Jeg fortalte han, at han legen her i England, han sier at den vanligste årsaken, til at folk mangler en bit av øret, det er visst noen har slått dem på øret, og en bit av øret har falt av.
Og ikke frostskade.
Så de kunne ikke skrive noe her i England, om det.
Som Dr. Næss foreslo for meg da.
Så det høres mer og mer rart ut, synes jeg, det han legen her i England sa.
Men men.
Så jeg får kanskje prøve å få tak i en annen lege her i England.
Vi får se.
Dr. Næss, sa at han kunne ikke se det, at han hadde skrevet opp noe, om at jeg hadde frostskade, i journalen, våren 2005.
Og da var det ikke noe vits at han skreiv noe nå, mente han.
(For da telte ikke det så mye, uten noen videre dokumentasjon, mente han).
Jeg sa det, at jeg får prøve å kontakte lag-kamerater osv., fra militæret, for de husker sikkert det her.
Jeg forklarte det at jeg har en sak mot Forsvaret, hvor jeg fikk frostskade, som jeg kryssa om, på et skjema, og jeg fikk en datajobb, som jeg mista etter en dag, uten noe grunn, i forbindelse med et datakurs for noen høyere offiserer, (som ble kalt ‘stjernegriser’, av noen av de menige, husker jeg).
Så sånn var det.
Jeg fortalte at han legen på Terningmoen ble kalt Dr. Mengele.
(Og hadde ikke skrevet opp, om meg, at jeg hadde fått frostskade, enda jeg gikk til han, og viste fram det, etter vinterøvelsen, i Lillehammer, i februar 1993, var det vel.
Så sånn var det).
Og det syntes ikke Dr. Næss at hørtes så fint ut, (at han ble kalt Mengele, at det nok tyda på at alt ikke var som det burde rundt han, kanskje).
Jeg fortalte det, at jeg hadde jo bodd i en uisolert hytte, på gården til onkel Martin, i 2005, da jeg prata med Dr. Næss.
Så derfor hadde frostskaden min fra militæret blusset opp igjen.
Jeg fortalte Dr. Næss, at hvis man så på et bilde, av øret mitt, så kunne man se det, at det mangla en bit av brusken, øverst på øret.
Så jeg tror ikke at jeg bør søke jobb, på fryselager, f.eks., for etterhvert så ville kanskje hele øret blitt borte.
Og det var ikke noe særlig, det var vel også Dr. Næss enig i.
Dr. Næss visste jo det, at mora mi døde i 1999.
Så han var enig i det, at jeg og søsknene mine, burde fått mora vår sin del, av arven, etter bestemor Ingeborg.
Men jeg fortalte det, at bestemor døde jo i juni.
Noe som Dr. Næss visste godt, for han var legen til bestemor Ingeborg.
Bestemor Ingeborg hadde dødd av underlivskreft som hadde spredd seg veldig raskt, sa Dr. Næss.
Det hørtes ikke så bra ut.
Men jeg fortalte det, at jeg ikke hadde fått noe av arven etter bestemor Ingeborg, enda hun døde for mer enn et halvt år sida.
Og hun eide verdifulle malerier som hadde hengt på et slott i Danmark, osv.
Jeg prata først med hun Gerd, heter hun vel, som jobber på kontoret.
Og hun var visst kona til Dr. Næss, det visste jeg ikke.
Men men.
Så vi ble enige om at jeg fikk prøve å kontakte noen lagkamerater, fra militæret osv., for å prøve å få tak i mer dokumentasjon, om det her, at jeg hadde frostskade i militæret.
For jeg forklarte det, at den siste dagen i militæret, så hadde jeg vært oppriktig, da vi skulle krysse av for om vi fikk skade under førstegangstjenesten.
Siden jeg fikk frostskade.
Så jeg prøvde å ta opp igjen den saken derfra, og komme på bølgelengde med militæret da.
At jeg prøver å ta opp tråden igjen, med Forsvaret, fra da jeg fylte ut det skjemaet, den siste dagen under førstegangstjenesten, i 1993.
Så får vi se om jeg klarer det.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg nevnte også det, at bestemor Ingeborg jo ikke skulle få noen grav, men skulle ha askespredning.
At kirken i Larvik hadde sagt det.
Men hun ville ha askespredning selv, sa Dr. Næss.
Så sånn var det.
Så spurte jeg også Dr. Næss om han var i slekt med rektor Næss, fra Østre Halsen skole, på 70-tallet.
Men det var han ikke, sa han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det mye rart man kan lure på.
For han rektor Næss, fra Østre Halsen skole, han døde jo på 17. mai 1978.
Da jeg gikk i første klasse der.
Så derfor kom jeg på det da.
Så det er mye rart man kan komme på, det er helt sikkert.
For Helgeroa, det er jo nærme Larvik og Østre Halsen da.
Begge de stedene ligger vel faktisk i Larvik kommune nå.
Selv om Helgeroa før vel lå i Brunlanes kommune, og Østre Halsen vel lå i Tjølling kommune.
Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, så jobba jeg jo og gikk på skole, i Drammen, (skoleåret 1988/89).
Og da var søstra mi sammen med en fra Åssida vel, i Drammen.
(En som het noe med Per, eller noe, tror jeg).
Så søstra mi var nesten like mye i Drammen som meg, enda hu gikk på skole i Sande.
Og da, så hendte det at jeg var med søstra mi og festa med den gjengen hu kjente i Drammen.
For jeg lurte på hvordan folk det her var.
(Og de vennene til Pia, skulle absolutt ha meg med å bade, i innebadet i Drammen, på Bragernes der og, en gang, av eller annen merkelig grunn).
En gang, så tok dem tannpasta under nesa mi, da jeg hadde sovna på en fest.
Det var typen til søstra mi og noen kamerater av han da.
(Og søstra mi var også der).
Og da var det også en kar der, som het Kenneth Ek vel, som hjalp meg til leiligheten til Jan Snoghøj, på Gulskogen.
Jeg satt på med moped, mens søstra mi gikk.
(Jeg var helt lost, av alkohol og tannpasta under nesa).
Så lå vi alle tre, i en dobbeltseng hos Jan Snoghøj, i Rødgata i Drammen, med klærna på da.
Og Kenneth Ek lå i midten, tror jeg.
Men men.
Nei, søstra mi var det nok, antagelig, som lå i midten.
Noe sånt.
Jeg dansa også med søstra til Kenneth Ek, på en fest dem hadde, bare for moro skyld.
Mens jeg hadde støvla sånn halvveis på, for jeg skulle vel enten gå eller så hadde jeg nettopp kommet.
(Faren min kjørte meg dit, tror jeg, etter jobb på CC Storkjøp en lørdag vel.
Og søstra mi hadde vel invitert meg.
Det var jo det året jeg var russ, så jeg gikk på alle fester som jeg var invitert på, omtrent.
Det var jo litt merkelig for meg, og feste sammen med søstra mi, og typen hennes fra Drammen, så det var sikkert derfor at jeg prøvde å sjekke opp noen jenter og, men det var vel ikke så mange på den festen.
Også hadde lillesøstra til Kenneth Ek, også fest samtidig, tror jeg, i første etasje, og de slapp meg vel inn da.
Så det var sånn det endte med, at jeg dansa med henne.
Men det var bare for tull da, jeg dansa mens jeg subba rundt i noen vinterstøvler osv., så det var jo bare for tull da.
Men jeg måtte vel si takk for at dem slapp meg inn, eller noe.
Men jeg skjønner det hvis folk syntes at det var litt rart, at jeg dansa med lillesøstra til Kenneth Ek, men det var bare for tull.
Det var vel sikkert fordi jeg syntes det var litt rart, å være på fest, med søstra mi og typen hennes, og ikke ha dame selv der.
Det var sikkert derfor jeg begynte å oppføre meg sånn.
Jeg skjønner ikke hvorfor de folka ville ha meg med å feste med dem uansett.
Det må ha vært bare for å tulle med meg.
Så sånn var nok det).
Noe sånt.
Men hu hadde visst tatt selvmord på 90-tallet, hu lillesøstra til Kenneth Ek, husker jeg at søstra mi sa en gang.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, Kenneth Ek og dem flytta til Tønsberg, sa vel Cecilie Hyde, siden faren hadde fått jobb som sjef for sentralsykehuset i Vestfold.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Mora mi bodde jo på Nøtterøy.
Og da jeg gikk det første året på NHI, i Oslo.
Så var jeg jo på Geilo i jula, med faren min og Haldis og dem.
Men NHI begynte ikke før rundt 10. eller 15. januar vel.
Så jeg dro og besøkte mora mi, på Nøtterøy.
Og da var det litt kjedelig hos mora mi, så da pleide jeg å dra inn til Tønsberg sentrum, noen ganger, med bussen da.
Og da møtte jeg faktisk han Kenneth Ek der, en eller to ganger.
Så da ble jeg med han og vennene hans, på noen sånne ungdoms-cafeer, eller noe, i Tønsberg sentrum da.
Men jeg skulle liksom være kul Oslo-kar jeg da, så jeg prøvde å være litt overlegen.
Men det var noen hyggelige jenter og sånn der, husker jeg, som han kjente.
Og som lurte på hvor NHI lå.
Og hvor Kjelsås var osv.
Men, jeg likte meg ikke så mye hos mora mi.
Og jeg hadde vel møtt ei dame, på Radio 1 Club, i Oslo, på nyttårsaften, like før.
Så jeg var ikke så på sjekkern i Tønsberg akkurat.
