johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Er Christell med i B-gjengen?

    Jeg husker den jula, som søstra mi var gravid.

    Det var jula 1994, må det ha vært.

    Da ble jeg bedt til faren min og Haldis, i Drammen.

    I vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, på julaften.

    Og da lå jeg over hos Christell, av en eller annen grunn.

    (Det var noe dem hadde bestemt i Drammen).

    Hu bodde ut mot Konnerud der.

    Søstra mi var hos bestemor Ingeborg, eller hos mora mi, på julaften, av en eller annen grunn.

    Men søstra mi dukka opp der, 1. juledag.

    Og jeg våkna jo på sofaen hos Christell, 1. juledag.

    Og da var det to gutter der, fra Drammen, som hadde kjøpt VG og Dagbladet.

    Hvis ikke det var 2. juledag da.

    For jeg tror at jeg kanskje sov to dager, på den sofaen, for jeg husker at søstra mi var der, på 1. juledag middag.

    Og Viggo Snoghøj/Snowhill, som da ennå ikke hadde flytta til USA, var der også.

    Han bodde i Danmark da, tror jeg.

    Og Jan Snoghøj, var der også, han bodde jo i Drammen selv, hvor han jobber som naturmedisiner.

    Han bare angrep meg, uten grunn, og tok kvelertak, og jeg holdt på å slenge han over julebordet, men satt han ned igjen.

    Det må ha vært 1. juledag, for jeg mener å huske at søstra mi var der, da vi tok taxi til Christell, (hvis ikke noen kjørte oss da).

    Jeg var litt full, husker jeg.

    Men Christell hadde en hel kameratgjeng og mange gjester, innom i jula.

    De var som en gjeng da, så jeg følte meg litt utafor.

    Christell lagde ikke mat, hun bare sa, ‘kan vi ikke bestille pizza’.

    Det var sånn at penger ikke var noe problem liksom.

    Jeg lurer på om det her kan ha vært folk fra den samme Gulskogen-gjengen, som var i England en gang.

    Da Øystein Andersen, tremenningen min, var med.

    Med ‘Eggemølleren’, og dem.

    Det tror jeg var en hvit mafia.

    Og det tror jeg at B-gjengen i Oslo er og.

    For den tigeren som står ved Oslo S, den tror jeg betyr den hvite/tiger-delen av jing og jang.

    (Jeg skal finne en link til den bloggposten).

    Så at Christell er i en ‘hvit’ mafia, det som i Oslo heter B-gjengen?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er en link til den bloggposten hvor jeg prøver å forklare mer om at den tigeren som står utafor Oslo S, nok symboliserer B-gjengen/den hvite delen, (dvs. tiger-delen), i Jing og Jang:

    https://johncons-blogg.net/2010/03/den-tigeren-der-den-er-noe-slags-symbol.html

    PS 2.

    Og jeg lurer også på om Khaldoon, fra Bjørndal, i Oslo, er med i B-gjengen.

    Fordi Khaldoon, han gikk med hvit t-skjorte, husker jeg, med hvit tennisskjorte utapå.

    Og det ble så mye hvitt, at jeg lurer på om han var i noe hvit mafia.

    Han spurte meg også en gang, som jeg hjalp han med noe PC-greier, om hvem B-gjengen var, om det var de som gikk med gele i håret, spurte han meg.

    Jeg svarte vel ikke noe, for jeg visste ikke så godt hvem de var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Men men.

    PS 3.

    Og Gezim, fra Bjørndal, han var vel fra Albania.

    Og ‘Alba’, det betyr jo hvit.

    Så kanskje den albanske mafiaen, også er hvit da.

    Og Ku Klux Klan er jo også hvit.

    Så at hvit egentlig er sionistene/jødene/de neo-konservative eller ku klux klan eller George Bush & Co. i USA ca?

    Altså illuminati/Bilderberg-group.

    Noe sånt.

    Også er kanskje A-gjengen de svarte?

    Som drage/sort-siden i jing og jang-tegningen, som jeg skal finne fram.

    Altså, vikingene, hadde jo også drage-motivet.

    Så at de var djeveldyrkere da, antagelig.

    Hvem vet.

    Ihverfall noen av dem, kanskje ikke alle.

    Men at det er noe krig mellom svart og hvit, som herjer Norge, og vanlige norske, som ikke er kristne/hvite, eller svarte/djeveldyrkere, de ligger tynt ann.

    Sånn som skjer med meg, at politiet ikke gir meg mine rettigheter, for de er så opptatt av denne krigen mellom a-gjengen/svart og b-gjengen/hvitt da.

    Eller hvordan det henger sammen.

    Men alt er ikke bare svart/hvitt, politiet.

    Folk som ikke er i svart/hvitt-mafianene må få rettighetene sine de og, synes jeg.

    Men politiet har vel levd seg for mye inn i denne verdenen, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Her er mer om dette:

    asian_Dragon_and_ying_yang

    PS 4.

    Her kan man se at artisten Aina Negaard kjenner Christell:

    apartheid i familien

    http://www.facebook.com/pages/Aina-Negaard-Band/76901813285?ref=nf

  • Jeg sendte en e-post til Sykehuset i Østfold, angående min mors død på Moss sykehus, i 1999







    Google Mail – Dødsattest for min mor Karen Ribsskog







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Dødsattest for min mor Karen Ribsskog





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Mar 15, 2010 at 11:51 PM





    To:

    postmottak@so-hf.no



    Hei,

    er det mulig å få en dødsattest, for min mor, Karen Ribsskog, som døde på Moss sykehus, høsten 1999?
    En lege i Helgeroa, (Dr. Næss), trodde visst at hun tok selvmord.

    Men jeg fikk opplyst at det var brystkreft, som ble oppdaget i 1998, året før hun døde, og hun gikk jo og fikk behandling, på radiumhospitalet i Oslo, var det vel.

    Så sånn var det.

    For min onkel, Martin Ribsskog, fikk meg til å gå til han legen i Helgeroa, da jeg var på flukt fra noe de kaller 'mafian', i Oslo, (enda jeg aldri har vært kriminell, jeg var bare butikksjef i Rimi).
    Og han legen var min mormors fastlege.
    Så skulle de ha det til at jeg var paranoid da, og skrev i min journal, at min mor tok selvmord, (eller legen skrev noe sånt som dødsårsak suicid(?)).

    Så jeg skulle gjerne ville hatt en dødsattest.

    Jeg synes også at mora mi så så fæl ut.
    Vi tre barna hennes hadde jo vært å besøkt henne, to-tre dager før hun døde.
    Men da så hun ikke så ille ut.

    Men søstra mi ville at vi skulle kjøre ned til Moss sykehus, den dagen etter at hun døde.
    Og da så hu helt fæl ut, som om hun var blitt torturert, og hu så ut som at hu hadde blitt hundre år eldre, på noen få dager.

    Jeg har også ringt Moss sykehus om dødsattest, for et par år siden, men ikke fått noe svar.
    Personalet der, så ut som skremte høns, vil jeg si, da jeg og søstra mi dukka opp på Moss sykehus, dagen etter at mora mi døde.

    Så jeg tror det var noe galt rundt min mors død, vil jeg si.
    Søstra mi kjøpte bare en gråstein til gravstein og, og hu kremerte bare mora vår, så ble ikke gravlagt.
    Så morskjærligheten til søstra mi var kanskje ikke så stor.

    Søstra mi ordna med begravelsen siden jeg var travel Rimi-butikksjef.
    Håper det er mulig å ordne dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • I 1996, så flytta jeg til sentrum av Oslo. Broren min Axel ble 18 samme året, og ville gå på puber. Vi endte opp på Studenten, hvor en dame sang denne

    PS.

    Broren min var ikke så vant til å drikke, så mens jeg satt og drakk ved pianobaren, hvor det også var mange flyvertinner som stod like ved, husker jeg.

    Så kom en dame bort til meg og sa at broren min var på do.

    Ikke vet jeg hvorfor hu sa det.

    Men han spøy regner jeg med.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Helle Cathrine Gran: Utbryter fra johanitterordenen?

