johncons

Stikkord: Ågot Mogan Olsen

  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, May 16, 2011 at 10:50 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei igjen,

    og det med de 50 åra, det er bare tull og bondefangeri, mener jeg.
    Det har jeg ikke hørt noe om, enda jeg er en slags odelsgutt der.
    Og ikke har jeg hørt navnet Bøhmer heller, dem sa alltid Lersbryggen, som jeg så nå, at Bøhmer kjøpte av under krigen.

    En eiendoms om hu Bøhmer har delt opp, (blant annet til Birkebeiner-hytta så jeg), og leid ut for 99 år osv., så dette problemet gjelder også andre eiendommer på Sand der, vil jeg nok tippe på.
    Og jeg har også vært der, og opprettholdt hevd, i august 1996, husker jeg, (da besøkte jeg også farmora mi Ågot, på sykehjemmet i Svelvik), etter en tur til min mormor Ingeborg Ribsskog i Nevlunghavn, og campingtur i Danmark, med en HiAce jeg hadde, i ferie fra Rimi Bjørndal.

    Og det var på slutten av sommerferien, husker jeg, for campingplassen i Danmark, holdt på å tømmes, husker jeg.

    Så jeg har vært der i august 1996, og da slapp jeg inn på Strømm Trevare, av noen som leide der, eller noe.

    (Selv om dem ikke likte at jeg så for mye, inne på kontoret).
    Så jeg har vært der også etter de 50 åra, for jeg trodde slekta mi eide det da og.
    Uten at noen har stoppa meg og vist meg den tinglysinga, om noe med 50 år.

    Så jeg mener at det er bare noe nazistisk nærmest bondefangeri, som ikke kan tas høytidelig, i disse sammenhenger.
    Håper dere er enige i dette, og Jensen Møbler har nok da rappa det jordet, etter at de 50 åra har gått ut, lurer jeg.

    Det synes jeg ikke at man kan ha sånne kontrakter.

    Det er jo bare bondefangeri.

    Min farfar ble kanskje lurt av Eastwood.
    Hva vet jeg.
    Dette må dere slå ned på.

    Og Bøhner er ikke et kjent navn der nå, tørr jeg si.
    (Selv om en hytteforening vel nevner navnet, på en hjemmeside).
    Bare for å prøve å komme på bølgelengde, og ordne opp i det her.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/16
    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett
    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    ja, nå gjorde jeg som dere sa, og sjekka den digitale for pantedokument, eldre enn 50 år.

    Det er snakk om dokument 2603, 1951, som jeg prøver å finne da.

    Solgt fra Maren Bøhmer, til min farfar Øivind Olsen, og hans nabo på Berger vel, Eastwood.
    (De jobba nok begge på fabrikken til Jebsen, på Berger).
    Feste nr. 13.

    (Se vedlagt skjermbilde).

    Har dere nok informasjon nå?
    Hva skjedde da de 50 årene gikk ut, i 1996?
    Jeg vil gjerne tinglyse min hevd på dette, som 'odelsgutt'.
    (Hvis dette er mulig).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/5/16 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Vi viser til tidligere korrespondanse om hva som skal være med på en bestilling.

    Grunnboksutskrift:

    Grunnboksutskrift kan du bestille ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Kopi av tinglyst dokument:

    Kopi av et tinglyst dokument kan bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172 per dokument og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Kopi av dokument tinglyst før 01.01.1951.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    det virker som at der Jensen har bygget, på Jordet til Lersbryggen, osv.

    Det er del av en gammel storgård, på Høyen, fra før dansketida:

    Og det er en gammel norsk/norrøn gård.

    Og ikke en skogfinsk en, som navnet 'Bråtan', kanskje kunne tyde på.

    Så at dette plutselig skal bli skogfinsk og industriområde, det synes jeg er litt rart.

    Jeg er ikke bonde, eller noe, men jeg synes dette burde undersøkes, om disse eiendommene har vært del av en gammel storgård, på Høyen/Sand.

    Og jeg mener dette styrker det jeg sier, at dette er som en gård, og jeg liksom er 'odelsgutten', siden jeg disponerte de skuffene i reolene i stua, jeg var vel den eneste av min bestemor Ågot og bestefar Øivind sine barn og barnebarn, som fikk lov til å ha egne skuffer i reolen, i stua.

    Og det var fordi at faren min var ungkar, da jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til Bergeråsen.

    Og jeg var derfor hos Ågot og Øivind hver dag etter skolen, og spiste mat og leste i dagens aviser osv.

    Så jeg står på mitt her, at det nok egentlig er jeg som har hevd på disse tre eiendommene.

    Jeg leste at Lersbryggen drev med trehandel, i folketellinga fra 1910:

    Og det kan stemme med det, at farmora mi og faren min, kalte en bygning/sted, for 'Saga'.

    Og det var der Jensen Møbler begynte å bygge.

    Og der disponerte faren min også noen eiendommer, som lager.

    Så jeg lurer på om vi egentlig hadde hele Søndre Høyen.

    For jeg fikk også lov av farmora mi, Ågot, (hu nærmest sendte meg ut på åkeren), til å gå på ski, på et jorde, på midtre Høyen vel, (som tilhørte Gøril og de, tror jeg), vinteren 1979 eller vinteren 1980.

    Jeg syntes det var litt kjedelig å bare gå på ski der, og min onkel Håkon lærte meg å lage strikkgevær, (som jeg ikke klarte å lage med spor, men jeg bare skøyt strikken).

    Og så dreiv jeg med skiskyting, på det jordet.

    Så det spørs om ikke jeg har hevd på hele den storgården Høyen, vil jeg si.

    (Det virka ihverfall sånn på farmora mi, som sa at jeg skulle gå på ski der, og fange humler der, osv).

    Så sånn er nok det.

    Bare som en oppdatering.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/13

    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.

    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).

    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.

    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.

    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.

    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.

    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).

    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.

    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.

    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.

    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K



  • Jeg sendte en ny Facebook-melding, til Frank Eastwood




    • Erik Ribsskog

      27. oktober 2008

      Erik Ribsskog


      • Sønn til Arne Mogan Olsen.

        Hei,

        jeg er sønn til Arne Mogan Olsen, selv om jeg ikke prater så mye med han for tida.

        For han har drevet med noe bølleringing, må man vel kalle det.

        Men før han begynte med det, så ringte han, og sa, at han hadde en sett en død katt i Drammen, og at barndomskameraten hans Ernest Eastwood, var død.

        Så begynte han å prate om en båttur, nedover mot Tjøme, i 1977, var det vel.

        Og det husker jeg jo, at da var det jeg og søstra mi og fattern, så traff vi dere nede ved Tjøme, eller noe.

        Etter at fattern hadde vært på fylla i Holmestrand, dagen før.

        Men men.

        Men fattern sa at faren din døde av høyt blodtrykk.

        Men jeg lurer på om det var noe kødd.

        For så sa han at han døde av noe løsemiddelskader.

        Så jeg syntes det var rart at fattern skulle kødde om sånt.

        Og så begynner han å bølleringe, må man vel kalle det, 20 ganger på tre uker.

        Så da tilfeldigvis så den nye Berger-gruppa på Facebook, og du var medlem her, så tenkte jeg, at jeg kunne jo si fra, for jeg syntes det hørtes litt rart ut hvis han skulle kødde om sånt.

        Erik Ribsskog


    • Frank Eastwood

      7. desember 2008

      Frank Eastwood


      • Det stemmer det, han døde 3 september i år, det var nok høyt blodtrykk som tok han. Jeg husker godt turen til Tjøme, hvordan står det til med Pia? Skal hilse fra mutter.
        Frank


    • Erik Ribsskog

      7. desember 2008

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        jeg syntes det hørtes ut på fattern som at han kanskje kødda.

        Men men.

        Jeg prater ikke så mye med søstra mi, og hun driver å juger litt.

        Jeg vet ikke om du husker han Viggo Snoghøj som bodde på Bergeråsen, søstra mi sier at han er gigolo i USA og hu sier også at faren min misbrukte hu, da hu var lita jenta.

        Og hu gidder ikke å være venn med meg på Facebook engang, så jeg tørr ikke ha noe mer med søstra mi å gjøre, med den juginga hennes osv.

        Var mora di med på den båtturen da, jeg husker ikke hvem hun er, jeg tror søstra di hadde rødt hår, eller noe, men det er jo over 30 år siden, den her turen, men det var bare det at fattern begynte å bable om det her, da han ringte.

        Men han begynte også å bable om døde katter i Drammen, så det er mulig det blir for mye pilsdrikking osv., det er muilg.

        Hva vet jeg.

        Så sorry at jeg blander meg, det er bare at folka i familien osv. oppfører seg litt rart, (fattern driver også med noe telefonsjikane), så da blir det noen rare Facebook-meldinger osv. når jeg mister litt av temperamentet osv.

        Så beklager det!

        Med vennlig hilsen

        Erik


    • Erik Ribsskog

      for ca. ett minutt siden

      Erik Ribsskog


      • Hei, beklager at jeg sender mange Facebook-meldinger. Jeg fant noe om tomta som farfaren min bygde Strømm Trevare på, etter krigen. Han hadde kjøpt tomta, for 50 år, av Maren Bøhmer, sammen med din farfar vel, Philip Eastwood. Har du hørt noe om denne historia? Jeg tror at det fulgte et jorde, (som farmora mi kalte Jordet til Lersbryggen med), og at Jensen Møbler, eller en Ivar Lindseth, har rappa dette, etter at de 50 årene gikk ut, i 1996, (der hvor nybygget til Jensen Møbler er). Kjenner du noe til dette? Mvh. Erik Ribsskog







  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Mon, May 16, 2011 at 9:58 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    ja, nå gjorde jeg som dere sa, og sjekka den digitale for pantedokument, eldre enn 50 år.
    Det er snakk om dokument 2603, 1951, som jeg prøver å finne da.

    Solgt fra Maren Bøhmer, til min farfar Øivind Olsen, og hans nabo på Berger vel, Eastwood.
    (De jobba nok begge på fabrikken til Jebsen, på Berger).
    Feste nr. 13.
    (Se vedlagt skjermbilde).

    Har dere nok informasjon nå?
    Hva skjedde da de 50 årene gikk ut, i 1996?
    Jeg vil gjerne tinglyse min hevd på dette, som 'odelsgutt'.
    (Hvis dette er mulig).

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2011/5/16 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Vi viser til tidligere korrespondanse om hva som skal være med på en bestilling.

    Grunnboksutskrift:

    Grunnboksutskrift kan du bestille ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Kopi av tinglyst dokument:

    Kopi av et tinglyst dokument kan bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Alle disse opplysningene må være påført bestilling før du scanner dette og sender som vedlegg til en e-post, eventuelt før du sender det via ordinær postgang eller faks.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172 per dokument og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Kopi av dokument tinglyst før 01.01.1951.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    det virker som at der Jensen har bygget, på Jordet til Lersbryggen, osv.

    Det er del av en gammel storgård, på Høyen, fra før dansketida:

    Og det er en gammel norsk/norrøn gård.

    Og ikke en skogfinsk en, som navnet 'Bråtan', kanskje kunne tyde på.

    Så at dette plutselig skal bli skogfinsk og industriområde, det synes jeg er litt rart.

    Jeg er ikke bonde, eller noe, men jeg synes dette burde undersøkes, om disse eiendommene har vært del av en gammel storgård, på Høyen/Sand.

    Og jeg mener dette styrker det jeg sier, at dette er som en gård, og jeg liksom er 'odelsgutten', siden jeg disponerte de skuffene i reolene i stua, jeg var vel den eneste av min bestemor Ågot og bestefar Øivind sine barn og barnebarn, som fikk lov til å ha egne skuffer i reolen, i stua.

    Og det var fordi at faren min var ungkar, da jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til Bergeråsen.

    Og jeg var derfor hos Ågot og Øivind hver dag etter skolen, og spiste mat og leste i dagens aviser osv.

    Så jeg står på mitt her, at det nok egentlig er jeg som har hevd på disse tre eiendommene.

    Jeg leste at Lersbryggen drev med trehandel, i folketellinga fra 1910:

    Og det kan stemme med det, at farmora mi og faren min, kalte en bygning/sted, for 'Saga'.

    Og det var der Jensen Møbler begynte å bygge.

    Og der disponerte faren min også noen eiendommer, som lager.

    Så jeg lurer på om vi egentlig hadde hele Søndre Høyen.

    For jeg fikk også lov av farmora mi, Ågot, (hu nærmest sendte meg ut på åkeren), til å gå på ski, på et jorde, på midtre Høyen vel, (som tilhørte Gøril og de, tror jeg), vinteren 1979 eller vinteren 1980.

    Jeg syntes det var litt kjedelig å bare gå på ski der, og min onkel Håkon lærte meg å lage strikkgevær, (som jeg ikke klarte å lage med spor, men jeg bare skøyt strikken).

    Og så dreiv jeg med skiskyting, på det jordet.

    Så det spørs om ikke jeg har hevd på hele den storgården Høyen, vil jeg si.

    (Det virka ihverfall sånn på farmora mi, som sa at jeg skulle gå på ski der, og fange humler der, osv).

    Så sånn er nok det.

    Bare som en oppdatering.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/5/13

    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.

    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).

    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.

    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.

    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.

    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.

    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).

    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.

    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.

    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.

    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





    fra fru maren bøhmer.JPG
    182K



    PS.

    Her er vedlegget:

    fra fru maren bøhmer

  • Nå fant jeg noe, som vel er om tomta til Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’. Dem hadde vel bare tomta i 50 år

    fra fru maren bøhmer

    http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?x=14&y=9&show=109&uid=1184525&urnread_imagesize=full&hode=ja&ls=1

    PS.

    Dette var snakk om en del av en eiendom, (antagelig gården Søndre Høyen vel), som ble solgt fra en Einar Lersbryggen til en Maren Bøhmer, under krigen da:

    del av område lersbryggen krigen

  • Strømm Trevareindustri ble ikke bygget for å være noe blivende sted

    Dette skriver jeg, ettersom at tomta jo var eiet av en Lersbryggen.

    Jeg husker at farfaren min, Øivind Olsen, han fikk kjeft, (eller man må vel si brå hysjing/truing), av farmora mi, Ågot Mogan Olsen, (som da vel reiste seg opp, mener jeg å huske), blant annet, da han nevnte det, i stua, i ‘Ågot-huset’, en gang, at han hadde sagt til Gutta på Skauen, at han ikke ville være med på skauen, for han hadde ‘kjærring og ungær’.

    Men kun faren min er jo født før krigens slutt.

    Så jeg lurer på om noe unevnelig har skjedd, på Berger, under krigen?

    Tok kommunistene/Gutta på Skauen hevn, og drepte/bortførte familien til min farfar Øivind?

    Også måtte han få noen form for kompensasjon, etter krigen?

    For Ågot sa en gang, at Øivind så gjerne ville ha ei jente, derfor fikk dem Pia.

    Og Ågot sa også til meg, noen år tidligere, at hu hadde gitt meg melk, da jeg var liten.

    Så om Pia og jeg er ungene til Ågot og Øivind?

    Som noe slags kompensasjon, fordi at Gutta på Skauen drepte familien hans, under krigen?

    Kan det ha vært noe sånt som har skjedd?

    Og derfor går søstera mi og jeg, for lut og kaldt vann, i våre dager.

    For vi var egentlig bare en slags kompensasjon, til farfaren vår Øivind.

    Og etter at han døde, så er det ingen som har brydd seg noe mer om dette.

    Er det noe sånt som har foregått?

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nå tenker jeg det, at kanskje Ågot og Øivind hadde noen eldre døtre.

    Som ble sett på som tyskertøser, eller noe, siden Øivind ikke ville være med i Gutta på Skauen?

    For Ågot sa en gang, at ‘dem var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

    Hm.

    Noe sånt tror jeg må ha skjedd ihvertfall, hvis jeg skal være ærlig.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Her kan man se at faren min solgte leiligheten ‘min’, i Leirfaret, midt i eksamensstria. Ting ble borte, siden han og Erik Thorhallsson flytta i fylla

    6 juni

    http://forbruker.dt.no/eiendomsbasen/searchresult/display/s/leirfaret%204%20b/datesort/desc

    PS.

    Og det var så hektisk på den tida her.

    Og jeg bodde også hos Cecilie Hyde og dem, en del, i russetida.

    Så da Magne Winnem dro med meg og en som het Stein, på Danmarkstur, var det vel.

    I begynnelse av juni 1989 da.

    Så kjørte dem meg hjem, til Bergeråsen da, (de kjørte om Svelvik til Drammen, for vi var med Petter Wessel, (dvs. Larvik – Fredrikshavn-ferja), til Danmark, for Magne Winnem og dem hadde noen aksjer i det firmaet, var det vel).

    Så sa jeg i bilen, etter at vi tok av fra Sande vel.

    At vi kan jo dra innom hjemme hos meg, og spise noe pizza og sånn.

    Også fikk jeg dem til å stoppe, på butikken i Selvik vel, for å kjøpe en grandiosa, eller to, da.

    Også kjørte dem meg hjem til Bergeråsen da

    (Det var vel Winnem antagelig som kjørte, jeg hadde ikke bil og lappen på den tida).

    Men så kom vi fram til Leirfaret 4B.

    Så smeller det fra meg, ‘å faen, faren min har jo solgt leiligheten’.

    Det hadde jeg glemt i all russe og eksamensstria gitt.

    Så faren min fikk meg nesten til å miste litt ansikt der, må jeg si.

    Også kjørte dem meg bort på Sand da, til Ågot.

    Men hu var litt sånn ‘atal’, eller hva man skal kalle det.

    At hu var litt slitsom da, og hadde vel kanskje ikke tålt det, at jeg dro innom henne, på vei hjem fra en russekro, for å låne 300 kroner, i russetida, på vei til Cecilie Hyde og dem da.

    Hva vet jeg.

    (Det var vel på vei hjem fra den russekroa i Hokksund/Vikersund, som Hyde var med meg på.

    Det er mulig).

    Så jeg turte ikke å ta med Winnem og Stein inn til Ågot, (og Pia vel).

    For Ågot hadde kanskje blitt litt redd da.

    For hu gikk vel bedre med unger enn med mannfolk, tror jeg.

    Jeg vet ikke om jeg hadde klart å forklare hvem Winnem og Stein var.

    Ågot hadde kanskje blitt litt engstelig, mener jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Og sånn var det jo nå og.

    Farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

    De diskuterte med sine tre sønner, Arne, Håkon og Runar.

    Om hvordan de skulle gjøre det, med arv og forskudd på arv.

    Det ble tidlig bestemt, (mens begge min fars foreldre var i live).

    At faren min og Håkon, skulle arve verkstedet.

    Og Runar skulle arve huset.

    Men man kan se at min far og hans samboer Haldis.

    (På tross av at min søster Pia, har fortalt meg, at vi alle ungene til faren min og Haldis skal arve likt, ifølge hva hu hadde blitt fortalt på 90-tallet, vel).

    De bare tuller med meg.

    For, (som man kunne se i den forrige bloggposten), så har de solgt eiendommen, i Rødgata 8, på Gulskogen, i Drammen, uten engang å si fra til meg.

    Noe sånt kunne aldri Ågot og Øivind ha funnet på å gjøre.

    Så det viser at jeg ikke er faren min og Haldis sin sønn, på samme måte som faren min var Ågot og Øivind sin sønn.

    Så faren min og Haldis de bare kødder med meg, vil jeg si.

    Og får meg til å miste ansikt, hele tida.

    Andre ting min far har gjort:

    – Kidnappet meg og søstera mi, fra mora vår, da vi var små.

    – Lot meg bo alene fra jeg var ni år, (og var heller nede hos Haldis).

    – Ville ikke være med i konfirmasjonen min, (hverken i kirka, eller på middagen).

    – Solgte leiligheten jeg bodde i, midt i eksamenstida, i russeåret.

    – Da jeg flytta til Oslo, så lurte han meg til å leie hybel i en del av Oslo som var kjempelangt unna Frysja, hvor høgskolen jeg gikk på, NHI, lå.

    – Faren min skal visst også ha misbrukt søstera mi seksuelt, som barn, ifølge søstera mi og Christell.

    – Faren min har også drevet med telefonterror mot meg, i de senere åra, (og har sendt mye uønskede e-poster).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Her kan man se hva min farmor, Ågot Mogan Olsen, sin morfar, Tov Pedersen Mogan, drev med, i 1910




    Folketelling 1910 for Rollag herred







    Tov Pedersen Mogan


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:
    pf01036481001354
    Kjønn:
    m

    Rolle:
    Alder:

    Husholdningsnummer:
    01
    Fødselsdato:
    14.12.1830

    Personnummer:
    001
    Fødested:
    Rollag

    Familiestilling:
    Bruker
    Bostatus:
    b

    Sivilstand:
    e
    Sedvanlig bosted:

    Yrke:
    Bruker
    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:
    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:
    s
    Statsborgerskap:
    n

    Sykdomstilstand:
    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:
    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:
    Språk:

    Slektskap med ektemann:
    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.
    H.nr.
    Navn
    Fødselsdato
    Fødested
    Familiestilling
    Sivilstand
    Yrke
    Bostatus

    001
    01
    Tov Pedersen Mogan
    14.12.1830
    Rollag
    Bruker
    e
    Bruker
    b

    002
    02
    Nils Torstensen Mogan
    12.11.1885
    Flesberg
    hf
    g
    Skogsarbeider
    b

    003
    02
    Bergith T. Mogan
    29.01.1880
    Rollag
    hm
    g
    Arbeiderkone
    b

    004
    02
    Torsten N. Mogan
    27.09.1906
    Rollag
    s
    ug
    s
    b

    005
    02
    Jorand N. Mogan
    17.09.1908
    Rollag
    d
    ug
    d
    b

    006
    02
    Jorand E. Mogan
    18.05.1830
    Rollag
    fl
    ug

    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.
    Bostedets navn
    Matr.nr/Gnr
    Løpenr/Bnr
    Antall husholdninger
    Tilstedeværende personer
    Hjemmehørende personer

    0049
    Mogene (gaard)
    9
    5

    6
    6




    Tellingskrets



    K.nr.
    Tellingskretsens navn
    Sogn
    Prestegjeld
    Herred / by
    Merknader

    007
    Veggli

    Rollag
    Rollag







    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036481001354/

  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, May 14, 2011 at 3:31 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    det virker som at der Jensen har bygget, på Jordet til Lersbryggen, osv.
    Det er del av en gammel storgård, på Høyen, fra før dansketida:

    Og det er en gammel norsk/norrøn gård.
    Og ikke en skogfinsk en, som navnet 'Bråtan', kanskje kunne tyde på.
    Så at dette plutselig skal bli skogfinsk og industriområde, det synes jeg er litt rart.
    Jeg er ikke bonde, eller noe, men jeg synes dette burde undersøkes, om disse eiendommene har vært del av en gammel storgård, på Høyen/Sand.

    Og jeg mener dette styrker det jeg sier, at dette er som en gård, og jeg liksom er 'odelsgutten', siden jeg disponerte de skuffene i reolene i stua, jeg var vel den eneste av min bestemor Ågot og bestefar Øivind sine barn og barnebarn, som fikk lov til å ha egne skuffer i reolen, i stua.

    Og det var fordi at faren min var ungkar, da jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til Bergeråsen.
    Og jeg var derfor hos Ågot og Øivind hver dag etter skolen, og spiste mat og leste i dagens aviser osv.

    Så jeg står på mitt her, at det nok egentlig er jeg som har hevd på disse tre eiendommene.
    Jeg leste at Lersbryggen drev med trehandel, i folketellinga fra 1910:
    Og det kan stemme med det, at farmora mi og faren min, kalte en bygning/sted, for 'Saga'.