Og jeg gikk med en sånn litt døv boblejakke og bukse osv., for jeg prøvde ikke akkurat å imponere mora mi, og bruke de kuleste klærna mine.
Så sånn var det.
Så jeg dro ikke til Tønsberg for å late som at jeg var kul, egentlig.
Jeg tror jeg kjøpte noe greier på Vinmonopolet, for noen folk i Tønsberg, siden jeg var 19, og Kenneth Ek var kanskje ikke fylt 18 enda, det er mulig.
(Eller om det var sånn, at jeg ikke gadd å kjøpe det, likevel.
Jeg husker ikke helt).
Men jeg ble mye mobba av de som gikk i klassen min, og var seint i puberteten, så det er mulig at jeg kjente nok mer folk som var 1-2 år yngre, enn som var på min egen alder, gjennom søstra mi og Christell osv.
Det bare ble sånn, av en eller annen grunn.
For Christell og Pia, de mobba meg ikke, på samme måte som de i klassen osv.
Kanskje fordi at Christell og Pia kjente meg bedre, enn mange av folka i klassen.
Og Christell og Pia skjønte vel bedre grunnen, til at jeg ikke hadde så kule klær og sånn, under oppveksten, siden jeg bodde aleine, og ikke hadde noen mor eller storesøster, som hjalp meg med sånne ting da.
Så sånn var det.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så her har vi faktisk et ‘mysteriums’.
Hvordan ble søstra mi, som da bodde på Bergeråsen, og gikk på skole i Sande.
(Bergeråsen ligger 3-4 mil unna Drammen, og Sande ligger vel drøye to mil unna Drammen).
Hvordan ble søstra mi sammen med en kar fra Åssida, i Drammen, som til og med er på den sida, av Drammen, som er lengst fra Berger.
For Berger ligger på samme sida, som Strømsø.
Mens Åssida ligger på Bragernes-sida.
Som riktignok er på samme sida, som Stenseth Terrasse, der søstra mi bodde, da hu var sånn 9-10 år vel.
Noe sånt.
Så enten så var det, at søstra mi ble sammen med han fra Åssida, det var enten noe som hang igjen fra Stenseth Terrasse, kanskje.
(Men søstra mi hadde jo bodd to steder i Larvik, i mellomtida, pluss på Berger da, etter at hu bodde på Stenseth Terrasse).
Ellers så var det noe greier gjennom Cecilie Hyde, (ei venninne av søstra mi, fra Svelvik), som kjente masse folk i Drammen.
Men Cecilie Hyde kjente vel mest friker.
Og han gutten som Pia var sammen med, han var mye mer soss enn frik, vil jeg si.
Han gikk med O’Neil-klær tror jeg.
Sånne sossete merkeklær da.
Og hadde litt utstående ører, mener jeg å huske.
Og var på søstra mi sin alder da.
Og med i en gjeng, eller noe, vil jeg si.
Dette var visst søstra mi sin første kjæreste, tror jeg.
(Selv om sex-dagboka, som jeg fant på rommet til søstra mi, da jeg tok en razzia der, (av gammel vane, så pleide jeg å raide huset til Haldis, når dem ikke var hjemme, siden jeg var irritert, siden jeg måtte bo alene).
Den tyda på at søstra mi var sammen med en i Svelvik, som hu hadde ‘hoppe av i svingen’-sex med.
Men hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, hvor hun spurte om de skulle røyke, drikke og knulle gutter, på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988.
Så det er mulig at den sexdagboka, som søstra mi hadde, på rommet sitt, sommeren eller høsten 1988.
Det er mulig at det kanskje var f.eks. Gry Stenberg sin sex-dagbok.
Og at søstra mi tok vare på hemmelige lapper og sex-dagbøker, fra venninnene sine, for å bruke til utpressing, som om hu var noe ‘mafian’?
Det er mulig.
At den gjengen som søstra mi kjente, og hadde en kjæreste i, fra Åssida, at de var noe ‘mafian’, og at søstra mi også var medlem der?
Det er mulig.
Så er spørsmålet om søstra mi ble kjent med den her gjengen gjennom Cecilie Hyde, eller om hun ble kjent med de, siden hu bodde på Stenseth Terrasse, ved Krokstadelva vel, på begynnelsen av 80-tallet.
Hvem vet.
Dette er ihvertfall som et slags mysterium, mener jeg.
Jeg leste i Aftenposten.no, her om dagen, at muslimer på Grønland, de markerer revir, og sier at ‘dette er vårt område’.
Og da kom jeg på en ting, og det var at lillebroren min Axel, han pleide å markere revir, på samme måte, når vi var ute på byen.
Jeg husker at en gang vi var ute på et sted i Torggata, som het Valentinos, rundt 1996 vel, og jeg såvidt snakka med en ung frøken der, så sa broren min, at ‘dette er mitt område’, og begynte å avbryte meg og dytte borti meg med beina og true meg på den måten, mens vi satt ved et bord der da.
Jeg flytta jo fra Berger, i 1989, til Oslo, for å komme bort fra familie som behandla meg dårlig, og mobbing fra klassekamerater der osv.
Og jeg var jo en god del ute på byen i Oslo, skoleåret 1989/90, mens Axel fortsatt var en guttunge.
Men jeg tok jo opp kontakten med halvbroren min, (som jeg nesten ikke kjente), da jeg flytta til Oslo.
Jeg var litt i opposisjon, til faren min, så jeg ville ikke gå på BI, som faren min sa, så jeg gikk heller på NHI, en datahøgskole.
Men det var en privat høgskole, så jeg måtte ta et hvileår, for å jobbe, for å få råd til å studere der.
Og en gang jeg var på besøk hos Axel og dem, (Axel bodde hos min tidligere stefar, fra Larvik, Arne Thomassen og hans nye samboer Mette Holter, fra Oslo vel), så fortalte jeg at jeg måtte spare penger et år.
Og da tilbydde Arne og Mette meg, å leie et rom hos dem, for tusen kroner måneden, hvis jeg passa litt på Axel.
Det sa jeg var greit, for det var lav husleie, så da kunne jeg eventuelt spare mer.
Axel er jo født i 1978, så han var da, i 1989, bare 11 år vel.
Og da hadde jeg såvidt hatt noe med Axel å gjøre, for han var bare et år, da jeg flytta til faren min på Berger, i 1979.
Men jeg syntes jeg burde kontakte broren min, når jeg hadde en bror i Oslo da, hvor jeg studerte.
Noe annet ville vært litt rart, syntes jeg.
Axel hadde jo vært på besøk hos meg på Bergeråsen, noen år før det her, så det var ikke sånn at jeg ikke hadde hatt noe kontakt med Axel, men jeg kjente han knapt da.
Axel fortalte meg det, da han var sånn 11-12 år, at han var så imponert av utlendingene, i Oslo, som han syntes var mye tøffere enn de norske da.
Og seinere, etter at jeg hadde vært i militæret osv., og jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997 vel.
Da var altså Axel 18-19 år.
(Jeg mista litt kontakt med Axel, da jeg var i militæret, og det at jeg skulle passe på Axel, da jeg bodde hos Arne og Mette, på Furuset, det gikk litt dårlig.
For Axel var en villstyring, vil jeg si, som hadde gått på spesialskole, i mange år.
Og jeg var ikke så vant til barnepass.
Så Axel dreiv hele tida og heiv appelsiner i huet, og sånn.
Så det var vanskelig for meg å holde kontrollen på han.
For Axel var også hyperaktiv eller hadde MBD, eller noe sånt.
Han var full av energi, ihvertfall.
Så tilslutt så måtte jeg bare hive han ut, når han ble visstyrlig, for å beholde kontrollen.
For sofaen til Arne og Mette ble ødelagt, av leikeslåssing, som jeg ikke kom meg unna.
Og en ramme til et dyrt maleri i stua dems, ble ødelagt av noe kasting, som jeg ikke kom meg unna.
For Axel var veldig sånn engasjert og fant alltid på nye sprell.
Litt som en hyperaktig versjon av Emil i Lønneberga.
Bare i drabantbyen Furuset i Oslo.
Noe sånt.
Og jeg var redd for at Arne og Mette, skulle begynne å kreve penger av meg, for sofaen og bildet og alt som ble ødelagt.
Så jeg måtte bare si en dag, at jeg ikke klarte å kontrollerte Axel, for jeg hadde ikke noe penger, til å betalte for ødelagte sofaer, osv.
Så sånn var det).
Men, etter militæret, så pleide jeg å dra med Axel på trening.
Da han var i tenårene.
Fotball og tennis, med Glenn Hesler, og svømming i Tøyenbadet osv., for Arne Thomassen, faren til Axel, mente av svømming var så bra da.
Men jeg skada kneet mitt, da jeg spilte fotball, sommeren 1995.
Så etter det, så mista jeg litt mer kontakt med Axel da.
Vi gikk på kino noen ganger, men det var ikke så ofte.
Men så begynte Axel å få seg damer, Heidi fra Nesodden og Heidi fra Son, osv.
Og da ville Axel møte meg på byen.
Så en gang så dro jeg fra jobb, på Rimi Bjørndal, til utestedet Snorre, i Rosenkrantsgate vel, eller parallellgata.
Så møtte jeg han og Heidi fra Son der.
Og begge så så fine ut, så de ble kalt ‘Barbie og Ken’ av omgangskretsen sin, fortalte Axel meg.
Så sånn var det.
Så da tenkte jeg det sånn, at Axel hadde blitt så kul, så han ville bare møtes på byen.
Og da hadde jo jeg flytta til St. Hanshaugen, som var et mer ‘kult’ sted vel, midt i byen, i forhold til der jeg bodde på Ungbo, nemlig Ellingsrudåsen.
Så da pleide jeg og Axel å gå på pub til pub-runder på Majorstua og sånn.
Siden jeg hadde leilighet i byen da, så festa vi til utestedene stengte, og så dro vi hjem til meg, siden jeg bodde midt i byen da.
For jeg hadde jo ødelagt kne osv., så det var ikke så mye annet jeg klarte å finne på.
Vi spilte biljard en gang, tror jeg.
Og vi pleide å dra å besøke onkel Martin, i Larvik, eller bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, etter at mora vår døde i 1999, og vi fikk mer kontakt med de.
Så det ble nesten som de eneste faste anledningene, som vi søsknene traff hverandre, etterhvert, det var hvis vi skulle på familiebesøk, nede i Vestfold.
Så sånn var det.
Fordi Axel dro et år til Spania, i år 2000, uten å si fra at han dro, og uten å kontakte meg eller søstra mi, vel, det året han var der nede.
Så Axel var nok ikke så hypp på å ha så mye med meg og søstra mi å gjøre.
Ihvertfall ikke meg.
Og Axel var også sånn, at hvis man ringte han på mobilen, så svarte han ikke, og ringte ikke tilbake.
Så Axel var litt som en superstjerne, i Oslo, og syntes kanskje ikke det var så kult, å ha en bror som var litt fra landet.
Hva vet jeg.
Men jeg, jeg var jo vant til å gå ut på byen, i Oslo, fra da Axel var 11 år kanskje.
Så jeg fikk meg jo litt ‘karasjokk’, da Axel, da han ble 18 år osv., begynte å markere revir i Oslo, når vi var ute på byen.
Han trua meg, og sa at ‘det her er mitt område’, osv., enda jeg hadde jo sjekka mange damer i Oslo jeg, på slutten av 80, og begynnelsen av 90-tallet.
Men plutselig var visst Oslo Axels revir, og han tulla hver gang vi var ute, og jeg prøvde å sjekke opp en dame, da saboterte Axel, og prata dritt om meg, til damene jeg prata til først da.
Så jeg fikk meg aldri noe dame, de gangene jeg var på byen.
(Og jeg hadde jobba som leder, i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo, så jeg turte nesten ikke å gå aleine på byen, for det var så flaut, hvis jeg traff kollegaer eller ‘undersåtter’, da.
Og jeg tjente ikke så mye som butikkleder i Rimi at jeg kunne dra til byer i utlandet og sjekke damer, støtt og stadig heller.
Samtidig som jeg ikke var fra Oslo, og ikke hadde så mange kamerater fra Oslo.
Og jeg hadde ikke noe ønske om å være i noe sånn gjeng, eller noe, heller, så jeg ville ikke være for nærme David Hjort, for eksempel, og kameratene hans, så jeg ville ikke være som hans ‘undersått’ i noe gjeng f.eks., som jeg syntes det virka som at han var i.
Jeg hadde jo bodd aleine siden jeg var ni år, så jeg likte å være uavhengig og selvstendig da).
Så det begynte å tære litt på meg egentlig og, for jeg var vant til det, fra de første årene, da jeg var student i Oslo.
I 1989 og 1990 spesielt.
At jeg ganske ofte klarte å sjekke opp damer, eller at jeg ‘pulled’, altså at jeg sjarmerte de da.
Så jeg var ganske vant til å en gang iblant, havne enten hjemme hos en dame, eller å få med en dame hjem.
Men Oslo var kanskje norskere da, i 1989, det er mulig.
Da var det sånn, at man kunne be opp damene på Radio 1 Club, (seinere Hit House mm.), i Storgata, til å danse den siste dansen osv.
Og da ville de ofte si ja.
Så dansa man sånn ‘cheek to cheek’ da.
Men jeg ble jo fattig student etterhvert og gikk sjeldnere ut, etter at jeg flytta til Furuset og Ellingsrudåsen.
Og jeg var i militæret, og jeg var arbeidsledig etter militæret.
Og hadde bare utslitte klær da, i 1993, fra studietiden, og ingen penger.
Så da, så var det jo sånn, at jeg følte meg litt dum, siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe noen kule klær, så jeg gikk ikke så ofte på byen.
Jeg hadde ikke noe ordentlig dress f.eks., som jeg kjøpte i 1989, for den dressen var utslitt, etter nesten utallige byturer, i skoleåret 1989/90 og 1990/91.
Men jeg fikk jo da skikkelig sjokk, da Axel begynte å oppføre seg som han gjorde, i 1996, var det kanskje, da vi var på Valentinos, for å ta en øl vel.
Det var vel Axel som ville det kanskje, jeg pleide ikke å gå på Valentinos, den tida jeg var student, for Valentinos gikk da for å være et rimelig ‘harry’ sted, som jeg husker at jeg og Magne Winnem skydde, når vi skulle ut på byen, i Oslo.
Men men.
Men så begynte Axel altså å markere revir, sånn som det står i den Aftenposten-artikkelen ovenfor, og sa, at ‘dette er mitt område’.
Enda jeg hadde jo sjekka damer, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989/90, et sted som lå bare hundre eller to hundre meter unna kanskje.
Og det var vel da altså seks år tidligere, da Axel var 11-12 år.
Og jeg hadde jo vært på Cats og Circus og Rockefeller og masse sånne steder i Oslo, som Drammensruss, våren 1989.
Og jeg var jo ute med Magne Winnem, i Møllergata, i Oslo, på La Vita, allerede i 1988, husker jeg.
Da Winnem fikk innbrudd i bilen på Youngstorget osv.
(Men jeg hadde hatt så mye plikter, med tunge datastudier, slitsom jobbing i kassa, på det store hypermarkedet OBS Triaden, i Lørenskog, og militæret, dvs. infanteriet, slet mye på meg, for jeg var en gutt som var vant til å bo alene, fra jeg var ni år, og måtte virkelig strebe, for å passe inn i militæret, og komme meg gjennom det ganske tøffe slitet der, som infanteriet var, på begynnelsen av 90-tallet i Norge).
Så sånn var det.
Så jeg ble veldig paff, og trodde nesten ikke hva jeg hørte, da Axel sa det her, at Oslo eller Valentinos, var ‘hans område’.
Jeg syntes jo at jeg hadde like mye rett til å prate til damer i Oslo, eller på Valentinos, som han.
(Jeg hadde jo vært i infanteriet, under førstegangstjenesten, som en Oslo-kar, og var jo til og med i Heimevernet, som Oslo-kar, fra 1996 vel, så det var vel egentlig heller sånn, at Oslo var/er _mitt_ område, og ikke Axels).
Vi dro jo på Valentinos, sånn at Axel skulle komme inn.
Men, jeg var jo ikke der for å kjede meg og bare prate med Axel hele kvelden, når jeg først hadde kommet inn.
Vi var jo der som to brødre, tenkte jeg på det som, ihvertfall, og ikke som en far og en sønn.
Så det her var litt merkelig, husker jeg.
Jeg sa ikke noe, for ei jente der roa oss ned, husker jeg.
Men når jeg tenker tilbake, så husker jeg det, at fra alle de gangene jeg og Axel var ute på byen, på slutten av 90-tallet, så pleide han å prate med alle damene jeg prata til, og fikk de til å unngå meg.
Noe som tilslutt gikk inn på selvtilliten min, husker jeg.
Men jeg skjønte ikke alltid hva som foregikk.
Men nå har jeg hatt et par rolige år som selvstending næringsdrivende og arbeidsledig i England, så nå har jeg fått litt tid, til å tenke tilbake på sånne her ting.
Axel hadde en elektrikker-kamerat fra Helsfyr og senere Grunerløkka, og han husker jeg, at sa at han ville at jeg skulle være med ut på byen, for jeg var så flink til å ta kontakt med damer.
Noe de ikke var da, tydeligvis.
Så da brukte de meg, på den måten, at jeg tok kontakt med ei fin svensk dame, i baren på Studenten, (som hadde noen og 20-grense, så det var ikke noe sånn 18 års sted det, det var liksom damer i 20-åra der og, som jeg syntes jeg kunne prøve meg på, som fortsatt var i 20-åra da selv).
Så sånn var det.
Så vet jeg ikke om Axel og elektrikker-kameraten hans, trua hu svenske dama, som jeg chatta opp i baren der?
Eller hva som foregikk.
(Når jeg tenker tilbake på det her).
Men så ble plutselig hu svenske dama, som jeg hadde chatta opp på Stuendten, sammen med han kameraten til Axel da, og ble samboer med han, i flere år vel, på Grunerløkka da.
Så de visste at jeg hadde en ferdighet, å ta kontakt med damer, også brukte de den ferdigheten, i et planlagt scenario, vil jeg nesten tippe på.
Mens jeg, fikk aldri tak i damer.
Muligens fordi at damer, de er nå sånn, at de kun vil ha gutter og menn, som er noe ‘mafian’, eller som muslimer, eller lignende.
At de må være ‘mob’ da.
Så jeg lurer på om Axel er som en muslim, eller om han er i noe slags ‘mob’/’mafian’.
Noe er det nok ihvertfall, hvis jeg skulle gjette.
Jeg tror Ove trodde at han gatebølla, var en sånn vanlig, fattig rose-selger.
Men han hadde bare en eller to roser.
Som han nok skulle selge for å få penger nok til nattbussen.
Han var ikke som en sånn =Oslo-selger.
Altså han var ikke en fattig, hjemløs fyr.
Han hadde nok en fast leilighet, i en drabantby, og skulle ta nattbussen dit, sammen med dama si.
(Som Ove måtte si unnskyld til, for Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’).
Men jeg tror at Ove trodde at han her var en stakkarslig, fattig boms/uteligger/narkoman/taper, av en roseselger, som han kunne behandle som dritt.
Ove var fra Son, og ikke så vant til Oslo, så han så ikke forskjell på en gatebølle/drabantbybølle, som lata som at han var roseselger, og en vanlig ‘stakkarslig’ roseselger.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Hvis Pia hadde hjulpet Ove, så hadde nok ikke han slåsskjempen kunnet gjort noe.
For jeg tror han var en sånn ‘ære’-fyr, som nok ikke hadde slått jenter.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
Men Pia bare stod litt unna og gjorde ikke noe, som vanlig.
Men men.
Tommy unnskyldte seg seinere, ovenfor Ove, hørte jeg, at han ble litt sånn at han ikke klarte å gjøre noe.
Enda Tommy har jo vært i Telemark-bataljonen.
Men det var kanskje etter 1994(?)
Men Tommy hadde jo søstra si Lene å passe på og da.
Og jeg hadde jo søstra mi Pia å passe på egentlig, og også Tommy og Lene, selv om kanskje ikke søstra mi er enig i at hu trengte å bli passa på.
Så Ove var der som en enslig ung mann, og ‘filur’, han hadde ikke med søstra si Heidi, eller noe dame, eller lignende.
Og han hadde jo vært til og med i USA, og spilt amerikansk fotball, mens han studerte der.
Og spilt amerikansk fotball, i Norge.
Og hadde trent mye mer styrke, enn meg.
Jeg var jo en gutt som bodde alene fra jeg var ni år, og ikke spiste så mye sunn mat, under oppveksten, men mest trøste-spiste, pga. mye mobbing osv., på Berger.
Så jeg var ikke så sterk.
Så det var ikke så mye jeg kunne ha gjort egentlig.
Han gatebølla var tre ganger så stor som meg, eller ihvertfall dobbelt så stor, vil jeg si.
Og jeg måtte jo tenke på søstra mi og Tommy og Lene og.
Og han gatebølla, han slo bare et slag av gangen.
Så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, annet enn å stå der og se på.
Da ville han jo ha slått meg istedet for Ove da.
Ove bare stod der, uten å forsvare seg, og tok imot slaga.
Så han viste ikke noe tegn på kampvilje.
Og det var Ove som hadde starta den krangelen, sånn som jeg husker det.
For Ove kommanderte han slåsskjempen, til å gå andre veien enn der dama hans stod.
Og det syntes jo også jeg hørtes dumt ut.
Så jeg skjønte egentlig han slåsskjempen litt, at han ble irritert på Ove.
For det er vel ikke så artig, å bli kommandert, når man er ute på byen.
Selv om det kanskje er litt på kanten, å spørre folk om de vil kjøpe roser.
Så kan vel ikke folk, som Ove, begynne å kommandere, ‘gå bort ditover, osv.’.
Ove trodde kanskje at han var militærpoliti enda, og at han ‘bajasen’ var en militær, som var litt full, eller noe.
Ikke vet jeg, men Ove oppførte seg litt veldig dumt, vil jeg nok si.
Selv om Ove er fetteren min.
Men men.
Ove skulle nok bare mobbe en stakkars, fattig roseselger, som han trodde var en uteligger.
Men så viste det seg at roseselgeren var en tøff kar, som egentlig skulle ta nattbussen med dama.
Og jeg kjente ikke Ove så bra, på den tida her, så jeg visste ikke hvordan Ove kom til å tenke og reagere.
For jeg hadde nesten ikke hatt noe med Ove å gjøre siden 80-tallet.
Og dette var en krangel og en slåsskamp, mann mot mann, sånn som jeg så det.
Men Ove feiga ut.
Han turte ikke å slåss, sånn som jeg skjønte det.
(Og jeg stod like ved siden av).
Ove prøvde ikke å forsvare seg mot slagene som han ‘bølla’ slo, med et minutts mellomrom, omtrent, og tok fart da.
Ove bare stod og så på, at han slo.
Så jeg kunne ikke gjøre noe egentlig.
For de gikk ikke i nærkamp.
Han bølla var nok en veldig erfaren ‘street-fighter’, så han stod noen meter unna.
Så tok han fart og slo mot Ove.
Som bare tok imot slaget, uten å prøve å forsvare seg.
Og gatebølla fortsatte helt til Ove sa unnskyld til dama hans, siden Ove hadde kalt gatebølla for ‘homo’.
Noen Oslofolk greip inn på slutten, etter at Ove hadde sagt unnskyld, og holdt han gatebølla unna.
Og da gikk han gatebølla bort, og nattbussen vår dukka opp like etter.
Men jeg hadde hatt en lang dag, min første dag som leder, på Rimi Nylænde, klokka 7, om morgenen.
Og dette her var vel klokka 4, natt til søndag.
Så jeg hadde vært oppe i 21 timer, og var litt sliten og trøtt, sikkert.
Og en som het Mohammed, fra Rimi Munkelia, som skulle jobbe på Rimi Nylænde den dagen.
Han fikk plutselig nok av jobbinga, og ville gå hjem.
Så vi var veldig lavt bemannet, så jeg fikk kjeft på mandagen, (eller seinere var det vel kanskje).
Fra hun assistent Hilde som begynte i Rema og tok med seg vareboka, fra Rimi, som skulle være hemmelig.
Men men.
Men jeg vet ikke om hu skjønte det, jeg lot bare han Muhammed gå hjem.
For han oppførte seg som en voksen mann, vil jeg si, at han var alvorlig osv.
Altså, han oppførte seg vanligvis voksent, sånn som jeg kjente han, fra Rimi Munkelia.
Så da han Muhammed plutselig ville gå hjem, av en eller annen grunn.
Så bare lot jeg han gå hjem, for da regna jeg med at det var en eller annen alvorlig/seriøs grunn til det her.
(Men jeg spurte han aldri om han ville jobbe på Rimi Nylænde igjen da).
Det var jeg som hadde spurt han Muhammed om han kunne jobbe den dagen, for vi manglet folk til å jobbe.
Så han jobbet overtid.
Så da syntes jeg ikke at jeg kunne nekte han å gå hjem.
For vi hadde jo ei jente i kassa og, Elin.
Så vi var tre på jobb, den dagen.
Og da hu var ferdig med pause, så lot jeg vel han Muhammed gå hjem da.
Så da måtte jeg sitte en del i kassa, den dagen.
Så jeg fikk ikke rydda hyller, som vi vanligvis fikk gjort på lørdager også, i den butikken.
Så den butikken så litt bomba ut, på mandagen.
Men det var i sommerferien, og jeg hadde ikke tid til å rydde hyller, rett og slett, for hu Elin jobba ikke full vakt heller vel.
For det var sommerbemanning.
Så jeg fikk bare tid til å gjøre det viktigste, i butikken, (dvs. stelle melk, frukt, brød og ferskvare-avdelingene), den dagen.
Pluss å avløse pauser og være andremann i kassa og rydde flaskebordet osv.
Samtidig var det vel ganske mye kunder, mener jeg å huske.
Så jeg måtte sitte en del i kassa, og ta flasker da, og rydde melkerommet, og holde frukta bra.
Flaskerommet var jo i kjelleren, så det tok mye av tida.
Så da var det ikke så mye tid til å rydde hyller den dagen.
Så da fikk jeg litt tyn, fra hu Hilde, fra Haugerud, eller hvor det var, en uke eller to etter, eller noe.
Men jeg var jo bare et menneske jeg og.
Jeg kunne jo ikke trylle liksom, og dele meg i to deler, og gjøre dobbelt så mye arbeid.
Nei, det gikk ikke.
Men hun var litt av den gammeldagse skolen i Rimi hun der Hilde.
Hun hadde jobba som leder, i en Rimi-butikk, (Rimi Hellerud, eller noe), hvor sjefen, satte stoltheten sin i å sparke flest mulig selgere, fortalte hun.
(Og hun fortalte også til meg, at jeg fikk ikke lov å være hyggelig som leder, mot medarbeiderne.
For da ble hun og butikksjef Elisabeth upopulære, sa hun.
Og jeg var ny som leder, så jeg turte ikke å stelle meg opp mot begge mine sjefer, sånn som jeg så det, for hu Hilde var ansvarlig for mye av opplæringa, som jeg fikk, som låseansvarlig/aspirant, i Rimi.
Så jeg ville bli litt mer varm i trøya, før jeg starta noen konflikter, eller hva man skal si, jeg var forsatt i starten av prøvetida som leder da).
Hun hadde også, (som mora til Ove, fra tegnserien over, Inger Olsen), vært i Jehovas Vitner, som hu fortalte meg en gang, at var veldig vanskelige, når man ville melde seg ut.
Så om det var noe link mellom Ove og hu der Hilde, som var sjef på Rimi Nylænde, sommeren 1994.
Siden mora til Ove, (min onkel Runars kone Inger, fra Galleberg vel, i Sande), er i Jehovas Vitner, og siden hu Hilde, som var assistent på Rimi Nylænde, sommeren 1994, og en del måneder før og etter, også hadde vært i Jehovas Vitner.
Det var litt snodig kanskje, tenkte jeg på nå.
At her har jeg vel faktisk funnet en dobbel Jehovas Vitne-link, rundt den lørdagen, når jeg hadde en sånn fetter og kusine i Olsen-familien samling/fest, i Oslo, sommeren 1994.
Det var vel kanskje litt mystisk, at det skulle dukke opp en dobbelt Jehovas Vitne-link rundt den lørdagen.
Det her må jeg vel kanskje prøve å tenke litt mer på.
Vi får se.
Hm.
Er det Jehovas Vitner, eller noe, som tuller med meg da kanskje?
Vi får se hva som er mulig å finne ut.
Vi får se.
PS 3.
Her er en av de sangene vi hørte på, husker jeg, på festen/slektstreffet, på den franske musikkkanalen, var det vel, som var på Janco, på begynnelsen av 90-tallet, (som jeg ikke husker helt hva heter):
PS 4.
Ove og Tommy, visste vel at den sangen i PS-et ovenfor var Crash Test Dummies.
Men jeg hadde såvidt hørt den sangen før, så jeg sa feil navn, mens jeg stressa med å rydde opp der osv.
Jeg var på Aker Sykehus, i 1996, og jeg har johanittordenen i slekta, og ble tulla med på sykehuset.
Johanitterordenen blir også kalt hospitalordenen.
Sykepleieren klagde på at jeg hadde kalde hender, og brukte fem stikk for å finne en pulsåre.
Jeg måtte få en dansk lege, Dj. Bjerre, uten noen grunn.
(Jeg skulle egentlig ha hatt en norsk lege, men han skulle plutselig ikke operere kneet mitt likevel, sa bemanningen der, så jeg fikk en dag fri fra sykehuset).
Når jeg ble kjørt ned til operasjonen, så sa han som kjørte sykesenga mi, at ‘du har blodtype 0 du, har du ikke’, som om det var noe spesielt.
Så begynte de å krangle, om jeg skulle få satt kateter, før eller etter narkosen.
Jeg hadde aldri blitt operert før, så jeg visste ikke hva kateter var engang.
Så han som rulla meg ned, sa at det er best etter narkosen, med kateter, for oss gutta, så da sa jeg bare ok.
Dr. Bjerre sa ikke noe.
Men da kjente jeg gjennom narkosen, at hu som satt kateter, tok fart på ledningen, og prøvde å lage sår i urinrøret, gang på gang.
Så jeg skreik ut det jeg klarte, gjennom narkosen.
Det hører med til historia at søstra mi, Pia Ribsskog, hadde foretatt en sånn ‘tante-trussel’, mot meg, et par år før, da hu hadde med tre afrikanere hjem fra byen og jeg ble litt satt for lufta på Ungbo, der vi begge bodde, og leide av Oslo kommune, var så tjukk, av soveluft, så jeg tenkte ikke helt klart, og sparka en fotball i veggen, siden noen hadde stjålet fra meg i kjøleskapet.
Men men.
Så lot de søstra mi slippe inn på post-operasjonsrommet med sjokoalde og se og hør, for bestemor hadde bedt henne dukke opp der, sa hun.
Og jeg hadde fått et laken som klødde helt innmari, og jeg tok av det, og det var dobbelt laken på senga.
Så det innerste lakenet klødde ikke, så gudene vet hva det var.
Jeg ble sendt hjem, før operasjonssårene var leget.
Kneet ble aldri bra.
Bedøvelsen de satt meg på, fikk meg til å nesten besvime, når jeg skulle på do, jeg fikk noe sånn slags anfall.
Men men.
Og han var potte-sur han legen som jeg var på kontroll hos, en eldre kar, og kjefta på meg, siden operasjonssårene ikke hadde grodd, en uke ca. etter at jeg kom hjem, da jeg var på kontroll.
Operasjonssårene ble aldri vaska, som jeg kan huske, og jeg kjøpte meg pyrisept på apoteket, når jeg kom hjem, for sårene var ikke grodd.
Ingen tok ut katetere, og søstra mi dukka opp der, på Aker, og hinta om at jeg måtte ta det ut selv, men jeg hadde vel ikke noe erfaring med sånne kateter, så jeg visste ikke helt hvordan man gjorde det, og hvor langt den ledningen gikk osv.
Så det var helt horribelt, både fra søstra mi og Aker, vil jeg si.
Jeg måtte ha krykker, men da måtte en kamerat, Magne Winnem, hente de, ved Ensjø der vel.
Man kunne ikke få krykker på sykehuset.
Hva hvis man ikke hadde kamerater som hadde tid å kjøre å hente krykker?
Helt bakvendtland.
Heia de som ville lege ned dette skrekkens sykehus, la aldri de mafiaene som jobber der få lov å tulle med pasientene igjen.
Det er visst ikke noe bedre på Romerike.
Jeg har en sånn halv-kriminell tremenning, Øystein Andersen, som er fra Lørenskog.
En gang satt jeg på etter jobb på OBS Triaden, med han og en kamerat av oss, Glenn Hesler.
(Tidligere kamerater er dette).
Så prata de seg imellom om at de hadde måttet bytte ut vinduene, på sentralsykehuset i Akershus, (SIA).
Dette var på begynnelsen av 90-tallet.
Fordi så mange pasienter hadde tatt selvmord ved å kaste seg ut fra de høyeste etasjene.
Så smilte og lo de.
Så spurte jeg hvorfor de heiv seg ut.
Og da ble de helt stille og mutte.
Så det er tydelig at de glemte at jeg satt der, og at det er noen krig mot norske folk, eller noe, på mafia-stadiet, i det norske samfunnet.
De ville ikke fortelle meg hvordan dette med at pasientene kasta seg så ofte ut, for å ta selvmord, at de måtte bytte til selvmordssikre vinduer, hang sammen.
Så sånn var det.
Så ‘Aker ånden’.
Du kunne nesten like gjerne sagt ‘Auswitz ånden’, synes jeg.
Så det er min mening.
Selv om det kanskje var litt overdrevet, det siste, men i mangel av andre eksempler.
Fordi, de første 10-12 dagene jeg bodde i Oslo, så bodde jeg i leiligheten til Haldis og faren min, i Uelands gate, i Oslo.
(Rett ovenfor Statoil Kiellands Plass).
For leiekontrakten min på Abildsø, hos Berit og Gunnar Jorås, den starta 1. september.
(For jeg ville ikke sløse penger, og flytte til Oslo, allerede 1. august, for jeg pleide å være mye på ferie, rundt omkring til slekt osv., hos bestemor Ingeborg i Stavern, og onkelen min i Son, og i Brighton osv, om sommeren).
Og en gang, så ringte faktisk faren min meg, (overraskende nok), på jobben, da jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, i 1996 eller 1997, da jeg hadde en rød Toyota HiAce.
For da ringte faren min, like før jeg skulle kjøre hjem fra jobb.
Og jeg bodde på St. Hanshaugen, i Rimi-leilighetene.
Og det er like ved Kiellands Plass.
Så hjalp jeg faren min med å bære noe greier ned fra leiligheten dems i Uelands gate, og inn i bilen dems.
Noe deler av en seng, eller noe, tror jeg.
For faren min hadde problem med ryggen.
Men men.
Jeg kunne nesten ikke nekte på å gjøre det, siden jeg fikk lov å bo i den leiligheten, i 10-12 dager, i august 1989.
Selv om jeg ikke hadde noe med Haldis og faren min å gjøre, på den tida her, (rundt 1996).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Rett skal jo være rett vel, så da var jeg kanskje ikke innflytter til Oslo likevel, men Oslo-kar?
Rent teknisk sett.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg bodde i Uelands gate, så kom Magne Winnem på besøk, en eller to helger vel.
Og Cecilie Hyde kom på besøk fra Svelvik.
(Men da kom også Magne Winnem på besøk, den samme helga, så det skjedde ikke noe mellom meg og hu Cecilie Hyde).
Så sånn var det.
Jeg ringte også Christell, fra telefonkiosken på Kiellands Plass.
Ved kiosken der vel.
Og spurte om telefonnummeret til Nina Monsen, som bodde i Oslo.
Men jeg fikk ikke telefonnummeret, Christell bare sa at hu hadde flytta til Lillehammer, på noe hjem, eller noe.
Kanskje Christell var sur, for Christell og jeg hadde også en avtalte om at hu skulle besøke meg i Oslo, sånn som jeg vel hadde avtalt med Cecilie Hyde og.
Jeg spurte kanskje damer litt for mye om at skulle komme å besøke meg i Oslo.
Det er mulig.
Men det ble litt spesielt med Christell, for hu var også som en slags stesøster for meg, siden faren min og mora hennes var samboere.
Så derfor spurte jeg heller etter telefonnummeret til Nina Monsen, som jeg vel hadde rota bort.
For jeg husker jeg ringte hu, i desember 1988, fra Berger vel.
Altså året før.
For da dro vi på kino i Oslo og så ‘Roger Rabit’, på Eldorado.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Så det er mye rart, det er sikkert.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Da jeg flytta til Uelands gate.
Så hadde jeg hengt så mye sammen med søstra mi og Cecilie Hyde, det halve året før jeg flytta til Oslo.
For, søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, i desember 1988 vel.
Noe sånt.
Og Cecilie Hyde, hu hang med søstra mi hele tida, så hu var nesten som ei søster for meg, hu også.
Hu var ikke som dama mi, ihvertfall, så jeg får si hu var som en slags søster, siden hu bodde hos meg.
Eller venninne til søstra mi da.
Men noen ganger så sov hu Cecilie Hyde, imellom meg og søstra mi, i vannsenga mi, i leiligheten på Leirfaret.
Og noen ganger i søvne, så klenga hu skikkelig mot meg, og støtte underlivet sitt i nesten samleie-bevegelser i søvne.
(Husker jeg fra sånn i halvsøvne).
Så jeg kan ikke si at hu var som søstra mi.
Men vi var ikke sammen, eller noe, så hu var kanskje bare veldig ‘laus’, eller noe, selv om det ikke var sånn at jeg hadde ordentlig sex med henne.
(Selv om hu stod og poserte inne på det gamle rommet mitt en gang.
Som også var det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg, før jeg flytta inn i Leirfaret 4B.
Og viste fram puppene sine til meg, og smilte samtidig, da jeg gikk for å legge meg, alene, på det største soverommet mitt, (som egentlig var faren min sitt soverom, men som han vel ikke sov i, en eneste natt, de åtte årene han eide Leirfaret 4B).
Eller ‘pattene’ som hu Lill, fra Svelvik, som bodde i gamlebyen i Oslo, refererte til de som, husker jeg.
Hu sa at Cecilie hadde ikke pupper, hu hadde mer ‘patter’, husker jeg at jeg hørte at hu Lill sa til en eller annen jente fra Svelvik, på en fest der, på Grønland vel.
For de puppene til Cecilie Hyde, de var ikke så faste da, sånn som jeg husker de.
Men de var store og litt avlange kanskje.
Og hang ganske mye vel.
Men f.eks. Christell hadde mye finere pupper, husker jeg.
For de var det så fin form på, mens Cecilies pupper, sånn som jeg husker de da hu og søstra mi stod inne på det gamle rommet mitt, når de visste jeg skulle legge meg.
Cecilies pupper, de var også ganske store, men de hadde ikke på langt nær like fin form, vil jeg si, som puppene til Christell hadde, på den samme tida, sånn som jeg husker det.
For begge de lot meg se på puppene deres, ved forskjellig antall anledninger.
Så det er jeg ganske sikker på, at jeg ikke tar feil der.
Så det var nok derfor at venninne til Cecilie, som bodde på Grønland, Lill var det vel, omtalte puppene hennes som ‘patter’, fordi at det ikke var så fin og sexy form på de da, må man vel si, og det klarte vel de jentene å se og, at de puppene til Cecilie de hang mer liksom.
Sånn tror jeg at jenter ser på hverandre og legger merke til.
For det jeg husker jeg at jeg hørte en gang på Sande Videregående, at noen Svelvik-folk sa, at hu Heidi Uglum, hadde hengepupper.
Men men.
Men jeg hadde ikke noe imot henne, men om det var Snorre Skaug som sa det, eller om det var noen Svelvik-damer, det husker jeg ikke.
De så på hu Heidi Uglum, og sa, mens jeg hørte det, at hu hadde hengepupper, enda hu gikk i 1. eller 2. klasse på videregående, og bare var 16-17 år.
Og sånn var det nok med Cecilie Hyde og, at hu fikk hengepupper tidlig, og nok kanskje hadde enda mindre sexy pupper enn hu Heidi Uglum gikk for å ha.
(Bare for å ta et eksempel).
Det veit jeg egentlig ikke, for jeg har vel aldri sett de puppene til hu Heidi Uglum fra Svelvik, som jeg kan huske, ihvertfall.
Men men).
Og dreiv med et eller annet.
(De pleide å rappe Boss deoderant av meg, uten å spørre.
Som jeg kjøpte, fordi Magne Winnem kjøpte det, på den dansketuren vel, som jeg møtte hu Hege fra Stavern på, som var 2-3 år yngre enn meg.
Men siden jeg skriver om pupper, så hadde hu også store pupper og sånn, for alderen.
Hu var vel 15-16 vel, og jeg hadde nettopp fylt 18, men jeg var ‘upult’ og nesten ukyssa, for den dansketuren var vel før desember 1988, da jeg hadde et ONS med Nina Monsen, (som var da jeg debuterte seksuelt).
Så ringte jeg til hu Hege i Stavern, høsten 1988, fortsatt mens jeg var jomfru og ikke hadde hatt det ONS-et med Nina Monsen.
Og så prata jeg med faren til hu Hege i Stavern.
Og bare spurte om hu Hege kunne ringe tilbake.
Og det gjorde hu.
Og da hadde hu prata med farmora mi.
Og da ble farmora mi så sur på meg, for hu syntes at hu Hege fra Stavern var så ung og barnslig.
Men det må ha vært fordi at hu prata Stavern/Larvik-dialekt.
For hu var moden for alderen, vil jeg si, hu Hege fra Stavern.
Og jeg var jo nesten ukyssa og seint i puberteten og jomfru.
Så jeg syntes at jeg kunne kysse litt med henne, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde såvidt vært et år i puberten.
Og hu Hege i Stavern hadde nok vært flere år enn det, i puberteten, selv om hu var yngre, hvis jeg skulle dømme av puppa hennes.
Hu virka for meg, som de to jentene jeg hadde kyssa med, i Brighton, sommeren 1988, altså et par-tre måneder før.
De var sånn 15-16, og jeg var noen uker fra å ha fylt 18.
Og da hadde ikke jeg fått oppmerksomhet fra damer, på alle åra i tenårene, på Berger.
Så jeg var ikke vant til å tenke på meg selv som attraktiv.
Så denne sjangsen jeg plutselig fikk på jenter/damer, i 1988, den kom helt bardus på meg, for jeg hadde ganske dårlig selvtillit etter å ha blitt mye mobba i Berger/Svelvik.
Så jeg tenkte bare på hu Hege på danskebåten, som ei pen jente, 2-3 år yngre enn meg.
Jeg tenkte ikke at jeg gjorde noe galt, for jeg så så ung ut selv, og var så uerfaren.
Så jeg og hu Hege var nok på samme nivå, utviklingsmessig og når det gjaldt erfaring.
Begge var nok veldig uerfarne med sex og sånn, tror jeg.
Så vi bare kyssa.
Og vi gikk på kino og sånn.
Så vi passa vel egentlig ganske bra sammen, synes jeg, selv om jeg var 2-3 år eldre, for jeg hadde et ungt utseende, og hadde bodd aleine, så jeg kom seinest i klassen i puberteten, (jeg og Ditlev vel), antagelig fordi jeg bodde aleine, at det blir sånn da, at man kommer seint i puberteten.
Hvem vet.
Og det kom også helt bardus på meg, at bestemor Ågot, ville klage, fordi at jeg hadde funnet meg en kjempepen Stavern-jente, som var 2-3 år yngre enn meg.
Jeg hadde jo aldri hatt noe dame, enda jeg var nettopp fylt 18 år, og det visste vel Ågot.
Så jeg trodde at Ågot ville bli glad på mine vegne, over at jeg fant en veldig pen og hyggelig og ålright jente, (virka det som for meg ihvertfall).
Men neida.
Ågot ’tilta’ skikkelig, og klagde for at hu jenta hadde hørtes så ung ut.
Som en unge, sa hu.
Men hu var ikke barnslig som en unge hu.
Hu var ei ungdomsjente, vil jeg si.
Og helt fin og ordentlig på alle måter, vil jeg si.
Hu kunne sikkert blitt en fin kone hun, (eller ihvertfall muligens).
Men Ågot tilta skikkelig, og klagde fælt da, enda jeg trodde hu heller ville blitt stolt av meg, og glad på mine vegne, siden jeg endelig hadde funnet meg ei fin jente, og ihvertfall ringte til hu osv.
Selv om hu bodde i en annen by.
Men Ågot skjønte vel ikke at hu her bodde i Stavern.
Ågot trodde kanskje det var ei lokal jente, og tok ikke dialekta riktig.
For man kan si mye pent om Ågot, men så veldig smart var hu vel aldri.
Men men.
Så jeg har tenkt litt på om Ågot egentlig var pedofil og ble sjalu.
At det var det som var problemet.
For jeg husker da Øivind døde, så klagde Ågot, og sa at Øivind ikke var noe snill mot henne.
Og da jeg besøkte Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, sommeren 1996, da jeg hadde den røde Toyota HiAce-n, så ble Ågot redd for meg, virka det som for meg, når hu så meg.
Så da bare måtte jeg gå, for hu stivna helt, og ble redd, virka det som for meg.
At hu ble helt fra seg av redsel, og ikke ville prate, eller noe.
Så jeg bare måtte gå ut fra rommet til Ågot, på sykehjemmet, hvor jeg hadde begynt å kikke på maleriene fra huset på Sand, som hang på veggene på sykehjemmet da.
For Ågot, hu sa alltid sånn lurt til meg, at ‘jeg går ned for å legge ved i ovnen jeg’.
Også tok hun en sånn ‘lur’ pause, eller så sånn ‘lurt’ på meg, mens hu sa det.
Også pleide hu også sitte i en halvtime, på do.
Og da ville hu være i fred, sa hu til meg, da jeg var ung.
Og hu kjøpte Smørbukk-karameller til meg.
Og skulle alltid ha meg til å se på rytmisk sportsgymnastikk-damer og jul i skomakergata, og ga meg klementiner osv.
Så jeg lurer litt på om Ågot egentlig var pedofil, og ble sjalu, da jeg fant ei jente fra Stavern, og begynte å tulle med meg da.
Men dette er nok veldig tabu i Olsen og Mogan-slekten.
Så det her har jeg ikke tatt opp med noen tidligere, (og heller ikke mistenkt, før nå de siste 2-3 åra, når jeg har skrevet på blogg om familien min og oppveksten osv).
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Ågot oppførte seg ikke på en moden måte, ihvertfall, etter å ha prata på telefonen med hu Stavern-jenta.
Hu kjefta på meg, med høy røst, på en ‘snurt’ måte, og ville ikke la meg forklare, men bare klagde.
Så jeg fikk ikke forklart hvordan det her hang sammen heller.
Jeg tror Ågot ikke ville høre, for hu tålte ikke at jeg hadde andre damer/jenter i livet mitt, enn henne.
Kanskje noe sånt.
Hvem vet.
Nå skriver jeg om alt på bloggen, så da tar jeg med om det her og.
Som jeg har hatt litt i bakhue og lurt litt på sånn innimellom, siden jeg begynte å skrive om familien min og oppveksten min osv.
Men det temaet her, om Ågot var pedofil, har ikke vært så lett for meg å skrive om egentlig da.
Men men.
Så det er mye rart.
Så livet skal ikke være lett alltid, det er helt sikkert.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer).
Selv om vi vel bare kyssa, på danskebåten, og det var vel ikke sånn at jeg klådde henne på puppa, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Jeg prøvde å oppføre meg bra.
Men men).
Så jeg kikka inn på det minste soverommet mitt, for å se om jeg kunne se hva de dreiv med der, og kanskje for å si god natt da.
Så så jeg at Cecilie stod der i trusa, foran søstra mi, og viste fram puppene eller ‘pattene’ sine da.
Mens hu smilte.
Så jeg sa ikke noe, men jeg bare gikk og la meg, alene, i vannsenga da.
(Og det har jeg ikke tenkt på, før akkurat nå, men kanskje søstra mi og Cecilie var ‘lesber’ da, siden Cecilie stod sånn nesten helt naken foran søstra mi, og viste seg fram, inne på det lille rommet, som var det gamle rommet mitt, og før det, det gamle rommet til Gry og Hege Stenberg.
Søstra mi sa også det, en gang på 90-tallet, til meg og mora mi, da søstra mi bodde det første stedet hun bodde i Tromsøgata, tror jeg det var, at hu plutselig hadde funnet ut at Cecilie var lesbisk, og kutta ut henne.
Men nå lurer jeg på om de hadde noe lesbisk eventyr, på det gamle rommet mitt, i Leirfaret, og at søstra mi nok må ha visst om det her med Cecilies lesbiske tendenser tidligere.
For jeg husker det, at Cecilie, hu ‘flagga’ litt det.
For en gang søstra mi spurte Cecilie, om hu og henne skulle ligge i vannsenga, sammen med meg.
Så svarte Cecilie, husker jeg, (en gang første halvår 1989, må det her ha vært), at hu ikke ville sove i midten i vannsenga, for det pleide å ende med at hu våkna opp svett, enten ved siden av meg, eller ved siden av søstra mi, av å ha klenga/’jokka’ i søvne.
Og hu Cecilie hadde ikke lyst til å være sånn svett, når hu skulle på skolen.
For vi dusja ikke før vi gikk på skolen, vi bare gikk rett til bussen vel.
Og Cecilie hadde ikke så mye klær der heller vel.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Selv om Cecilie og søstra mi noen ganger pleide å ligge i vannsenga de og.
Men det ble for mye som skjedde i søvne.
Cecilie sa en gang, at enten så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på søstra mi, i søvne i vannsenga, ellers så pleide hu å våkne svett, etter å ha ‘jukka’/klenga på meg i søvne.
Men vi sov med klær på, så det skjedde ikke noe alvorlig som det kunne bli barn av, ihvertfall.
Vi bare pleide å sitte å prate og røyke og noen ganger drikke litt vel, om kveldene, i Leirfaret, og høre på musikk osv., etter at søstra mi og delvis Cecilie, flytta inn der, i desember 1988.
Noe som var litt artig for meg, for jeg var vant til å bo der aleine, og jeg var ikke så glad i være ensom, for jeg var litt sosial, så jeg hadde ofte ønska det, at jeg ikke bodde aleine der, i Helinga 7B og Leirfaret 4B, fra ca. mars 1980 til ca. desember 1988, altså i over åtte år.
Så jeg bodde altså ca. et halv år sammen med faren min, i 1979 og 1980, på Bergeråsen, i Hellinga 7B.
Og ca. et halvt år sammen med søstra mi, (og Cecilie Hyde), i Leirfaret 4B, i 1988 og 1989.
Mens fra 1980 til 1988, så bodde jeg helt alene, først i Hellinga 7B og så i Leirfaret 4B.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på).
Lill hadde visst også oppgitt navnet til Cecilie Hyde, når hu ble stoppa i T-bane kontroller i Oslo.
Så Cecilie Hyde hadde visst fått masse regninger fra Oslo Sporveier, sendt til Svelvik.
Og en gang søstra mi og Cecilie Hyde, skulle ligge over hos Lill, og Pia som var adoptert fra Korea, på Grønland, i Oslo.
Da endte det med at søstra mi og Cecilie og hun redaktøren fra UIO-avisa, Camilla Skriung.
De ble uvenner med Lill og Pia fra Korea.
Så det endte med at Cecilie og søstra mi og Camilla Skriung, og ‘dama’ hennes, tror jeg, de sov på fortauet utafor blokka der Lill og Pia fra Korea bodde.
I soveposer, vinteren 1989/90.
Mens jeg sov i leiligheten til Lill og Pia fra Korea, og Lise fra Sande, som jeg vel rota med en gang, tror jeg.
Ei som gikk på handelsgym i Oslo, (Wang?), tror jeg.
(Jeg tror jeg sov i samme seng som henne, (Lise fra Sande), den natta, (At jeg nesten ble plassert der, av hu Lill, eller noen, for vi hadde rota sammen en gang før), men det skjedde vel ikke noe da. (Og jeg ba hu Lise med ut på kino, dagen etter, men hu ville ikke være med, så vi ble aldri sammen, eller noe.
Selv om en gammel kamerat av meg, fra Drammen/Bergeråsen/Sande, Kjetil Holshagen, han klarte å snappe opp, at jeg hadde rota litt med hu Lise fra Sande da, på en fest hos hu Lill og Pia fra Korea, i Gamlebyen i Oslo da, i 1989, må vel det ha vært da.
På en fest før den episoden, når søstra mi og Cecilie Hyde og Camilla Skriung, sov utafor blokka på Grønland der, i soveposer.
Jeg skriver ‘blokka’, men det var en stor og gammel og falleferdig bygård, med masse, stoe reklameplakater på, og som nok er revet for lenge sida.
(I Vogts gate, lurer jeg på om det var.
Noe sånt.)
Det sovepose-greiene, det kan ha vært et triks.
For noen av de Svelvik-jentene, de husker jeg at sa, at de hadde fått gratis røyk osv., av noen innvandrere, i innvandrerbutikken, som var like ved der Lill og Pia fra Korea bodde.
Så om de jentene var så utspekulerte, at de lå på fortauet der, for å vente på at de gutta skulle gå forbi på vei hjem fra butikken, eller noe.
Hvem vet.
Det var bare noe jeg tenkte på nå, at det kan ha vært sånn det hang sammen.
Og at alle de jentene lurte meg, med hu Lise da, for å få konsentrasjonen min vekk fra Cecilie og Pia og Camilla Skriung og dama hennes da, ei ung blond jente vel.
Som jeg mener å huske at også lå utafor den falleferdige bygården, i sovepose, med Pia og Cecilie og Camilla.
Så sånn var det.
For jeg kan ikke huske å ha sett noe mer til søstra mi og Cecilie og dem, den helga, (etter at jeg så dem liggende på fortauet der, i soveposer, etter at de kom hjem igjen, etter å ha sagt at de skulle på Blitz for å kjøpe hasj).
Så det var kanskje sånn at de forsvant med noen pakistanere, eller noe, fra den innvandrerbutikken de hadde fått gratis røyk i, osv., på Grønland, den helga de var på besøk der.
For jeg husker at noen av de Svelvik-jentene fortalte at de i innvandrerbutikken ikke ville ha penger, men sa at de Svelvik-jentene, bare kunne få de røykpakkene osv.
Så det kan kanskje ha vært sånn det her hang sammen og.
Det er mulig.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men det var veldig kaldt å ligge ute, hele natta, men alle jentene, (kanskje 10 Svelvik og Sande-jenter tilsammen), de var enige om at de skulle gjøre det sånn.
Så jeg regna med at de visste hva de dreiv med.
De ville ikke forklare alle detaljene om de hadde hatt konflikt osv., til meg.
Jeg regna med at det var noe jente-krangling, (eller Svelvik-jente-krangling), så jeg begynte ikke å grave for mye i det her.
Men måtte bare slå meg til ro med alle jentene sa at alt var greit da, i forbindelse med at de fire jentene ville sove på fortauet.
Jeg kom ikke noe vei ved å prøve å bruke fornuften ihvertfall.
Så sånn var det.
Men men
Bare noe jeg kom på).
Noe sånt.
For de jentene som ble i leiligheten de ba meg sove inne og det gjorde søstra mi og Cecilie og, mener jeg å huske at jeg kunne tolke av dem ihvertfall.
Ingen forklarte meg hva det her gikk ut på.
Men det kan ha vært at søstra mi og Cecilie var sure på meg.
For de gikk til Blitz for å kjøpe hasj.
Og det var det værste man kunne gjøre, i 1989/90.
Så jeg prøvde å finne dem, for at de ikke skulle få ødelagt ryktet sitt.
Tenk hva bestemor Ågot hadde sagt hvis hu visste at Pia Charlotte gikk på Blitz for å kjøpe narkotika?
Hu hadde vel dødd av skam.
Så kanskje Pia Charlotte og Cecilie Hyde, ble så sure på meg, at de sverga hevn, og planla å gjøre noe stygt mot meg.
Også kasta Lill og Pia fra Korea dem ut.
Så måtte de sove ute i soveposer.
Kan det ha vært noe sånt som har foregått?
Hvem vet.
Bare noe jeg kom på).
Men men.
Hu Cecilie Hyde, hu bodde hos bestemoren sin, som hun kalte ‘mor’, i Svelvik.
Men hun må ha fått lov til, av ‘mor’, til å bo hos meg.
Så jeg må nok ha hatt ganske godt rykte, på meg, i Svelvik og på Berger, vil jeg tro.
Eller familien min da.
Farmora mi Ågot, hadde vel godt rykte, vil jeg tro.
Så sånn var nok det.
Men men.
Men hva var det jeg begynte å skrive om nå.
Jo, jeg bodde jo sammen med Pia og Cecilie, i Leirfaret, i et halvt år, og så sammen med Pia og bestemor Ågot, i huset til Ågot, på Sand, i to-tre måneder, sommeren 1989.
Så da jeg flytta til Oslo, så ble jeg helt rar.
For da var jeg ikke vant til å bo aleine.
Så jeg fikk ikke ro på meg, i leiligheten i Uelands gate der.
Så jeg var ute av leiligheten, mange ganger om dagen, og gikk å handla på bensinstasjonen ved Kiellands Plass, (som het Norol da, og var døgnåpen), og på de forskjellige små, (og dyre), matbutikkene i nærheten.
(Jeg tror ikke det fantes en eneste Rema, Rimi, Kiwi eller Bunnpris, på Ila/St. Hanshaugen-området, i 1989.
Så det savna jeg, en sånn kjedebutikk.
Mens nå kryr det av dem.
Jeg savna kjedebutikkene, fordi at de butikkene som var rundt Kiellans Plass, i 1989, de hadde så dårlig utvalg, og var veldig dyre.
Så man kunne nesten like gjerne handle på bensinstasjonen, enn å gå på butikken.
Og det var ingen sentre i nærheten heller, som jeg kunne handle billig mat på.
Så det her irriterte meg, husker jeg.
Så sånn var det.
Ingen ‘ordentlige’ butikker, det var nesten som Paris, sånn som jeg husker det, fra 2005.
Men men).
Så sånn var det.
Det var også derfor jeg ringte Christell, for å spørre om telefonnummeret til Nina Monsen.
For jeg så vel på han tremenningen min Øystein Andersen, som litt barnslig.
Så jeg hadde ikke lyst til å henge så mye med han, i Oslo, i 1989.
Så jeg prøvde å bli kjent med andre da, og hu Nina Monsen, hadde jeg jo hatt et ONS med, på Bergeråsen, i november eller desember 1988.
Da hu var på besøk hos onkelen sin.
(Dette var antagelig noe Christell hadde planlagt, for hu dro med meg opp til hu Nina).
Så sånn var det.
Og jeg tok med hu Nina Monsen, på kino i Oslo og så på ‘Roger Rabit’.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo kontakte henne da, i august 1989, siden jeg hadde flytta til Oslo da.
Jeg holdt ikke kontakten med henne, da jeg bodde på Bergeråsen, i 1989, for jeg syntes det var litt langt å dra til Oslo, bare for å treffe henne.
For å være ærlig.
Hu kjente også andre gutter i Oslo, merka jeg, for vi var vel på Clock, og spiste burger.
(Som ble til Burger King, nederst i Karl Johan).
Jeg og Nina Monsen stod ihvertfall utafor Clock og prata.
Og da traff hu Nina Monsen, en annen ‘kavaler’.
Så jeg trodde ikke at hu hadde mangel på det i Oslo akkurat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Men Christell ville ikke gi meg telefonnummeret til Nina Monsen.
Hu sa bare noe om Lillehammer.
Så da ble det ganske ensomt for meg, i begynnelsen i Oslo.
Men jeg flytta til Abildsø, og da ble jeg kjent med en hel gjeng der.
Så da ble det litt mer ‘levandes’ å bo i Oslo, selv om jeg ikke hang med den gjengen hele tida.
Bare en gang i blant, hvis jeg kjeda meg osv.
Så sånn var det.
For jeg syntes de som gikk på NHI, var litt kjedelig.
Sånn data-folk da.
For Pia og Cecilie Hyde og Christell, som jeg hadde hengt mye med, året før, de var litt morsommere enn data-folk fra NHI da.
Det ville kanskje datafolk fra NHI til og med hvert enig med meg i.
Men men.
Men jeg gikk ikke så bra overens med den gjengen på Abildsø heller, hele tida.
(Noen syntes jeg gikk for mye i svarte klær, enda jeg ikke bare gikk i svarte klær akkurat, jeg hadde grønne og hvite gensere og, og hvite t-skjorter osv.
Eller kanskje det var fordi jeg så deppa ut, siden jeg var litt ensom, og hadde litt dårlig råd, siden studielånet ble fort brukt opp, siden det var en dyr skole å gå på, NHI, og siden jeg ikke fikk lov av Berit Jorås, til å lage mat hjemme, for hu hybelvertinnen tålte ikke matlukt, så jeg måtte bruke mye penger på mat, på hamburgerbarer osv).
Så det ble en ganske ensom tid for meg i Oslo, de første året.
Men Magne Winnem fra skolen i Drammen, festa jeg en del med, i helger, når han var i militæret og før de.
Og Siri Rognli Olsen, fra Ranheim i Trøndelag, kom også med en venninne, og besøkte meg, på Abildsø.
Så jeg sa kanskje det til for mange damer, at de skulle komme å besøke meg i Oslo ja.
Men men.
Det var hu Siri Rognli Olsen som jeg har anmeldt for voldtekt nå, for det var ikke helt pent det trikset hu tok, den siste kvelden hu var hos meg, på Abildsø.
Så Øystein må vel sies å være ganske norsk, selv om han er adoptert fra Korea.
Siden han er fra Lørenskog og er råner og heavy-digger osv.
Og Øystein har sommerhus på Sand, på Berger, hvor jeg vokste opp.
Mora hans er kusina til fatteren.
Og han var kamerat med kameraten min, Kjetil Holshagen, fra Bergeråsen.
Så jeg tenkte jeg måtte være høflig, (for jeg var ikke uvenn med faren min, rundt 1986).
Så jeg slapp Øystein inn i leiligheten min, på Bergeråsen, når han var der i helger og ferier.
Siden jeg tenkte jeg måtte være høflig mot tremenningen min.
Så flytta jeg til Oslo, og møtte Øystein på Oslo City, i 1990 vel, og hadde da ikke så mange kjente i Oslo/Lørenskog, så jeg ble kamerat med Øystein igjen.
Og en gang, i 1992 eller 1993, eller noe.
Så var jeg og Øystein og Glenn Hesler, (en kamerat av Øystein, fra Skedsmo VGS., eller noe).
Vi var i Oslo, for vi pleide å spille masse flipperspill.
Og de hadde et kult flipperspill, på en rockebar, i Oslo.
I Kirkegata, eller noe.
Og da hørte jeg at noen sa bak meg, ‘er det noe slags mini-blitz’, eller.
De syntes vel at f.eks. Øystein så ‘far out’ ut da.
Så politiet har sikkert trodd at Øystein var muslim, og at vi var en muslimsk gjeng?
Også har de drevet å overvåket og tullet med meg.
Bare fordi jeg har vært høflig mot tremenningen min, adoptivsønnen til kusina til faren min.
Er det det som har foregått?
Er det derfor jeg blir tulla med, fordi Øystein er adoptiv-tremenningen min?
(Noe som vel ikke er umulig, siden vi er omtrent like gamle, men søstra mi røyker sigaretter og hasj).
Da skal jeg sende en saks.
Så kan de begrave den med henne, hvis de vil.
Så slipper hun å tenke på det, etter døden, at hun ikke har noe saks.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og hvis broren min Axel dør før meg.
Noe som vel ikke er umulig, siden han lever et ‘helt om dagen, helt om natta’-liv.
Eller ‘brenner sitt lys i begge ender’, som det også kalles.
At han jobber hardt på jobben, og at han fester hardt, med kokke og utelivs-kollegaer osv., på kveldene og i helgene.
Og vel bruker opp tusenlappene like fort som han tjener dem.
Men men.
Hvis Axel dør før meg, så skal jeg sende en kvittering fra Studenten, (et utested i Oslo).
(Hvis de holder på enda, på den tiden da).
Som de kan begrave med han, hvis de vil.
Siden han var så frekk en gang, og brukte meg som søppelbøtte, og krølla sammen en kvittering fra Studenten, og kasta den innenfor t-skjorta og genseren min.
Så sånn er det.
På toppen av andre ting han har gjort da.
Og det er det samme med søstra mi, hu har gjort mer tull hun og.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Det er kanskje litt dumt å dra helt til Studenten, hvis broren min dør før meg.
Og de har kanskje stengt ned, før den tid.
Men jeg kan jo dra på en bar, og kjøpe to drinker, en for meg og en for broren min.
Hvis han dør før meg.
Så kan jeg drikke en drink for meg, og en drink for broren min.
Så kan jeg sende kvitteringa, til de som skal begrave han.