    Nå har jeg skrevet litt om oppveksten min, hos mora mi, forskjellige steder i Larvik-området, før jeg flytta til faren min, på Berger i Svelvik, da jeg var ni år.

    Og jeg har skrevet om at mora mi, Karen Ribsskog, var venninne med mora til Cathrine Gran, fra Stavern.

    Og jeg har skrevet om at Cathrine Gran og jeg, vi gikk berserk i en matbutikk, i Stavern, da vi var sånn 4-5 år gamle.

    For da var det så lenge siden at jeg hadde fått godteri, i en butikk, at jeg hadde glemt hvordan det var, og tok alt for mange tyggegummi-kuler, ut av boksen, som stod bak i kassa, i butikken.

    Så hu dama i kassa, ble helt stum, av forfærdelse, eller hva det kan ha vært.

    Men men.

    Og hu Cathrine, hu tok også tyggegummi-kuler, mener jeg å huske, at hu også var litt med på det.

    Men at jeg var værst da.

    Og vi flytta jo til Larvik sentrum, til Jegersborggate, og på den tida jeg var 8-9 år, så hadde vi ikke kontakt med Gran-familien lengre, sånn som jeg kan huske det.

    Før plutselig hu Cathrine Gran dukka opp på en av bursdagene mine.

    Enten 8-års dagen eller 9-års dagen, (uten at jeg hadde bedt henne).

    Og en gang, da jeg bodde i Oslo.

    På slutten av 90-tallet vel.

    Så chatta jeg på irc, var det vel, eller om det var en norsk web-chat.

    Og da dukka søren meg Cathrine Gran opp der og, hvis jeg skjønte det riktig.

    Og visste hvem jeg var, og sa at hun hadde vært i bursdagen min.

    Så sånn var det.

    Nå lurer jeg på om familiene våre var i johanitterordenen, siden foreldra våre var så strenge?

    Så kanskje grunnen til at jeg blir tulla med, er at Cathrine Gran har bytta navn til Helle Gran, og meldt seg ut av johanitterordenen?

    Også prøver de å angripe alle hennes bekjente som de ikke tror er korrupte.

    For sånne sekter og ordener, de lar nok aldri noen egentlig gå.

    Så kanskje det er derfor jeg blir tullet med, lurer jeg.

    Når de får meg ned, så er det tid for det egentlig målet deres, som kanskje er Helle Cathrine Gran.

    Er det sånn det henger sammen, at disse, (‘jødiske’/mørkhårede og anti-nordiske vel), korsfarerne holder på, lurer jeg.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg husker at søstra mi hinta litt uklart om at hun ville ha penger for gravsteinen til mora mi, men det hadde hun jo allerede fått penger til

    img005

    PS.

    Og mora mi fikk bare kremering og en gråstein som gravstein.

    Som søstra mi ordna med.

    Og her står det ikke noe om hvorfor jeg ikke ble kontaktet, som eldste barn, født i 1970.

    Og det står ikke noe om at mora mi hadde livsforsikring, vi tre barna fikk i overkant av 100.000 hver, etter at hu døde.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Var med i bataljonsmesterskap, i AG 3-skyting, i 1992

    Jeg vil også minne om det, at jeg var i infanteriet, i militæret, som geværsoldat.

    Og jeg var så god til å skyte med AG 3, at jeg fikk skarpskyttermerke i bronse og sølv, og begge på det første forsøket.

    Jeg fikk bronse på første gjennomføring og sølv på andre gjennomføring, den dagen.

    Og det var vel bare to gjennomføringer, den dagen.

    Og dette var første gang vi prøvde å ta det merket, som vi prøvde på to ganger, i løpet av førstegangstjenesten vel.

    Og dette tror jeg var allerede under rekrutten, (altså i løpet av de tre første månedene), hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det var ihvertfall med fenrik Brødreskift, som sluttet etter et halvt år vel.

    Så sånn var det.

    Jeg var også blant de fem beste skytterne i troppen, (av kanskje 50 soldater).

    Så jeg fikk være med som en av fem da, fra tropp 1, på bataljonsmesterskapet, i AG 3-skyting, på Terningmoen leir, høsten 1992, like etter at vi hadde vært på filminnspilling i Kvikne vel, for filmen Sekondløytnanten.

    Nå skal det sies det, at jeg var rimelig spinkel, da jeg var i militæret, og veide kanskje noe sånt som 62-63 kg.

    Og i bataljonsmesterskapet, så fikk vi ikke lov å bruke støtte.

    Så da skøyt ikke jeg noe bra, for jeg hadde så tynne armer, å støtte geværet på.

    Men Frisell, fra troppen, han hadde så tjukke armer, husker jeg, og han vant nesten hele greia, tror jeg.

    Han skøyt ihvertfall dritbra, i det mesterskapet.

    Så sånn var det.

    Jeg var helt døsig, så jeg glemte å ta på meg hørselvern, på det første skuddet.

    Så da hørte jeg en veldig rar lyd, som jeg aldri har hørt hverken før eller siden.

    Som om det var noe krystaller eller noe sånt, som klirra liksom, inni øret.

    Men men.

    Så AG 3-gevær, de bråker litt, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • En gang redda jeg junior-NM på ski, i 1993

    Jeg er ikke så bortskjemt med å få skryt, så jeg skjønner at jeg må skryte litt selv.

    Da jeg var i militæret, så skulle vi være med å arrangere junior-NM på ski, et eller annet sted, i Hedmark.

    Det var vel på nyåret 1993, vil jeg tippe.

    Så sånn var det.

    Så var vi en gjeng, på i underkant av ti soldater vel, som ble satt til å gi løperne tøyet sitt, etter at de kom i mål.

    Det var hundrevis av løpere, både unge kvinner og menn.

    Det var kanskje 500 til sammen, som var med å konkurrerte, den dagen, vil jeg tippe på.

    Alt tøyet lå i poser, som var merket med nr. 56, eller nr. 178, eller nr. 214, f.eks.

    Det var spikra opp noen planker, og noen spikere, til å henge posene på, når de ble levert med snøscooter, fra startområdet.

    Han litt ‘tjomsete’ karen, fra arranger-klubben, som var lederen vår.

    Han sa at vi måtte merke opp fra 1 til 163, var det vel, for det var 163 spikre ca.

    Men da slo jeg igjennom, enda jeg ikke hadde vært med på noen møter om det her, eller noe.

    (Jeg var bare vanlig menig fotsoldat).

    Og sa, at det måtte bli merka fra 1 til 100.

    Sånn at pose nr. 115, måtte henges på spiker 15.

    Ellers ville det bare bli kaos, forklarte jeg.

    Så vi måtte droppe å bruke spikerne fra 101 til 163, sa jeg.

    Og bare konsentrere oss om knaggene som var fra 1 til 100, mente jeg.

    Og da ga han ‘fjompen’ seg, fra Hedmark, som var lederen vår.

    Og når løperne kom, så kom alle på en gang, nesten.

    Så vi måtte stresse skikkelig mye, for å få gitt alle tøyet sitt.

    Hvis vi hadde begynt å surre med spikerne, fra 101 til 163, så hadde det blitt så kaos, at nesten ingen av de som var med på junior-NM, det året, hadde fått tøyet sitt, vil jeg si.

    Så jeg vil si at jeg redda Norge fra en skandale der altså.

    For da hadde alle skiløperne, blitt så misførnøyde, at de ville ha begynt med aerobic og bodybuilding istedet.

    Så jeg får skryte litt av meg selv, for at jeg redda ski-Norge, i 1993, siden jeg ikke kan huske at så mange andre har pleid å skryte av meg, hverken i militæret, eller senere.

    Nå i disse vinter-OL tider, mener jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Nå kom jeg på noe som skjedde, på min tante Ellens 50 års dag, i Nevlunghavn, i 2001

    img297

    PS.

    Hun jenta, eller unge dama, som sitter ved bordet, midt på det øverste bildet der, (fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin 80-års dag vel, i 1997), det er ei venninne av min kusine Rahel, (som er datter av tante Ellen, og oppvokst i Sveits), fra Danmark, som heter Sophia vel.

    Jeg skal se om jeg finner henne på Facebook.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg mener det er hun her, (som jeg fant på min kusine Rahel, sin liste over Facebook-venner. Rahel vil ikke hjelpe meg, med å få familien min i Norge, til å sende meg kofferten min, med viktige papirer, som er på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøk drept, i 2005, enda Rahel er en kjent skuespillerinne, i Berlin, og vel burde ha ganske god kontroll i livet sitt vel, skulle man vel kanskje tro da).

    Men men.

    Her er mer om hun Sophia fra Danmark:

    rahels venninne sophia

    http://www.facebook.com/sophia.legind?ref=sgm

    PS 3.

    Hun Sophia er nok feminist og anti-nordisk, vil jeg si.

    Man kan se at hun er gift med en som heter Sunde Sørensen, til etternavn.

    Men hun Sophia, hun vil ikke hete Sørensen, (som er den tradisjonelle etternavn-typen i Norden, -sen navn), men hun tar heller hans mors etternavn, og bruker som mellomnavn.

    Forstå det den som kan.

    Utradisjonelt er det ihverfall.

    Hun har gått steinerskolen, som min kusine Rahel gjorde, i Sveits, og som min bror Axel gikk på, et år eller to vel, i Ullevållsveien i Oslo, ved siden av en katolsk kirke der.

    Men Axel måtte slutte, og begynne på spesialskole, etterhvert, for han ble visst så mye tulla med på Steinerskolen, sa hans stemor, Mette Holter, til meg, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, da jeg leide et rom av foreldra til Axel, på Furuset/Høybråten, i Oslo, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et hvileår fra studier.

    PS 4.

    Johannes Skolen i Vejle, som hun Sophia gikk på, det er en Rudolf Steiner-skole, stod det på nettet.

    Nå har jeg lest gjennom vedtektene for den skolen, og alt, men jeg klarer ikke å finne noen ‘forklarings’, på hvorfor den skolen heter akkurat Johannes Skolen.

    Er det en link mellom Rudol Steiner-‘bevegelsen’, (vel også kalt antroposofien), og johanitterordenen, (også kjent som den protestantiske delen av malteserordenen)?

    Er det derfor den Rudolf Steiner-skolen, til hun Sophia, heter Johannes skolen, (som i ‘johanitter’?).

    Hvem vet.

    Her er det ihvertfall mer om dette:

    johannes skolen rudolf steiner

    http://www.johannesskolen-vejle.dk/Johannes_Skolen/info.html

    PS 5.

    Her kan man se det, at min tante, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, sin datter Rahel, (som er oppvokst i Sveits, hvor tante Ellen bodde i ca. 30 år vel), også har gått på Rudolf Steiner-skole, i Basel, som er en stor by, like ved der tante Ellen bodde, i Aesch, i den tysktalende delen av Sveits:

    rahel rudolf steiner

    http://www.facebook.com/profile.php?ref=sgm&id=530054410

    PS 6.

    Sophia Legind jobber nå i en barnehage, ved navn ‘Stjerneblomsten’, (som i David-stjerne?), for barn fra seks måneder til tre år, i Vejle, i Danmark, sammen med en dansk dame, en katolsk dame fra Sri Lanka, en muslimsk dame fra Bosnia og en jødisk dame fra Israel:

    sophia stjerneblomsten

    http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=%22sophia+legind%22&btnG=S%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

    PS 7.

    Men grunnen til at jeg begynte å skrive denne bloggposten nå, var at jeg husket noe Sophias foreldre, sa til meg og halvbroren min Axel, på tante Ellens 50-årsdag, i 2001, (som også var min mormors 84-årsdag vel).

    At Axel og jeg, kunne komme og besøke de i Danmark, og hjelpe de å bygge på/reparere sommerhuset deres der.

    Det minner meg om hvordan onkel Martin og hans samboer Grethe, behandlet meg, i 2005, at jeg måtte jobbe mye, (som en slave faktisk, vil jeg si, med veldig detaljerte ordre, og onkelen min kommanderte meg, hele tiden), og onkelen min sa at han kunne bare jobbe en time hver dag, pga. en MC-ulykke.

    Og jeg måtte bo i en uisolert hytte, så frostskaden min, på venstre øre, fra militæret, blusset opp igjen.

    Det minner meg også litt om hun AP-politikeren, oppe i Nord-Norge, (en kvinnelig statsråd? Fiskeriministeren?), som innlosjerte noen i en fiskerbod, og som kanskje måtte jobbe sånn som meg, som en slave da, muligens.

    Så dette synes jeg minner om systematisk utnyttelse av nordiske folk, fra ikke-nordiske, (les ‘jødiske’/mørkhårede), folk.

    Så det er jeg redd for at foregår.

    Det synes jeg var litt frekt egentlig.

    Og hun Sophia prata ikke et ord med meg, i 1997, som man kan se på bildet helt øverst i bloggposten, så satt hun ved siden av meg, (men ikke som borddame vel, for de sitter vel på høyre side), ved middagsselskapet, (for bestemor Ingeborg sin 80-års dag).

    Og så blir jeg og Axel bedt til Danmark, for å bygge på et sommerhus for dem.

    Er ikke det litt uhøflig?

    Skulle de ikke ha bedt oss dit, i såfall, for å være på ferie der, en uke?

    Men, neida, så ikke.

    Så jeg synes hun Sophia, var uhøflig, i 1997, siden hun liksom ignorerte meg, enda jeg aldri kan huske å ha gjort noe galt mot henne, og jeg kjente henne fra hun var sånn tolv år, (jeg husker ca. alderen deres, for Rahel er like gammel som halvbroren min Axel, og han er født i 1978), eller noe, (sommeren 1990 vel, syv år tidligere, så hun var altså 19 år vel, på det bildet øverst i bloggposten, så hun kunne da vel ha sagt hei kanskje, ihvertfall), da hun var med Rahel til bestemor Ingeborg, i Stavern, hvor jeg var hver sommer, og bestemor hadde invitert oss samtidig, Ellen, Rahel, Sophia og meg.

    Så sånn var det.

    Og jeg synes at foreldrene hennes var uhøflige, da de inviterte meg og Axel, til Danmark, for å hjelpe de å reparere sommerhuset deres.

    Det var vel ikke så høflig sagt.

    Skulle de ikke heller ha invitert oss dit på ferie, mener jeg, som venner av familien.

    Var ikke det å gå litt over streken for vanlig høflighet.

    Både jeg og Axel hadde travle jobber, jeg som butikksjef, og Axel hadde en travel jobb som kokk.

    Så ekstra sommerjobb, ved siden av, det var litt vel drøyt, syntes jeg.

    Det var vel det siste jeg trengte vel, ihvertfall.

    Men ferie ved sjøen i Danmark, det hadde vært noe annet, med kanskje jobbing et par dager i uken.

    Men så ikke.

    Jeg tror heller det greiene der var noe sånn slave-forslag, ala den måten jeg måtte jobbe på, på Løvås gård, og hos onkel Martin og Grete Ingebrigtsen, i 2005.

    Det er jeg litt redd for, hvis jeg skal være ærlig.

    Så sånn er nok det, er jeg redd.

    Så sånn er nok det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post til Coop







    Google Mail – Referanse Coop Obs! Triaden







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Referanse Coop Obs! Triaden





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sat, Feb 20, 2010 at 11:00 PM





    To:

    haavard.braathen@co.coop.no



    Hei,

    ja, Claus og John Ellingsen.
    Brit, (fra Trøndelag).
    Ei som het Hanne, som var fruktansvarlig.
    Klara, på kontoret, (men hun har jo slutta for lenge siden, men det var hun som ansatte meg).

    Det er vel de jeg kommer på i farta vel.
    Takk for svar ihvertfall!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2010/2/20 <haavard.braathen@co.coop.no>

    Hei!

    Coop Obs! Triaden ble nedlagt våren

    2007. De ansatte ble omplassert til nærliggende butikker. Jeg har gått igjennom

    listene over de som jobbet der på nedleggelsestidspunktet. Ingen av de som du

    nevner i din mail jobber i bedriften på nåværende tidspunkt. Er det andre personer

    du husker å ha jobbet sammen med?

    Mvh

    Haavard Braathen

    Personaldirektør

    Coop Øst BA

    Tlf: 924 51 171






    PS.

    Hvis jeg husker riktig, så var hu Hanne, (som var fruktansvarlig på OBS Triaden), ei som gikk i klassen til tremenningen min, Øystein Andersen, fra Hanaborg, på Lørenskog.

    Og han kalte henne for ‘Hanne Panne’.

    Hvis det var samme Hanne da.

    Jeg var jo fra Bergeråsen, i Svelvik, og kjente tremenningen min derfra.

    Men halvbroren min, bodde i Høybråtenveien, på Furuset, som var såvidt i gåavstand, til der Øystein bodde, i Lørenskog.

    Så det var en av grunnene, til at jeg syntes det var artig å leie et rom, av foreldra til halvbroren min.

    Noen ganger ringte Øystein, og da gikk jeg bort til Lørenskog, husker jeg, for da var Øystein og drakk hos en kamerat.

    Og Øystein pleide, (av en eller annen grunn), å vise meg skoleboka si, fra ungdomsskolen, eller fra videregående, eller hva det var, noen ganger, da jeg besøkte han, i Lørenskog, (siden vi var kamerater, når han var på Bergeråsen, i helgene, siden de hadde arva et hus, nedafor Bergeråsen).

    Det var ei annen jente i klassen hans, som Øystein var mer interessert i, mener jeg å huske, enn hu Hanne, (som han kalte for Hanne Panne).

    Men hva hu andre het, det husker jeg ikke, men jeg mener å huske at begge var lyshåra.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og den som tipsa meg om at det var ledig jobb på OBS Triaden, det var en som het Svein Martinsen, fra Skedsmo vel.

    Han og familien, var venner av foreldra til halv-broren min.

    Jeg hadde jo et hvileår, og skulle spare penger, til andre året, på NHI.

    Så fikk jeg jobben på OBS Triaden da, av hun Klara på kontoret, siden jeg hadde jobba på CC Storkjøp, et par år tidligere, da jeg var russ i Drammen.

    Og de foreldra til halvbroren min, de var sånn at de gikk på travbanen og bingo hele tida, osv.

    Og hu stemora hans, Mette Holter, hadde vært gift med en italiensk mafiakar, i Ancona-familien, i USA.

    Så de kjente mange forskjellige travbane-folk osv., da.

    Så jeg fikk litt bakoversveis noen ganger, da jeg bodde der.

    Axel, (som var 11-12 år, på den her tida), fortalte at han Svein Martinsen, pleide å gå i kjøttdisken der, på OBS Triaden, og be om, ‘også noen hekto roastbiff til katta’, (som kosta 14.90 for hektoen vel).

    Men men.

    Og de Martinsen, hadde også to døtre, som var innom der, og speida på meg, da jeg jobba i kassa der, husker jeg.

    Hu ene het Siv Angelica, mener jeg.

    Og det prata Axel om og da, at det var spesielt navn, Angelica.

    Mer da.

    Jo, han pleide å gi Axel hundrelapper, på Bjerke, når faren til Axel, Arne Thomassen og Svein Martinsen, satt i restauranten, på Bjerke.

    Så kunne Martinsen bare plutselig gi Axel en seddel, og si at han skulle kjøpe seg noe digg, e.l.

    Svein Martinsen kjøpte Harda-klær, en ganske kjent klesforretning, i Lillestrøm vel, det året jeg leide et rom hos foreldra til halvbroren min.

    Og han sponsa vel hun ‘tause Birgitte’, tror jeg det var, på tv-showet ‘Casino’, hvis jeg ikke tar helt feil.

    Og de kjente visst han Kjells markiser-karen også, og visste vel også hvem Flatland var, tror jeg.

    Flatland er vel også en sånn som går på travbanen mye, tror jeg.

    Farfaren min, Øivind Olsen, han advarte meg, mot de her travbanefolka, før han fikk slag, på begynnelsen av 80-tallet.

    Men jeg måtte nesten besøke dem, syntes jeg, når halvbroren min bodde der, og jeg bodde i samme byen, da jeg flytta til Oslo, for å studere, i 1989.

    Så det er ikke så lett å vite hva man skal gjøre, hvis man har mye sånn ‘travbane-folk’, i familien, osv.

    Men kan vel kanskje kutte de ut med en gang, men da må man kanskje kutte ut hele familien sin, med en gang.

    Det er ikke alltid så lett å vite, hvem man bør kutte ut heller.

    Axel er vel også i noe undergrunn, tror jeg, halvbroren min.

    Så det synes jeg er vrient, hvordan man skal gjøre sånt.

    Man får vel bare se det ann, tror jeg, og så kutte ut folk, når man tar dem på fersken, i å gjøre noe man synes er et grovt overtramp mot seg selv da.

    Og så kutte de ut.

    Det må vel være den mest fornuftige måten, tror jeg, å takle sånne spesielle folk i familien på.

    At man bare ser det ann, og så kutter ut folk, hvis de tuller for mye med en.

    Noe sånt.

    Men jeg er ikke noe ekspert på det her heller, men det skjønner vel folk.

    Så sånn er vel det.

    Vi får se.

  • Er Henning Sanne, fra Lambertseter, medlem av noe ‘mafian’?

    Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, fra 1998 til år 2000.

    Og der hadde jeg også jobbet meg opp i gradene, fra ekstrahjelp, til assisterende butikksjef, fra 1993 til 1996.

    Så det var i den butikken jeg liksom gikk gradene innen butikkarbeid.

    (Noe som gikk ganske tregt, men Rimi var liksom ikke plan A, så det ble egentlig mer som et blindspor, eller som en veldig treg karriære).

    Og han Henning Sanne, han var ofte så yppen mot meg, samtidig som at jeg ikke kjente han så bra.

    Jeg kjente han bare fra jobben.

    Så sånn var det.

    Og han bodde på Lambertseter, så han og broren Thomas, de trodde omtrent at de eide butikken, selv etter at de hadde slutta der.

    Så sånn var det.

    Henning slutta vel der i 1997, vil jeg tippe, mens jeg jobba på Rimi Bjørndal.

    Men de etterfølgende årene, fra 1998 til år 2000, da jeg var butikksjef der, så kunne man ofte se han Henning, i kjelleren der, enda han hadde slutta der, noen år før.

    I hvertfall ved 2-3 anledninger.

    Og han stod der omtrent med stoppeklokka, hvis det var utsolgt for Pizza Grandiosa, og ble potte sur hvis man ikke løp til fryselageret, i marsjgang, men kjørte pizzaen på en tralle, og brukte noen sekunder ekstra da.

    Han forlangte at Rimifolk skulle svette for kunden, vil jeg si.

    Men jeg har lært at man skal ikke behøve å løpe og jobbe, det holder å gå og jobbe.

    Men det er kanskje ulike teorier.

    Det er mulig.

    Så om han Henning Sanne er noe ‘mafian’, det ville vel egentlig ikke overraske meg.

    Samt Lars som jobba der og hun Kristin, f.eks.

    For hun Kristin, (som jobba der da hun var sånn 17 år), hun var der en gang, med to skikkelig tøffe og svære karer, som var minst ti år eldre enn henne vel.

    Så om de var noe ‘mafian’?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det tenkte jeg på, når jeg var og trente nå.

    Om de to tøffe kara, som hun Kristin hadde med seg i butikken en gang.

    Om de kan ha hatt noe med den ransbølgen som var på Rimi Nylænde, å gjøre.

    Hvem vet.

    Det tenkte jeg ihvertfall såvidt på, da jeg var og trente nå, om det kan ha vært noen sammenheng der.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 2.

    Her er han Henning Sanne.

    Jeg mener han gikk på kokkeskolen på Etterstad først, og så begynte han vel å studere til maskiningeniør.

    Noe sånt.

    Her er mer om dette:

    henning sande schibsted trykk

    http://no.linkedin.com/pub/henning-sanne/8/91b/68b