Stikkord: Ågot Mogan Olsen
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 22?
PS.
Og hvor vi stod og så på han Lersbryggen, da han var på jordet sitt?
(Det var vel meg og bestemor Ågot, og faren min, Arne Mogan Olsen).
Jo, det var i kjøkkenvinduet til Ågot, nesten som vanlig.
(Jeg skriver nesten som vanlig, for en gang, også på 80-tallet, så stod bestemor Ågot, og faren min, også i det samme vinduet, og så på farfaren min, Øivind, som alltid satt i stua.
Untatt denne ene gangen, når dem stod og så på, i kjøkkenvinduet, for da gikk bestefar Øivind rundt på jordet til Lersbryggen, helt alene, av en eller annen grunn.
Og da lurte farmora mi og faren min fælt.
Og jeg kikka også.
Men dette var kanskje litt seinere, så jeg kikka da heller ut av et av stuevinduene, og så at farfaren min, Øivind Olsen, gikk rundt på det jordet til Lersbryggen da.
For Ågot ble opprørt, må man vel nesten si, da hu så at Øivind gikk bortpå jordet til Lersbryggen, og det tror jeg at faren min også ble.
Og jeg lurte litt på hvorfor de skulle blande seg i, hvor Øivind gikk, og hvorfor det var så nøye, så da kikka jeg heller ut av stuevinduet gitt, siden jeg syntes dem var sånn, at dem kanskje fulgte med for mye, på bestefar Øivind, farmor mi og faren min, og at de ble sjokka liksom, bare fordi han gikk litt rundt på det jordet, som faren min noen ganger brant bråte på og sånn da.
Så det var vel mer sånn, at ihvertfall jeg ganske ofte var på det jordet.
Vi ble oppmuntra til å fange humler, en sommerferie på 70-tallet, av bestemor Ågot og bestefar Øivind, og onkel Håkon og/eller faren vår vel, på det jordet, som barn, jeg og søstera mi, Pia Ribsskog, mens vi fortsatt egentlig bodde hos mora vår, Karen Ribsskog, i Larvik, men var på feriebesøk, på Sand/Bergeråsen da, hos vår fars familie, (noe vi, eller ihvertfall jeg, syntes var ganske gjevt, for da pleide vi å få mye godteri, og vi slapp skrikinga, til mora vår, som kunne være veldig slitsom/anspent, syntes jeg. Men men).
Ågot fulgte alltid med på hvem som kom til eiendommen, og ‘kringkasta’ det da.
(Bestemor Ågot var oppvokst på gård, i Rollag, i Numedal, så det var kanskje derfra hu var vant til å følge med sånn, på hvem som dukka opp.
Hvem vet).
Og Ågot var veldig ‘var’, så jeg tror ikke det var sånn, at hu noen gang gikk glipp av hvem det var, som besøkte ‘vår’ eiendom, (eller noen naboeiendommene, for å tulle litt).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg sendte en e-post til Dag Ribsskog
Gmail – Problemer med at Jensen Møbler har rappa jordet mitt/Fwd: Kontaktet av Jenny Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Problemer med at Jensen Møbler har rappa jordet mitt/Fwd: Kontaktet av Jenny Ribsskog
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Dec 21, 2010 at 10:08 AM
To:
"dag@prosess-styring.no" <dag@prosess-styring.no>
Cc:
dnf@dnf.no
Bcc:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,du er visst min avdøde mor, Karen Ribsskog, sin tremenning.Jeg er barnebarn av Johannes Ribsskog, fra Romerike, sønn av Johan Ribsskog, fra Flatanger.Din datter, Jenny Ribsskog, kontaktet meg på Facebook, for hun hadde vel lest om slektsforskning osv., som jeg har drevet med der.Jeg er russ fra Drammen faktisk, Gjerdes VGS., og jobbet også på CC Storkjøp, det året jeg var russ, i 1988/89.Min far, Arne Mogan Olsen, er fra Svelvik.Og jeg har sett på Google Maps, at Jensen Møbler har bygget på et jorde, som jeg anser som mitt, (Jordet til Lersbryggen, kalte farmora mi, Ågot Mogan Olsen det).For mora mi sendte meg til faren min, i 1979, uten å sende med meg noe arv, og da ble farmora mi Ågot, nesten som ei mor for meg, og jeg disponerte noen skuffer, i reolen, i det huset til henne og min farfar, så jeg mener jeg har hevd/bruksrett, på det huset.Jensen Møbler, har bygget hvor det ikke er industriområde, på et jorde, som jeg leika på som barn.Og det er også alt for fortetting, vil jeg si, etter å vært på Oslo Høyre-møte, på 90-tallet, om byplanlegging.Jeg har også meldt meg ut av NITO, (siden jeg ser du er ingeniør), siden de bare tuller med meg, etter at jeg er flyktning, i England, siden 2005, og NITO er usolidariske, og støtter meg ikke, når jeg vil ha NITO-kortet f.eks., så jeg får ikke mine ting, som viktige papirer osv., og treskjæring etter min morfar Johannes Ribsskog, sendt hit til England, men dette ligger hos City Self-Storage, i Oslo.Viktige papirer etter meg, ligger også på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer Grete Ingebrigtsen, sin gård i Kvelde.Min tante Ellen og onkel Martin vil ikke sende meg tingene mine, og jeg får ikke arv etter min mormor, Ingeborg Ribsskog, som var adelig/kongelig, og etter Løvenbalk, Fog, Heegaard, Nyholm, baron Adeler, osv., i Danmark, før hun giftet seg med din far, Asbjørn Ribsskog, sin fetter, (min morfar), Johannes Ribsskog, etter krigen.Jeg vet ikke om du har hatt noe med Johannes og Ingeborg, og min avdøde mor, Karen Ribsskog, å gjøre?Jeg sender nå dette som en oppdatering.Du er i Drammens Næringslivs Organisasjon, sammen med Jensen Møbler, blant annet, derfor skrev jeg om det.Din datter var oppført som 'mor', i slektsforskinga til Bjørn Ribsskog.Nå sier din datter på Facebook, at hun ikke er mor.Det virket litt rart, syntes jeg.Her har kanskje noen rota?Jeg traff din svigerinne, Siri Ribsskog, en gang jeg var på Kredittkassen Helsfyr, da jeg studerte på NHI, i skoleåret 1990/91.En som satt i kassa der, presenterte meg for henne.Jeg gikk på NHI, som var en privat høgskole, og hadde derfor dårlig råd, og leide senere av Ungbo, på Ellingsrudåsen.Og der fikk jeg en gang en julekort, som var til din bror, Ståle Ribsskog, som kanskje da hadde bodd sammen med sin kone Siri, i den samme blokka som jeg bodde i, i Skansen Terrasse 23, noen år før jeg bodde der?(Jeg bodde der fra 1991 til 1996 vel).Beklager at jeg tar opp mange ting, men jeg har overhørt at jeg er forfulgt av 'mafian også', i Oslo, i 2003, og ble forsøkt drept, på min onkel Martin Ribsskog sin samboer Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.Og politiet vil ikke etterforske mordforsøk, eller fortelle meg hvem denne 'mafian' er.Min far, Arne Mogan Olsen, bor også i Drammen.Og han skriver noen ganger korte e-poster.Jeg har en omsorgssvikt-sak, mot han, for han lot meg bo alene, fra jeg var ni år.Og hvis jeg svarer på e-postene hans, så sier han at jeg må på sinnsykehus, som min mor Karen var på, på 70 og 80-tallet vel.Så faren min har jeg ikke så god kontakt med, ei heller mine søsken Pia Ribsskog og Axel Thomassen.Pia er ikke til å stole på, mener jeg, og heller ikke Axel, synes jeg.De er litt sleipe osv., på den moderne måten kanskje.Hvem vet.Men men.Bare i tilfelle du hadde mulighet til å svare på noe av dette.Mvh.
Erik Ribsskog
———- Forwarded message ———-
From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>Date: 2010/12/21
Subject: Kontaktet av Jenny Ribsskog
To: Bjørn Ribsskog <bribsskog@gmail.com>
Cc: post.sondre.buskerud@politiet.no Hei,
takk for tidligere svar om slektsforskning, og veldig bra slektsforsknings-arbeid, som du kunne sende, ifjor.Jeg har nå blitt kontaktet av Jenny Ribsskog, (datter av Dag Ribsskog og en svensk dame), siden jeg har skrevet om slektsforskning og annet, på en blogg jeg har, www.johncons-mirror.blogspot.com .Det står i slektsforskinga di, at hu er 'mor'.Og på Facebook, så er det også bilde av en katt hun har, uten pels, som har på seg barneklær.Hva har skjedd her?Jeg lurer på om hun har solgt ungen til noen djeveldyrkere?
Nå nekter hun på at hun er 'mamma', så jeg lurer på om noe kriminelt har foregått, hvem skrev til deg, at hun var 'mor'?Mvh.Erik RibsskogPS.Faren hennes Dag har visst flytta til Drammen nå, og hu visste ikke hva han jobba med nå, så han har kanskje ikke oversikten lengre, i tilfelle det var han som sendte det, hvor det stod hun var 'mor'.Bare noe jeg tenkte på.
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 21?
PS.
Ågot var nok kanskje redd for det såkalte ‘bygdedyret’, kan jeg tenke meg.
(At det var derfor hu ikke likte, at Pia ‘fløy’ så mye.
Flying, det vil si, at hu var mye ute om kveldene og sånn, og på forskjellige steder, gjerne fester og sammen med rånere eller venninner kanskje, eller på diskotek eller cafe i Drammen.
Sånne ting).
For det var masse sladrekjærringer, ute på Sand/Berger.
Som snappet opp hva som skjedde, på bussen og overalt.
Og som fortalte dette videre, på kaffebesøk og i syklubber, og det som var da.
Så Ågot ville nok ikke, at familien vår, skulle få dårlig rykte, på grunn av Pia.
Dette var noe jeg selv var vant til og.
En gang, som jeg og Tom-Ivar i klassen, og Gry Stenberg, (som også gikk i den samme klassen, som meg og Tom-Ivar), og Christell og vel søstera mi Pia, (de to gikk to klasser under meg og Gry Stenberg og Tom-Ivar, men søstera mi hadde ‘dumpa’ et år, før hu fikk begynne på skolen, så hu var cirka et år eldre enn Christell), dro inn til Svelvik, med bussen.
(Vi var nesten som en gjeng, på den her tida, vil jeg nesten si.
Ikke langt fra, ihvertfall.
Alle vi fem bodde på Nedre, og kjente hverandre ganske bra, etter å ha hengt sammen en del, siden foreldrene våre kjente hverandre, og siden vi alle sammen bodde på Nedre, på Bergeråsen.
Men men).
Bare for å se litt der, og vi besøkte også bestemora til Gry Stenberg, som bodde ikke så langt unna det nye ferjeleiet, i Svelvik, (alene, tror jeg).
Det var dagen etter at Nicole vant Grand Prix, tror jeg, for hu bestemora til Gry Stenberg, hu kunne fortelle oss det, at Nicole også hadde sunget på nederlandsk, helt på slutten av sendingen.
Mens jeg bare hadde fått med meg det, at hu sang på tysk, fransk og engelsk vel.
Så bestemora til Gry Stenberg, hu var ikke tapt bak en stol, hun var språkmektig, som bare det, det er helt sikkert.
Men men.
Og da, noen dager etterpå, så var det en veldig oppstyrtet bestemor Ågot, som kjefta på meg.
For de jentene måtte betale for Tom-Ivar, på bussen, for han var blakk.
Så fikk jeg skylda da.
For ei sladrekjærring hadde sitti på bussen da.
(Trodde jeg kanskje at det hadde vært.
Hvis det ikke var bestemora til Gry Stenberg som hadde sladra da.
Hvem vet).
Så sånn var det.
Så bygdedyret, det levde i beste velgående, på Berger og Sand, på 80-tallet.
Det er helt sikkert.
Bare noe jeg kom på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nicole vant Grand Prix, våren 1982.
Så det her besøket vårt, hos bestemora til Gry Stenberg, i Svelvik, det var mens jeg fortsatt var 11 år da.
Så vi var vel mellom 9 og 12 år da, vi fem som dro inn til Svelvik.
(Det her var altså mens jeg og Gry Stenberg og Tom-Ivar Myrberg, gikk i 6. klasse, på Berger skole, og Pia og Christell gikk i 4. klasse på den samme skolen da.
Så sånn var det.
Men det var også sånn, at på skolen, så satt Gry Stenberg sammen med Lene Lillevik og hu Sissel Tysnes og Gro Marit, het hu kanskje, hu med det røde håret.
Så på skolen, så prata nesten aldri jeg eller Tom-Ivar, med Gry Stenberg.
For hu bare satt i klasserommet, helt stille, sammen med de klassevenninnene sine.
Mens på fritida, så var Gry Stenberg mye mindre sjenert, og da hu prata hu helt vanlig, vil jeg nesten si, med meg og Tom-Ivar, mener jeg å huske.
Men sånn var det ikke i klassen, og det var nok ikke alle i klassen kanskje, som visste det, at vi tre, jeg og Tom-Ivar og Gry Stenberg, nesten var i den samme gjengen, på Nedre.
For jeg og Tom-Ivar prata nesten aldri med Gry Stenberg omtrent, på skolen, hverken på Berger skole, eller Svelvik Ungdomsskole.
De jentene som Gry Stenberg var i gjeng med, de ble vel også litt mobba, tror jeg, og var vel ikke blant de mest populære jentene i klassen.
Selv om jeg husker at da vi var på leirskole, på Barnas gård, ute i Romerike eller Nesodden, eller noe sånt vel, tidligere det samme året, (i 6. klasse), sammen med en klasse fra Grunerløkka.
Da var jeg på samme rom som Erik Ree, (som bodde ned mot Berger kirke).
Og da husker jeg at han sa det, at han syntes at Gry Stenberg var en av de peneste jentene i klassen, da han var ny i klassen, eller noe.
(For han flytta til Berger seinere enn meg, som flytta til Berger i 3. klasse, husker jeg.
Men men).
Så selv om ingen av gutta prata til Gry Stenberg, i klassen, fordi hu var i en gjeng, av jenter, som kanskje var litt upopulære, og ble mobba kanskje litt.
Så var det fortsatt noen som syntes at Gry Stenberg var en av de fineste jentene i klassen.
Selv om kanskje Hege Rønjom og Lene Andersen, nok kanskje gikk for å være enda finere.
(Jeg prata med Karl Fredrik Fallan om damene i klasse og, og han syntes vel at Hege Rønjom, (som har vært på johncons-blogg, i en Facebook-samtale, for et par år siden), var finest).
Selv om Hege Rønjom flytta til Svelvik, i 4. eller 5. klasse, eller noe.
(Sikkert for å selge lodd, for det husker jeg at Ole Christian Skjellsbekk og Hege Rønjom fikk meg med på, mens vi gikk i 3. eller 4. klasse vel, å dra inn til Svelvik, for å selge lodd, for Berger skole, eller Berger I.L., på Ebbestad osv., vel.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Bare for å litt avveksling fra Bergeråsen liksom.
Jeg var jo vant til å bo i Larvik sentrum, så jeg syntes det var litt artig, å finne på noe.
Men til Sande, så ville ikke disse folka bli med.
For jeg prøvde igjen, noen uker seinere, å få med den samme gjengen, til å dra en tur til Sande og.
Men det var det visst ikke noe interesse for da.
Men men.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Her er mer om dette:
