 |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Problemer med Drammen Tingrett
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, May 10, 2011 at 8:13 AM | |
|
To: nordre-vestfold.tingrett@domstol.no | ||
| ||
Stikkord: Ågot Mogan Olsen
-
Jeg sendte en e-post til Tingretten i Nordre Vestfold
Gmail – Problemer med Drammen Tingrett
-
Hellinga-tegneserie
PS.
Det her begynte med at faren min, meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980.
(Jeg hadde begynt å spille fotball, etter at mora mi hadde dukka opp i ‘Ågot-huset’, noen måneder tidligere vel, og sagt at jeg ikke fikk lov til å bare sitte der og lese avisa og løse kryssord, jeg måtte også spille fotball.
Og Ågot og Øivind holdt med henne vel.
Så jeg begynte å trene med Berger IL., på Berger skole, den vinteren vel.
Men men).
Faren min kjøpte en Peugeot racersykkel.
Han ble kjent med den da 16 år gamle gutten Jan Snoghøj, som også var i sykkelklubben.
Og han ble gjennom Jan kjent med Jans mor Haldis.
Så begynte faren min å besøke Haldis og Jan og de, om kveldene, og jeg ble sittende aleine, i noen timer.
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Men så en kveld, så kom ikke faren min hjem i det hele tatt.
(Enda jeg trodde at han kom til å bare være borte noen få timer, nede hos Haldis, som jeg ikke hadde møtt selv enda da).
Det syntes jeg ikke var noe hyggelig.
Kan dette ha vært noe hevn fra faren min mot mora mi, siden hu fikk meg til å spille fotball?
Og så hevna faren min seg på meg?
Jeg følte meg liksom sånn tom innvendig, når jeg satt oppe lenger og lenger, den kvelden faren min ikke kom hjem, fra Haldis, som jeg ikke visste hvor bodde.
Jeg ble trist og følte meg sånn at det stakk inni meg og jeg ble liksom tom innvendig.
Eller hva man skal kalle det.
Så det var som et sjokk for meg.
Så da jeg en av de neste dagene ble med faren min ned til Haldis.
Så var jeg ikke helt meg selv.
Men bare satt rett opp og ned, foran TV-en, uten å si et ord til noen.
Men jeg hadde hatt en lillesøster, i Larvik, nemlig Pia.
Og jeg visste at sånne lillesøstere, de måtte man kryne og sånn, for å få respekt av.
Så da faren min og Haldis forsvant inn på soverommet.
Så begynte jeg med en gang og løpe etter hu Christell, sånn at hu skulle skjønne det, at hu måtte skjerpe seg.
(Eller hva man skal si).
For at hu skulle få litt respekt og sånn, eller hva man skal si.
Så sånn var det.
Det var bare sånn jeg var vant til å behandle lillesøstera mi Pia, da vi vokste opp.
Selv om det var noen år tidligere, i Larvik-området.
Så sånn var det.
Men jeg fikk ikke tak i Christell, for hu var så smidig, og løp så raskt.
Og det var vanskelig å løpe rundt det bordet der.
Og jeg var kanskje litt sånn stiv og unaturlig, siden jeg hadde fått sjokk, siden faren min plutselig slutta å komme hjem om kvelden, uten å si fra.
Det er mulig.
Så jeg fikk ikke tak i henne.
Enda vi løp rundt det bordet en stund.
Men men.
Kanskje Christell er neanderthal, tenker jeg litt nå.
Siden jeg ikke klarte å få tak i henne.
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Kongelig bryllup
I anledning det kongelige bryllupet, her i Storbritannia, i dag.
Så er det mye folk som fester ute i gatene her i Liverpool, nå i kveld, mens jeg skriver, hører jeg.
Det er litt mer liv enn på en vanlig fredag vel, vil jeg si.
Og techno/disco-musikken har også begynt mye tidligere, på utestedene her, rundt Leather Lane, (det vil si diskotekene i Eberle St. da).
Men men.
Og da kom jeg til og tenke på det forrige skikkelig store bryllupet, (må man vel kalle det), i kongefamilien, her i England.
Og det må vel sies å være, bryllupet mellom Charles og Diana, for cirka 30 år siden vel.
Da husker jeg at jeg satt eller lå på et av teppene, på gulvet vel, i Ågot-huset, (for farmora mi holdt det alltid veldig reint der), og kikka såvidt på TV-en kanskje, innimellom noe fotballsparking, med søskenbarna mine kanskje, i hagen til Ågot da.
(Hvis jeg ikke satt i sofaen da, det er mulig jeg blander med noe fotball-VM, eller noe sånt.
Dette var ihvertfall, mens TV-en til Ågot og dem, stod foran sentralfyringa/pipa, midt i huset, husker jeg, og ennå ikke var flyttet, til hjørnet ved vinduene ut mot Høyen-dalen, eller hva man skal kalle det).
Og da, så ble det diskutert, om hva brullupsgjestene, i kirken gjorde, hvis de måtte på do.
(For det var en ganske langtrekkelig bryllupsfeiring da, sånn som jeg husker det).
Men men.
Og da kom det fra onkel Runar, at da gikk det nok rett i buksa.
(Hvis det satt noen der i kirken, som måtte på do).
Men det veit jeg ikke helt.
Jeg leste et sted, at Nils Boer, (eller om det var en annen kjent dansk vitenskapsmann), hadde fått sprengt blæra, i et selskap, hos de danske kongelige.
Da er det kanskje bedre å la det gå i buksa?
Ikke vet jeg.
Hva hvis kameraene fanger det opp?
Dette kan vel ikke akkurat sies å være en ‘win/win’-situasjon.
Her må nok bryllupsgjestene planlegge nøye, og ikke drikke noe særlig, før sermonien.
Eller hva vet jeg.
Nei, dette er det nok andre som vet mer om.
Hadde onkel Runar rett?
Gikk dobesøket rett i buksa for gjestene i det kongelige bryllupet til Charles og Diana?
Hvem vet.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også, fra diskusjoner, på begynnelsen av 80-tallet vel, i Olsen-slekta.
At onkel Runar, han er sosialist, og i SV-leieren, vel.
Og han har det til felles, (tenker jeg nå), med søstera mi Pia, at han er kanskje litt hatsk også, når det kommer til politikken.
Han var ihvertfall nedlatende, mot meg og faren min, husker jeg.
Dette var vel fra før jeg ble tenåring, at Runar sa til meg, utafor huset til Ågot, en sommer da.
At ‘dere holder med de politiske partiene som gjør det værre for dere’, eller noe sånn.
(Faren min og jeg var i den borgerlige leieren da, og sympatiserte med Fremskrittspartiet, for faren min sin del, og Fremskrittskpartiet og Høyre, for min del da vel. Men men).
Så Runar var litt nedlatende der, husker jeg.
Hva han mente med ‘dere’, det veit jeg ikke.
Men det var nok ikke noe positivt.
Så det var en splittelse her, ifølge Runar, mellom han selv, og meg og faren min da.
At vi liksom ikke var så fine som han da, eller noe.
PS 2.
Så onkel Runar og søstera mi, Pia, dem har det til felles, at de begge er, mer eller mindre, hatske sosialister da.
Uten at jeg vet om de er i noen slags organisasjoner sammen, eller noe.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Jeg har også hørt, at onkel Runar, har prata noe om religion, (og om Jehovas Vitner).
Dette var i Follo, i bilen til faren min vel.
Vi skulle se på noen materialer som stod avertert i Follos avis, eller noe, da.
(I forbindelse med at faren min, og onkel Håkon, skulle bygge huset til lillebroren sin, onkel Runar, i Son da, på begynnelsen av 80-tallet vel).
Og det kunne ikke brukes, sa faren min.
Det var bare som noe skrot for han, skjønte jeg.
Det kunne ikke brukes til forskaling engang.
For det var noen brukte planker da, som en kar, hadde revet av et gammelt uthus, eller noe, kanskje.
Men men.
Og da husker jeg det.
At mens vi kjørte tilbake til huset til Runar da, eller til tannlegekontoret hans i Ås da, eller noe.
Så sa også Runar det, at han trodde det kunne være en del i det Jehovas Vitner-greiene.
Til kona hans Inger, som er aktivt med i en sånn Jehovas Vitner-sekt/menighet, ute i Follo da.
Og det får jeg ikke til å passe med, at Runar er sosialist.
For, (ettersom jeg veit, ihvertfall), så pleier ikke sosialister å være religiøse.
(Ihverfall ikke kommunister).
Så onkel Runar, han er litt som en gåte for meg.
Han er også veldig rik, og har et veldig stort hus, i Son, og flere eiendommer i Ås vel.
(Blant annet eier han halve Åstunet vel).
Så han er vel kanskje ikke en vanlig sosialist heller.
Men det er kanskje som i Orwells ‘Animal Farm’.
At noen dyr er likere enn andre?
Er onkel Runar ‘likere’ enn oss andre i Olsen-familien.
(Siden han er nedlatende mot for eksempel faren min og meg, (sånn som jeg husker det), mener jeg).
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det har også vært litt vanskelig for meg, å bryte med onkel Runar, og min fars familie.
For jeg har ikke hatt noe særlig god råd.
Og tannlegetjenester, er ikke gratis i Norge.
Så det har blitt sånn, at jeg har havna, hos onkel Runar, i Ås, for å få fiksa på tenna mine, et par ganger, på 90-tallet vel.
Men det var også derfor, at jeg måtte trekke en tann, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, vel.
Og det var fordi, at da var det mange år, siden jeg hadde vært hos onkelen min, Runar, for å få sett over tenna mine da.
Runar er en litt sånn brå, tøff og litt ubehøvla og røff type kanskje da.
Litt som faren sin, Øivind, kanskje.
Men Øivind var vel oftest rund, vil jeg si.
Mens Runar er vel kanskje skarp, mer av tida.
Noe sånt.
Og liksom, når man må fikse på tenna, (hvis man får tannpine, for eksempel), så er det ofte ikke, på det tidspunktet, som det passer best, med økonomien og jobbsituasjon, og det hele.
Så det er vanskelig å bryte helt, med slekta ens.
Om onkelen din er tannlege.
Det er helt sikkert.
Men nå bor jeg jo i England, så nå har jeg ikke dette problemet lengre.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Mer om min far og farfar
Jeg har skrevet om tidligere på bloggen, at jeg ble et slags medlem, av noe jeg kaller ‘tanke-smia Ågot-huset’, da jeg ble sendt fra mora mi, i Larvik, til faren min, på Berger, i 1979, (som ni-åring).
Farfaren min, Øivind Olsen, var nok den viktigste personen, i denne tankesmia.
Hva så med faren min, Arne Mogan Olsen, (eller Arne M. Olsen, som han ofte kalte seg, på denne tida).
Jo, han ville nok oftere avslutte diskusjonene, enn å starte dem.
(Hvis det ikke var om noe han, mer eller mindre, lå på sofaen og leste om, fra økonomi-sidene i Aftenposten).
Han kunne avslutte diskusjoner med å si at ‘amerikanerne bude ha bomba både russerne og tyskerne, mens dem kriga i Russland’.
Eller ‘Arbeid Macht Frai’.
(Det er bare to sitater jeg husker).
Men faren min var nok mer lukket, enn farfaren min, som vel diskuterte åpent, og oppriktig, om hva han mente, tror jeg.
Var faren min så innadvendt?
Nei, han var vel utadvendt.
Men han var kanskje litt lukket da.
Han ville nok heller snakke mer åpent, og oppriktig, når han for eksempel satt i en eller annen hotellbar, nede i Vestfold, i et, mer eller mindre, hemmelig møte, med en, mer eller mindre, lyssky person da.
(Husker jeg fra jeg var barn, da jeg ofte var med min far, for å levere køyesenger, eller når han kjørte fram og tilbake til mora vår i Larvik, med enten meg, eller med både meg og søstera mi, Pia).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Faren min vanskjøttet driften av Strømm Trevare, og ville heller være ‘tater’
Man kan kanskje lure på det.
Om hvorfor jeg selv, (som ser på meg selv litt som ‘gromgutten’, i familien), ikke har engasjert meg i driften, som har foregått på verkstedet, hvor familiebedriften vår Strømm Trevare(industri) var, (fra 50 til 90-tallet vel), tidligere.
Det kan jeg godt forklare litt mer om.
Min far Arne Mogan Olsen, han har nok syntes, at hans far, (Øivind Olsen), og hans sønn, (meg selv), har vært litt for norske.
Så han har nok heller hatt lyst til å være ‘tater’, (etter mora si og hennes far, ‘Nils i Dalen’, og noen som var fra ‘Finnskogen’, (antagelig mormora)).
Noe sånt.
Men men.
Faren min har nok ikke likt det at Drammensfjorden ikke er en elv.
Men men.
Hva har skjedd, hvorfor skriver jeg at faren min har vanskjøttet driften?
Jo, det er flere ting.
– Faren min staret å bygge huset til min onkel Runar, i Son, og sluttet å produsere senger, på fabrikken, og mistet vel da kontakten med markedet, vil jeg si, (på begynnelsen av 80-tallet).
– Faren min ville ikke produsere elementer, for Jensen Møbler, (som hans far gjorde). Og se hvor stort det firmaet Jensen Møbler er i dag. Strømm Trevare ville antagelig vært en gigant-bedrift, hvis man hadde investert litt tid i å få sikre kontrakter med Jensen Møbler, noe jeg tror ville vært mulig, siden den største kransen, i min farfars begravelse, var fra Jensen Møbler.
– Det eneste jeg ble lært opp til, av arbeidsoppgaver, på Strømm Trevare, var å pakke skruer. Jeg ble aldri lært opp i det håndtverk-faglige snekker-arbeidet, og til å stille inn maskiner, osv.
Og det var fordi at faren min ikke ville det.
Han ville jeg skulle få meg en kontorjobb, i et firma, i Oslo.
– I 9. klasse, så var jeg lei skolen grunnet mobbing, og fikk med meg Ulf Havmo i klassen, til å velge et fag, som gjorde at vi kunne jobbe, 1-2 dager i uka.
Og vi troppet opp, på verkstedet, (Strømm Trevare), en dag, den første uka, i 9. klasse, (istedet for å dra på skolen).
Men da stod bare min far, og en annen kar der, og så fiendtlig på oss, når vi skulle gå inn døra.
Og sa ikke et ord.
Så vi skjønte at vi ikke var velkomne, og måtte bytte til andre valgfag, i 9. klasse, på Svelvik Ungdomsskole, (noe som medførte en del styr da).
Bare i tilfelle noen lurer på hvorfor jeg ikke veit noe om hva det er som foregår, av virksomheter, i lokalene til familiebedriften, osv.
Det er min far, som har sabotert, for den bedriften, mener jeg.
Men men.
Så sånn er nok det dessverre.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det her tror jeg er min kollega Gøril, fra CC Storkjøp, og ei av de, som farmora mi Ågot, pleide å kalle ‘jentene på går’n’
http://svelviksposten.no/n-ringsliv/vikarpatriotene-1.3399658
PS.
Jeg visste ikke at Gøril og dem, var fra Bærum.
Jeg trodde at de hadde hatt den nabogården, til ‘Ågot-huset’, i alle år.
Men hvis hu flytta dit, da hu var fem år.
(Hu er vel født i 1970, eller i 1969, for jeg leste et sted, at hu var 41 år nå).
Så må dem ha tatt over den gården i 1974 eller 75 da.
Altså bare noen få år før det, at jeg flytta til faren min, på Berger, fra mora mi i Larvik, i 1979.
For da spiste jo jeg middag, hos bestemor Ågot, og dem, hver dag, etter skolen.
Og da sa bestemor Ågot det, at jeg kunne få lov til å gå på ski, i det øverste hjørnet, av jordet, til Gøril og dem.
(Vinteren 1979/80, må vel det her ha vært.
Men men).
Og det var nok antagelig da, ettersom at dem ganske nylig, (kanskje 3-4-5 år tidligere), hadde tatt over den gården da.
(Og de hadde kanskje ikke rukket å være noe særlig oppi der, ved huset til Ågot og dem, og pløyd og sånn enda da.
(Siden den ganske nylig hadde tatt over).
Hvem vet).
Kanskje faren min og hans brødre hadde fått lov til å gå på ski, på det jordet, i gamle dager?
Hvem vet.
Det kunne vel kanskje ikke slekta til Gøril og dem, vite så mye om, siden dem på den tida bodde i Bærum antagelig, (på 50 og 60-tallet).
Men men.
Så sånn var nok det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Og en gang, det første året, som jeg bodde på Berger.
Så gikk jeg til Ågot, fra skolen.
Det var vel kanskje våren 1980 da.
Og da jeg kom bort til huset til Ågot.
Så tok jeg igjen 3-4 sånne slanke og pene ungjenter.
Som jeg aldri hadde sett før.
Og når jeg så på dem, så så dem på meg med noen sånne ‘sugende’ blikk, eller hva man skal kalle det.
Så jeg ble jo nesten svimmel.
(De minte kanskje litt om hu prestedattera, som jeg såvidt kjente i Larvik.
Men hu var det jo bare en av.
Men her, så var det snakk om cirka tre sånne brunetter og ei yngre blond jente vel).
Og det tror jeg må ha vært hu Gøril og søstera, og vel også Anette Eknes og søstera.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Jeg syntes det var litt rart, at jeg skulle møte dem der.
De som vel gikk på skole i Svelvik, osv.
Jeg kom jo dit fra Berger skole.
Men de hadde kanskje vært i butikken til kjøpmann Oddmund Larsen, på Sand, og kjøpt et eller annet da.
Hvem vet.
Jeg sa ihvertfall ikke hei, eller noe, når de jentene fortsatte å gå ned langs veien der, til Høyen.
Men men.
Men jeg så at det var noen jenter, som bodde ned på der.
Selv om 3-4 sånne gærne, (eller hva man skal kalle dem), og slanke og pene, (må man vel si), jenter, kanskje ble litt for mye av det gode.
Kanskje det var derfor, at jeg aldri lot meg lokke av farmora mi, når hu ville at jeg skulle gjøre som min fetter Ove, fra Son, og søstrene hans, Heidi og Susanne.
Nemlig å gå ned å besøke de ‘jentene på gården’.
Det tror jeg at hadde blitt litt for mye av det gode.
Jeg var ikke sikker på hvor mange jenter det var der heller.
Men jeg lurte på om det kanskje kunne være tre av dem vel.
Jeg var ikke helt sikker på det her, hvor mange av de slanke jentene, som var på hvilken gård der nede på Høyen osv.
Men men.
Så sånn var det.
Og jeg var liksom også ‘gromgutten’, i familien.
(Syntes jeg selv, ihvertfall.
Jeg var jo det eldste barnebarnet, til Ågot og Øivind).
Så jeg syntes nok det, at jeg kanskje burde prøve å holde litt mer på verdigheten, enn resten av ‘barnebarn-flokken’.
Men men.
Så det ble ihvertfall aldri til det, at jeg gikk ned på den gården der.
For å hilse på de ‘jentene på gården’.
(Eller hva det var, som det var meninga at man skulle gjøre der).
Det ble liksom som noe litt dumt, for meg.
Men for fetterne og kusinene mine, fra Son, så var det kanskje greit.
Siden de var på Sand, på ferie, og ikke var lokale folk, fra Sand, osv.
Så sånn ble vel kanskje det.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Det var også en episode som skjedde, mens jeg jobba på CC Storkjøp, i Drammen, skoleåret 1988/89.
Jeg skulle jobbe der heltid, sommeren 1989, før jeg flytta inn til Oslo, for å studere, på NHI.
Og han nestsjefen der, (en kar fra Nesbygda, med mørkt, krøllete hår vel), hadde fått brev, fra hu her ‘jenta på gården’, Gøril, da.
Og hu hadde sendt brev til alle matbutikkene, i Drammen, (sa hu seinere), for hu ville ha sommerjobb.
(Og han nestsjefen, (som han Henrik, (som en gang hadde med en sex-kontrakt, som han hadde med dama si, husker jeg, på jobben, som han viste meg i garderoben der vel), som jobba som vanlig medarbeider der vel, fra Drammen/Solbergelva, eller noe vel, sa at bare satt inne på kontoret og leste Aftenposten, når han var på jobb). Han jobba også med å drive en butikk, på Nesbygda, tror jeg.
Han nestsjefen, han sa til meg, at ‘er ikke du og slekta di fra Sand der, kjenner du noe til hu Gøril, fra Høyen’.
Noe sånt.
Enda jeg var jo ikke ansvarlig der, og jeg var ikke vant til å prate med han nestsjefen der, om butikkdrift/ansettelser, og jeg kjente egentlig ikke hu Gøril så bra, for selv om hu var nabo, med familiebedriften vår, og huset til farmora mi, så gikk hu på skole i Svelvik, under oppveksten, og jeg selv gikk på Berger skole. Jeg gikk til skolen, mens hu vel antagelig må ha tatt bussen da, for å si det sånn. Men men).
Og jeg visste ikke hva jeg skulle si.
Jeg kjente jo ikke hu Gøril så bra.
Jeg var bare 18 år, og ikke vant til å snakke om sånn butikkdrift, osv.
Så jeg bare sa, at hu var ‘en av de dydige jentene på Høyen’.
(Ikke veit jeg hvorfor jeg sa det.
Jeg syntes jeg måtte si noe.
Og det vare bare det som smalt ut da).
Så hu ble ansatt da.
Og hu var vel kanskje ikke så dydig.
Ihvertfall flørta hu fælt, husker jeg.
Ihvertfall en gang, som jeg satt på med henne, hjem fra jobben.
(For jeg var litt treig med å få meg lappen.
Og jeg hadde ikke bil.
Jeg tenkte mest bare på å komme meg bort fra Haldis-familien, osv., og faren min, som behandla meg dårlig, vil jeg si).
Og hu spilte også Pink Floyd/Mother, i bilen, hu Gøril.
Og hu råflørta med en kar, (ektemannen hennes?), på en bensinstasjon, på Rundtom, husker jeg, i Drammen, (en av de gangene jeg satt på med henne hjem fra jobben, og hu måtte fylle bensin).
Men men.
Så en gang på jobben.
Mens jeg vel kanskje ante, at hu stod og skifta.
(I fellesgarderoben vår, på CC Storkjøp).
Så tenkte jeg at jeg måtte være litt tøff og.
(Siden hu liksom overkjørte meg litt, syntes jeg, med at hu hadde bil og var litt sånn flørtete osv).
Så jeg bare storma inn i garderoben, og lata som at jeg ikke skjønte at hu var der.
Og der stod hu, i bare tanga-trusa.
Uten et gram overflødig fett på kroppen, vil jeg si.
Men likevel med ganske velformede og fine pupper, vil jeg si.
Hu fikk nok ganske høy karakter, på 1-10 skalaen, for å si det sånn.
Ganske høy og slank var hun også.
Hun var vel kanskje den eneste dama på Sand/Høyen/Berger der, som kunne sies å måle seg med stesøstera mi Christell, og hennes klassevenninner Anikka Horten og Anne Uglum vel.
Men men.
Så hu var en veldig velskapt og smekker ung dame, husker jeg, hu Gøril, ‘jenta på gården’, som farmora mi sa.
Så spilte jeg overrasket da, og spurte henne ‘skal jeg gå ut eller’.
Også svarte hu Gøril: ‘Ser du noe du ikke liker eller’.
Og det måtte jeg innrømme, at jeg ikke gjorde.
Hu så helt fin ut, for meg, for å si det sånn.
Så da bare ble jeg der, og kikka kanskje litt mer på henne, og skifta da.
Men det roa det kanskje litt ned.
For dette var en sommer, og vi var i 18-19 års alderen.
Så det var nok en del hormoner i lufta, for å si det sånn.
Og hu var jo også nabojenta til farmora mi på Sand, osv.
Og bestemor Ågot, hu var jo nesten som en mor for meg.
Så det huset til Ågot, på Sand, det var nesten som mitt barndomshjem.
Og en av de første tingene jeg mener jeg husker, det var vel det, at mora og faren min, de gikk tur, med meg og søstera mi, i hver vår barnevogn.
Fra huset til Ågot, (og sikkert først fra Bergeråsen), og ned mot Høyen der da.
(Uten at jeg veit hva de skulle der).
Og det hendte også at jeg sykla, til Svelvik-kroa, fra Sand.
Før sykkelen min, (en Apache-sykkel, som jeg hadde fått av min morfar, Johannes Ribsskog, da jeg bodde i Larvik), ble stjålet.
Noe vel Ågot foreslo at jeg skulle gjøre.
Og det med at jeg gikk på ski på jordet deres, det var også noe som ble initsiert, (eller foreslått da), av Ågot.
Uten at jeg skjønte helt hvorfor hu ville at jeg skulle gå på ski, på jordet, til naboen.
Men men.
Skjønn det den som kan.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Jeg syntes også at det var litt rart, at hu Gøril har jobba innen ‘MC’, som det står i Svelvikposten.no.
Det var kanskje litt rart.
Jeg kan for eksempel ikke huske, at hu hadde MC, da jeg bodde ute på Berger der.
Men men.
PS 6.
Og det står i Svelvikposten.no, at hu Gøril flytta til Krok.
Men jeg mener at vi kalte det Høyen.
Og at Krok, det var helt nede ved fjorden, der hvor hyttene var.
Men det er mulig at jeg har misforstått.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 7.
Journalisten i Svelvikposten.no, han skriver også det, at hu Gøril har bodd i _byen_, siden hu flytta til ‘Krok’, som femåring.
Men Krok/Høyen, det ligger i Strømm, og ikke i selve byen Svelvik, som har fått bystatus.
Man kan se på bildet ovenfor, at der den gården deres ligger, osv., det er ihvertfall ikke noe by, for å si det sånn.
Det er på landet, må man nok si.
Adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.
Så at det skal ha vært noe by, det tror ikke jeg noe på, dessverre.
Men men.
PS 8.
Etter at jeg var i militæret, i 1993, var det vel.
Etter at søstera mi Pia, var hjemløs i Oslo, og ville bo hos meg, (igjen).
Så ville hu også ut på byen en helg.
På et utested som het ‘Marylin’, i Grensen, i Oslo sentrum.
Et utested som senere har hett ‘So What’, (da det ble et alternativt utested, Marylin var et mainstream utested, må man vel kalle det).
Og senere ‘Garage’ vel, rundt 2004 vel.
Men men.
Så ville søstera mi absolutt danse, etter at vi hadde helt i oss en del øl.
Og jeg tenkte at det var greit, for jeg trodde ikke at noen i Oslo, ville vite at søstera mi var søstera mi uansett.
(Selv om jeg syntes det var litt rart, så hadde jo vi dansa før, da vi var små, og mora vår sa at vi skulle gjøre det, osv).
Og plutselig er det noen som sier ‘hei’, eller prikker meg på skulderen, eller noe.
Også syntes jeg at det ligna på hu Gøril.
Også spurte jeg om det var hu.
Så svarte hu ‘søstera’.
Så da var det hu yngre søstera, til Gøril, (hu andre av de som farmora mi kalte ‘jentene på gården’ da), som var på Marylin der da, i Oslo, (av en eller annen grunn).
(Hu hadde jeg såvidt møtt, når jeg satt på med Gøril og typen hennes, hjem fra jobb, i Drammen, noen ganger, sommeren 1989, for jeg brukte litt mye penger i Brighton, den sommeren, og var nesten blakk, en del uker.
Og det kunne også være lenge å vente på bussen, som bare gikk hver annen time, om kvelden, (og ihvertfall ikke oftere, i sommerferien).
Det er mulig.
For det hendte et par ganger vel, at hu lillesøstera til Gøril, pleide å sitte på med dem, når jeg fikk haik.
En gang var det sånn ihvertfall, når dem hadde gjort noe annet, etter jobben.
Så tok dem igjen meg, når jeg hadde gått i en time kanskje, ut mot Berger.
For jeg forklarte at jeg var blakk, og spurte hu Gøril om jeg kunne sitte på med dem den dagen.
Men det kunne jeg ikke, akkurat den dagen da, forstod jeg.
For dem skulle et eller annet, som hu ikke forklarte hva var.
Hu og søstera hennes, og typen hennes da.
Men men.
Så sånn var det).
Så da ble jeg litt paff.
For da ble det plutselig litt flaut, syntes jeg, det at jeg dansa med søstera mi, på Marylin der.
Jeg hadde også, (mer eller mindre, eller ihvertfall glemt/distansert meg en del fra Berger, og den vonde oppveksten min der, i tankegangen), kutta ut Berger, (hvor jeg ble mye mobba), og likte ikke helt det, å møtte Berger/Svelvik-folk, (på byen i Oslo), husker jeg.
Selv om hu søstera til Gøril, virka som at hu var mer eller mindre like smekker og fin, som storesøstera si, (må man vel si).
Men men.
Så da sa jeg ikke noe mer til henne.
Men forklarte søstera mi, at søstera til Gøril var der, osv.
Så det var litt flaut, husker jeg.
Men etter dette, (som vel var i 1993, eller noe, vel).
Så har jeg ikke sett noe mer til de ‘jentene på gården’, (som farmora mi Ågot, kalte dem), tror jeg.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Jeg sendte en ny e-post til Rema
Gmail – Mulig Rema-butikk, på Sand, i Svelvik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Mulig Rema-butikk, på Sand, i Svelvik
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Fri, Apr 22, 2011 at 8:34 AM
To:
Vidar Halvorsen <vidar.halvorsen@rema.no>
Hei,ja, det er Kjelleråsveien, på Sand.Eiendommen heter Rokksvoll, mener jeg.Men for å si det sånn, så var adressen til farmora mi, den var Ågot Mogan Olsen, Sand, 3075 Berger.Så det er ikke noen gateadresse som blir brukt til vanlig.Men det er den hvite murbygningen, som ligger bak det gule huset i Kjelleråsveien der.Det gule huset har jeg også hevd på, og det kunne kanskje også ha vært aktuelt som pauserom/kontor/garderobe/butikksjef-bolig, hvis det ikke er nok plass på verkstedet, (tidligere Strømm Trevare), og det er også mulig å bygge en sånn tunnel, (hadde jeg nær sagt, de kanskje 8-10 meterne, mellom verkstedet og trehuset). Men dere er vel vant til å se mulighetene selv.Faren min og Haldis, (hans samboer), har også noen eiendommer i Drammen, som jeg regner med at jeg kommer til å arve.Jeg er ikke på talefot med slekta nå, (jeg har en omsogssvikt-sak mot faren min, mm).
Men de lar det bare stå tomt der, og Haldis er nå i 70-åra.Det er en tidligere vannsengbutikk, på hjørnet av Tordenskiolsgate og Langes gate, i Drammen.Hvor jeg har tenkt litt på å hatt Deli de Luca, men kanskje det kunne vært en Brustad-bu, eller Narvesen, eller noe sånn der?De har også en eiendom i Rødgata, på Gulskogen, i Drammen, (et tidligere menighetshus), hvor det nok hadde vært mulig å hatt et konsept ala Deli de Luca.Har Rema sitt eget delikatessebutikk-konsept, ala f.eks. Deli de Luca?Kanskje det hadde vært en ide.Bare som et forslag.Mvh.Erik Ribsskog
2011/4/22 Vidar Halvorsen <vidar.halvorsen@rema.no>
Hei Erik RibsskogDersom du kan sende meg den nøyaktige adressen skal du
få et raskt svar av meg.Med vennlig hilsen
Vidar Halvorsen
Regionsdirektør
REMA 1000 Norge AS
Region Vestre Østland
Gilhusveien 10
3400 Lier
Mob : 91 53 45 45
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
19.04.2011 08:13
Tilresepsjon@gladengendrift.no
ccdrammen.tingrett@domstol.no
EmneMulig Rema-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd:
Prospekt – ny Kiwi-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: FW: Påminnelse/Fwd:
Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere
Rimi KarlsrudHei,
hadde det vært noe for Rema, å hatt en butikk her, på Sand, i Svelvik?
Jeg kjenner hu Monica hos dere, som er assistent, på Rema i Sande.
Hu gikk i klassen min, på Sande VGS., på 80-tallet.
Hu kan kanskje bekrefte at jeg var, (mer eller mindre ihvertfall), flinkest
i klassen osv., hvis hu fulgte med på det.Jeg har også jobba som butikksjef i Rimi, og tror at en ordentlig kjedebutikk,
på Sand/Berger hadde kunnet slått an.Håper på tilbakemelding!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2011/4/19
Subject: Prospekt – ny Kiwi-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: FW: Påminnelse/Fwd:
Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere
Rimi KarlsrudCc: drammen.tingrett@domstol.no
Hei,
jeg har hevd på verkstedet som min farfar, Øivind Olsen, bygde, på Sand,
i Svelvik, på 50-tallet, var det vel.Der tenkte jeg at man kunne hatt en Kiwi-butikk.
For da tror jeg at folk hadde valfartet fra både Sand, Berger, Bergeråsen,
Selvik, Svelvik, og kanskje til og med Holmsbu.For jeg at folk kanskje er litt lei av den Rimi-butikken inne i Svelvik.
Og den storkiosken på Sand.
Jeg har jobba som butikksjef, i Rimi, i Oslo, og jeg er oppvokst på Berger,
like ved, så jeg vet litt om hva folka i Norge, og på Berger/Svelvik, kanskje
ville ha syntes var en bra butikk å ha der.Så jeg tror at en Kiwi hadde slått an, hvis jeg skal få lov å være ærlig.
Sender også om dette til Tingretten i Drammen, siden de ikke har svart
meg, om hevd, osv.I det gule huset der, etter farmora og farfaren min, så kunne eventuelt
butikksjefen, eller noe, ha bodd.Jeg har også hevd på det huset, nemlig.
(For jeg disponerte noen skuffer i en reol, i stua der, nemlig, i alle
år, må jeg vel kalle det).Nærmeste nabo er Jensen Møbler, hjørnesteinsbedriften, må man vel si, i
Svelvik.Så der er det også mange potiensielle kunder, både i lunsj-pausen, og på
vei hjem fra jobb.Så dette syntes jeg dere burde ta en kikk på.
Sender med skjermbilde/prospekt.
Håper dette er i orden!
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Tore Hartmann <Tore.Hartmann@kiwi.no>
Date: 2010/7/19
Subject: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger
i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi KarlsrudTo: "eribsskog@gmail.com"
<eribsskog@gmail.com>
Hei
Vi har som sagt ikke noen av dine ting fra
Rimi tiden.
De tar med sag alt.
Etter det jeg har hørt med Tom om så misforstår
du nok det. Han vet ikke noe om det du skriver om han.
MVH
Tore
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 13. juli 2010 08:39
Til: Resepsjon Kiwi
Emne: Re: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger
i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
Hei,
ja, men Rimi svarer ikke.
De sier at de ikke finner et eneste dokument for meg, de
også.
Enda jeg jobbet i Rimi i 12 år, fra 1992 til 2004.
Jeg har bl.a. jobbet i begge deres butikker på Lambertseter, som var RIMI
tidligere.
Så jeg gidder nok ikke å ta det med Rimi, der er det bare
tull.
Jeg skjønner at dere går forbi Rimi, i omsetning osv.
Jeg hørte også at det var omtrent dobbelt så høye lønninger,
for å være butikksjef hos dere, som hos Rimi.
Men men.
Jobber han butikksjef Tom, (fra Lørenskog), hos Kiwi Waldemar Thranes gate,
på St. Hanshaugen for dere enda, forresten.
Han er en kamerat av tremenningen min Øystein Andersen.
Jeg hørte han Tom sa jeg var forfulgt av noe som ble kalt 'mafian'.
Kan dere spørre han hva han mente med det?
På forhånd takk for eventuelt svar!
Mvh.
Erik Ribsskog
2010/7/13 Resepsjon Kiwi <resepsjon@kiwi.no>
Beklager vi har det ikke liggende i butikk
lenger.
Du må ta dette videre med RIMI.
Ha en fin dag J
Mvh
Kiwi Servicekontor
Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
Sendt: 13. juli 2010 08:29
Til: Resepsjon Kiwi
Emne: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi
Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
Hei,
jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten,
så jeg sender en påminnelse om dette.
Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
Date: 2010/4/28
Subject: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere
Rimi KarlsrudHei,
jeg jobba som butikksjef i Rimi, fra 1998 til 2002, og
har også jobba som leder og vanlig medarbeider, en del, i deres to butikker
på Lambertseter, Munkelia og Karlsrud, da de var Rimi-butikker, på 90-tallet.
Jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, som nå er Bunnpris,
tror jeg.
Så var jeg på et butikksjefkurs, på Sinsen, på Rimis hovedkontor.
Så fikk jeg en telefon fra butikksjef Arne Risvåg, på Rimi Karlsrud, noen
uker etter, for han hadde fått kursbeviset mitt, i posten til sin butikk.
(Begge butikkene lå på Lambertseter-området, men linkevel).
Jeg sa at det ikke var så nøye, (for jeg trodde det kanskej
var Jon Bekkevoll og Co, som tulla, for jeg gikk ikke bra med han og flere
i Rimi.
Så jeg ble litt såra og vonbråten, og sa at han bare kunne la det beviset
ligge der).
Men nå, så er jeg flyktning i England, fra noe 'mafian'.
Og jeg ble forsøkt drept på min onkels gård, i Larvik,
i 2005.
Så jeg bor i England, og prøver å få Rimi til å sende meg
attester og kursbevis. Og jeg fikk også et brev fra Rimi-Hagen, i 2001,
da jeg vant Rimi Gullårer.
Dette ligger nå på min onkels gård, og min avdøde mors familie, vil ikke
sende meg vitnemål og brevet fra Rimi-Hagen, mm.
Og klær og andre ting ligger i en koffert på den gården, men er blitt beholdt
av min familie, enda det er fem år siden dette skjedde nå.
Men Rimi/ICA, vil ikke sende meg kopi av kursbevis og brev
hvor Rimi-Hagen skrev jeg var en dyktig leder og hardarbeidende kar, da
jeg vant Rimi Gullårer, i 2001, (et brev som det var hull i, da jeg fikk
det på Rimi Langhus, og som assistent Sølvi Berget, satt strikk rundt,
så det var også merker etter strikk på det brevet).
Men men.
Men jeg skulle gjerne hatt kursbeviset mitt, så jeg lurer
på om dere kan sende det beviset mitt, som ligger på Kiwi Karlsrud, (tidligere
Rimi Karlsrud), til meg.
På Kiwi Munkelia, så er det også bilde av meg og Magne
Winnem og AnnaLens Ness vel, og hu som var på Robinson-ekspedisjonen, Ine,
(som var sjefen min).
Jeg kjente Magne Winnem, som har vært sjef på begge butikkene, fra skolen
i Drammen, (Gjerdes VGS., vi var blåruss, i 1989).
Men han har jeg kutta ut, for han har noen kriminelle vel kamerater osv.,
som virker som yakuzaen eller russisk mafia, eller hva det kan være.
Men men.
Dessuten.
Jeg pleide å spille fotball sammen med deres butikksjef,
(i 2004 ihvertfall), Tom, fra Lørenskog, butikksjef Kiwi Waldemar Thranes
gate, på St. Hanshaugen.
(For han kjente tremenningen min, Øystein Andersen, også fra Lørenskog,
som har sommerhus, der jeg er fra, Berger i Vestfold, så jeg kjenner han
derfra).
Han overhørte jeg si, at jeg var forfulgt av 'mafian'.
Og det hørte jeg også da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal,
i 2003, ved siden av jobb som låseansvarlig på Rimi Langhus, og heltidsstudier
på Ingeniørhøyskolen.
Kan dere høre med han, hva han mente?
For jeg vet ikke hvilken 'mafian' som menes, og politiet
vil ikke si noe.
Fint hvis dere kan sende kursbevis, som ligger på Kiwi Raschs vei, på Karlsrud,
på Lambertseter.
(Siden Rimi, (som nå eies av svensker), ikke gidder).
Mvh.
Erik Ribsskog
-
På Gjerdes VGS., så hang det en lapp, fra Arnt Lund, fra Bergeråsen, som skulle selge skolebøker. Han jobba på CC Storkjøp, og jeg fikk også jobb der
PS.
Jeg jobba på CC Storkjøp, 3-4 vakter i uka, det året jeg gikk på Gjerdes VGS.
Jeg tok også kjøretimer, og var russ, så dette var et hektisk år.
Søstera mi Pia, (og Cecilie Hyde), flytta også opp til meg, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen.
Og da ble vi sittende oppe om kveldene og røyke og prate, osv.
Men men.
Det var litt artig for meg, som hadde bodd aleine fra jeg var ni år.
Å få litt selskap der, på Bergeråsen.
Men men.
Det lå jo hele tiden i kortene, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, etter videregående.
Som min onkel Runar, hadde gjort, på 60-tallet vel.
Det året på Gjerdes VGS., så var vi på 2-3 datamesser, på Sjølyst, osv.
Og NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi), hadde stand, på ihvertfall en av de messene.
Så sånn var det, at jeg hørte om de.
Faren min ville at jeg skulle gå på BI, i Sandvika vel.
Og jeg kontaktet rådgiver, på Gjerdes VGS., for å få informasjon, om BI.
Jeg fikk istand et rådgivningsmøte, som man kunne bestille.
Men rådgiveren, (en litt lav kar, med mørkt krøllete hår, som hadde hytte på Sand vel.
Ihvertfall møtte jeg han på stranda på Sand, en gang).
Han ga ikke noe informasjon om BI.
Han var bare mutt, eller ihvertfall ordknapp.
Jeg måtte liksom dra hvert ord ut av han, og han ga ingen råd.
Så BI, det ble det ikke til at jeg søkte på engang.
Men jeg kom inn på NHI, på første inntak, for jeg hadde gode karakterer.
Men NHI var en privat høgskole.
Så studielånet strakk ikke helt til.
Og jeg fikk meg ikke jobb, i Oslo, som i Drammen.
(Enda jeg hadde erfaring fra CC Storkjøp.
Noen damer fra Sande VGS., jeg såvidt kjente, (Lill og Pia fra Korea), som flytta til Oslo, (de flytta til Grønland, og bodde i en ganske falleferdig bygård), samme høst som meg, ble kjent med en som het Alf, som jobba på Jens Evensen ved Grønland T-banestasjon. Men der trengte de ikke folk, og ikke andre steder jeg sjekka heller. Men da jeg var innom i den butikken, så så jeg at det fløy ei rotte over gulvet der, og han Alf kunne også bekrefte det, husker jeg, at de hadde rotter der. Men men).
Så de siste 2-3 månedene, av det første studieåret mitt, i Oslo, så måtte jeg få sosialstøtte, fra Ryen sosialkontor.
Før jeg tok meg et friår, for å jobbe, på OBS Triaden.
PS 2.
Det første året jeg bodde i Oslo.
Så var jeg innom bestemor Ågot, (og søstera mi Pia), på Sand, på Berger.
I noen helger.
Kanskje 4-5 helger, eller noe.
Det ble litt ensomt i Oslo, noen ganger, så det kunne være litt artig, å dra å besøke bestemor Ågot.
(Men også litt kjedelig, noen ganger kanskje.
Men men).
Men jeg slutta jo på CC Storkjøp, i august 1989, da jeg flytta inn til Oslo, for å studere.
(For jeg ville også vekk fra Haldis-familien, som var nedlatende mot meg, og lot meg bo alene, under oppveksten, mm.
Og jeg ble også mobba på ungdomsskolen, så jeg syntes det var greit å komme litt bort fra Bergeråsen/Sand.
Og faren min solgte jo leiligheten jeg bodde i, så det var litt slitsomt for meg, som var så selvstendig, etter å ha bodd alene, fra jeg var ni år, å bo hos bestemor Ågot, som kanskje kunne være litt trangsynt og autoritær da, selv om hu ikke var så veldig sta, så det gikk vel som oftest greit.
Det gikk ann å nesten godsnakke litt med bestemor Ågot liksom, hvis det var noe hu ikke skjønte eller likte.
Man kunne prøve ihvertfall.
Men men).
Og etter at jeg hadde bodd i Oslo, i kanskje bortimot et halvt år.
Så skulle jeg på et av mine helgebesøk til bestemor Ågot, (og Pia), da.
Og da tenkte jeg det, (jeg dro ned på lørdagen).
At jeg skulle stikke innom den gamle jobben min, CC Storkjøp, og hilse på.
Og det var jo så ‘nedtur’.
Eller ‘bomtur’.
For det som skjedde, var at jeg møtte en kjempestressa Arnt Lund.
Som hadde blitt noe slags sjef, eller assistent, der da.
Etter at jeg hadde slutta der.
Og han var jo drit sur.
For han spurte om jeg kunne jobbe.
Og jeg skulle jo bare si hei.
Jeg hadde jo slutta der et halvt år tidligere.
Og bestemor Ågot venta meg.
Men han var jo så stressa og bare fortsatte og stresse og sverte da, og var drit sur.
Så det var den siste gangen jeg stakk innom CC Storkjøp, for å hilse på.
For å si det sånn.
Hva var det han Arnt Lund tenkte på da?
Det lurer jeg fælt på.
Jeg hadde jo ikke kontrakt der, og hadde ikke jobba der på et halvt år, eller noe.
Og uhøflig var han og.
Nesten fiendtlig i tonen, vil jeg si.
Nei dette møtet, med en sinna/rasende/stressa Arnt Lund.
Det møtet ødela nesten hele helgebesøket mitt, i Drammen/Svelvik/Berger/Sand, hos bestemor Ågot, vil jeg si.
Så det var litt kjedelig.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