    Og det var der Jensen Møbler begynte å bygge.
    Og der disponerte faren min også noen eiendommer, som lager.
    Så jeg lurer på om vi egentlig hadde hele Søndre Høyen.

    For jeg fikk også lov av farmora mi, Ågot, (hu nærmest sendte meg ut på åkeren), til å gå på ski, på et jorde, på midtre Høyen vel, (som tilhørte Gøril og de, tror jeg), vinteren 1979 eller vinteren 1980.

    Jeg syntes det var litt kjedelig å bare gå på ski der, og min onkel Håkon lærte meg å lage strikkgevær, (som jeg ikke klarte å lage med spor, men jeg bare skøyt strikken).

    Og så dreiv jeg med skiskyting, på det jordet.

    Så det spørs om ikke jeg har hevd på hele den storgården Høyen, vil jeg si.
    (Det virka ihverfall sånn på farmora mi, som sa at jeg skulle gå på ski der, og fange humler der, osv).
    Så sånn er nok det.

    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-


    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/5/13
    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.

    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).
    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.
    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.
    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.
    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.
    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).
    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.
    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.
    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.
    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).
    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)


    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:
    pf01036491000773
    Kjønn:
    m

    Rolle:
    Alder:

    Husholdningsnummer:
    01
    Fødselsdato:
    01.01.1861

    Personnummer:
    001
    Fødested:
    Sande

    Familiestilling:
    hf
    Bostatus:
    b

    Sivilstand:
    g
    Sedvanlig bosted:

    Yrke:
    Gaardbruker og trælashandler
    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:
    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:
    s
    Statsborgerskap:
    n

    Sykdomstilstand:
    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:
    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:
    Språk:

    Slektskap med ektemann:
    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.
    H.nr.
    Navn
    Fødselsdato
    Fødested
    Familiestilling
    Sivilstand
    Yrke
    Bostatus

    001
    01
    S. Lersbryggen
    01.01.1861
    Sande
    hf
    g
    Gaardbruker og trælashandler
    b

    002
    01
    Ingeborg Lersbryggen
    30.03.1870
    Røken
    hm
    g
    Hustel
    b

    003
    01
    Ragnhild Lersbryggen
    31.07.1897
    Strømmen
    d
    ug
    Hjælper moren
    b

    004
    01
    Sigurd Lersbryggen
    08.07.1901
    Strømmen
    s
    ug

    b

    005
    01
    Karsten Lersbryggen
    07.05.1904
    Strømmen
    s
    ug

    b

    006
    01
    Einar Lersbryggen
    08.05.1906
    Strømmen
    s
    ug

    b

    007
    01
    Helge Lersbryggen
    06.03.1910
    Strømmen
    s
    ug

    b

    008
    01
    Olaf Olsen
    30.06.1889
    !!
    tj
    ug
    Gaardsgut
    b

    009
    01
    Elise Lersbryggen
    24.10.1870
    Strømmen
    tj
    ug
    Budeie
    b

    010
    01
    Mari Lersbryggen
    26.02.1834
    Norderhov
    fl
    e
    Rentenist
    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.
    Bostedets navn
    Matr.nr/Gnr
    Løpenr/Bnr
    Antall husholdninger
    Tilstedeværende personer
    Hjemmehørende personer

    0021
    Høien
    4
    2

    10
    10




    Tellingskrets



    K.nr.
    Tellingskretsens navn
    Sogn
    Prestegjeld
    Herred / by
    Merknader

    002
    Søndre Strømmen

    Strømmen
    Strømmen







    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)


  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem

    		•







    http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

  • Jeg sendte en e-post til Statens Kartverk på Hønefoss







    Gmail – Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, May 10, 2011 at 5:48 PM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.
    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.
    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.
    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10
    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker

    for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det

    gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens

    Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er

    rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit:

    32 11 88 00.

    MvH

    Nordre

    Vestfold tingrett

    Sissel

    Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 10. mai 2011 09:13
    Til:

    Nordre Vestfold tingrett (postmottak)
    Emne: Problemer med Drammen

    Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik,

    etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig

    mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det

    eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser

    fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i

    Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog