbing et par dager i uken.
Men så ikke.
Jeg tror heller det greiene der var noe sånn slave-forslag, ala den måten jeg måtte jobbe på, på Løvås gård, og hos onkel Martin og Grete Ingebrigtsen, i 2005.
Det er jeg litt redd for, hvis jeg skal være ærlig.
Så sånn er nok det, er jeg redd.
Så sånn er nok det.
Vi får se.
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Referanse Coop Obs! Triaden
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Sat, Feb 20, 2010 at 11:00 PM | |
|
To: haavard.braathen@co.coop.no | ||
| ||
PS.
Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.
Og han kalte henne for ‘Hanne Panne’.
Hvis det var samme Hanne da.
Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.
Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.
Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.
Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.
Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).
Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).
Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.
Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.
Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.
Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.
Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.
Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.
Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.
Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.
Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, ‘også noen hekto roastbiff til katta’, (som kosta 14.90 for hektoen vel).
Men men.
Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.
Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.
Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.
Mer da.
Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.
Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.
Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.
Og han sponsa vel hun ‘tause Birgitte’, tror jeg det var, på tv-showet ‘Casino’, hvis jeg ikke tar helt feil.
Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.
Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.
Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.
Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.
Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn ‘travbane-folk’, i familien, osv.
Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.
Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.
Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.
Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.
Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.
Og så kutte de ut.
Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.
At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.
Noe sånt.
Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.
Så sånn er vel det.
Vi får se.
Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, fra 1998 til år 2000.
Og der hadde jeg også jobbet meg opp i gradene, fra ekstrahjelp, til assisterende butikksjef, fra 1993 til 1996.
Så det var i den butikken jeg liksom gikk gradene innen butikkarbeid.
(Noe som gikk ganske tregt, men Rimi var liksom ikke plan A, så det ble egentlig mer som et blindspor, eller som en veldig treg karriære).
Og han Henning Sanne, han var ofte så yppen mot meg, samtidig som at jeg ikke kjente han så bra.
Jeg kjente han bare fra jobben.
Så sånn var det.
Og han bodde på Lambertseter, så han og broren Thomas, de trodde omtrent at de eide butikken, selv etter at de hadde slutta der.
Så sånn var det.
Henning slutta vel der i 1997, vil jeg tippe, mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.
Men de etterfølgende årene, fra 1998 til år 2000, da jeg var butikksjef der, så kunne man ofte se han Henning, i kjelleren der, enda han hadde slutta der, noen år før.
I hvertfall ved 2-3 anledninger.
Og han stod der omtrent med stoppeklokka, hvis det var utsolgt for Pizza Grandiosa, og ble potte sur hvis man ikke løp til fryselageret, i marsjgang, men kjørte pizzaen på en tralle, og brukte noen sekunder ekstra da.
Han forlangte at Rimifolk skulle svette for kunden, vil jeg si.
Men jeg har lært at man skal ikke behøve å løpe og jobbe, det holder å gå og jobbe.
Men det er kanskje ulike teorier.
Det er mulig.
Så om han Henning Sanne er noe ‘mafian’, det ville vel egentlig ikke overraske meg.
Samt Lars som jobba der og hun Kristin, f.eks.
For hun Kristin, (som jobba der da hun var sånn 17 år), hun var der en gang, med to skikkelig tøffe og svære karer, som var minst ti år eldre enn henne vel.
Så om de var noe ‘mafian’?
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Det tenkte jeg på, når jeg var og trente nå.
Om de to tøffe kara, som hun Kristin hadde med seg i butikken en gang.
Om de kan ha hatt noe med den ransbølgen som var på Rimi Nylænde, å gjøre.
Hvem vet.
Det tenkte jeg ihvertfall såvidt på, da jeg var og trente nå, om det kan ha vært noen sammenheng der.
Hvem vet.
Vi får se.
PS 2.
Her er han Henning Sanne.
Jeg mener han gikk på kokkeskolen på Etterstad først, og så begynte han vel å studere til maskiningeniør.
Noe sånt.
Her er mer om dette: