Stikkord: Ågot Mogan Olsen

Her er mer av Ågot-huset. Det er soverommet til Ågot og Øivind. Ågot bytta rom, da Øivind døde, og sommeren 1989, så var det rommet til Pia og meg

PS.

Hvorfor Pia og meg skulle dele rommet til Ågot og Øivind, det veit jeg ikke.

Men det ble ikke bestemt av meg.

Det huset var først grønt, og så hvitt og nå gult, kan det se ut som.

Hvem som holder til der nå, det veit jeg ikke.

Men men.

Så sånn er det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Søstera mi Pia, var kommunist, eller noe sånt.

Og etter at jeg flytta til Oslo, (til Abildsø, høsten 1989, for å studere, på NHI, på Frysja), så hang hu opp en svær PLO-plakat, med bilde av en palestinsk unge, på veggen, på rommet ‘vårt’.

Og jeg holdt ihvertfall ikke med PLO, i Midt-Østen-konflikten.

Så etter det, så var det ikke så hyggelig, å dra tilbake til Sand/Berger, i helgene.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Grunnen til at Pia og jeg, måtte bo hos Ågot, var at faren min solge leiligheten ‘min’, i Leirfaret, på Bergeråsen, (like ved), i mai, 1989.

(Mens jeg var blåruss, på Gjerdes VGS., i Drammen).

For han gikk konkurs, etter å ha mislykkes økonomisk, med et byggeprosjekt, i Sandsveien, på Sand.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

19. april 2011
En jul, så fikk søstera mi og jeg, sparkstøttinger, i julegave, fra bestemor Ågot, i Svelvik. Det var den eneste gangen, at jeg var i parallell-gata

18. april 2011
Det her er ‘Ågot-huset’ forresten, som jeg har skrevet mye om. Strømm Trevare i bakgrunnen. Jensen Møbler har breia seg. Drammensfjorden til venstre

12. april 2011
Tankesmia Ågot-huset

Hvis jeg skulle brukt moderne språk, (eller New Age-språk, er det kanskje), så kunne man vel sagt, at ‘Ågot-huset’, hvor jeg var mye, etter at mora mi sendte meg til faren min, som niåring, i 1979, var en ‘tankesmie’:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tankesmie

PS.

Jeg tror jeg må si at min farfar, Øivind Olsen, var en intellektuell.

Han fikk slag, etter at jeg hadde bodd der et par år kanskje, men de par første årene jeg bodde hos faren min, så var han helt, (eller kanskje til og med veldig), klar, vil jeg si.

Og jeg var jo i Ågot-huset hver dag, for bestemor Ågot lagde middag til meg, siden min far var ungkar, da mora mi sendte meg til faren min, høsten 1979.

Og i pauser fra arbeidet på verkstedet, (Strømm Trevareindustri, seinere Strømm Trevare A/S, på 80-tallet, da min far tok over mer og mer), så ville min farfar og min far og onkel Håkon diskutere nyhetene åpent da, vil jeg si.

Og andre ting.

Mens jeg, (som var ni år), ville kanskje stille spørsmål, eller si noe dumt da.

Noe sånt.

Mens Ågot, (som man vel kanskje ikke kunne si at var like intellektuell, selv om hun også var der).

Hu ville kanskje si ‘Å’, eller noe sånt da.

Men men.

Men hu ville kanskje ikke bidra like mye til debatten/diskusjonene.

(Kan man si).

Men hu var mye på kjøkkenet osv., da.

Så jeg var på bølgelengde, vil jeg kanskje nesten si, med min farfar, Øivind Olsen.

(Selv om jeg nok ikke var like mye på bølgelengde, med min far, Arne Mogan Olsen.

Min far er en mer lukket person, enn min farfar vel var, vil jeg si.

(Ihvertfall ovenfor meg, vil jeg si).

Men men).

Min farfar ville fortelle meg ting som at tante Ellen ble borte i Oslo, da hu gikk på forsøksgym der, på slutten av 60-tallet vel.

Og at bestefar Johannes, (min morfar), måtte dra inn til Oslo, for å leite etter henne.

Han ville kommentere om nyhetene, og si sin oppriktige mening, om hva de forskjellige politikerne sa, og hadde sagt, i årene før.

Og han ville kommentere om leger og journalister, og det som var.

Han ville også lære meg å pugge stasjonene på Vestfoldbanen.

For jeg ble sendt med toget til Larvik, cirka hver tredje uke, fra høsten 1979, mens jeg fortsatt bare var 9 år da.

Så sånn var det.

Så jeg husker fortsatt mye av det som ble diskutert, i den ‘tankesmia’, eller hva man skal kalle det, Ågot-huset, (som jeg kaller det huset nå).

Og der må jeg si at det var min farfar, Øivind Olsen, som bidro mest.

For han var veldig oppriktig, alltid, vil jeg si, og hadde meninger om mangt.

Og han var også belest, og leste aviser, leksikon, fulgte med på nyhetene og andre TV-program, og løste kryssord, osv.

Så han tok opp mange tema på en innsiktsfull måte, vil jeg si.

Som jeg fortsatt husker, og som jeg kanskje noen ganger lo litt av da, men som jeg nå kanskje begynner å lure på, om han hadde rett angående.

(Som det med at han ikke trodde på hydrogenbomba til amerikanerne, osv.

Hvordan kunne hydrogenbomba drepe menneskene men la husene stå, sa bestefar Øivind en gang, til faren min, i Ågot-huset da, husker jeg, etter en arbeidsdag en gang, rundt 1980, kan det vel kanskje ha vært).

Så det var artig for meg, som en ni år gammel gutt, oppvokst i Larvik, å være med i den tankesmia, må jeg si.

Faren min jobba ofte fler timer enn min onkel Håkon og min farfar Øivind.

Og da satt Øivind og jeg i stua, og leste aviser og ukebladene til Ågot, må jeg innrømme, for det var grenser for hvor lenge man kunne lese i Aftenposten og Drammens Tidende.

Men onkel Håkon, han dro hjem klokka 16, kanskje for å spise middag igjen?

Hva vet jeg.

Dem spiste middag klokka 13, husker jeg, hver dag.

Og Ågot lagde ny middag, til meg, litt seinere, da jeg kom hjem fra skolen da.

Noen ganger rester osv., ikke sånn ganske proteinrik-mat, (med kyllingfilet og burgere av 100% kjøtt osv.), som jeg spiser nå, men mer karbohydrat-rik, vil jeg si, (med grøt og mye poteter osv.), hvis jeg skal forklare det på en moderne eller New Age-måte.

Så vi hadde nesten en bastion, vi i Olsen-familien da, (selv om mora mi hadde forrandra navnet mitt til Ribsskog, og faren min glemte å forrandre det tilbake, selv om tankesmia Ågot-huset bestemte at jeg skulle hete Erik Olsen).

Men men.

Så det savner jeg litt, må jeg si, den tryggheten som jeg syntes det var, å være del av den ‘tankesmia’ da, eller hva man skal kalle det.

Faren min forrandra seg, etter at bestefar Øivind døde, da jeg var sånn 12 år kanskje.

Han kom opp til Leirfaret, hvor jeg bodde aleine, (han bodde hos Haldis Humblen i Havnehagen), og jagde kameratene mine, som jeg spilte fotball med.

(Dette var egentlig kameratene til Petter og Christian Grønli.

Men mora deres, Tove Grønli, døde, da jeg var 11 år, eller noe, men jeg var kamerat med dem da, siden faren min kjente mora deres, og arva disse kameratene da, må jeg nesten si, som var ganske reale, de fleste av dem vel, (uten at jeg egentlig kjente dem så godt).

Men men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og mens min fars foreldres hus, var som en tankesmie, (ihvertfall på sitt beste).

(For det kunne også være som en barnehage, når min onkel Runar, kom med alle ungene sine, fra Follo, osv., noe han gjorde kanskje en helg hver måned, i gjennomsnitt.

Og da syntes jo jeg at det også var artig.

For jeg var jo bare ni år, da jeg flytta til faren min, og jeg syntes det var litt morsomt å få være litt barn og.

Siden jeg var som en voksen nesten, og var med i tankesmia, og jobba på verkstedet og hjalp faren min å levere vannsenger og køyesenger, osv., til Oslo, til vanlig).

Så var min mors foreldre, (Ingeborg og Johannes Ribsskog), sitt hus, i Nevlunghavn.

Det var som et museum, eller en antikvitetsforretning, eller en bridge-klubb, eller en offisersmesse, eller en adelsforening.

Noe sånt.

Det var et veldig fokus på å oppføre seg korrekt og på dannelse da.

(Man måtte liksom vokte hvert eneste ord man sa.

Og man måtte passe seg, nesten for å bevege seg, i tilfelle man gjorde et eller annet som var galt da.

(Selv om jeg overdriver litt nå, det var lov å gå litt rundt der og se og sånn.

Det var vel ingen som sa noe på det.

Men hvis man blødde neseblod, en gang, da ble ikke det glemt igjen liksom.

Da lå det avispapir på alle gulvene, neste gang man dukket opp der.

Som bestemor Ingeborg hadde lagt ut da.

Sånne ting som nesten gikk ut på å gi deg et stikk i sjela di, liksom.

(Kunne det virke som ihvertfall, at var meningen, med noen av tingene som bestemor Ingeborg sa og gjorde.

At meningen var å såre, eller tære på deg.

Av en eller annen grunn).

Noe sånt.

Men men).

Som man selv kanskje bare syntes var vanlig/normalt.

Men men).

Det var lange søndagsturer, som skulle hjelpe å danne kroppen da sikkert, sånn at sjelen skulle bli bra dannet og da, antagelig.

Mens min fars foreldre, de gikk aldri søndagstur da, for å si det sånn.

Og tonen ved søndagsmiddagene, i Nevlunghavn, var også mye mer formell, vil jeg si, enn tonen i ‘Ågot-huset’, på Sand.

Selv ikke på julaften var det vel like formelt der, som på en vanlig søndagsmiddag, i Nevlunghavn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Men både min fars foreldre og min mors foreldre, hadde i høyeste grad, (må man vel si), møblerte hjem da.

Så har det kanskje gått litt nedover, med foreldra mine, som vel har bodd på hjem for sinnslidende, på Nøtterøy, (mora mi), og i vannsengbutikk, i Drammen, (faren min), osv.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 3.

Jeg vet ikke hva dem har i den tidligere vannsengbutikken, i Tordenskioldsgate, i Drammen, nå.

Jeg har vel ikke vært der på over 15 år, (siden midten av 90-tallet), tror jeg.

Men dem kunne kanksje hatt en sånn Deli de Luca-butikk der, tenker jeg.

Kanskje en sånn butikk hadde gått bra.

De kioskene/butikkene er visst veldig populære i Oslo, osv.

Og det finnes visst en Facebook-gruppe, som vil ha en sånn butikk til Drammen.

Bare noe jeg tenkte på.

PS 4.

Her er mer om dette:

http://www.facebook.com/group.php?gid=325732105570

11. april 2011
Onarheim er den linjen til min fars stedatter, Christell Humblen, som jeg lurer på om er litt neanderthal. Men men

http://www.nettavisen.no/nyheter/article3129072.ece

PS.

Her kan man se at Neanderthal-mennesket også hadde en sånn ganske lav panne:

http://en.wikipedia.org/wiki/Neanderthal

PS 2.

Christell har kanskje ikke så lav panne.

Men hu har noen tomler, som man kan bøye det ytterste leddet på, 180 grader, sa venninna hennes, Annika Horten, (eller om det var søstera mi), eller hvem det var, under oppveksten.

Puppene til Christell, er/var forresten også nesten umenneskelige, vil jeg si.

For de var liksom sånn super-fyldige.

Ihvertfall husker jeg det sånn, fra den sommeren hu var 16-17 år, og jeg dro til Drammensbadet, (for å få litt fred fra bestemor Ågot og søstera mi og Cecilie Hyde, før jeg dro på ferie til Brighton, for faren min hadde solgt leiligheten, som jeg pleide å bo i).

De puppene var liksom fyldigere formet enn noen frukt, tror jeg.

Så det må nok kanskje ha vært neanderthal-pupper, har det hendt at jeg har tenkt, nå i det siste ihvertfall.

Onarheim, var vel navnet på mormora til Christell, hvis jeg ikke tar helt feil.

Så sånn er nok det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Christell har også lyst hår og fregner, forresten.

Enda det vanlige er vel rødt hår og fregner?

Så her er det nok noe neanderthal-greier, vil jeg si.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

11. april 2011
En gang jeg var med faren min og broren hans Håkon, til Kongsberg, i noe ærend, så kjørte vi over elva, og så ba dem meg se på elva, uten å si hvorfor

http://www.aftenposten.no/vaer/article4089593.ece

PS.

Det er mulig at det var, fordi at mora hans, (bestemor Ågot), var fra Rollag, som er noen mil oppover langs den elva der vel.

Elva er Numedalslågen vel, og den har jeg faktisk bodd langs, mener jeg, da jeg bodde hos mora mi, på Østre Halsen, på 70-tallet.

Og det var ikke sånn at vi kjørte opp til Rollag, siden vi var i Kongsberg, og kikka på plassen Mogan, eller noe sånn.

Nei, sånn var det ikke.

Jeg har faktisk aldri vært i Rollag, tror jeg.

(Unntatt en gang jeg var med på en Rimi butikksjeftur, med buss, høsten år 2000 vel, til Dagali, (for å rafte, med distriktet til en som ble kalt PØF), da kjørte vi gjennom Numedalen, og muligens forbi Rollag.

Men men).

Men søstera mi var med bestemor Ågot, på fjellferie, (eller heksekurs), en eller to somre på 80-tallet vel.

Og da kjørte vi gjennom noen ganske øde skoger osv., mener jeg å huske.

Men hva skulle dem på fjellet å gjøre, i sommerferien da?

Ikke var det skiføre eller noen ting.

Men men.

Det er mulig at det var i Rollag, hvor dem var da.

Det veit jeg ikke.

Det ble ikke prata så mye rundt det her.

Men jeg husker at jeg måtte være med i bilen, for å kjøre og hente dem da.

Langs en kjedelig vei uten bensinstasjoner og kiosker og sånn da.

Så det var litt spesielt det greiene der.

Men men.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Kongsberg og Drammen, er ikke så langt fra hverandre.

Og begge byene er i Buskerud.

Og da jeg var russ, i Drammen, i 1989, så var det faktisk 4-5 folk vel, i klassen min, (som alle gikk markedsføring vel), som var fra Kongsberg.

(Det var en delt markedsføring og informasjonsbehandlings-klasse, den klassen som jeg gikk i, på Gjerdes VGS., skoleåret 1988/89).

Så man kunne kanskje trodd det, at den elva som er i Drammen, kommer fra Kongsberg der cirka.

Men det tror jeg at faktisk ikke er sånn.

Siden den elva, ved Kongsberg der, heter Lågen/Numedalslågen og går ned til ved Larvik der vel, faktisk.

Hvis jeg ikke tar helt feil.

Men men.

Så kan man kanskje lure på hvor den Drammenselva kommer fra.

Men den kommer vel antagelig fra et sted den og.

Det er det vel kanskje til og med mulig å finne ut av.

Vi får se om det er mulig.

Vi får se.

PS 3.

Ja.

Drammenselva kommer visst fra Tyrifjorden, så jeg på Google Maps.

Og den går visst blant annet forbi Bergsjø Høyfjellshotell.

Hvor jeg vant en akekonkurranse, som 4-5 åring.

Jeg var med mora mi og Arne Thomassen.

Søstera mi Pia, var også med.

Det var vel en vinterferie, eller påskeferie, kanskje.

Og det blåste så mye, at jeg og søstera mi nesten blåste av gårde, husker jeg, den første eller andre dagen.

Så mora vår måtte avlyse skituren, den første ‘skidagen’, husker jeg.

(Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig glad i gå på ski, (langrenn), og skulle alltid gå på skitur, på sånne vinter, jul og påskeferier, på 70-tallet, husker jeg).

Men det ble bedre vær etterhvert.

Jeg måtte ake ned en skikkelig bratt bakke.

(I en ganske seriøs akekonkurranse, som ble arrangert der).

Og jeg var vel den yngste deltageren, tror jeg.

Og jeg bare satt på akebrettet og kom lengst vel.

Det gikk så fort, det akebrettet jeg ble lånt, og bakken var bratt som søren.

Og dette var ikke noe som var initsiert av meg.

Så det var vel bare flaks at jeg overlevde, sånn som jeg husker det.

Var dette et mordforsøk?

Mora og søstera mi var ikke med for å se på at jeg var med, i akekonkurransen, engang.

Så det er mulig at det var det.

Dette må vel ha vært en lørdag, tror jeg.

For på kvelden så var det dans, på hotellet, etter middagen vel.

Og da fikk mora mi, meg og søstera mi, til å danse, husker jeg.

Og jeg fikk diplom som vinner av akekonkurransen da.

Etter middagen, var det vel.

Men jeg var ikke helt med på hva som skjedde egentlig.

Det var ikke sånn at dette var noe jeg ville, å være med i den akekonkurransen.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Bergsjø er visst i Hallingdal, så jeg nå.

Så det er mulig det finnes to Bergsjø.

Hvem vet.

Men begge er vel antagelig i Buskerud da, i såfall.

Det er litt seint her, merker jeg.

Så jeg får heller prøve å se mer på det her seinere eventuelt.

Vi får se om jeg klarer det.

Vi får se.

PS 5.

Det her er visst fra Rollag, hvor bestemor Ågot var fra.

Og der må man vel si at det var veldig naturskjønt og fint, syntes jeg.

Men men.

PS 6.

Her er mer om dette:

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Mykstufoss_Numedalslaagen.jpg

PS 7.

Og jeg leste også det, at Numedalslågen, den starta fra Hardangervidda vel.

Og den var i begynnelsen i Dagali, cirka.

Og det var der jeg var på Rimi butikksjeftur, høsten år 2000 vel.

Så jeg har faktisk også rafta i Numedalslågen, tørr jeg å påstå at det nok sannsynligvis må ha vært.

Den elva vi rafta i da.

Jeg satt bak hu Sophia, som var butikksjef på Rimi Skullerud, og assistent på Rimi Waldemar Thranes gate 5.

Og hu var også naboen min, en god del år, i Rimi-blokka, i W. Thr. gt.

Min fetter, Ove Olsen, fra Son, han hoppa en gang over fra min terrasse, i fylla, og over til Sophia sin terrasse.

Og hun hadde en tøff kavaler.

Så gudene vet hva han gjorde der, i 15-30 minutter vel.

Kanskje han måtte gjøre noen tjenester, av noe slag, for han kavaleren, eller noe?

Hvem vet.

Jeg prøvde å stoppe Ove, men det var umulig.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 8.

Vi fikk beskjed om det, at vi ikke skulle støte padleårene, mot noe, mens vi rafta.

Men jeg ble litt ivrig, så jeg glemte det en gang.

Så jeg støtte padleåra i et fjell da.

Og da dytta hu Sophia med hånda samtidig.

Mens jeg støtte med enden på padleåra da.

Men det så ikke hu, trur jeg.

Men det var bare flaks, at jeg ikke spidda hånda hennes da, vil jeg si.

Men men.

Irene Ottesen, som jeg har jobba sammen med, i to perioder, på Rimi Bjørndal.

Hu ville ikke være med å rafte.

Så hu bare vassa i land.

Før raftinga starta.

Men med våtdrakt da.

Mens hu sippa, eller noe.

Så hva det gikk av henne, det veit jeg ikke.

Men normal, det kan man nok ikke si at Irene Ottesen er, etter den seansen der, vil jeg si.

Hu har nok hatt adskillige traumatiske opplevelser, i livet, for å oppføre seg sånn, vil jeg nok ihvertfall si.

De andre damene oppførte seg mye mer voksent.

Ihvertfall hu Sophia.

Mens hu Hege Grymyr, eller hva hu heter, fra Rimi Oppsal, hu ble nervøs, og ville ha røyk av meg, osv.

Men hvor skulle jeg hatt det i våtdrakten liksom?

Nei, det ble bare dumt.

Så hu var også litt på tuppa, av den her raftinga, vil jeg si at man kunne skjønne.

Og ei jente datt i vannet, som var i et annet selskap vel.

Og hu plasserte da han ‘rafting-kapteinen’, i båten vår, oppå ripa av gummibåten.

Eller hva man skal kalle det.

Som en slag galionsfigur da.

Så sånn var det.

Vi hadde vel redningsvester også tror jeg.

Uten at jeg husker det helt sikkert.

Så sånn var det.

Så vi får se hva som skjer.

Vi får se.

11. april 2011

Jeg sendte en ny e-post til Lensmannen i Svelvik

Gmail – Oppdatering/Fwd: pappa

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Oppdatering/Fwd: pappa

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sat, Apr 9, 2011 at 10:24 PM

To:

Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>

Hei,

faren min som jeg har anmeldt for omsorgssvikt, sender enda.

Det der med Sande Jernbanestasjon, det var jula etter militæret, altså jula i 1994 eller 95.

For søstera mi Pia sa at nummer 3 i Frøken Norge, skulle være der.

Så jeg ble litt lurt.

Også skulle Christell hente meg på Sande Jernbanestasjon, (stedattera til faren min).

Men så kom faren min å henta meg istedet.

Og da vi kom til Haldis og dem, så leste Christell høyt fra DT BB om en film som var på Saga kino eller Snorre kino, i Drammen, som het 'En engelskmann som gikk opp en ås', eller noe.

Så jeg trodde hu hinta om at hu ville på kino.

Så jeg ringte henne fra jobben i Oslo, til hennes bror Jan, på Gulskogen, men hu ville ikke på kino.

Så hva det var om, det veit jeg ikke.

Det må ha vært jula 1995, det her.

Faren min sier at man ikke hadde med foreldra å gjøre, da var man var i militæret.

Men for det første så var ikke han i infanteriet hvor jeg var, (enda jeg var utsatt for omsorgssvikt), men han var i ingeniørvåpenet.

Og for det andre så husker jeg at mora mi, Karen Ribsskog, en gang sa at min fars yngre bror, Håkon Mogan Olsen, fra Bergeråsen.

Han spiste ikke engang maten i militæret, men slapp militæret, siden han savna maten til bestemor Ågot.

Og da slapp han militæret.

Så det var ikke sånn at det var så mye strengere i gamle dager, tror jeg.

Jeg ville bare forklare at jeg ikke hatt noe vanlig kontakt med hverken min far eller min mors familie.

Min mor 'skilte' seg fra meg, i 1979, da hun sendte meg til min far.

Og min far 'skilte' seg fra meg, i 1980, da han flyttet fra meg, og ned til Haldis Humblen.

Så jeg er en uavhengig person, som ikke er så særlig knyttet til hverken min far eller min mors familie.

Det var bare det jeg ville forklare om.

Sånn at folk skjønner at min far Arne Mogan Olsen, er Arne Mogan Olsen, og at jeg Erik Ribsskog, er Erik Ribsskog.

Og at folk ikke tar ting som gjelder meg, med andre enn meg, fordi det er ingen i min slekt, eller noe, som representerer meg, for å si det sånn.

Min fars sønn, Jan Snoghøj, er vel djeveldyrker, tror jeg, ihvertfall så jeg at dattera hans Tiril, viste satan-tegn, tilfeldigvis, på Facebook.

Så jeg har mye sånn djeveldyrkere og sånn i slekta.

Så jeg har kutta ut slekta da, for å si det sånn.

Jeg var egentlig en flyktning, da jeg flytta til Oslo, i 1989, for å studere.

For å komme bort fra disse djeveldyrkerne, osv., (eller hva de er), som hadde tulla med meg, helt siden jeg var ni år da.

Så sånn er det.

Med hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Så vennligst si fra til min far at jeg ikke vil ha noen e-poster fra han eller andre i slekta.

———- Forwarded message ———-
From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

Date: 2011/3/12
Subject: pappa
To: eribsskog@gmail.com

hei ERIK denne eposten er det siste jeg sender til deg hvis du ikke vil ha kontakt med din far mer.

for det første vil jeg oppklare at politiet aldri har kontaktet meg om noen som helst ting. Men jeg har hatt skumle biler etter

meg i Drammen ,,som jeg tror er mafian i drammen. Til slutt kan jeg fortelle deg at da jeg var i hæren hadde vi ikke kontakt med

verken mor eller far,, Mer om dette kan jeg ikke snakke om,, Jeg kan huske den gang du var i forsvaret og jeg hentet deg på Sande jern

banestarsjon på julaften når du var i forsvaret ,,da var du en grei gutt,, men hva har du utsatt deg for i det siste som du ikke kan forklare.

ARNE DIN FAR

9. april 2011

Jeg sendte en ny e-post til Svelvik kirke

Gmail – Spørsmål i forbindelse med dåpsattest/Fwd: Attest for konfirmasjon mm.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Spørsmål i forbindelse med dåpsattest/Fwd: Attest for konfirmasjon mm.

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Tue, Feb 15, 2011 at 10:32 AM

To:

Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

Hei,

ok, den er grei.

Hvordan står det forresten til med gravene til min farmor Ågot Mogan Olsen, og min farfar, Øivind Olsen, som begge er gravlagt, på kirkegården, til Svelvik kirke.

(Øivind ville ikke bli gravlagt på Berger, av en eller annen grunn).

Morfaren min, Johannes Ribsskog, er gravlagt i Spania, og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, ville visst ikke ha noe grav, sa kirken i Larvik, men hu ville visst at sønnen hennes Martin skulle spre hennes aske ut over havet, eller noe sånt rart noe.

Men men.

Og mora mi Karen, hu døde i 1999, så hu har en slags gråstein, som gravstein, i Drøbak, som søstera mi kjøpte for henne, for søstera mi ordna med boet og sånn, for hu var arbeidsledig da.

(Det er hu Pia som satt på i den bilen, som kjørte ut på Grunnane en gang, da hu var ungjente, og strømmen gikk i hele kommunen.

Men men).

Ikke det at jeg har råd til å betale for grav-stell men.

Jeg er arbeidsledig i England, og får ikke arv etter Ingeborg Ribsskog, enda hu døde for to år siden, og hu hadde arva blant annet Holger baron Adeler og de.

Så jeg lurer på hva skjedde rundt dødsfallet hennes egentlig, når de Martin og Ellen var rundt henne, og kirkegraveren i Nevlunghavn/Berg, det var naboen til Martin, i Kvelde, en som heter Thor eller Tor, Borgersen.

Det samme som Turid Sand heter nå, tror jeg.

(Altså Borgersen).

Men men.

Så det er mye rart.

Takk for svar ihvertfall!

Mvh.

Erik Ribsskog

2011/2/15 Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

Dette kan vi ikke hjelpe deg med, og vi vet heller ingen som kan det.

Med vennlig hilsen

Bodil Haukaråsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 14. februar 2011 22:35

Til: Bodil Haukaråsen
Emne: Spørsmål i forbindelse med dåpsattest/Fwd: Attest for konfirmasjon mm.

Hei,

jeg fikk dåpsattest sendt fra dere, for et par år siden, og også attest på konfirmasjon.

Jeg lurte på en ting, for jeg har ikke noe særlig kontakt med familien lengre.

Men min far, Arne Mogan Olsen, var visst etter Iver Huitfeldt.

Mora mi, Karen Ribsskog, var etter Løvenbalk og Gjedde, (hun hadde dansk mor, Ingeborg Ribsskog), og de møttes i Holmsbu.

Morfaren min, Johannes Ribsskog, var kontorsjef i Sætre.

Men min mormor døde for snart to år siden, og jeg får ikke noe arv, fordelt, av min onkel Martin og tante Ellen.

For mora mi døde i 1999, så jeg burde fått en del av hennes arv, mener jeg.

Jeg husker jeg hadde en teddybjørn, da jeg vokste opp hos mora mi i Larvik, som jeg hadde fått av 'Meme', som mora mi kalte henne.

Nå, når jeg har prøvd å finne ut om arven etter mormora mi, så har jeg funnet ut at Meme det var baronesse Magna Dorothea Adeler f. Nyholm, (min oldemors søster), som var gift med Holger baron Adeler, (etter Cort Adeler).

Var disse i dåpen min, i Svelvik kirke, i 1970 eller 1971, (som jeg fikk attest om), siden jeg fikk en teddybjørn av hun Meme, vel.

Ingen i familien min svarer meg etter at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe de kaller 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004.

Og etter at jeg ble forsøkt myrdet på gården til min onkel Martin Ribsskog, (oppvokst på Hurum), og hans samboer, Grete Ingebrigtsen, i Kvelde, i 2005.

Nå bor jeg som flyktning, i England.

Bare lurte på om dere visste om dette baron-paret, etter Cort Adeler, var i dåpen min.

Meme sin mor var Mary Eva Carla Fog, og hun er etter Løvenbalk, og Plantagenet og faraoene og den romerske keiser Claudius, og Odin(!), og mange fler.

Bare lurte på om noen i kirken i Svelvik, husker noe om dette.

For min mor Karen Ribsskog, hun var nevt i testamentet, til Magna Adeler, men det var ikke Martin og Ellen, (hennes søsken), så jeg lurer på om de var 'slemme', også under oppveksten.

Hvem vet.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2010/9/22
Subject: Re: Attest for konfirmasjon mm.
To: Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

Hei,

ok, det var kjempefint!

Tusen takk for hjelp!

Det var mest fordi at de andre gutta i klassen, fortalte om at man fikk mye penger og gaver osv., hvis man konfirmerte seg.

Og nesten alle i klassen skulle det så.

Jeg var så glad i penger, (og er vel kanskje det fortsatt), så da ville jeg gjerne konfirmeres da, når jeg hørte hvor mye penger, som de eldre brødrene, til noen av gutta i klassen fikk i konfirmasjon osv. da.

Men men.

Så jeg var kanskje litt sleip.

Men det var liksom sånn alle gjorde det der da, å konfirmere seg, mener jeg.

Nesten alle, ihvertfall.

For jeg var ikke kristen, selv om jeg fikk 'S' i Kristendom, osv.

Jeg var vel bare sånn, at jeg hadde litt klisterhjerne kanskje.

Også sendte mora vår, Karen Ribsskog, meg og søstera mi, på søndagsskole, noen ganger, mens vi bodde nede i Østre Halsen og Larvik, etter at mora vår, tok med meg og søstera mi, og flytta fra faren min, på Bergeråsen, i 1973, var det vel.

Men men.

Nå skal jeg slutte å skrive så mye rundt grøten her.

Eller hva man skal si.

Tusen takk for hjelp ihvertfall, må jeg si, og fortsatt god helg etterhvert, heter det kanskje.

Selv om dere kanskje jobber på søndager.

Bare tuller.

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/9/22 Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

Jeg kan bekrefte at Erik Ribsskog er innført som konfirmant 11/85 i Berger kirke i kirkeprotokollen. Det er ikke mulig å gi deg en kopi, så du må ta dette som en attest.

Med vennlig hilsen

Bodil Haukaråsen

Kirkeverge Svelvik menighet

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 22. september 2010 09:38

Til: Bodil Haukaråsen
Emne: Re: Attest for konfirmasjon mm.

Hei,

okey, men står det ikke i kirkeboka da?

Kan dere ikke bare sjekke hva det står i kirkeboka tenkte jeg, for jeg har sett i sånne digitale kirkebøker på nettet, og vet at konfirmanter, i kirkesognet, blir skrevet opp i de bøkene.

Men jeg kalte meg nok Erik Olsen, på den tida der, (i 1985), for farfaren min, Øivind Olsen, han ville at jeg skulle hete Olsen.

Det sa han i et slags familieråd vi hadde, i en pause i arbeidet, for faren min og onkelen min og farfaren min da.

Men faren min glemte å skifte navn, på meg, (som da var ni år), i Folkeregisteret.

Så der het jeg Ribsskog da.

Men på skolen, så kalte jeg meg Erik Olsen.

Og jeg var ganske bestemt ofte, i tonen, som barn, for jeg var vant til at foreldrene mine, behandlet meg urettferdig.

Så jeg var vant til å si fra litt, til voksne folk.

For foreldrene mine var urettferdige ofte, vil jeg si, og også uansvarlige da.

Men men.

Så hadde satt pris på om dere kunne sende en kopi av kirkeboka om dette.

For det vet jeg at dere skal ha liggende, så ikke prøv å lur meg. 🙂

Mvh.

Erik Ribsskog

2010/9/22 Bodil Haukaråsen <bodil.haukaraasen@svelvik.kirken.no>

Hei igjen,

Det er dessverre ikke noen attest for konfirmasjon, kun for dåp som du har fått tilsendt før.

Dine andre spørsmål, vet vi ikke noe om og kan derfor vi ikke svare på det.

Med vennlig hilsen

Bodil Haukaråsen

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 21. september 2010 20:01
Til: Bodil Haukaråsen
Emne: Attest for konfirmasjon mm.

Hei,

jeg har overhørt at jeg er forfulgt i Oslo, av noe som kalles 'mafian', i 2003.

Og jeg ble forsøkt drept, i Larvik, i 2005.

Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra myndighene.

Så jeg bor som en flykning, i England, (men jeg får ikke lov å være flyktning, av myndighetene her).

Men men.

Jeg driver å skriver noe memoarer, om alt jeg har gjort, hele livet.

Jeg lurte på, er det mulig å få en attest, på at jeg ble konfirmert, i Berger kirke, våren 1985?

(Jeg vet at jeg allerede har fått en dåpsattest av dere, og at jeg nok maser fælt).

Men men.

Min fars foreldre, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, de ville heller bli begravet i Svelvik kirke, enn i Berger kirke.

Enda de bodde på Sand, som hører til Berger, på den måten, at de som bor på Sand, de må gå på Berger skole, osv.

Og enda begge mine fars foreldre, hadde bodd i mange år på Berger, og jobba for Jebsen.

Min farfar som snekker, (som senere startet eget verksted, på Sand da), og min farmor som tjenestepike, på Berger gård da, var det vel, (ihverfall for Jebsen).

Men, vet dere i kirken i Svelvik, hva det kom av, at de heller ville begraves i Svelvik kirke?

Min far, Arne Mogan Olsen, han ville ikke kjøre meg helt fram til Berger kirke, da jeg skulle konfirmeres.

Og han ville ikke være med i konfirmasjonsmiddagen, som bestemor Ågot stelte til, i huset sitt på Sand.

Var dette fordi at Berger kirke har noe lignende av stavkirke-design?

Stemmer dette, at arkitekturen, på Berger kirke, minner om stavkirkene, i designen, synes dere?

Vet dere noe om hvordan dette hang sammen?

Jeg har kuttet kontakten med min far, og hans familie, etter at han lot meg bo alene fra jeg var ni år, og også har seksuelt misbrukt min søster, Pia Ribsskog, sa hun, i 1989, og etter at min far 'bølleringte' mye, til meg her i Liverpool, og ringte til alle døgnets tider, i fjor, var det vel.

Så derfor spør jeg dere om disse tingene.

Håper dette er i orden.

Jeg fikk faktisk 'S' i kristendom et år, (selv om jeg meldte meg ut av statskirken ifjor, var det vel, siden jeg har noen innpåslitne vel, Jehovas Vitner i slekta, Inger Olsen fra Sande osv., er min filletante, gift med min fars yngste bror, Runar Mogan Olsen.

Og min fars stedatter, Christell Humblen, har en halvbror, på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er ny-utmeldt, av Johanitterordenen.

Men de har ikke engang fortalt meg, at noen i deres slekt, hadde forbindelse til den ordenen.

Så da fikk jeg litt noia her, da jeg leste om det i Aftenpostens arkiv, tilfeldigvis, gitt.

Men men.

Så sånn er det.

På forhånd takk for eventuelt svar!

Mvh.

Erik Ribsskog

15. februar 2011

Jeg sendte en e-post til presten i Rollag

Gmail – Til presten i Rollag/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Til presten i Rollag/Fwd: Delivery Status Notification (Failure)

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Sun, Jan 30, 2011 at 9:18 AM

To:

aaseb@rollag.kommune.no

———- Forwarded message ———-
From: <postmaster@kommune.ad>
Date: 2011/1/30

Subject: Delivery Status Notification (Failure)
To: eribsskog@gmail.com

This is an automatically generated Delivery Status Notification.

Delivery to the following recipients failed.

soknepresten@rollag.kommune.no

Final-Recipient: rfc822;soknepresten@rollag.kommune.no

Action: failed

Status: 5.1.1

———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
To: soknepresten@rollag.kommune.no

Date: Sun, 30 Jan 2011 09:17:33 +0000
Subject: Slekt til Ågot Mogan/Fwd: familie
Hei,

min far, (som jeg ikke tørr å ha så mye mer med å gjøre, etter at han har sagt han er 'no mafia', blant annet, til bekjente av meg, Trond Halvorsen).

Han sier at du har greie på slekta til farmora mi, Ågot Mogan.

Faren min nevnte noe om Finnskogen en gang.

Er noe av slekta vår derfra?

Hvem var han Nils i Dalen?

Hvorfor ble han kalt 'i Dalen', var han tater?

Har dere i Rollag hørt den histora om da Ågot jobba som tjenestepike, for Jürg Jebsen, var det vel, på Berger, under krigen.

Så hadde Jebsen rappa rasjoneringsklippet, til a Ågot.

Og bestilt dram fra polet i Drammen.

Så hadde Ågot tatt med dram-flaska ned til broren sin, 'n Ola, og drukket opp flaska.

Men Ågot var litt flau og ville ikke fortelle historia for en i klassen min, ved navn Ulf Havmo.

Så her var det nok noe spesielt.

Var Ågot kjent for å drikke i Rollag, i familien vår, så var hu kjent, for å aldri drikke, så og si vel.

Ågot var også kristen, husker jeg hu sa, hu sa hu stemte Kristelig Folkeparti.

Men hu nevnte svarteboka en gang.

Er det vanlig i Rollag at selv kristne nevner svarteboka en gang i blant?

Var det noen djeveldyrkere i slekta til Ågot?

Sånne ting, eller hvis du har noen artige historier, for eksempel, om slekta til Ågot, var det jeg lurte på.

Hennes mor het Birget Mogan og faren var Nils 'i Dalen' Mogan og også Midt-Tråen, tror jeg.

Det er visst fotballbane der hvor de hadde gård nå, tror jeg, hvis jeg ikke tar helt feil.

Håper dere har mulighet til å svare om dette.

På forhånd takk for eventuell hjelp!

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Jeg overhørte at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet i Kvelde i 2005.

Og politiet vil ikke fortelle meg hvem den her 'mafian' er, og de vil ikke etterforske mordforsøk.

Derfor prøver jeg å finne ut hva som foregår, og om dette med 'mafian' kan være noe med slekta, osv.

———- Forwarded message ———-
From: Arne Mogan Olsen <arnemogan@gmail.com>

Date: 2010/1/16
Subject: familie
To: erikribsskog@gmail.com

hei erik når det gjeller ågots famile kan du kontakte presten i rollag det var han som fant tibake slekta hennes til ca 1700 tallet.

idar husker også en del tilbake til øivinds slekt. hilsen pappa arne.

30. januar 2011

Jeg sendte en e-post til Finn Jebsen, styreformann i Kongsberg Gruppen

Gmail – Til styreleder Finn Jebsen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Til styreleder Finn Jebsen

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Thu, Jan 27, 2011 at 8:05 AM

To:

office@kongsberg.com

Hei,

er du i slekt med Jürg og Jørg Jebsens, om grunnla Berger og Fossekleiva fabrikker, og hadde produksjonslokalet 'Tyskland', blant annet.

Etter Peder Jebsen, fra Sclheswig-Holstein?

Min farmor, Ågot Mogan Olsen, jobbet for Jürg Jebsen, som tjenestepike, under krigen.

(Hu var fra Rollag, som vel sogner til Kongsberg, hvor du jobber nå, så jeg på Wikipedia.

Jeg leste om deg i Nettavisen nå, derfor jeg kjente jeg igjen etternavnet ditt, fra farmora mi sine fortellinger, fra krigen, osv.

Jeg har også vært på militærøvelse(r) oppe i Kongsberg, og husker at dem har et fjell der som heter Barmen, osv.

Og noen i russe-klassen min i Drammen dro meg med til Kongsberg i russetida, natt til første mai, var det vel.

Noe sånt).

Min farmora sa at Jürg Jebsen hadde rappa rasjoneringsklippet hennes for dram, og bestilt dram i hennes navn, fra polet i Drammen, under krigen.

Medfører denne historia riktighet, vil du si?

Ågot hadde tatt med seg flaska ned til broren sin, 'n Ola, og drukket opp flaska der.

Kjenner du historia om dette?

(Dette skjedde på Berger, hvor jeg vokste opp).

Jeg ser du prater om Rimi-Hagen.

Jeg har også jobba for Rimi-Hagen, som butikksjef, i Oslo og Langhus, fra 1998 til 2002.

Jeg vant blant annet en prestisjefull konkurranse i butikkdrift, som butikksjef på Rimi Langhus, andre halvår 2001, og fikk en metallpenn og et personlig brev fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en god leder, blant annet, og at jeg var arbeidssom.

Men men.

Men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, i 2003 og 2004, og ble forsøkt myrdet på min onkel, Martin Ribsskog, sin samboer, Grete Ingebrigtsen, sin går, i Kvelde, i 2005.

Og måtte flykte til England, uten å engang ha tid å ta med meg mine viktige papirer.

Og ingen vil sende meg kofferten min, fra den gården i Kvelde, i slekta mi.

Og Rimi-Hagen vil ikke sende et kopi av det vinner-brevet.

Og heller ikke Rimi.

Er det du som har prata dritt om meg til Rimi-Hagen, grunnet at farmora mi drakk opp dram-flaska, som onkelen din, (eller hva han er), Jürg Jebsen, (fra Danmark/Tyskland), kjøpte på rasjoneringskortet, som han hadde rappa fra farmora mi Ågot.

Hva er det som foregår her?

Er det at Jebsen-familien flyttet til Norge, et slags hjemmetysk angrep fra Mariager Kirke?

Hvorfor ligner de to kopi Jebsen-kirkene på Berger og i Ytre Arna på Mariager kirke, som tyskerne spente opp en utkikks-snor mellom tvillingtårnene på?

Og satt en spion oppå der.

Har dere satt opp en snor mellom Berger og Bergen med en spion oppå?

Hva skjer her?

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article4007360.ece

27. januar 2011