Stikkord: Abildsø
-
Det første året, som jeg bodde, i Oslo, (mens jeg fortsatt var tenåring), så ble jeg ganske ofte, bedt på fest, hos ei lubben ungdomsskolejente, som het Anne Lene, (eller noe i den duren), som fikk lov til å ha en slags fritids/party-klubb, i en egen del av huset, til foreldrene hennes
PS.
Jeg ble kjent med denne ‘Abildsø-gjengen’, en gang, som jeg satt utafor Abildsø-kiosken, og røyka en sigarett, (siden det ikke var lov å røyke, der hvor jeg leide studenthybel):
PS 2.
Her lå studenthybelen min, (hvor jeg bodde, det første året, som jeg bodde, i Oslo).
Det var ikke lov å røyke der, (egentlig).
Og det var heller ikke lov å steike Pizza Grandiosa der.
Og det var fordi, at kona i huset, (ei Berit Jorås), var så var, ovenfor matlukt, (og andre lukter), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette:
-
En litt sein frokost i dag, (jeg er b-menneske). Brødskiver med coronation chicken og Asda sin budsjett-versjon av IRN BRU
PS.
Dette, (med Pepsi, (‘budsjett-Coca Cola’), istedet for Iron Brew), var det jeg pleide å spise en del, som kveldsmat, på begynnelsen, av Min Bok 2-tida.
Det var det føste året, som jeg bodde, i Oslo.
(Det var da jeg studerte, det første året, på NHI, nemlig studieåret 1989/90).
Og kona i huset, (hvor jeg leide hybel), tålte ikke matlukt.
Og jeg delte hybel-kjøkken, med ei stille, (og vel litt sjenert), blondinne-studine, i begynnelsen av 20-åra, (som leide den andre hybelen, som husvert-ekteparet Jorås, leide ut, i den underste etasjen, i huset deres).
Så jeg pleide å kjøpe et beger kyllingsalat, (som ble pakket, i en betjent ferskvaredisk), hos Oluf Lorentzen.
(Den butikken, som lå i kjelleren, på Oslo City.
Siden at 71-bussen, (til Abildsø), gikk fra ved Jernbanetorget der).
Og også noen slags tea-briks, (eller noe i den duren), pleide jeg å kjøpe.
Og så spiste jeg de, (og smørte de vel også), inne på rommet mitt, i Enebakkveien 239B.
(For kona i huset, (a Berit), tålte ikke matlukt.
Så jeg kunne ikke steike Pizza Grandiosa, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For når jeg spiste det ‘coronation chicken’-pålegget, fra Asda, nå.
Så tenkte jeg det, at dette smaker jo cirka likt, som kyllingsalaten, til Oluf Lorentzen.
(Fra studieåret 1989/90).
Kan det ha vært, at Oluf Lorentzen, solgte coronation chicken.
Men så kalte de det bare, for kyllingsalat.
Sånn at nordmenn skulle forstå?
Hm.
Hva vet jeg.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Men da jeg spiste kyllingsalat, på Abildsø.
Så var det mer som ettermiddags/kvelds-mat, må jeg si.
For jeg ville da oftest være rimelig sulten, når jeg skulle, på NHI.
(Siden jeg ikke fikk lov, til å lage, ordentlig middagsmat, på hybelen min.
Siden at kona i huset, ikke tålte matlukt).
Så jeg pleide å kjøpe minst en cheese-burger, i Oslo sentrum.
Enten før eller etter forelesningene.
(Og jeg havna blant annet en del, på en Maliks-restaurant, som lå i en slags bakgate, bak Oslo City.
For de hadde student-vennlige priser, på cheeseburger og en halvliter øl, husker jeg.
Og jeg hadde jo nettopp vært russ.
Så det var ikke sånn, at jeg ble pussa engang, av en halvliter øl, (sånn som jeg husker det).
Og jeg havna også en del, (spesielt før forelesningene).
På hamburger-restauranten Wimpy, inne på Oslo City, (husker jeg).
For jeg bytta buss, ved Oslo City.
Og så var jeg ofte skrubbsulten, (om morgenene), da.
Og stakk da innom Wimpy, (som var åpen hele dagen vel).
Og kjøpte ofte en type cheese-burger, som hadde grovt hamburgerbrød, (husker jeg).
(For jeg prøvde liksom å være sunn, da).
Og så kjøpte jeg kanskje en sånn cheese-burger og halvliter-meny, på Maliks, etter forelesningene.
