johncons

Stikkord: Aftenposten

  • Aftenposten skremmer Ola Nordmann. (In Norwegian)

    Aftenposten skremmer Ola Nordmann. (In Norwegian)

    http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/nyheter/data/article2975566.ece

    Å Øst-europeere er så fæle.

    Vi er heldige som bor i Norge.

    Sånn prøver Aftenposten å skremme Ola Nordmann.

    Men, i Oslo for eksempel, så er det så mye dritt i gatene.

    Uhøflige tiggere, narkomane som går i heroinrus rundt i gatene, voldelige ungdomsgjenger og gateranere osv.

    Så Oslo må nok være den værste byen i verden omtrent, på sånne ting, vil jeg si.

    Noe sånt.

    Og jeg tror det er mye ‘mafian’ og dritt, og korrupsjon, i Norge og, men det blir dekket over av myndighetene.

    Jeg synes det er mye mindre bråk og tull på gatene i Liverpool enn i Oslo.

    Men jeg skjønner ikke hvorfor avisene skal skremme norske folk med at det er så ille i utlandet.

    Jeg tror ikke norske folk har beina på jorda i det hele tatt nå.

    Dem tror Norge er mye bedre, enn det egentlig er, vil jeg si.

    At folk har blitt villledet av media i Norge.

    For jeg tror ikke det for eksempel er mange byer i verden, hvor omgangstonen er verre enn i Oslo.

    Og den tonen må jo komme et sted fra.

    Og den kommer vel fra noe motsetninger og dritt da, eller hva man skal kalle det.

    Så her kan man lure på hva som foregår.

    Bare noe jeg kom på nå, at jeg synes Aftenposten er hysteriske og prøver å traumatisere nordmenn, om at de må være redde for Øst-europeere osv.

    Så glemmer dem at dem må følge med på folk i Norge og.

    Det virker som at Aftenposten spekulerer litt her.

    At norske folk skal tro at utlandet og utlendinger er så ille, at dem tror at alt er bra i Norge.

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Hvordan jobbing jeg gjorde for Strømm Trevare mm. (In Norwegian)

    Hvis man leser den forrige bloggposten, så tror man kanskje at jeg aldri jobba, men bare så på når de andre i familien jobba.

    Men det var nok ikke riktig, det tenkte jeg på nå.

    Neida, jeg var ofte med inn til Oslo, fra jeg var sånn ni år da.

    For faren min solgte køyesenger fra Strømm Trevare i Aftenposten.

    Og da var det sånn, at han trengte hjelp til å bære.

    Så da var jeg med å bar køyesenger og seinere vannsenger da.

    Og noen ganger var jeg med å montere disse.

    På Sand, så hadde jeg jobben å pakke skruer til sengene.

    Det var skruer og muttere og umbraco-nøkler, som skulle pakkes i en pose som skulle stiftes ordentlig da.

    Så det ble min jobb, da jeg flytta til Berger, i 1979.

    Jeg hadde også jobben å kjøre ved fra tønner på verkstedet, med en trillebår, de ganske få meterne opp til huset til foreldrene til faren min.

    Da skulle denne veden kastes gjennom et åpent kjellervindu, (som vel omtrent alltid stod på gløtt, ihvertfall om våren og sommeren), og ned i kjelleren til Ågot.

    Så sånn var det.

    Kjelleren var som et industrilokale, det var ikke innreda der.

    Enda huset ble bygget på 50-tallet kanskje.

    Noe sånt.

    Og det her var 20-30 år seinere vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren min bygde noen hus, i Sandsveien, på slutten av 80-tallet, og da var jeg med og la sånn, hva heter det, panel.

    Jeg la sånn panel på veggen, tror jeg det var.

    Sikkert furu, og jeg mener jeg spikra med sånn spikerpistol også.

    Jeg var også med onkelen min, Håkon, en sommer, og bygde på ei hytte, bort mot Sande vel, som han gjorde for en som hadde kontakta verkstedet, eller noe sånn.

    Og et par sommre så plukka jeg jordbær, for gården Sand da, (for det var et par klassekamerater, Karl og Ulf vel, som dro meg med for å spørre om jobb da).

    (Det var dattera på gården der, Turid Sand, som gikk i klassen til søstra mi og Christell, og som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Men men.

    Og jeg skreiv også en bok av morfaren min, Johannes Ribsskog, ‘Mannen i skogen’, inn på maskin.

    Morfaren min hadde skrevet med kulepenn, så satt jeg og skreiv inn på en Casio skrivemaskin, som jeg hadde kjøpt før skoleåret 1986/87 da, for stipendet fra lånekassa, siden jeg gikk på handel og kontor da.

    Det var mormora mi, Ingeborg Ribsskog, som da bodde i Stavern, som satt meg til å skrive inn boka til Johannes på maskin da.

    Og så kopierte jeg den boka, i fire-fem eksemplarer, for Ingeborg da, på kontoret i huset til Ågot, på Sand.

    Så tok jeg toget og bussen, til Stavern, en søndag, mens jeg gikk andre året på handel og kontor, husker jeg det var, på Sande Videregående, skoleåret 1987/88.

    Og mormora mi begynte å klage, på at jeg var bleik, og ble andpusten, eller noe, av å gå opp til der hun bodde i Stavern.

    Men det var kanskje fordi det var kaldt.

    Det var det samme skoleåret jeg fikk fem i gym, så hu hadde egentlig ikke noe grunn til å klage.

    Jeg hadde noe feber tror jeg, den søndagen, at jeg brygga på noe influensa eller forkjølelse, eller noe.

    Så da begynte mormora mi å hakke da.

    Istedet for å si takk for at jeg hadde skrevet inn den boka, kopiert opp boka, og tok toget og bussen til Stavern, på en fridag, ens ærend for å ordne det med boka til Johannes for henne da.

    Så hun mormora mi, Ingeborg, hun er litt spesiell, må man nok si.

    Men, det har jeg syntes allerede fra jeg var guttunge.

    Jeg likte meg alltid bedre på Sand, enn på Sætre, hvor Ribsskog-familien bodde, husker jeg.

    Jeg husker er gang, da mora mi og Arne Thormod, skulle til Mallorca.

    Da klagde jeg fælt, for da skulle søstra mi være hos Ågot og dem, og jeg skulle være hos Ingeborg og dem, på Sætre, rundt 1974 kanskje, og jeg likte ikke hun Ingeborg så godt, men jeg trivdes bedre på Sand da, for hun Ågot var mer menneskelig.

    Ingeborg, hun var aldri blid, men var alltid så streng og alvorlig da, husker jeg at jeg syntes.

    Så jeg tok ikke den klaginga hennes, den søndagen, som var i det skoleåret 1987/88, så alvorlig.

    Så sånn var det.

    Jeg skreiv også en særoppgave for Christell, da hun gikk i niende klasse, inn på maskin.

    En særoppgave om Australia.

    Det var en av de sjeldne gangene som Haldis var oppe i Leirfaret, da hun fikk meg til å hjelpe Christell da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Ja, jeg gjorde noen ganger kontorarbeid for faren min.

    Sånn som å kopiere vannsengbrosjyrer, og finne på navn på vannsengene osv.

    Da kalte jeg dem bynavn.

    Sånn som New-York og Paris og sånn.

    Men Haldis likte ikke de brosjyrene, så jeg tror ikke dem ble brukt så mye i vannsengbutikken.

    Det husker jeg ikke helt.

    Men dette var på midten av 80-tallet vel, da vannseng-populariteten var på det høyeste.

    Så da kunne det være så mange kunder inne i vannsengbutikken, på en lørdag, at vel faren min bare gikk å gjemte seg, eller noe, og kundene måtte vente i kanskje en time, før de fikk prate med Haldis.

    Det kunne være kanskje helt opp i fire-fem par samtidig, i vannsengbutikken i Drammen.

    Og enkelte par snudde nok også i døra da, når det var så fullt i butikken.

    Så da tenkte faren min at de andre kunne lese brosjyrer da, som jeg lagde.

    Men det likte ikke Haldis, så det ble ikke noe av.

    Kanskje dem skulle hatt noe ekstrahjelp, det er mulig.

    Og seinere, så fikk de en pen, ung, blond dame fra Drammen, i tjueåra, med pasjeklipp, husker jeg, for det herma Christell etter, og fikk samme frisyre.

    Og hun jobba litt i butikken i Drammen.

    Og faren min slo seg sammen med tre andre, og starta vannsengbutikk, eller møbelbutikk, ved IKEA på Billingstad, rundt 1986 kanskje.

    Men den gikk konkurs, for den lå litt unna E18.

    Så jeg foreslo at dem kunne hatt en sånn ballong, eller lite luftskip, med reklame, som man kunne se andre steder fra E18.

    Men da var det visst bestemt alt at dem skulle stenge butikken da.

    Så faren min hadde jo fått hun blonde dama fra Drammen til å jobbe der.

    Så faren min bare tok med en del skinnsofaer, for sin andel av egenkapitalen da, som gikk tapt.

    Som han satte i stua til Haldis.

    Og da sa jo ikke hun Drammensdama noe.

    For hun var jo vant til å jobbe for faren min og Haldis.

    Så sånn var det.

    Så det var ikke sånn at jeg ikke hadde jobba noe da, før jeg begynte på CC Storkjøp i Drammen, ved siden av tredjeåret på handel og kontor.

    Neida, jeg hadde mange interesser, som fotball og data og elektronikk og jeg leste bøker og aviser og hørte på radio og plater og så på TV og alt mulig.

    Men jeg kunne også jobbe, hvis jeg var forberedt på det.

    Så var ikke det noe problem liksom.

    Det skjedde vel aldri at jeg nekta på å jobbe.

    Det skjedde at jeg utsatte å klippe plenen til Ågot noen ganger sikkert.

    Men jeg gjorde det vel til slutt.

    Jeg likte ikke å få nye plikter, som ikke var avtalt ordentlig.

    Så jeg sa vel, at jeg skulle klippe plenen dagen etter, noen ganger.

    Men jeg gjorde det til slutt da.

    Så en god stund, så pleide jeg vel å klippe plenen både utafor huset til Ågot på Sand, og utafor leiligheten min i Leirfaret.

    Selv om jeg pleide å drøye det her, lengst mulig da.

    Men jobbing for faren min, det gjorde jeg med en gang da.

    Sånn som å pakke skruer og lage brosjyrer og kjøre ved og sånn, det gjorde jeg med en gang, når jeg ble bedt om det da.

    Og jeg pleide ikke å nekte på å bli med til Oslo å levere senger.

    Neida, det syntes jeg var artig, for da fikk jeg is og brus og sånn da.

    Og jeg fikk kanskje 300 kroner i uka, etterhvert, til mat.

    Som jeg kunne bruke nesten som jeg ville da.

    Jeg fikk hundre kroner av gangen da.

    Også kunne jeg kjøpe hva jeg ville av snacks og aviser og tegneserier og godteri og sånn da.

    Jeg spiste jo middag hos Ågot, så hun fikk også penger av faren min, for mat til meg.

    Og det som ble til overs av de hundrelappene, det sparte jeg da.

    Så jeg hadde alltid penger.

    Og noen ganger, så sparte jeg hele hundrelappen.

    Så jeg hadde vanligvis ca. tusen kroner, i hundrelapper, liggende i leiligheten i Leirfaret da.

    Før jeg begynte å røyke og sånn, som søstra mi påvirka meg litt til.

    Men men.

    Så det var ikke sånn at jeg bare hadde lata meg, før jeg begynte å jobbe på CC, ved siden av skolen.

    Det var sånn at jeg også hadde jobba med en del forskjellig før det.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • E-mail to Nick Ewans

     

    10
    March 2009

    04:29

     

  • Dette var veldig rart. Noen jeg ikke vet hvem er sendte meg denne e-posten, fra da moren min var etterlyst, på 80-tallet. (In Norwegian)

     

    08
    March 2009

    22:28

     

    PS.

    Noen ganger lurer jeg på om også moren min var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det var morfaren min, Johannes Ribsskog, som ordnet det sånn at det kom annonse med bilde, i Aftenposten.

    Jeg bodde på Berger på den tida her, men vi abonnerte på Aftenposten, så farfaren min, var det vel, la merke til at det her stod i avisa.

    Grunnen til at mora mi var deprimert, kan ha vært for at dette var et år eller to etter at Pia og Axel flytta til sine fedre.

    Så mora mi ble boende aleine, på Tagtvedt, i Larvik.

    Hun dukka opp, på Sand, utpå vinteren, eller våren da, i 1984, var det vel da.

    Hos besteforeldrene mine, hvor jeg var etter skolen da.

    Og da var farfaren min fortsatt i live, mener jeg å huske.

    Jeg gikk og henta den avisa, i aviskurven da, for jeg hadde lagt den avisa der, på et sted jeg huska den.

    For mora mi visste ikke det, at hu hadde vært etterlyst.

    Så da fikk hu se bilde av seg selv i avisa osv., og jeg fortalte at det var faren hennes, Johannes, som hadde ordna med det her da.

    Jeg var jo bare 13 år da, men det var tydeligvis ingen andre i familien, som turte å fortelle henne det, at hun hadde vært etterlyst i Aftenposten.

    Uten at jeg vet helt hva som foregikk rundt det her, det var det ingen som sa.

    Men hun virka ikke ute av balanse da, i 1984, når hun dukka opp på Sand.

    Det virka som at hun tålte å se den avisa.

    Selv om vel besteforeldrene mine vel ikke ville at hun skulle se det.

    Men jeg har vel pleid å si ting som dem er, så sånn er det.

    Men det her var veldig rart at noen skulle sende den e-posten og at dem har funnet det her i Aftenpostens arkiver osv.

    Så det er tydelig at det er noe som foregår.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    En gang da jeg og søstra mi var sånn 7-8 år gamle ca.

    Så gjorde mora mi noe lignende, uansvarlig.

    Hu tok med meg og søstra mi, til Østre Halsen.

    (Vi bodde da i Larvik, bortimot en mil unna vel.

    Vi bodde vel hos noen venner av muttern, tror jeg, mens vi venta på å finne et nytt sted å bo vel.

    Noe sånt).

    Så satt mora våres oss av, på Østre Halsen.

    Der vi hadde bodd, en 3-4 år tidligere.

    Så vi leika med ungene i gata der.

    Men det gikk jo mot kvelden da, og alle ungene gikk hjem.

    Mora vår hadde sagt at vi skulle bli med ungene hjem.

    Men vi kunne jo ikke bare invitere oss hjem på middag, til noen unger.

    Mora vår måtte jo ha avtalt det her.

    Men hu bare kjørte til et hotell i Larvik, ca. en mil unna, hvor stefaren vår, Arne Thormod Thomassen bodde da, faren til broren vår Axel.

    Så vi ble kalde da, etter å ha lekt i gata der, i 3-4 eller 4-5 timer, eller noe.

    Og alle de andre ungene gikk hjem.

    Så vi måtte bare begynne å gå, for vi var kalde.

    Så stoppa vi opp utafor Samvirkelaget, på Østre Halsen, husker jeg.

    For vi var sultne.

    Så vi glante inn i butikken, og så på potetgull-posene, husker jeg.

    Paprika, var favoritten da vel.

    Men men.

    Så gikk vi bort mot bensinstasjonen, Shell, som var Gulf, da vi bodde på Østre Halsen.

    Men men.

    For jeg tenkte at vi kunne spørre noen om å få penger til potetgull.

    Og det ble søstra mi med på.

    Men men.

    Så sa søstra mi, at der var naboen, fra da vi bodde i Mellomhagen, et år før, eller noe, kanskje.

    Vi hadde en nabo i Mellomhagen, (et annet sted på Østre Halsen, hvor vi bodde seinere, så hvorfor mora vår satt oss av på det første stedet vi bodde og ikke det andre, det vet jeg ikke. Men men).

    Så fikk vi låne fem kroner, av naboen, og kona, som gikk spasertur, på Østre Halsen, til potetgull da.

    Og vi fikk også være med de hjem, når de hørte at vi var sultne og kalde og ikke visste hvor mora vår var.

    Så fikk jeg brødskiver med strøsukker på, husker jeg.

    For naboen, som var politi, sa at det var så godt.

    Den gamle naboen, som bodde i Mellomhagen 15.

    Det var en vertikaltdelt tomannsbolig, heter det vel.

    Så vi kjente de her såvidt fra før.

    Det var et ganske ungt par, yngre enn foreldra våre, vil jeg si.

    Så visste vi ikke helt hvor mora vår var.

    Jeg tror hun var på hotell Victoria egentlig, ovenfor togstasjonen i Larvik, og besøkte Arne Thormod.

    Men, vi ba de ringe besteforeldrene våres i Nevlunghavn.

    Så henta bestefaren våres, Johannes, oss, i en lysblå Mazda, tror jeg det var, som han hadde.

    Så dukke mora vår opp i Nevlunghavn enten samme kvelden, eller dagen etter.

    Noe sånt.

    Så hu var noen ganger uansvarlig, hu mora vår.

    Så hva det her var, det veit jeg ikke.

    Men det var ikke helt bra nei.

    Så det her skjønner jeg ikke enda, må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

  • Som to dråper vann? Mona Levin og Tove fra Rimi Langhus. (In Norwegian).

    Som to dråper vann? Mona Levin og Tove fra Rimi Langhus. (In Norwegian).

    Nå skulle jeg lese den Dagbladet-artikkelen, som jeg kommenterte om, i den forrige blogg-posten, på nytt:

    http://www.dagbladet.no/2009/01/18/nyheter/media/debatt/innenriks/4402509/

    For jeg tenkte at jeg måtte jo prøve å finne ut hvem hun Mona Levin var:

    Men det stod det ikke i artikkelen.

    Så nå skal jeg sjekke på Wikipedia hvem hun er.

    Men, før jeg fikk begynt på det, så kom jeg på at hun Mona Levin, hun synes jeg ligner litt på Tove fra Rimi Langhus.

    Skal jeg se om jeg finner bilde av henne.

    Her var det, Fredrik fra Rimi Langhus hadde hun på Facebook-sida si, fra noen bilder han hadde fra Rimi Langhus sin sommerfest, i 2007.

    (Jeg kommenterte på de bildene, for et par uker siden, eller noe, så det var der jeg huska hun Tove fra Rimi fra da):

    Jeg tenkte litt sånn, at begge har samme type nese nesten, og begge har brune øyne, og begge har bleika hår, eller grått hår, som har blitt hvitt.

    Så med bleika hår, så ser dem nesten norske ut.

