johncons

Stikkord: 90-tallet

  • Jeg må nesten lage en bloggpost av det her, sånn at Løvenskiold fra militæret, kan forklare seg, hvis han leser det her



    3 comments:


    Lodin said…

    Det faktum at du ikke er dansk statsborger spiller og inn, din dumme pokemon.


    25 November 2009 16:08


    johncons said…

    Nja,

    nå er det jo ikke noe adelsforening i Norge vel, såvidt jeg har forstått.

    Og bestemor Ingeborg, sa også at Gjedde-familien var mye finere enn de Løvenskiold og de, som kom nordover senere.

    Så jeg har ikke lyst til å være medlem av noe norsk adelsforening, hvis Løvenskioldene er medlem der, for de er visst ikke så fine, sa mormoren min.

    Så det har jeg ihvertfall ikke lyst til.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kjente også en Løvenskiold i militæret.

    Og han satt bl.a. og leste grisete Henry Miller-bøker, på bussen opp til en øvelse i Trøndelag, hsuker jeg.

    Og sa at jeg og en fra 'dalom', eller om det var Staff fra Hedmark, sov med rompa i været, på rommet, (stabs-rommet), for jeg og Staff var vel reserver, ihvertfall jeg.

    Så jeg vil ikke spørre Løvenskiold eller være i samme forening med de, så da får jeg heller prøve å spørre noen andre.

    Så sånn er det.

    25 November 2009 16:27


    johncons said…

    Den her boken var det Løvenskiold leste på bussen til øvelse i Trønderlag, senhøsten 1992, var det vel.

    Den var så grisete at det kun står om den på tysk Wikipedia, såvidt jeg kan se:

    Opus Pistorum
    Opus Pistorum ist ein pornographisches Buch, das dem amerikanischen Schriftsteller Henry Miller zugeschrieben wird. Der lateinische Titel bedeutet wörtlich übersetzt „Werk der Müller“ (Miller ist englisch für Müller).

    Es erzählt vom Leben im Paris der zwanziger Jahre und enthält dabei fast ausschließlich Erotisch-Pornografisches. Die Lust an der Erniedrigung, ausschweifender, hemmungsloser Sexualität ist dabei entscheidend. Der Protagonist genießt es ebenso, die Begierde reifer Frauen zu befriedigen, wie die Fantasien junger Mädchen real werden zu lassen. Dabei steht er stets im Zentrum ihrer Lust, während er sich ihrer bedient. Er beobachtet Sex mit kindlichen Mädchen und wie ein Schäferhund eine kleinwüchsige Frau vergewaltigt, die sich zwar zunächst wehrt, es jedoch später genießt. Er vergewaltigt mit seinen Kumpanen gemeinsam eine widerspenstige Nachbarin, genießt aber mindestens ebenso die willige "Verdorbenheit" seiner übrigen Partnerinnen. Kritiker bemängeln die deutliche und vulgäre Sprache sowie die fehlende Handlung, andere schätzen den „direkten“ Stil und werten das Buch als eines der besten Werke Millers. Der Rapper King Orgasmus One nimmt in seinem Titel "Elfenklänge", erschienen auf seinem Album "La Petite Mort" Bezug auf das Werk und auf den Autor ("Ich bin wie Henry Miller unterwegs…", "Nicht Reden ist Entspannung für mich, ich lese Opus Pistorum und denke an dich") „Opus Pistorum“ wurde erst 1983 und damit nach Millers Tod von dem Buchhändler Milton Luboviski aus Hollywood veröffentlicht. Er bezeichnete das Buch als Auftragsarbeit aus Millers Feder und fügte der ersten Auflage die folgende eidesstattliche Erklärung bei:

    „Henry, der Geld brauchte, schlug mir vor, er werde für mich verkäufliche Texte schreiben. Ich bot ihm ein Honorar von einem Dollar pro Seite, dafür erhielt ich alle Rechte … Ich bezahlte immer bar, wie ausgemacht. Nach wenigen Monaten ergaben die angesammelten Seiten ein komplettes Buch, dem er den Titel OPUS PISTORUM gab.“

    Seit einigen Jahren wird das Werk auch unter dem Titel „Under the Roofs of Paris“ neu verlegt.
    Das Buch wurde in Deutschland 1988 durch die Bundesprüfstelle für jugendgefährdende Medien aufgrund der expliziten sexuellen Darstellungen indiziert, 1993 aber wieder aus der Liste der jugendgefährdenden Schriften gestrichen. Auch der Bundesgerichtshof hat sich 1990 mit dem Werk befasst und in seinem Urteil festgestellt, dass pornographische Darstellungen nicht ausschließen, dass es sich um Kunst im Sinne des Grundgesetzes handelt.

    http://de.wikipedia.org/wiki/Opus_Pistorum

    (Jeg må innrømme at jeg også kjøpte den boken, i kantina, på Terningmoen, så derfor vet jeg at den var grisete.

    Men jeg leste den ihvertfall ikke på bussen i offentligheten, sånn alle så jeg leste den.

    Jeg leste den vel mest hjemme i Ungbo-leiligheten min og sånn.

    For jeg var en ordentlig lesehest som leste Hamsun og Bjørneboe og alt mulig jeg kom over, fra flere år før jeg var i militæret.

    Så sånn var det).

    25 November 2009 16:35








    https://johncons-blogg.net/2009/11/erik-ribsskov-dok393998-2.html#comments

    PS.

    Hvis noen var i militæret, på Terningmoen, samtidig med meg, (dvs. juli 1992 kontigenten), og ikke husker hvem Løvenskiold var, så var det han som var 12/7-ener, i tropp 1.

    Altså det var han som skøyt med det ekstra svære maskingeværet, som ble kalt 12/7.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Feighet fra norske konsern, i forbindelse med å takle problemer som har å gjøre med religion osv.

    Sånn som jeg tenker på de QXL e-postene fra tidligere idag, så kunne man nesten tro, at det var noe muslimsk mafia, eller noe, som tulla med meg.

    For dem skreiv ‘tolmodig’, istedet for ‘tålmodig’.

    Så sånn var det.

    Og da tenker jeg nå, er det sånn, at muslimsk mafia har kontroll på QXL i Oslo, Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Sivilombudsmannen og University of Sunderland, osv?

    Da tenker jeg på hvordan det var for meg, å være butikkleder i Rimi, i Groruddalen og på Bjørndal.

    Og det jeg savna, som butikkleder, det var klare regler fra ledelsen i Rimi, om ting som kunne bli konflikttema.

    For hvor kvalifisert er egentlig en nordmann som jobber som assisterende butikksjef, til å bestemme om det er greit at muslimer får vente med å ta pause, pga. ramadan?

    Eller om det er greit at alle muslimene tar pause samtidig, etter at sola har gått ned?

    Er det greit å sitte med skaut på seg i kassa?

    Sånne spørsmål kunne dukke opp, men ikke så ofte egentlig.

    Det var vel egentlig bare de tingene, som jeg kan huske, i forbindelse med at det var folk fra forskjellige religioner, som jobba på Rimi Kalbakken og Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, osv.

    Jo forresten, på Rimi Kalbakken, så fikk sihkene lov å sitte med turban, i kassa.

    Det var dem visst vant med, hvis jeg husker riktig.

    Men, er det riktig av firmaer som Rimi, å overlate sånne religionsspørsmål, til mellomledere?

    Her var ingenting avklart, fra ledelsen i Rimi.

    Og hvis man da som mellomleder, får spørsmålet bardus, at kan ikke alle muslimene ta pause samtidig, fordi det var ramandan og sola hadde nettopp gått ned.

    På sånne ting, så tror jeg norske firma er for sløve.

    For på sånt så hadde det vært greit å hatt retningslinjer, synes jeg ihvertfall, husker jeg, fra når norsk kultur, ikke er lik f.eks. muslimsk kultur.

    Men dette temaet fikk vi aldri høre noe om fra Rimi sentralt, hvordan skulle vi takle problemer i forbindelse med kulturforskjeller.

    Så her havnet alt på mellomleder-nivå.

    Og ingen mellomledere hadde fått opplæring i å takle problemer i forbindelse med kulturforskjeller.

    Man måtte vel nesten ha studert religion ved universitetet, eller noe, for å vite hvordan man skulle takle disse tingene riktig da.

    Så her kunne kanskje Rimi hatt en religionsekspert f.eks., som kunne samkjørt butikkene med hovedkontoret?

    Det hadde kanskje vært noe?

    En gang, på 90-tallet, så hadde Rimi trodd at det skulle bli lov, å selge vin i butikkene.

    Men dette ble ikke lov likevel, ble det bestemt av politikerne senere.

    Så en jul, så var Rimis julegave rødvin, (som Rimi hadde vært for tidlig ute med å kjøpe da, i håp om det skulle bli lov å selge vin i butikkene).

    Og jeg jobba som assistent på Rimi Bjørndal, og jobba de fleste kveldsvaktene, så jeg fikk jobben av butikksjefen, å gi rødvin til de muslimene, (og andre), som jobba på Rimi Bjørndal, jula 1997 da, må vel det ha vært.

    Og en kar, han ble skikkelig arg, og ga bort vinflaska til en nordmann.

    (Jeg måtte forklare at alle i Rimi i hele Norge fikk rødvin).

    For rødvin er visst enda værre en øl, tror jeg, for muslimer.

    Men men.

    Og noen muslimske jenter, (som satt i kassa da, og var nettopp blitt myndige kanskje), begynte å fnise litt da, så da bare lata jeg som at jeg var litt dum, og ikke visste at det ikke var lov for dem, ifølge religionen deres, å drikke vin.

    (Så kanskje de drakk den vinen i smug?)

    Hvem vet.

    Men her kunne man havne midt i en konflikt, som norsk mellomleder i Rimi, pga. noen religiøse tema, som man ikke hadde forutsetningen til å forstå hvordan man burde løse riktig, eller, man måtte ta en selvstendig bedømmelse, på hvor mye man skulle la religion telle og på hvor mye man skulle la hensynet til kundene telle.

    Og sånne avgjørelser burde blitt tatt på høyere nivå, i et konsern, enn der og da, i en butikk.

    Sånne avgjørelser burde blitt tatt i fred og ro, av noen som kunne forhørt seg med eksperter, og fått det riktig, både med tanke på religion og kundeservice, i samsvar med firmaets etiske verdier, (som konsern gjerne har da, eller sier de har).

    Så på disse feltene, så husker jeg at jeg savna, at Rimi tok ansvar.

    Skyldtes dette savnet inkompetanse eller feighet fra konsernledelsen?

    Ikke vet jeg, men noe var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg har jo tidligere skrevet om på bloggen, at jeg lurer på om gul er den norske fargen. Og det kan virke sånn, på Jørgen Kosmo, på et Nato-toppmøte

    jørgen kosmo

    http://www.aftenposten.no/english/local/article821286.ece

    PS.

    Så det finnes kanskje en ‘hvit’ og en ‘svart’ side, eller mafia, som man kan bli forfulgt av, når man kikker på jing og jang symbolet da, og kobler det til kristendom og sjamanisme etc.

    Men der hvor nordmennene har gule hus, der har man kanskje ikke gitt opp ennå, og ennå ikke gitt bort kontrollen, til de hvite/kristne/Johanitterordenen f.eks., som man nok har gjort på Sørlandet, hvor det i enkelte byer finnes så godt som bare hvite hus.

    Så hvis noen andre enn meg, også er forfulgt av noe ‘mafian’, så er det vel et stalltips, kanskje, å dra dit hvor man har ganske mange _gule_ hus.

    Men, ikke ta det for helt sikkert, for dette er bare noen teorier som jeg prøver å pønske meg fram til.

    Men Jørgen Kosmo er fra Fauske i Nordland, så jeg, og heter Hårek, til mellomnavn, så her tror jeg at vi nok muligens kan se antydninger til en link mellom gult og norsk, vil jeg nesten si.

    Ihvertfall kan ting tyde litt på det, synes jeg.

    (Mora mi pleide også å si til meg, da jeg var snørris, at favorittfargen min var gul.

    (Noe jeg ikke visste selv).

    Det høres dumt ut, men hun var nok i noe Malteserordenen, e.l., så dette var nok noe kode.

    Seinere sa hu at favorittfargen min var blå, (som jeg tror hu mente liberal/sekulær, e.l. med).

    Dette var nok også noe kode.

    Dette skjedde, da jeg var på besøk hos besteforeldrene mine i Nevlunghavn, som 4-5 åring osv., at mora mi holdt på sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så jeg tror det finnes sånn fargekode-symboler som betyr slike ting som nevnt, i samfunnet vårt i dag, fra ihvertfall på 70-tallet.

    Så sånn er nok det).

    Men ikke ta dette som noe garanti, for at de som blir etterfulgt av Jehovas Vitner og Malteserordenen, (og det som kanskje værre er), og andre religiøse sekter, trygt kan dra til Fauske i Nordland.

    Det er bare noe jeg gjetter på.

    Så sånn er det.

    Bare for å understreke det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om Jørgen Kosmo, fra Wikipedia:

    http://no.wikipedia.org/wiki/J%C3%B8rgen_Kosmo

    PS 3.

    Hvis det ikke er sånn da, at gult betyr norsk mafia?

    Hvem vet.

    Da er det kanskje rødt, som betyr at folk der liker Norge sånn som grunnloven sier at Norge skal være?

    Betyr rødt grunnlovstro og gult norrøn?

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg lurer på.

    Vi får se.

  • ‘Ribsskog Bill Clinton’? Det må ha vært i 99, da jeg kjørte fra en Secret Service bil, på vei til jobben. Satt Bill Clinton inni der eller?

    ribsskog bill clinton

    PS.

    Det er vel derfor jeg blir forfulgt av noe ‘mafian’, og ikke får rettighetene mine, fordi Bill Clinton er sur på meg?

    Fy faen, sleipe amerikanere alts.

    Jeg må vel få lov å kjøre til jobben, uten at de amerikanerne skal bli sure.

    Det er en ting at de skal besøke Oslo, men de behøver jo ikke å tulle med innbyggerne, av den grunnen.

    Så sånn er det.

    Fy faen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det står også ‘johncons voldtekt Siri’.

    Men det var ikke jeg som voldtok hu.

    Neida.

    Det var hu Siri Rognli Olsen, som voldtok meg, i hybelleiligheten min, på Abildsø, i 1990.

    Så sånn var det.

    Hu hadde lurt seg til å få sove i vannsenga mi.

    Og plutselig så spratt hu opp, og satt seg overskrevs over meg, og vippa pikken min ut av underbuksa mi, (hu hadde først latt hu sexy blondinne-venninna si blotte trusa si, når jeg hadde vært og pussa tenna, og de hadde vært på besøk hos meg, i tre dager, så da fikk jeg ‘benner’n’ av hu venninna, som lå der i ei rosa truse bare. Hu viste fram beina og trusa da, og smilte vel).

    Men men.

    Og hu var ei sånn rimelig brei, såkalt ‘dundre’, hu der Siri Rognli Olsen, så det var ikke noe jeg kunne gjøre egentlig, når hu satt seg overskrevs oppå meg, i vannsenga mi, som jeg hadde på Abildsø der, i Enebakkveien 239.

    Neida.

    Men jeg har anmeldt det her til politiet, for voldtekt, fra hu Siri Rognli Olsen.

    Jeg skal se om jeg finner den anmeldelsen.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er den anmeldelsen, av Siri Rognli Olsen, for voldtekt, nevnt i PS-et ovenfor:

    https://johncons-blogg.net/2008/09/anmeldelse-av-voldtekt-fra-siri-rognli.html

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til en jeg tror er han Bjørn Arild, som var sammen med hu Wenche, som bodde på Ungbo, i Skansen Terr., fra ca. 1990-93




    Ungbo

    Erik Ribsskog 15. november kl. 09:29

    Hei,

    var det du som var sammen med hu Wenche som bodde på Ungbo, på Ellingsrudåsen, i 1991 osv?

    Det var noe greier jeg skulle ha spurt om.

    (Jeg var han tynne som bodde i samme Ungbo-leiligheter som Wenche og Per og Inger Lise osv).

    Det som skjedde var at hu Wenche, hu oppførte seg så rart, etter at de andre hadde flytta, og jeg var ferdig i militæret.

    Hu lot bare katta si være hos meg, som var den enste som bodde der, bortsett fra søstra mi, som også flytta inn der, sommeren 1993.

    Kult hvis du har mulighet til å svare, jeg mener jeg kjente igjen hu Inger Lise eller Anne Lise på vennesida di.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








    PS.

    Vi var ‘harry-versjonen’ av Friends, vi som holdt til i Ungbo, i Skansen Terrasse 23, rundt 1991, osv.

    Vi så på ‘Våre værste år’, på TV Norge eller TV3, hver kveld.

    Og typen til Wenche, og ei fra Vestlandet (som jeg ikke husker hva heter), de holdt også mye til der.

    Hu Anne-Lise, som hadde bodd der lengst, hu flytta til slutt TV-en sin inn fra stua der, og inn på rommet sitt, (som var det rommet som Rune og Hildegunn seinere brukte som ‘stue’), og da fikk han typen til hu fra Vestlandet, (som bodde på det rommet som Glenn Hesler seinere bodde på), meg til å flytte TV-en min og videoen min, inn i stua.

    (Men stereoanlegget beholdt jeg på rommet mitt).

    De pleide å dra ut på byen i Strømmen, (og en gang havna de i slåsskamp, og fikk sladda bilde, tror jeg, i Romeriks-avisa), siden Ellingsrudåsen ligger helt øst i Oslo, og egentlig sogner til vestre Romerike, hvis jeg ikke tar helt feil, (Lørenskog osv.).

    Jeg jobba også i Lørenskog, på OBS Triaden, hvor det gikk buss fram og tilbake, fra Gamle Strømsveien, eller noe sånt noe.

    Jeg var med ut i Strømmen, en gang, og dem prøvde å ‘hitche’ meg, tror jeg, med ei jente som var venninna til Wenche vel, men som jeg synes så litt ‘hemma’ ut men, så jeg holdt meg unna.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Hu Wenche, hu vanka på en eller annen MC-klubb, (på Alfaset, eller deromkring, tror jeg).

    En gang, da jeg og tremenningen min Øystein Andersen, og Glenn Hesler, satt og spilte blackjack og poker, en sein lørdagskveld, i 1992 vel, før jeg dro i militæret sommeren 1992.

    Da, så kom plutselig Wenche hjem, i 4 tida om morgenen vel, også hadde hu med seg en tøff MC-kar, i 50-åra vel.

    Er det ikke en som heter Henki Kolstad, eller noe?

    Kanskje det var han.

    Hvem vet.

    En som så skikkelig barka ut, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Det var på slutten av forholdet mellom Wenche og Bjørn Arild, forresten.

    Og da jeg flytta til Rimi-leilighetene, i W. Thr. gt., på begynnelsen av 1996, (så jeg bodde fire og et halvt år, på Ungbo, hvis jeg husker riktig).

    Da jeg flytta dit, så måtte jeg kontakte Thorn, for jeg leide vaskemaskin av de, (for vaskekjelleren var såpass kronglete, at det var upraktisk å vaske der, for det var masse gåing i korredorer osv).

    Og han fra Thorn, som kom for å hente vaskemaskinen, han hadde vært sammen med hu Wenche, han og.

    Men hu hadde visst hatt seg med en annen kar, og vært utro, (i bilen sin, tror jeg det var).

    Jeg sa at hu var vel hyggelig, først.

    Men han fra Thorn, sa at hu var hyggelig, hadde det ikke vært for, at ‘hu bare tenkte med musa, så’.

    Da visste jeg ikke helt hva jeg skulle si.

    Men det kan vel passe med det, at hu tok med han barka MC-karen hjem, mens jeg husker det sånn, at hu da fortsatt var sammen med han Bjørn Arild, på den tida.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Ringte Folkeregisteret

    Nå ringte jeg Folkeregisteret, for det har vært noe krøll, med vitnemålet mitt fra Svelvik Ungdomsskole osv.

    Det står at jeg heter Erik Olsen, (som jeg ble kalt da), men lærerene sa alltid Erik Ribsskog, den første dagen, for det stod i papirene, fra myndighetene.

    Og jeg var en veldig sjelden gang, hos onkelen min Runar, i Son, da jeg jobba i Rimi, som assistent, og hadde den røde Toyota HiAce-en, som jeg hadde i 1996 og 1997.

    Da fikk jeg litt sånn underfundig, eller ‘underfundig’, tyn, fra onkelen min Runar Mogan Olsen, (sånn som jeg skjønte det), for at jeg hadde skifta navn til Ribsskog, og ikke het Olsen.

    Men det ringte jeg Folkeregisteret om nå.

    Og det var mora mi som forrandra navnet mitt, fra Erik Olsen, til Erik Ribsskog, da jeg var fem år.

    Det var 20. mai 1976, sa Folkeregisteret.

    Og det husker jeg at mora mi sa til meg, når vi gikk rundt i Byskogen vel, i Larvik, av en eller annen grunn gikk vi der, kanskje vi hadde vært hos noe lege, eller noe.

    Og jeg protesterte litt da, for jeg var ganske vant til å hete Erik Olsen vel.

    Så sånn var det.

    Så at jeg skal få tyn for noe mora mi gjorde da jeg var fem år, det synes jeg er litt latterlig.

    Det er nesten sånn at man kan kalle Runar Mogan Olsen, og kanskje også de andre i Olsen-familien, for klovner, synes jeg.

    Så sånn er det.

    Men han har jo blitt kalt ‘Pruppen’ fra før da, (onkelen min Runar Mogan Olsen).

    Så både Pruppen og klovn, blir kanskje litt vel mye.

    Det er nok mulig.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en purring og en ny klage på rot med repøvelser, til Vernepliktsverket







    Google Mail – Oppdatering/purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/purring/Fwd: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 3, 2009 at 1:04 AM





    To:

    vpv.kontakt@mil.no



    Hei,

    jeg har ikke fått noe svar, så jeg sender en purring nå.
    Jeg ser forresten også, at på det vernepliktsbeviset, som jeg fikk av dere, så står det en feil.
    For det står at jeg bare var på rep, i en dag, i 1999.

    Men det var feil.
    Jeg var på rep. i to dager.
    Jeg jobbet som butikksjef i Rimi, og hadde en ny assistent, Stian Eriksen, siden den gamle assistenten, Jan-Henrik, dro i militæret.

    Så han Stian var under opplæring, så jeg fortalte om problemet, med at han Stian, ikke klarte å holde butikken alene, når jeg skulle på rep., siden Stian var for fersk som leder i Rimi.

    Og da sa distriktsjefen, Graarud, at da måtte jeg ringe HV, og få fri.
    Og da ringte jeg HV, og da fikk jeg fri mandagen og onsdagen.
    Og dette var en rep. i Hurdal.
    Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, fra Oslo, tidlig tirsdag morgen, (enda jeg ikke var kjent oppi der, i Romerike, heter det vel, men jeg fant fram).

    Så måtte jeg kjøre til Oslo, tirsdag kveld.
    Og så til Hurdal, torsdag morgen.
    Og så pratet jeg med noen høyere offiserer der, og fikk fri fredagen, så da kjørte jeg ned torsdag kveld.

    Så jeg tjenestegjorde altså to dager, i 1999, og ikke en dag, som det står på tjenestebeviset.
    Så jeg lurer på hva denne feilen kommer av?

    Jeg synes også det var rart, at jeg ikke kunne få fri, når jeg hadde en ny assistent, som ikke klarte å holde butikken selv.

    Det var som om dere ville slite meg ut, med all denne kjøringen fram og tilbake.
    NAF sa også i år 2000, at noe var nesten løst, under bilen, hjulopphenget, eller noe, så det var bare flaks at det ikke gikk galt, jeg måtte kjøre mye på skogsveier osv.

    Og jeg kjente ingen der, så jeg kjørte ned til Hurdal hele tida, i pauser osv., husker jeg.
    Men men.
    Og hva er det støtte-området greiene egentlig?

    Det virker ikke som om forsvaret har helt kontroll på det HV-greiene der, for dere klarer jo ikke å skrive riktig antall tjenestedager, engang, så jeg lurer på om det er noe 'krøll på linja', med HV støtte-området, og resten av Forsvaret?

    Jeg håper dere kan finne ut av disse tingene, for dette rotet, må man vel kalle det, ville jeg gjerne klage på, (for da tror jeg at noe kan være galt, at noen i HV ville at jeg skulle kjøre meg ihjel, eller noe. Jeg ble jo også tulla med mye ellers, under førstegangstjenesten, som jeg har fortalt til dere tidligere, så jeg ser gjerne at dere undersøker dette i sammenheng, og finner ut av hva dette tullet skyldes, er det noe 'mafian' som har infiltrert forsvaret og HV?).

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/21
    Subject: Oppdatering/Fwd: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
    To: vpv.kontakt@mil.no

    Hei,

    nå har jeg vært hos lege i England, idag, angående dette.
    Jeg fikk time hos Dr. Chang, som holder til i et legesenter som heter Marybone Health Centre, i Liverpool, like ved der jeg bor, i sentrum av Liverpool.

    Dr. Chang, sa at han kunne ikke vite hva skaden på øret mitt skyldes.
    Han kunne ikke si nå, at den skaden, fra 1993, skyldes frostskade, eller noe annet.
    Men han kunne se at det manglet en bit av øret, og noterte noe på dataen, om det her da.

    Men han kunne ikke skrive noe erklæring, sa han, siden han ikke hadde mine norske papirer, fra militærlegen, i 1993.
    Men da måtte jeg kontakte legen min i Norge, mente Dr. Chang.
    Så da får jeg kontakte fastlegen min i Norge da, og høre om han kan få tak i papirene mine, fra militæret, og 'Dr. Mengele', som han ble kalt, han legen på Terningmoen, i 1993.

    Hvis dere vil ha bekreftet at det mangeler en bit av det venstre øret, så kan dere jo ringe Dr. Chang eventuelt, regner jeg med er i orden, siden det er fra det norske militæret, og snakke med han på engelsk, hvis dere ønsker det, så kan jeg skaffe telefonnummeret dit.

    Adressen er: Marybone Health Centre, 1 Marybone, 2 Vauxhall Road, Liverpool, L3 2BG.
    Og denne frostskaden blusset opp igjen, da jeg jobbet med skogsarbeid, fra april 2005, på min onkels gård, i Larvik, i Vestfold.

    Så jeg kan ikke jobbe utendørs, annet enn om sommeren, pga. den her frostskaden.
    Så da måtte jeg dra til England, sommeren 2005, og jeg kunne ikke forsette å bo på gården til onkelen min, for den hytta jeg bodde i, var ikke ordentlig isolert, så jeg kunne ikke ha bodd der om vinteren, pga. den frostskaden da.

    (Selv om jeg ble jaget vekk derfra, av noen som jeg hørte sa skulle drepe meg, et jaktlag, virket de som, sommeren 2005, på 35-års dagen min, 25. juli).
    Så den frostskaden, den lager krøll for meg enda, for da mistet jeg enda litt mer av øret da, i 2005, pga. at jeg fikk en ny frostskade, på det samme stedet, på det venstre øret, ettersom at det øret vel er skaden nå da, sånn at det er sårbart, for frostskader.

    Så nå er det vel ikke så lurt, av meg, å jobbe i butikker for mye, mer fryserom osv., siden jeg har den frostskaden, ihvertfall ikke nå, som den blusset opp igjen, i 2005.
    Så jeg lider litt av den frostskaden, fra 1993, enda, vil jeg si.

    Og nå er jeg i England, så sånne NAV-greier, det vet jeg ikke helt om jeg får ordnet med herfra, men jeg synes jeg burde få noe erstatning, siden jeg fikk den skaden i militæret, og setter litt begrensninger for hva jeg kan jobbe med ennå.

    Så vennligst bare si fra, hvis jeg skal kontakte fastlege i Norge, for å få tak i papirene fra militærlegen i Elverum, fra førstegangstjenesten min, i 1992/93.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/16
    Subject: Re: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis [VPV25564]
    To: Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>

    Hei,

    nei, det var ikke kurs nei.
    Det var sånn at man kunne søke på stillinger som idrettsass, og edb-assistent osv.
    Og jeg søkte på en datajobb, og fikk ikke en 12-måneders stilling, men jeg fikk en tre måneders stilling, heltid, som kursassistent, for en gjeng med høyere offiserer, såkalte 'stjernegriser', som det krydde av, på Terningmoen.

    Jeg har bestilt time hos lege her i England, for jeg fikk beskjed om at jeg måtte ha legeerklæring på frostskaden, av vernepliktsverket.
    Så jeg har time neste uke, for dette, jeg måtte få meg fastlege i England, for å få til dette, så dette har vært et styr nesten, så det er litt rart hvis dette blir forrandret nå.

    Jeg kontaktet lege, på Terningmoen, om frostskaden, etter vinterøvelsen, men da fikk jeg bare en salve, med vann i, som Odd Sundheim på laget, sa at bare gjorde frostskaden værre, og det hadde vi vel også lært på frostskadekurs.

    Og jeg krysset også av på skjema, siste dagen under verneplikten, om at jeg hadde fått skade under førstegangstjenesten.
    Dette er er et forsøk på å komme på bølgelengde med militæret om problemene som var der.

    Jeg synes at du skaper deg litt, når du vil ha det til at jobben min i militæret var et kurs, (den tre måneders jobben), jeg har vært et år i militæret, og vært rep-soldat og i HV i mange år, så jeg vet forskjell på tjenestestilling og kurs.

    Og du skriver heller ikke vennlig hilsen, dere behøver vel ikke å være krigerske mot folk, selv om dere jobber i militæret?
    Dette er skammelig, synes jeg, mot en som prøver å sette ting i sitt rette lys, da burde forsvaret være med på å prøve å rydde opp i dette, og ikke tulle med folk som de drar inn, med tvang, til førstegangstjeneste, det er jo verne_plikt_ i Norge, så da burde ikke Forsvaret være uhøflig mot de folka som de drar inn og tar et år fra, og mer seinere, men de burde være høflige, mener jeg.

    Vanlig folkeskikk, er vel ikke for mye forlangt, er det borgerkrig i Norge?
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/16 Vernepliktsverkets kontaktsenter ved Vigdis Osbak <vpv.kontakt@mil.no>

    Erik Ribbskog

    Frostskade påført under førstegangstjeneste

    Denne frostskaden bør være registrert av legene ved den avdelingen du tjenestegjorde i slik at dokumentasjon ligger i dine personell papirer. Dette skal vi skjekke opp.

    Søknad om erstatning kan fremmes på bakgrunn av innvilget yrkesskade fra NAV.

    Normalt får man ingen jobb under førstegangstjeneste, men det er mulig å søke på kurs. Om du startet på et slikt kurs og så måtte slutte er det beklagelig. Da jeg ikke kjenner til hvordan dette ble gjort i 1993 er det ikke mulig så lang tid i etterkant å finne noe historikk på denne episoden med mindre du selv har sendt inn noe skriftlig klage på dette da det skjedde, eller like etter.

    Forøvrig har vi et tillitsmannsapparat for de vernepliktige som skal ivareta den enkeltes interesse i forvindelse med førstegangstjeneste slik at den vernepliktige kan ta opp saker med den tillitsvalgte dersom han ikke når frem til befalet.

    Da skal vi undersøke om det er registrert noen frostskade på deg i Forsvaret og gi tilbakemelding på dette.

    Hilsen

    Vigdis Osbak

    Fg avdelingssjef

    Vernepliktsavdelingen


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 08. oktober 2009 14:04

    Til:

    Emne: Klage på personbehandling i militæret til avdelingssjef Sandnes eller Osbak/Fwd: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg vet at jeg egentlig ble bedt å sende dette pr. post, men av praktiske grunner, så prøver jeg å sende det på e-post.

    Jeg ville gjerne klage på en del ting, under førstegangstjenesten.

    1.

    Det første er at jeg fikk frostskade på øret, og det har jeg blitt bedt å skaffe en legeattest på, og det skal jeg prøve å få gjort så fort som mulig, så ettersender jeg denne.

    2.

    Jeg fikk en datajobb under førstegangstjenesten, en tre måneders stilling, som assistent, på et kurs i data, for høyere offiserer, på Terningmoen, høsten 1993.

    Denne jobben mistet jeg etter en dag, uten noe forklaring.

    Jeg mener at dette ikke hadde gått ann i arbeidslivet, og det var nedgangstider i Norge, på 90-tallet, så jeg endte opp med å jobbe 12 år i Rimi, fremfor å få en karriære innen data, som jeg sikkert hadde fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra militæret.

    Så her synes jeg at jeg ble urettferdig behandlet, og jeg synes ikke at slikt går ann, for å si det sånn, å gi en person en jobb, og så ta fra personen jobben igjen, dagen etter, uten at vedkommende har gjort noe galt.

    Så sånn er det.

    Jeg har blitt tullet med på jobb, for Rimi i Norge og for Bertelsmann/Microsoft, i England.

    Jeg har funnet ut, at min stesøster Christell Humblens familie, på Vestlandet, er i noe som heter 'Malteserordenen'.

    Og min mormor, er fra en familie i Danmark, på morssiden som heter Nyholm og hennes morfar het Anders Gjedde Nyholm, og han var general i Danmark, i mellomkrigstiden.

    Og min mormor sa, at de var fra en gammel dansk adelsfamilie, kalt Gjedde.

    Men jeg har lest på nettet og kontaktet Rigsarkivet, i Danmark, og det viser seg at den adelsfamilien, (hvor bl.a. den kjente Ove Gjedde fra dansk Skåne var fra), er utdødd.

    Så min mormor har løyet.

    Og jeg er redd for at han danske generalen kan ha vært noe tysk(?) spion, for det står på nettet at disse er fra Kurlandsk adel, etter en Charlotte von Geidern (eller Geldern), og i Kurland så styrte den tyske orden da.

    Og jeg har selv sett, at min mormor, (som var husmor i Norge, og vel ikke har jobbet en dag av sitt liv, hun døde tidligere i år, forresten).

    Jeg har sett selv, da min mormor bodde i Herman Wildenveys vei, i Stavern, på slutten av 80-tallet, at hun hadde flere forretningsfolk/butikkeiere osv., på besøk, til møte, i leiligheten sin, i Stavern.

    Så jeg lurer på om min mormor var noe innen frimureriet, eller en orden som tyske orden, malteserordenen, eller rosenkorsordenen.

    Antagelig så har min mormor blitt sur, fordi jeg flytta fra min mor til min far, som niåring, (enda moren min fikk istand dette).

    Så har nok min mormor vært i Malteserordenen da.

    Så har min fars nye dame, vært Malteserordenens person, på Bergeråsen.

    Så har min far måtte flytte til henne da, blitt lurt eller truet.

    Så fikk min mormor hevn mot meg, fordi hun var skrudd, og ikke likte at jeg flyttet fra min mor da.

    Så har nok dette fortsatt, også da jeg var i militæret.

    For, jeg nevnte, julen 1993, (et halvt år etter at jeg var i militæret), at jeg ble boksemester, på rommet vårt i militæret.

    For lagfører Marvin Bricen, (som er bror til programleder på TVN, Silvanny Bricen).

    Han arrangerte boksekonkurranse.

    Hele lag 2, som jeg nettopp hadde blitt med på, (for jeg var reserve, i et par måneder etter rekrutten), var med på konkurransen, med Bricen var jo lagfører da.

    Og da sa Christell, ved julemiddagen, til sin halvbror Jan Snoghøj, (med dansk far), noe sånt som 'hva driver de med de folka da'.

    Og da brydde hun seg ikke om jeg hørte.

    Så jeg lurer på om Christell og Malteserordenen stod bak den boksekonkurransen, for å tulle med meg, som hevn, fordi mormoren min ikke likte meg, fordi jeg klagde på at Danmark hadde behandlet Norge dårlig under dansketida, da jeg gikk i 1. klasse, blant annet, husker jeg, til mormora mi.

    Så jeg lurer på om noe nettverk, (Malteserordenen?), har tulla med meg, opp gjennom livet, under oppveksten, på jobb, under studier, og i militæret.

    Så når det gjelder militæret, så lurer jeg på om det var Malteserordenen som tulla, sånn at jeg ikke fikk datajobb?

    Og med denne boksekonkurransen, som kanskje skulle lede til at jeg ble skada da?

    Lagfører Bricen, han jobbdimma, i mai 1993, var det vel, og den siste dagen, så angrep han meg, uten noe grunn, og slang meg i gulvet på rommet, så jeg nesten ble skada, hvis jeg ikke hadde holdt meg fast.

    (Og noen sa også at Bricen var i Cupido, så han hadde kanskje ikke helt kontroll?

    Han fortalte det, at han hadde solgt seg til nabokona en gang, så han var kanskje ikke helt på topp.

    Men men).

    Mer da.

    Jo, han legen vi hadde på Terningmoen, han ble kalt Dr. Mengele, på folkemunne.

    Og han kødda så mye med meg.

    Jeg får fokusere på da jeg fikk frostskade.

    Da ga han meg en salve, som inneholdt vann, og som ville ha gjort frostskaden værre.

    Men, Odd Sundheim, fra Valdres, på laget vårt, (lag 2, tropp 1, Geværkompaniet, Terningmoen), han sa det, at den salven måtte jeg ikke bruke, for den inneholdt vann.

    Så da gjorde jeg ikke det.

    Og dattera til 'Dr. Mengele', (jeg husker ikke det vanlige navnet hans), hu la seg etter Thomassen, på lag 1, fra Bøler, som fikk blåveis av lokalbefolkningen, etter en torsdagskveld på Alexis.

    Så her er det noe med han Mengele, mistenker jeg, for de lokale damene, fra Elverum, de ville sjelden ha noe med oss i militæret å gjøre.

    Men men.

    Det andre jeg husker fra 'Mengele', det var at akilles-scena mi hovna opp skikkelig, og han sa at den bare hadde hovna litt opp.

    Så han hadde tydeligvis noe mot meg, siden han 'underdrev' skaden.

    Videre, så fikk jeg noe skikkelig vondt i armen, etter filminnspilling, av Secondløytnanten, i Kvikne, hvor jeg måtte være tysk soldat.

    (Vi var statister).

    Da måtte vi løpe med hjelmen på armen, og jeg fikk vondt i armen av det, for vi måtte hoppe.

    Så det militæret sa, i forbindelse med Max Manus, at norske værnepliktige ikke ble brukt som tyske soldater i filmer, det er ikke sant, for vi fra Terningmoen, tropp 1 og halve tropp 2 vel, vi måtte spille tyske soldater i Secondløytnanten, høsten 1992, i Kvikne i Østerdalen.

    Så sånn var det.

    Så han 'Dr. Mengele' han kan ha hatt et (Malteser)-horn i siden til meg.

    Hele øret hadde nok forsvunnet, hvis jeg hadde fulgt hans råd.

    Men jeg stolte ikke på han fra før dette skjedde med frostskaden på øret, så jeg hørte helle på han Sundheim da.

    Han Mengele hadde utrolig dårlig rykte forresten.

    Det samme med tannlegen der.

    Jeg skulle trekke en visdomstann, og da jeg fortalte at onkelen min i Ås, Runar Mogan Olsen, (som jeg ikke har noe mer kontakt med lenger), var tannlege, så fant han plutselig fram et annet sett instrumenter da.

    Så her var det forskjellsbehandling, hvis man hadde en onkel som var tannlege.

    Så her var det å plage de vernepliktige mest mulig, synes jeg det virka som.

    Jeg skjønner at det ikke kan være noe 'kjære mor' i militæret, men å plage folk på den måten, og gi medisiner som ville fått øret til å falle av nærmest, nei, det synes jeg ikke noe om.

    Så her vil jeg at dere undersøker 'Dr. Mengele', det med den datajobben, og lagfører Bricen og den boksinga.

    Om dette var noe i forbindelse med Malteserordenen, eller hva det var.

    Og jeg synes jeg burde få noe oppreisning og erstatning for tort og svie, etter å ha blitt tullet med sånn.

    Førstegangstjenesten er ikke frivillig, og derfor burde man ha krav på å bli behandlet ordenltlig, og hvis ikke så burde man få erstatning og oppreisning for det, mener jeg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Date: 2009/10/1

    Subject: SV: Forespørsel etter tjenestebevis

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei!

    Skal du komme med en klage på førstegangstjenesten din, så må du gjøre følgende:

    Sende skriftlig (pr post) klage på person behandling.

    Denne sendes ikke til meg, men til Vernepliktsverket v/ avdelingssjef Sandnes eller Osbak.

    Adressen er: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Jeg er ikke rette vedkommende, og jeg kan ikke ta denne saken for deg.

    Vennligs henvend deg som beskrevet ovenfor.

    Mvh

    Wenche Molstad

    VPV

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 11:54

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, da kommer jeg med en sånn anmodning da, for jeg synes det her var litt spesielt.

    Jeg har folk i slekta som er i Malteserordenen osv., og kanskje også den russiske mafiaen, (Christell Humblen, min fars stedatter, fra Drammen), og min mormor var i slekta til en dansk general som het Anders Gjedde Nyholm, og som var øverstkommanderende general, i Danmark, i mellomkrigstiden, og som ikke rustet opp, og de var fra noe Kurlandsk adel, og ikke etter den kjente Ove Gjedde, så de har også løyet om å være adelige.

    Og jeg har også blitt tullet med på jobb i Norge og England, som jeg har tatt med LO nå, og som jeg kan sende deg en kopi av e-posten for.

    Så da synes jeg det best og også prøve å finne ut hva dette 'tullet' under førstegangstjenesten skyldes, så kom gjerne med krigsadvokatene og hele hurven.

    Det var troppsjef Frøshaug, som var min troppsjef da dette skjedde, og vi hadde også en sersjant som het Dybvig, som jeg husker ropte til meg, under stridsløypa, dagen etter jeg fikk sparken, at 'dette er mye bedre enn data, Ribsskog'.

    Så dette lurer jeg på hvordan kan ha skjedd, for jeg måtte da jobbe i 12 år i Rimi, istedet for å få meg en mye bedre karriære, som jeg nok ville ha fått, hvis jeg hadde hatt erfaring fra data, fra Forsvaret.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei igjen!

    Det blir vanskelig å ta opp ting som har skjedd så lang tid etter fullført førstegangstjeneste.

    Du har mange rettigheter som vernepliktig, men når du avslutter tjenesten, og det ikke er tatt opp og avklart forhold da, så ser vi på førstegangstjenesten som avsluttet.

    Du kan evt komme med en anmodning om å gjennoppta saken. Da må vi antagelig kalle inn berørte parter til avhør/samtaler for å få klarhet i om dette er en sak som vi skal gå videre med. Dette gjøres ikke av Vernepliktsverket, men vi vil da sende saken videre til Krigsadvokatene.

    Dette til informasjon.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktsverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: to 01.10.2009 10:02

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    ok, og det tullet med den datajobben jeg fikk, (som kursleder for en gjeng med 'stjerne-offiserer', på Terningmoen), og så fikk sparken fra etter en dag, (uten å ha gjort noe galt), det er vel sånn jeg kan ta opp seinere kanskje, når det andre er ordnet.

    Man har vel ikke så mye rettigheter som vernepliktig, eller hvordan ser du på dette?

    Takk for svar forresten, jeg skjønner at det meste av det resterende nok er en politisak, som du skriver ja.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/10/1 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Sender deg tjenestebevis til den adressen du har oppgitt i England.

    Vi har ingen diplomer e.l skannet inn hos oss, desverre, så det får jeg ikke sendt, men det kommer frem på tjenestebeviset hva du har gjennomført i militærtjenesten.

    Når det gjelder frostskade du pådro deg under førstegangstjenesten, må evt en legeerklæring/attest fremsendes VPV for behandling hos våre leger. Denne kan sendes: VPV, Postmottak, 2617 Lillehammer.

    Utover dette har VPV ingen kommentarer til ditt skriv/mail. Politiet vil være rette instans.

    Mvh

    Wenche Molstad

    Vernepliktverket

    ________________________________

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: on 30.09.2009 23:38

    Til: Molstad, Wenche

    Emne: Re: Forespørsel etter tjenestebevis

    Hei,

    jeg har ikke mottat tjenestebeviset ennå, sender dere det til England eller folkeregister-adressen min i Norge, for den adressen er ikke riktig, for jeg har måttet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian' i Norge, og de har prøvd å drepe meg, på min onkels gård, i Larvik, sommeren 2005, så jeg dro til England.

    Og da vet ikke jeg hvor lenge jeg blir i England, og det må man vite, for å melde adresseforrandring til utlandet, det er til jeg får rettighetene mine fra politiet i Norge, at de forteller meg hva som foregår.

    Så i mellomtiden, så ligger det feil adresse, på meg, hos Folkeregisteret.

    Så det må dere sende til England:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia.

    Mvh.

    Erik Ribsskog.

    PS.

    Dere sier også at dere ikke har noen kommentar, til at jeg fikk frostskade og ble tullet med, under førstegangstjenesten.

    Men hvem er det jeg må ta sånt med da, mener dere?

    2009/9/15 Molstad, Wenche <wmolstad@mil.no>

    Hei!

    Viser til tilsendt mail til Forsvaret.

    Informerer med dette om at utskrift av tjenestebevis fra militærtjenesten vil bli sendt deg pr post.

    Når det gjelder det andre du bemerker i din mail, har Vernepliktsverket ingen synspunkter på dette.

    Mvh

    Molstad

    VPV






  • Nå la jeg merke til noe feil, på tjenestebeviset mitt, fra Forsvaret

    3987007870_2fd6feb7df_b

    PS.

    Og den feilen er, fra det året mora mi døde, i 1999.

    Da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Nylænde, og hadde en ny assistent der, som het Stian Eriksen, for den gamle assistenten, Jan Henrik, dro i militæret.

    Så ringte jeg HV, og spurte om jeg kunne slippe unna den øvelsen i 1999, siden jeg hadde en helt ny assistent, som ikke klarte seg aleine, for han var under opplæring.

    (Dette gjorde jeg i samarbeid med distriktssjefen, Jan Graarud, som også mente det at jeg burde få fri da, siden assistenten var under opplæring, så han ba meg ta det med HV, når jeg forklarte problemet med rep.-øvelsen, for han).

    Og dette gjaldt en øvelse i Hurdal.

    Og da sa HV, at jeg kunne få fri, mandag og onsdag.

    Så da måtte jeg kjøre til Hurdal, tirsdag morgen, veldig tidlig.

    Og så tilbake til Oslo, tirsdag kveld.

    Og så tilbake til Hurdal torsdag morgen.

    Og så fikk jeg fri fredagen og, for jeg spurte på torsdagen, (noen høye HV-offiserer, var det jeg spurte, som smilte og var glade, for øvelsen var så og si ferdig, på torsdag kveld).

    Så tro jeg tilbake til Oslo, torsdag kveld, (jeg hadde en svart Ford Sierra), og dro på jobb på Rimi, på fredagen.

    (Jeg var også på en date, på onsdagen, (tror jeg det var), på Grunerløkka, med en dame jeg traff et eller annet sted på nettet, som likte litteratur, så jeg tok med noen bøker.

    Men jeg var sliten av all jobbingen og kjøring og rep-øvelsen, så det funka ikke så bra, med daten, husker jeg.

    Jeg møtte aldri henne igjen, selv om hun, (som jeg ikke husker navnet på), fikk låne to bøker av meg.

    Men men).

    Men jeg ser på tjenestebeviset, så står det at jeg bare var der en dag i 1999:

    30. august.

    Men det er feil, jeg var der både tirsdagen og torsdagen.

    Jeg skal se om jeg finner de datoene.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det må vel ha vært 31. august og 2. september da, som jeg var på øvelse, i 1999, vil jeg tippe:

    http://www.timeanddate.com/calendar/?year=1999

  • Sånn her ser han Magne Winnem ut, som jeg gikk i klasse med, på Gjerdes vgs. i Drammen, i 1988/89, og som ansatte meg i Rimi, i 1992, som ekstrahjelp

    magne winnem facebook

    PS.

    Magne har forresten en storebror, husker jeg fra bryllupet til Magne, hvor jeg var forlover, faktisk, i 1993 vel.

    Og det virker mer sånn, som at Magne er storebroren, enn at storebroren er storebroren.

    Jeg lurer på om det er fordi at storebroren har lyst hår, og at familien er illuminister?

    Dvs. at de tuller med de som har lyst hår, og sier at de er litt dumme eller rare?

    Sånn som Magne sa om storebroren sin, i bryllupet sitt, og sånn som jeg har overhørt en gang, at Haldis Humblen, (min fars venninne), sa om meg en gang, i Drammenshallen, da de jobba med standen til Norske Vannsenger der, (før Drammensmessa åpna), og jeg bare gikk rundt og kjeda meg vel.

    At jeg var litt rar, eller dum, mener jeg det var, at jeg overhørte at Haldis sa om meg, til en dame i et annet firma der, som også jobbet med noe i forbindelse med Drammensmessa, da.

    Noe sånt.

    Jeg overhørte ihvertfall det, at Haldis sa det.

    Så sånn var det.

    Så om Magne Winnem og Haldis Humblen er noe innen illuminatiet, og at agendaen deres er en krig mot blonde folk?

    (Selv om Haldis er blond selv da, men likevel).

    Hvem vet.

    Noe er det nok ihvertfall.

    Så sånn er nok det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fetteren min Ove, er nok noe ‘mafian’

    Jeg skrev jo et såkalt ‘note to self’, som jeg har sett i en amerikansk tegneserie, var det vel, om fetteren min Ove (Olsen), fra Son, sønn av tannlege Runar Mogan Olsen, som har praksis i Ås, i Follo, eller Akershus, eller hva de sier der.

    Jeg skrev et ‘note to self’, om at han Ove er en raring.

    Og har har gjort mye rart, opp gjennom åra.

    For det første, da jeg og faren min og familien til Ove og onkel Runar og dem, og familien til onkel Håkon og familien til Roger Stenberg, også fra Bergeråsen.

    Vi var på ferie l Jugoslavia, sommeren 1980.

    Og da måtte jeg bli med Runar og dem, når vi dro på en dagstur, (merkelig nok), til Pula(!), sør på Istra-halvøya, i Jugoslavia.

    Da kjørte vi i Runar sin bil, jeg tror det var Gelendewagen.

    Og da, så kjørte Runar ned en bratt bakke, utenfor hovedveien, som han sikkert må ha sett seg ut på kartet, som var 30 grader bratt.

    Og lagde et poeng av at den bakken var bratt, da.

    Det neste som skjedde, var at vi kom fram til det romerske coluseumet, som er i Pula.

    Det er kanskje som coluseumet i Roma, omtrent.

    Da sa onkel Runar at jeg og Ove, skulle løpe opp til toppen av coluseumet, hvor det var en utkikksplass, for å kikke innover i coluseumet.

    Det var jo over hundre meter høyt, og det var jo et flere tusen år gammelt coluseum, og i det tidligere Jugoslavia, så det var en ruin da, for å si det sånn.

    Og vi var omtrent de eneste folka, som var der på det ganske tidlige tidspunktet, for det var vel ikke så utrolig mange turister der, på den tiden, i Jugoslavia.

    Selv om det kanskje var vi som var tidlig ute, det er mulig.

    For oppe ved utkikksplassen, (som var over hundre meter over bakken vel. Noe sånt), så var det et hull i gulvet, på en eller to meter.

    Og jeg merka det sånn, etter at jeg og Ove hadde løpt opp, at Ove ville at jeg skulle gå fram å se, også stod han bak meg, som om han var klar for å dytte meg ned i det hullet, i gulvet, i ruinen.

    Men jeg merka det, at han liksom ville snike seg inn bak meg.

    Så jeg lot Ove stå lengst framme.

    Men da ble han litt redd, tror jeg.

    Men jeg er jo ikke noe ‘mafian’, så jeg hadde ikke tenkt å dytte Ove ned i noe hull, så han var trygg han.

    Selv om jeg skjønte at han Ove, nok hadde fått i oppdrag, av onkel Runar, å dytte meg ned i det hullet, som var kanskje hundre meter over bakken.

    Og da ville de sikkert bare sagt det sånn, at jeg hadde falt ned i det hullet.

    Runar sa at vi skulle løpe opp.

    Men hvis jeg hadde dødd, så hadde han sikkert sagt det sånn, at Erik var så vill, så han bare løp foran, og datt ned av ruinen, og døde.

    Men jeg merka faren da, ved Ove.

    Så Ove og onkel Runar er nok noe mafia.

    Jeg vil ikke spekulere på hvilken mafia, men en eller annen mafia, det er de nok i.

    Det er mer jeg kan skrive om det her og.

    Men Ove er ikke den man vanligvis tror er mafia.

    Han er litt nærsynt, og pleier å sitte med briller på seg, og et donaldblad oppi trynet.

    Så han er kanskje ikke den første man skulle tro var noe ‘mafian’.

    Men nå har ikke jeg hatt så mye med Ove å gjøre, siden 80-tallet, så det er mulig at han ikke sitter med Donald-bladet oppi trynet lengre, det er mulig.

    Hvem vet.

    Men jeg mener det var sånn, at han og onkel Runar, prøvde å drepe meg, på ferien i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Ove er jo et par år yngre enn meg, og jeg kjente han mest, på 80-tallet, da vi var barn og tenåringer.

    Så flytta han til Oslo, på 90-tallet, noen år etter meg, og da har jeg møtt han tilfeldig, i byen et par ganger, eller han har ringt, og har villet at jeg skal besøke dem i leiligheten til faren hans, i Gamlebyen da.

    Så jeg har drukket litt sammen med Ove, en kanskje 4-5 ganger, på 90-tallet.

    Noe sånt.

    Men jeg kjente han vel best på 80-tallet, for da var de på besøk, på Sand, hos farmora mi, like ved der jeg bodde, kanskje en helg i måneden.

    Noe sånt.

    Men, jeg var vel mer som storebroren til Ove, enn jeg var som kameraten til Ove.

    Det var på 80-tallet.

    Og på 90-tallet, så har jeg ikke kjent Ove så utrolig bra.

    Så jeg har ikke vært som kamerat med Ove.

    Ove har vært mer som tremenningen min, egentlig, enn som fetteren min.

    Ihvertfall har han vært mer som en slektning, enn som familie.

    Så det har liksom vært litt formelt, når jeg har hatt med Ove gjøre.

    Ikke som i høytidelig, men som at jeg ikke kjenner han så bra, men han er fetteren min, så jeg må liksom oppføre meg høflig.

    Men jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være som kamerat med Ove.

    Men som en slektning, som man ihvertfall prøver å oppføre seg høflig, når man har med å gjøre.

    Det ble liksom mer som pliktbesøk, å besøke Ove, enn som noe som var artig.

    Nå sier jeg ikke at Ove er som en gammel tante, men for meg så ble det liksom litt, som å besøke en gammel tante, å besøke Ove.

    For Ove er nærmere faren mins familie, enn meg, og jeg kjenner ikke Ove bra nok, til å være ordentlig kamerat med han.

    Og jeg har ikke syntes at jeg kunne være så uhøflig, på 90-tallet, da jeg tilfeldig, eller ’tilfeldig’?, møtte han på Stortorget(!), ved bussholdeplassen min, (hva gjorde Ove der?).

    Jeg syntes ikke at jeg kunne si til han, at jeg ikke ville drikke sammen med han heller.

    Men Ove er så nærme faren sin, så det ble som å drikke med onkel Runar, som jeg ikke liker så bra, pga. temperamentet hans, (som Ove vel også har arva litt av, vil jeg vel si).

    Så det har vært litt som en plikt, for meg, å ha med Ove å gjøre, siden jeg var tenåring, og ikke så mye fordi vi var kamerater, for Ove er liksom ikke typen du ville ha gått i krigen med da, for å si det sånn.

    Du avtaler at han skal være på besøk hos deg, også ombestemmer han seg, midt i besøket, og drar heller hjem.

    Så han er litt den upålitelige og svikefulle typen, har vært mitt inntrykk.

    Så det har liksom ikke vært sånn, at Ove og jeg har vært ordentlig som kamerater.

    Det har liksom vært sånn, at han har vært kamerat den første dagen, hvis vi hang sammen, i en ferie, også skulle han ikke være kamerat igjen, på slutten av ferien, men da ville han dra bort til bestemor Ågot og sånn da, istedet for å være hos meg, der jeg bodde aleine, i faren min sin leilighet i Leirfaret, på Bergeråsen.

    Litt den stilen der.

    Så jeg har liksom ikke stolt helt på Ove, og har ikke vært helt på bølgelengde, med Ove.

    Siden han er litt svikefull, tror jeg ordet er, og er så nærme faren sin, som jeg er litt skeptisk til.

    Så selv om Ove ved et par anledninger, uoppfordret, har skrytt av sine seksuelle erobringer osv., ovenfor meg.

    (Som jeg stusset litt på, siden jeg så for meg han, som en litt sånn nærsynt fyr, som sagt, som helst satt med et donaldblad oppi trynet).

    Så selv om Ove har skrytt av sine seksuelle eventyr, ovenfor meg, og fortalt såkalte ‘røverhistorier’, sammen med et par kamerater av han, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen en gang, (det siste rundt 1997 vel. Og det første var at han skrøyt av at han hadde skikkelig hatt seg med en svensk ballerina, i Sverige, Gøteborg, tror jeg, mens han var der sammen med noen kamerater, som ca. 18 åring vel, fortalte han vel rundt 1990 kanskje da. Noe sånt).

    Så har jeg aldri jeg vært så komfertabel, med Ove, at jeg har fortalt han om lignende episoder.

    For det første så er jeg eldre enn Ove, og ser på det som litt harry, å sitte å fortelle røverhistorier, om hvilke stillinger du pulte hu og hu dama i.

    Det er liksom noe jeg holder for meg selv, så rart dette enn kan høres.

    Det er liksom noe jeg ser på som privat da, jeg skjønner ikke hva vitsen er, ved å sitte kringkaste sånn høyt, ovenfor noen rølpete og kanskje litt kjedelige kamerater?

    Det har jeg aldri skjønt.

    Så jeg er ikke vant til å fortelle sånne røverhistorier, som fetteren min Ove, satt hele kvelden å fortalte, på Underwater Pub, på St. Hanshaugen.

    Jeg er vant til å prate om mer stuerene ting.

    Da jeg gikk på barneskolen og ungdomsskolen, så prata jeg om noe sånt som, (det teoretiske ved), sex osv., med klassekamerater og sånn.

    Men å prate om sex-stillinger og sånn, det er liksom noe jeg synes jeg har kommet meg over, på en måte.

    Og noe som jeg kanskje synes er privat.

    Jeg kunne kanskje prata med damer om det, men ikke med kamerater eller den par yngre fetteren min.

    Nei, da hadde jeg heller prata om data eller sport eller filmer, liksom.

    Ihvertfall ikke med Ove, som er litt som en sånn brille-nerd, og det blir liksom som noe litt vel vulgært og nerdete og ekkelt, synes jeg, når Ove begynner å fortelle om sex-eventyrene sine.

    Hvertfall synes jeg at det blir sånn.

    Han har liksom ikke noe sperrer, og kringkaster om sitt privatliv, til alle mulige av kamerater og familie, osv.

    Sånn virker det ihvertfall som for meg.

    Er det ikke vanlig å ha noe privatliv også ovenfor kamerater og familie, osv. da?

    Ikke vet jeg, hvordan han Ove har det, man jeg synes han prater for mye om sex.

    Eller, det er greit å prate om damer, synes jeg.

    Men han bare prater om sex-detaljer, som om man måtte se på en pornofilm.

    Hvis man skulle sett en pornofilm, så ville man ikke sett en, som den par år yngre fetteren sin var med i.

    Det samme blir det med sex-historiene hans, synes jeg.

    Hvis jeg ville hørt sex-historier, så ville jeg ikke hørt dem fra den to-tre år yngre fetteren min.

    Det synes jeg er litt for spesielt, synes jeg.

    Men dette skjønner nok ikke Ove.

    Så jeg tror Ove nok mangler litt sosiale antenner.

    Derfor stusser jeg også litt på den her ballerina-sexen, til Ove, i Gøteborg, som tenåring.

    Hvordan kan en litt nærsyn og nerdete tenåring, uten sosiale antenner, klare å erobre sånne snertne ballerinaer osv?

    Jeg lurer på om det er fordi at Ove er noe ‘mafian’, og dermed kan velge og vrake i sexy, unge damer, enda han vel egentlig er litt som en nerd?

    Ikke vet jeg, men det kan kanskje virke litt sånn for meg.

    Men det er kanskje noen andre som vet dette?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Jeg liker ihvertfall ikke å høre på sex-episoden som Ove forteller om.

    For å høre en sånn litt nerdete, yngre fetter, som vel er litt uten sosiale antenner, fortelle om sine mange sex-eventyr og erobringer, nei, det blir litt som noe litt ekkelt og litt som noe herk, for meg, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Men jeg lurer på om politiet ser meg gjennom øynene til Ove?

    For jeg skjønner det, at politiet må seg meg gjennom øynene, til noen som ikke kjenner meg helt bra, men kanskje tror at de gjør det.

    (Siden de ikke gir meg rettighetene mine, mener jeg).

    Og det kan eventuelt være Ove, for han mangler litt sosiale antenner, vil jeg si, samtidig som han nok ikke skjønner dette selv, og er i noe gjeng eller ‘mafian’ vel, og har masse damer osv.

    Jeg husker Ove sa til meg, at han kjente masse damer på So What, som var single.

    Men jeg ville ikke skaffe damer gjennom den yngre fetteren min liksom, jeg syntes det ble litt for flaut, så det var ikke sånn at jeg begynte å tigge om å få treffe de single venninnene hans, akkurat.

    Men Ove er kanskje noe innen illuminatiet, det er mulig, siden So What vel var et Illuminati-aktig sted(?)

    Med masse gothere osv., mener jeg, før vel Garage tok over.

    Etter det, så har jeg ikke vært der så mye, (siden jeg flyttet til England, i 2004), så nå vet jeg ikke hvordan det er der.

    Men jeg lurer på om det kan ha vært derfor, at Ove kjente så mange single damer på So What, at han er noe innen et eller annet illuminati-nettverk, eller lignende.

    Det er vel kanskje ikke umulig, mora hans er også i Jehovas Vitner, forresten, så om det kan være noe link der?

    Det er vel ikke umulig.

    Hvem vet.

    Vi får se.

    PS 3

    Nå tenkte jeg på det.

    Fetteren min, Ove, og de to kameratene hans, som satt og fortalte røverhistorier, på Underwater Pub.

    De fortalte om damer de hadde knulla, (tatt bakfra), mens familien var hjemme osv.

    Så her var det mer eller mindre barnerov, vil jeg si.

    De fortalte dette rundt 1997, altså da Ove var ca. 24-25 år, vil jeg si.

    Men når han gjorde dette her, det veit jeg ikke.

    Men kan det være sånn.

    F.eks. Jehovas Vitner, de sier jo det, at det bare kommer noen få hundre tusen, til himmelen.

    Så da gjelder det kanskje å ødelegge for de andre?

    Å gjøre flest mulig damer til horer?

    Sånn at de ikke skal få komme inn i himmelen.

    Er det disse gutta dreiv med, lurer jeg.

    Nå sier jeg ikke at det var akkurat sånn.

    Men folk i Oslo, på nattbussen hjem, osv., de sier jo ofte at ‘alle damer er horer’.

    Det er en sang de har, som går sånn.

    Og Jehovas Vitner, de går jo på døra til alle, så de vet hvem som bor der og der.

    Kanskje det var derfor Ove kunne ha seg med de og de ungjentene, for han visste hvem som var aleine hjemme, fra nettverket til mora som var i Jehovas Vitner, som hadde oversikten siden de gikk på husbesøk?

    Bare en tanke.

    Jeg sier ikke at dette er riktig.

    (Så det er ikke meningen å såre eller fornærme noen, det beklager jeg i såfall).

    Men et lite varsko.

    PS 4.

    Og derfor tuller kanskje Jehovas Vitner med meg og.

    For de vil ikke at jeg skal ta en av de få hundre tusen plassene, i himmelen.

    Så de prøver å få meg til å ta selvmord.

    Er det sånn det henger sammen?

    Hvem vet.

    PS 5.

    Nå skjønte jeg litt mer av den vitsen, tror jeg.

    ‘Hva får du hvis du krysser en Jehovas Vitner, med en satanist?’.

    ‘En som banker på døra di, og ber deg dra til helvete’.

    Her har tydeligvis noen satanister tatt over Jehovas Vitner, kanskje.

    Og de ber deg dra til helvete, (gjøre noen synder), for da blir det bedre sjangse for at de selv får plass i himmelen.

    Jeg trodde det bare var et artig ordspill, at satanister ber folk dra til helvete.

    Men Jehovas Vitner, de vil nok at folk drar til helvete, bokstavelig talt, for da kan de selv få plass i himmelen, da vel, og arbeider ivrig kanskje, for dette, at vanlige folk skal synde, og på den måten havne i helvete.

    Er det dette som foregår.

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    PS 6.

    Og det er kanskje derfor jeg er i live enda.

    For disse har kanskje kontrollen.

    Og hvis jeg gjør noe alvorlig galt, da sier de at jeg har syndet.

    Og da dreper de meg.

    For da kan jeg ikke havne i himmelen.

    Er det sånn det henger sammen.

    Hvem vet.

    At de prøver å få en dødssynd på meg, før de får noen til å kverke meg, disse folka som bestemmer over politiet osv., tydeligvis.

    PS 6.

    For det er sikkert folk som lar hagedøra stå oppe om natta osv., som de ‘Jehovas Vitne-mob’-gutta angriper.

    Så går de bare inn hagedøra f.eks., om natta kanskje, og opp til dattera i huset.

    (Jehovas vitner vet hvor rommet til dattera i huset er, og om hagedøra står oppe. Noe sånt).

    For Ove fortalte, at mens han holdt de her ungjentene i flettene vel, og ‘dunka’ dem bakfra.

    Han sa sånn, ‘se ingen hender’ osv., og tulla da, mens han knulla disse ungjentene bakfra.

    Så han hadde nok holdt på en stund, med det her.

    Så gikk han noen ganger, for å hente mat i kjøleskapet, uten å ta på seg klær.

    Så hadde han visst truffet faren i huset, mens han robba kjøleskapet, med ‘snabben’ i giv akt.

    Det var visst noe sånt.

    Det her fortalte han Ove, på Underwater Pub, rundt 1997, så jeg husker det ikke helt nøyaktig.

    Men en av kameratene hans, trengte jobb, og vi trengte folk, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent.

    Så jeg ga telefonnummeret, til butikken, til kameraten til Ove, som ikke hadde jobb.

    Men, han karen ringte bare, og sa at han ikke ville ha jobben, likevel.

    Så etter det, så så jeg ikke noe til de kameratene hans.

    Og jeg så bare Ove en sjelden gang.

    Ove kom ikke i begravelsen til bestemor Ågot, forresten, i år 2000, like etter at han ikke ville besøke henne, (da han ringte i fylla og spurte om dette. Og jeg fikk med søstra mi, og da ville han ikke dra likevel), så det syntes jeg også var ganske rart.

    Bare noe jeg kom på.

    Så sånn var det.

    PS 7.

    Så Ove er nok som en ulv i fåreklær, for han ser alltid velstelt ut, og går med kule, eller ‘kule’, dresser osv.

    Mer da.

    Jo, og jeg har jo skrevet et ‘note til self’, (som jeg har sett om i en tegneserie), om at Ove er en raring.

    Men jeg får vel kanskje rette det til ‘røver’.

    At Ove er en røver.

    Note to self: ‘Ove er en røver!’

    (Skal vi se etterhvert om det her amerikanske ‘note to self’-greiene virker).

    Han er ihvertfall god til å fortelle røverhistorier.

    Om at han har tatt kjempemange ungjenter bakfra.

    Og vel i røven da, siden han kaller det røverhistorier?

    Man får vel kanskje gjette på det.

    Men, hvorfor gikk Ove, midt i akten, for å tømme kjøleskapet?

    Var det fordi at han tok disse ungjentene i røven, for at de skulle oppføre seg som horer?

    For å gjøre de kåte?

    At han ikke lot de få orgasme, men at han avbrøt seansen midt i akten, og heller gikk for å tømme kjøleskapet, for å bli fornøyd.

    Sånn at disse ungjentene skulle bli som horer, i tiden etterpå, og ligge med alle mulige.

    At Ove hadde dette som jobb, å gjøre ungjenter så kåte, at de ble som horer, fra noe ‘mafian’-nettverk?

    Sånn at de andre i den her ‘mafian’, lett kunne utnytte de her ungjentene i tiden etterpå?

    Var det dette Ove dreiv med, lurer jeg litt på.

    Noe var det nok ihverfall.

    Så sånn var kanskje det.

    Bare noe jeg lurte på.

    Hvem vet.

    Vi får se.