Men da hadde jeg jo brukt omtrent en hundrelapp allerede, den dagen.
For jeg røyka vel også, cirka ti sigaretter om dagen, på den tida.
Og så en femtilapp kanskje, på Oluf Lorentzen.
(For tea-briks, kyllingsalat, Pepsi og aviser).
Så da gikk studielånet ganske raskt, må jeg si.
Så det var ikke sånn, at det studielånet varte, hele studietida.
(For å si det sånn).
Siden at NHI også krevde ekstra skolepenger, som ikke halvparten engang av, ble dekket, av Lånekassa).
Og jeg måtte jo også være med på en del student-diskoteker, (syntes jeg).
(Samt at jeg gikk en del på byen, med min klassekamerat, fra russetida, nemlig Magne Winnem).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Mer om coronation chicken:
-
Mer fra Facebook
- Samtale startet 9. juni
-
Erik RibsskogHei,
jeg prøver å finne Lene fra Abildsø, (venninne av Anne Lise).
Du var med Anne Lise, Magne Winnem og meg, på Peppes Pizza, ved Solli Plass, en gang.
(Dette var studieåret 1989/90.
Jeg gikk det første året, på NHI.
Og leide studenthybel, i Dumpa.
For faren min mente at Abildsø lå nærme NHI.
Noe det viste seg å ikke gjøre).
Jeg
ble kjent med gjengen deres, siden jeg dro til Abildsø-kiosken for å
røyke, (siden det ikke var ‘lov’, der jeg bodde, for Berit Jorås var så
var, ovenfor matlukt osv.).
Og jeg ble invitert på fester, hjemme hos Anne Lise.
En gang skulle jeg også hente noe musikk.
Og jeg spurte om noen ville bli med, for å være litt sosial, liksom.
Og du ble med fra den ‘ungdomsklubben til Anne Lise’, og hjem til meg, på studenthybelen.
Du satt på vannsenga mi, og sa at jeg ikke burde ta med noen plater dit.
For de ville bare bli ødelagt.
Noe sånt.
Men jeg hadde jo sagt at jeg skulle ta med plater, (til den gjengen), så jeg måtte jo nesten gjøre det.
Anne Lise lurte på hva som hadde skjedd.
Men ingenting hadde skjedd.
Du og Anne Lise hadde visst en konkurranse, om å ha sex, med flest mulig.
(Hvis jeg skjønte det riktig).
Jeg turte ikke å prøve meg på noen av de femten år gamle damene, på Abildsø.
(For du og Anne Lise, og flere av damene i den gjengen, hadde vel ikke fylt seksten år enda).
Jeg
var fra Bergeråsen, og der ble det kalt ‘barnerov’, hvis man hadde sex,
med ei som var yngre enn seksten år, (mener jeg å huske).
Så dette var litt vanskelig, for jeg var utdannet dataøkonom, fra Drammen.
Og gikk det første året, på NHI.
Men jeg var seint i puberteten, og var fortsatt bare nitten år.
Så det var ikke så lett, å finne ut av det.
Men jeg prøvde å holde meg i skinnet liksom, da.
Jeg fikk besøk, av Siri Rognli Olsen, og hennes venninne, fra Trøndelag.
Dette var noen jeg hadde møtt på Oslo-Harwich-ferja, sommeren 1989.
Og hu venninnna til Siri, måtte jeg liksom passe på, (sa Siri), når hu skulle ringe og handle i Abildsø-kiosken.
Du stod ved telefonkiosken, nede ved Folkets Hus der, og inviterte oss, på fest, den kvelden.
Men jeg kjente ikke disse trønder-damene så bra, så jeg gadd ikke å dra på fest.
Men hu du møtte, hu hadde nettopp bytta navn, fra Caroline til Vivian, (eller noe i den duren), hvis ikke det var omvendt.
Disse
to skulle på the Alarm-konsert, og hu du møtte, hadde gjort noe
håndarbeid, som hu ga til vokalisten, i the Alarm, før konserten, (mens
jeg så på, for jeg skulle forklare de hvordan de kom seg tilbake til
Abildsø, uten å bruke mye penger på drosje, etter konserten).
Beklager hvis det var feil Lene.
Jeg så at det var mange Lene, på din alder, på Abildsø.
Jeg lurte også på om det kunne være Lene Strand-Langbakk.
Men hu har mørkt hår, selv om hu vel ligna ellers kanskje.
Jeg får sende til hu og da.
Beklager hvis det var feil!
Mvh.
Erik Ribsskog - I dag
-
Lene Olsen SundtSorry, feil Lene Lykke til videre! - I dag
-
Erik RibsskogHei,
ok, takk for svar, ihvertfall.
Bodde du på Abilsø selv på slutten av 80-tallet, forresten?
Jeg husker også Lene sin venninne Anne Lise, (mener jeg at hu het).
Og ei Anette, (med mørkt hår), som hadde et arr i trynet, etter å ha blitt utsatt for noe slags vold, vel.
(Men jeg husker ikke etternavna deres).
Jeg har også jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, forresten.
Og
da jobba jeg en vakt, (var det vel), som butikkleder, på Rimi Ryen,
(ved dumpa på Abildsø), for hu som var butikksjef der, Kirsten Sørhagen,
(eller noe), sleit med at hu mangla assistenter, da.
Noe sånt.
Bare noe jeg tenkte på.
Igjen takk for svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Mer fra Abildsø
Jeg tenkte på, fra da jeg bodde på Abildsø, studieåret 1989/90.
Jeg fikk ikke lov å røyke, inne på hybelen, (fordi at kona i huset, var så var, mot mat og røyk-lukt, osv.).
Så jeg pleide ganske ofte, å gå bort, til Abildsø-kiosken.
(Som lå noen hundre meter unna.
Ihvertfall den første tida jeg bodde der.
Etterhvert så ble det til, at jeg bare røyka, inne på hybelen, må jeg innrømme).
Og Magne Winnem, han hadde noen kollegaer, fra Blommenholm, på den tida, som vi var russ, (det vil si skoleåret 1988/89).
Da jobbet Winnem på Rimi Asker, sammen med disse Blommenholm-damene, blant annet.
Og to av disse Blommenholm-damene, (var det vel), de var på besøk, hos meg, på Abildsø.
Mens Winnem også var der.
‘Vorspiel’ ville man vel kalt det, i våre dager.
Vi drakk litt hos meg, og så dro vi til et utested, i samme gata, som spillehallen RA4 der.
(Noe sånt).
Og på det vorspielet, så sa hu ene Blommenholm-dama det.
At hu hadde bodd, på Abildsø, tidligere.
Og en gang, som Winnem og meg, var på besøk, hos hu Blommenholm-dama.
Så spilte vi Geni, (husker jeg).
Og jeg fikk spørsmålet om hvor Ibsen var født, (husker jeg).
Og jeg svarte ‘Skjeen’, da.
(Som de sier i Larvik.
Jeg vokste jo opp i Larvik, på 70-tallet.
Og ble dratt med på Klosterskogen travbane, blant annet.
Som ligger ikke så langt unna Skien, vel).
Og da fikk jeg feil, på det svaret.
For det skulle være ‘Skien’ og ikke ‘Skjeen’ da, (sa ei av de Blommenholm-damene).
Og en gang, ved Abildsø-kiosken.
Så begynte hu Anne-Lise, å si sånn.
At: ‘Jeg har vært i Sarsborg’.
(Istedet for å si ‘Sarpsborg’).
Så jeg lurer på om hu Blommenholm-dama, (som pleide å bo på Abildsø).
Om hu kontakta noen Abildsø-folk, og så liksom dreit ut meg da, siden at jeg ikke sa Skien, (men Skjeen).
Hm.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og etter dette igjen.
Så skulle absolutt Lene og Anne Lise, (fra Abildsø), prate om Ibsen, med meg, på bussen.
(En gang vi tilfeldigvis var, på samme buss, fra sentrum til Abildsø.
Våren 1990, vel).
Så det kan ha vært sånn, at den Geni-spillinga mi, ute i Blommenholm.
At den ble kjent, også på Abildsø.
Hvem vet.
Hm.
-
Min tidligere hybelvert, Gunnar Jorås, (fra Abildsø), er visst død. Jeg får si kondolerer. (Selv om jeg nok syntes det, at han blanda seg opp i, litt vel mye der. Som for eksempel da Lill Beate Gustavsen, (fra Svelvik og leder av et slags ‘Svelvik og Sande-bondeungdomslag’), kom på besøk, hos meg der, en søndagsettermiddag vel, (mens Magne Winnem også var på besøk). Da sa Gunnar Jorås det, (husker jeg), at jeg ikke måtte ta inn folk, fra gata. Men det var jo bare tull. Dette var jo ei jeg kjente, fra Svelvik/Sande, og det var jo ikke Gunnar Jorås sin business, (mener jeg), hvem jeg tok inn på hybelen min, (for å si det sånn). Men men)
PS.
Men det var kona Berit som var værst, (må jeg nok si).
Hu tålte ikke matlukt.
Så jeg måtte bruke cirka dobbelt så mye penger, på middager, i Oslo, (enn det jeg hadde pleid å bruke, på Bergeråsen).
Siden at jeg ikke kunne lage Grandiosa-pizza der, (som jeg pleide å bli mett av).
Jeg måtte enten kjøpe en pizza, på Pizzabussen, (ved Oslo Spektrum).
Ellers så måtte jeg kjøpe helst to burgere, (for å bli så mett, som jeg pleide å bli, av en Grandiosa).
Så matbudsjettet mitt var nok litt høyt, det året som jeg bodde, på Abildsø, (for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 5 – Kapittel 260: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIII
I min andre periode, som Rimi Bjørndal-medarbeider.
(Nemlig da jeg jobba som låseansvarlig der, fra sommeren 2002 til desember 2003).
Så jobba det også ei ganske ung negerdame der, (husker jeg), som jeg dessverre ikke husker hva heter lenger nå.
Og som jeg vel ikke har skrevet så mye om.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at søstera mi Pia og meg, var på julebesøk, hos Christell, i Drammen, (da hu bodde på Strømsø), på den tida, som søstera mi var gravid, (med Daniel), vel.
(Dette må vel ha vært jula 1994, hvis jeg ikke tar helt feil).
Og da, så prata Pia med Hege fra Rødgata, (som delte leilighet med Christell vel), om omskjæring, (av alle ting), husker jeg.
(Mens jeg var i stua der, da.
Og Hege fra Rødgata, var på kjøkkenet.
Men det var åpen løsning der, (det vil si at kjøkkenet og stua var i et), liksom.
Så jeg hørte jo hva de snakka om da, for å si det sånn).
Pia prata om at damene i Afrika ble så fælt omskåret.
(Mener jeg å huske, ihvertfall).
Og hu negerdama, på Rimi Bjørndal, hu tror jeg at må ha vært veldig omskåret, da.
For jeg har lest det, i en avis, (må det vel ha vært), at når noen av negerdamene blir omskåret, så blir de sydd igjen sånn, at de bare har et lite hull, som menstruasjonblodet, kan passere gjennom.
(Noe sånt).
Og sånn tror jeg at hu Rimi Bjørndal-negerdama, må ha vært omskåret, da.
(Noe sånt).
For hu gikk liksom og subba, på jobben, noen ganger, da.
Og det var nok mens hu hadde mensen, (tror jeg).
Og da ble hu liksom uglesett, av de andre folka, som jobba, (på Rimi Bjørndal da), husker jeg.
(Siden at det da gikk ganske tregt med henne, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, husker jeg.
Før en halloween.
(Enten like før halloween, i år 2002.
Eller om det var like før halloween, i år 2003).
At hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Var innom, på Rimi Bjørndal, da.
For å vise seg fram, (eller hva det kan ha vært).
Hu sa ihvertfall ‘hei’ til meg, (som var på jobb, som låseansvarlig), mener jeg å huske.
Og jeg visste vel ikke hva jeg skulle snakke om.
Men hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Hu nevnte vel antagelig det, at det snart var halloween, da.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg om hu skulle gå ‘trick or treat’, (husker jeg).
(For halloween var jo en ny skikk, i Norge, på den her tida.
Så jeg bare sa noe liksom, da).
‘Jeg er ikke så ung da’, svarte hu Rimi Bjørndal-negerdama da, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Hu Rimi Bjørndal-negerdama.
Hu begynte også en gang å ‘bable’ om, (til meg), på jobben, (husker jeg), at på en arbeidsplass, så burde alle oppføre seg bra, mot hverandre, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men hvorfor hu begynte å bable, om det her, det forklarte hu ikke.
(Men det var vel antagelig fordi at hu liksom ble uglesett, da.
Siden hu jobba litt treigt, noen ganger.
Når hu hadde mensen, eller noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn en gang.
At Fakhar, (fra Pakistan), sa ordet ‘neger’, på tellerommet, (var det vel).
(Noe sånt).
Og da sa hu Rimi Bjørndal-negerdama det, at det ikke var pent, å si ordet ‘neger’, (eller noe sånt).
(Noe sånt).
Men da sa Fahkar det, (husker jeg), at: ‘Kommer du fra Nigeria?’.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var også sånn, en gang, mens jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.
(Altså etter at jeg slutta som butikksjef, sommeren 2002.
Men før jeg slutta som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, i desember 2003).
At jeg dro innom Oslo City, etter at skoledagen var ferdig, på ingeniørhøyskolen, (også kjent som HiO IU).
(Eller om dette var en lørdag).
For å si hei til Kristin, fra Rimi Lambertseter.
(Siden hu hadde råflørta litt med meg, (for å si det sånn).
Den siste dagen sin, på jobb, på Rimi Lambertseter, i år 2000, (altså et par år før det her), da.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
For hu Kristin, (fra Rimi Lambertseter), hu hadde sagt til meg, (før hu slutta, på Rimi Lambertseter), at hu skulle begynne å jobbe, på dyrebutikken, på Oslo City, (husker jeg).
(Og at dette var grunnen, til at hu ville slutte, i Rimi, da).
Og jeg visste jo godt, at den dyrebutikken, lå i tredje etasje, på Oslo City der.
For det første året, som jeg bodde, i Oslo.
(Nemlig studieåret 1989/90, da jeg leide en hybel, på Abildsø).
Så prata noen i ‘Abildsø-gjengen’, om å kjøpe seg en stor edderkopp, (eller noe sånt), i den dyrebutikken, (på Oslo City), mens vi satt utafor Abildsø-kiosken der og prata, (som vanlig nærmest, det studieåret), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Men da jeg kom opp, i tredje etasje der, på Oslo City.
Så la jeg merke til det, at noen unge negerdamer.
Dreiv og hang.
Mellom den rulletrappa som kom opp ved der Radio 1 pleide å holde til tidligere og dyrebutikken der.
Og jeg så kanskje litt på de damene, (av en eller annen grunn), da.
(De hang jo bare der, liksom.
Det var ikke sånn at de satt på en cafe, eller noe sånt, liksom).
Og jeg mener at hu ene av de innvandrerjentene.
Var hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’.
Og jeg mener også at hu sa til ei venninne, at jeg hadde sett på den ganske breie rumpa, til ei av venninnene hennes, (som hu vel må ha satt opp i været, eller noe lignende, da).
(Dette mener jeg ihvertfall at jeg overhørte.
Mens jeg gikk forbi disse innvandrerdamene, da.
(Hvis jeg hørte riktig, ihvertfall).
Noe sånt.
Men jeg var vel kanskje litt anspent, da.
(Når jeg gikk mot den dyrebutikken der).
Siden jeg ikke var helt sikker, på hvordan jeg skulle tolke, den oppførselen, til hu Kristin, den siste tida, før hu slutta, på Rimi Lambertseter der.
Men hu var jo innom der, (på Rimi Lambertseter), sammen med noen kjempesvære karer og, (en gang), husker jeg.
(Ikke så lenge før hu slutta, vel).
Så jeg lurte vel kanskje litt på, om noe var galt, (for eksempel at disse svære kara var noen kriminelle, eller noe sånt), da.
Og hu Kristin fra Rimi Lambertseter, hu hadde jo også råflørta med meg, den siste dagen sin, på jobb.
For hu spurte om vi var aleine der, (husker jeg).
Og dette mistenkte jeg ihvertfall, at nok var noe råflørting, da.
For å si det sånn.
Men jeg svarte ikke noe.
Jeg låste henne bare ut, da.
For jeg ville ihvertfall ikke ha noen sex-skandale, (eller noe sånt), som butikksjef, i Rimi, for å si det sånn).
Og etter at jeg forstod det, at jeg var gjenkjent, på Oslo City der.
Så gikk jeg vel ikke inn på dyrebutikken likevel, (for å se om hu Kristin fra Rimi Lambertseter var på jobb), tror jeg.
For da hadde vel ikke dette blitt som noe morsomt, (tror jeg, at jeg syntes).
(Å hilse på hu Kristin fra Rimi Lambertseter der, mener jeg).
Hvis hu ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, (og venninnene hennes), liksom skulle følge med på meg, fra der de hang, borte ved den ene rulletrappa, da.
(De satt vel bare på gulvet der, tror jeg.
Ved en bjelke, eller noe sånt, kan det vel ha vært.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 108: Møtte igjen Siri Rognli Olsen
Ikke så lenge etter at jeg begynte å jobbe, på Rimi Langhus, så møtte jeg plutselig igjen Siri Rognli Olsen, (husker jeg).
David Hjort, han hadde hatt så dårlig råd, den første tida, etter at han flytta fra Billingstad og til Geviret, (heter det vel), på Bjørndal.
(Noe han skylde på sin eks-dame Linn Korneliussen, husker jeg.Siden han kjøpte så mye møbler, da han bodde sammen med henne.
Noe sånt).Så David Hjort, han forklarte meg det, at han bare spiste en halv Grandiosa, om dagen, i perioder, osv.
(Noe sånt).Og en gang, som jeg ble invitert, til David Hjort, på en fest, (eller om det var et vorspiel), på Bjørndal.
Så spurte David Hjort meg om jeg ville ha en bolle med nudler, (husker jeg).For det var den eneste maten han hadde råd til, på den her tida, da.(Noe sånt).
Og det sa jeg at var greit, da.
Så jeg spiste det der, da.
Mens noen unge Bjørndal-damer satt og så litt lurt på meg, vel.
(Noe sånt).
Og David Hjort, han fortalte det, at han pleide å kjøpe nudler, i en innvandrerbutikk, som lå på baksida av Oslo City der.
For der kosta det bare 70-80 kroner for en eske med 24 pakker nudler, da.
(Noe sånt).
Og jeg syntes det, at de nudlene egentlig smakte ganske godt.Og at det var morsomt å spise noe ny mat også, liksom.
For krydderet til disse nudlene, det smakte jo ganske godt da, (syntes jeg).
Og jeg pleide å kjøpe sånne bokser med hermetisk kalkun-kjøtt, som jeg skar i terninger og heiv oppi nuddel-gryta, når nudlene var ferdigkokte, da.
Sånn at det ble et måltid, liksom.
For jeg likte å variere litt hva jeg spiste, da.
Selv om Magne Winnem en gang ble helt gal, (må man vel si), da han så en nuddelpakke, i kjøkkenskapet mitt, og kalte det for ‘studentmat’, (eller noe), med høy stemme, da.
Når han liksom inspiserte leiligheten min, (som en nazist nesten), da.(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Og da jeg skulle betale for den her esken med nudler, i innvandrerbutikken.
Så hadde de ikke bankautomat, i kassa, viste det seg.
Så jeg måtte gå i minibanken, på hjørnet av Oslo City der, da.
Og da jeg kom bort dit, så stod Siri Rognli Olsen der, da.
(Hu ‘dundrete’ trønder-dama som har vært med i en sketsj på TV, (med en komiker som heter Henrik Elvestad), som kunde i en Kiwi-butikk, da).
Og Siri Rognli Olsen, hu kjente igjen meg, og sa hei, da.
Og jeg fikk vel e-post adressen hennes, (eller noe sånt), før jeg dro tilbake til den asiatiske butikken, og betalte for de nudlene, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette, så avtalte jeg å møte Siri Rognli Olsen, på Blue Monk, (hvor jeg jo før dette hadde vært, med søstera mi, Inga Marte Thorkildsen, (hvis det var henne) og hu Blink-dama fra Fredrikstad).
Hvor Siri Rognli Olsen og meg, prata litt om gamle dager, på Braemar osv., vel.
Og det viste seg det, at Siri Rognli Olsen, hu hadde kjøpt seg leilighet, rett over Sannergata, for den Kiwi-butikken, hvor hu var med i den Henrik Elvestad-sketsjen, da.
I en stor, hvit blokk der.
(Ikke så langt unna der NHI arrangerte eksamener, det første året, som jeg bodde, i Oslo.
Og heller ikke så langt unna det utestedet Månefisken, hvor Rimi hadde arrangert julebord, jula år 2000, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter dette igjen, så dro Siri Rognli Olsen og jeg, ut på en slags ‘Løkka-safari’, på Grunerløkka, en helg.
Jeg husker at vi satt på en uteservering, øverst i Birkelunden der, vel.
Så dette var nok sommeren 2001.
(Noe sånt).
Og halvliterne der, (som jeg betalte vel), de kosta 49 kroner, (eller noe sånt), husker jeg.
Så jeg mobba nesten de som stod i baren der litt, da.
For det var en kjip pris, når det gjaldt driks, skjønte jeg.
For jeg hadde jo vært på en god del byturer, sammen med min halvbror Axel, (som jo jobba som kokk, og var mye ute på byen), osv.
For jeg pleide alltid bare å betale 50 kroner, per halvliter, liksom.
Så hvis halvliterne kosta 47 kroner, så betalte jeg bare 100 kroner, for to øl, da.