    Men, dem har nok kanskje egentlig hatt svart hår, siden dem har brune øyne, og sånn nese som ikke er typisk norsk vel(?)

    Men dem ser nesten norske ut.

    Har dem bleika håret med vilje tru, for å virke mer norske?

    Også egentlig er dem noe sånne hekser, eller noe, som driver med noe sånn spionerings, og har sånn sladrespeil i stua, så dem ser hvem som går på gata utafor.

    Er det sånn det henger sammen.

    Bare for å ta en teori da.

    Jeg sier selvfølgelig ikke at det er sånn.

    Dette er litt på fleip og, for man skal jo ikke kalle gamle koner for hekser i hytt og pine, så jeg får si at det her er bare tull og fleip, sånn at det ikke skal blir noe problemings.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mona Levin er journalist i Aftenposten, (New World Order-avisen, som jeg kaller den), i kulturredaksjonen der:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Mona_Levin

    Hvorfor flytta forresten Aftenposten fra Akersgata, (hvor alle de store avisene i Oslo har pleid å holde til), til Postgirobygget, (etter at de gjorde om postgirobygget, til en slags Twin Towers-kopi/monument)?

    Kan det være fordi at de da får adresse i Gunerius gate, eller noe, og at Akersgata hørtes for norskt ut, for Aftenposten?

    Det er noe jeg har lurt på.

    Jeg skal sjekke opp det med adressen som Aftenposten fikk istedet for Akersgata, da de flytta til Postgirobygget, i 2002, eller noe.

    PS 2.

    Her er mer om Postgirobygget, eller Posthuset, som det kalles nå:

    Posthuset, (kanskje mere kjent som Postgirobygget) er et næringsbygg i Biskop Gunnerus’ gate på Vaterland i Oslo. Huset fungerer blant annet som hovedkontor for Posten Norge.

    Bygningen ble oppført i 1975, tegnet av arkitekt Rolf Christian Krognes. I sin opprinnelige form var bygget 80 meter høyt med 19 etasjer og hadde 4 flate vegger og flatt tak.

    Da bygningen sto ferdig var den Norges høyeste, men sterkt mislikt, da mange mente den var stygg og skjemmende for byen. «La det bli en nasjonal oppgave å få revet Postgirobygget», uttalte den nyutnevnte miljøvernministeren Sissel Rønbeck i 1986.[trenger referanse] I 1990 ble det 117 meter høye nabobygget Oslo Plaza oppført, og med det var ikke lenger Postgirobygget Oslos høyeste bygg.

    I mars 2001 kjøpte Entra Eiendom Postgirobygget av Posten for 530 millioner kroner. I forbindelse med overtakelsen ble det utlyst en åpen arkitektkonkurranse med det formål å gjøre det utskjelte bygget om til et funksjonelt kontorbygg. Arkitektfirmaet HRTB vant med sitt utkast «Forandring».

    I 2003 ble bygget renovert – 7 etasjer ble lagt til og bygningen ble splittet i to tårn, sammenføyd av et smalere midtparti, som stilnet kritikken mot utseende noe. Det er idag Oslos og Norges nest høyeste bygning med en høyde på 110 meter og 26 etasjer. Postgirobygget ble i forbindelse med renoveringen omdøpt til Posthuset. Etter rehabiliteringen har bl.a. avisen Aftenposten flyttet inn i bygningen.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Posthuset

    PS 3.

    Jeg vet ikke om han Biskop Gunnerus var jøde akkurat, selv om jeg kanskje synes navnet høres litt unorsk ut.

    Jeg tenker på at den nye adressen til Aftenposten, siden 2003, er Biskop Gunnerus gate, og ikke Akersgata.

    Men han Gunnerus, han var jo biskop.

    Og da kan han vel ikke vært jøde, skulle man tro.

    For Biskop, det er vel en ledende stilling innen kirken, såvidt jeg mener å huske fra konfirmasjonsundervisningen og andre ting, ihvertfall.

    Men han studerte hebraisk, han her Gunnerus, i København, på 1700-tallet, eller noe.

    Så han her lurer jeg på om var en Illuminati-spion f.eks.

    Uten at jeg kan bevise det, men han farta litt rundt og gjorde mye rart, så han var en bemerkelsesverdig person, på mange måter, kan det virke som, vil jeg si.

    Så da er det nok ikke umulig at det er noe snodig med han, ihvertfall.

    Det er mulig.

    Her er mer om han biskop Gunnerus, fra Wikipedia.

    Det er også et handlesenter i Oslo, som heter Gunnerus, eller Gunerius, eller noe.

    Jeg lurer på om det har noe med han å gjøre.

    Men man kan ikke vite alt.

    Vi får se.

    Her var mer om han biskop Gunnerus ja:

    Johan Ernst Gunnerus (født 28. februar 1718 i Christiania, død 25. september 1773 i Kristiansund) var en norsk biskop og naturforsker, kjent som en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim 1760.
    [rediger]Bakgrunn og arbeid

    Gunnerus ble født 26. februar 1718 som sønn av Erasmus Gunnerus og Anna Gerhard, av skotsk opprinnelse. 1729 begynte han på skolen i Christiania, og tok en glimrende examen artium 1737. Etter et kort opphold i København studerte han filosofi og teologi på egen hånd, inntil han igjen kunne reise til København 1740. Her ble han i to år, før han fikk kongelig stipend og reiste til Halle, hvor han studerte i to år, mens han var hovmester hos en adelsmann. 1745 kom han til universitetet i Jena, og ble magister. 1748 begynte han å holde forelesninger ved universitetet. I tillegg arbeidet han på sitt verk om natur- og folkeretten, som ble utgitt 1748–1752.

    1754 ble han utnevnt til professor og lærer i hebraisk i Danmark. Han kom til København ved påske 1755 og ble ordinert 12. juni. Her foreleste han over teologi, logikk, metafysikk, natur- og folkerett. 31. juli 1758 ble han utnevnt til biskop i Trondheim. Her opprettet han i 1760 Det Trondhiemske Selskab, fra 1767 kjent som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, sammen med historikerne Peter Frederik Suhm og Gerhard Schøning.

    Gunnerus var en av de første som foreslo å opprette et eget universitet i Norge. Han foreslo at det skulle legges til Kristiansand. I denne saks anledning gjorde han i 1771 en reise til København. Han vendte tilbake til Trondheim sommeren 1772, og døde under en visitas i Kristiansund 25. september 1773.

    Som naturforsker utgav Gunnerus en rekke avhandlinger i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter, både innenfor zoologi, botanikk og mineralogi.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Ernst_Gunnerus

    PS 4.

    Her er mer om det kjøpesenteret Gunerius:

    Gunerius er et kjøpesenter som ligger rett bak Oslo City i Oslo.

    http://no.wikipedia.org/wiki/Gunerius

    Og det navnet synes jeg ikke høres så norsk ut.

    Og kjøpesenteret Gunerius, det ligger like ved Oslo City, som det står på Wikipedia også.

    Og Postgirobygget ligger også like ved Oslo City, må man vel si, på Vaterland eller Grønland vel.

    Og det stod på Wikipedia at han Biskop Gunnerus vokste opp i området der, hvor Oslo City ligger idag.

    Kan Gunerius, være noe omskriving av Gunnerus??

    Det er ikke lett å si.

    Men det er kanskje ikke det.

    Jeg vet ikke om det er mulig å finne ut, men det er kanskje ikke så viktig heller.

    Vi får se.

    PS 5.

    Kjøpesenteret Gunerius, var visst oppkalt etter en som het Gunerius til fornavn det:

    Gunerius er i dag et suksessfullt kjøpesenter som har eksistert siden 1852, da kjøpmann Gunerius Pettersen startet sin virksomhet her med bondehandel, systuer og omfattende detaljhandel. Gunerius har i over 150 år vært plassert midt i Oslos beste handlestrøk.

    http://www.aktivioslo.no/partnere/gunerius/index.php

  • Paprika fjernes fra Grandiosa. (In Norwegian).

    Paprika fjernes fra Grandiosa. (In Norwegian).

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2862967.ece

    Jeg mener, som jeg har sagt i årevis snart nå, at de heller kanskje burde fjerne kjøttet, eller ‘kjøttet’, fra Grandiosaen.

    Hvorfor ble Grandiosa, som er så populær, at han på bildet spiser 2-3 av dem i uka, enda han ikke liker paprikaen.

    Hvorfor ble den pizzaen trukket tilbake fra markedet i Sverige, for noen år siden?

    Hvorfor byttet de bindemiddelet i kjøttblandingen først fra soyaprotein til gelatin og så tilbake til soyaprotein igjen?

    Hvorfor får journalister som er på omvisning på Grandiosafabrikken på Stranda ikke lov å se toppingavdelingen?

    Soylent Green anyone?

    Hva er det kjøttbitene, eller ‘kjøttbitene’, på Grandiosa skjuler?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Grandiosa

  • Om presidenter og kongelige som ‘gjemmer seg’. (In Norwegian).

    Jeg leser i Aftenposten, om at de kongelige i England, gjemte seg bort på Balmoral slott i Skottland, etter at prinsesse Diana døde i en bilulykke i Paris, istedet for å dukke opp i hovedstaden, hos folket som sørget da.

    Det stod at Tony Blair måtte overtale de kongelige til å dra til hovedstaden:

    http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article2840065.ece

    Og da, når jeg leste dette, så kom jeg på, at presiden Bush, i USA, også oppførte seg på en lignende måte, etter 11. september angrepet, i 2001.

    At han ventet lenge med å dra til New York, men ‘stakk av’ i Airforce One, og ble borte i dager og uker vel.

    Jeg har også lest at både Bush og de kongelige i Storbritannia viser dette ‘ugle-tegnet’, som kjennetegner Bohemian Groove og Illuminati osv. vel.

    Så om dette kan ha vært engstelse for at noen skal finne ut at dette egentlig var Illuminati-plott, eller lignende, og at det derfor var drøying fra de kongelige og president Bush, med å vende tilbake til storbyene hvor folket befant seg, før man visste sikkert at plottene ikke ville bli avslørt, og fikk roet nervene.

    Kan det være slik det henger sammen med denne drøyingen lurer jeg på her jeg sitter og skriver nå.

    Det er vel kanskje mer enn man kan forlange at noen skal svare på.

    Det er mulig.

    Selv om det er ment å være et åpent samfunn.

    Men man har vel lov å lure ihvertfall, får man håpe.

    Så vi får se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Bilderberger-styrte aviser. (In Norwegian).

    InRock, 47 år, Idag 15:32
    Om vi bildar vår verklighet från massmedia missar vi målet. De flesta tidningar och TV-stationer ägs eller kontrolleras av människor vi inte ens känner till namnet. I pappersexpressen fanns inte ens en urvattnad artikel om Lissabonfördraget. Inget konstigt med det då dess ägare får sina instruktioner på Bilderbergmöten. Skulle tro att det även gäller denna tidning så man får vara glad så länge det går att skriva kritiskt om de mörkermän som kontrollerar “den fria världen”. Det finns mycket info på internet som är tillförlitlig och väl dokumenerad. Vakna eller bli slav till Elitbankirerna som styr.

    http://www.aftonbladet.se/nyheter/article3819992.ab

    Expressen, i Sverige, er Bilderberger-styrt, skrives det her.

    Han skriver at han også mistenker at Aftonbladet er Bilderberger-styrt.

    Det tror jeg kan stemme.

    For Aftonbladet er jo eiet av norske Schibsted.

    Som også eier VG og Aftenposten.

    Og de virker å være New World Order-aviser, eller Bilderberger-styrt, for meg ihvertfall.

    Så det tror jeg nok at denne personen kan ha rett i.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Apenes-saken. (In Norwegian).

    Styret i Fredrikstad Høyre opphevet onsdag kveld eksklusjonen av Georg Apenes, melder NRK.– Nå kan de steke i sitt eget fett. De har gått langt over streken, var Georg Apenes’ umiddelbare kommentar da NTB snakket med ham onsdag kveld.

    Apenes ble ekskludert som medlem mandag kveld. Bakgrunnen for eksklusjonen var i hovedsak Apenes’ uttalelser om ledelsen i fylkespartiet og Østfold Høyres stortingsrepresentant Martin Engeset. Apenes beskrev i et avisintervju fylkesledelsen som en junta og Engeset som inkompetent, og advarte velgerne mot å stemme på partiet.

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2779860.ece

    Nå kjenner ikke jeg denne saken så bra.

    Men det må vel sies å være bra, at det er noen som tørr å bruke yttringsfriheten, og sier fra om hvordan tingene er, sånn som personen oppfatter det.

    Og ikke begynner med noe hestehandel eller sånn som det sies at de gjør i Arbeiderpartiet, at ‘noen har snakket sammen’.

    Neida, her sier Apenes det offentlig, hvordan han mener tilstanden er i Høyre, i Østfold.

    Nå vet ikke jeg om han har rett, men mye tyder vel på det, siden de som ekskluderte han fra partiet, måtte snu 180 grader, og melde han inn igjen.

    Det er vel ihvertfall bra at yttringsfriheten brukes, det er vel ikke vits i å ha noen yttringsfrihet, hvis ingen bruker den likevel.

    Slik som det virker som at forekommer en del, i det norske samfunnet, synes jeg.

    Siden jeg har overhørt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’, på Rimi Bjørndal, i 2003.

    Men jeg har ikke sett at noen har brukt denne yttringsfriheten, til å forklare vanlige folk, om hva denne ‘mafian’ er.

    Det har jeg ikke klart å se.

    Så derfor synes jeg det virker som, at det å gjøre bruk av yttringsfriheten, det er det litt mangelvare på, i det norske samfunnet for tiden.

    Så selv om Apenes er ganske direkte, og prater om at folk er udugelige og skal steke i sitt eget fett osv.

    Så tror jeg alikevel at det kan være en bra ting, som andre kanskje også burde tenke litt på, om de skulle bruke yttringsfriheten de har litt mer.

    Det er mulig.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Idioter styrer biblioteket i Oslo. (In Norwegian).

    Idioter styrer biblioteket i Oslo. (In Norwegian).

    Biblioteket i Oslo, har latt en, mer eller mindre, idiotforfatter, Matias Faldbakken, rive bøkene ut av hyllene deres, i to uker.

    Men det mest idiotiske, var det som stod i Aftenposten:

    Bøkene var fortsatt til utlån i hele perioden, noe som førte til et par merkelige situasjoner.

    –Vi så flere som satte seg ned midt i haugene av bøker og bare lette seg frem til det de ville ha, forklarer Bergh.

    http://www.aftenposten.no/kul_und/article2745914.ece

    Nei, det var rart!

    Noen gikk faktisk på biblioteket for å låne bøker, og ikke for å se på bøker som lå i en dum haug.

    Her er det bra respekt for de vanlige brukerne av biblioteket, må man si.

    Jeg har forresten lest noe av han Faldbakken, og det er det værste mølet jeg har lest.

    The coca-hola company, eller noe værre svada.

    Intetsigende svada, vil jeg si.

    En studiekamerat av meg, fra HiO, Dag Anders ‘Dagga’ Rougseth, regisør og vokalist i Hamar-bandet Autopulver osv., han kjente Faldbakken, sa han.

    Men han Roughseth, han var sånn, at han kunne gå å få låne møterommet på HiO Ingeniørhøyskolen, til noe gruppearbeid, i systemutvikling, eller noe.

    Enda jeg ikke klarte det, enda jeg hadde jobba som butikksjef i flere år, osv.

    Og jeg måtte gjøre all programmeringa, på prosjektet i programutvikling osv., og de andre Java-oppgavene.

    Det var to Java-fag.

    For Rougseth, han skulle ha bachelor i informasjonsbehandling, uten å kunne programmering.

    Så jeg tror ikke alle de bachelor-gradene, fra HiO osv., er verdt papiret de er skrevet på.

    Men sånn er det.

    Så om de er noe mafia-luringer, de her Faldbakken og Roughseth, som tuller med vanlige folk på bibliotekene osv.

    Hva vet jeg.

    Noe er det i hvertfall.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om Rougseth:

    Han jobber nå i Tono.

    Så jeg vet ikke om han fikk noe bachelor fra HiO.

    Han husker ikke hun dama fra Vestlandet, som var på gruppa vår i programmering.

    Jeg var litt utkjørt etter mange års hard jobbing på Rimi, så jeg var ikke så ivrig med å gå på forelesningene osv.

    Jeg var mye hjemme og prøvde å komme meg til krefter igjen.

    Så jeg fikk ikke med meg så mye Java.

    Men det gjorde ikke hu dama fra Vestlandet eller Rougseth heller.

    Så ingen av oss kunne noe.

    Men jeg kunne Pascal og Basic-programmering fra før da.

    Så jeg måtte nilese litt i boka, og prøve å skjønne Java da, fra boka og ved spørre foreleserne osv.

    Så jeg fikk oppgavene til å virke, til slutt.

    Men hun her dama fra Vestlandet, som Rougseth ble kjent med, og han selv, de satt mest og så på omtrent.

    Men men.

    Men hun var så hot, hun dama fra Vestlandet.

    Jeg har nesten aldri sett noen hotere dame.

    En gang, etter den første Java-oppgaven, så var jeg på en forelesning faktisk.

    I et klasserom, og ikke i en forelesningssal, på HiO, ingeniørhøyskolen.

    Så satt hun seg oppå pulten, som jeg satt ved.

    Hun ville vel at jeg skulle legge merke til henne da.

    Hun behøvde vel kanskje egentlig ikke å ha satt seg oppå pulten, for at jeg skulle legge merke til henne, skal jeg være ærlig.

    Men sånn er det.

    Men men.

    Det som skjedde, var at hun hadde jo type, eller forlovede, eller noe.

    Og var også mer kjent med han Rougseth, enn meg.

    Så jeg ble aldri noe kjent med hun dama, annet enn fra skolen, og jeg husker ikke hva hun heter engang.

    Men det som skjedde, var at kjæresten hennes, hadde en kamerat, som ble knivdrept i Pilestredet, i 2003, tror jeg det må ha vært.

    Så hun gikk der vel bare et år, og avbrøt utdannelsen, og dro tilbake til Vestlandet, eller hvor det var.

    Men nå påstår Rougseth altså at han ikke husker henne.

    Jeg skal se om det er mulig å finne noe mer om det knivdrapet.

    Vi får se.

    Jeg lurer på om det kan ha vært den drapssaken her.

    Jeg skal ikke si det 100% sikkert, men jeg tror det kan ha vært den drapssaken her.

    Det er mulig:

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=1931140