johncons

Stikkord: Aftenposten

  • Angående smøring osv. (In Norwegian).

    Nå står det i avisa, om problemer med smøring, i skatteetaten osv.

    At ledere i skatteetaten har fått sponset dyre Fredspriskonserter, på seg og kona, av Siemens.

    Men at justisministeren, sier det er greit, siden reglene er strengere nå.

    Noe sånt.

    Her er mer om dette:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2720739.ece

    Da kom jeg på, da jeg jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, på Rimi Nylænde, Rimi Kalbakken og Rimi Langhus.

    Jeg tenkte på sommeren 2000.

    Da var det fotball-EM, i Belgia og Nederland, tror jeg, og Norge var med.

    Med Semb kanskje, som trener.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Norge vant første kampen, mot Spania, mener jeg å huske.

    Med scoring av Iversen.

    Jeg var på jobb da.

    Men da var det nesten ingen kunder, så vi hadde radio i butikken, mener jeg å huske.

    Så hørte vi på mens vi jobba da.

    Det her var på Rimi Nylænde.

    Og da, like før EM.

    Da ble jeg nesten mobba av han distriktsjefen, som jeg hadde da, Per Øyvind Fjellhøy, også kallt PØF.

    Han mobba meg, for at jeg ikke skulle på fotball-EM.

    Det var bare å snakke med Coca-Cola, så hadde de masse billetter.

    Men jeg var ikke den typen butikksjef, at jeg skravla mest mulig, med alle leverandørene.

    Jeg bare sa hvordan vi ville ha det.

    Og holdt litt distanse da.

    Sånn at det ikke skulle bli noe smøring og samrøre av noe slag.

    Eller noe kameraderi-tendenser osv.

    Jeg prøvde å ha litt distanse, til leverandører osv., for man skulle jo liksom representere Rimi, ovenfor dem da, og ikke bli for godslige med leverandørene, for da kunne de utnytte det, til å skaffe seg fordeler i butikken, fremfor andre leverandører da.

    Men så derfor holdt jeg, i alle år i Rimi, som leder fra 94 til 2004, en klar linje der, at jeg hadde distanse til selgere osv.

    Så jeg var nok ikke så populær blant alle leverandørene osv.

    Og jeg var ikke sånn fast traver på sponsede fester osv., i anledning juleøl og sånne ting.

    Så jeg var ikke så kamerat, med selgerne fra Coca-Cola, at jeg visste det, at de hadde gratis billetter til EM.

    Klart det hadde vært kult, å dratt til EM.

    Men det var den sommeren David Hjort, hadde mast, om jeg skulle bli med han og noen kamerater, og dama Linn, som jobba på Rimi Nylænde, og en som het Kristian, som var butikksjef på Rimi Ryen blant annet, på Arvika-festivalen.

    Så jeg hadde alt ordna med ferieukene osv.

    Og jeg måtte ordne med EU-kontroll av bilen og sånn den sommeren.

    Og jeg var veldig sliten, så jeg var mest hjemme i ferien, og prøvde å få noe overskudd.

    Men det hadde nok vært smartere å dratt til syden f.eks.

    Men jeg var i syden, sommeren 98, og da fikk jeg problem med en del rynker under og mellom øya og sånn, som jeg syntes kom litt tidlig.

    Og det var ikke så artig, å jobbe som butikksjef, sammen med masse unge folk osv., og ha fått masse rynker i tryne osv.

    Så jeg holdt meg litt unna sola på den tida.

    For da jeg var i Ayia Napa, i 98, så var jeg i sola hele tida, og hadde ikke med nok solkrem, for jeg fikk ikke feriepengene, før etter jeg var hjemme fra ferie, så jeg måtte låne 2500 kroner, av dattra til dama til fattern, Christell, etter forslag fra Pia, søstra mi.

    Jeg kunne jo bedt om noe forskudd da, på feriepengene, pga. ukene ferien var i.

    Men men.

    Men 2500, var ikke så mye, en uke i Ayia Napa, for da var Norge i fotball-VM, og jeg og en kar som jeg havna på rom med, for jeg kjøpte bare restplass, vi festa hver dag, for det var bare sånn det ble der.

    Man kunne ikke sitte på hotellrommet, hver dag.

    Man gikk på stranda om dagen, så på hotellet og så på fotball-VM kanskje, og i hvertfall drakk.

    Og så var det ut på byen om kvelden.

    Jeg visste ikke hvordan sted Ayia Napa var, jeg bare ringte og bestilte en tur til syden.

    Så jeg fikk kanskje det tilbudet, før feriepengene kom.

    Jeg var vel ikke så flink til å bestille sydentur, til riktig dato.

    Noe sånt.

    Eller jeg tenkte at jeg fikk feriepengene, så jeg hadde egentlig bra med penger.

    Men den våren og sommeren der, så var det busstreik, mellom Bjørndal og Mortensrud.

    Så jeg var rimelig sliten av hard jobbing på Rimi Bjørndal, og gåing, to ganger hver dag, mellom Bjørndal og Mortensrud.

    Som er kanskje en halv mil, eller en mil.

    Noe sånt.

    Men jeg vet ikke om det var greit at Coca-Cola sponsa med EM-billetter.

    Men jeg fikk aldri spurt engang.

    Fordi jeg har egentlig aldri likt sånne reklame-greier så mye.

    Det er ikke noe som heter ‘a free lunch’, er det et ordtak som heter.

    At man må alltid betale tilbake, på en eller annen måte.

    Så jeg har mest sansen for å ikke ha noe med sånn smøring å gjøre.

    En annen episode, som var litt rar.

    Det var Tidemann-selgeren.

    En eldre kar.

    Han helte ut masse sånn juggel, eller nips.

    Reklame-artikler, fra Tidemann da.

    I skuffen på kontoret, på Rimi Nylænde.

    Sånn flaskeåpnere, f.eks., eller lightere kanskje.

    Men det var kanskje 30-40 sånne små nips-ting, som han ga oss, uten noen grunn.

    Hvis vi fikk sånne ting, så var det en eller to ting, kanskje.

    Men 30-40 ting.

    Aftenposten, pleide å komme med blokker og kulepenner.

    Men 30-40 dumme nips-ting.

    Det var ikke noe jeg skjønte hva var i forbindelse med.

    Så neste gang han dukka opp, så ba jeg han ta de med tilbake.

    Og han pleide også å gi oss røykpakker, hvis det var et nytt røykmerke da.

    Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si til det.

    For hvis man har en assistent som røyker da, så vil sikkert den gjerne ha røykpakka.

    Men det er mulig vi fikk røyk to ganger, eller kanskje tre.

    Men jeg skjønte ikke helt hvorfor han ville gi oss det.

    Kundene kunne jo ikke forvente, at vi skulle vite hvordan røyken vi solgte smakte.

    Nå er jo røyken gjemt bort.

    Det her var vel i år 2000, vil jeg tippe.

    Nipset var i år 2000 husker jeg, for vi hadde PØF som distriksjef.

    Røykpakkene var vel i 98 og/eller 99.

    Noe sånt.

    Men de røykpakkene visste jeg ikke hva jeg skulle svare om, når vi fikk dem.

    Hvis det kom en ny kjekspakke f.eks., så pleide butikken å få en pakke, for vi som jobba i butikken, vi skulle jo egentlig kunne svare kundene, hvordan all kjeksen smakte osv.

    Så det var vel greit.

    Men røyk, var vel litt rart.

    Men men.

    Vi fikk smaksprøver på juleøl og, husker jeg.

    Så det var kanskje greit.

    Jeg kommer ikke på så mye mer, med smøring i Rimi nå.

    Men han Arne Risnes, eller noe, som var butikksjef på Rimi Karlsrud, på samme tida som jeg var butikksjef på Rimi Nylænde.

    Høsten år 2000, så jobba han på Rimi Karlsrud, som butikksjef der.

    Han hadde jobba som leder på Rimi Langhus, flere år før det.

    Og hvilke andre butikker han jobba i, det husker jeg ikke nå men.

    Men men.

    Han holdt med Liverpool, så på Rimi Langhus, så var det et Liverpool-klistremerke, over døra, fra lageret, til butikken.

    Så det tror jeg det antagelig var han som klistra opp.

    Jeg jobba der som butikksjef, i år 2001 og 2002 da.

    Og han må ha jobba der kanskje 5-10 år før det her da.

    Noe sånt.

    Men jeg tok ikke det klistremerke ned.

    Jeg bare spøkte om det.

    For det var grenser for hvor barnslig man kunne oppføre seg og.

    Det var en ting å spøke om sånt.

    Men å faktisk pirke ned et sånt klistremerke, når man hadde masse viktige ting å gjøre i butikken.

    Nei, det ble litt for dumt.

    Men jeg kunne spøke om det, på butikksjefmøter og sånn da.

    At det klistremerke var det like før jeg tok ned osv.

    At det så jeg lenge på det klistremerke osv.

    Man måtte liksom prøve å være litt sånn jovial.

    Noe sånt.

    Men han Arne Risnæs da.

    Han dro med noen andre Rimi-sjefer, til Belgia og Nederland da.

    Men de stoppa på grensa, av politiet.

    Og politiet fant noe verktøy, i bagasjen, på bilen dems.

    Så de trodde at Rimi-lederne, var hooligans.

    Så dem fikk ikke sett EM-kampene.

    Dem ble vel sent tilbake til Tyskland eller Frankrike, eller hvilket land dem kom fra da.

    Noe sånt.

    Enda han Arne Risnæs, han var med på Rimi butikksjef-tur, med PØFs distrikt, høsten 2000.

    Og han var den som var mest edru da, tror jeg.

    Det var en sånne helgetur, på en hytte, på Dagali, eller noe.

    Hvor vi testa rafting, i en elv, oppe på Dagali, eller hva det het.

    Vi kjørte en buss opp Numedalen osv.

    Eller en maxi-taxi var det kanskje.

    Noe sånt.

    Så han virka ikke som noen hooligan-type, han Arne fra Rimi Langhus og Karlsrud.

    Men de ble stoppa da, av en eller annen grunn.

    Han kjente også Irene godt, han Arne Risnæs, eller hva han het.

    Det var nesten som om de var et par, husker jeg.

    Det husker jeg fra sommeren 2002.

    Da hadde jeg ansvaret for Rimi Bjørndal, mens Irene var på ferie.

    Og ambulerende Njål, eller hva han het.

    Han bare stakk opp til Trondheim.

    Og sa han var sjuk.

    Så jeg måtte jobbe 14 timers dager, eller noe, da Irene var på ferie.

    Så jeg ble jo rimelig kjent med butikken, kan man si.

    Men da Irene kom tilbake.

    Da var jeg bare en vanlig slave, som ble kommandert til hver minste filleting.

    Så det var litt rart opplegg i Rimi.

    Jeg jobba jo som låseansvarlig da, for jeg hadde slutta som butikksjef, for å studere, på HiO, bachelor informatikk.

    Så da var det ikke mye man skulle ha sagt, som låseansvarlig, selv om man hadde jobbet 14-timers vakter, i 2-3 uker, og virkelig hadde oversikten over butikken.

    Så var det ikke sånn, at man ble hørt på, eller noe sånn.

    Det var bare, at da var man undersott og slave, med en gang sjefen kom tilbake fra ferie.

    Men det var nok kulturen i Rimi.

    Sånn de såkalte gammeldagse sjefene var.

    Mens de moderne, de var sånn, at de hadde ledermøter, og ikke kommanderte så mye.

    Men lot medarbeiderne være litt mer frie.

    Så det var to skoler der, hadde jeg inntrykk av.

    Og sikkert noen sjefer, som bare gjorde det det fallt dem inn.

    Men jeg ble jo lært opp, til den gamle skolen butikksjef, som kommanderte hele tida, og var streng.

    Av Elisabeth og Hilde, på Nylænde, i 94.

    For de sa at jeg måtte ikke være så grei mot medarbeiderne, som jeg var i begynnelsen.

    For da fikk de problemer, og ble sett på som strenge.

    Så derfor måtte jeg også være streng, sa de.

    Og jeg var jo ny som sjef i Rimi, og trengte virkelig jobben, så jeg hadde egentlig ikke så mye valg, jeg måtte innrette meg etter butikksjefen og nestsjefen.

    Så sånn var det.

    Men, da jeg begynte som butikksjef, så satset jeg i begynnelsen, på faste rutiner, så alle visste hva de skulle gjøre, på Rimi Nylænde.

    Men jeg var nok litt sånn gammeldag, at jeg kommanderte og sa fra sånn og sånn, innimellom, i hvertfall.

    Men på Kalbakken, da fikk jeg problemer.

    For den gamle butikksjefen, og min nestsjef osv., de var av den moderne typen butikksjefer.

    Så da fikk jeg problemer med personale, at de ikke likte at jeg var så streng og kommanderte da.

    Jeg rakk en medarbeidersamtale, med Gurvinder, og da skjønte jeg hvordan det var for de som jobba i butikken da.

    Så jeg slutta med kommandering da, når jeg begynte som butikksjef på Langhus.

    Jeg prøvde i hvertfall, å ta sånt på møter da.

    Når jeg tenker på det selv, så var det jo ikke så kult, sånn som Irene ledet, f.eks. på Bjørndal, at man ble kommandert i hytt og pine.

    Så det var mye problemer på Kalbakken, men jeg prøvde ihvertfall å lære av det da.

    Så det ble ikke de samme problemene på Langhus, for det tror jeg ikke jeg hadde orka.

    Å fått alle i butikken mot meg, på samme måten, som det virka som på Kalbakken, inkludert distriktsjef Anne Neteland.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå skrev jeg ovenfor, at jeg burde kanskje ha dratt til syden sommeren 2000, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Men, når man var butikksjef, så kunne man nesten aldri ta fri.

    Det kunne skje noe, og det kunne være vanskelig å få tak i nok folk.

    Så noen ganger måtte man jobbe i ferien.

    Så man kanskje blitt kallt uansvarlig, hvis man hadde dratt to uker til syden f.eks., hvis man hadde en ganske ny assistent, f.eks.

    Og svinnet i butikken, kunne gå opp veldig mye, i sommerferien, for assistentene, var kanskje nye, og uvant med å ta bestillinger.

    Og salget gikk jo ned i juli.

    Og hele året, var det sånn, at man kunne få telefon når butikken var åpen, om alt mulig.

    Noen var kanskje syke, og man måtte jobbe ekstra.

    Alarmen hadde kanskje gått, og man måtte dra til butikken pga. det.

    Sånne ting.

    Så man hadde nesten aldri fri, som butikksjef.

    Så så mye ansvar, og få betalt 230.000 i året, som jeg hadde i 98, som butikksjef.

    Det er vel egentlig ikke verdt det.

    Hvis man ser på pengene.

    Men man lærer jo mye fra å være butikksjef.

    Jeg lærte vel, å holde hode kaldt, og å ta avgjørelser og prioriteringer selv.

    Det kunne jeg vel litt fra før og, men jeg lærte mer om det.

    Og mer om ledelse.

    Og Skodvin, distriktsjefen i 98, hun mente at jeg, som butikksjef, måtte nesten ta meg av medarbeiderne og nestsjefene.

    Så jeg måtte nesten være mora til de ansatte, skjønte jeg.

    Og sånn hadde jeg aldri tenkt før hun sa det.

    Jeg hadde hatt en ganske tøff stil, som assistent.

    Men som butikksjef, så tar folk seg mer nær av hva du sier osv.

    Hvis du sier noe galt.

    Altså, en vanlig medarbeider, prater nok ikke like åpent, med butikksjefen, som med en kollega, eller med nestsjefen.

    Så man måtte prøve å oppføre og te seg på en rolig måte da.

    For hvis man var urolig, som butikksjef, så ville nok medarbeiderne bli urolige også.

    Så man måtte prøve å alltid virke avbalansert og rolig.

    Selv om man nok noen ganger kunne være stresset eller forbanna eller hva som helst.

    Spesiellt de første årene som butikksjef kanskje.

    Og ledelse lærte jeg jo mer av.

    Og organisasjonsarbeid.

    Og å dra på seminar og sånn.

    Og tenke på at man må ha fine klær, for en hel helg osv., på Rimi butikksjef-møte, på Storefjell.

    Og man er en del på møter og alt mulig sånt da, rundt omkring.

    Så det er en lærerik jobb.

    Selv om kanskje ikke alt slitet er verdt det, for lønnen er ikke så bra.

    Men det er snakk om ting man lærer, som er greie å ta med seg seinere i livet da.

    Det var jo aldri sånn, at jeg hadde planer om å jobbe som butikksjef, resten av livet.

    Og jeg var underbetalt, i mange år, som assistent i Rimi.

    Og Rimi er også dårligst på butikksjeflønner, av matvarekjedene i Norge.

    Og jeg jobbet som en galeislave omtrent, tørr jeg påstå, det meste av tiden i Rimi.

    Så jeg tror nok Rimi tjente noen hundre tusen, i hvertfall på å ha meg ansatt i Rimi.

    Jeg tror ikke de akkurat tapte på det.

    Og jeg sleit meg jo ganske ut.

    Men jeg lærte en del nyttige ting og da, som de jeg nevnte.

    Og jeg ble vel flinkere med mennesker og kanskje.

    Hvem vet.

    Jeg var vel vant til folk fra før og.

    Men men.

    Og om kveldene, så satt jeg og lærte data og internett og sånn.

    Og dreiv og chatta, lasta ned mp3-er, leste mye nyheter osv.

    Og skreiv på debattforum etterhvert.

    Og lærte å finne gratisprogrammer, og også vanlige programmer kunne man finne gratis.

    Hvis det var krise.

    Og jeg pleide å quizze, på en kanal som het #quiz-show, på irc.

    Så det var egentlig ganske sosialt med internett, selv om jeg satt i stua etter jobben.

    Men jeg stressa mye på Rimi, for å rekke alt jeg skulle.

    For vi hadde ikke lyst til å miste kontroll på butikken.

    Så om kvelden, så var det digg å koble av, foran pc-en og chatte med venner og kjente, og quizze osv.

    Men jeg trente også mye, de årene jeg jobba på Rimi.

    Fotball, tennis, badminton, klatring, svømming, treningsstudio osv.

    Så jeg satt ikke bare hjemme.

    Men jeg lærte ting både på jobb og fritid, med at jeg lærte mer data osv., på fritiden.

    Og at jeg også trente, og prøvde å holde meg i form, og ikke bare spise usunn mat f.eks.

    Og jeg var også mye på byen, med bruttern og kamerater.

    Kanskje ikke hver helg, men en eller to ganger i måneden, i gjennomsnitt kanskje.

    Og jeg spilte bedriftsfotball, med Rimi, IT-akademiet (fordi Magne Winnem jobba der, en kamerat fra vgs. i Drammen), og for Rimi Langhus.

    Så det var en ganske hektisk tid, de årene jeg jobba på Rimi.

    Det var sånn, at jeg dreiv med mye, både på jobb og på fritiden.

    Og lærte mye både av jobben, og å drive med data osv., på fritiden.

    Så selv om jeg ikke ble milionær, av den tiden jeg bodde i Oslo og jobba på Rimi.

    Jeg kjøpte jo mye dyr ferdigmat osv.

    For jeg var så sliten, at jeg liksom ‘cravet’ mye god mat osv.

    Så jeg fikk ikke spart opp så mye penger.

    Men jeg fikk ihvertfall lært en del nye ting, og også trent en del, i de årene.

    Og jeg fikk også tatt lappen, på 90-tallet.

    Så jeg hadde et godt utgangspunkt, vil jeg si, til å starte en ny karriære, innen data, f.eks., når jeg var ferdig utdannet, fra HiO, i 2005.

    Men jeg måtte jo dra til Sunderland, i 2004, for jeg hørte plutselig, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’, i Oslo.

    Og i Sunderland, så tulla lånekassa og HiO med å godkjenne fagene mine osv, så studielånet ble fire måneder forsinket.

    Så jeg måtte bruke så mye tid på å ringe til Norge osv., for å prate med skolen og lånekassa og kreditorer, så jeg fikk ikke til universitetet i England så bra.

    Så jeg mista kontrollen da.

    Så etter det, så har det vært bare tull.

    Men hvis ting hadde gått etter planen, så hadde jeg nok fått en bra jobb, innen ledelse i data for eksempel.

    Eller som selvstendig næringsdrivende, i Oslo, i 2005.

    Men sånn gikk det ikke.

    Men sånn er det vel, man kan ikke få rettighetene sine alltid.

    Det skjønner man vel.

    Noe sånt.

  • Jeg prøvde å skrive en kommentar om Siv Jensen og FRP, hos Aftenposten, men vi får se om de slipper den gjennom. (In Norwegian).

    Det dukker opp i nyhetene, fra tid til annen, om den jødiske verdenskonspirasjonen.

    Hva er dette?

    Joda, det går på at jødene kontrollerer verden.

    Og at det finnes en verdensregjering, Bilderberger Group.

    Her er Siv Jensen medlem.

    Bilderberger kontrolleres av Rotchilds, og Rockefeller osv., disse 12 familiene, som kontrollerer verden.

    Jødiske familier, såvidt jeg har forstått, som har mye penger.

    Det er de som står bak New World Order også, såvidt jeg har forstått.

    Med globalisering, og at de rike skal få mest mulig av pengene.

    Og jeg tror også at agendaen til New World Order, kan være en krig mot de nordiske folk.

    At de nordiske (lyshårede) folk, er ‘the lost tribes of Israel’, som vandret til Svartehavs-området, og disse var slavefolket ‘ham’, ifølge talmud/gamle testamentet.

    Vi kjenner fra Snorre, at Odin og æsene, som skal være basert på historiske personer, utvandret fra Svartehavsområdet.

    Så, at New World Order, er sionistenes plan, for å bruke de nordiske folk, som slaver og horer, ved å kontrollere verden da, ved globalisering osv., ved hjelp av sin støttespiller, og jeg er redd for å si, Norges venn, eller ‘venn’, selv om de fleste amerikanere vel er greie, USA.

    Det er sånn jeg har skjønt dette.

    Så Siv Jensen, går for å være folkets representant, gjennom å være leder i Fremskrittspartiet.

    De vanlige folkene i Norges parti, som vel FRP er kjent for å være.

    Men, jeg lurer på om hele FRP er noe lureri, for å få vanlige folk til å stemme, og hele greia går ut på, å hjelpe kapitalistene/plutokratene/New World Order/Bilderberger, å få kontroll.

    Så FRP er noe lureri, mot vanlige folk, mener jeg.

    De sier de er for vanlige folk, men er egentlig for å lure de siste skillingene ut av vanlige folk, og å gjøre de nordiske folk til slaver og horer.

    Det er FRP, sånn som de virker som for meg.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2674754.ece

  • En danske, som kommenterer under artikkelen i Aftenposten, sier også dette, at dansker ofte har problemer å skille mellom norsk og svensk. (N).

    Danskernes syn på Nordmænd er positivt

    Det var dog et utroligt lavt selvværd der her gives udtryk for, og det stemmer ikke med danskernes generelle opfattelse af Nordmænd. Vi er bestemt ikke bedre end Jer i vores opførsel. I tilfælde af, at I skulle føle Jer forulempet i Danmark, så prøv at tænke på, at norsk og svensk er svært at skelne mellem for de fleste danskere. Kom bare til Danmark og vær jer selv, I er mere end velkomne, og det med eller uden mange penge, vi under Jer al den medgang I måtte kunne få, bare så i ved det.

    Avs:Bjørn Birksgard
    Sted:Danmark

    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/blogg/danmark/article2396296.ece

  • Dansker hører ofte ikke forskjell på norsk og svensk. (In Norwegian).

    Da jeg jobbet på Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i 2005 og 2006, så fikk jeg overført mange danske samtaler.

    Ofte, så fikk jeg høre, fra danskene, som ringte for å aktivere Windows, osv., at de ‘forstår ikke det svensk’.

    De trodde at jeg pratet svensk, når jeg pratet norsk (bokmål, eller østlandsdialekt).

    Jeg leste på Aftenposten, nå tilfeldig, og da så jeg, at det var en norsk dame, som bodde i København, som også nevnte dette.

    Men jeg synes det er merkelig, at jeg som nordmann, måtte svare danske samtaler, for Arvato/Microsoft, med like bra kvalitet, og på like kort tid, som f.eks. finner måtte svare finske samtaler, når dansker ofte ikke engang hører forskjell på norsk og svensk.

    Så det var nesten dyreplaging, vil jeg si, hvis jeg hadde vært et dyr da.

    Dansker kaller jo nordmenn for ‘fjellaper’, eller ‘fjellaber’, så da kan man kanskje si at det var dyreplageri, som jeg ble utsatt for, hos Arvato, med de danske Microsoft-samtalene.

    Noe sånt.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er den kommentaren, fra Aftenposten, hvor en norsk dame, bosatt i Danmark, nevner dette problemet, med at dansker ofte ikke hører forskjell på norsk og svensk:

    Nordmenn mangler dannelse.

    Jeg bor selv i Kbh og har ofte ergret meg over den danske arrogansen overfor nordmenn. Men ser man på mange nordmenns oppførsel, kan man tildels forstå det. Det kommer aldri utlendinger til Norge bare for å drikke seg fulle, så vi kan neppe helt forstå det bildet vi etterlater. Fattig trøst er at vi er bedre likt enn svensker, men dessverre hører de sjelden forskjell på språkene. Godt råd; la deg heller beruse av Kbh`s mange severdigheter.

    Avs:Katarina Solveig And
    Sted:Kbh

    http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/blogg/danmark/article2396296.ece

  • Liverpool, en lørdagskveld. (In Norwegian).

    Liverpool, en lørdagskveld. (In Norwegian).

    newzbar

    Aftenposten sier at det her er det kuleste stedet i Liverpool.

    Det er rett ned gata fra der jeg bor, så jeg bor i den mest snobbete delen av Liverpool, tror jeg man kan si.

    Det er mye arbeid, med bloggen, og de rettsakene, eller juridiske sakene, som jeg har gående, mot politiet, og Arvato/Microsoft, og noen advokatfirma, og the Law Society, og mange fler:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Så jeg får ikke tid til å bruke nok tid, på den vanlige jobben min, sånn at jeg har masse penger, til å gå på byen for osv.

    Men noen ganger, så er det kjedelig å sitte inne hele tida, for som sagt, så bor jeg midt i et av diskotek-områdene i byen.

    Og nå var det et brev jeg måtte sende, så jeg tenkte jeg skulle gå ut å få litt frisk luft.

    Så tenkte jeg at jeg kunne se, hvordan det stod til med det krigsmonumentet, som jeg ødela, nede ved the Cunard Building, her for et par måneder siden, i et raserianfall, eller hva man skal si.

    Jeg prøvde å ødelegge vikingeskipet, på krigsmonumentet, for jeg var så irritert, fordi vi, eller ihvertfall jeg, ble tullet så mye med, og behandlet som en slave, må man vel si, på Arvato.

    Så leste jeg i Aftenposten før i dag da, om at de synes den News-baren, var den kuleste i Liverpool.

    Og den har jo vært der i tre år, i hvertfall, som jeg kan huske, for jeg pleide å gå forbi der, på veien til jobben før, da jeg jobba på Microsoft-aktiveringa, til Arvato, i the Cunard Building, så jeg tok et bilde da:

    Det som vekte meg, var at jeg hørte noe bråk utenfra.

    Han her, slo hun jenta, mener jeg må ha skjedd.

    Jeg hørte hun jenta begynte å skrike, og han fyren, begynte å trøste henne etterpå da, og ga henne tilbake mobilen hennes, så jeg.

    Han hadde slått henne, eller ‘slapt’, henne i ansiktet, fordi hun hadde ledd av han, hørte jeg de sa.

    Jeg fulgte med litt da, siden hun jenta begynte å grine osv., men de roa seg, så jeg lot de være i fred:

    Men jeg våkna litt opp av det her da.

    Jeg lurte på om han fyren skulle begynne å denge hu jenta, for da hadde jeg vel begynt å ropt, eller noe, i hvertfall.

    Selv om jeg nesten aldri pleier å blande meg i sånt.

    Men jeg synes det var litt ille å drive å slå, eller fike, hun jenta i tryne.

    Men nå er jo jeg fra Norge, så det skal litt til, for at jeg liksom kan begynne å blande meg, med hva lokale folk gjør osv.

    Så jeg er ikke helt sikker på hvordan policy jeg skal ha på sånt, men jeg får vel bare se det ann.

    Vi får se.

    Så gikk jeg og posta det brevet da.

    Og det er jo tjukt med folk ute, i Liverpool, på en lørdagskveld.

    Så tenkte jeg at jeg fikk se ann det krigsmonumentet, som jeg ødela, og se om noe var blitt gjort med det.

    Så da gikk jeg forbi den her News-baren da, som Aftenposten ‘hypet’.

    Der dreiv de å stengte, og tok inn bordene osv., så klokka var vel sånn halv tre, eller noe sånt tror jeg, to eller halv tre:

    Men de har ikke fiksa krigsmonumentet enda.

    Jeg lurer på om de har dårlig samvittighet, fordi det er avslørt, at det monumentet, betyr at det er noe krig mot noe etterkommere av vikingene, eller noe, noe Illuminati/New World Order-greier, som jeg har mistenkt:

    Så gikk jeg tilbake, fordi News-baren igjen da, eller Newz-baren heter det kanskje, forstå det den som kan:

    Så jeg bor nok i den mest snobbete delen av Liverpool, kan man nok si.

    Selv om jentene her, virker å være under kontroll av noe mob, eller noe.

    Det skjedde noe rart

    Jeg tenkte jeg skulle ta noen bilder, rett ved der jeg bor, for de diskotekene her, de hører jeg, hele kvelden, torsdag til søndag, hele natta, sånn som nå f.eks.

    Det går ikke ann å ha på TV, eller noe.

    For man hører bare musikken fra det nærmeste diskoteket.

    Så sånn er det.

    Her er de bildene:

    Det vikingeskipet, er forresten noe sånt som tre meter opp i lufta, så det er ikke mulig å nå opp til, så det går ikke ann.

    Hvis man ikke har med stige eller noe.

    Men da ble jeg litt irritert, siden jeg ikke nådde opp, og jeg var også irritert på grunn av den her slavedriften, i the Cunard Building da, så jeg begynte å gå løs på de her bokstavene, og de satt ikke så utrolig bra egentlig, så de gikk det ann å rive ut med hendene, i hvertfall de første, hvis man var litt sinna.

    Så sånn var det.

    Skal jeg se om jeg finner de bildene fra Dale St. da:



    Så så jeg vel noen pene jenter, eller noe da, og jeg har ikke noe dame, så da pleier jeg ofte å begynne å sjekke opp alt som rører seg, av damer, på byen.

    Men det er ikke så lett å få med seg damer hjem, her i byen, jeg tror mange er under mob-kontroll, jeg skal forklare mer om det.

    Her er de som var litt unge, de satt seg ned, like ved der jeg stod, og da var jeg litt i farta, med å sjekke opp damer osv., og også med å ta bilder fra Dale St. osv., så jeg tok et bilde av dem, for moro skyld.

    Jeg skjønte at det kanskje virka litt rart.

    Men jeg får poste det da, mens jeg holder på:

    Jeg har ikke noe dame, så jeg prøver meg på litt for unge damer på byen osv., noen ganger, tror jeg.

    Men jeg skjønte at det så rart ut, at jeg tok bilde av de her pene jentene.

    Så jeg prøvde å forklare de det her, at jeg skulle poste det på bloggen osv.

    Men jeg klarte ikke å nå fram til dem.

    Men de svarte om de hadde det bra osv., så jeg tror ikke jeg gjorde noe galt.

    Så kom det to taxier, og sjåførene krangla noe skikkelig.

    Og før det, så var det en ung kar, som kasta en tomflaske, og spurte om jeg hadde ‘flagged’ en taxi, eller noe.

    Men det hadde jeg ikke.

    Så ble de ferdige med den høylytte krangelen.

    Jeg tenkte jeg skulle ta bilde da, for han ene sjåføren, gikk ut av bilen, mens han ropte.

    Men da ville jeg gjerne hatt litt avstand, for han var veldig hissig.

    Så jeg gikk litt lengre bort da.

    Så gikk han tilbake i bilen.

    Og da dukka det opp en stilig kledd kar, med mørkt hår, og i 20-30 årene vel, ved de to pene jentene da.

    Jeg snakka jo sånn halvveis med dem, selv om de ikke svarte så mye, de bare lot som om de ikke hørte.

    Så jeg tenkte jeg skulle høre om det gikk greit med dem osv.

    Men da stod han andre karen der, som jeg hadde stått da.

    Men jeg tenkte jeg kunne høre, siden jeg hadde prata med dem.

    Men da løp dem over veien, da hadde dem hvilt beina osv., etter Passion, eller hvilket diskotek de hadde vært på.

    Men men, det er ikke så lett å prøve å sjekke opp damer i Liverpool, for nesten alle, blir passet på, virker det som.

    Så man må virkelig stå på, hvis man skal klare det, og jeg kan ikke si at jeg har klart det.

    Selv om jeg har hatt mye problemer, med noe mob, eller noe, og noen som skulle drepe meg, i Norge, på gården til onkelen min, i 2005.

    Og overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Og alle klærne mine, og papirene mine, ligger på gården til onkelen min, der jeg ble forsøkt drept, i 2005.

    Så jeg går mest i vanlige t-skjorter her, for lønna på Arvato/Microsoft, var bare rundt fem pund, i timen.

    Og nå driver jeg med så mye annet rart, enn å jobbe, så jeg kunne nok ha trengt kofferten min, med klær fra Sunderland osv., som er hos onkel Martin i Kvelde.

    Og også papirer, fra jobb og utdanning, i Norge, og også papirer, til en ‘Final Year Project’, fra University of Sunderland.

    Men folka, i familien min, på morssida i Norge, har bare sendt masse rare brev, for det meste fra bestemor Ingeborg.

    Det virker ikke som at de skjønner, at folk trenger vitnemål og attester, og klær.

    Selv om jeg har nevnt dette for folka i familien da.

    Så har ingen spurt meg, om jeg ønsker at de skal sende meg papirene og klærna mine, etter mer enn tre år i Liverpool.

    Så jeg mener at dette burde få andre til å skjønne og, at noe er galt i familien min, i hvertfall på morsiden, siden de ikke skjønner sånt, av seg selv, og sender meg de viktige papirene mine, men istedet bare sender dumme brev og bilder og sånn.

    Jeg skjønner ikke helt det her.

    Så da blir det mest t-skjorter, selv om jeg har en skjorte og faktisk, som jeg kjøpte på Matalan, hehe, det er nesten som Dressman i Norge, men de har noen merkeklær der da.

    Og jeg har et par tennisskjorter og, så sånn er det.

    Videre.

    Så gikk jeg litt rundt og kikka i byen osv.

    Ved Matthew St. osv., det er ikke så langt unna.

    Så gikk jeg tilbake mot der jeg bor, i Leather Lane da, off Dale St.

    Og da gikk jeg forbi, en høy og pen, mørkhåra dame, som var litt eldre, enn de her unge lyshåra jentene.

    Så dukka venninna hennes opp.

    Hun så at jeg prata med hun mørkhåra.

    Venninna var en litt yngre lyshåra da.

    Jeg var jo ganske dilla på å ta bilder da, med det her mobilkamera.

    Så jeg tok bilde av de her to pene jentene da.

    Men, da begynte hun lyshåra å gure.

    Og klage på at jeg hadde tatt bilde osv.

    Så da måtte si at jeg skulle slette bildet osv. da.

    Og da sa hun, ‘you’d better’, osv.

    Jeg er ikke så vant til å ta bilder av damer og jenter osv., så jeg vet ikke helt om det er greit, eller ikke, å ta bilder av jenter på byen.

    Men jeg tenkte det ville live opp bloggen litt, med noen pene jenter da.

    Men det er visst ikke alle som liker det.

    Så da kom to kavalerer av de jentene, i t-skjorte osv., ganske kraftige og staute, så da måtte forklare til to sånne og, at jeg skulle slette bildet.

    Så måtte jeg begynne å kikke i alle menyene, på mobilen, for å finne det her bildet da.

    Og det tok kanskje fem minutter, men jeg tenkte jeg fikk gjøre det, for de her, hadde nok vært ute en gang på byen før.

    Så jeg tror de kanskje hadde begynt å lagd bråk, hvis de hadde skjønt, at jeg ikke hadde sletta det.

    Så jeg tok å sletta det da.

    Så så jeg opp, for å se hvor de folka hadde blitt av.

    Og da hadde hun lyshåra flytta seg tilbake, sammen med en eller to av kavalerene da.

    Og da bare kom det fra henne, igjen, at ‘he took a pic’.

    Så hun var irritert enda.

    Men da hadde jeg jo sletta det.

    Men jeg gadd ikke å begynne å forklare det her, om at jeg hadde sletta bildet.

    For jeg hadde jo allerede sagt det.

    Så jeg tenkte det var best, å gå andre veien, enn mot the Mersey da, så jeg gikk bort mot der hvor Aftenposten var, og så på den ‘turning the place over’, som det står om i Aftenposten-artikkelen, hvis man klikker på bildet av de damene med Amy Winehouse-frisyrer, som er på bildet, fra Aftenposten, øverst i blogg-posten.

    Og der satt det søren meg tre smellvakre pene brunetter, var det vel, som var i hvertfall litt eldre, enn de lyshåra jentene på bildet over.

    Så jeg måtte nesten smile litt til de og, for de var rimelig pene jenter.

    Men jeg forklarte de det, at det ble litt for mye for meg, med tre så pene, unge jenter, så jeg måtte gi opp å prøve å flørte noe med de.

    Jeg hadde nettopp fått kjeft for å ta bilder og, så det turte jeg ikke da.

    Så synes jeg det var litt nedtur, å gå hjem, med en gang, da.

    Så jeg gikk bort ved der jeg bor, ved Leather Lane.

    Og der dukka det opp en ung jente.

    Og jeg var jo på sjekkern, og jeg er jo ungkar, så jeg er rimelig desp. etter damer, må jeg vel si.

    For det er ikke så lett å sjekke de lokale damene her, må jeg si.

    Jeg får kanskje prøve å finne noen nye steder, å gå.

    Men jeg har jo ikke så mye penger.

    Så sånn er det.

    Så jeg spurte henne, om hun var ok.

    Hun stod oppå en sånn vinduskarm, eller noe.

    En kanskje 16-17 år gammel, lyshåret jente, var det vel.

    Men hun så så høy ut, og med hatt osv.

    Og det virka som at noe var galt, for hun begynte nesten å gråte, da jeg spurte om hun var ok.

    Så jeg prøvde egentlig ikke å sjekke opp henne, men det virka som at noe var galt.

    Så kom det en eldre lyshåra jente, og de krangla om.

    Det stod en taxi, ikke en ‘London’ taxi, tror jeg, men en litt annen taxi.

    Det er flere taxi-firma.

    Hun eldre jenta, ville ikke bli med hun yngre jenta, i taxien, var det.

    Og etterhvert, så stirra han taxisjåføren, på hun yngre jenta.

    Jeg skjønte ikke helt hva som foregikk.

    Men nå skjønner jeg mer.

    Jeg var litt stressa, etter det her, med bildet-kranglinga osv.

    Så begynte en kar, som stod litt lenger vekk, å spørre meg, tror jeg, ropte om jeg var alright, mate.

    Jeg svarte ikke, for det er uhølig, å spørre menn om sånt.

    Så jeg trodde ikke det var til meg.

    Det måtte ha vært hun jenta, som var ‘mate’-n hans.

    Så han spurte henne igjen, og hun svarte ikke.

    Så stirra han taxi-sjåføren, i kanskje begynnelsen av 40-åra, på hun unge jenta da.

    Så gikk han og henta henne, og satt henne i bilen.

    Hun så ut som Bambi på isen, før det igjen, hun var full, og gikk med høyhælede sko.

    Men hun lyshåra jenta, som var litt eldre, ble borte.

    Jeg lurte på hva som foregikk.

    Men jeg ville ikke spørre henne, mens taxi-sjåføren stod der.

    For det synes jeg, ville sett litt rart ut.

    Siden hun gråt osv., mener jeg.

    Men jeg skjønte ikke det, at taxi-sjåføren, stod der pga. henne.

    Så til slutt, så satt han der, i taxien, og ni-stirret, på hun lyshårede jenta, som var som bambi på isen, noen minutter før.

    Så tok han jenta, og satte henne, i forsetet, på venste side da.

    Sjåførene sitter jo på høyre side.

    Jeg vet ikke om jenta gråt, fordi hun skulle kjøre taxien.

    Jeg vet da søren jeg.

    Så kom det to kraftige karer, i 40-årene, tenker jeg, med blå vindjakker, og spurte taxi-sjåføren, om hva han drev med.

    Det er mulig at de ikke har lov, å dytte fulle 16-17 år gamle jenter, inn i forsetet av taxien.

    Og han sa at hun var ‘pissed’, så han skulle bare kjøre henne litt rundt svingen, eller noe sånt.

    Så gikk de her karene, med blå jakker da.

    Og taxien kjørte.

    Jeg ville ikke glane for mye, etter taxien.

    Den kjørte mot Matthew St.

    Fordi det stod en gjeng, med lokale folk, kanskje noe mob.

    Like bortafor der, som hun jenta hadde stått da.

    Så om de var noe mob, og at de hjalp å få meg unna henne.

    Siden han ene ropte høyt, til meg og jenta.

    Men jeg ville ikke prate med jenta, mens taxisjåføren stod der.

    For jeg tenkte at han stod der, i tilfelle noen trengte taxi.

    Men de står litt lengre bort mot der, som Aftenposten var, vekk fra det Mersey, bort mot den ‘turning the place over’, osv, og ikke utenfor Rigby pub, og Leather Lane, der jeg bor.

    Så jeg tror noe var galt her, siden hun jenta gråt.

    Men det var så mange folk, som hadde liksom et nett rundt henne da.

    Og det er ikke så lett, for en mann, som meg, og sjekke opp 16-17 år gamle jenter.

    Det blir litt rart.

    Selv om jeg, hvis jeg er i farta, og går forbi noen jenter, når jeg er på byen, kanskje spørr de, mest for høflighets skyld, og at de ikke skal tro at jeg er homo.

    Så ville jeg ikke ha gjort det, mens mange lokale folk så på.

    Men hvis taxisjåføren ikke hadde stått der, så hadde jeg spurt henne igjen, etter at hun litt eldre jenta, som passa på henne, forsvant.

    Men det er ikke så lett her, for jentene blir passa veldig bra på.

    Så om det er noe Illuminati-nett, eller noe, rundt de her unge, lyshåra jentene i byen.

    For hver gang jeg går på byen, så griner det en lyshåra jente, eller dame, et sted.

    Så sånn er det.

    Og de taxi-sjåførene, som krangla høylytt, ved de her veldig pene, og unge jentene, på bildet ovenfor.

    Det kunne ha vært noe greier, for å skremme de jentene, for de satt like ved.

    Så skulle han mørkhåra Illuminati-karen, i dress, eller skjorte, eller hva det var, liksom roe ned de her jentene da.

    At det var noe plott, for å lage de her pene, unge jentene, til horer, f.eks.

    Jeg sier ikke at det er sånn.

    Men jeg prøver å skjønne mer, av hvorfor jeg aldri klarer å få noen damer med meg hjem fra byen her.

    Og jeg tror det må være, at jeg, som er fra Larvik og Berger, i Vestfold.

    Forholdsvis rolige og siviliserte steder, i hvertfall Larvik, var vel ganske sivilisert.

    At jeg, ikke skjønner de her mafia, eller Illuminati-kodene, og altså ikke klarer å lese og skjønne de, og dermed klare å få med en jente, eller dame helst da, med hjem fra byen, siden de er så kontrollert, i noe system, eller noe, som jeg ikke skjønner noe av.

    Så det her, plundrer meg litt på hjernen da.

    Det er kanskje litt rart, å skrive om sånt her, åpent på bloggen.

    Men nå er jeg åpen om nesten alt mulig, siden jeg har hørt, at det er noe ‘mafian’, som driver å forfølger meg.

    Så jeg kan ikke si sikkert, at jeg har skjønt det her riktig.

    Det kan være at det bare er meg, som ikke er noe flink med damer osv., og at ingen synes jeg er noe kul, eller artig.

    Så det er nok heller det som er problemet, så det mafia/mob/illuminati-greiene, er nok bare noe jeg innbiller meg.

    Det får man i hvertfall håpe.

    Men det viser i hvertfall, at man trenger ikke alltid bruke penger, for at det skal skje noe på byen.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Som en bonus, så skal jeg ta med alle bildene, av paret, utafor vinduet mitt, hvor jenta gråt.

    Da gjorde jeg ikke noe.

    De krangla om noe dop, gutten klagde på at jenta var dopa, og at jenta ville ha mer dop.

    Noe sånt, jeg er ikke så inne i dop-sjargongen, her i landet, men det var noe sånn jeg forstod det.

    Dette var etter, at gutten klinte til jenta, en ørefik, ettersom jeg skjønte.

    Da begynte jenta å gråte kraftigere.

    Så da gikk jeg til vinduet.

    Jenta sa hun ville hjem.

    Gutten ga jenta en mobil, som jenta la i veska.

    Jeg husker ikke hva skjedde i hvilken rekkefølge av de to tingene.

    Men jenta gråt da, og gutten sa, at han hadde fiket til henne, siden hun hadde ledd av han.

    Men det så ut som de ble venner igjen.

    Jeg så ikke slåinga, jeg bare hørte det.

    Jeg tror gutten slo i søpplekassa og, men det kan ha vært noe annet.

    Folk slår i søplekassa ganske ofte.

    Det er ikke ofte folk her i byen sloss, eller slår damer, som jeg har fått med meg.

    Enda det pleier å være mye rart som foregår i gata utafor her, de to årene jeg har bodd her, siden det ligger litt skjult, men like ved diskotekene.

    Men det er første gang jeg har tatt bilde av noe av det som har skjedd.

    Og det var fordi hun jenta begynte å gråte.

    Så jeg prøvde å se ann situasjonen, om jeg skulle gjøre noe.

    Men de roet seg ned, så jeg tok bare noen bilder.

    Men jeg tenkte, at jeg kunne jo ta med alle de bildene, mens jeg var i farta.

    Vi får se.

    Skal vi se om jeg klarer å finne de:




    PS 2.

    Og sånn her var det egentlig de pene jentene satt, jeg snudde på det bildet, så da så man kanskje ikke at de satt egentlig ganske skjult de jentene da. Men jeg prøvde å forklare dem at jeg hadde tatt bilde osv., mens jeg fløy rundt med kameraet, og tok bilde av Dale St., osv. (Som vel nesten kan høres litt norskt ut kanskje?), så jeg håper det var i orden:

  • E-post, (purring på manglende svar), til Pressens Faglige Utvalg. (In Norwegian).







    Google Mail – Klage til PFU







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage til PFU





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jul 31, 2008 at 1:34 AM





    To:

    kjell.nyhuus@presse.no



    Hei,

     

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å sende den igjen.

     

    Håper dette er i orden!
     

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    Date: Jul 18, 2008 8:39 PM
    Subject: Fwd: Klage til PFU
    To: Kjell Nyhuus <kjell.nyhuus@presse.no>

     


    Hei,

     

    nå har jeg kikket mer på Vær Varsom-plakaten.
     

    Dette problemet, med trakassering, på nettavisene.

    Det går vel mye på dette punktet på Vær Varsom-plakaten:

     

    '4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.'.

     

    At man ikke skal fremheve personlige og private forhold, når dette er saken uvedkommende.

    Dette går jo igjen.

    Dette er det jeg ser på som trakasseringen jeg nevnte, at fokus settes på personlige forhold, på meg som person, og ikke på temaet i debatten, og at moderatorene ikke slår ned på dette.

    I tillegg så har jeg opplevd å bli sperret fra disse tre debattforumene.

    Dette vil jeg tro at er i forbindelse, med at avisene ikke vil la mitt syn slippe frem i deres debattforum, og det vil jeg tro bryter mot denne paragrafen, på Vær Varsom-plakaten:

     

    '1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.'.

     

    (Og jeg merket også, at det ikke var noe eget kapitell, på Vær Varsom-plakaten, om debattforum.

    Debattforum, har vel kommet for å bli, på nettavisene, skulle man vel tro, så det burde kanskje lages noen kjøreregler for disse debattforumene også da.

    Jeg vet ikke om det hadde vært en ide, uten at det vel egentlig er min business.).


     

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog 



     

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Jul 18, 2008 3:22 PM
    Subject: Re: Klage til PFU
    To: Kjell Nyhuus <kjell.nyhuus@presse.no>

     

    Hei,

     

    jeg klager først og fremst på trakassering, altså personangrep, fra moderatorer, og som mediene tillater.

     

    Men hvis det er lov å trakassere folk i Norge, og PFU ikke synes det er noe galt, så er det vel ikke noe jeg kan gjøre med det.

     

    Jeg vet at det ikke er lov å trakassere folk i Storbritannia f.eks.

     

    Men jeg får kikke på Vær Varsom-plakaten da, når jeg har bedre tid, så får jeg heller komme tilbake til dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     


    On 7/18/08, Kjell Nyhuus <kjell.nyhuus@presse.no> wrote:

    Hei

     

    For å være helt ærlig så er det vanskelig å forstå, ut fra det du har sendt, hva det er du klager over. Jeg må be deg være konkret, og vise til punkt(er) i Vær Varsom-plakaten du mener det enkelte medium har brutt, når og hvor. Husk at det er ytringsfrihet i Norge og at det ikke er verken juridisk eller etisk noe forbud mot å ha meninger, heller ikke om andre mennesker.

     

    Mvh

    Kjell Nyhuus

    PFU-sekretariatet






  • E-post til Per Edgar Kokkvold, i Norsk Presseforbund. (In Norwegian).







    Google Mail – SV: Spørsmål i forbindelse med klage.







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    SV: Spørsmål i forbindelse med klage.





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jul 17, 2008 at 5:54 PM





    To:

    Per Edgar Kokkvold <kokkvold@online.no>



    Hei,

     

    mange takk for svar!
     

    I fjor var jeg en del på debattforumene, til VG, Aftenposten og Nettavisen, angående noen problemer, i Norge.

    I den forbindelse, så ble jeg utsatt for noe, som kan synes å være organisert trakassering, på alle tre debatt-

    forumene, må jeg vel si.

     

    Jeg har tatt dette videre, med den enkelte nettavis.

    Og for Veggavisen, så pratet jeg nå sist med Adm. dir. i A-pressen, Thor Gjermund Eriksen, tror jeg han heter,

    og han sa, at dette jeg er helt sikker på er trakassering, fra andre brukere og administratorer, og som administratorene

    der, ikke slo ned på. selv etter at jeg klagde.

    Jeg tok det også med Gunnar Stavrum, men han svarte ikke på e-post, eller andre henvendelser.

     

    Så da fikk jeg oppgitt, at Adm. Dir, i A-pressen, var Stavrums overordnede.

    Og han, Thor Gjermund Eriksen, og jeg, vi ble enige om, at jeg skulle se på muligheten, for å ta disse problemene

    videre, med Pressens Faglige Utvalg.

    Så lurte jeg på da, til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende kopi av klagen, på trakasseringen fra brukere

    (som syntes organisert), og moderatorer, på Veggavisen, til, siden jeg har bestemt meg, at det mest ansvarlige,

    vil være å prøve å gå videre med dette, siden jeg synes slik behandlig av folk på nettet, er en uting, som ikke

    burde bare finne seg i.

     

    Så om jeg skal ta dette videre med deg, eller Nyhuus (vi var jo litt uenige om Harry Wad og Koordinatoren, siden

    de sier de er en nettavis, på websiden deres, men ikke er registrert formellt som en nettavis).

    Jeg regner med at VG, Aftenposten og Nettavisen, ikke kan lure seg unna på samme måte som 'Koordinatoren',

    og påstå at de kun er serviceorgan for skoleverket, slik som Koordinatoren, forsøkte seg med, og vel også slapp

    unna med, siden de sa de ikke egentlig var en nettavis, selv om det stod dette på siden deres.


    Når det gjelder VG, Aftenposten og Nettavisen, så skulle man vel tro, at de ikke kan lure seg unna, ved å påstå

    at de kun er serviceorgan for skoleverket?

     

    Så derfor tenkte jeg, at det kanskje var mulig, å ta problemene med trakassering osv., fra disse avisene, videre.

     

    Håper dette er i orden, og på forhånd takk for svar!


     

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    On 6/24/08, Per Edgar Kokkvold <kokkvold@online.no> wrote:

    Kjære Erik Ribsskog

     

    Jeg skulle ha svart deg for mange uker siden. Det beklager jeg virkelig.

     

    Men vår medarbeider, Kjell Nyhuus, er ikke å klandre. Han har gjort det han er satt til å gjøre når sekretariatet mottar en klage, nemlig å undersøke om den innklagede befinner seg innenfor PFUs mandatområde. Når et medium ikke er tilsluttet noen av Norsk Presseforbunds medlemsorganisasjoner, må det, for at klagen skal kunne behandles, drive journalistisk virksomhet og ha et utadrettet formål. Den aktuelle "nettavisen" er et serviceorgan for skoleverket, og faller utenfor vårt mandatområde.

     

    Jeg forstår din frustrasjon, ettersom det selv kaller seg "nettavis", men "nettavis" er ikke et beskyttet betegnelse, slik at hvem som helst kan kalle seg det.

     

    Igjen: Beklager sein besvarelse (nesten like sein som departementenes!). Jeg ønsker deg for øvrig en god sommer.

     

    Mvh

    Per Edgar Kokkvold

     




    Fra: Per Edgar Kokkvold [mailto:kokkvold@online.no]

    Sendt: 24. juni 2008 07:11
    Til: kokkvold@online.no

    Emne: VS: Spørsmål i forbindelse med klage.

     

     

     




    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 18. april 2008 15:58
    Til: kokkvold@online.no

    Emne: Spørsmål i forbindelse med klage.

     

    Hei,

     

    jeg har et spørsmål i forbindelse med en klage jeg sendte til en medarbeider hos dere som heter Kjell Nyhus,

    i forrige uke.


    Jeg har klagen i en blogg-post forresten, det er på denne linken:

     

     

    Så får jeg en e-post tilbake fra medarbeideren deres.

     

    Så sier han, at han kontaktet denne nettavisen, (Koordinatoren).

     

    Så har ansvarlig redaktør der sagt, at de ikke er en avis/nettavis, men bare tilrettelegger informasjon fra skoleverket.


    Mens på nettsiden deres, så står det, at de er en nettavis.

     

    De kan vel ikke bare skrive på websiden deres, at de er en nettavis, og så påstå til dere, at de bare tilrettelegger informasjon

    fra skoleverket?

     

    Så lenge de har en online publikasjon, og en ansvarlig redaktør, så er de jo en nettavis.


    Så jeg lurer på hvorfor PFU kommer med skrøner, som man vel må kalle det.


    Så jeg vet ikke hvorfor dere driver med sånt, så håper jeg dere får stramma opp han medarbeideren deres litt, for sånn tull,

    det hører vel ikke noen steder hjemme.


    Så jeg håper at jeg kan få noen svar på de spørsmålene i denne e-posten, og at dere slutter med det tullet deres.

     

    Med vennlig hilsen


    Erik Ribsskog







  • Aftenposten-artikkel om pengespill. (In Norwegian).

    Jeg leste den Aftenposten-artikkelen om pengespill, mer ordentlig nå, og de spillemaskinene, er de rareste maskinene jeg har hørt om.

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2479485.ece

    De fjernstyres, over internett antagelig, fra Hamar.

    Og alle spillerene, må registreres med navn og adresse osv.

    Så da sitter vel antagelig Trond Giske på Hamar da, på fridagene, og bestemmer hvem som skal vinne eller ikke?

    Staten skal ha full kontroll på innholdet i lommebøkene til folk nå altså.

    Jeg synes den her staten, og statens representant Giske, og kollegaene hans, driver med veldig mye rart.

    Så hva folk tenkte på, i 2004, da de stemte på AP osv., det skjønner ikke jeg, men dem har kanskje funnet opp en måte å lure tellemaskinene på og nå?

    Kanskje de også fjernstyres fra Hamar?

    Noe er det vel.

    Så får vi se hva som skjer.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå skal jeg skrive litt med stygge ord her, som sikkert får folk i Norge til å steile.

    Men jeg har jo sett det, at det virker som at det er en New World Order/Illuminati organisert krig mot de blonde.

    Og hva er det Giske skal?

    Han skal sette noen tusen fjernstyrte spille og overvåkningsmaskiner inn i noen tusen kiosker, i bygder og bydeler, rundt omkring i landet.

    Og var det ikke sånn, at man for noen år siden, fjernet aldersgrensen for tipping og de andre spillene?

    Eller husker jeg feil.

    Skal Trond Giskes New World Order lakeier, sitte på Hamar, og si at nå gikk hun 16 år gamle ditt og datt tom for kontanter.

    Og ringer den lokale Illuminati-avdelingen, og sier at nå er det bare å komme tilbud til hu Gudrun, eller hva hu heter, så slår a nok til, for hu vil ha penger til røyk og øl på lørdag.

    Er det det som foregår?

    Hvorfor skal man ellers ha fjernstyrte overvåkingsmaskiner fra Hamar?

    Jeg skjønner det, hvis folk reagerer på det jeg skriver i PS-et her.

    Men når jeg tenker på hva som foregikk i Norge, da jeg bodde der, og hva som foregikk med nordiske damer, da jeg jobbet på Arvato i Liverpool, osv, så begynner jeg å lure litt her.

    Så da er det i hvertfall på plass å rope et lite varsko her, synes jeg nok.

    Så får heller folk si at jeg er psyko eller pervo, eller hva de skal ha det til, siden jeg skriver om sånt.

    Men jeg synes nå, at man må vel si fra, hvis man tror at det kan være noe sånt som foregår.

    Så da gjør jeg nå det.

    Så får man håpe at det er i orden.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Audun Automat på farta igjen? (In Norwegian).

    Nå er jo ikke jeg og Aftenpostens diskusjonsforum avdeling så på talefot for tiden.

    Jeg ble kastet ut derfra, og har sendt klage osv. (Se andre poster på blogg med tag Aftenposten).

    Men det hender jeg glemmer meg, når jeg leser gjennom nettavisene.

    Og det er mulig denne posten ikke dukker opp på Aftenpostens side, men jeg lagret posten i en fil, siden jeg har vært borte i det her problemet tidligere.

    Skal jeg se om jeg finner den posten:

    Tipping og enarmede banditter, en oppgave for staten?

    Nå vil vel kanskje noen påstå at Giske ikke er en enarmet, men en toarmet banditt:

    https://johncons-blogg.net/2007/12/tittel-p-tema-trond-giske-en-edderkopp.html

    https://johncons-blogg.net/2007/12/linj-tr-enkel-grenet-tr-cons.html

    Men uansett om han er en banditt, eller ikke.

    Er det egentlig statens oppgave, å drive å styre med pengespill som tipping, trav-sport, lotto, en-armede banditter osv?

    Hva er begrunnelsen for at staten skal ta på seg denne oppgaven?

    Er dette en oppgave, som er viktig for å styre landet Norge?

    Jeg mener dette er en kommunist-aktig tendens i det norske samfunnet, at staten tar på seg å administrere og styre pengespill.

    Jeg kan ikke skjønne at det skal være en oppgave for myndighetene, at de bruke skattepenger på å administrere et slikt system.

    Det er da ingen nødvendig oppgave for staten/myndighetene, å drive pengespill?

    Jeg er klar over at det er andre land og myndigheter, som også driver pengespill.

    Men jeg synes, at når det virker som at det er nok mafia og korrupsjons-tendenser, i myndighetene, fra før av, så hva er da hensikten, med å utvide statens områder, til å også påta seg ansvar for oppgaver, som strengt tatt ikke er nødvendige, for at landet Norge skal gå rundt?

    Det klarer jeg egentlig ikke å se hensikten med, jeg synes vel at Staten ikke burde bli for mye forbundet med hverken enarmede eller toarmede banditter, så hvorfor staten begynner å tulle med sånne ting, det skjønner ærlig talt ikke jeg.

    Men det er det kanskje noen andre som skjønner.

    Det får man håpe.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    http://debatt.aftenposten.no/item.php?GroupID=10&ThreadID=240571