Og lot bartenderne beholde resten, liksom.
Noe som jo bare ble to kroner, for de som jobba, på den ‘øl-restauranten’, på Grunerløkka der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu studerte vel bibliotek-fag, (mener jeg å huske), på HiO, på den her tida.
(Noe sånt).
Og på veien til den øl-restauranten.
Så møtte Siri Rognli Olsen ei studie-venninne, (eller noe sånt), da.
Og hu studie-venninna, hu spurte Siri Rognli Olsen, om hu og jeg, var sammen da, (eller noe sånt).
Og da sa Siri Rognli Olsen til meg, at: ‘Vi er vel det’, (eller noe sånt).
Men da svarte jeg ikke noe, (husker jeg).
For jeg syntes vel egentlig det, at Siri Rognli Olsen, var litt for dundrete liksom, til å ha som ‘fast’ dame, da.
Jeg så vel heller for meg det, at hvis jeg skulle bli sammen med ei dame, så burde det være ei som så litt finere ut, enn Siri Rognli Olsen, da.
Så jeg svarte ikke noe, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært på den øl-restauranten.
Så dro Siri Rognli Olsen og jeg, på en del utesteder, på Grunerløkka der, da.
(Men vi droppa vel å dra på Kjøkkenhagen og Fru Hagen, da.
Muligens fordi at jeg var ganske lei av de her ‘Hagen-utestedene’, da.
Det er mulig).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På et av de utestedene, som Siri Rognli Olsen og jeg havna på.
Så spurte Siri Rognli Olsen, hva jeg syntes, om ei pen dame, som stod ikke så langt unna oss der.
Og da sa jeg det, (husker jeg), at hu hadde vel ‘pen fremtreden’.
(Noe sånt).
Og da ble Siri Rognli Olsen sur, (husker jeg).
For hu var lei seg vel, fordi at hu selv ikke hadde så pen fremtreden, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at vi hadde vært på 3-4 utesteder, på Nedre Grunerløkka der, (må det vel ha vært).
Så lokka Siri Rognli Olsen meg med hjem til seg, da.
Ved å ‘bable’ om at hu hadde noen videofilmer og noe potetgull, (og sånn), da.
Og så, etter å ha gitt meg en potetgull-pose, som var spist av, fra før, vel.
Så begynte hu bable om at hu hadde vært sammen med en iraker, (eller noe).
Og begynte å suge pikken min, på irakisk vis da, (eller hva det kan vært).
For hu skulle liksom vise meg, hva nytt hu hadde lært, siden hu rei meg, i vannsenga mi, på Abildsø, i 1990, da.
(Altså elleve år før det her, da).
Og hu sugde liksom pikken min, sånn at hu hadde vakum inni munnen sin, da.
Før hu liksom lagde et smell, med munnen sin, når hu førte hue sitt, oppover og av pikken min, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter det her, så havna vi i dobbeltsenga, til Siri Rognli Olsen da, (husker jeg).
Og hu hadde en brett med p-piller, (må det vel ha vært), liggende på nattbordet sitt, (husker jeg).
Så da regna jeg med at det var trygt å knulle litt, da.
Så vi knulla vel i en time eller to kanskje, da.
(Noe sånt).
Og da vi var ferdige, så spurte Siri Rognli Olsen, om jeg ville ha noe tørkepapir, for å tørke av pikken min med.
Men da syntes jeg kanskje at det nok ble litt vel irakisk, da.
Så da sa jeg nei takk, til det, (husker jeg).
Og så gikk jeg vel heller inn på badet, og skylte pikken min i vasken der, (tror jeg).
(Sånn som jeg også hadde gjort, etter at Siri Rognli Olsen plutselig hadde begynt å ri meg, i vannsenga mi, på Abildsø, 11-12 år tidligere, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu var forresten ikke helt den samme personen, som hu hadde vært tidligere, (husker jeg).
For jeg spurte henne, den her kvelden, (må det vel ha vært), om hvordan musikk hu hørte på, for tida, da.
Og da svarte hu det, at hu hadde ikke hatt tid til, å følge med, på musikk-fronten, de siste årene, da.
(Noe sånt).
Enda hu hadde jo vært veldig musikkinteressert, på slutten av 80-tallet, da.
For hu sendte meg jo to-tre opptakskassetter, med forskjellige sanger på, (husker jeg), på den tida, som jeg bodde, på Abildsø, da.
Så hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forandra seg en del da, på de her 11-12 åra.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg besøkte hu Siri Rognli Olsen et par ganger til, iløpet av den tida, som jeg bodde, i Norge.
Og det var sommeren 2003, (ihvertfall), husker jeg.
Og en gang imellom sommeren 2001 og sommeren 2003, da.
(Muligens sommeren 2002).
Og jeg husker at Siri Rognli Olsen snakka så mye om sex, de gangene, som jeg besøkte henne, da.
Og det må vel ha vært nettopp sommeren 2001, vel.
At Siri Rognli Olsen ‘babla’ om det, at hu hadde begynt å gå på sex-klubb.
Og at en gang, så hadde hu tatt med seg en hjem fra den sex-klubben, som hadde hatt micro-penis, da.
Og da sa vel jeg noe sånt, som at jeg hadde vel kanskje ikke verdens største negerpikk, jeg heller.
Men da svarte Siri Rognli Olsen det, (husker jeg), at jeg hadde vel ikke noe å skamme meg over.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Siri Rognli Olsen, hu begynte også å bable om det, under et av mine besøk hos henne, i leiligheten hennes, (husker jeg).
At hu var interessert i noe som het orgasme-kontroll, da.
Og det betydde, (sa hu), at mannen skulle ha på seg noe slags kyskhetsbelte, som bare dama hadde nøkkelen til, da.
Men det syntes jeg at hørtes veldig lite interessant ut, da.
Og det sa jeg vel også til henne.
Og da jeg kom hjem, fra det her besøket, dagen etter.
Så fortalte jeg alle på sol.20ognoe, på web-chat, (var det vel).
Om hu her rare trønder-dama da, som jeg hadde møtt igjen, etter mange år.
Og som i mellomtiden hadde blitt pervers, (må man vel si), og gikk på sex-klubb og babla om orgasme-kontroll, (og sånn), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også sånn forresten.
At når man lå i senga, til Siri Rognli Olsen der, om natta, (når det var stille), da.
Så kunne man høre en slags brusende lyd da, (husker jeg).
Og det var fra Akerselva, som vel må ha vært nesten som en foss, utafor det bygget, hvor hu Siri Rognli Olsen bodde, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Hu Siri Rognli Olsen.
Hu fortalte meg også det en gang, i leiligheten hennes, ved Akerselva der.
At trøndersk hadde mange ord, som ikke fantes på vanlig norsk, (og som jeg ikke skjønte noe av), da.
Så det er mulig at det er snakk om to forskjellige folkeslag, når man snakker om trøndere og nordmenn.
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og en annen gang, (tror jeg at det må ha vært), i leiligheten, til Siri Rognli Olsen, ved Akerselva der.
Så spurte Siri Rognli Olsen meg, (av en eller annen grunn), om jeg ikke så forskjell på svenske og norske unger.
Men det hadde jeg vel aldri tenkt over før, så da svarte jeg nei, husker jeg.
Men det var visst lett å se forskjell da, mente hu Siri Rognli Olsen.
(Uten at jeg skjønner hva hu tenkte på da.
For både svensker og nordmenn er vel ofte blonde, for eksempel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg skulle ta min første eksamen, ved NHI.
Så var jeg ikke sikker på hvordan jeg skulle komme meg til Birkelunden, (på Grunerløkka), som NHI hadde anbefalt oss studentene å dra til, da.
(For så å gå noen hundre meter til eksamenslokalene som lå langs den gata som skifter navn fra Waldemar Thranes gate til Sannergata, vel.
Ved Akerselva der.
Ikke så langt unna der Siri Rognli Olsen bodde, mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, da).
Og da, så gikk jeg inn, på Trafikanten der, (husker jeg).
Og spurte i ei luke der, om hvilken buss eller trikk som gikk til Birkelunden.
(Noe sånt).
Og da, så retta hu dama i informasjonsluka på meg, og sa at det het ‘Bjerkelunden’.
Og da, så gikk jeg ut igjen, og sa fra til noen andre NHI-studenter, som stod utafor Trafikanten der.
(Blant annet hu brunetta, i 20-åra, som pleide å sitte i ‘røyke-trappa’ der, å chatte, røyke og drikke kaffe, vel.
Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).
Men vi kom oss til Birkelunden likevel, da.
Og gikk så til eksamenslokalene der, da.
Selv om jeg nok gikk rundt litt som i en døs, (på Øvre Grunerløkka der), mens jeg lurte på det her med Birkelunden og Bjerkelunden, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
